Forskrift om endring i forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter

I

I forskrift 18. juni 1998 nr. 590 om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter skal § 1 lyde:

Vedkommende yrkesutøver har fastlegeavtale med kommunen eller avtale med kommunen eller individuell driftsavtale med regionalt helseforetak. En yrkesutøver med fastlegeavtale må i tillegg oppfylle kravene i forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten § 3 jf. § 4 og § 5. Fastlegen må ha gjennomført norsk turnustjeneste eller ha oppnådd alle læringsmålene i spesialistutdanningens første del. Kravet om å ha gjennomført norsk turnustjeneste eller ha oppnådd alle læringsmålene i spesialistutdanningens første del gjelder ikke for lege som tiltrer et vikariat av inntil ett års varighet, jf. forskrift om kompetansekrav for leger § 4 første ledd bokstav a). Rett til refusjon etter § 1 punkt 1 gir også rett til refusjon ved deltakelse i legevakt som del av fastlegevikariat. Ved nødvendig sykebesøk utenom ordinær arbeidstid av fastlønnet kommunelege. Legen deltar i kommunalt organisert legevakt. Slik deltakelse gir ikke rett til trygderefusjon for annen pasientbehandling. Legen må ha gjennomført norsk turnustjeneste eller ha oppnådd alle læringsmålene i spesialistutdanningens første del. Kravet om å ha gjennomført norsk turnustjeneste eller ha oppnådd alle læringsmålene i spesialistutdanningens første del gjelder ikke for lege som tiltrer et vikariat av inntil to måneders varighet og som har grunnutdanning og tilsvarende erfaring som etter tredje punktum fra EU/EØS-land eller fra tredjeland med godkjenning etter § 23 første ledd i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Legen yter øyeblikkelig hjelp, jf. helsepersonelloven § 7. Ved pasientbehandling hos utdanningskandidater og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner etter departementets bestemmelse. Når turnuslege/lege under spesialisering i spesialistutdanningens første del, som har gjennomført turnustjenesten i sykehus eller som har oppnådd læringsmålene i spesialistutdanningens første del i spesialisthelsetjenesten, deltar i kommunal legevakt eller jobber hos fastlege, jf. forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege § 2 nr. 3.

II

Forskriften trer i kraft straks.

Merknader

Merknad til § 1 skal lyde:

Til § 1

Bestemmelsen omfatter leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter som har refusjonsrett. Den enkelte yrkesutøvers refusjonsrett er ikke avgrenset geografisk eller i omfang.

Det er i § 1 pkt. 1, fjerde punktum gjort unntak fra kravet om å ha gjennomført norsk turnustjeneste eller ha oppnådd alle læringsmålene i spesialistutdanningens første del for lege som tiltrer et vikariat av inntil ett års varighet, jf. forskrift om kompetansekrav for leger § 4 første ledd bokstav a). Hensynet bak unntaket er å bidra til at kommuner med store rekrutteringsutfordringer skal være i stand til å sørge for tilstrekkelig og forsvarlig bemanning i tjenesten. Unntaket er kun ment å kunne anvendes der det for kommunen ikke er mulig å rekruttere vikarlege som oppfyller kravet om å ha gjennomført norsk turnustjeneste eller ha oppnådd alle læringsmålene i spesialistutdanningens første del. Avgrensningen «inntil ett års varighet» skal forstås slik som unntaket i forskrift om kompetansekrav for leger § 4 første ledd bokstav a. En lege med rett til refusjon kan arbeide i flere vikariater. Vikariatene kan imidlertid til sammen ikke overskride ett års tjeneste. Det vises til forskrift om kompetansekrav for leger § 4 hvor det fremgår av bestemmelsens andre ledd at kommuner som benytter seg av unntaket etter § 4 første ledd bokstav a) om bruk av vikar, innen utgangen av hvert år må rapportere til Helsedirektoratet om bruken av unntaksbestemmelsen. Rett til refusjon etter § 1 punkt 1 gir kun rett til refusjon ved deltakelse i legevakt som del av fastlegevikariat i kommunen legen har inngått avtale om vikariat med.

I henhold til bestemmelsens pkt. 2 har fastlønnede kommuneleger som foretar nødvendige sykebesøk utenom arbeidstid, rett til refusjon fra trygden for denne virksomheten. Privatpraksis for øvrig gis ikke refusjon.

Retten til trygderefusjon for kommunalt organisert legevakt, jf. bestemmelsens pkt. 3, gjelder sykebesøk/konsultasjoner under legevakt, altså ikke oppfølging, kontroller etc.

For lege som skal arbeide i kommunalt organisert legevakt uten samtidig å vikariere som fastlege, er det i § 1 pkt. 3 fjerde punktum gjort unntak fra kravet om at legen skal ha gjennomført norsk turnustjeneste eller ha oppnådd alle læringsmålene i spesialistutdanningens første del. Unntaket gjelder for lege som tiltrer et vikariat av inntil to måneders varighet. Legen må ha yrkeserfaring tilsvarende gjennomført norsk turnustjeneste eller ha oppnådd alle læringsmålene i spesialistutdanningens første del, eller erfaring som kan sammenlignes med denne. Dette kan f.eks. være lege med tilsvarende erfaring fra sykehus og primærhelsetjeneste/kommune i et EU/EØS-land. Hensynet bak unntaket er, som for unntaket etter § 1 pkt. 1, å bidra til at kommuner med store rekrutteringsutfordringer skal være i stand til å sørge for tilstrekkelig og forsvarlig bemanning i tjenesten, blant annet ved ferieavvikling. Avgrensningen «inntil to måneders varighet» skal forstås slik at en lege med rett til refusjon kan arbeide i flere vikariater, men vikariatene kan til sammen ikke overskride to måneder per kalenderår. Det vises til forskrift om kompetansekrav for leger § 4 hvor det fremgår av bestemmelsens andre ledd at kommuner som benytter seg av unntaket etter § 4 første ledd bokstav a) om bruk av vikar innen utgangen av hvert år må rapportere til Helsedirektoratet om bruken av unntaksbestemmelsen.

Det fremgår av bestemmelsens pkt. 4 at øyeblikkelig hjelp, jf. helsepersonelloven § 7, godtgjøres uavhengig av legens status for øvrig. I helsepersonelloven § 7 heter det at «helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig». Dette vil i praksis dreie seg om akutt behov for legehjelp og legen må anføre på legeregningen at det gjelder øyeblikkelig hjelp. Leilighetsvis legehjelp til for eksempel naboer, kjente, familie mv. omfattes ikke uten videre av bestemmelsen om øyeblikkelig hjelp.

Etter pkt. 5 vil det bli ytt refusjon til utdanningskandidater og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner etter søknad til departementet fra institusjonen. For å kunne fungere som lærer, det vil si som seminarleder, veileder eller for eksempel egenbehandler, forutsettes det at man utøver et visst minimum av behandlervirksomhet. Lærer og kandidat kan imidlertid ikke framsette krav om refusjon for behandlingen av de samme pasientene.