Forskrift om opptak, studier og eksamener ved Universitetssenteret på Svalbard AS (Studieforskrift for UNIS)

Del I. Generelle bestemmelser

§ 1 . Virkeområde

Studieforskrift for UNIS gjelder for alle opptak, studier og eksamener ved Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS).

Studier og eksamener ved UNIS inngår i studietilbud fra akkreditert norsk eller internasjonal høyere utdanningsinstitusjon.

§ 2 . Terminologi

Eksamen Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, underveis og/eller ved slutten av et emne. Emne En studieenhet som det undervises i og som gir studiepoeng. Gjestestudent En student på bachelor, master eller ph.d.-program ved et studiested som gjør deler av oppgaven og/eller feltarbeidet ved UNIS. Dette er regulert i en egen kontrakt. Obligatorisk aktivitet Undervisningsaktiviteter som f.eks. øvelser/rapporter/journaler, obligatorisk undervisning osv. som ikke inngår i karaktergrunnlaget, men som må være godkjent for at studenten skal få adgang til eksamen. Opptak Enkeltvedtak som gir student rett til å studere emne ved UNIS. Sensor Enhver som deltar i bedømmelse av studentens prestasjoner til eksamen, oppgave eller annen vurdering, jf. universitets- og høyskolelovens § 3-9. Sensorveiledning En skriftlig redegjørelse av det faglige grunnlaget eksamen skal bedømmes på. Sensorveiledningen skal inneholde en beskrivelse av hvilke momenter som skal være med i besvarelsen, og hvilke momenter som skal vektlegges spesielt i vurderingen, på bakgrunn av pensum, læringsutbyttebeskrivelser og læringsaktiviteter. Student En person som er har fått opptak til emne ved UNIS. Studiepoeng Studiepoeng viser normert studietid og forventet arbeidsbelastning. Det oppgis i ECTS hvor ett studiepoeng tilsvarer ett ECTS-credit (European Credit Transfer System (ECTS).

§ 3 . Universitets- og høyskoleloven

Universitets- og høyskoleloven med tilhørende regelverk er lagt til grunn for utformingen av studieforskriften ved UNIS.

§ 4 . Overordnet ansvar og delegering

Styret har det overordnede ansvaret for alle beslutninger som blir tatt med grunnlag i studieforskriften.

Styret har delegert retten til å fatte beslutninger (kompetanse) innenfor studieforskriftens virkeområde til administrerende direktør. Styret kan ikke delegere kompetanse etter studieforskriften om det fremgår at styret selv skal treffe beslutning.

Administrerende direktør kan delegere kompetansen delegert fra styret videre til studieavdelingen. Administrerende direktør kan ikke delegere kompetansen etter studieforskriften når forskriften fastsetter at administrerende direktør selv skal treffe beslutning.

Styret kan alltid fatte beslutninger etter studieforskriften selv om kompetansen i forskriften er lagt til administrerende direktør eller studieavdelingen. Administrerende direktør kan alltid fatte beslutninger etter studieforskriften selv om kompetansen etter forskriften er lagt til studieavdelingen.

Del II. Opptak

§ 5 . Grunnlag for opptak til emner ved UNIS

Søker må være tatt opp til et studieprogram på bachelor-, master- eller ph.d.-nivå ved en akkreditert norsk eller internasjonal høyere utdanningsinstitusjon jf. § 1 og oppfylle emnespesifikke krav til forkunnskap ved UNIS.

Søkere til et studieprogram på bacheloremner kan også bli tatt opp på grunnlag av dokumentasjon som viser at emnene ved UNIS vil bli godkjent som del av søkerens pågående studieprogram.

§ 6 . Organisering av opptak

Administrerende direktør har ansvar for opptak til studier ved UNIS. Opptak gjennomføres og besluttes av studieavdelingen. Vedtak om opptak er enkeltvedtak og kan påklages i henhold til § 15.

§ 7 . Kvoter

Opptak ved UNIS er blant annet basert på tildeling av kvoter. Kvoteplass kan tildeles studenter som er tatt opp på et studieprogram ved et av de norske samarbeidsuniversitetene. UNIS master- og ph.d.-studenter kan tildeles kvoteplass på UNIS' egen kvote, uavhengig av om de er tatt opp på et norsk studieprogram. Studenter på utvekslingsavtaler (ERASMUS, NORDPLUS o.l.) inngår ikke i kvoteordningen.

Kvoter fastsettes av UNIS og er basert på en forhandling om fordeling av kvoter mellom samarbeidsuniversitetene. Fordelingen revideres hvert tredje år.

§ 8 . Rangering av kvalifiserte søkere

UNIS er pålagt å ha en balanse mellom norske og internasjonale studenter. Kvalifiserte søkere deles i to grupper: a) norske statsborgere og/eller studenter tatt opp til et studieprogram ved en akkreditert norsk høyere utdanningsinstitusjon, b) internasjonale studenter tatt opp til et studieprogram ved en akkreditert internasjonal høyere utdanningsinstitusjon.

For bacheloremner med et semesters varighet vil søkere på emner som gir et fullt semester (30 ECTS) innen en fagavdeling bli prioritert. Søkere med kvoteplass, jf. § 7. Emnespesifikke prioriteringer, dersom spesifisert i emnebeskrivelsen. Gjennomsnittskarakteren for emnene som utgjør opptaksgrunnlaget for det aktuelle emnet. Dersom flere emner kan utgjøre opptaksgrunnlaget beregnes gjennomsnittskarakteren basert på de emner som gir den beste gjennomsnittskarakteren. Hvis søker ikke oppfyller opptakskravene ved søknadstidspunkt må vedkommende kunne dokumentere at opptakskravene vil være oppfylte ved emnestart. For utregning av gjennomsnittskarakteren blir karakterene på ECTS-skalaen konvertert på følgende måte: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, F=0.

For master- og ph.d.-emner rangeres søkere først i henhold til punkt 2 og dernest punkt 3 og deretter etter gjennomsnittskarakteren fra de 90 studiepoengene med best karakter, dersom ikke annet er spesifisert i emnebeskrivelsen. For utregning av gjennomsnittskarakteren blir karakterene på ECTS-skalaen konvertert på følgende måte: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, F=0.

Ved lik rangering blant internasjonale søkere vil prioritet bli gitt til søkere fra samarbeidsinstitusjoner.

Ved lik rangering etter rangeringen ovenfor vil prioritet bli gitt til søker med flest studiepoeng totalt. Ved fortsatt lik rangering vil endelig rangering bli avgjort ved loddtrekning.

§ 9 . Søknadsfrister

Emner som fortrinnsvis avholdes i løpet av sommermånedene: 15. februar Høstsemester: 15. april Vårsemester: 15. oktober.

Hvis det ikke er nok kvalifiserte søkere til å fylle et emne kan UNIS forlenge søknadsfristen. Ny søknadsfrist blir fastsatt av administrerende direktør.

§ 10 . Dispensasjon fra søknadsfristen

Sykdom på dato for søknadsfrist Dødsfall i nærmeste familie i forkant av søknadsfristen Andre særskilte omstendigheter.

Dokumentasjon for forholdene nevnt over i form av legeattest eller annet må sendes studieavdelingen senest 5 virkedager etter søknadsfristens utløp.

§ 11 . Søknad og dokumentasjon

Søknad til UNIS' emner gjøres i UNIS søknadsweb. All obligatorisk dokumentasjon må lastes opp innen søknadsfristen for at søknaden skal kunne behandles.

For dokumenter utstedt på andre språk enn skandinavisk eller engelsk, kreves en offisiell oversettelse til norsk eller engelsk.

Søker må være kvalifisert til å delta i undervisningen og andre aktiviteter som er nødvendige av hensyn til studentenes sikkerhet jf. § 5. Søkere skal informere om eventuelle problemstillinger knyttet til skikkethet for å overholde de til enhver tid gjeldende sikkerhetskrav for studier ved UNIS og det emne søknaden gjelder.

§ 12 . Vedtak om adgangsendring etter opptak

En student som har handlet på en slik klanderverdig måte som beskrevet i universitets- og høyskoleloven § 4-8 kan bli bortvist, fratas retten til å gå opp til eksamen og/eller miste studieretten innenfor de tidsrammer som er beskrevet i universitets- og høyskoleloven.

Brudd på gjeldende regelverk ved UNIS, herunder sikkerhetsinstrukser for feltarbeid og ekskursjoner samt rutiner for håndtering av våpen, kan også føre til vedtak om slik reaksjon.

Styret selv eller klagenemda ved UiT – Norges arktiske universitet fatter vedtak i henhold til universitets- og høyskoleloven § 4-8. Vedtak om slik reaksjon er et enkeltvedtak som kan påklages av studenten etter reglene i forvaltningsloven.

Denne bestemmelsen gjelder også for gjestestudent.

§ 13 . Kansellering av emner

Dersom et emne ikke har nok søkere, eller i andre særskilte tilfeller, kan administrerende direktør selv vedta kansellering av emnet.

§ 14 . Falske vitnemål og dokumenter

Søkere som benytter falske dokumenter eller dokumenter utstedt av falske institusjoner vil ikke få søknaden sin behandlet. Bruk av falske dokumenter eller dokumenter utstedt av falske institusjoner vil bli politianmeldt. Har man fått opptak på bakgrunn av falske dokumenter vil det føre til utvisning fra UNIS.

Vedtak etter denne bestemmelsen treffes av styret selv eller klagenemda ved UiT – Norges Arktiske Universitet i henhold til universitets- og høyskoleloven § 3-7.

§ 15 . Klage vedrørende opptak

Avslag om opptak og andre enkeltvedtak i forbindelse med opptak kan påklages. Klagefrist er tre uker etter at resultatet på søknaden er gjort kjent.

Klagen skal sendes til UNIS ved studieavdelingen. Dersom UNIS opprettholder sitt vedtak vil klagen videresendes til klagenemda ved UiT – Norges arktiske universitet for endelig avgjørelse.

Del III. Studier

§ 16 . Student og søkers plikt til å sette seg inn i regler om studier ved UNIS

Enhver student og søker til studier ved UNIS plikter å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende regler om opptak, studier og eksamen ved UNIS og de studiespesifikke bestemmelsene som gjelder studietilbudet og de emner og studieprogram studenten følger.

Studenter skal sette seg grundig inn i og ha kunnskap om de sikkerhetskrav som til enhver tid gjelder for studier ved UNIS. Dette gjelder også gjestestudenter.

UNIS skal sørge for å gjøre reglene tilgjengelige.

§ 17 . Undervisning

Undervisningen ved UNIS foregår på engelsk.

Undervisningen og annen aktivitet i felt stiller strenge krav til sikkerhet, jf. § 12 og § 16, som studenten må være kjent med og overholde.

Administrerende direktør avgjør hvilke forelesninger i UNIS' egne lokaler som kan være offentlige jf. universitets- og høyskoleloven § 3-8.

Studieavdelingen skal sammen med studentenes organer legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å forbedre studentvelferden, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-3.

UNIS skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av faglige krav og/eller gå ut over nødvendige sikkerhetskrav.

Studenter har rett til permisjon fra studiene i henhold til universitets- og høyskoleloven.

§ 18 .

Undervisningsterminer/faste emneperioder

Faste emneperioder fastsettes av administrerende direktør. Det kan være forskjellige emneperioder for hvert enkelt emne.

Del IV. Eksamen

§ 19 . Rett til å avlegge eksamen

er tatt opp til gjeldende emne og har betalt semesteravgift, eller oppfyller kravene til opptak og andre krav for å gå opp til eksamen i gjeldende emne.

deltatt i, og fått godkjent, eventuell obligatorisk aktiviteter i samsvar med emnebeskrivelsen.

Antall eksamensforsøk etter kravene i § 37 gjelder også for studenter som avlegger eksamen og som ikke er tatt opp til gjeldende emne.

§ 20 . Eksamensordninger

Skoleeksamen Muntlig eksamen Hjemmeeksamen Rapporter fra feltarbeid, lab e.l. Poster Individuelle muntlige presentasjoner Muntlige presentasjoner i gruppe Individuelle skriftlige oppgaver Skriftlige oppgaver i gruppe Praktisk prøve.

Andre eksamensformer kan også benyttes ved behov. Eksamensordningen skal være fastsatt i emnebeskrivelsen.

§ 21 . Annullering av eksamensoppmelding/trekk før eksamen

Et emne skal normalt fullføres i det semesteret studenten følger undervisning.

dato for avsluttende eksamen, eller innleveringsdato for første deleksamen.

Dette regnes ikke som et eksamensforsøk. Hvis en student ikke har møtt frem til eksamen uten å ha annullert sin eksamensmelding innen trekkfristens utløp skal dette registreres som ikke møtt. Dette regnes som et eksamensforsøk i henhold til § 37.

Annullering av eksamensmelding gjøres ved å kontakte studieavdelingen.

§ 22 . Særskilt tilrettelegging ved eksamen

Har en student vedtak om særskilt tilrettelegging ved eksamen fra sitt studiested, vil dette vedtaket også gjelde eksamener som avlegges ved UNIS.

Søknad om særskilt tilrettelegging ved eksamen, samt vedtak om særskilt tilrettelegging fra studentens hjemmeinstitusjon må være studieadministrasjonen i hende seinest tre uker før aktuell eksamensdato.

Studenter som ammer kan få ekstra tid ved eksamen tilsvarende tiden som brukes til amming. Attest fra lege/helsesøster må fremlegges senest tre uker før aktuell eksamensdato.

Studenter med akutt oppståtte spesielle behov skal så langt det er mulig få tilrettelagt eksamen etter retningslinjene som gjelder for studentens hjemmeinstitusjon. Søknad med tilstrekkelig dokumentasjon må sendes studieadministrasjonen så snart den akutte situasjonen har oppstått.

§ 23 . Eksamensspråk

Eksamen foregår på engelsk. Eksamensoppgaver utformes på engelsk. Emneansvarlig avgjør om besvarelsen skal være på engelsk eller om den også kan være på norsk, svensk eller dansk. Dette skal fremgå av emnebeskrivelsen.

§ 24 . Tillatte hjelpemidler

Emneansvarlig fastsetter i emnebeskrivelse hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt under den enkelte eksamen. Generell ordbok fra engelsk til eget morsmål er alltid tillatt.

§ 25 . Karaktersystem

bestått/ikke bestått, eller en gradert skala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Når bestått/Ikke bestått benyttes, skal dette være et selvstendig karaktersystem uten sammenheng med den graderte karakterskalaen.

§ 26 . Vekting og gjennomsnittskarakter

Utregningen av gjennomsnittskarakteren i et emne skjer etter den forhåndsfastsatte vekten for hver eksamensdel. Vekten skal angis i emnebeskrivelsen som en brøk eller prosentandel av den samlede karakteren.

Hver bokstavkarakter erstattes av en tallekvivalent, slik at A='5'; B='4'; C='3'; D='2'; E='1'. For hver eksamen multipliseres tallekvivalenten med den vekten vedkommende eksamen skal ha i henhold til emnebeskrivelsen, og alle produktene summeres. Produktsummen settes opp eller ned til nærmeste hele tall, etter at vanlige avrundingsregler er brukt. Gjennomsnittskarakteren angis med det bokstavsymbolet som svarer til det tallet som kommer fram.

I stedet for å fastsette gjennomsnittskarakter etter reglene ovenfor, kan det ved mappevurdering eller annen løpende vurdering settes en poengsum i form av en prosentangivelse på hvert arbeid. Når alle arbeidene er fullført, settes en endelig poengsum, som deretter omregnes til en samlet karakter etter den forhåndsfastsatte vekten for hvert arbeid.

§ 27 . Flere vurderingsformer/deleksamener

I emner med flere deleksamener der karakteren inngår i beregningen av den endelige karakteren skal alle deleksamenene være bestått for at emnet kan anses bestått.

§ 28 . Sensur

Ved eksamen i et emne skal det være minst to sensorer, hvorav den ene skal være ekstern, jf. § 29. I emner hvor flere eksamener inngår, skal det være minst to sensorer på den deleksamen som i emnebeskrivelsen teller mest.

Det skal føres protokoll for alle eksamener, også ved klagesensur. Alle sensorene skal skrive under protokollen, og underskriftene skal foreligge i original.

dato for avsluttende eksamen, eller innleveringsdato for siste deleksamen

hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-9, 4. ledd. Styret selv treffer beslutning om slik utsettelse i midlertidig forskrift.

§ 29 . Ekstern sensor og krav til kvalifikasjon

Administrerende direktør oppnevner selv eksterne sensorer etter forslag fra fagavdelingene jf. universitets- og høyskolelovens § 3-9 nr. 2. Oppnevning skjer for perioder på 3 år.

Ekstern sensor skal ikke være ansatt ved UNIS i den aktuelle oppnevningsperioden. Vedkommende kan heller ikke ha fungert som gjesteforeleser innen samme fagavdeling i denne perioden.

Ekstern sensor må som hovedregel ha vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer for ansettelse minimum som universitetslektor ved universitet/høyskole eller annen forskningsinstitusjon. For sensur av emner i opplæringsdelen av ph.d.-studiet kreves doktorgrad eller tilsvarende. Ekstern sensor kan i særlige tilfeller være kvalifisert til å foreta sensur på bachelor- og masteremner innenfor et bestemt område gjennom relevant yrkespraksis.

§ 30 . Kunngjøring av eksamensresultater

Ved kunngjøring av eksamensresultater føres det kun opp kandidatnummer og karakter. Kunngjøring skjer elektronisk til de aktuelle studentene. Resultatlister sendes den norske eller internasjonale høyere utdanningsinstitusjonen hvor studenten er registrert, som har ansvar for å gjøre den enkelte students resultat tilgjengelig.

Ved kunngjøring av resultatet skal det opplyses om adgang til kontinuasjonseksamen, adgang til å fremstille seg til samme eksamen, retten til å kreve begrunnelse for karakterfastsettelsen, retten til å klage på karakteren, og retten til å klage på formelle feil ved eksamen. Det skal videre opplyses om hvilke frister som gjelder for begrunnelse og klage, utgangspunkt for fristberegning, hvor studenten skal henvende seg for å få begrunnelsen og til hvem klagen skal rettes.

§ 31 . Avbrutt eksamen/trekk under eksamen

Studenter som framstiller seg til eksamen, men som likevel ikke vil levere besvarelse, må fylle ut og levere trekkskjema før lokalet forlates. Avbrutt eksamen teller som ett eksamensforsøk jf. § 37. Bestått deleksamen vil være gyldig som angitt i § 37, 4. avsnitt.

Kandidater som leverer blank besvarelse, eller besvarelser som åpenbart ikke er et forsøk på en faglig besvarelse, anses også for å ha trukket seg fra eksamen.

En student som har levert besvarelse eller avsluttet muntlig eksamen, kan ikke unndra seg sensur.

§ 32 . Akutt sykdom og andre særskilte grunner til fravær i forbindelse med eksamen

Dersom en student ikke kan møte til eksamen på grunn av akutt sykdom eller andre særskilte grunner, gis vedkommende rett til utsatt eksamen jf. § 34 dersom legeattest/dokumentasjon er levert til studieavdelingen senest to virkedager etter den første eksamen som attesten//dokumentasjonen gjelder for.

En student som blir syk under eksamen, må levere trekkskjema, straks oppsøke lege og levere legeattest senest to virkedager etter eksamen. Er det ikke mulig å få en legeattest senest to virkedager etter den første eksamen som attesten gjelder for, må studenten gi studieavdelingen beskjed om dette innen fristens utløp. Legeattesten skal inneholde tidsrom for sykdomsperioden der eksamen ikke kan gjennomføres.

Ved eksamensformer av flere dagers varighet (for eksempel rapporter, essay, hjemmeeksamener eller lignende), kan det i særlige tilfeller gis ekstra eksamensdager dersom studenten dokumenterer uforutsette problemer av medisinsk karakter, dødsfall i nærmeste familie, eller andre ulykkeslignende tilfeller som har inntruffet i løpet av eksamensperioden. Når fastsatt eksamenstid er mer enn to uker, kan det gis utsatt innleveringsfrist med inntil to dager. Når fastsatt eksamenstid er av kortere varighet, kan det gis utsatt innlevering med inntil én dag. Studenter som likevel ikke klarer å fullføre med ekstra tid, gis rett til utsatt eksamen i henhold til § 34.

Gyldig forfall til eksamen etter kravene i denne bestemmelsen gjelder ikke som et eksamensforsøk, jf. § 37.

§ 33 . Fravær ved gruppeeksamen

En student som deltar i gruppeeksamen og får fravær i samsvar med § 32 skal anses for ikke å ha deltatt under eksamen. Dersom gruppen opprinnelig besto av inntil fire personer, skal det fastsettes ny innleveringsfrist eller nytt eksamenstidspunkt for de resterende gruppemedlemmene. Dersom gruppen besto av fem eller flere personer, skal gruppeeksamen fullføres for de resterende etter de fastsatte bestemmelsene om omfang, innleveringsfrist og eksamenstidspunkt.

Blir gruppearbeidet pga. forhold som nevnt i første avsnitt vesentlig annerledes enn forutsatt, kan enten faglæreren eller studentene på gruppen hver for seg kreve at det fastsettes en ny eksamensoppgave. Oppnås ikke enighet, avgjøres spørsmålet med endelig virkning av administrerende direktør. Dersom gruppen ikke får fastsatt ny eksamensoppgave, kan det bestemmes at gruppen skal gis en rimelig tilleggsfrist for å fullføre oppgaven.

Dersom flere enn én student i gruppen får fravær eller forfall, må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om eksamen for de resterende skal fullføres. Det må da tas hensyn til de fraværende sitt bidrag eller forventede bidrag og de resterende sine muligheter til å gjennomføre eksamen. Bestemmelsene i andre avsnitt gjelder da tilsvarende.

§ 34 . Adgang til utsatt eksamen

Studenter som ikke fullfører en eksamen eller deler av eksamen og som oppfyller betingelsene i § 32 kan framstille seg til utsatt eksamen. Fraværsgrunnen skal dokumenteres som beskrevet i § 32.

Studentene må selv melde seg til utsatt eksamen ved å kontakte studieavdelingen ved UNIS. Fristen for å melde seg er tre uker etter ordinær eksamen.

Studenter som av særskilte grunner i forbindelse med svangerskap, fødsel eller omsorg for barn ikke kan gå opp til ordinær eksamen, kan også søke om å få delta på utsatt eksamen. Forholdet må dokumenteres med legeattest, fødselsattest eller lignende.

Utsatt eksamen skal avholdes tidligst mulig, og før neste ordinære eksamen i emnet. Eksamensordningen ved utsatt eksamen skal være den samme som ved ordinær eksamen.

Godkjent obligatorisk aktivitet, samt karakter på deleksamen der karakteren inngår i beregningen av den endelige karakteren fra gjeldende emne vil være gyldig ved utsatt eksamen.

Dersom en student ikke møter til utsatt eksamen eller avbryter eksamen, gis det ikke adgang til å avlegge ny utsatt eksamen. Det gis ikke rett til kontinuasjonseksamen dersom en student ikke består utsatt eksamen.

§ 35 . Adgang til kontinuasjonseksamen

Kontinuasjonseksamen avholdes kun for studenter som ikke består siste avholdte ordinære eksamen. Studenter som anses for å ha trukket seg fra eksamen etter § 31 har ikke rett til kontinuasjonseksamen. Studentene må selv melde seg til kontinuasjonseksamen ved å kontakte studieavdelingen. Frist for oppmelding er tre uker etter kunngjøring av eksamensresultatet fra ordinær eksamen.

Kontinuasjon i forbindelse med eksamen avholdes tidligst mulig, og før neste ordinære eksamen i emnet. Eksamensordningen ved kontinuasjonseksamen skal være den samme som ved ordinær eksamen.

Godkjent obligatoriske aktivitet, samt beståtte karakter på deleksamen der karakteren inngår i beregningen av den endelige karakteren fra gjeldende emne vil være gyldig ved kontinuasjonseksamen.

Det avholdes ikke utsatte eksamener ved sykdomsforfall eller annet forfall til kontinuasjonseksamen. Det er ikke anledning til å framstille seg til kontinuasjonseksamen for å forbedre karakteren fra en allerede bestått eksamen.

§ 36 . Adgang til ekstraordinær eksamen

Søknad om å få gå opp til ekstraordinær eksamen sendes studieavdelingen.

Det arrangeres ikke utsatt eksamen eller kontinuasjonseksamen i etterkant av ekstraordinære eksamener.

§ 37 . Adgang til å framstille seg til samme eksamen

Det er anledning til å framstille seg til samme eksamen ved UNIS inntil tre ganger. Dersom en student har bestått samme eksamen mer enn én gang, vil beste karakter gjelde.

Studenter som vil framstille seg til samme eksamen må selv melde seg til denne ved å kontakte studieavdelingen ved UNIS. Frist for oppmelding er tre uker før aktuell eksamensdato.

Godkjente obligatoriske aktiviteter er gyldige i en periode tilsvarende totalt tre ordinære eksamensavviklinger i.

Deleksamen der karakteren inngår i beregningen av den endelige karakteren i form av arbeid direkte knyttet til lab- eller feltdel av emnet er gyldig i en periode tilsvarende totalt tre ordinære eksamensavviklinger i gjeldende emne. Andre deleksamener, som f.eks. litteraturbasert rapport over selvvalgt eller oppgitt emne må gjennomføres på nytt.

§ 38 . Annullering av eksamen

Styret selv eller klagenemnda ved UNIS som er klagenemda ved UiT – Norges arktiske universitet kan fatte vedtak om annullering av eksamen og om utestengning og bortvisning ved fusk eller forsøk på fusk i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 4-7 og § 4-8.

§ 39 . Klage over formelle feil ved eksamen

Den som har vært oppe til eksamen, kan klage over formelle feil i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 5-2. Klagen må fremsettes for studieavdelingen ved UNIS innen tre uker etter at kandidaten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen.

Klagen behandles av UNIS' studieavdeling som første instans. Dersom klager ikke får medhold, sendes klagen til klagenemnda ved UiT – Norges arktiske universitet for endelig behandling.

UNIS styremedlem som er representant for det universitet hvor også klagenemnden fungerer som UNIS' klagenemd, kan ikke sitte i dette universitets klagenemnd.

Styremedlemmet er selv ansvarlig for å melde fra til studieavdelingen om slik tilknytning til aktuell klagenemnd. Endelig beslutning om at styremedlemmet ikke kan sitte i klagenemden treffes av administrerende direktør.

§ 40 . Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse

Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. Krav om begrunnelse sendes studieadministrasjonen, som innhenter begrunnelsen fra sensor.

Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av studentens prestasjon. UNIS ved studieavdelingen bestemmer om sensor skal gi begrunnelsen muntlig eller skriftlig.

Sensorveiledning skal være tilgjengelig for studentene etter at karakteren er fastsatt.

Ved klage skal studentens besvarelse forelegges ny eksamenskommisjon som vurderer hele eksamenen på nytt. Den nye eksamenskommisjonen skal foreta en helt ny sensurering, og skal således ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren eller studentens begrunnelse for klagen. Ny karakterfastsetting kan skje til gunst eller ugunst for klager, eller forbli uendret. Karakterfastsettingen ved ny sensurering kan ikke påklages med mindre karakteren avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur. I slike tilfeller skal UNIS foreta ytterligere en vurdering før endelig karakter fastsettes.

Ved eksamener som består av flere deler, er det ikke anledning til å framsette klage på karakterfastsettelsen før den endelige karakteren på emnet er kunngjort. Ved klage skal alle delene underlegges ny sensur.

Bedømmelse av muntlig prestasjon eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.

Klage over karakterfastsetting av gruppeeksamen vil kun gjelde de gruppemedlemmene som fremmer klage.

Klagefristen er tre uker fra kunngjøring av karakteren. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettingen framsatt løper klagefristen fra studenten har fått begrunnelsen.

§ 41 . Unntak fra rett til innsyn i eksamensdokumenter

UNIS kan utsette innsyn eller fullstendig unnta innsyn i eksamensdokumenter på grunn av konkurranse eller av hensynet til et helhetlig korrekt inntrykk. For muntlige eksamener kan studieavdelingen gjøre unntak fra offentlighet når tungtveiende hensyn taler for det.

Del V. Øvrige bestemmelser

§ 42 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 23. mai 2019.