Forskrift om endring i forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten

I

I forskrift 29. oktober 2015 nr. 1232 om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten gjøres følgende endringer:

§ 11 første ledd nr. 2. Somatiske tjenester, b) Gynekologi skal lyde: Tjeneste Diagnosekode Prosedyre Operasjon av genitalt fremfall N81.0 Uretrocele hos kvinne N81.1 Cystocele N81.2 Ufullstendig uterovaginalt fremfall N81.3 Fullstendig uterovaginalt fremfall N81.4 Uspesifisert uterovaginalt fremfall N81.5 Vaginalt enterocele N81.6 Rektocele N81.8 Annet spesifisert fremfall av kvinnelige kjønnsorgan LEF 00 Fremre kolporafi LEF 03 Bakre kolporafi LEF 10 Kolpoperineoplastikk LEF 13 Vaginal hysterektomi for prolaps LEF 16 Fullstendig prolaps-plastikk LEF 20 Partiell kolpokleise LEF 40 Vaginal operasjon for enterocele LEF 41 Laparoskopisk operasjon for enterocele Urinlekkasje, operasjon N39.3 Stressinkontinens LEG 10 Vaginal urethrocystopeksi Urinlekkasje, urodynamisk utredning N39.4 Stressinkontinens N39.4 Annen spesifisert urininkontinens N39.8 Andre spesifiserte tilstander i urinsystemet KXFF 00 Uroflowmetri KCFM 03 Vanncystometri KDFM 03 Trykkmåling i urethra KXFX 06 Fysiologisk miksjonsundersøkelse KUC 02 Cystoskopi

§ 11 første ledd nr. 2. Somatiske tjenester, e) Fordøyelsessystemet koden «JBH 30 Gummiringligatur av hemoroider eller slimhinneprolaps» skal lyde: «JHB 30 Gummiringligatur av hemoroider eller slimhinneprolaps».

§ 11 første ledd nr. 3 Rehabilitering og habilitering skal lyde: Tjeneste Diagnosekode Prosedyre/Beskrivelse av tjeneste Intensiv habilitering av barn opp til og med 16 år med vesentlig nedsatt funksjonsevne som skyldes medfødt eller tidlig ervervet hjerneskade – poliklinisk behandling Z 50.9 Behandling som omfatter bruk av uspesifisert rehabiliteringstiltak. Kode for den tilstanden som er årsaken til habiliteringsbehovet skal også registreres. Kode for slik annen tilstand kan f.eks. være: G81.1 Spastisk hemiplegi, G80.1 Spastisk diplegisk cerebral parese, R13 Dysfagi, R47.1 Dysartri og anartri Intensivt habiliteringstilbud som ytes poliklinisk (dagtilbud). Med intensiv habilitering menes habilitering som oppfyller vilkår i gjeldende regelverk for kode Z50.9 i innsatsstyrt finansiering, men i tillegg gjelder: – Behandlingen skjer i grupper på 4–6 barn, med maksimalt 30 behandlingsdager i form av maksimalt 6 ukesamlinger. Dersom det er medisinsk begrunnet kan antall behandlingsdager og antall ukesamlinger økes. Dersom det er nødvendig for gjennomføring kan gruppestørrelsen reduseres til 2 barn. – Hver behandlingsdag skal inneholde minimum 5 timers intensivt habiliteringsopplegg på dagtid. – Behandlingen skal gjennomføres i en til en-forhold mellom behandler og barn/familie, dette gjelder selv om aktiviteten skjer i gruppe. – Innsatsen skal rettes mot ulike sider hos barnet (motorikk, kommunikasjon, egenledelse) og være tilpasset det enkelte barns behov. Den skal være basert på anerkjent kunnskap fra forskning og klinisk erfaring, og må justeres i tråd med ny kunnskap om effektive metoder for læring og utvikling hos barn med funksjonsnedsettelser. – Foreldrene skal inviteres til å ta aktivt del i planlegging og gjennomføring av det intensive programmet. Formålet er å gi foreldrene økt kompetanse om barnets funksjonsvansker og hvordan de kan bidra til god utvikling og mestring for barnet. Det bør også legges til rette for kontakt mellom foreldrene for samtaler og likemannsarbeid. – Det intensive tilbudet er et supplement til det ordinære habiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten, og derfor skal lokale/kommunale tjenester involveres i planlegging og gjennomføring av programmet. – Programmet må ikke være så intensivt at det reduserer barnas og familienes muligheter for normal sosial samhandling og livsutfoldelse Nyamputerte pasienter over 18 år, underekstremitets-amputasjon (major lower limb amputation – over ankelnivå), døgnrehabilitering. Z50.80 Kompleks døgnrehabilitering. I tillegg kodes tilbudet med aktuell diagnosekode (som «annen tilstand») Tilbudets lengde: 5–7 uker. Aktuelle pasientgruppe er nyamputerte pasienter over 18 år. Pasienten skal komme rett fra sykehus til aktuell rehabiliteringsinstitusjon. Tilbudet skal ivareta pasienter med nedsatt funksjonsevne (Barthel-100 index ned mot 30, Barthel-20 index ned mot 6) med behov for assistanse/tilrettelegging i for eksempel personlig stell, påkledning, forflytning, måltider etc. Pasientens funksjonsnivå skal måles ved hjelp av følgende verktøy ved oppstart og avslutning av oppholdet: – Timed up and go (TUG) – LCI-5 (Locomotor Capability Index -5) – Amputee mobility predictor – EQ-5D Effekt på endring av funksjonsnivå og måloppnåelse skal dokumenteres. Pasienten skal få helsehjelp i form av rehabilitering, jf. forskrift 16. desember 2011 nr. 1256 om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Tilbudet må tilfredsstille de krav som regelverket for innsatsstyrt finansiering setter til diagnosekoden Z50.80. Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av tverrfaglige rehabiliteringstiltak som kan bidra til å bedre pasientens funksjonsevne, eventuelt redusere funksjonsnedsettelse og motvirke eller forsinke forverring. I tillegg kan programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter – f.eks. undervisning og veiledning relatert til fysisk aktivitet og trening med hensyn til diagnosen, mestring av dagliglivets utfordringer og aktuelle hjelpemidler. Det tverrfaglige teamet må ha særlig god sårkompetanse for å kunne gi forsvarlige helsetjenester til denne pasientgruppen. Andre særlige forhold som vil kreve spesifikk kompetanse er ustabilt blodsukker, forhold knyttet til hjerte/kar/respirasjon, smerte mm. Spesialist bør ha særlig oppfølging ved innkomst og utreise og må være til stede hver dag. Det tverrfaglige teamet må samlet ha kunnskap om trening, stimulering, tilrettelegging og mestring med utgangspunkt i fysisk, sosial, psykososial og medisinsk tilstand og fungering som blant annet omfatter områder som generell daglig fungering – ADL, kommunikasjon, mobilitet, egenomsorg, kognitive prosesser, sosial fungering, forebygging, endring av livsstil, læring og mestring, utdanning og arbeidsliv, hjelpemidler og bolig, universell utforming og sosioøkonomiske forhold. Helsehjelpen skal bestå av daglig, individuell oppfølging i tillegg til gruppeaktiviteter. Det må det være etablert tett samarbeid med ortopediverksted. Fysisk aktivitet og funksjonsfremmende trening skal være en integrert del av rehabiliteringen. For pasienter med nedsatt funksjonsevne skal ADL og PADL-trening (personlig stell, påkledning, forflytning og måltider) være en del av rehabiliteringen. ADL-trening skal gis daglig fra første dag i forbindelse med stell. Helsehjelpen skal inkludere: – proteseforberedende trening i institusjonen daglig. – individuell trening med protese i én time (eller 0,5 time x 2) hver virkedag. – egentrening etter egentreningsprogram i helgene, evt. med tilrettelegging ved pleietjenesten. – trening i bruk av hjelpemidler – forflytningstrening – støtte og oppfølging knyttet til psykologiske forhold. Pasientopplæring skal være integrert i den individuelle oppfølgingen. Rehabilitering utendørs skal, hvis pasientens funksjonsnivå tillater det, være integrert i rehabiliteringsoppholdet. Pasienten skal få bistand til: – utforming av søknad om og tilpasning av hjelpemidler. – oppfølging av forhold knyttet til ernæring. Minst to ganger med individuelle samtaler ila oppholdet. -utforming av søknad om stønader og vurderinger knyttet til bosted. – sorgbearbeiding og/eller støttesamtaler. – avtale møter med likeperson/brukerorganisasjon -gjennomføring av hjemmebesøk når det nærmer seg utskrivning, fortrinnsvis sammen med representanter fra helse- og omsorgstjenesten i kommunen, hvis mulig. Alternativt gjennomføring med telemedisinsk samhandling. Arbeidet skal foregå store deler av dagen/døgnet fram til utskrivning. Parkinsons sykdom, døgnrehabilitering Z50.8 Behandling som omfatter bruk av annet spesifisert rehabiliteringstiltak. I tillegg kodes tilbudet med diagnosekode G20 Parkinsons sykdom. Tilbudet kan også omfatte pasienter med diagnosene G23.1–3. Pasientgruppen er voksne over 18 år. Tilbudets lengde: 3–4 uker. Omfang av tilbudet: Daglig en-til-en-rehabilitering. Grupperehabilitering ved behov. Helsehjelpen skal ha en tydelig målsetting og tiltaksplan som utarbeides og evalueres fortløpende sammen med pasienten. Tilbudet må kunne ivareta pasienter med nedsatt funksjonsevne (Barthel-100 index ned mot 30, Barthel-20 index ned mot 6) med behov for assistanse/tilrettelegging i for eksempel personlig stell, påkledning, forflytning, måltider etc. Pasientens funksjonsnivå skal måles ved hjelp av validert og standardisert funksjonsvurderingsverktøy ved oppstart og avslutning av oppholdet, effekt på endring av funksjonsnivå og måloppnåelse skal dokumenteres i journal. Pasienten skal få helsehjelp i form av rehabilitering, jf. forskrift 16. desember 2011 nr. 1256 om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Med døgnrehabilitering menes her rehabilitering som innlagt. Behandlingen skal kodes som Z50.8 (Behandling som omfatter bruk av annet spesifisert rehabiliteringstiltak). Tilbudet må tilfredsstille krav som regelverket for innsatsstyrt finansiering stiller til rehabilitering som innlagt, jf. ISF-regelverket 2020 kapittel 6.12.2. I tillegg gjelder følgende krav: Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av diagnosespesifikke rehabiliteringstiltak som kan bidra til å bedre/opprettholde pasientens funksjonsevne, eventuelt redusere funksjonsnedsettelse og motvirke eller forsinke forverring. I tillegg skal programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter – f.eks. undervisning og veiledning relatert til fysisk aktivitet og trening med hensyn til diagnosen, mestring av dagliglivets utfordringer og aktuelle hjelpemidler. Tiltak skal også bidra til økt mestring og egendeltakelse for å øke selvstendighet og overføringsverdi til hjemmet. For pasienter med nedsatt funksjonsevne skal ADL og PADL-trening (personlig stell, påkledning, forflytning og måltider) være en del av rehabiliteringen. Helsehjelpen skal bestå av daglig, individuell oppfølging i tillegg til gruppeaktiviteter. Helsehjelpen skal ytes av tverrfaglig team, satt sammen av profesjoner med kompetanse tilpasset pasientens behov. Det tverrfaglige teamet må samarbeide og samlet ha kunnskap om: trening, stimulering, tilrettelegging og mestring med utgangspunkt i fysisk, sosial, psykososial og medisinsk tilstand og fungering. Teamet skal ha kunnskap som blant annet omfatter områder som ADL, kommunikasjon, mobilitet, egenomsorg, naturlige funksjoner, kognitive og psykologiske prosesser, sosial fungering, forebygging, endring av livsstil, læring og mestring, utdanning og arbeidsliv, hjelpemidler og bolig, universell utforming og sosioøkonomiske forhold. Parkinsons sykdom, poliklinisk rehabilitering Z50.9 Behandling som omfatter bruk av uspesifisert rehabiliteringstiltak. I tillegg kodes tilbudet med diagnosekode G20 Parkinsons sykdom. Tilbudet kan også omfatte pasienter med diagnosene G23.1–3. Pasientgruppen er voksne over 18 år. Tilbudets lengde: 3–4 uker, 3–5 ganger i uka. Omfang av tilbud per rehabiliteringsdag: En-til-en-rehabilitering av minst 1,5 timers varighet, i tillegg til grupperehabilitering. Helsehjelpen skal ha en tydelig målsetting og tiltaksplan som utarbeides og evalueres fortløpende sammen med pasienten. Tilbudet må kunne ivareta pasienter med nedsatt funksjonsevne (Barthel-100 index ned mot 30, Barthel-20 index ned mot 6) med behov for assistanse/tilrettelegging i for eksempel personlig stell, påkledning, forflytning, måltider etc. Pasientens funksjonsnivå skal måles ved hjelp av validert og standardisert funksjonsvurderingsverktøy ved oppstart og avslutning av oppholdet, effekt på endring av funksjonsnivå og måloppnåelse skal dokumenteres i journal. Pasienten skal få helsehjelp i form av rehabilitering, jf. forskrift 16. desember 2011 nr. 1256 om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Med poliklinisk rehabilitering menes her rehabilitering som oppfyller vilkår i gjeldende regelverk for kode Z50.9 i innsatsstyrt finansiering. I tillegg gjelder følgende krav: Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av diagnosespesifikke rehabiliteringstiltak som kan bidra til å bedre/opprettholde pasientens funksjonsevne, eventuelt redusere funksjonsnedsettelse og motvirke eller forsinke forverring. I tillegg skal programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter – f.eks. undervisning og veiledning relatert til fysisk aktivitet og trening med hensyn til diagnosen, mestring av dagliglivets utfordringer og aktuelle hjelpemidler. Tiltak skal også bidra til økt mestring og egendeltakelse for å øke selvstendighet og overføringsverdi til hjemmet. Helsehjelpen skal ytes av tverrfaglig team, satt sammen av profesjoner med kompetanse tilpasset pasientens behov. Det tverrfaglige teamet må samarbeide og samlet ha kunnskap om: trening, stimulering, tilrettelegging og mestring med utgangspunkt i fysisk, sosial, psykososial og medisinsk tilstand og fungering. Teamet skal ha kunnskap som blant annet omfatter områder som ADL, kommunikasjon, mobilitet, egenomsorg, naturlige funksjoner, kognitive og psykologiske prosesser, sosial fungering, forebygging, endring av livsstil, læring og mestring, utdanning og arbeidsliv, hjelpemidler og bolig, universell utforming og sosioøkonomiske forhold. Multippel sklerose, døgnrehabilitering Z50.8 Behandling som omfatter bruk av annet spesifisert rehabiliteringstiltak og G35-MS. Pasientgruppen er voksne over 18 år. Tilbudets lengde: 3–4 uker Omfang av tilbud: Daglig en-til-en rehabilitering, i tillegg til grupperehabilitering alle virkedager. Helsehjelpen skal ha en tydelig målsetting og tiltaksplan som utarbeides og evalueres fortløpende sammen med pasienten. Tilbudet må kunne ivareta pasienter med nedsatt funksjonsevne (Barthel-100 index ned mot 30, Barthel-20 index ned mot 6) med behov for assistanse/tilrettelegging i for eksempel personlig stell, påkledning, forflytning, måltider etc. Pasientens funksjonsnivå skal måles ved hjelp av validert og standardisert funksjonsvurderingsverktøy ved oppstart og avslutning av oppholdet, og måloppnåelse skal dokumenteres i journal. Det skal være en bredde i måleverktøy som sikrer at den individuelle pasients relevante problemstilling blir evaluert; eksempelvis fysisk funksjon, kognitiv funksjon og fatigue. Det er også vesentlig å benytte pasientrapporterte data, både knyttet til funksjon, livskvalitet, opplevd endring (PROM-data), samt pasienttilfredshet med oppholdet (PREM). Pasienten skal få helsehjelp i form av rehabilitering, jf. forskrift 16. desember 2011 nr. 1256 om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Med døgnrehabilitering menes her rehabilitering som innlagt. Behandlingen skal kodes som Z50.8 (Behandling som omfatter bruk av annet spesifisert rehabiliteringstiltak). Tilbudet må tilfredsstille krav som regelverket for innsatsstyrt finansiering stiller til rehabilitering som innlagt, jf. ISF-regelverket 2020 kapittel 6.12.2. I tillegg gjelder følgende krav: Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av diagnosespesifikke rehabiliteringstiltak som kan bidra til å bedre/opprettholde pasientens funksjonsevne, eventuelt redusere funksjonsnedsettelse og motvirke eller forsinke forverring. Rehabiliteringsbehovet kan spenne vidt, og skal ved behov rettes mot utfordringer knyttet til for eksempel: Mestring av daglige aktiviteter, gange-/balansefunksjon, arm-/håndfunksjon, spastisitet, smerte, fatigue, blærefunksjon, tarmfunksjon, depresjon/angst, kognitiv funksjon, søvn, tale/språk/svelg, lungefunksjon, seksualfunksjon, behov for hjelpemidler, utforskning av nye former for fysisk aktivitet/fritidsaktiviteter, kost/ernæring, samt stressmestring/«å leve med MS» og arbeidsrettet rehabilitering. For pasienter med nedsatt funksjonsevne skal ADL og PADL-trening (personlig stell, påkledning, forflytning og måltider) være en del av rehabiliteringen. For å fremme erfaringsutveksling skal tjenesteyter etterstrebe at tilbudet samler flere med samme diagnose. Helsehjelpen skal ytes av tverrfaglig team, satt sammen av profesjoner med kompetanse tilpasset pasientens behov. Det tverrfaglige teamet må samarbeide og samlet ha kunnskap om: trening, stimulering, tilrettelegging og mestring med utgangspunkt i fysisk, sosial, psykososial og medisinsk tilstand og fungering. Teamet skal ha kunnskap som blant annet omfatter områder som ADL, kommunikasjon, mobilitet, egenomsorg, naturlige funksjoner, kognitive og psykologiske prosesser, sosial fungering, forebygging, endring av livsstil, læring og mestring, utdanning og arbeidsliv, hjelpemidler og bolig, universell utforming og sosioøkonomiske forhold. Multippel sklerose, poliklinisk rehabilitering Z50.9 Behandling som omfatter bruk av uspesifisert rehabiliteringstiltak og G35-MS. Pasientgruppen er voksne over 18 år. Aktuell pasientgruppe er pasienter med multippel sklerose som kan profitere på poliklinisk rehabilitering fremfor innleggelse i døgnrehabilitering. Tilbudets lengde: 15–20 dager fordelt over maksimalt 8 uker. Omfang av tilbud: Daglig en-til-en-rehabilitering av minst 1,5 timers varighet, i tillegg til grupperehabilitering alle virkedager. Helsehjelpen skal ha en tydelig målsetting og tiltaksplan som utarbeides og evalueres fortløpende sammen med pasienten. Tilbudet må kunne ivareta pasienter med nedsatt funksjonsevne (Barthel-100 index ned mot 60, Barthel-20 index ned mot 12). Pasientens funksjonsnivå skal måles ved hjelp av validert og standardisert funksjonsvurderingsverktøy ved oppstart og avslutning av oppholdet, og måloppnåelse skal dokumenteres i journal. Det skal være en bredde i måleverktøy som sikrer at den individuelle pasients relevante problemstilling blir evaluert; eksempelvis fysisk funksjon, kognitiv funksjon og fatigue. Det er også vesentlig å benytte pasientrapporterte data, både knyttet til funksjon, livskvalitet, opplevd endring (PROM-data), samt pasienttilfredshet med oppholdet (PREM). Pasienten skal få helsehjelp i form av rehabilitering, jf. forskrift 16. desember 2011 nr. 1256 om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Med poliklinisk rehabilitering menes her rehabilitering som oppfyller vilkår i gjeldende regelverk for kode Z50.9 i innsatsstyrt finansiering. I tillegg gjelder følgende krav: Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av diagnosespesifikke rehabiliteringstiltak som kan bidra til å bedre/opprettholde pasientens funksjonsevne, eventuelt redusere funksjonsnedsettelse og motvirke eller forsinke forverring. I tillegg skal programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter – f.eks. undervisning og veiledning relatert til fysisk aktivitet og trening med hensyn til diagnosen, mestring av dagliglivets utfordringer og aktuelle hjelpemidler. Rehabiliteringsbehovet kan spenne vidt, og skal ved behov rettes mot utfordringer knyttet til for eksempel: Mestring av daglige aktiviteter, gange-/balansefunksjon, arm-/håndfunksjon, spastisitet, smerte, fatigue, blærefunksjon, tarmfunksjon, depresjon/angst, kognitiv funksjon, søvn, tale/språk/svelg, lungefunksjon, seksualfunksjon, behov for hjelpemidler, utforskning av nye former for fysisk aktivitet / fritidsaktiviteter, kost/ernæring, samt stressmestring/«å leve med MS» og arbeidsrettet rehabilitering. Fysisk aktivitet, funksjonsfremmende trening, trening i kompenserende teknikker og tilpassing av hjelpemidler/miljø skal være en integrert del av rehabiliteringen. For pasienter med nedsatt funksjonsevne skal ADL og PADL-trening (personlig stell, påkledning, forflytning og måltider) være en del av rehabiliteringen. Helsehjelpen skal bestå av daglig, individuell oppfølging i tillegg til gruppeaktiviteter. For å fremme erfaringsutveksling skal tjenesteyter etterstrebe at tilbudet samler flere med samme diagnose. Helsehjelpen skal ytes av tverrfaglig team, satt sammen av profesjoner med kompetanse tilpasset pasientens behov. Det tverrfaglige teamet må samarbeide og samlet ha kunnskap om: trening, stimulering, tilrettelegging og mestring med utgangspunkt i fysisk, sosial, psykososial og medisinsk tilstand og fungering. Teamet skal ha kunnskap som blant annet omfatter områder som ADL, kommunikasjon, mobilitet, egenomsorg, naturlige funksjoner, kognitive og psykologiske prosesser, sosial fungering, forebygging, endring av livsstil, læring og mestring, utdanning og arbeidsliv, hjelpemidler og bolig, universell utforming og sosioøkonomiske forhold. Kompleks epilepsi, døgnrehabilitering Z50.8 Behandling som omfatter bruk av annet spesifisert rehabiliteringstiltak. I tillegg kodes tilbudet med diagnosekode for kompleks epilepsi (G40 Epilepsi). Pasientgruppen er voksne over 18 år. Tilbudets lengde: 4–8 uker. Omfang av tilbud: Arbeidet foregår store deler av dagen/døgnet fram til utskrivning eller minimum fem virkedager. Helsehjelpen skal ha en tydelig målsetting og tiltaksplan som utarbeides og evalueres fortløpende sammen med pasienten. Tilbudet må kunne ivareta pasienter med nedsatt funksjonsevne (Barthel-100 index ned mot 30, Barthel-20 index ned mot 6) med behov for assistanse/tilrettelegging i for eksempel personlig stell, påkledning, forflytning, måltider etc. Pasientens funksjonsnivå skal måles ved hjelp av validert og standardisert funksjonsvurderingsverktøy (for eksempel FIM) ved oppstart og avslutning av oppholdet, og måloppnåelse skal dokumenteres i journal. Videre vil det være aktuelt å utdype denne screeningen ved bruk av kartleggingsverktøy som beskriver kvalitet i utførelsen av hverdagsaktivitet (for eksempel (AMPS, PRPP, EVA). Kartleggingsverktøy som dokumenterer pasientens vurdering av betydningsfulle men samtidig utfordrende aktiviteter bør benyttes (for eksempel COPM). Pasienten skal få helsehjelp i form av rehabilitering, jf. forskrift 16. desember 2011 nr. 1256 om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Med døgnrehabilitering menes her rehabilitering som innlagt. Behandlingen skal kodes som Z50.8 (Behandling som omfatter bruk av annet spesifisert rehabiliteringstiltak). Tilbudet må tilfredsstille krav som regelverket for innsatsstyrt finansiering stiller til rehabilitering som innlagt, jf. ISF-regelverket 2020 kapittel 6.12.2. I tillegg gjelder følgende krav: Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av diagnosespesifikke rehabiliteringstiltak som kan bidra til å bedre/opprettholde pasientens funksjonsevne og ferdigheter i daglige gjøremål og motvirke eller forsinke forverring. Rehabiliteringsbehovet kan spenne vidt, og skal ved behov rettes mot utfordringer knyttet til for eksempel: mestring av daglige aktiviteter, ADL, kommunikasjon, mobilitet, egenomsorg, utdanning og arbeidsliv, hjelpemidler og bolig, universell utforming og sosioøkonomiske forhold. I tillegg skal programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter – f.eks. undervisning og veiledning relatert til fysisk aktivitet og trening med hensyn til diagnosen, mestring av dagliglivets utfordringer og aktuelle hjelpemidler. Dette inkluderer også psykoedukasjon knyttet til kognitiv fungering og psykisk helse. For pasienter med nedsatt funksjon og vansker med ferdigheter i daglige gjøremål, skal ADL-trening (personlig stell, påkledning, forflytning og måltider) være en del av rehabiliteringen. Tilsvarende skal mestring ved kognitiv svikt og forebygging av psykiske vansker adresseres ved psykoedukasjon for pasienter med slike vansker. Kartlegging, observasjon og medisinsk behandling av anfall må være sentrale deler av oppfølgingen. Dette inkluderer mulighet for videreføring av medikamentomlegging igangsatt i spesialisthelsetjenesten, i tett samarbeid med behandlende nevrolog. For å fremme erfaringsutveksling skal tjenesteyter etterstrebe at tilbudet samler flere med samme diagnose. Helsehjelpen skal ytes av tverrfaglig team, satt sammen av profesjoner med kompetanse tilpasset pasientens behov. Det tverrfaglige teamet må samarbeide og samlet ha kunnskap om: trening, stimulering, tilrettelegging og mestring med utgangspunkt i fysisk, sosial, psykososial og medisinsk tilstand og fungering. Teamet skal ha kunnskap som blant annet omfatter områder som ADL, kommunikasjon, mobilitet, egenomsorg, naturlige funksjoner, kognitive og psykologiske prosesser, sosial fungering, forebygging, endring av livsstil, læring og mestring, utdanning og arbeidsliv, hjelpemidler og bolig, universell utforming og sosioøkonomiske forhold. Teamet må ha erfaring innen vurdering av risiko ved anfall og kunnskap om trygghets- og skadeforebyggende tiltak. Dette inkluderer også kjennskap til kognitiv funksjonssvikt, vanlige komorbide tilstander og andre anfallsvis sykdommer som f.eks. PNES (psykogene ikke epileptiske anfall).

II

Endringene gjelder fra 1. januar 2020.