Forskrift om endring i forskrift om pass
I kraft fra: 2020-01-01
I
I forskrift 9. desember 1999 nr. 1263 om pass (passforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 7 femte og sjette ledd skal lyde:
Har passøkeren tidligere vært utenlandsk statsborger fremlegges statsborgervedtaket.
For passøker som bor/oppholder seg i utlandet bør det i tvilstilfelle kreves at søkeren fremlegger erklæring fra bostedslandets/oppholdslandets myndigheter om at søkeren ikke før 1. januar 2020 etter søknad har ervervet statsborgerskap i dette landet. Dersom slik erklæring ikke kan skaffes, kan det kreves at søkeren fremlegger gyldig oppholdstillatelse fra oppholdslandet eller avgir en egenerklæring om at han eller hun ikke før 1. januar 2020 har ervervet annet lands statsborgerskap etter søknad eller uttrykkelig samtykke. Dersom søkeren opplyser å ha ervervet statsborgerskap i bosteds- eller oppholdslandet etter 1. januar 2020, bør det i tvilstilfelle kreves fremlagt dokumentasjon på når statsborgerskapet er ervervet.
§ 12 tredje ledd skal lyde:
Ved utstedelse av pass til person som kan miste sitt norske statsborgerskap etter statsborgerloven § 24 første ledd (tap ved fravær fra riket), skal passet bare gis gyldighetstid frem til det tidspunktet søkeren kan miste sitt statsborgerskap.
II
Endringene trer i kraft 1. januar 2020.