Driftsforskrifter for ikke-ervervsmessig flyging med fly (privatflyging)
I kraft fra: 2016-08-30
ELT (Emergency Locator Transmitter): Nødpeilesender beregnet for luftfartøy. Automatisk: Senderen er konstruert for å aktiviseres ved havari ved hjelp av en mekanisme (for eksempel G-bryter). ELT121: Nødpeilesender som sender analogt signal på 121,5 MHz og 243 MHz. ELT406: Fastmontert nødpeilesender som sender digitalt signal på frekvensbåndet 406,0 til 406,1 MHz samt analogt signal på 121,5 MHz. PLB406 med GPS (Personal Locator Beacon): Nødpeilesender med innebygd GPS-mottaker som sender posisjon på frekvensbåndet 406,0 til 406,1 MHz.
2 Gyldighetsområde
Norsk luftsertifikat. Hvor vedkommende benytter utenlandsk registrert luftfartøy kan det med vedkommende utenlandske myndighet avtales at andre forskrifter skal gjelde. Utenlandsk luftfartssertifikat når vedkommende benytter norsk registrert luftfartøy. Det kan med vedkommende utenlandske myndighet avtales at andre forskrifter skal gjelde. Utenlandsk luftfartssertifikat når vedkommende benytter utenlandsk registrert luftfartøy og det spesielt er avtalt med vedkommende utenlandske myndigheter at norske forskrifter skal gjelde.
Forskriften gjelder ikke for ikke ervervsmessig luftfart som er regulert i forordning (EU) nr. 965/2012 som gjennomført ved forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner.
3 Generelt
Fartøysjefen og andre flygebesetningsmedlemmer skal følge de lover, forskrifter og fremgangsmåter for luftfart som er fastsatt av den stat innen hvis område det drives luftfart.
Fartøysjefen er ansvarlig for sikker drift av flyet og for sikkerheten til alle ombordværende personer under flyging.
Hvis en nødssituasjon, som bringer flyet eller personer i fare, nødvendiggjør en handlemåte som medfører overtredelse av lokale forskrifter og fremgangsmåter, skal fartøysjefen uoppholdelig melde dette til vedkommende lokale myndighet og Luftfartstilsynet. Fartøysjefen skal avgi rapport angående overtredelsen til vedkommende stats behørige myndighet, hvis dette fordres i den stat hvor hendelsen inntreffer. I slike tilfeller skal han også avgi utførlig rapport til Luftfartstilsynet. Rapporten skal innsendes snarest mulig og normalt innen 10 dager.
Fartøysjefen er ansvarlig for å melde av til nærmeste behørige myndighet på hurtigst måte om luftfartsulykke med flyet som har til følge at personer kommer alvorlig til skade eller avgår ved døden, eller hvor flyet eller annen eiendom påføres betydelig skade. (Jf. BSL D 1-3 Rapporteringsplikt).
Medføring av sprengstoff, krigsskytevåpen, krigsammunisjon, eksplosive varer og annet farlig gods, unntatt det som er nødvendig for flyets betjening og navigering eller for ombordværende personers sikkerhet, kan bare finne sted i samsvar med luftfartsloven § 1-12 og tilhørende forskrifter. Anm.: Brannfarlige væsker og faste stoffer, oksyderende stoffer, etsende væsker, brannfarlige og ikke brannfarlige komprimerte gasser, giftgass, giftvæske og giftige flytende og faste stoffer, tåregass, og radioaktive stoffer, skal blant annet betraktes som farlig gods. Visse stoffer kan bli farlige når de anbringes i nærheten av andre stoffer. Forskrift om befordring av gods i luftfartøy er tatt inn i BSL D 1-7.
Hvis mer enn en flyger gjør tjeneste om bord skal det avgjøres hvem som er fartøysjef før flygingen påbegynnes.
Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra denne forskrift.
4 Forberedelse og utførelse av flyging
En flyging skal ikke påbegynnes før fartøysjefen ved hjelp av alle rimelige midler til disposisjon, har forvisset seg om at de hjelpemidler på land og/eller vann som er nødvendige for en sikker gjennomføring av flygingen, er tilgjengelige. Anm.: «Rimelige midler» er ment å omfatte opplysninger som er tilgjengelige på avgangsstedet gjennom offisielle publikasjoner fra flygeinformasjonstjenesten eller er lett tilgjengelig fra andre kilder. Tilgjengelige og direkte nødvendige hjelpemidler er ikke ment å omfatte katastrofeutstyr for brann- og redningstjeneste.
4.2 Informasjon til ombordværende personer
Sikkerhetsbelter Nødutganger Redningsvester, hvis medføring av slike er påbudt Oksygenutstyret, hvis det er bestemt at det skal medføres oksygen Annet nødutstyr som forefinnes til individuelt eller felles bruk.
I fly med fast utstyr for VOR/ADF/ILS skal fartøysjefen gjøre alle personer om bord kjent med at transportable elektroniske apparater (radiomottaker, lydbåndopptaker etc.) ikke må anvendes under flyging når navigasjonsutstyret er i bruk.
flyet er luftdyktig og registrert, og at gyldig luftdyktighetsbevis, registreringsbevis, miljødyktighetsbevis – støy, flygehåndbok, radiokonsesjonsbevis samt reisedagbok eller annet tilsvarende godkjent dokument finnes om bord. Innførte anmerkninger i reisedagboken eller tilsvarende skal vurderes for å forvisse seg om at eventuelle gjenstående anmerkninger ikke påvirker luftdyktigheten. installerte instrumenter og utstyr i flyet er tilstrekkelig, alle ventede flygeforhold tatt i betraktning flyets last er fordelt og ombordværende personer plassert slik at flyets tyngdepunkt ligger innenfor tillatte grenser medført last er stuet og sikret slik at flyet ikke settes i fare under flygingen flyets driftsbegrensninger, som fremgår av flygehåndboken eller annet tilsvarende dokument, kan overholdes under den påtenkte flyging flyets propeller, vinger, stabilisatorer og rorflater er fri for rim, sne og is, med mindre fabrikanten av angjeldende flytype har godkjent noe annet at fartøysjefen eller annen bemyndiget og kvalifisert person har undersøkt luftfartøyet for eventuell skade eller påkjenning som materiellet ikke er konstruert for og som kan ha betydning for luftdyktigheten. Med undersøkelse av luftfartøyet menes en gjennomgang av luftfartøyet for om mulig å avdekke skade eller påkjenning på luftfartøyet før, under eller etter flyging. Oppdager man som følge av slik undersøkelse skade eller påkjenning på luftfartøyet, kan luftfartøyet ikke benyttes før luftdyktigheten er bekreftet av godkjent vedlikeholdsinstans, jf. forskrift om vedlikehold og modifikasjon av flymateriell, BSL B 3-2.
4.4 Værrapporter og planlegging av flyging
gransking av aktuelle værrapporter og værvarsel planlegging av en alternativ fremgangsmåte dersom flygingen på grunn av værforholdene ikke kan gjennomføres slik som planlagt utarbeidelse av en operativ flygeplan for all IFR-flyging og for VFR-flyging som skal utføres mer enn 50 NM fra startplassen.
For VFR-flyging: Det som fremgår av Bilag 1 til disse forskrifter Anm.: Når reiseplanen innleveres for å oppnå alarm- og redningstjeneste, er det iht. BSL F 1-3 pkt. 3.3.1.3.1 krav om at reiseplanen skal være fullstendig. Dette gjelder også opplysninger om alternativ flyplass for VFR-flygingen. For IFR-flyging: Det som fremgår av Bilag II til disse forskrifter og minste sikre flygehøyde i samsvar med 4.4.3 for den planlagte strekning, samt værminima for bestemmelsesstedet og alternative flyplasser hvis disse opplysninger ikke fremgår av rutehåndbok eller annen dokumentasjon som medfølger under flyging.
Flygehøydene må ikke ligge under se som måtte være fastsatt av den stat over hvilken flygingen foretas, med mindre de er spesielt godkjent av denne stat. Flygehøyden skal beregnes for en korridor, som skal ha en bredde av minst 10 NM på hver side på den planlagte rutetrase, og strekke seg 10 NM forbi de enkelte ruteavsnitts endepunkter. Ved beregning av korridorbredden skal det tas hensyn til de tilgjengelige navigasjonshjelpemidlers sannsynlige feilkilder på en slik måte at flyet når som helst under flygingen vil befinne seg innenfor de fastsatte korridorgrenser. Flygehøyden skal ikke være mindre enn det høyeste hinder innenfor den beregnede korridorbredde pluss en hinderfrihet på: 1000 fot hvis høyden av hinderet ikke overstiger 6000 for høyde over havet (MSL) 2000 fot hvis høyden av hinderet overstiger 6000 fot over havet (MSL) Ved salg av flygehøyde skal det alltid tas hensyn til de aktuelle og forventede atmosfæriske forhold slik at den foreskrevne hinderfrihet kan overholdes.
4.5 Operative begrensninger som følge av værforholdene
For VFR-flyging Anm.: Sikt og skydekkehøyde som angitt i pkt. 4.5.1.1, 4.5.1.2 og 4.5.1.3 nedenfor gjelder for planlegging av flyging. Det er den dårligste del av tilgjengelige værobservasjoner/-informasjoner for beregnet passeringstid/ankomsttid som skal legges til grunn. Under utførelse av flyging gjelder de minstekrav til flysikt og avstand fra skyer som fremgår av lufttrafikkreglene, BSL F 1-4.
En VFR-flyging som planlegges utført under skyer mer enn 50 NM fra startplassen, må ikke påbegynnes hvis det fra de tilgjengelige værobservasjoner/-informasjoner langs ruten som skal flyges VFR, fremgår at sikten og skydekkehøyden vil være mindre enn 5 km og 1000 fot.
Langs den rute eller del av ruten som skal flyges VFR, skal skyenes utstrekning og skikt være slik at det er mulig å gjennomføre flygingen i VFR-forhold. Ved bestemmelsesstedet eller i området rundt landingsplassen, skal skymengden ikke overstige 4/8 i de skikt som flygingen planlegges utført over. Ved bestemmelsesstedet eller i området rundt landingsplassen, skal sikten og skydekkehøyden ikke være mindre enn 5 km respektive 1000 fot.
En VFR-flyging som planlegges utført i mørke og mer enn 50 NM fra startplassen, må ikke påbegynnes hvis det fra de tilgjengelige værobservasjoner/-informasjoner langs ruten som skal flyges VFR, fremgår at sikten og skydekkehøyden vil være mindre enn 10 km og 2000 fot.
4.5.2 For IFR-flyging
En IFR-flyging skal med hensyn til tilgjengelige alternative flyplasser planlegges slik at forskriftene i BSL D 1-11 (værminima) kan overholdes.
Innflyging og landing på en flyplass som ikke har godkjent innflygingsprosedyre skal utføres i VFR-forhold (VMC). Kan innflygingen ikke utføres i VFR-forhold, skal skygjennomgang foretas over et radiohjelpemiddel i nærheten av flyplassen ned til en høyde av 1000 fot over høyeste hinder innenfor 8 km fra flyets beregnede posisjon. Derfra foretas den videre flyging i VFR-forhold.
En flyging må ikke fortsette mot bestemmelsesstedet med mindre de siste foreliggende meteorologiske informasjoner viser at forholdene på denne flyplass (bestemmelsesstedet) eller på minst en alternativ flyplass ved beregnet ankomsttid vil være like gode som eller bedre enn de i BSL D 1-11 (værminima) angitte begrensninger for de innflygingsprosedyrer som kan komme til anvendelse.
En flyging som skal utføres i kjente eller ventede isingsforhold må ikke påbegynnes, med mindre flyet har tilstrekkelig avisingsutstyr for slike forhold.
4.6 Drivstoff- og oljeforsyning
En flyging må ikke påbegynnes med mindre det – under hensyntagen til så vel de meteorologiske forhold som slike forsinkelser som kan ventes under flygingen – føres med tilstrekkelig drivstoff og olje til at flygingen kan gjennomføres på en sikker måte.
Det skal medføres minst tilstrekkelig drivstoff og olje til at flyet kan fly til bestemmelsesstedet og deretter i 45 minutter.
Det skal medføres minst tilstrekkelig drivstoff og olje til at flyet kan fly til bestemmelsesstedet og derfra til den alternative flyplass og deretter i 45 minutter.
Besetningsmedlemmene for en hvilken som helst periode ut over 30 minutter når flygehøyden er mellom 10 000 og 13 000 fot, og Besetningsmedlemmer og andre ombordværende personer så lenge flygehøyden er mer enn 13 000 fot.
Hvis en nødssituasjon oppstår under flyging skal fartøysjefen sørge for at alle personer om bord instrueres i de nødprosedyrer og tiltak som situasjonen måtte kreve.
Fartøysjefen er ansvarlig for at de til flyet tilhørende sjekklister anvendes under flyging.
Når farlige forhold påtreffes underveis, skal det snarest mulig sendes melding om dette. Slike meldinger skal inneholde alle opplysninger som kan være av betydning for andre luftfartøyers sikkerhet.
Ikke påbegynnes hvis et flygebesetningsmedlem er ute av stand til å utføre sine plikter på grunn av skade, sykdom, tretthet eller påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Ikke fortsette forbi den nærmeste brukbare flyplass hvis besetningsmedlemmers evne til å utføre sine funksjoner er betraktelig nedsatt av tretthet, sykdom, mangel på oksygen eller andre årsaker.
4.12 Bemanning i førerrommet
Under start og landing skal hvert flygebesetningsmedlem som inngår i den minimumsbesetning som fremgår av bestemmelsen i flygehåndboken, bemanne den plass som er avsatt for ham i førerrommet.
Underveis skal flygebesetningsmedlem, som inngår i den minimumsbesetning som fremgår av bestemmelsene i flygehåndboken, forbli på sin plass i førerrommet. En av plassene kan være ubemannet for kortere perioder når det er nødvendig av hensyn til flysikkerheten eller fysiologiske behov.
Flygebesetningsmedlem skal være fastspent med sikkerhetsbelte når han er på sin plass i førerrommet. Hvis skulderseler er montert i flyet skal disse benyttes under start og landing, i tillegg til sikkerhetsbelte.
5 Ytelseskrav og driftsbegrensninger for fly
Fartøysjefen er ansvarlig for at flyet opereres innenfor de driftsbegrensinger, betjeningsforskrifter og ytelser som fremgår av flygehåndboken.
For fly med høyeste tillatte startvekt over 5700 kg gjelder bestemmelsene i BSL D 1-4.
Start og landing må ikke utføres hvis sidevindskomponenten er større enn det som er angitt i flygehåndboken. Det skal tas hensyn til vindkast og den aktuelle bremseeffekt. Anm.: Hvis høyeste tillatte sidevindskomponent ikke fremgår av flygehåndboken bør denne begrenses ved at flyets steilehastighet med fulle klaffer multipliseres med 0,2.
6 Instrumenter og utstyr for fly
6.1 Alle fly for enhver flyging
lett tilgjengelig medisinsk utstyr i samsvar med forskriftene i BSL D 1-9. transportable brannslokkingsapparater av en hensiktsmessig type hvorav: minst ett skal være anbrakt i førerrommet minst ett skal være anbrakt i passasjerkabinen hvis denne er adskilt fra førerrommet. faste sitteplasser med sikkerhetsbelte for hver person om bord som er mer enn 2 år gammel. Bestemmelser om plassering av to barn i samme stol fremgår av BSL D 1-6. følgende håndbøker, kart og dokumenter: flygehåndboken og andre dokumenter som inneholder ytelsesdata nødvendige for at bestemmelsene under pkt. 5 kan følges, og enhver annen opplysning som er nødvendig for at flyet skal kunne betjenes forskriftsmessig. ajourførte hensiktsmessige kart som dekker den planlagte rute og hvilken som helst annen rute hvortil det med rimelighet kan ventes at flygingen kan bli omdirigert. elektriske reservesikringer av hver type og størrelse som er installert og som kan byttes ut under flyging.
kunne begynne å sende automatisk ved havari, kunne anvendes manuelt, kunne funksjonere uavhengig av flyets batteri, være vanntett, og være tilstrekkelig motstandsdyktig slik at den normalt ikke blir ubrukelig som følge av havari.
Dersom fly er utrustet på en slik måte at personer om bord vil separere fra flyet i en nødssituasjon, skal samtlige personer utrustes med personlig nødpeilesender av typen PLB406 med GPS. Det er da ikke krav til fastmontert ELT406.
magnetkompass et ur som indikerer timer, minutter og sekunder en trykkhøydemåler en fartsmåler det kommunikasjons- og navigasjonsutstyr som kreves av vedkommende luftfartsmyndighet. Anm.: I visse land kan luftfartsmyndighetene ha fastsatt minstekrav til instrumentutstyr for IFR- og VFR-flyging.
6.3 Flyging over vann
en redningsvest eller likeverdig flyteanordning til hver enkelt person om bord, anbrakt på et sted som er lett tilgjengelig fra vedkommende sitteplass drivanker, når dette er nødvendig som hjelp ved manøvrering padleåre, lensepumpe og tauverk med kasteline. Anm.: «Sjøfly» innbefatter amfibiefly når disse brukes som sjøfly.
Et hvert enmotors landfly skal ved start og landing over vann og når det underveis flyr over vann i større avstand fra land enn glidedistansen, være utstyrt med en redningsvest eller likeverdig flyteanordning til hver enkelt person om bord, anbrakt på et sted som er lett tilgjengelig fra vedkommende sitteplass. Anm.: «Landfly» innbefatter amfibiefly når disse brukes som landfly.
når flyet kan befinne seg mer enn 50 NM fra landområde: en redningsvest eller likeverdig flyteanordning til hver enkelt om bord, anbrakt på et sted som er lett tilgjengelig fra vedkommende sitte- eller liggeplass. Når flyet kan befinne seg mer enn 100 NM i tilfelle av enmotors fly, og 200 NM i tilfelle av flermotors fly fra landområde: redningsflåter i tilstrekkelig antall til å bære alle om bord, anbrakt slik at de er lett tilgjengelig i en nødssituasjon og forsynt med slikt redningsutstyr – inklusive midler til livets opprettholdelse – som må anses for passende for den angjeldende flyging og midler til å sende de i lufttrafikkreglene beskrevne nødlyssignaler. Minst en VHF-nødradiosender, som oppfyller ICAO Annex 10s krav til slik utrustning. Radiosenderen skal være transportabel og anbrakt på et sted som er lett tilgjengelig i en nødssituasjon. Den skal kunne flyte, være vanntett, ha egen strømforsyning og kunne betjenes av ikke fagfolk.
Rednings- og nødutstyr som skal medbringes ved flyging med enmotors fly over øde områder fremgår av BSL D 1-8.
6.5 Flyging i store høyder
Alle fly som ikke har trykkabin og som skal brukes i store høyder, skal være tilstrekkelig med oksygen og masker til å dekke og fordele oksygenforsyningen som er forlangt i 4.7.
Alle fly med trykkabin som skal brukes i store høyder skal medføre nødforsyning av oksygen og masker til bruk for flygebesetningen.
Krengings- og svingviser Horisontgyro Retningsgyro Midler til å vise om energitilførselen til gyroinstrumentene er tilstrekkelig To følsomme barometriske høydemålere Et instrument i førerrommet som viser den utvendige lufts temperatur Et ur som indikerer timer, minutter og sekunder Fartsmåler med pitotsystem som kan avises Vertikal fartsmåler Magnetkompass Rutehåndbok som gir opplysninger om kommunikasjons- og navigasjonshjelpemidler, samt flyplasser og innflygingshjelpemidler for den rute som skal flyges En holder for IAL-kart.
6.7 Flyging i mørke
Alt det utstyr som er foreskrevet i pkt. 6.6 unntatt f), g), k) og l) samt e) hvor det kun er krav til en høydemåler og h) hvor det ikke er krav til pitotsystem som kan avises Landingslyskaster Belysning for alle instrumenter og alt utstyr som brukes av flygebesetningen og som er nødvendig for en sikker betjening av flyet Lys i passasjerkabinen En elektrisk håndlykt ved hvert tjenestegjørende besetningsmedlems plass Navigasjonslanterner som angitt i Bilag V til BSL D 2-1.
Fly skal være forsynt med avisingsutstyr når de brukes under forhold og på steder hvor det er rapportert isingsfare eller hvor isingsforhold kan ventes.
6.9 Flyging til og fra vann, is- og snølagte flater
Fly som skal lande på vann, is- og snølagte flater skal være utstyrt med en vertikal fartsmåler.
For start og landing med sjøfly i mørke eller om natten skal avgangs- og landingsområdet ha slik belysning at start og landing kan foregå på en betryggende måte.
7 Kommunikasjons- og navigasjonsutstyr i fly
7.1 Kommunikasjonsutstyr
Fly skal være utstyrt med kommunikasjonsutstyr som gjør det mulig å holde to-veis forbindelse med angjeldende enhet av lufttrafikktjenesten på de frekvenser som er foreskrevet. Det kan dispenseres fra denne bestemmelse. Anm.: Kravet anses oppfylt hvis mulighetene for å utveksle de foreskrevne meddelelser er til stede under normale radiomessige forhold på strekningen.
Hvis det behøves mer enn et sett kommunikasjonsutstyr for å kunne etterfølge 7.1.1 skal hvert enkelt sett være uavhengig av det/de andre på en slik måte at hvis det oppstår feil i ett sett, så skal dette ikke resultere i feilfunksjon i et annet sett.
7.2 Navigasjonsutstyr
I samsvar med den operative flygeplan I samsvar med instruksjoner fra flygekontrolltjenesten, med mindre flygingen utføres i samsvar med de visuelle flygeregler og navigasjonen kan gjennomføres med referanse til landemerker for minst hvert 60 NM og vedkommende luftfartsmyndighet ikke stiller krav til navigasjonsutstyr for VFR-flyging.
gir flybesetningen løpende informasjon med angitt nøyaktighet om flyets posisjon i forhold til den planlagte rutetrasé, og er godkjent av Luftfartstilsynet for bruk av flyginger over slike havområder. Anm.: Krav til ovennevnte navigasjonsnøyaktighet kalles av ICAO: Minimum Navigation Performance Specifications (MNPS).
Fly skal ha navigasjonsutstyr som det gjør det mulig, hvis feil oppstår i noen enhet av utstyret under flyging, å fortsette navigeringen i samsvar med kravene i 7.2.1. Anm.: Dette krav kan oppfylles på en annen måte enn ved dublering av utstyret.
Ved flyging hvor det er hensikten å foreta instrumentlanding, skal flyet ha radioutstyr som gjør det mulig å motta signaler som kan lede til et punkt hvorfra landing kan gjennomføres visuelt med bakkesikt. Dette utstyr skal kunne benyttes ved instrumentinnflyging til så vel bestemmelsesstedet som de alternative flyplasser.
Fly skal være utstyrt med automatisk svarsender for sekundærradar – transponder – når flygingen skal utføres i et område eller ved en flyplass hvor slikt utstyr er obligatorisk. Anm.: Transponderutstyr anbefales om man flyr ofte til og fra flyplasser eller i områder hvor flygekontrolltjenesten benytter sekundærradar selv om transponder ikke er obligatorisk. Med henblikk på den forventede utvikling bør transponder ha mulighet for fremtidig innkopling av automatisk høyderapportering hvis dette ikke installeres fra begynnelsen av.
Vedlikehold av fly Anm.: «Fly» i dette kapittel dekker også motorer, propeller, komponenter og tilbehør, instrumenter, radio, utstyr og apparater, samt nødutstyr.
8.1 Ansvarsforhold
Eieren eller brukeren av et fly er ansvarlig for at det vedlikeholdes slik at kravene i luftfartsloven § 43 om luftdyktighet er oppfylt.
For fly med høyeste tillatte startvekt over 2000 kg skal den som står ansvarlig for vedlikeholdet være en autorisert mekaniker, eller en godkjent vedlikeholdsorganisasjon. Melding om ansvarlig person eller organisasjon skal sendes til Luftfartstilsynet.
For fly med høyeste tillatte startvekt over 5700 kg skal vedlikeholdsordningen være godkjent av Luftfartstilsynet. Anm.: Er flyet leiet ut skal det av leiekontrakten fremgå om vedlikeholdsansvaret er overført til brukeren.
Vedlikehold, ettersyn og reparasjon utføres i samsvar med Luftfartstilsynet bestemmelser. Vedlikeholdspersonell gjør de nødvendige notater i flyets journaler eller tilsvarende dokumenter om at flyet er luftdyktig. Vedlikeholdsattest er utfylt og undertegnet av godkjent personell. Attesten skal inneholde forsikring om at vedlikeholdsarbeidet er tilfredsstillende utført på foreskrevet måte. Anm.: De utførlige bestemmelser om ansvarsfordelingen finnes i KfL nr. 1/Tekn./1964 2. utgave av 1. juli 1975.
Enhver person som skal undertegne erklæringer om flys luftdyktighet, skal være i besittelse av gyldig sertifikat eller bevis herfor.
8.3 Dokumentasjon av vedlikeholdsarbeider
For hele flyet: Tomvekten og tyngdepunktet for tomt fly Tillegg eller fjerning av utstyr De forskjellige vedlikeholdsreparasjoner og forandringer, som er utført med angivelse av gangtid og datoen for utførelsen Kronologisk oppgave over og metoden for oppfyllelse av luftdyktighet. For flyets hoveddeler: Total gangtid Gangtid siden siste overhaling og datoen for denne Datoen for siste ettersyn. For instrumenter og utstyr hvor gangtiden er avgjørende for brukbarheten: Nødvendige oppgaver over gangtiden for å kunne utstyrets brukbarhet og levetid Datoen for siste ettersyn.
Bruker eller eier av fly skal oppfylle kravene i 8.3 i samsvar med bestemmelsene i BSL B.
Oppgavene i 8.3.1 og 8.3.2 skal oppbevares i minst 90 dager etter at den enhet de gjelder for, er endelig tatt i bruk.
9 Flygebesetningen
Flygebesetningsmedlemmene skal under utøvelse av flygetjeneste være innehaver av og medføre gyldige luftfartssertifikat, som gir rett til utøvelse av tjenesten i samsvar med sertifikatforskriftene (BSL C).
Fartøysjefen skal være innehaver av flytelefonsertifikat.
Flygebesetningen må ikke være mindre i antall enn det som er foreskrevet i flygehåndboken eller annet dokument som er knyttet til luftdyktighetsbeviset.
For å medbringe passasjerer skal sertifikatinnehaveren har utført minst 5 avganger og landinger på aktuell klasse av fly i løpet av de siste 90 dager. Anm.: Avganger og landinger utført på en modell gjelder også for annen modell innen samme klasse. For fly som kommer inn under betegnelsen «type», kreves ovennevnte antall avganger og landinger for hver enkelt type. Det vises til BSL C 2-1, bilag 1.
For fly over 5700 kg skal fartøysjefen ha støtte i en operativ organisasjon godkjent av Luftfartstilsynet.
Forskriften trer i kraft straks.