Forskrift om endring i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits, inkludert vedlegg II punkt 5.1.4

I

I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endringer:

§ 10 overskriften og første og andre ledd skal lyde:

har autorisasjon eller lisens som lege i samsvar med § 5 eller § 6, og fremlegger slikt bevis som nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.1.4.

var etablert på avtalestatens område som lege etter bestemmelsene i direktiv 2005/36/EF artikler 21 om automatisk anerkjennelse eller 23 om ervervede rettigheter, og hadde rett til å virke som allmennpraktiserende lege med rett til trygderefusjon, uten å ha oppnådd formelle kvalifikasjoner på referansetidspunktet som nevnt i vedlegg II punkt 5.1.4.

§ 21a skal lyde:

Vedtak om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter kapittel 2 eller kapittel 3, kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Vedtak etter § 10 om godkjenning som spesialist i allmennmedisin kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Vedtak om å kontrollere kvalifikasjonene og pålegge egnethetsprøve ved midlertidig tjenesteyting etter § 18, kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Oversittelse av frister fastsatt i denne forskriften kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, ved manglende vedtak om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter kapittel 2 eller kapittel 3, eller ved manglende vedtak om godkjenning som spesialist i allmennmedisin etter § 10.

Endringer i Vedlegg II punkt 5.1.4 Kvalifikasjonsbevis – allmennpraktiserende leger:

Side 34: Norge Bevis for kompetanse som allmennpraktiserende lege/spesialist i allmennmedisin Allmennpraktiserende lege/spesialist i allmennmedisin 31. desember 1994

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 2020.