Avgjørelsesmyndighet i saker om kirkelig inndeling – myndighet til bispedømmerådene til å gjøre endringer i prostiinndelingen innenfor bispedømmet

1. Innledning

Departementet har, etter å ha innhentet Kirkerådets vurdering, besluttet å utvide bispedømmerådenes myndighet i saker om kirkelig inndeling til også å omfatte endringer i prostiinndelingen innenfor bispedømmet. Endringer i den kirkelige inndelingen som berører flere bispedømmer, skal fortsatt fastsettes av departementet. Kirkerådet vil i slike saker ta et overordnet ansvar for den forberedende saksbehandlingen, ved å koordinere og legge til rette et beslutningsgrunnlag. I forbindelse med kommunesammenslåingene som er vedtatt gjennomført 1. januar 2020, er det behov for å gjøre enkelte endringer i den kirkelige inndelingen, og det skal etableres nye fellesråd.

2. Myndighet til bispedømmerådene til å gjøre endringer i den kirkelige inndelingen innenfor bispedømmet

opprettelse eller nedleggelse av prosti, overføring av et sokn fra et prosti til et annet, endring av grensene mellom sokn, sammenslåing av sokn, opprettelse av nytt sokn i et distrikt hvor det er kirke, jf. kirkeloven § 17 (som definerer hva som er «kirke», og som fastsetter at det skal være kirke i hvert sokn), treffe bestemmelser som er nødvendige for å gjennomføre inndelingsendringer, jf. kirkeloven § 2 fjerde ledd annet punktum, og fastsetting av navn på kirke, sokn og prosti.

Ettersom Kirkerådet nå står for den overordnede økonomistyringen i rettssubjektet Den norske kirke, forutsetter departementet at bispedømmerådet forelegger saker om oppretting av nytt prosti for Kirkerådet, i tillegg til instansene lokalt som uttaler seg i denne typen saker. Prostiet er prestenes tjenestedistrikt, og det er derfor viktig at også hensynet til medbestemmelse ivaretas. I saker om endringer i sokneinndelingen er det et krav om at menighetsmøtet uttaler seg, jf. kirkeloven § 11 annet ledd. I tillegg forutsettes det at kommunen gis anledning til å uttale seg i saker som vil kunne berøre kommunens økonomiske ansvar, jf. kirkeloven § 15. Ved deling av sokn som innebærer et økonomisk oppgjør mellom flere sokn, forutsettes det at økonomiske og administrative konsekvenser avklares nærmere før bispedømmerådet treffer vedtak. Når det gjelder saker om fastsetting av navn på kirke, sokn og prosti, videreføres ordningen med innhenting av råd fra navnekonsulenttjenesten for vedkommende område før og etter høringen.

Melding om vedtak sendes Kirkerådet, berørte menighetsråd, kirkelig fellesråd, prosten, kommunen, Statistisk Sentralbyrå og departementet.

Dette vedtaket avløser departementets delegeringsbrev 19. juli 1996 nr. 4684, som samtidig oppheves.

3. Endringer i den kirkelige inndelingen som berører flere bispedømmer

Inndelingsendringer som berører flere bispedømmer, kan omfatte overføring av ett eller flere sokn fra et prosti i ett bispedømme til et prosti i nabobispedømmet, eller eventuelt overføring av et prosti. Justeringer i bispedømmeinndelingen har tidligere typisk blitt gjort i forbindelse med endringer i fylkesgrensen. Flere slike endringer er aktuelle i forbindelse med kommunene som slås sammen fra 1. januar 2020. Ettersom det skal være et kirkelig fellesråd i hver kommune, kan det være behov for å justere bispedømmegrensen når fylkesgrensen blir endret. Kirkerådet vil ta et overordnet ansvar for å koordinere og legge til rette for beslutningsgrunnlaget i disse sakene. Formelt vedtak i disse sakene treffes av departementet, etter at saken er ferdig forberedt av Kirkerådet.

Når det gjelder hvilke fylkesgrenser som blir endret, viser vi til Stortingets vedtak nr. 815, 816, 817, 818, 819, 820 og 828 for inneværende stortingssesjon, se følgende lenke på Internett:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=67738

4. Bispedømmerådets oppgaver i forbindelse med kommunesammenslåinger og etablering av nye kirkelige fellesråd

I tilknytning til kommunesammenslåingene som har virkning fra 1. januar 2020, er det også behov for å etablere nye kirkelige fellesråd. I denne sammenhengen viser vi til bispedømmerådets oppgaver etter kirkeloven, jf. kirkeloven § 5 femte ledd. Oppgavene består først og fremst i at bispedømmerådet snarest mulig etter vedtak skal kalle sammen de involverte kirkelige fellesrådene til et møte, se inndelingslova § 25 og § 26.

Når det gjelder hvilke kirkelige fellesråd som berøres av kommunesammenslåingene, vises det til Stortingets vedtak nr. 792–831 i inneværende stortingssesjon, se ovennevnte lenke på Internett.