Forskrift om endring i forskrift om bruk av kjøretøy

I

I forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy gjøres følgende endringer:

§ 2-5 skal lyde:

(1) Melding om registrering første gang i Norge gis til Statens vegvesen.

(2) Før registrering skjer første gang i Norge må kjøretøyet være godkjent eller typegodkjent av Statens vegvesen. Prototyper må være godkjent av Statens vegvesen før registrering.

Bevis for at toll og avgifter er betalt for alle avgiftspliktige kjøretøy. Bevis for at kjøretøyet er trafikkforsikret. Er det tvil om forsikringsplikten, kan Statens vegvesen kreve bevis for at kjøretøyet ikke trenger å være forsikret. Bevis for kjøretøyeiers identitet. Kjøretøyeier må legitimere seg, enten ved oppmøte eller i en av Statens vegvesens digitale løsninger. Løyve dersom det er påbudt for kjøretøyet. Erklæring (lisens) fra Norges Bilsportforbund eller Norges Motorsykkelforbund om at kjøretøyet er lisensiert i overensstemmelse med reglement gitt av forbundene. Det må fremgå at kjøretøyet er godkjent i henhold til de tekniske og sikkerhetsmessige krav i reglementet dersom det skal registreres som lisensiert rallybil, trial- eller enduromotorsykkel. For kjøretøy som tidligere har vært registrert i annet land enn Norge skal alle deler av kjøretøyets vognkort eller dokumentasjon tilsvarende vognkort innleveres. Består vognkortet av to deler kan kjøretøyet registreres på ny i Norge selv om del 2 av vognkortet mangler hvis det foreligger skriftlig eller elektronisk bekreftelse om rett til nyregistrering fra myndighetene i det land hvor kjøretøyet tidligere var registrert.

§ 2-7 (1), (2), (3) og (4) skal lyde:

(1) Utenlandsregistrert kjøretøy kan brukes med gyldige utenlandske kjennemerker og vognkort eller dokumentasjon tilsvarende vognkort frem til kjøretøyet er enkeltgodkjent av Statens vegvesen og klar for registrering i Norge, men ikke ut over 30 dager etter at kjøretøyet er fortollet her i landet.

(2) Utlevert melding til avgiftsberegning og registrering (blankett NA-0221) samt gyldig vognkort eller dokumentasjon tilsvarende vognkort skal til enhver tid medbringes i kjøretøyet frem til kjøretøyet er enkeltgodkjent her i landet. Dokumentene skal leveres inn i forbindelse med enkeltgodkjenningen.

(3) Utenlandske kjennemerker skal innleveres til Statens vegvesen i forbindelse med at kjøretøyet enkeltgodkjennes. Innleverte kjennemerker skal makuleres.

enten utenlandske kjennemerker eller vognkort eller dokumentasjon tilsvarende vognkort ikke lenger er gyldig, kjøretøyet ikke er forsikret, det er mer enn 30 dager siden blankett NA-0221 ble utlevert, eller blankett NA-0221, vognkort eller dokumentasjon tilsvarende vognkort ikke medbringes kjøretøyet.

§ 2-8 (2) skal lyde:

(2) Statens vegvesen utsteder vognkort og midlertidig vognkort. Det midlertidige vognkortet skal gjelde frem til utstedelse av det ordinære vognkortet, men likevel ikke mer enn 1 måned. Det midlertidige vognkortet skal alltid medbringes under kjøring. Rettelser eller tilføyelser i vognkortet må bare gjøres av Statens vegvesen.

§ 2-9 (6) skal lyde:

(6) Innlevert eller inndratt kjennemerke oppbevares av Statens vegvesen i 6 måneder.

§ 2-10 (1) skal lyde:

(1) Når det foreligger særlig tungtveiende grunner kan Statens vegvesen, ved enkeltvedtak, gjøre unntak fra § 2-9 andre ledd og tildele nytt kjennemerke med ny tegnkombinasjon. Med særlig tungtveiende grunner forstås bl.a. forfalsking av kjennemerke og kjøretøy som skal bli eller har vært ambassadekjøretøy.

§ 2-11 (1) og (2) skal lyde:

(1) Kjennemerke til kjøretøy skal være av utførelse fastsatt av Statens vegvesen.

(2) Statens vegvesen bestemmer hvilket kjennemerke som skal tildeles kjøretøyet.

§ 2-12 skal lyde:

Statens vegvesen kan, ved enkeltvedtak, gjøre unntak fra bestemmelsene i § 2-11 tredje ledd om utforming av kjennemerke når et kjøretøy som har blitt ombygd i henhold til forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr og forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil, ikke har fått utlevert nye kjennemerker. Unntaket gjelder for bruk av tidligere tildelte kjennemerker inntil riktige kjennemerker er mottatt og utlevert til kjøretøyets eier, og skal gjelde i maksimalt 7 dager etter at kjøretøyet er omregistrert.

§ 2-13 (2) skal lyde:

Bil skal ha store kjennemerker. De kan være smale eller høye. Bil kan i enkelte tilfeller tildeles lite kjennemerke. De kan være smale eller høye. Slikt kjennemerke kan tildeles bil hvor eier må foreta tilpasninger eller ombygginger for å få montert stort kjennemerke. Statens vegvesen fatter vedtak om tildeling av lite kjennemerke basert på en fysisk vurdering av bilen. Bil som er EU-typegodkjent kan ikke tildeles lite kjennemerke. Det er et vilkår for tildelingen at kjøretøyet er utstyrt med elektronisk betalingsenhet tilknyttet gyldig avtale for kjøring på offentlig veg. For bruktimporterte biler kontrolleres dette vilkåret i forbindelse med første gangs registrering i Norge. For biler allerede registrert i Norge kontrolleres vilkåret i forbindelse med den fysiske vurderingen av bilen. Lisensiert rallybil som er fritatt for engangsavgift/tilleggsavgift, skal ha lite kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt. Tilhenger til bil skal ha stort kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt. Tilhenger til bil med bredde ikke over 1,25 m kan ha lite kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.

§ 2-15 (5) skal lyde:

(5) Kjennemerke skal tildeles av Statens vegvesen, og skal for ettertiden følge kjøretøyet.

§ 2-19 (2) skal lyde:

(2) Bruk av prøvekjennemerke til ordinær transport av personer og gods er ikke tillatt med mindre det medbringes spesiell tillatelse utstedt av Statens vegvesen. Det regnes ikke som ordinær transport når bil påsatt prøvekjennemerke trekker tilhenger påsatt prøvekjennemerke og dette vogntoget ikke er lastet med noen form for gods, eller når registrert bil trekker tilhenger påsatt prøvekjennemerke og tilhengeren er lastet med tilhengere/tilhengerunderstell (chassis).

§ 2-20 (3) skal lyde:

(3) Skade som kjøretøy gjør under kjøring med dagsprøvekjennemerke, skal straks meldes til Statens vegvesen ved bruk av standard skademeldingsblankett.

§ 2-21 skal lyde:

Når det foreligger særlig tungtveiende grunner kan Statens vegvesen, ved enkeltvedtak, gjøre unntak fra bestemmelsene i § 2-19 første ledd første punktum og utstede dagsprøvekjennemerker til registrert kjøretøy. Med særlig tungtveiende grunner forstås bl.a. flytting av anleggsmaskiner fra anlegg til anlegg, terminalkjøretøy som skal på verksted og campingvogner som er registrert med anleggskjennemerker som skal flyttes til sommer- eller vintersted.

§ 2-23 (3) og (4) skal lyde:

(3) Kjøreseddel for årsprøvekjennemerke skal alltid være utfylt og bringes med under kjøring, gjenpart skal oppbevares i minst ett år, og Statens vegvesen kan kreve at gjenpartene framlegges ved kontroll.

(4) Årsprøvekjennemerke skal innleveres til Statens vegvesen når virksomheten opphører og ellers når behovet for slikt kjennemerke bortfaller. Statens vegvesen kan inndra årsprøvekjennemerke når vilkårene for å bli tildelt slikt kjennemerke ikke lenger er tilstede.

§ 2-24 skal lyde:

(1) Ved overtredelse av bestemmelsene i § 2-19, § 2-20, § 2-21 og § 2-23, kan politi, Statens vegvesen eller tollvesen inndra prøvekjennemerke på stedet.

(2) Statens vegvesen kan fastsette at inndragningen skal gjelde for et bestemt tidsrom eller for alltid.

(3) Statens vegvesen kan nekte utstedelse eller tildeling av prøvekjennemerke til den som tidligere har overtrådt bestemmelsene i § 2-19, § 2-20, § 2-21 og § 2-23.

(4) Statens vegvesen kan også nekte utstedelse av dagsprøvekjennemerker til samme kjøretøy og for samme formål dersom bruken vil være i strid med bestemmelsene i § 2-20 og § 2-21.

§ 2-26 (1) skal lyde:

(1) Ved utpassering fra Norge skal registreringspliktig kjøretøy være utstyrt med nasjonalitetsmerke som fastsatt av Statens vegvesen.

§ 2-27 (5) skal lyde:

(5) Attest fra namsmyndighet om avsluttet utleveringsforretning, gyldig abandoneringserklæring eller rettskraftig avgjørelse som fastsetter eierskap over kjøretøyet kan erstatte melding om eierskifte.

§ 2-29 (1) skal lyde:

Bevis for at avgifter er betalt for alle avgiftspliktige kjøretøy. Bevis for at kjøretøyet er trafikkforsikret. Er det tvil om forsikringsplikten, kan Statens vegvesen kreve bevis for at kjøretøyet ikke trenger å være forsikret. Kjøretøyets eier må identifisere seg. Personlig eier skal oppgi fødselsnummer (11 sifre) eller D-nummer. Virksomheter skal oppgi organisasjonsnummer (9 sifre). Løyve dersom det er påbudt for kjøretøyet. Erklæring (lisens) fra Norges Bilsportforbund eller Norges Motorsykkelforbund om at kjøretøyet er lisensiert i overensstemmelse med reglement gitt av forbundene. Det må fremgå at kjøretøyet er godkjent i henhold til de tekniske og sikkerhetsmessige krav i reglementet dersom det skal registreres som lisensiert rallybil, trial- eller enduromotorsykkel. Dokumentasjon som angitt i trafikkopplæringsforskriften § 4-2 tredje ledd og/eller § 29-6 tiende ledd som viser at opplæringsinstitusjon har disposisjonsrett over lærevogn klasse B og/eller førerprøvevogn klasse B, dersom kjøretøyet skal være godkjent for bruk til opplæring mot vederlag klasse B og/eller førerprøve klasse B.

§ 2-31 skal lyde:

kjennemerkene leveres til Statens vegvesen, politiet, tollvesenet eller Statens vegvesen inndrar kjennemerkene, kjøretøyet er avmerket som avregistrert i motorvognregisteret og kjennemerkene oppbevares av en annen part i medhold av avtale med Statens vegvesen, kjennemerkene er inndratt som følge av vedtak om bruksforbud og inndragning av kjennemerkene skjer med hjemmel i vegtrafikkloven § 36 nr. 3, og/eller bilansvarslova § 19 jf. forskrift om trafikktrygd mv. § 7, anses avregistreringen for å være midlertidig, jf. direktiv 2000/53/EF, eller kjennemerkene innleveres frivillig som følge av vedtak om bruksforbud.

§ 2-32 skal lyde:

det ikke foreligger et nytt vedtak om eierskifte, eier inngir informasjon om en ny eier av kjøretøyet og eier har gjort det som er rimelig å forvente for å dokumentere eierskifte.

Avregistreringen av kjøretøyet skal tilbakedateres til søknadstidspunktet, med mindre tidligere eier dokumenterer å ha vært i kontakt med offentlig instans på et tidligere tidspunkt.

det ikke foreligger et nytt vedtak om eierskifte, eier ikke kan inngi informasjon om en ny eier av kjøretøy og eier har gjort det som er rimelig å forvente for å dokumentere at vedkommende ikke lenger er i besittelse av kjøretøyet.

Avregistreringen av kjøretøyet skal tilbakedateres til søknadstidspunktet, med mindre tidligere eier dokumenterer å ha vært i kontakt med offentlig instans på et tidligere tidspunkt.

det ikke foreligger et nytt vedtak om eierskifte, det foreligger særlig tungtveiende grunner og forholdet ikke kan behandles etter første eller andre ledd.

Med særlig tungtveiende grunner forstås bl.a. at kjøretøyet er ført ut av landet uten at innlevert melding om eierskifte er lagt inn i motorvognregisteret og uten at kjennemerke er innlevert. Avregistreringen av kjøretøyet skal tilbakedateres til søknadstidspunktet, med mindre tidligere eier dokumenterer å ha vært i kontakt med offentlig instans på et tidligere tidspunkt.

§ 2-33 skal lyde:

(1) Når det foreligger vrakmelding, anses avregistreringen for å være endelig, jf. direktiv 2000/53/EF. Vrakmelding skal foreligge før endelig avregistrering.

(2) Registreringspliktig kjøretøy som er ført ut av riket skal endelig avregistreres når Statens vegvesen mottar dokumentasjon fra utenlandsk offentlig myndighet om at kjøretøyet er innført, fortollet eller registrert i landet.

§ 2-34 (4) skal lyde:

(4) Gebyr innbetales til Statens vegvesen med angivelse av betalingsårsaken.

§ 2a-1 (1) og (6) skal lyde:

(1) Statens vegvesen kan etter søknad, og mot et beløp fastsatt av Statens vegvesen, tillate bruk av personlig kjennemerke på kjøretøy i en gitt periode på 10 år.

(6) Dersom flere søker om det samme personlige kjennemerket vil søknaden som først ble mottatt av Statens vegvesen ha første prioritet.

§ 2a-2 (3) skal lyde:

(3) Personlig kjennemerke skal være i utførelse fastsatt av Statens vegvesen og skal kun produseres av den leverandør Statens vegvesen til enhver tid har avtale med.

§ 2a-3 (3) skal lyde:

(3) Det personlige kjennemerket kan innenfor rettighetsperioden overføres til et annet kjøretøy som er registrert på den som har retten til det personlige kjennemerkets tegnkombinasjon. Søknad om overføring skal rettes til Statens vegvesen.

§ 2a-4 skal lyde:

Tap, tyveri og misbruk av personlig kjennemerke skal meldes til politiet før Statens vegvesen utsteder erstatningskjennemerke med samme tegnkombinasjon.

§ 2a-5 (1) skal lyde:

Retten til det personlige kjennemerket kan mot betaling forlenges med en periode på 10 år. Ved fornyelse løper rettighetsperioden fra den dato forrige periode utløp. Dersom retten ikke forlenges skal det personlige kjennemerket innleveres til Statens vegvesen.

§ 2a-7 skal lyde:

Overdragelse mellom ektefeller, eller ved oppløsning av ekteskap. Samboere som har hatt felles adresse de siste fem år, eller ved oppløsning av samboerskap. Til en arving etter rettighetshaverens død. Ved omorganiseringer av selskaper.

§ 2a-9 skal lyde:

(1) Statens vegvesen kan trekke tilbake en tillatelse til bruk av et personlig kjennemerke samt kreve disse innlevert dersom det foreligger misbruk av ordningen.

(2) Statens vegvesen kan trekke tilbake en tillatelse til bruk av et personlig kjennemerke dersom det i ettertid viser seg at tildelingen er i strid med § 2a-1 annet ledd eller § 2a-2 fjerde og femte ledd.

§ 2a-10 skal lyde:

Statens vegvesen kan i løpet av rettighetsperioden etter søknad tildele nytt personlig kjennemerke dersom det kan dokumenteres at kjennemerket er misbrukt og forholdet er politianmeldt.

II

Denne forskrift trer i kraft 25. november 2019.