Forskrift om endringer i forskrift 9. oktober 2015 nr. 1166 om tildeling av tilskudd til private barnehager

I

I forskrift 9. oktober 2015 nr. 1166 om tildeling av tilskudd til private barnehager gjøres følgende endringer:

Ny § 3 femte ledd skal lyde:

Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, skal gi driftstilskuddet ut fra følgende tabell: Kroner per heltidsplass driftsutgifter, inklusive administrasjonspåslag Ordinære barnehager, barn fra null år til to år 199 800 Ordinære barnehager, barn fra tre år til seks år 96 300

§ 4 fjerde og femte ledd oppheves.

Ny § 4a skal lyde:

Har den private barnehagen pensjonsavtale inngått før 1. januar 2015 og vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom pensjonspåslaget, har den private barnehagen etter søknad til kommunen krav på å få dekket sine pensjonsutgifter. Den private barnehagens pensjonsutgifter fremgår av barnehagens to år gamle regnskap. Kommunens plikt til å dekke barnehagens pensjonsutgifter er begrenset oppad til kommunens pensjonsutgift per heltidsstilling i egne tilsvarende barnehager.

Kommunen skal samtidig med at satsene fastsettes etter § 9, oppgi hva pensjonspåslaget utgjør per heltidsplass 0 til 2 år og per heltidsplass 3 til 6 år i egne barnehager, og hva egen pensjonsutgift utgjør per heltidsstilling. Kommunens pensjonsutgifter fremgår av kommunens to år gamle regnskap.

Endret § 6 skal lyde:

Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass på kroner 8 600.

Hvis den private ordinære barnehagen er ny eller har en stor økning i godkjent areal, skal kommunen gi barnehagen kapitaltilskudd per heltidsplass for dette arealet ut fra barnehagens godkjenningsår etter følgende tabell: Godkjenningsår Kroner per heltidsplass 2009, 2010 og 2011 14 400 2012, 2013 og 2014 16 800 2015, 2016 og 2017 20 900

Ny § 7 femte ledd og sjette ledd skal lyde:

Kommuner som ikke har kommunale familiebarnehager, skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager etter følgende tabell: Arbeidsgiveravgiftssone Sats per heltidsplass for barn fra null til to år Sats for heltidsplass for barn fra tre til seks år Sone I 156 100 118 900 Sone Ia 156 100 118 900 Sone II 151 000 114 800 Sone III 144 900 109 900 Sone IV 143 000 108 400 Sone IVa 147 100 111 700 Sone V 135 700 102 500

Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private familiebarnehager etter følgende tabell: Sats per heltidsplass for barn fra null til to år 13 100 Sats per heltidsplass for barn fra tre til seks år 13 100

Ny § 8 femte ledd skal lyde:

Kommuner som ikke har kommunale åpne barnehager, skal gi tilskudd til private åpne barnehager etter følgende tabell: Arbeidsgiveravgiftssone Åpningstid på 6 til 15 timer Åpningstid på 16 timer eller mer Sone I 20 300 28 500 Sone Ia 20 300 28 500 Sone II 19 800 27 800 Sone III 19 300 27 100 Sone IV 19 200 26 800 Sone IVa 19 500 27 300 Sone V 18 500 25 900

Endret § 10 skal lyde:

Kommuner som fastsetter egne satser, jf. § 3, § 7 og § 8, skal indeksregulere satsgrunnlaget med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) før kommunen fatter vedtak om tilskudd, jf. § 1.

Endret § 14 skal lyde:

Fylkesmannen er klageinstans for kommunens vedtak etter § 1, § 4a første ledd, § 6 andre ledd, § 9 og § 13 .

Endret § 15 andre ledd skal lyde:

Hvis barnet går i ordinær privat barnehage, skal kommunen i beregningen av refusjonskravet bruke satsene for drifts- og kapitaltilskudd i § 3 femte ledd og § 6 andre ledd for kommunen der barnet går i barnehage. Hvis barnet går i privat familiebarnehage skal kommune i beregningen av refusjonskravet bruke satsene for drifts- og kapitaltilskudd i § 7 femte og sjette ledd. Kommunen skal gjøre fratrekk etter § 11 første ledd.

II

Ikraftsetting

Endringene i forskriften trer i kraft 1. januar 2017.

Merknader til forskriften

Til § 3

Til første ledd andre avsnitt nytt tredje punktum

Utgifter som finansieres av statlige stimuleringsmidler til videreutdanning, regnes ikke som driftsutgifter, og er derfor ikke en del av beregningsgrunnlaget her.

Til § 4a første ledd

Private barnehager som har «vesentlig høyere» pensjonsutgifter enn det som dekkes av påslaget, har etter søknad krav på å få det overskytende dekket. Både private ordinære, åpne- og familiebarnehager kan søke. Det er imidlertid et krav om at barnehagens pensjonsavtale må være inngått før 1. januar 2015.

Pensjonsutgiftene som dekkes, skal indeksreguleres med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) før de utbetales til den private barnehagen.

For at de private barnehagene skal kunne vurdere om de skal søke om ekstra tilskudd til pensjonsutgiftene, må de sammenligne egen pensjonsutgift med pensjonspåslaget og med kommunens pensjonsutgifter, jf. tredje ledd.

Først må den private barnehagen gange pensjonspåslaget per heltidsplass med antallet heltidsplasser i barnehagen per 15. desember året før tilskuddsåret. Summen av dette, deles på antallet heltidsstillinger i den private barnehagen. Antallet heltidsstillinger fremgår av årsmeldingen 15. desember året før tilskuddsåret. Deltidsstillinger omregnes til heltidsstillinger. Barnehagen finner etter dette ut hvor mye av tilskuddet barnehagen får til pensjon per heltidsstilling (pensjonstilskudd per heltidsstilling). Med heltidsstillinger, menes omregnede heltidsstillinger. Hvis for eksempel barnehagen har to 50 prosentstillinger og én 100 prosentstilling, regnes dette som to heltidsstillinger.

Pensjonstilskuddet per heltidsplass må sammenlignes med barnehagens faktiske pensjonsutgifter per heltidsstilling. Barnehagens faktiske pensjonsutgifter finner barnehagen i barnehagens to år gamle regnskap. Barnehagen vil normalt finne pensjonsutgiftene i årsregnskapsskjemaets post 5945 Pensjonsforsikring for ansatte. For barnehager som baserer sitt regnskap på GRS for små foretak eller GRS for ideelle organisasjoner, vil de fleste av disse føre pensjonsutgiften som pensjonskostnad. I så fall skal tallet på årsregnskapsskjemaets post 5945 være det samme som tallet i noteopplysningen om pensjon, Premiebetaling for året. Den private barnehagen må prisjustere sine pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgiften av pensjonsutgiftene med kommunal deflator.

Barnehagen må dokumentere pensjonsutgiftene. Dette kan gjøres ved å fremvise samlede fakturaer for innbetalte premier til sine pensjonsleverandører i løpet av det aktuelle regnskapsåret.

Barnehagens faktiske pensjonsutgifter deles på antallet heltidsstillinger i barnehagen to år før tilskuddsåret. Med heltidsstillinger menes det vektede snittet av heltidsstillinger fra årsmeldingen per 15. desember tre år før tilskuddsåret (vektes med 7/12-del) og årsmeldingen per 15. desember to år før tilskuddsåret (vektes med 5/12-del). Deltidsstillinger omregnes til heltidsstillinger.

Med «vesentlig høyere» pensjonsutgifter menes at pensjonsutgiftene til den private barnehagen må være betydelig høyere enn det som blir dekket gjennom påslaget. Det kreves en kvalifisert underdekning av pensjonsutgiftene. Det betyr at kommunen må legge vekt på om det er en vesentlig del av pensjonen per heltidsstilling som ikke blir dekket av tilskuddet og om barnehagens pensjonsutgift per heltidsstilling nærmer seg det kommunen selv har i pensjonsutgift per heltidsstilling. Desto nærmere den private barnehagens pensjonsutgifter er de kommunale barnehagenes pensjonsutgifter, desto mer taler det for at den private barnehagens pensjonsutgifter er «vesentlig høyere».

De private barnehagene får ikke dekket mer per heltidsstilling enn det kommunen bruker på pensjon per heltidsstilling i egne barnehager.

Kommunens pensjonsutgift fremgår av kommuneregnskapet. Beregning av kommunens pensjonsutgifter skal basere seg på kommunens pensjonspremier, inkludert reguleringspremier. Det skal ikke korrigeres for årlige premieavvik eller amortiseringskostnader, verken i dag eller for tiden fremover. Årlig bruk av premiefond skal trekkes fra. Fratrekket kan beregnes ved å bruke den samme fordelingsnøkkelen som kommunen har benyttet når den har fordelt pensjonspremiene ut til de enkelte tjenestene. Dette kan for eksempel være sum lønn i kommunale barnehager delt på sum lønn i kommunen. Utgifter til AFP i kommunale barnehager skal også tas med i grunnlaget.

Ettersom kommuneregnskapet dekker hele året, er det antallet heltidsstillinger gjennom hele regnskapsåret som skal legges til grunn i beregningen av hva som er kommunens egen pensjonsutgift per heltidsstilling. Hvis en heltidsstilling har vært besatt kun i deler av året, må kommunen finne ut hvor stor andel av året stillingen har vært besatt.

Det er ikke bestemte stillinger som er avgjørende for om pensjonsutgiften skal være med i beregningen eller ikke, men om vedkommende har arbeidet i den kommunale barnehagen. Det innebærer at pensjonsutgifter til vikarer, midlertidig ansatte osv. også skal være med i beregningen. Kommunen må gjøre en selvstendig vurdering av kommuneregnskapet.

Dersom stillingene er deltidsstillinger eller vikariater, må pensjonsutgiftene knyttet til disse regnes om til hva tilsvarende pensjonsutgifter ville vært dersom dette var heltidsstillinger.

Det skal ikke gjøres fratrekk for arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiftene i beregningen her.

Til § 4a andre ledd

Kommunen skal oppgi tallene for pensjonspåslag og egen pensjonsutgift samtidig med at satsene fastsettes etter § 9. Dette kan sendes de private barnehagene sammen med vedtaket om sats.

I kommuner som ikke har egne ordinære barnehager, skal kommunen legge til grunn pensjonspåslag inklusive arbeidsgiveravgift på kroner 13 625 per heltidsplass i 2017, og pensjonsutgiftene inklusive arbeidsgiveravgift per heltidsstilling i kommunale barnehager på kroner 61 515 i år 2017.

I kommuner som ikke har egne familiebarnehager, skal kommunen i 2017 legge til grunn følgende tabell for pensjonspåslag og pensjonsutgifter: Arbeidsgiveravgiftssone Arbeidsgiveravgiftssone, prosent Barnehagens pensjonspåslag per heltidsplass inklusive arbeidsgiveravgift Kommunens pensjonsutgift per heltidsstilling inklusive arbeidsgiveravgift Sone I 14,1 % 6 919 63 454 Sone Ia 14,1 % 6 919 63 454 Sone II 10,6 % 6 707 61 508 Sone III 6,4 % 6 542 59 172 Sone IV 5,1 % 6 373 58 449 Sone IVa 7,9 % 6 543 60 006 Sone V 0,0 % 6 064 55 613

Pensjonspåslag per heltidsplass og pensjonsutgift per heltidsstilling i tabellen ovenfor er beregnet med et pensjonspåslag på 6 prosent. Kommunen skal bruke pensjonspåslag og pensjonsutgift ut fra arbeidsgiveravgiftssonen for kommunen som barnehagen er lokalisert i.

I kommuner som ikke har egne kommunale åpne barnehager, skal kommunen i 2017 legge til grunn følgende for barnehager med åpningstid 6 til 15 timer: Arbeidsgiveravgiftssone Arbeidsgiveravgiftssone, prosent Barnehagens pensjonspåslag per heltidsplass inklusive arbeidsgiveravgift Kommunens pensjonsutgift per heltidsstilling inklusive arbeidsgiveravgift Sone I 14,1 % 747 69 699 Sone Ia 14,1 % 747 69 699 Sone II 10,6 % 724 67 561 Sone III 6,4 % 697 64 996 Sone IV 5,1 % 688 64 201 Sone IVa 7,9 % 707 65 912 Sone V 0,0 % 655 61 086

I kommuner som ikke har egne kommunale åpne barnehager, skal kommunen i 2017 legge til grunn følgende for barnehager med åpningstid 16 timer eller mer: Arbeidsgiveravgiftssone Arbeidsgiveravgiftssone, prosent Barnehagens pensjonspåslag per heltidsplass inklusive arbeidsgiveravgift Kommunens pensjonsutgift per heltidsstilling inklusive arbeidsgiveravgift Sone I 14,1 % 1 128 70 230 Sone Ia 14,1 % 1 128 70 230 Sone II 10,6 % 1 094 68 076 Sone III 6,4 % 1 052 65 491 Sone IV 5,1 % 1 039 64 691 Sone IVa 7,9 % 1 067 66 415 Sone V 0,0 % 989 61 552

Til § 6 første ledd

Bestemmelsen slår fast at kommunen har plikt til å gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass.

Til 6 andre ledd

Hvis barnehagen oppfyller vilkårene i andre ledd, har kommunen plikt til å gi tilskudd etter tabellen for plassene som bruker arealet.

Bestemmelsen krever at barnehagen enten er «ny» eller at det er en «stor økning i godkjent areal». Med «ny» barnehage menes barnehager som er nyoppførte eller barnehager som starter opp i lokaler der det før var drevet annen virksomhet enn barnehage. Totalrenovering av eksisterende barnehager er ikke «ny» barnehage. Ordlyden «stor økning» innebærer at det skal en del til for at vilkåret er oppfylt. Kommunen skal gjøre en konkret vurdering av den enkelte barnehages godkjente areal. Typisk vil dette være økning i areal som gjør det mulig å opprette avdeling eller større gruppe.

Hvis den private barnehagen enten er «ny» eller har «stor økning i godkjent areal» fastsetter bestemmelsen at kommunen skal gi barnehagen kapitaltilskudd per heltidsplass for dette arealet ut fra barnehagens godkjenningsår. Det er barnehagens godkjenning etter barnehageloven § 10 som avgjør godkjenningsåret. Vilkåret er ment å sikre at barnehagens økte kapitalkostnader skyldes faktiske forhold med barnehagens lokaler. Typisk vil oppføring av nye bygg, totalrenoveringer av gamle bygg og lignende føre til at det bygget må godkjennes etter en konkret vurdering i henhold til barnehageloven § 10. Godkjenningen knytter barnehagen til godkjenningsår i tabellen også for vedtak fremover i tid. Det betyr at hvis barnehagen har godkjenning fra 2017, så får barnehagen tilskudd for godkjenningsåret 2017 i årene fremover.

For barnehager som har godkjenning fra før og gjør endringer i barnehagebygget som fører til at barnehagen får ny godkjenning, må kommunen sammenligne den gamle godkjenningen med den nye godkjenningen for å finne ut om barnehagen har en kvalifisert økning i areal.

Hvis barnehagen har rapportert om færre plasser enn det barnehagen er godkjent for, forutsettes det at det nyeste arealet blir tatt i bruk først. Barnehagen kan dermed få høyere tilskuddssats for disse plassene, mens de øvrige får minimumssatsen.

Til § 14

Nytt andre avsnitt

Fylkesmannen er klageinstans for vedtak som gjelder søknad om økt tilskudd etter § 4a første ledd (pensjon) og § 6 andre ledd (kapital). Disse vedtakene kan, avhengig av når barnehagen søker og kommunens behandlingstid, være en del av vedtaket etter § 1 eller et eget vedtak.