Forskrift om endring i utlendingsforskriften (krav om faktisk opphold i Norge som vilkår for midlertidig oppholdstillatelse mv.)

I

I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:

Ny § 10-19a skal lyde:

Det er et vilkår for oppholdstillatelse at utlendingen skal oppholde seg i Norge minst seks måneder i en tillatelsesperiode på ett år, jf. lovens § 60 femte ledd. Dersom tillatelsesperioden er av kortere varighet enn ett år, er det et vilkår at utlendingen skal oppholde seg i Norge minst halvparten av tillatelsesperioden. Er tillatelsen gitt for flere år, må samlet oppholdstid i utlandet ikke overstige 182 dager i løpet av enhver periode på 365 dager.

Utgangspunktet for beregningen av oppholdstid i Norge er det tidspunktet da utlendingen fikk midlertidig oppholdstillatelse, jf. lovens § 60.

utsendte arbeidstakere når det konkrete tilbudet om oppdrag ikke er sammenhengende, jf. § 6-13 fjerde ledd selvstendige oppdragstakere når det konkrete tilbudet om oppdrag ikke er sammenhengende, jf. § 6-14 annet ledd russiske grensependlere etter § 6-5 flyktninger etter lovens § 28.

Det kan gjøres unntak fra kravet om oppholdstid dersom formålet med tillatelsen eller andre forhold tilsier at utlendingen ikke skal oppholde seg mesteparten av tillatelsesperioden i Norge.

§ 11-1 annet ledd annet punktum skal lyde:

Adoptivbarn, jf. lovens § 42 tredje ledd, av foreldre som er norske eller nordiske borgere bosatt i riket, eller av foreldre bosatt i riket med permanent oppholdstillatelse, får permanent oppholdstillatelse uten forutgående oppholdstid og uten gjennomført pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til introduksjonsloven, når samtykke til adopsjon er gitt av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) før innreisen i riket, og søknaden fremsettes innen ett år etter innreisen.

§ 11-1 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:

Det stilles ikke vilkår om gjennomført pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til introduksjonsloven.

§ 11-8 første ledd første punktum og annet ledd skal lyde:

Bopelen eller det faktiske oppholdet utenfor riket anses å være sammenhengende og kan føre til bortfall av permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62 sjette ledd selv om utlendingen har hatt ett eller flere opphold av kortere varighet i riket. [...]

Selv om utlendingen har oppholdt seg mer enn to år i utlandet, kan det gjøres unntak fra regelen om bortfall av permanent oppholdstillatelse i lovens § 62 sjette ledd dersom utlendingen har reist ut av riket og mot sin vilje ikke får reise tilbake hit, og ville hatt rett til oppholdstillatelse etter lovens § 53 første ledd bokstav b dersom vedkommende hadde oppholdt seg i Norge.

II

Forskriften trer i kraft 1. april 2019.