Forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon (sats- og beregningsforskriften)

Kapittel 1 – Generelle bestemmelser

§ 1 . Formål

Formålet med forskriften er å fastsette regler for beregning av erstatning etter forskrift om klimabetingede skader i plante- og honningproduksjonen, samt å fastsette satser som skal brukes i beregningen.

§ 2 . Om beregningen

Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling legges dokumentert eller beregnet avling siste fem år før skadeåret. Ved svikt i honningproduksjon legges siste tre år før skadeåret til grunn. Søker kan kreve at dårligste år erstattes med siste år før perioden.

For beregning av gjennomsnittsavling ved avlingssvikt for grovfôr i foretak med husdyr benyttes fastsatte normavlinger, jf. § 14.

Avlingsmengde i kg slik det er dokumentert i regnskap, legges til grunn for skadeåret og gjennomsnittsårene. Dersom det ikke er fastsatt en sats for den aktuelle veksten skal fylkesmannen benytte egnet sats i vekstgruppen.

§ 3 . Søknad

Søknadsfristen for erstatning ved avlingssvikt og svikt i honningproduksjonen er 31. oktober.

Søknad om erstatning sendes kommunen og skal fremsettes på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søker er ansvarlig for at nødvendig dokumentasjon er vedlagt.

Søknaden må være fullstendig utfylt og vedlagt nødvendig dokumentasjon før den kan behandles.

Ved avlingssvikt, jf. kap. 2 kan det etter søknad gis forskudd med inntil 50 prosent av antatt erstatning.

Kapittel 2 – Avlingssvikt

§ 4 . Generelle regler

Areal

Alt fulldyrket og overflatedyrket jordbruksareal benyttet til vekster i aktuell vekstgruppe i skadeåret og i gjennomsnittsårene inngår i arealgrunnlaget. Areal fra søknad om produksjonstilskudd benyttes.

Grovfôr høstet fra arealer søker ikke mottar produksjonstilskudd for, inngår i beregningen som fått eller kjøpt fôr.

Uhøstet areal for hver enkelt vekst skal oppgis.

Vekstgrupper

grovfôr korn og annet frø til modning frukt bær poteter grønnsaker.

Dokumentasjon og melding

Foretaket må kunne dokumentere avlingssvikt og klimaårsak.

Ved melding til kommunen med etterfølgende kontroll kan dokumentasjonskravet være oppfylt.

Økologisk drift

Økologisk produksjon gis et 25 % tillegg i fastsatt sats for veksten og 25 % reduksjon i normavling grovfôr når mer enn 50 % av foretakets areal i vekstgruppen dyrkes økologisk i skadeåret. Areal under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift regnes ikke som økologisk areal i skadeåret.

Erstatningsmessig kvalitetsforringelse

Fylkesmannen kan fatte vedtak om at kvalitetsforringelse på frukt og bær regnes som avlingssvikt dersom kvalitetsforringelsen skyldes haglskade, store nedbørsmengder eller frost.

§ 5 . Erstatningsberegning – avlingssvikt i salgsproduksjoner

Erstatningen per vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlingen for veksten i kg pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, skadeårets avling i kg og avlingssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for veksten i kr pr. kg.

Sparte høstekostnader trekkes fra beregningen etter første ledd.

Der foretaket har flere vekster i samme vekstgruppe foretas beregning etter de foregående ledd for hver av disse og resultatet summeres.

Erstatning for kvalitetsforringelse i frukt og bær jf. § 4 siste ledd, beregnes med utgangspunkt i regnskapsdokumentasjon av foretakets salgsinntekter, totalsalgsmetoden. Erstatning pr. vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittlig salgsinntekter for veksten pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og skadeårets salgsinntekter.

§ 6 . Gjennomsnittsavling – avlingssvikt i salgsproduksjoner

Gjennomsnittsavling beregnes i kg pr. dekar for hver enkelt vekst.

Ved beregning av gjennomsnittsavling for korn tas alle kornarter dyrket i gjennomsnittsperioden med og beregnes felles.

Gjennomsnittsavling fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgskvanta, og såvarer og settepoteter til eget bruk.

For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase og for foretak med dokumentert omlegging til ny drift kan Fylkesmannen fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i avlingsnivået for sammenlignbare foretak i området.

Fylkesmannen kan også fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig der det er avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår. Gjennomsnittsavlingen kan da fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig areal i bæring.

§ 7 . Avling i skadeåret – avlingssvikt i salgsproduksjoner

I hver vekstgruppe inngår både vekster med og uten avlingssvikt i erstatningsberegningen.

Avling i skadeåret fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgs- og beholdningsoppgaver for foretaket. All avling i skadeåret skal medregnes, uavhengig av kvalitetsforskjeller.

§ 8 . Erstatningsberegning – avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr

Skadeårets avling, normavlingen og egenrisiko beregnes i fôrenheter melk (FEm).

Grovfôrareal omfatter fulldyrket eng, overflatedyrket eng og andre grovfôrvekster i vekstgruppen grovfôr. Innmarksbeite regnes ikke som grovfôrareal i bestemmelsen her.

Erstatningen beregnes som skadeårets grovfôrareal i dekar multiplisert med normavling pr. dekar, jf. § 14. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og deretter skadeårets avling i FEm. Denne summen multipliseres med fastsatt sats jf. § 13.

§ 9 . Skadeårets avling – avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr

Skadeårets avling beregnes som oppmålt lager av grovfôr høstet fra foretakets grovfôrareal. Fôring og beiting av grovfôrarealet legges til skadeårets avling beregnet etter normene for fôropptak i § 15. Solgt grovfôr legges til skadeårets avling. Overliggende fôr fra forrige år blir regnet som skadeårets avling dersom overlagring ikke kan dokumenteres.

Fôrverdiene i § 15 i denne forskriften kan fravikes dersom det fremlegges representative fôranalyser som viser at det aktuelle fôrmiddelet avviker mer enn 15 % fra fôrnormen ved normalt tørrstoffinnhold.

Bruker og en representant for kommunen skal måle opp fôrlageret med type og mengde fôr. Målingen skal skje så snart som mulig etter innsett av dyrene og innhøstingen er avsluttet. Måledato oppgis i søknadsskjemaet.

Kapittel 3 – Beregning svikt i honningproduksjon

§ 10 . Erstatning ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen

Gjennomsnittsproduksjonen beregnes ut fra dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon.

Produksjonen i skadeåret er dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon.

Erstatningen beregnes som antall bikuber i skadeåret multiplisert med gjennomsnittsproduksjon pr. kube. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, produksjonen i skadeåret og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for honning.

For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase kan fylkesmannen fastsette gjennomsnittsproduksjonen skjønnsmessig med utgangspunkt i produksjonsnivået for sammenlignbare foretak i området.

§ 11 . Dokumentasjon og melding

Søker må dokumentere svikt i honningproduksjon og klimaårsak.

Ved melding til kommunen med etterfølgende kontroll før slynging, kan dokumentasjonskravet være oppfylt.

Kapittel 4 – Kontroll

§ 12 . Kommunens ansvar for kontroll

Ved avlingssvikt skal kommunen utføre stedlig kontroll på minimum 10 % av foretakene det er mottatt melding fra.

Ved svikt i honningproduksjon skal kommunen foreta stedlig kontroll på minimum 50 % av foretakene det er mottatt melding fra.

Kapittel 5 – Standardiserte satser og normer

§ 13 . Standardsatser for erstatning ved avlingssvikt

Vekstgruppe: Korn og annet frø til modning Vekst Sats, kr pr. kg Hvete 2,85 Rug/rughvete 2,45 Bygg 2,40 Havre 2,25 Oljefrø 5,40 Erter til modning og konserveserter 3,30 Bønner til konserves (høstet før modning) 4,40 Raigras 15,40 Timotei og engsvingel 28,00 Rødsvingel, engrapp, kløver mfl. 68,00 Vekstgruppe: Grovfôr Grovfôr salgsproduksjon Sats, kr 2,50 pr. kg Grovfôr i foretak med husdyr Sats, kr 3,85 pr. FEm Vekstgruppe: Potet Vekst Sats, kr pr. kg Potet til konsum 3,40 Potet til industri 2,60 Spesialpotet 5,40 Vekstgruppe: Grønnsaker Vekst Sats, kr pr. kg Kålrot 5,70 Hodekål til konsum 5,70 Hodekål til industri 2,20 Blomkål til konsum 11,00 Blomkål til industri 6,80 Brokkoli 18,90 Rosenkål til konsum Rosenkål til industri 35,30 10,70 Kinakål 10,60 Rødbeter til konsum Rødbeter til industri 8,80 2,00 Knollselleri til konsum Knollselleri til industri 16,50 4,90 Purre til konsum Purre til industri 17,50 9,70 Løk 5,20 Sylteagurk 7,10 Gulrot til konsum 4,10 Gulrot til industri 1,60 Salat på friland til konsum 42,80 Salat på friland til industri 17,40 Isbergsalat til konsum 16,00 Isbergsalat til industri 10,60 Vekstgruppe: Frukt Vekst Sats, kr pr. kg Epler 17,00 Epler til press 7,00 Pærer 15,00 Plommer 29,00 Moreller 59,00 Kirsebær 14,00 Vekstgruppe: Bær Vekst Sats, kr pr. kg Jordbær til konsum 48,00 Bringebær til konsum 69,00 Jordbær og bringebær til industri 32,00 Solbær til industri 11,00 Hageblåbær/kostbare bær til konsum 99,00 Honningproduksjon Sats, kr pr. kg Honning 132,00

§ 14 . Normavlinger for grovfôr i FEm/daa

Normavling gruppe 1 Normavling gruppe 2 Normavling gruppe 3 Normavling gruppe 4 Normavling gruppe 5 Fulldyrket eng, til slått og beite, jf. produksjonstilskudd 210 310 390 540 580 700 Overflatedyrket eng, til slått og beite, jf. produksjonstilskudd 211 250 310 430 460 560 Andre grovfôrvekster, jf. produksjonstilskudd 213 340 430 430 430 430

Kommunenes innplassering i normavlingsgruppe Kommuner Normavlingsgruppe Østfold Alle kommuner 4 Akershus Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Ullensaker, Nes og Eidsvoll 4 Nittedal, Gjerdrum, Nannestad og Hurdal 3 Oslo 4 Hedmark Kongsvinger, Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Nord Odal, Sør-Odal, Eidsskog, Grue, Åsnes, Våler og Elverum 3 Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os 2 Oppland Lillehammer, Gausdal, Gjøvik, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land og Sør- Aurdal 3 Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang 2 Buskerud Drammen, Lier, Røyken og Hurum 4 Kongsberg, Ringerike, Hole, Flå, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, og Flesberg 3 Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal 2 Vestfold Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Svelvik, Re og Færder 4 Sande 3 Telemark Porsgrunn, Bamble og Kragerø 4 Skien, Notodden, Siljan, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad og Kviteseid 3 Tinn, Hjartdal, Seljord, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje 2 Aust- og Vest-Agder Risør, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Lillesand, Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Søgne, Lindesnes og Lyngdal 4 Gjerstad, Vegårdshei, Froland, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes og Bygland Vennesla, Songdalen, Marnardal, Åseral, Audnedal, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal 3 Valle og Bykle 2 Rogaland Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Finnøy og Rennesøy 5 Eigersund, Haugesund, Kvitsøy, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira og Vindafjord 4 Lund, Bjerkreim, Gjesdal, Forsand, Sokndal, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda 3 Hordaland Alle kommuner 3 Sogn og Fjordane Alle kommuner 3 Møre og Romsdal Alle kommuner med unntak av Rindal 3 Rindal 2 Trøndelag Trondheim, Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya, Ørland, Agdenes, Bjugn, Orkdal, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik, Selbu, Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Frosta, Indre Fosen, Levanger, Verdal, Verran, Namdalseid, Snåsa, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Fosnes, Vikna, Nærøy, Leka og Inderøy 3 Åfjord, Roan, Osen, Oppdal, Rennebu, Meldal, Røros, Holtålen, Tydal, Meråker, Lierne, Røyrvik og Namsskogan 2 Nordland Bindal, Sømna Brønnøy og Vega 3 Alle kommuner med unntak av Bindal, Sømna, Brønnøy 2 Troms Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy og Lenvik 2 Tromsø, Lavangen, Bardu, Torsken, Berg, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen 1 Finnmark Alle kommuner 1

§ 15 . Normer ved beregning av fôrlager og fôropptak

Fôrverdi av fôrmidler på lager (kg fôr pr. FEm) Høy 1,6 Grassurfôr i silo og «Andre grovfôrvekster» 5,2 Grassurfôr i rundballer 4,7 Høysilasje 2,0 Normer for fôropptak på grovforareal i vekstsesongen Melkekyr og ammekyr Øvrige storfe Søyer med lam Øvrige Småfe Hester Grovfôr, FEm/dag 7,5 3,5 3 1 4

§ 16 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks, og samtidig oppheves forskrift 15. september 2015 nr. 1054 om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon.