Forskriftsendring

Finansdepartementet

Forskrift om endring i forskrift om utfyllende regler til finansforetaksforskriften kapittel 20

LTI/forskrift/2019-10-02-1303·Kunngjort 7. oktober 2019·Journalnr. 2019-0810

I kraft fra: 2019-10-10

Endrerforskrift/2018-12-20-2256

I

I forskrift 20. desember 2018 nr. 2256 om utfyllende regler til finansforetaksforskriften kapittel 20 gjøres følgende endringer:

En institusjon eller et foretak som har plikt til å føre detaljerte registre over finansielle kontrakter i henhold til artikkel 1, skal løpende oppbevare det minstesettet av opplysninger som er oppført i vedlegget, i sine registre. 1

1 Jf. forordning (EU) 2016/1712.

Ny del 9 skal lyde:

Under hvilke omstendigheter og på hvilke vilkår betaling av ekstraordinære etterhåndsbidrag helt eller delvis kan utsettes i henhold til artikkel 104 nr. 3 i direktiv 2014/59/EU. Kriteriene for fastsettelse av de virksomhetene, tjenestene og transaksjonene som er nevnt i artikkel 2 nr. 1 punkt 35 i direktiv 2014/59/EU. Kriteriene for fastsettelse av hovedforretningsområdene og de tilknyttede tjenestene nevnt i artikkel 2 nr. 1 punkt 36 i direktiv 2014/59/EU.

Disse reglene skal anvendes av en krisehåndteringsmyndighet som er utpekt av en medlemsstat i samsvar med artikkel 3 i direktiv 2014/59/EU.

«utsettelsesperiode» en periode på inntil seks måneder, «funksjon» et strukturert sett av virksomheter, tjenester eller transaksjoner som leveres av institusjonen eller konsernet til tredjeparter, uavhengig av institusjonens interne organisering, «forretningsområde» et strukturert sett av virksomheter, prosesser eller transaksjoner som er utviklet av institusjonen eller konsernet slik at tredjeparter kan nå organisasjonens mål.

1. På anmodning fra en institusjon kan krisehåndteringsmyndigheten innvilge utsettelse av etterhåndsbidrag i henhold til artikkel 104 nr. 3 i direktiv 2014/59/EU. Institusjonen skal gi alle opplysninger som krisehåndteringsmyndigheten anser nødvendige for å foreta vurderingen av den innvirkningen betalingen av ekstraordinære etterhåndsbidrag har på foretakets finansielle stilling. Krisehåndteringsmyndigheten skal ta hensyn til alle opplysninger som er tilgjengelige for vedkommende nasjonale myndigheter, for å fastslå om institusjonen oppfyller vilkårene for utsettelse nevnt i nr. 3.

2. Når krisehåndteringsmyndigheten avgjør om institusjonen oppfyller vilkårene for utsettelse, skal den vurdere den innvirkningen en betaling av ekstraordinære etterhåndsbidrag vil ha på institusjonens solvens og likviditetsstilling. Dersom institusjonen inngår i et konsern, skal vurderingen også omfatte innvirkningen på solvens og likviditet for konsernet som helhet.

institusjonen i løpet av de neste seks månedene forventes ikke å oppfylle minstekravene til ansvarlig kapital fastsatt i artikkel 92 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013, 1 institusjonen i løpet av de neste seks månedene forventes ikke å oppfylle kravet til likviditetsreserve fastsatt i artikkel 412 nr. 1 i forordning (EU) nr. 575/2013 og spesifisert i artikkel 4 i delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/61, 2 institusjonen i løpet av de neste seks månedene forventes ikke å oppfylle det særlige likviditetskravet fastsatt i artikkel 105 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU. 3

4. Krisehåndteringsmyndigheten skal begrense utsettelsesperioden til den tiden som er nødvendig for å unngå risikoer for institusjonens eller konsernets finansielle stilling. Krisehåndteringsmyndigheten skal regelmessig overvåke om vilkårene for utsettelse nevnt i nr. 3 fortsatt er oppfylt i utsettelsesperioden.

5. På anmodning fra institusjonen skal krisehåndteringsmyndigheten forlenge utsettelsesperioden dersom den fastslår at vilkårene for utsettelse nevnt i nr. 3 fortsatt er oppfylt. Denne forlengelsen skal ikke overstige seks måneder.

1 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 av 26. juni 2013 om tilsynskrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (EUT L 176 av 27.6.2013, s. 1).

2 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/61 av 10. oktober 2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til krav til likviditetsreserve for kredittinstitusjoner (EUT L 11 av 17.1.2015, s. 1).

3 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU av 26. juni 2013 om adgang til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon og om tilsyn med kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, om endring av direktiv 2002/87/EF og om oppheving av direktiv 2006/48/EF og 2006/49/EF (EUT L 176 av 27.6.2013, s. 338).

1. Krisehåndteringsmyndigheten skal vurdere hvilken innvirkning betalingen av ekstraordinære etterhåndsbidrag har på institusjonens situasjon når det gjelder lovfestet kapital. Denne vurderingen skal omfatte en analyse av den innvirkningen betalingen av ekstraordinære etterhåndsbidrag vil ha på institusjonens oppfyllelse av minstekravene til ansvarlig kapital fastsatt i artikkel 92 i forordning (EU) nr. 575/2013.

2. Ved vurderingen skal beløpet for etterhåndsbidrag trekkes fra institusjonens ansvarlige kapital.

3. Analysen nevnt i nr. 1 skal minst omfatte perioden fram til neste overføringsdato for kravet til ansvarlig kapital fastsatt i artikkel 3 i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 680/2014. 1

1 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 680/2014 av 16. april 2014 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for institusjoners tilsynsrapportering i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 (EUT L 191 av 28.6.2014, s. 1).

1. Krisehåndteringsmyndigheten skal vurdere hvilken innvirkning betalingen av ekstraordinære etterhåndsbidrag har på institusjonens likviditetsstilling. Vurderingen skal omfatte en analyse av den innvirkningen en betaling av ekstraordinære etterhåndsbidrag vil ha på institusjonens evne til å oppfylle kravet til likviditetsreserve fastsatt i artikkel 412 nr. 1 i forordning (EU) nr. 575/2013 og spesifisert i artikkel 4 i delegert forordning (EU) 2015/61.

2. Med henblikk på analysen beskrevet i nr. 1 skal krisehåndteringsmyndigheten legge en utgående pengestrøm som tilsvarer 100 % av beløpet som skal betales på det tidspunktet de ekstraordinære etterhåndsbidragene forfaller til betaling, til beregningen av netto utgående kontantstrømmer som fastsatt i artikkel 20 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2015/61.

3. Krisehåndteringsmyndigheten skal også vurdere hvilken innvirkning de utgående strømmene fastsatt i henhold til nr. 2 har på de særlige likviditetskravene fastsatt i artikkel 105 i direktiv 2013/36/EU.

4. Analysen nevnt i nr. 1 skal minst omfatte perioden fram til neste overføringsdato for kravet til likviditetsreserve fastsatt i artikkel 3 i gjennomføringsforordning (EU) nr. 680/2014.

Funksjonen ytes av en institusjon til tredjeparter som ikke er tilknyttet institusjonen eller konsernet. En plutselig forstyrrelse av funksjonen vil sannsynligvis ha en vesentlig negativ innvirkning på tredjepart, ha smittevirkninger og undergrave markedsdeltakernes generelle tillit på grunn av funksjonens systemviktighet for tredjepart og den betydningen det har for systemet at institusjonen eller konsernet yter funksjonen.

Virksomhetens art og omfang, globalt, nasjonalt eller regionalt omfang, volum av og antall transaksjoner, antall kunder og motparter og antall kunder som har institusjonen som sin eneste eller viktigste bankpartner. Institusjonens betydning på lokalt, regionalt, nasjonalt eller europeisk plan, alt etter hva som er relevant for det aktuelle markedet. Institusjonens betydning kan vurderes på grunnlag av markedsandel, innbyrdes forbindelser, kompleksitet og grensekryssende virksomhet. Typen av kunder og interessenter som berøres av funksjonen, for eksempel, men ikke begrenset til, ikke-profesjonelle kunder, foretakskunder, interbankkunder, sentrale clearingsentraler og offentlige foretak. Den mulige forstyrrelsen som rammer markeder, infrastruktur, kunder og offentlige tjenester. Vurderingen kan særlig omfatte innvirkningen på de berørte markedenes likviditet, virkningen og omfanget av forstyrrelsen for kundevirksomheten og kortsiktige likviditetsbehov, graden av merkbarhet for motparter, kunder og offentligheten, kundenes reaksjonsevne og reaksjonshastighet, betydningen for andre markeders funksjon, innvirkningen på et annet markeds likviditet, transaksjoner og struktur, innvirkningen på andre motparter som er knyttet til hovedkundene, og sammenhengen mellom funksjonen og andre tjenester.

Strukturen i markedet for denne funksjonen og tilgangen til alternative tjenesteytere. Andre tjenesteyteres muligheter med hensyn til kapasitet, kravene til utførelse av funksjonen og mulige hindringer for markedsadgang eller markedsutvidelse. Andre tjenesteyteres incentiv til å påta seg denne virksomheten. Den tiden brukerne av tjenesten trenger for å flytte over til den nye tjenesteyteren, og kostnadene ved å flytte, den tiden det tar for andre konkurrenter å overta funksjonene, og om denne tiden er tilstrekkelig til å hindre betydelige forstyrrelser, avhengig av type tjeneste.

4. En tjeneste anses som kritisk dersom en forstyrrelse av den kan utgjøre en alvorlig hindring for eller forhindre utførelsen av en eller flere kritiske funksjoner. En tjeneste anses ikke som kritisk dersom den kan ytes av en annen tjenesteyter innenfor en rimelig tidsramme i et sammenlignbart omfang med hensyn til formål, kvalitet og kostnad.

5. Med forstyrrelse av funksjoner eller tjenester menes en situasjon der funksjoner og tjenester ikke lenger ytes i et sammenlignbart omfang, på sammenlignbare vilkår og med sammenlignbar kvalitet, med mindre endringen i leveringen av funksjonen eller tjenesten skjer på en ordnet måte.

1. Forretningsområder og tilknyttede tjenester som er vesentlige kilder til inntekter, utbytte eller franchiseverdi for en institusjon eller for et konsern som en institusjon er en del av.

Inntekter fra hovedforretningsområdet som en prosentdel av samlede inntekter. Fortjeneste fra hovedforretningsområdet som en prosentdel av samlet fortjeneste. Kapitalavkastning eller avkastning på eiendeler. Samlede eiendeler, inntekter og resultater. Kundegrunnlag, geografisk fotavtrykk, varemerke og driftssynergier med konsernets andre forretningsområder. Innvirkning på kostnader og resultater dersom virksomheten innenfor hovedforretningsområdet opphører, der det er en kilde til finansiering eller likviditet. Vekstutsiktene for hovedforretningsområdet. Konkurrentenes interesse for forretningsområdet som et mulig erverv. Markedspotensial og franchiseverdi.

Forventede framtidige inntekter, vekstutsikter og franchiseverdi kan tas i betraktning ved identifisering av et hovedforretningsområde dersom de understøttes av troverdige, dokumenterte prognoser med opplysninger om hvilke antakelser de bygger på.

3. Hovedforretningsområder kan bygge på virksomhet som ikke i seg selv skaper direkte overskudd for institusjonen, men som understøtter institusjonens hovedforretningsområder og dermed indirekte bidrar til institusjonens fortjeneste.

Ny del 10 skal lyde:

Ved anvendelsen av denne forordning menes med «tidspunkt for krisehåndteringsbeslutning» det tidspunktet da beslutningen om krisehåndtering av et foretak vedtas i henhold til artikkel 82 i direktiv 2014/59/EU.

2. For å bestemme den faktiske behandlingen av aksjeeiere og kreditorer ved krisehåndtering skal takstmannen basere seg på tilgjengelige opplysninger om fakta og omstendigheter som foreligger på det eller de tidspunktene for den faktiske behandlingen da aksjeeierne og kreditorene mottar erstatning («tidspunktet eller tidspunktene for den faktiske behandlingen»).

3. Referansedatoen for verdsettingen skal være tidspunktet for krisehåndteringsbeslutningen, som kan avvike fra tidspunktet for den faktiske behandlingen. Dersom takstmannen anser virkningen av en eventuell diskontering av provenyet som ubetydelig, kan det udiskonterte provenyet på det tidspunktet krisehåndteringstiltaket gjennomføres, sammenlignes direkte med det diskonterte hypotetiske provenyet som aksjeeiere og kreditorer ville ha mottatt dersom foretaket hadde innledet ordinær insolvensbehandling på tidspunktet for krisehåndteringsbeslutningen.

1. Takstmannen skal utarbeide en fortegnelse over alle identifiserbare og betingede eiendeler som foretaket eier. En slik fortegnelse skal omfatte eiendeler der forekomsten av tilknyttede kontantstrømmer er dokumentert, eller med rimelighet kan forventes.

2. En liste over alle fordringer og betingede fordringer på foretaket skal gjøres tilgjengelig for takstmannen. Alle fordringer og betingede fordringer på denne listen skal klassifiseres i samsvar med den prioriterte rekkefølgen ved ordinær insolvensbehandling. Takstmannen skal ha mulighet til å inngå avtaler om særlig rådgivning eller sakkunnskap i spørsmål om hvorvidt fordringenes prioritet er forenlig med gjeldende insolvenslovgivning.

3. Takstmannen skal identifisere beheftede eiendeler og fordringer sikret gjennom slike eiendeler separat.

den behandlingen aksjeeiere og kreditorer som er gjenstand for et krisehåndteringstiltak, eller den berørte innskuddsgarantiordningen, ville ha fått dersom foretaket hadde innledet ordinær insolvensbehandling på tidspunktet for krisehåndteringsbeslutningen, uten at det tas hensyn til eventuell ekstraordinær finansiell støtte fra det offentlige, verdien av omstrukturerte fordringer etter anvendelsen av det interne tapsdekningsverktøyet eller andre krisehåndteringsfullmakter og -verktøyer, eller andre provenybeløp som aksjeeiere og kreditorer har mottatt på tidspunktet eller tidspunktene for den faktiske behandlingen, diskontert tilbake til tidspunktet for krisehåndteringsbeslutningen, dersom det anses nødvendig for å muliggjøre en rettferdig sammenligning med behandlingen nevnt i bokstav a), om resultatet av behandlingen nevnt i bokstav a) er høyere enn resultatet av verdien nevnt i bokstav b) for hver kreditor i samsvar med prioritetsrekkefølgen ved ordinær insolvensbehandling som fastsatt i henhold til artikkel 2.

1. Metoden for å foreta verdsettingen i henhold til artikkel 3 bokstav a) skal begrenses til fastsettelse av det diskonterte beløpet for forventede kontantstrømmer ved ordinær insolvensbehandling.

2. Forventede kontantstrømmer skal diskonteres med den eller de rentene som gjenspeiler tidspunktene for de forventede kontantstrømmene, rådende omstendigheter på tidspunktet for krisehåndteringsbeslutningen, risikofrie renter, risikopremier for lignende finansielle instrumenter utstedt av lignende foretak, markedsforhold eller diskonteringsrenter som anvendes av potensielle erververe, samt andre relevante egenskaper ved det eller de elementene som verdsettes («relevant diskonteringsrente»). Den relevante diskonteringsrenten får ikke anvendelse dersom særlige renter som er relevante for vurderingen, er nærmere angitt i gjeldende insolvenslovgivning eller -praksis.

Gjeldende insolvenslovgivning og -praksis i den berørte jurisdiksjonen, som kan påvirke faktorer som den forventede avhendingsperioden eller inndrivelsesgraden. Kostnader som med rimelighet kan forutses, og som et saneringsstyre eller en konkursforvalter ville ha hatt for administrasjon, transaksjoner, vedlikehold og avhending, samt finansieringskostnader. Opplysninger om nylig inntrufne tilfeller av insolvens i lignende foretak, dersom opplysningene er tilgjengelige og relevante.

4. For eiendeler som handles i et aktivt marked, skal takstmannen anvende den observerte prisen, med mindre særlige omstendigheter, for eksempel et konsentrert eller mettet marked eller markedsdybden, hindrer foretaket i å selge eiendelene.

observerte priser i aktive markeder der lignende eiendeler handles, observerte priser ved ordinær insolvensbehandling eller andre usikre transaksjoner med eiendeler av lignende art og beskaffenhet, observerte priser i transaksjoner som innbefatter virksomhetssalg eller overføring til en broinstitusjon eller en kapitalforvaltningsenhet i forbindelse med krisehåndtering av lignende foretak, sannsynligheten for at en eiendel genererer netto inngående kontantstrømmer ved ordinær insolvensbehandling, forventede markedsforhold i en gitt avhendingsperiode, herunder markedsdybde og markedets evne til å omsette det relevante volumet av eiendeler i nevnte periode, og at lengden på en gitt avhendingsperiode skal gjenspeile virkningene av gjeldende insolvenslovgivning, herunder den forventede lengden på avviklingsprosessen eller de berørte eiendelenes egenskaper.

6. Takstmannen skal vurdere om foretakets finansielle stilling ville ha påvirket de forventede kontantstrømmene, herunder gjennom begrensninger av saneringsstyrets mulighet til å forhandle vilkår med mulige kjøpere.

7. Dersom det er mulig, og med forbehold for eventuelle bestemmelser i den gjeldende insolvensordningen, skal kontantstrømmene gjenspeile kreditorenes kontraktsmessige, lovfestede eller andre juridiske rettigheter eller ordinær insolvenspraksis.

8. Det hypotetiske provenyet fra verdsettingen skal fordeles på aksjeeierne og kreditorene i samsvar med deres prioriterte rekkefølge i henhold til gjeldende insolvenslovgivning som fastsatt i artikkel 3.

9. For å fastsette eventuelle usikrede beløp for derivatfordringer ved insolvens skal takstmannen anvende metodene fastsatt i delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1401 1 i den grad de er forenlige med insolvenslovgivning og -praksis.

1 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1401 av 23. mai 2016 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU om fastsettelse av en ramme for gjenoppretting og krisehåndtering av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for metoder og prinsipper for verdsetting av forpliktelser som følger av derivater (EUT L 228 av 23.8.2016, s. 7).

1. Takstmannen skal identifisere alle utestående fordringer etter nedskrivning eller konvertering av kapitalinstrumenter og anvendelse av eventuelle krisehåndteringstiltak, og skal tilordne disse fordringene til de juridiske og fysiske personene som var foretakets aksjeeiere og kreditorer på tidspunktet for krisehåndteringsbeslutningen. Med mindre de juridiske og fysiske personene som var foretakets aksjeeiere og kreditorer på tidspunktet for krisehåndteringsbeslutningen, mottar erstatning i form av et kontantbeløp som følge av krisehåndteringen, skal takstmannen bestemme den faktiske behandlingen av dem i samsvar med nr. 2–4.

2. Dersom de juridiske og fysiske personene som var foretakets aksjeeiere og kreditorer på tidspunktet for krisehåndteringsbeslutningen, mottar erstatning i form av egenkapital som følge av krisehåndteringen, skal takstmannen bestemme den faktiske behandlingen av dem ved å estimere den samlede verdien av aksjer som er overført eller utstedt som erstatning til innehavere av konverterte kapitalinstrumenter eller til kreditorer som deltar ved intern tapsdekning. Dette estimatet kan baseres på den vurderingen av markedsprisen som følger av allment aksepterte verdsettingsmetoder.

3. Dersom de juridiske og fysiske personene som var foretakets aksjeeiere og kreditorer på tidspunktet for krisehåndteringsbeslutningen, mottar erstatning i form av gjeldsinstrumenter, skal takstmannen bestemme den faktiske behandlingen ved å ta hensyn til faktorer som endringer i kontraktsmessige kontantstrømmer som følge av nedskrivningen eller konverteringen, eller anvendelsen av andre krisehåndteringstiltak, samt den relevante diskonteringsrenten.

4. Når det gjelder eventuelle utestående fordringer, kan takstmannen ta hensyn til observerte priser i aktive markeder for samme eller lignende instrumenter utstedt av foretaket under krisehåndtering eller andre lignende foretak, dersom slike priser er tilgjengelige, og sammen med faktorene beskrevet i nr. 2 og 3.

Et sammendrag av verdsettingen, herunder en presentasjon av avgrensningen av verdsettingen og kilder til usikkerhet. En redegjørelse for de sentrale metodene og antakelsene som er valgt, og hvor følsom verdsettingen er for disse valgene. Om mulig, en redegjørelse for grunnene til at verdsettingen skiller seg fra andre relevante verdsettinger, herunder krisehåndteringsverdsettinger som er foretatt i samsvar med delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/345 eller andre reguleringsmessige eller regnskapsmessige verdsettinger.

Ny del 11 skal lyde:

1. For å underrette EBA om minstekravet til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser og eventuelt kravet i artikkel 45 nr. 13 i direktiv 2014/59/EU som er fastsatt for hver institusjon i deres jurisdiksjon i samsvar med artikkel 45 nr. 16 i nevnte direktiv på individuelt og konsolidert grunnlag, skal krisehåndteringsmyndighetene i samarbeid med vedkommende myndigheter oversende EBA opplysningene angitt i malene i vedlegg I og II til denne forordning.

2. Når det gjelder institusjoner som er del av et konsern som omfattes av et konsolidert minstekrav til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser, skal krisehåndteringsmyndighetene i samarbeid med vedkommende myndigheter også oversende EBA opplysningene angitt i malen i vedlegg III.

3. Ved anvendelsen av nr. 1 og 2 skal krisehåndteringsmyndighetene, når det er angitt i malen i vedlegg II, levere kvalitative opplysninger som best mulig begrunner beslutninger om minstekravet til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser, herunder, dersom det er relevant, henvisninger til krisehåndteringsplaner på individuelt nivå eller konsernnivå, offentlige beslutninger eller politiske erklæringer fra krisehåndteringsmyndigheten eller andre underlagsdokumenter.

4. De begrepene som brukes i vedlegg II, skal ha samme betydning som dem i bestemmelsene nevnt i den relevante kolonnen i tabellen i nevnte vedlegg.

1. Som unntak fra artikkel 1 i denne forordning skal krisehåndteringsmyndighetene for institusjoner der anvendelsen av minstekravet til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser er unntatt i henhold til artikkel 45 nr. 11 eller 12 i direktiv 2014/59/EU, oversende EBA opplysningene angitt i vedlegg I, kolonne 10–90 i vedlegg II og, når det gjelder institusjoner som er del av et konsern som omfattes av et konsolidert minstekrav til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser, vedlegg III til denne forordning.

2. Som unntak fra artikkel 1 i denne forordning skal krisehåndteringsmyndighetene for institusjoner der rekapitaliseringsbeløpet er null i henhold til artikkel 2 nr. 2 i delegert forordning (EU) 2016/1450, oversende EBA opplysningene angitt i vedlegg I, kolonne 10–120 i vedlegg II og, når det gjelder institusjoner som er del av et konsern som omfattes av et konsolidert minstekrav til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser, vedlegg III til denne forordning.

Den relevante krisehåndteringsmyndigheten på konsernnivå skal i samarbeid med den konsoliderende tilsynsmyndigheten underrette EBA om både minstekravet til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser fastsatt på individuelt grunnlag og minstekravet til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser fastsatt på konsolidert grunnlag for det berørte morforetaket i Unionen eller morforetaket nevnt i artikkel 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 806/2014. 1 De relevante krisehåndteringsmyndighetene skal i samarbeid med vedkommende myndighet underrette EBA om minstekravet til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser som skal anvendes på konsernets datterforetak i deres jurisdiksjon på individuelt grunnlag.

1 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 806/2014 av 15. juli 2014 om fastsettelse av ensartede regler og en ensartet framgangsmåte for krisehåndtering av kredittinstitusjoner og visse verdipapirforetak innenfor rammen av en felles krisehåndteringsordning og et felles krisehåndteringsfond og om endring av forordning (EU) nr. 1093/2010 (EUT L 225 av 30.7.2014, s. 1).

1. Krisehåndteringsmyndighetene skal oversende opplysningene nevnt i artikkel 1 uten unødig opphold etter at beslutningen om fastsettelse av minstekravet til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser er truffet eller oppdatert.

2. Krisehåndteringsmyndighetene skal oversende opplysningene nevnt i artikkel 2 for minstekravet til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser som er blitt fastsatt og fortsatt anvendes 1. april hvert år, senest 30. april samme år.

Ny del 12 skal lyde:

«verdipapirisering» verdipapirisering som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 61 i europaparlaments- og rådsforordning nr. 575/2013, 1 «avregningsavtaler» avregningsavtaler som definert i artikkel 295 i forordning (EU) nr. 575/2013.

Avtaler som fastsetter sikkerheter, personlig sikkerhetsstillelse og garantier. Panterettigheter og andre sikkerhetsretter i fast eiendom. Verdipapirutlånstransaksjoner som ikke innebærer full overføring av eiendomsretten til sikkerhetsstillelsen, der den ene parten (långiver) låner ut verdipapirer til den andre parten (låntaker) mot et gebyr eller en rentebetaling, og der låntakeren gir långiveren sikkerhet i hele lånets løpetid.

Avtaler om sikkerhetsstillelse skal bare anses som avtaler om sikkerhetsstillelse i henhold til artikkel 76 nr. 2 bokstav a) i direktiv 2014/59/EU dersom rettighetene eller eiendelene som sikkerhetsinteressen er knyttet til eller ville være knyttet til i forbindelse med en tvangsfullbyrdelsesgrunn, er tilstrekkelig identifisert eller identifiserbare i henhold til vilkårene i avtalen og gjeldende nasjonal rett.

1. Motregningsavtaler som inngås mellom en institusjon og én enkelt motpart, skal anses som motregningsavtaler som omhandlet i artikkel 76 nr. 2 bokstav c) i direktiv 2014/59/EU dersom de gjelder rettigheter og forpliktelser som følger av finansielle kontrakter eller derivater.

Dersom avtalene er knyttet til motpartens virksomhet som sentral motpart, særlig for virksomhet som omfattes av et misligholdsfond som omhandlet i artikkel 42 i forordning (EU) nr. 648/2012. Dersom avtalene er knyttet til rettigheter og forpliktelser overfor systemer som definert i artikkel 2 bokstav a) i direktiv 98/26/EF eller andre betalingssystemer eller oppgjørssystemer for verdipapirer og er knyttet til deres virksomhet som betalingssystemer eller oppgjørssystemer for verdipapirer.

3. Krisehåndteringsmyndighetene kan i enkelttilfeller beslutte at motregningsavtaler som inngås mellom en institusjon og en eller flere motparter, i den grad de gjelder andre typer rettigheter og forpliktelser enn dem som er omhandlet i nr. 1 og 2, kan anses som motregningsavtaler som omhandlet i artikkel 76 nr. 2 bokstav c) i direktiv 2014/59/EU dersom avtalene er anerkjent for risikoreduserende formål under gjeldende tilsynsregler, og dersom beskyttelsen er en forutsetning for denne anerkjennelsen, særlig ved ikke å muliggjøre atskillelse.

1. Avregningsavtaler som inngås mellom institusjonen og én enkelt motpart, skal anses som avregningsavtaler i henhold til artikkel 76 nr. 2 bokstav d) i direktiv 2014/59/EU dersom de gjelder rettigheter og forpliktelser som følger av finansielle kontrakter eller derivater.

3. Krisehåndteringsmyndighetene kan i enkelttilfeller beslutte at avregningsavtaler som inngås mellom en institusjon og en eller flere motparter, kan anses som avregningsavtaler som omhandlet i artikkel 76 nr. 2 bokstav d) i direktiv 2014/59/EU dersom de er anerkjent for risikoreduserende formål under gjeldende tilsynsregler, og dersom beskyttelsen er en forutsetning for denne anerkjennelsen, særlig ved ikke å muliggjøre atskillelse.

til å beskytte enhver type avtale som kan inngå i en av kategoriene i artikkel 76 nr. 2 bokstav a), c), d) og f) i direktiv 2014/59/EU, og som i forbindelse med ordinær insolvensbehandling er beskyttet mot en midlertidig eller tidsubegrenset atskillelse, suspensjon eller opphevelse av eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes av disse avtalene i henhold til den nasjonale insolvenslovgivningen, herunder den nasjonale innarbeidingen av direktiv 2001/24/EF, til å beskytte enhver type avtale som ikke omfattes av artikkel 76 nr. 2, og som i forbindelse med ordinær insolvensbehandling er beskyttet mot en midlertidig eller tidsubegrenset atskillelse, suspensjon eller opphevelse av eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes av disse avtalene i henhold til den nasjonale insolvenslovgivningen, herunder den nasjonale innarbeidingen av direktiv 2001/24/EF.

2. Krisehåndteringsmyndighetene kan i enkelttilfeller unnta fra beskyttelsen som gis i henhold til artikkel 76 nr. 1 i direktiv 2014/59/EU, avtaler om sikkerhetsstillelse eller motregnings- og avregningsavtaler som gjelder kontrakter som inneholder klausuler som ved mislighold hos en motpart, tillater en motpart som ikke misligholder, å foreta bare begrensede utbetalinger eller ingen utbetalinger til den misligholdende parts bo, selv om den misligholdende parten er nettokreditor.

Verdipapiriseringer der de underliggende eksponeringene er plassert i transjer og er overført ved full overdragelse av eiendomsretten fra initiativtakers balanse til institusjonen eller foretaket som omstruktureres (reell verdipapirisering, «true sale»). Verdipapiriseringer gjennom kontraktsregulerte instrumenter, der de underliggende eiendelene forbli i balansen til institusjonen eller foretaket som omstruktureres (syntetisk verdipapirisering).

I reelle verdipapiriseringer skal enhver rolle som initiativtakeren har i strukturen, herunder betjening av lån og ytelse av enhver form for risikobeskyttelse eller likviditet, anses som en forpliktelse som inngår i avtalene om strukturert finansiering.

I syntetiske verdipapiriseringer skal sikkerhetsinteressen anses som en rettighet som inngår i avtalene om strukturert finansiering, bare dersom den er knyttet til bestemte og tilstrekkelig identifiserte eiendeler eller eiendeler som er identifiserbare i samsvar med vilkårene i avtalen og gjeldende nasjonal rett.

2. Avtaler som utgjør en verdipapiriseringsstruktur som omfatter gjensidige forhold mellom initiativtakere, utstedere, formuesforvaltere, låneforvaltere, likviditetsforvaltere og bytteavtale- og kredittbeskyttelsemotparter, skal anses å inngå i avtaler om strukturert finansiering dersom disse gjensidige forholdene er direkte knyttet til de underliggende eiendelene og de betalingene som skal foretas fra provenyet fra disse eiendelene, til innehaverne av de strukturerte instrumentene. Disse gjensidige forholdene omfatter forpliktelser og rettigheter knyttet til de underliggende eiendelene, forpliktelser i henhold til de utstedte instrumentene samt avtaler om sikkerhetsstillelse, herunder derivattransaksjoner, som kreves for å opprettholde betalingsstrømmene i forbindelse med disse forpliktelsene.

3. Nr. 2 skal ikke berøre krisehåndteringsmyndighetens myndighet til å beslutte, i hvert enkelt tilfelle og idet det tas hensyn til den særlige strukturen i avtalen om strukturert finansiering i henhold til artikkel 76 nr. 2 bokstav f) i direktiv 2014/59/EU, at andre avtaler mellom partene omhandlet i nr. 2, for eksempel avtaler om forvaltning av lån, som ikke er direkte knyttet til de underliggende eiendelene og de betalingene som skal foretas, inngår i slike avtaler om strukturert finansiering.

Ny del 13 skal lyde:

«verdsetting» enten den vurderingen av et foretaks eiendeler og forpliktelser som foretas av en takstmann i henhold til artikkel 36 nr. 1 i direktiv 2014/59/EU, eller den midlertidige verdsettingen som foretas av krisehåndteringsmyndigheten eller takstmannen, alt etter omstendighetene, i henhold til artikkel 36 nr. 2 og 9 i nevnte direktiv, «takstmann» enten den uavhengige takstmannen i henhold til artikkel 38 i delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1075 1 eller krisehåndteringsmyndigheten når den foretar en midlertidig verdsetting i henhold til artikkel 36 nr. 2 og 9 i direktiv 2014/59/EU, «foretak» en institusjon eller en enhet som nevnt i artikkel 1 nr. 1 bokstav b,), c) eller d) i direktiv 2014/59/EU, «virkelig verdi» den prisen som oppnås ved salg av en eiendel eller betales for å overføre en forpliktelse i en ordnet transaksjon mellom markedsdeltakere på tidspunktet for verdsettingen, som definert i det relevante regnskapsregelverket, «beholdelsesverdi» nåverdien, diskontert med en passende rente, av kontantstrømmer som foretaket ut fra rimelige, forsiktige og realistiske antakelser med rimelighet kan forvente dersom bestemte eiendeler og forpliktelser beholdes, idet det tas hensyn til faktorer som påvirker kunders eller motparters atferd eller andre verdsettingsparametrer i forbindelse med krisehåndtering, «avhendingsverdi» verdsettingsgrunnlaget nevnt i artikkel 12 nr. 5, «franchiseverdi» netto nåverdi av kontantstrømmer som med rimelighet kan forventes som følge av at eiendeler og forpliktelser eller forretningsvirksomhet beholdes og fornyes, samt virkningene av eventuelle forretningsmuligheter, dersom dette er relevant, herunder dem som følger av de forskjellige krisehåndteringstiltakene som vurderes av takstmannen. Franchiseverdien kan være høyere eller lavere enn den verdien som følger av kontraktsvilkår for eiendeler og forpliktelser på verdsettingsdatoen, «egenkapitalverdi» en estimert markedspris for overførte eller utstedte aksjer som følger av anvendelsen av allment aksepterte verdsettingsmetoder. Avhengig av eiendelenes eller forretningsvirksomhetens art kan egenkapitalverdi omfatte franchiseverdi, «verdsettingsgrunnlag» den metoden takstmannen anvender ved fastsettelse av beløpene for eiendelene og forpliktelsene, «krisehåndteringstidspunkt» det tidspunktet da beslutningen om krisehåndtering av et foretak treffes i henhold til artikkel 82 i direktiv 2014/59/EU.

1 Delegert kommisjonsforordning EU) 2016/1075 av 23. mars 2016 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som angir innholdet i gjenopprettingsplaner, krisehåndteringsplaner og konsernkrisehåndteringsplaner, de minstekriteriene som vedkommende myndighet skal vurdere i forbindelse med gjenopprettingsplaner og konserngjenopprettingsplaner, vilkårene for konsernintern finansiell støtte, kravene til uavhengige takstmenn, den avtalemessige anerkjennelsen av nedskrivnings- og konverteringsrett, framgangsmåtene og innholdet i forbindelse med meldingskrav og melding om utsettelse samt krisehåndteringskollegienes virkemåte i praksis (EUT L 184 av 8.7.2016, s. 1).

1. Ved verdsettingen skal takstmannen vurdere omstendigheter som påvirker de forventede kontantstrømmene fra et foretaks eiendeler og forpliktelser samt de diskonteringsrentene som skal anvendes på disse, og skal forsøke å gi et riktig bilde av foretakets finansielle stilling på bakgrunn av de mulighetene og risikoene som foreligger.

2. Takstmannen skal framlegge og begrunne de viktigste antakelsene som er anvendt ved verdsettingen. Eventuelle vesentlige avvikelser i verdsettingen fra de antakelsene som foretakets ledelse har anvendt i forbindelse med utarbeidingen av finansregnskapet og ved beregningen av foretakets lovfestede kapital og kapitalkrav, skal underbygges av de beste tilgjengelige opplysningene.

3. Takstmannen skal framlegge det beste punktestimatet for verdien av en gitt eiendel, en gitt forpliktelse eller en kombinasjon av disse. Dersom det er hensiktsmessig, skal resultatene av verdsettingen også framlegges i form av verdiintervaller.

4. Kriterier som fastsettes i denne forordning for verdsetting av et foretaks enkelte eiendeler og forpliktelser, skal også gjelde for verdsetting av porteføljer eller grupper av eiendeler, kombinasjoner av eiendeler og forpliktelser, forretningsvirksomheter og foretaket som helhet, alt etter omstendighetene.

Verdien av fordringer i hver klasse i henhold til gjeldende insolvenslovgivning og, når det er relevant og gjennomførbart, i samsvar med fordringshavernes avtalefestede rettigheter. Det provenyet hver klasse ville ha fått dersom foretaket hadde blitt avviklet gjennom ordinær insolvensbehandling. Ved beregningen av estimatene i henhold til første ledd bokstav a) og b) kan takstmannen anvende kriteriene i artikkel 4 i delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/344 dersom det er relevant.

6. Dersom det er hensiktsmessig og gjennomførbart, kan krisehåndteringsmyndigheten, idet det tas hensyn til tidspunktet for og påliteligheten av verdsettingen, anmode om flere verdsettinger. I så fall skal krisehåndteringsmyndigheten fastsette kriteriene for hvordan disse verdsettingene skal anvendes for formålene angitt i artikkel 36 i direktiv 2014/59/EU.

Referansedatoen som fastsatt av takstmannen som den datoen som ligger før og så nær som mulig opptil den datoen da krisehåndteringsmyndigheten forventes å treffe beslutning om å sette foretaket under krisehåndtering eller å anvende fullmakten til å nedskrive eller konvertere kapitalinstrumenter. Dersom en endelig etterhåndsverdsetting i henhold til artikkel 36 nr. 10 i direktiv 2014/59/EU er foretatt, krisehåndteringstidspunktet. Når det gjelder forpliktelser som følger av derivatkontrakter, det tidspunktet som er fastsatt i henhold til artikkel 8 i delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1401. 1

Oppdatert finansregnskap og lovfestet rapportering som foretaket har utarbeidet så nært opptil tidspunktet for verdsettingen som mulig. En redegjørelse for de viktigste metodene, antakelsene og vurderingene som foretaket har anvendt ved utarbeiding av finansregnskapet og den lovfestede rapporteringen. Opplysninger i foretakets registre. Relevante markedsdata. Takstmannens konklusjoner fra drøftelser med ledelsen og revisorer. Dersom de foreligger, tilsynsvurderinger av foretakets finansielle stilling, herunder opplysninger innhentet i henhold til artikkel 27 nr. 1 i direktiv 2014/59/EU. Bransjeomfattende vurderinger av eiendelenes kvalitet, dersom det er relevant for foretakets eiendeler, samt resultater av stresstester. Fagfellevurderinger, justert slik at de fanger opp de særlige omstendighetene ved foretaket. Historiske opplysninger, justert slik at faktorer som ikke lenger er relevante, elimineres, og andre faktorer som ikke har påvirket de historiske opplysningene, tas med. Trendanalyser, justert slik at de gjenspeiler de særlige omstendighetene ved foretaket.

1. Dersom foretaket inngår i et konsern, skal takstmannen ta hensyn til den virkningen som eksisterende avtalefestede konserninterne støtteordninger kan ha på verdien av eiendeler og forpliktelser, dersom det på bakgrunn av omstendighetene er sannsynlig at disse ordningene vil bli iverksatt.

2. Takstmannen skal ta hensyn til virkningen av andre formelle eller uformelle ordninger innenfor konsernet bare dersom det, på bakgrunn av omstendighetene, er sannsynlig at disse ordningene vil fortsette å fungere dersom et konserns finansielle stilling forverres, eller i forbindelse med krisehåndtering.

3. Takstmannen skal fastslå om ressursene i et foretak innenfor konsernet kan anvendes til å dekke tap i andre konsernforetak.

Med forbehold for artikkel 36 nr. 9 i direktiv 2014/59/EU, opplysningene nevnt i artikkel 36 nr. 6 bokstav a)–c) i nevnte direktiv. Med forbehold for artikkel 36 nr. 9 i direktiv 2014/59/EU, opplysningene nevnt i artikkel 36 nr. 8 i nevnte direktiv. Verdsettingen av forpliktelser som følger av derivater, foretatt i samsvar med delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1401. Et sammendrag av verdsettingen, herunder en redegjørelse for beste punktestimat, verdiintervaller og kilder til usikkerhet i verdsettingen. En redegjørelse for de viktigste metodene og antakelsene som takstmannen har anvendt ved verdsettingen, hvor følsom verdsettingen er for valget av metoder og antakelser og, om mulig, en redegjørelse for hvordan disse metodene og antakelsene skiller seg fra dem som anvendes ved andre relevante verdsettinger, herunder eventuelle midlertidige verdsettinger, som foretas i forbindelse med krisehåndtering. Ytterligere opplysninger som etter takstmannens oppfatning kan være til hjelp for krisehåndteringsmyndigheten eller vedkommende myndighet ved anvendelsen av artikkel 36 nr. 1–11 i direktiv 2014/59/EU.

1. Verdsettinger i henhold til artikkel 36 nr. 4 bokstav a) i direktiv 2014/59/EU skal bygge på rimelige og realistiske antakelser og søke å sikre at tap i det relevante scenarioet tas fullt ut hensyn til. Dersom en slik verdsetting er tilgjengelig, skal den underbygge vedkommende myndighets eller eventuelt krisehåndteringsmyndighetens konstatering av hvorvidt en institusjon «svikter eller kan forventes å svikte», som nevnt i artikkel 32 nr. 1 bokstav a) i direktiv 2014/59/EU. På grunnlag av gjeldende retningslinjer for tilsyn eller andre allment anerkjente kilder som inneholder kriterier som understøtter en rimelig og realistisk verdsetting av eiendeler og forpliktelser, kan takstmannen komme med innvendinger mot de antakelsene, dataene, metodene og vurderingene som foretaket har basert sine verdsettinger på i forbindelse med oppfyllelsen av sine forpliktelser til finansiell rapportering eller beregningen av lovfestet kapital og kapitalkrav, og se bort fra dem i forbindelse med verdsettingen.

2. Takstmannen skal fastsette de mest hensiktsmessige verdsettingsmetodene, som kan bygge på foretakets interne modeller dersom takstmannen anser det som hensiktsmessig, samtidig som det tas hensyn til arten av foretakets risikostyringsramme og kvaliteten på dataene og opplysningene som foreligger.

3. Verdsettingene skal være i samsvar med gjeldende regnskaps- og tilsynsregelverk.

Lån eller låneporteføljer hvis forventede kontantstrømmer avhenger av en motparts evne, vilje eller incentiv til å oppfylle sin forpliktelse, dersom disse forventningene styres av antakelser om betalingsforsømmelser, sannsynlighet for mislighold, tap ved mislighold eller instrumentegenskaper, særlig dersom det foreligger dokumentasjon på slike antakelser i form av tapsmønstre for en låneportefølje. Eiendeler som er tatt tilbake, hvis kontantstrømmer påvirkes av både eiendelens virkelige verdi på det tidspunktet foretaket overtok sikkerheten eller utnyttet panteretten, og den forventede utviklingen i verdien etter dette tidspunktet. Instrumenter målt til virkelig verdi der fastsettelsen av denne virkelige verdien i samsvar med regnskaps- eller tilsynskrav om verdsetting til markedsverdi eller verdsetting til modellverdi ikke lenger er anvendelig eller gyldig ut fra omstendighetene. Goodwill og immaterielle eiendeler der verdiforringelsestesten kan avhenge av en subjektiv vurdering, herunder med hensyn til en kontantstrøm som med rimelighet kan oppnås, diskonteringsrenter og avgrensningen av kontantgenererende enheter. Rettstvister og reguleringstiltak, hvis forventede kontantstrømmer kan være knyttet til en varierende grad av usikkerhet med hensyn til beløp og/eller tidsangivelser. Poster som pensjonseiendeler og -forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt.

Økonomiske og bransjespesifikke omstendigheter som påvirker foretaket, herunder relevant markedsutvikling. Foretakets forretningsmodell og endringer i dets strategi. Foretakets kriterier for utvelging av eiendeler, herunder strategier for lånegarantier. Omstendigheter og praksis som kan føre til betalingssjokk. Omstendigheter som påvirker parametrene som brukes til å bestemme risikovektede eiendeler for beregning av minstekrav til kapital. Den betydningen foretakets finansielle struktur har for dets evne til å beholde eiendeler i den forventede eiertiden og dets evne til å generere forutsigbare kontantstrømmer. Generelle eller foretaksspesifikke likviditets- eller finansieringsbekymringer.

2. Takstmannen skal klart skille ut eventuelle vesentlige urealiserte gevinster som identifiseres i forbindelse med verdsettingen, i den utstrekning det ikke er tatt hensyn til disse gevinstene i verdsettingen, og skal gi tilstrekkelige opplysninger i verdsettingsrapporten om de uvanlige omstendighetene som har ført til disse gevinstene.

1. Takstmannen skal vurdere virkningen på verdsettingen av hvert krisehåndteringstiltak som krisehåndteringsmyndigheten kan treffe for å underbygge beslutningene nevnt i artikkel 36 nr. 4 bokstav b)–g) i direktiv 2014/59/EU. Uten at det berører takstmannens uavhengighet, kan krisehåndteringsmyndigheten rådføre seg med takstmannen for å identifisere de forskjellige krisehåndteringstiltakene som vurderes av myndigheten, herunder tiltak som inngår i krisehåndteringsplanen, eller eventuelt et forslag til konsernkrisehåndteringsordning.

2. For å sikre en rimelig, forsiktig og realistisk verdsetting skal takstmannen ved behov og i samråd med krisehåndteringsmyndigheten framlegge separate verdsettinger som gjenspeiler virkningen av et tilstrekkelig bredt spekter av krisehåndteringstiltak.

3. Når krisehåndteringsverktøyer anvendes, eller dersom fullmakten til å nedskrive eller konvertere relevante kapitalinstrumenter utøves, skal takstmannen sikre at alle tap på foretakets eiendeler tas fullt ut hensyn til i scenarioer som er relevante for de forskjellige krisehåndteringstiltakene som vurderes.

4. Dersom verdiene i verdsettingen avviker vesentlig fra de verdiene foretaket presenterer i finansregnskapet, skal takstmannen anvende antakelsene i denne verdsettingen for å underbygge justeringer av antakelser og regnskapsprinsipper som er nødvendige for utarbeidingen av den ajourførte balansen som kreves i henhold til artikkel 36 nr. 6 i direktiv 2014/59/EU, på en måte som er i samsvar med gjeldende regnskapsregelverk. Når det gjelder tap som takstmannen har identifisert, og som ikke kan tas hensyn til i den ajourførte balansen, skal takstmannen angi beløpet, redegjøre for grunnene til beregningen av tapene, hvor sannsynlig det er at de vil oppstå samt over hvilket tidsrom.

5. Dersom kapitalinstrumenter eller andre forpliktelser konverteres til egenkapital, skal det i verdsettingen gis et estimat over egenkapitalverdien etter konvertering av nye aksjer som er overført eller utstedt som vederlag til innehavere av konverterte kapitalinstrumenter eller andre kreditorer. Dette estimatet skal danne grunnlaget for fastsettelsen av konverteringsrenten eller -rentene i henhold til artikkel 50 i direktiv 2014/59/EU.

1. Ved utvelging av det eller de mest hensiktsmessige verdsettingsgrunnlagene skal takstmannen ta hensyn til de forskjellige krisehåndteringstiltakene som skal undersøkes i henhold til artikkel 10 nr. 1.

2. Takstmannen skal fastsette de kontantstrømmene som foretaket på grunnlag av rimelige, forsiktige og realistiske antakelser kan forvente seg fra eksisterende eiendeler og forpliktelser etter vedtakelsen av det eller de undersøkte krisehåndteringstiltakene, diskontert med en passende rente fastsatt i samsvar med nr. 6.

3. Kontantstrømmer skal fastsettes på et egnet aggregeringsnivå, som strekker seg fra individuelle eiendeler og forpliktelser til porteføljer eller forretningsvirksomheter, idet det tas behørig hensyn til forskjellene i risikoprofil.

Beholdelsesverdien skal ikke anvendes som verdsettingsgrunnlag dersom eiendeler overføres til en kapitalforvaltningsenhet i henhold til artikkel 42 i direktiv 2014/59/EU, eller til en broinstitusjon i henhold til artikkel 40 i nevnte direktiv, eller dersom et verktøy for virksomhetssalg anvendes i henhold til artikkel 38 i direktiv 2014/59/EU.

5. Dersom krisehåndteringstiltakene nevnt i artikkel 10 nr. 1 innebærer at det tas sikte på et salg av eiendeler, skal de forventede kontantstrømmene tilsvare de planlagte avhendingsverdiene i den forventede avhendingsperioden.

6. Diskonteringsrentene skal fastsettes under hensyn til tidsplanen for kontantstrømmer, risikoprofil, finansieringskostnader og markedsforhold for den eiendelen eller forpliktelsen som skal verdsettes, den avhendingsstrategien som vurderes, og foretakets finansielle stilling etter krisehåndteringen.

1. Ved beregning av kontantstrømmene skal takstmannen anvende sin sakkunnskap for å fastsette de viktigste egenskapene ved de eiendelene eller forpliktelsene som verdsettes. Takstmannen skal også anvende sin sakkunnskap for å fastsette hvordan en forlengelse, mulig fornyelse eller refinansiering, eller en avvikling eller avhending av disse eiendelene eller forpliktelsene, slik det forutses i det undersøkte krisehåndteringstiltaket, påvirker disse kontantstrømmene.

Endringer i antakelser eller forventninger, sammenlignet med dem som gjaldt på tidspunktet for verdsettingen, i samsvar med den historiske utviklingen på lang sikt og en passende tidshorisont som er forenlig med forventet eiertid for eiendeler eller for gjenoppretting av foretaket. Ytterligere eller alternative verdsettingsgrunnlag og -metoder som takstmannen anser som hensiktsmessige og i samsvar med denne forordning, herunder i forbindelse med en vurdering av egenkapitalverdien av aksjene etter konverteringen.

3. Når det gjelder grupper av eiendeler og forpliktelser eller forretningsvirksomhet som planlegges avviklet, skal takstmannen ta hensyn til kostnadene og fordelene.

4. Dersom et foretaks situasjon gjør at det ikke kan beholde en eiendel eller fortsette å drive forretningsvirksomhet, eller krisehåndteringsmyndigheten av andre grunner anser at salg er nødvendig for å nå krisehåndteringsmålene, skal de forventede kontantstrømmene knyttes til den avhendingsverdien som forventes i løpet av en gitt avhendingsperiode.

5. Takstmannen skal fastsette avhendingsverdien på grunnlag av de kontantstrømmene, minus avhendingskostnader og minus den forventede verdien av eventuelle stilte garantier, som foretaket under de rådende markedsforholdene med rimelighet kan forvente ved et ordnet salg eller en ordnet overføring av eiendeler eller forpliktelser. Dersom det er relevant med tanke på de tiltakene som skal treffes i henhold til krisehåndteringsplanen, kan takstmannen fastsette avhendingsverdien ved å anvende en reduksjon av den observerbare markedsprisen for salget eller overføringen for å ta hensyn til en eventuell rabatt ved et framskyndet salg. For å fastsette avhendingsverdien for eiendeler som ikke har et likvid marked, skal takstmannen ta hensyn til observerbare priser på markeder for lignende eiendeler eller modellberegninger som anvender observerbare markedsparametrer, med rabatter for manglende likviditet.

Avhendingsverdier og -perioder som er observert i lignende transaksjoner, justert slik at de tar hensyn til forskjeller i forretningsmodellen og i transaksjonenes finansielle struktur. Fordeler eller ulemper med en bestemt transaksjon som er spesifikke for de berørte partene eller for en undergruppe av markedsdeltakere. Bestemte egenskaper ved en eiendel eller en forretningsvirksomhet som bare er relevante for en mulig kjøper, eller for en undergruppe av markedsdeltakere. Den sannsynlige virkningen av det forventede salget på foretakets franchiseverdi.

7. Ved vurdering av forretningsvirksomhetens verdi i forbindelse med anvendelse av virksomhetssalgs- eller broinstitusjonsverktøyet kan takstmannen ta hensyn til rimelige forventninger om franchiseverdi. Slike forventninger om franchiseverdi skal omfatte den verdien som følger av en fornyelse av eiendeler, av refinansiering av en åpen portefølje eller av en forlengelse eller gjenopptakelse av forretningsvirksomheten i forbindelse med krisehåndteringstiltakene.

8. En takstmann som anser at det ikke er noen rimelige eller realistiske utsikter til å avhende en eiendel eller forretningsvirksomhet, skal ikke være pålagt å fastsette avhendingsverdien, men skal estimere de tilknyttede kontantstrømmene på grunnlag av de relevante utsiktene til forlengelse eller avvikling. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på verktøyet for deling av eiendeler eller verktøyet for virksomhetssalg.

9. For deler av en gruppe av eiendeler eller av en forretningsvirksomhet som sannsynligvis vil bli avviklet ved en ordinær insolvensbehandling, kan takstmannen ta hensyn til avhendingsverdier og -perioder som er observert i auksjoner over eiendeler av lignende art og beskaffenhet. Ved fastsettelsen av forventede kontantstrømmer skal det tas hensyn til manglende likviditet, mangel på pålitelige inndata for fastsettelse av avhendingsverdier og det påfølgende behovet for å anvende verdsettingsmetoder basert på ikke-observerbare inndata.

1. For å håndtere usikkerhet ved midlertidige verdsettinger som foretas i samsvar med artikkel 36 nr. 4 bokstav b)–g) i direktiv 2014/59/EU, skal takstmannen inkludere i verdsettingen en buffer som tar hensyn til fakta og omstendigheter som peker på ytterligere tap av et omfang og på et tidspunkt som det knytter seg usikkerhet til. For å unngå dobbelttelling av denne usikkerheten skal takstmannen på en passende måte redegjøre for og begrunne antakelsene som ligger til grunn for beregningen av bufferen.

2. For å fastsette bufferens størrelse skal takstmannen identifisere faktorer som kan påvirke forventede kontantstrømmer som følge av krisehåndteringstiltak som sannsynligvis blir vedtatt.

3. Ved anvendelsen av nr. 2 kan takstmannen ekstrapolere tap som er beregnet for en del av foretakets eiendeler, til resten av foretakets balanse. Også estimerte gjennomsnittlige tap for sammenlignbare konkurrenter kan ekstrapoleres, dersom de foreligger, med forbehold for nødvendige justeringer for forskjeller i forretningsmodell og finansieringsstruktur.

Del 9 blir ny del 14.

II

Denne forskriften trer i kraft 10. oktober 2019.