Forskrift om endring i TSE-forskriften

I

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet skal forordning (EU) 2017/1972 legges kronologisk til oppramsingen av endringsforordninger som endrer forordning (EF) nr. 999/2001.

I § 2 skal forordning (EU) 2017/1972 legges kronologisk til oppramsingen av endringsforordninger som endrer forordning (EF) nr. 999/2001.

II

Endringene trer i kraft straks.

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009, forordning (EU) nr. 956/2010, forordning (EU) nr. 189/2011, forordning (EU) nr. 1064/2012, forordning (EU) nr. 56/2013, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 630/2013, forordning (EU) nr. 1148/2014, forordning (EU) 2015/728, forordning (EU) 2015/1162, forordning (EU) 2016/27, forordning (EU) 2016/1396, forordning (EU) 2017/110, forordning (EU) 2017/736, forordning (EU) 2017/893, forordning (EU) 2017/894 og forordning (EU) 2017/1972. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I er innarbeidet nedenfor.

I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: ► M60 Forordning (EU) 2017/1972 av 30. oktober 2017

► M60

«oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap» dyr av familien Cervidae som holdes av mennesker, på et lukket område, «viltlevende hjortedyr» dyr av familien Cervidae som ikke holdes av mennesker, «halvtamme hjortedyr» dyr av familien Cervidae som holdes av mennesker, men ikke på et lukket område.

◄ M60

I vedlegg III kapittel A del III skal lyde og henvisningene til M18 fjernes: ► M60 III. OVERVÅKING AV HJORTEDYR

A. Treårig program for overvåking av skrantesyke (CWD)

1. Generelt

De medlemsstatene som har en viltlevende og/eller oppdrettet og/eller halvtam populasjon av elg og/eller reinsdyr (Estland, Finland, Latvia, Litauen, Polen og Sverige), skal gjennomføre et treårig program for overvåking for CWD hos hjortedyr fra 1. januar 2018 til 31. desember 2020. TSE-tester som gjennomføres med henblikk på dette overvåkingsprogrammet, skal finne sted mellom 1. januar 2018 og 31. desember 2020; innsamling av prøver med henblikk på overvåkingsprogrammet kan imidlertid starte i 2017.

Eurasisk fjellrein (Rangifer tarandus tarandus). Finsk skogsrein (Rangifer tarandus fennicus). Elg (Alces alces). Rådyr (Capreolus capreolus). Hvithalehjort (Odocoileus virginianus). Hjort (Cervus elaphus).

Som unntak fra nr. 1.2 kan en medlemsstat på grunnlag av en dokumentert risikovurdering framlagt for Europakommisjonen velge ut en undergruppe av artene oppført i nevnte nummer for det treårige programmet for overvåking for CWD.

2. Prøvetakingsplan

For oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap skal hver driftsenhet og hvert anlegg der hjortedyr holdes på et lukket område, anses som en PSU. For viltlevende eller halvtamme hjortedyr skal PSU defineres geografisk på grunnlag av følgende kriterier: Områdene der viltlevende eller halvtamme dyr av en art som omfattes av overvåkingsprogrammet, samles i minst en viss periode av året. Dersom dyr av en art ikke samles, de områdene som er avgrenset av naturlige eller kunstige hindringer der dyr av artene som omfattes av overvåkingsprogrammet, forekommer. Områdene der det drives jakt på dyr av arter som omfattes av overvåkingsprogrammet, og områder knyttet til andre relevante former for virksomhet som gjelder artene som omfattes av overvåkingsprogrammet.

I første trinn skal disse medlemsstatene gjøre følgende utvalg: For oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap: Stikkprøvebasis, idet geografisk representativitet sikres og, dersom det er relevant, der det tas hensyn til relevante risikofaktorer som er identifisert i en dokumentert risikovurdering utført av medlemsstaten, 100 PSU-er som skal undersøkes i den treårsperioden overvåkingsprogrammet varer, eller, dersom medlemsstaten ikke har kunnet identifisere 100 PSU-er for oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap, alle identifiserte PSU-er. For viltlevende og halvtamme hjortedyr: Stikkprøvebasis, idet geografisk representativitet sikres og, dersom det er relevant, der det tas hensyn til relevante risikofaktorer som er identifisert i en dokumentert risikovurdering utført av medlemsstaten, 100 PSU-er som skal undersøkes i den treårsperioden overvåkingsprogrammet varer, eller, dersom medlemsstaten ikke har kunnet identifisere 100 PSU-er for viltlevende hjortedyr og halvtamme hjortedyr, alle identifiserte PSU-er. I annet trinn: For oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap: En medlemsstat som har valgt ut 100 PSU-er, skal i hver utvalgt PSU ta prøver av alle dyr som tilhører målgruppene oppført i nr. 2.4. bokstav a) i løpet av treårsperioden, inntil målet på 30 testede dyr per PSU er nådd. Dersom det imidlertid for visse PSU-er ikke er mulig å nå målet på 30 testede dyr i løpet av treårsperioden på grunn av hjortedyrpopulasjonens begrensede størrelse, kan prøvetakingen av dyr som tilhører målgruppene oppført i nr. 2.4. bokstav a), fortsette i større PSU-er selv etter at målet på 30 testede dyr er nådd, med sikte på å oppnå at et samlet antall på opptil 3 000 oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap om mulig er blitt testet på nasjonalt plan i løpet av treårsperioden som overvåkingsprogrammet varer. En medlemsstat som har identifisert færre enn 100 PSU-er, skal innenfor hver PSU ta prøver av alle dyr som tilhører målgruppene oppført i nr. 2.4. bokstav a) i løpet av treårsperioden, med sikte på å nærme seg at et samlet antall på opptil 3 000 oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap om mulig er blitt testet på nasjonalt plan i løpet av treårsperioden som overvåkingsprogrammet varer. For viltlevende og halvtamme hjortedyr: En medlemsstat som har valgt ut 100 PSU-er, skal i hver utvalgt PSU ta prøver av alle dyr som tilhører målgruppene oppført i nr. 2.4 bokstav b) i løpet av treårsperioden, inntil et mål på 30 testede dyr per PSU er nådd, med sikte på å oppnå at opptil 3 000 viltlevende og halvtamme hjortedyr er blitt testet på nasjonalt plan i løpet av treårsperioden. En medlemsstat som har identifisert færre enn 100 PSU-er, skal i hver PSU ta prøver av alle dyr som tilhører målgruppene oppført i nr. 2.4. bokstav b) i løpet av treårsperioden, med sikte på å nærme seg at et samlet antall på 3 000 viltlevende og halvtamme hjortedyr er blitt testet på nasjonalt plan i løpet av treårsperioden som overvåkingsprogrammet varer.

Alle hjortedyr i målgruppen skal være eldre enn tolv måneder. Alderen skal beregnes på grunnlag av tannstilling, synlige tegn på modenhet eller andre pålitelige opplysninger.

For oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap: Selvdøde/avlivede oppdrettshjortedyr eller hjortedyr i fangenskap, definert som oppdrettshjortedyr eller hjortedyr i fangenskap som er funnet døde på et lukket område der dyrene holdes, under transport eller på slakteriet samt andre oppdrettshjortedyr eller hjortedyr i fangenskap som er avlivet på grunn av helsetilstand eller alder. Oppdrettshjortedyr eller hjortedyr i fangenskap som er syke/viser kliniske tegn på sykdom, definert som oppdrettshjortedyr eller hjortedyr i fangenskap som viser tegn på unormal atferd og/eller bevegelsesforstyrrelser og/eller generelt svekket tilstand. Slaktede oppdrettshjortedyr som er erklært uegnede til konsum. Slaktede oppdrettshjortedyr som er erklært som egnede til konsum, dersom en medlemsstat påviser færre enn 3 000 oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap fra gruppe i)–iii). For viltlevende og halvtamme hjortedyr: Selvdøde/avlivede viltlevende eller halvtamme hjortedyr, definert som hjortedyr funnet døde i naturen samt halvtamme hjortedyr som er funnet døde eller er avlivet på grunn av helsetilstand eller alder. Hjortedyr som er blitt drept eller skadet i trafikken eller av rovdyr, definert som viltlevende eller halvtamme hjortedyr som er truffet av veigående kjøretøyer, tog eller er angrepet av rovdyr. Viltlevende hjortedyr og halvtamme hjortedyr som er syke/viser kliniske tegn på sykdom, definert som viltlevende hjortedyr og halvtamme hjortedyr som viser tegn på unormal atferd og/eller bevegelsesforstyrrelser og/eller generelt svekket tilstand. Viltlevende hjortedyr som er felt og slaktede halvtamme hjortedyr som er erklært uegnede til konsum. Viltlevende vilt som er felt og slaktede halvtamme hjortedyr som er funnet egnede til konsum, dersom en medlemsstat har påvist færre enn 3 000 viltlevende og halvtamme hjortedyr fra gruppe i)–iv).

Ved et positivt resultat for TSE hos et hjortedyr må antallet prøver av hjortedyr som er innsamlet i området der det positive TSE-tilfellet ble påvist, økes på grunnlag av en vurdering foretatt av den berørte medlemsstaten.

3. Prøvetaking og laboratorieundersøkelser

For hvert hjortedyr som er valgt ut i samsvar med nr. 2, skal det tas en prøve av obex som skal undersøkes for TSE.

Retrofaryngeale lymfeknuter. Mandlene. Andre lymfeknuter i hodet.

For hurtigtesting skal det sendes inn en hemiseksjon av obex i fersk eller fryst tilstand. Den gjenværende hemiseksjonen bør fikseres. Lymfeknuter og mandler bør fikseres når de samles inn.

En stykke ferskt vev fra hver prøve skal oppbevares nedfryst til det foreligger et negativt resultat, i tilfelle en biologisk undersøkelse er påkrevd.

Hurtigtester: Hurtigtester som nevnt i kapittel C nr. 4 i vedlegg X og som brukes for påvisning av TSE i obex hos storfe eller små drøvtyggere, skal anses som egnede for påvisning av TSE i obex hos hjortedyr. Hurtigtester som nevnt i kapittel C nr. 4 i vedlegg X og som brukes for påvisning av TSE i lymfeknuter hos storfe eller små drøvtyggere, skal anses som egnede for påvisning av TSE i lymfeknuter hos hjortedyr. Medlemsstatene kan også bruke immunhistokjemi for screeningformål, og i den forbindelse skal de oppnå et tilfredsstillende resultat i en egnethetstest ved EUs referanselaboratorium for TSE. Bekreftende tester: Dersom resultatet av hurtigtesten er usikkert eller positivt, skal prøven umiddelbart gjennomgå bekreftende undersøkelser ved hjelp av minst én av følgende metoder eller protokoller som fastsatt i siste utgave av OIEs landdyrhåndbok: Immunhistokjemisk metode (IHC). Western blot. Dersom en medlemsstat ikke kan bekrefte et positivt resultat på en hurtigtest, skal egnet vev sendes til EUs referanselaboratorium for bekreftelse. Karakterisering av isolater: Når det gjelder positive resultater for TSE, bør ytterligere karakterisering av isolater foretas i samråd med EUs referanselaboratorium for TSE.

Prionproteinets genotype skal bestemmes for hvert enkelt positivt funn av TSE hos hjortedyr.

prionproteinets genotype bestemmes for dyret som er testet og funnet negativt for TSE, eller en vevsprøve, som kan være av obex, oppbevares nedfryst til minst 31. desember 2021, slik at genotype kan bestemmes dersom det treffes beslutning om det.

B. Annen overvåking av hjortedyr

Medlemsstatene skal gjennomføre ytterligere overvåking av TSE hos hjortedyr basert på en risikovurdering som kan ta hensyn til påvisning av TSE hos hjortedyr i det samme området eller i tilstøtende områder.

Andre medlemsstater enn dem nevnt i del A nr. 1.1 kan på frivillig grunnlag overvåke TSE hos hjortedyr.

Etter utløpet av det treårige overvåkingsprogrammet nevnt i del A kan medlemsstatene nevnt i nr. 1.1 på frivillig grunnlag overvåke TSE hos hjortedyr. ◄ M60

I vedlegg III kapittel A ny del IV skal lyde: ► M60 IV. Overvåking av andre dyrearter

Medlemsstatene kan på frivillig grunnlag overvåke TSE hos andre dyrearter enn storfe, sauer og geiter og hjortedyr. ◄ M60

► M60

Hos andre dyr enn storfe, sauer og geiter samt hos andre hjortedyr enn dem som omfattes av det treårige programmet for overvåking for CWD nevnt i kapittel A del III avsnitt A i dette vedlegg, antall prøver og bekreftede tilfeller av TSE per art.

◄ M60

► M60

For medlemsstater som omfattes av det treårige overvåkingsprogrammet for CWD nevnt i kapittel A del III avsnitt A i dette vedlegg, skal årsrapporten for årene 2018, 2019 og 2020 omfatte følgende: Antall prøver av hjortedyr som er oversendt for testing, fordelt på målgruppe i henhold til følgende kriterier: Identifikator for den primære utvalgsenheten (PSU). Art. Driftssystem: oppdrettet, i fangenskap, viltlevende eller halvtamme. Målgruppe. Kjønn. Resultatene av hurtigtester og bekreftende tester (antallet positive og negative) og, dersom det er relevant, av ytterligere undersøkelser for karakterisering av isolater, vevet som det er tatt prøver av samt hurtigtesten og den bekreftende teknikken som er brukt. Det geografiske området, herunder opprinnelsesstaten dersom den ikke er den samme som den innberettende medlemsstaten, der det forekommer positive tilfeller av TSE. Genotype og art for hvert hjortedyr som er TSE-positivt. Dersom det er testet, genotypen for hjortedyr som er blitt testet og funnet negative for TSE.

◄ M60