Forskrift om endring i endringsforskrift til spesialistforskriften

I

1. I forskrift 28. august 2019 nr. 1123 om endring i forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger gjøres følgende endringer:

Vedlegg 2 del A, Læringsmål for de kliniske fagene i del 1, Spesialisthelsetjenesten skal lyde:

KLS-001 Selvstendig kunne ta opp sykehistorie, foreta klinisk undersøkelse og føre opplysningene inn i pasientens journal. KLS-002 Selvstendig kunne vurdere tentativ diagnose og relevante differensialdiagnoser. Kunne ordinere relevante supplerende undersøkelser underveis i utredningen i samråd med mer erfarne kollegaer. Selvstendig kunne bruke gjeldende diagnosekodeverk. KLS-003 Ha kunnskap om risiko og mulige komplikasjoner ved sykdom, utredning og behandling. Selvstendig kunne vurdere aktuelle behandlingsalternativer og drøfte disse med spesialister og pasienten. KLS-004 Selvstendig kunne starte primærbehandling der dette er indisert, samt under supervisjon kunne følge opp pasientens tilstand og effekt av behandlingen. KLS-005 Under supervisjon kunne lage og journalføre en utrednings-, behandlings- og oppfølgingsplan ved kompliserte tilstander og pasientforløp, i samråd med pasient, erfarne kollegaer og andre fagpersoner. KLS-006 Selvstendig kunne utstede sykmeldinger, resepter og attester for pasienter i spesialisthelsetjenesten. Under supervisjon kunne vurdere førerrett for pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ha kunnskap om skjemaer for meldepliktige sykdommer, herunder MSIS-meldinger, og innmelding til relevante registre. KLS-007 Selvstendig kunne utføre legeundersøkelse ved dødsfall, konstatere død og fylle ut legeerklæring. KLS-008 Under supervisjon kunne vurdere behov for undersøkelse som kan ha potensielle skadevirkninger, herunder stråling og bruk av kontrastmiddel. KLS-009 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt urinretensjon og legge transuretralt kateter hos menn og kvinner. Ha god kunnskap om indikasjonene for suprapubisk kateter. KLS-010 Selvstendig kunne legge ned ventrikkelsonde ved indikasjon. KLS-011 Beherske prøvetaking for mikrobiologisk undersøkelse. KLS-012 Selvstendig kunne ta blodprøver fra vene og arterie, sette inn venekanyle, samt foreta subkutan, intramuskulær og intravenøs injeksjon av legemidler. KLS-013 Under supervisjon kunne undersøke og vurdere pasienter med uavklarte smertetilstander. KLS-014 Under supervisjon kunne undersøke og vurdere pasienter med mistenkt kreftsykdom. Ha kunnskap om pakkeforløp og kreftmeldinger. KLS-015 Ha kunnskap om og under supervisjon kunne delta i vurdering av hastegrad, herunder anvendelse av triageringssystem. KLS-016 Ha kunnskap om diagnostikk og behandling ved blødningstilstander fra øvre og nedre gastrointestinal traktus, herunder hematemese, melena, rektalblødning, hemorroider og okkult blod i avføring. Selvstendig kunne vurdere alvorlighetsgrad og foreta initial utredning og behandling av disse tilstandene. KLS-017 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjenkjenne pasienter med sjokk. Ha kunnskap om sannsynlig årsak til hypovolemt sjokk, kardiogent sjokk, anafylaktisk sjokk, septisk sjokk og nevrogent sjokk basert på sykehistorie og klinisk undersøkelse. Under supervisjon kunne iverksette livreddende strakstiltak ved sjokkutvikling basert på sannsynlig årsak. KLS-018 Ha kunnskap om særskilte behov og diagnostiske utfordringer ved somatisk sykdom hos pasienter med psykiske lidelser. KLS-019 Under supervisjon kunne diagnostisere, vurdere og eventuelt starte tiltak/behandling av pasienter med psykiske lidelser i somatiske sykehus, herunder depresjon, psykose, angst, forvirringstilstander, agitasjon og utagering, risiko for selvmord/selvskade, intoksikasjoner og rus.

KLS-020 Selvstendig kunne vurdere indikasjonen for og starte livreddende behandling, inkludert AHLR, ved hjerte- og respirasjonsstans, anafylaksi, sirkulatorisk kollaps, og livstruende forgiftninger. KLS-021 Selvstendig kunne undersøke og vurdere pasienter med akutte brystsmerter, herunder forårsaket av akutt koronarsyndrom (akutt hjerteinfarkt og ustabil angina pectoris), lungeemboli og hjerterytmeforstyrrelser. Selvstendig kunne starte akuttbehandling av disse sykdommene og gjennomføre videre behandling under supervisjon. Ha god kunnskap om andre differensialdiagnoser, herunder pneumothorax, aortadisseksjon, hjertetamponade, pleuritt, perikarditt og akutt gastrointestinal sykdom. KLS-022 Selvstendig kunne undersøke og vurdere pasienter med akutt dyspnoe, herunder forårsaket av astma, forverring av KOLS, lungeemboli, pneumoni, akutt koronarsyndrom, hjertesvikt og hjerterytmeforstyrrelse. Selvstendig kunne starte akuttbehandling av disse sykdommene og gjennomføre videre behandling under supervisjon. Ha god kunnskap om andre differensialdiagnoser, herunder pneumothorax og pleuravæske. KLS-023 Ha kunnskap om symptombildet og selvstendig kunne undersøke pasienter med ulike infeksjonssykdommer. Selvstendig kunne vurdere alvorlighetsgrad ved akutte infeksjoner herunder pneumoni, sepsis, meningitt, gastroenteritter, UVI og bløtvevsinfeksjoner. Kunne utføre relevant diagnostikk og kunne ta stilling til indikasjon for antibiotikabehandling og eventuelt andre tiltak under supervisjon. KLS-024 Under supervisjon kunne vurdere hvilke vanlige infeksjoner som bør eller ikke bør behandles med antibiotika i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. KLS-025 Ha kunnskap om, selvstendig kunne diagnostisere og under supervisjon behandle akutte endokrinologiske tilstander, herunder diabetisk ketoacidose og hypoglykemi. Ha kunnskap om andre akutte endokrinologiske tilstander som akutt binyrebarksvikt, thyreotoksisk krise, alvorlig hypotyreose og indikasjoner for henvisning til spesialist. KLS-026 Ha kunnskap om utredning og behandling av pasienter med inflammatoriske tarmsykdommer, leversvikt, galleveislidelser som håndteres ved medisinsk avdeling og ulcussykdom. KLS-027 Ha kunnskap om diagnostikk og behandling ved akutt og kronisk nyresvikt. KLS-028 Ha kunnskap om og selvstendig kunne bedømme bevissthetsnivå og gjøre innledende diagnostikk hos pasienter med akutt svekket bevissthet eller motorikk. Selvstendig kunne vurdere aktuelle differensialdiagnoser, herunder intoksikasjon, akutt hjerneslag, TIA, alvorlige infeksjonssykdommer, diabetisk koma, epileptisk anfall og hypotensjon. Kjenne til aktuelle behandlingsopplegg for nevnte tilstander.

KLS-029 Selvstendig kunne ta opp sykehistorie og utføre klinisk undersøkelse av pasienter (barn og voksne) med akutt abdomen, vurdere differensialdiagnoser og stille tentativ diagnose. Ha kunnskap om utredning og behandling, og kunne foreslå videre oppfølging. KLS-030 Selvstendig kunne gjennomføre undersøkelse for blod i avføring og utføre anoskopi. Under supervisjon kunne utføre rektoskopi. Under supervisjon kunne vurdere alvorlighetsgrad og indikasjon for videre oppfølging. KLS-031 Kjenne til diagnostikk og behandling av pasienter med pneumotoraks. KLS-032 Kunne gjøre en selvstendig klinisk vurdering av pasienter med perifer karsykdom, herunder kunne utføre Dopplerundersøkelse og måle ankel-arm-indeks. KLS-033 Ha god kunnskap om behandlingsprinsippene for hemostase ved ytre blødning. Selvstendig kunne utføre hemostase med kompresjon der dette er indisert. KLS-034 Selvstendig kunne bruke lokalanestesi i slimhinne og hud, samt kunne gjøre enkel ledningsanestesi. KLS-035 Selvstendig kunne utføre revisjon av enkle sår og suturering av hud. KLS-036 Ha kunnskap om prinsippene for behandling av overfladiske abscesser, og under supervisjon kunne utføre incisjon og drenasje av disse. KLS-037 Selvstendig kunne fjerne enkle lesjoner i hud og underhud. KLS-038 Selvstendig kunne undersøke pasienter med ekstremitetsskader, herunder enkle brudd, sene-/muskelruptur, luksasjoner og forstuvninger, og iverksette nødvendig førstehjelp. Selvstendig kunne vurdere behov for videre utredning, rekvirere riktig undersøkelse ved hjelp av billeddiagnostikk. Under supervisjon kunne håndtere og følge opp kompliserte skader eller usikre funn. KLS-039 Selvstendig kunne utføre behandling av enkle, ukompliserte kontusjons- og bruddskader, herunder anleggelse av gipslaske og sirkulær gips. KLS-040 Under supervisjon kunne utføre kontrollundersøkelser av pasienter med ekstremitetsskader. Ha kunnskap om forventede funn ved normale forløp og kunne gjenkjenne komplikasjoner. KLS-041 Selvstendig kunne ta opp en relevant sykehistorie og utføre klinisk undersøkelse ved hodeskader, og ut fra dette kunne vurdere alvorlighetsgrad og hastegrad. Under supervisjon kunne vurdere behov for videre utredning og behandling ved hodeskader. KLS-042 Selvstendig kunne vurdere omfang og alvorlighetsgrad av brannskader. Ha god kunnskap om behandlingsprinsipper for førstehjelp ved ukompliserte brannskader. Ha kjennskap til akuttbehandling og indikasjon for videre henvisning ved alvorlige brannskader. KLS-043 Ha kjennskap til systematisk undersøkelse av traumepasienter gjennom ABCDE-prinsippet. KLS-044 Under supervisjon kunne vurdere pasienters komorbiditet og operabilitet. KLS-045 Ha kjennskap til vanlige rutiner og prosedyrer på operasjonsstuen og under supervisjon kunne assistere ved operasjon. Ha kjennskap til vanlige rutiner og prosedyrer i anestesi. Kjenne til prinsippene for nedleggelse av endotrakeal tube.

KLP-001 Selvstendig kunne elementene i og kunne ta opp en psykiatrisk sykehistorie, samt kunne gjøre en psykiatrisk undersøkelse. KLP-002 Kunne gjøre en grunnleggende psykiatrisk vurdering under supervisjon. KLP-003 Kunne utarbeide en behandlingsplan under supervisjon. KLP-004 Kjenne til og kunne bruke psykiatrisk diagnosekodeverk og enkelte psykiatriske graderingsskalaer under supervisjon. KLP-005 Kjenne til de viktigste psykoterapiformene – kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, gruppeterapi – og deres vesentligste anvendelsesområder. KLP-006 Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av angst-/tvangslidelser under supervisjon. KLP-007 Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av kognitiv svikt under supervisjon. KLP-008 Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av kriser og traumer under supervisjon. KLP-009 Ha kunnskap om metabolske bivirkninger av antipsykotisk medisin og viktigheten av å forebygge dette, og anvende denne kunnskapen på konkrete pasienter under supervisjon. KLP-010 Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av personlighetsforstyrrelser under supervisjon. KLP-011 Kjenne til grunnleggende diagnostikk og behandling av psykoser. KLP-012 Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av rus- og avhengighetslidelser under supervisjon. KLP-013 Kunnskap om de vanligste somatiske helseutfordringer hos pasienter med psykiske lidelser og rus- og avhengighetslidelser under supervisjon. KLP-014 Ha kunnskap om økt dødelighet og årsaker til dette hos pasienter med psykiske lidelser. KLP-015 Kjenne til relevante livsstilsintervensjoner (røykestopp, kosthold og fysisk aktivitet) tilpasset pasienter med psykiske lidelser. KLP-016 Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av stemningslidelser (bipolaritet og unipolare depresjoner) under supervisjon.

KLK-001 Under supervisjon kunne håndtere et bredt spekter av akuttmedisinske tilstander, og kunne inngå i kommunens legevaktstjeneste og akuttmedisinske beredskap. KLK-002 Kjenne til legevaktdistriktets prosedyrer ved katastrofer og større ulykker. Selvstendig kunne varsle og prioritere ved akuttmedisinske situasjoner. Selvstendig kunne samarbeide tverrprofesjonelt i akuttmedisinske team i kommunen, herunder kunne samhandle med øvrige ledd i den akuttmedisinske kjeden og andre nødetater. KLK-003 Selvstendig kunne basale akuttmedisinske praktiske ferdigheter og prosedyrer og kjenne til når disse skal brukes. KLK-004 Selvstendig kunne identifisere pasienter med akutte livstruende tilstander og kunne avdekke svikt i vitale funksjoner gjennom anvendelse av ABCDE prinsippet. KLK-005 Selvstendig kunne gi førstehjelp ved fremmedlegeme i luftveier, herunder kunne utføre Heimlichs manøver. KLK-006 Under supervisjon kunne diagnostisere og behandle pasienter med kroniske hjerte- og karsykdommer, herunder høyt blodtrykk, atrieflimmer, hjertesvikt, klaffesykdom, ischemisk hjertesykdom. KLK-007 Selvstendig kunne diagnostisere astma og KOLS ved hjelp av klinisk lungeundersøkelse og spirometri. Selvstendig kunne bedømme alvorlighetsgrad, starte behandling, gi livsstilsråd og råd om røykeslutt. KLK-008 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle vanlige infeksjoner i kommunehelsetjenesten. KLK-009 Selvstendig kunne vurdere hvilke vanlige infeksjoner som bør eller ikke bør behandles med antibiotika i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. KLK-010 Selvstendig kunne diagnostisere diabetes. Under supervisjon kunne behandle diabetes type 2 med livsstilsråd og medikamenter. KLK-011 Selvstendig kunne diagnostisere hypo- og hyperthyreose. Under supervisjon kunne starte opp behandling. Kjenne til indikasjonene for henvisning til spesialist. KLK-012 Selvstendig kunne vurdere akutte magesmerter med tanke på alvorlighetsgrad og behov for sykehusinnleggelse, og kunne starte behandling for tilstander som kan behandles i kommunehelsetjenesten. KLK-013 Under supervisjon kunne utrede og behandle ulike abdominale symptomer, herunder sykdom i lever/galleveier. KLK-014 Under supervisjon kunne utrede nyresvikt, hematuri og LUTS, og evt. starte behandling. KLK-015 Selvstendig kunne utføre gynekologisk undersøkelse, herunder utføre screening med celleprøve av livmorhalsen. KLK-016 I samråd med pasienten finne egnet prevensjonsmiddel. Under supervisjon kunne sette inn spiral og/eller p-stav. KLK-017 Under supervisjon kunne gi råd og veiledning til kvinner i forbindelse med gjennomføring av abortinngrep. KLK-018 Under supervisjon kunne gjennomføre svangerskapskontroll, gi helseråd til gravide og bidra til å forebygge kompliserte fødsler. KLK-019 Ha kunnskap om håndtering av uventet oppstart av fødsel utenfor sykehus. KLK-020 Kjenne til de ulike hodepinetypene, årsaker til disse og under supervisjon kunne foreta kliniske undersøkelser knyttet til problemstillingen. KLK-021 Selvstendig kunne foreta nevrologisk undersøkelse, og under supervisjon vurdere indikasjon for henvisning til utredning ved mistanke om nevrologiske sykdommer. KLK-022 Under supervisjon kunne undersøke og behandle pasienter med revmatiske og degenerative leddlidelser, muskel-skjelettlidelser og osteoporose. KLK-023 Under supervisjon kunne diagnostisere og behandle de vanligste hudsykdommene og selvstendig kunne utføre eksisjon og ta biopsi. KLK-024 Under supervisjon kunne diagnostisere og behandle de vanligste sykdommer i øre-nese-hals-regionen. KLK-025 Kjenne behandlingsprinsipper for og selvstendig kunne utføre fremre tamponade ved neseblødning. KLK-026 Under supervisjon kunne vurdere, diagnostisere og behandle akutt øyesykdom (rødt øye, fremmedlegeme og erosjoner). KLK-027 Ha kjennskap til screeningundersøkelser med henblikk på brystkreft og livmorhalskreft og utfordringer knyttet til screeningundersøkelser generelt. KLK-028 Under supervisjon kunne igangsette tidlig diagnostikk av mistenkt kreftsykdom, henvise til «pakkeforløp for kreft», samt kunne følge opp pasienter med kreftsykdom. KLK-029 Ha kunnskap om og under supervisjon kunne gi lindrende behandling i livets siste fase. KLK-030 Under supervisjon kunne diagnostisere og iverksette behandling ved akutte og langvarige psykiske lidelser, vurdere alvorlighetsgrad og behov for henvisning til spesialist. KLK-031 Selvstendig kunne følge opp pasienter med vanlige psykiske plager og livsbelastninger. KLK-032 Selvstendig kunne gi støttesamtaler til pasienter i krise. KLK-033 Under supervisjon kunne avdekke og diagnostisere rus og avhengighet, og under supervisjon kunne følge opp pasienter med avhengighetslidelser. Selvstendig kunne forskrive vanedannende medikamenter på forsvarlig vis. KLK-034 Kjenne til prinsippene for utredning, behandling og omsorg ved kognitiv svikt. KLK-035 Under supervisjon kunne vurdere normal utvikling hos barn, starte utredning ved avvikende motorisk og kognitiv utvikling, vekstavvik, hjertebilyd, lyskebrokk og manglende testisdescens. KLK-036 Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere de vanligste sykdommer hos barn, iverksette behandling, evaluere effekt og håndtere komplikasjoner. KLK-037 Under supervisjon kunne vurdere tegn til vanskjøtsel, mishandling og seksuelt misbruk av barn. KLK-038 Ha kunnskap om og under supervisjon kunne behandle de vanligste aldersmedisinske og alderspsykiatriske tilstandene. KLK-039 Under supervisjon kunne sikre trygg medikamentbruk hos eldre, herunder kunne anvende metode for legemiddelgjennomgang. KLK-040 Selvstendig kunne utstede sykmeldinger, resepter og attester for pasienter i kommunehelsetjenesten. Under supervisjon kunne vurdere førerrett for pasienter i kommunehelsetjenesten. Ha kunnskap om skjemaer for meldepliktige sykdommer, herunder MSIS-meldinger, og innmelding til relevante registre.

2. I forskrift 28. august 2019 nr. 1123 om endring i forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger gjøres følgende tillegg til sist under romertall I:

Vedlegg 2 del B, Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (del 2), Akutt indremedisin skal lyde:

FIM-005 Beherske resuscitering ved hjertestans med bruk av gjeldende AHLR-algoritme. Selvstendig kunne lede hjertestansteam sammen med andre faggrupper i tråd med etablerte retningslinjer. FIM-006 Ha god kunnskap om årsaker, patofysiologi og behandling av de ulike typer sirkulasjonssvikt (sjokk): – kardiogent sjokk – hypovolemisk sjokk – septisk sjokk – anafylaktisk sjokk FIM-007 Beherske behandling av akutt respirasjonssvikt i samråd med fagspesialitetene (lungeleger og anestesileger). FIM-008 Beherske initial diagnostikk og behandling av akutt koronarsyndrom. FIM-009 Beherske initial diagnostikk og behandling ved akutt lungeødem. FIM-010 Selvstendig kunne utrede symptombilder med brystsmerter og dyspne med henblikk på kardiale og ikke-kardiale årsaker. FIM-011 Beherske initial diagnostikk og akuttbehandling av arytmier. FIM-012 Selvstendig kunne behandle akutte forgiftninger, ha kunnskap om ABCDE-behandlingsprinsipp og beherske samhandling med Giftinformasjonen. FIM-013 Ha kunnskap om CBRNE-medisin og håndtering av tilstander som krever spesielle beskyttelsestiltak. FIM-014 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle de vanligste allergiske sykdomstilstandene. Selvstendig kunne gjenkjenne og initiere behandling av akuttallergiske reaksjoner, herunder anafylaksi og angioødem. Kjenne gjeldende behandlingsalgoritmer for disse tilstandene. FIM-015 Ha god kunnskap om de tre hovedformene for hjerneslag: småkarsykdom, storkarsykdom og hjerneslag av kardiale årsaker. Selvstendig kunne diagnostisere og under supervisjon iverksette trombolysebehandling av hjerneslag og TIA. Selvstendig kunne henvise videre til nevroradiologisk intervensjon når indisert. FIM-016 Ha kunnskap om tilstander som kan gi forhøyet intrakranialt trykk. Selvstendig kunne utføre initial medisinsk behandling. FIM-017 Beherske initial diagnostikk og håndtering av komatøse pasienter. FIM-018 Beherske initial diagnostikk og behandling ved krampeanfall/epilepsi. FIM-019 Kjenne de vanligste psykiske og somatiske komplikasjoner ved rusmisbruk. Selvstendig kunne håndtere akutt rusede pasienter og rusrelatert delir. Ha kunnskap om akutte psykoser med utagerende/voldelig atferd og hvordan dette bør håndteres. FIM-020 Selvstendig kunne diagnostisere forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen, og initialt behandle med intravenøs væske, diuretika og elektrolytter. Ha kunnskap om følgende forstyrrelser: – hyponatremi, inklusive kronisk hyponatremi – hypernatremi – hypokalemi – hyperkalemi – hypokalsemi – hyperkalsemi – hypofosfatemi – hypomagnesemi FIM-021 Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle ulike syre-/baseforstyrrelser, herunder: – respiratorisk acidose – respiratorisk alkalose – metabolsk acidose – metabolsk alkalose – «blandede typer» FIM-022 Beherske bruk av intravenøs væskebehandling og parenteral ernæring hos alvorlig syke pasienter.

Vedlegg 2 del B, Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (del 2), Andre generelle læringsmål skal lyde:

FIM-023 Kjenne til initial utredning og behandling av de vanligste ikke-infeksiøse artrittene. Kjenne til initial utredning og behandling av systemiske bindevevssykdommer, herunder SLE, polymyalgia revmatika/temporalisarteritt og andre vaskulitter. FIM-024 Ha god kunnskap om vanlige hudmanifestasjoner ved indremedisinske tilstander. FIM-025 Beherske bruk av sondeernæring. FIM-026 Ha god kunnskap om vanlige ernæringsmessige problemer, herunder hos eldre. Selvstendig kunne identifisere ernæringssvikt ved hjelp av gjeldende screeningverktøy og ha god kunnskap om problemer knyttet til re-ernæring. FIM-027 Ha kunnskap om og under supervisjon kunne iverksette palliativ behandling.

Vedlegg 2 del B, Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (del 2), Hjertesykdommer skal lyde:

FIM-028 Selvstendig kunne tolke EKG ved ulike presentasjonsformer av iskemisk hjertesykdom, arytmier, perikardsykdom og kardiomyopatier. Selvstendig kunne utføre og tolke arbeids-EKG. FIM-029 Selvstendig kunne utføre og tolke en orienterende ekkokardiografisk undersøkelse av hjertet, aorta og store kar med følgende målsettinger: – vurdere hjertets pumpefunksjon og angi om den er tilnærmet normal, eller om den er moderat eller betydelig nedsatt/redusert; påvise større områder med dysfunksjon – finne klaffefeil som eventuelt kan være av betydning hos pasienter med akutt sykdom – kjenne til ekkokardiografiske funn ved aortaaneurismer/-disseksjon – påvise perikardvæske og sammenholdt med klinikk vurdere om det kan foreligge hjertetamponade – påvise typiske hemodynamiske endringer ved større lungeembolier FIM-030 Ha god kunnskap om patogenesen ved koronarsykdom, hvilke forhold som avgjør presentasjonsformen (stabil koronarsykdom, ustabil angina, NSTEMI og STEMI) og hvilken betydning dette har for prognose og behandling. FIM-031 Ha kompetanse om akutt coronarsyndrom, herunder: – god kunnskap om primær- og sekundærforebygging av koronarsykdom – god kunnskap om medikamentell behandling og klinisk oppfølgning – god kunnskap om diagnostikk og behandling av komplikasjoner ved NSTEMI og STEMI – kunnskap om stresstester – kunnskap om indikasjoner for bruk av bildediagnostikk ved koronarsykdom, herunder CT og MR – god kunnskap om prinsippene ved revaskularisering med PCI og kirurgi og oppfølgning og hjerterehabilitering etter invasiv behandling FIM-032 Beherske utredning og behandling av akutt coronarsyndrom, herunder: – bruk av EKG og biomarkører – veiledende ekkokardiografi – henvisning til koronar angiografi FIM-033 Selvstendig kunne vurdere risiko og hastegrad ved akutt koronarsyndrom. FIM-034 Beherske utredning og initial behandling av synkope. FIM-035 Selvstendig kunne bruke kronotrop medisinering akutt. Selvstendig kunne benytte ekstern pacing ved alvorlig bradykardi. Selvstendig kunne vurdere om det foreligger pacemakersvikt og bruke magnet for inaktivering av ICD. FIM-036 Selvstendig kunne håndtere frekvens- og rytmebehandling ved atrieflimmer/-flutter samt prinsippene for antikoagulasjonsbehandling. Ha god kunnskap om relevante skåringsverktøy for risikovurdering. FIM-037 Ha kunnskap om og selvstendig kunne differensiere mellom supraventrikulære og ventrikulære takykardier. Beherske behandling av de ulike arytmiene, herunder akutt elektrokonvertering, bruk av medikamentell konvertering og rytmestabiliserende behandling. Kjenne til prinsippene for elektrofysiologisk utredning og kateterablasjonsbehandling. FIM-038 Ha god kunnskap om hemodynamiske og funksjonelle konsekvenser av de ulike klaffelidelsene. Ha kjennskap til medisinsk behandling og oppfølging av pasienter med ulike klaffesykdommer, herunder endokardittprofylakse og antikoagulasjon ved klaffeproteser. Selvstendig kunne utføre initial diagnostikk og vurdering av pasienter som innlegges akutt der alvorlig klaffesykdom kan være årsaken. Kjenne til indikasjoner for kirurgisk og kateterbasert behandling. FIM-039 Selvstendig kunne identifisere pasienter som må utredes for endokarditt samt kjenne diagnostiske kriterier og starte utredning ved mistanke om endokarditt. Selvstendig kunne initiere empirisk antimikrobiell behandling ved endokarditt. FIM-040 Beherske diagnostikk, utredning og behandling ved akutt perikarditt. FIM-041 Ha kunnskap om patogenese, patofysiologi og årsaksforhold ved hjertesvikt. Beherske initial diagnostikk av hjertesvikt, herunder utføre enkel ekkokardiografisk undersøkelse, vurdere røntgen thorax, EKG-forandringer og biokjemiske analyser. FIM-042 Ha kjennskap til bruk av IABP, LVAD (hjertepumpe) eller annen sirkulasjonsstøtte (ECMO) ved kardiogent sjokk. FIM-043 Selvstendig kunne håndtere medikamentell behandling av pasienter med kronisk hjertesvikt. FIM-044 Selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med dyslipidemi. FIM-045 Ha kjennskap til hjerterehabilitering og sekundærprofylakse ved koronarsykdom og hjertesvikt. FIM-046 Ha kjennskap til de vanligste medfødte hjertefeil (ASD, VSD, coarctatio). FIM-047 Ha kunnskap om ulike årsaker til pulmonal hypertensjon og utredning av disse. FIM-048 Beherske diagnostikk og initial behandling av akutt aortasykdom (aortadisseksjon type A og B, rumpert aortaaneurisme).

Vedlegg 2 del B, Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (del 2), Lungesykdommer skal lyde:

FIM-049 Ha god kunnskap om de fysiologiske mekanismene bak de vanligste respirasjonsforstyrrelsene og selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med dyspnoe, stridor og andre respiratoriske symptomer. Ha kunnskap om de ekstrapulmonale årsakene til respirasjonssvikt. FIM-050 Ha god kunnskap om indikasjon, nytte og begrensninger av PEF-måling og spirometri. Selvstendig kunne tolke flow-volumkurve og spirometri. FIM-051 Ha god kunnskap om KOLS og astma, samt selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling. FIM-052 Ha god kunnskap om pneumoni/nedre luftveisinfeksjoner, samt selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling. Ha kunnskap om komplikasjoner i form av empyem og lungeabscess. FIM-053 Ha god kunnskap om spontan og iatrogen pneumothorax, samt selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling. FIM-054 Ha kjennskap til interstitielle lungesykdommer, pulmonale vaskulitter, bronkiektasier og pulmonal hypertensjon. FIM-055 Ha kunnskap om lungetuberkulose, pleuraeffusjoner, obstruktivt søvnapnesyndrom, lungeinfeksjoner hos immunsupprimerte, fremmedlegeme i luftveier. FIM-056 Ha god kunnskap om grunnleggende diagnostikk og behandlingsmodaliteter ved lungekreft, samt ha kjennskap til vanligste komplikasjoner av behandling. FIM-057 Beherske ulike strategier for oksygenlevering (high-flow og low-flow systemer) og non-invasiv ventilasjonsstøtte (overtrykksventilasjon med maske); herunder continuous positive airway pressure (CPAP) og bilevel positive airway pressure (BiPAP)) ved akutte tilstander. Ha kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for bruk av slike systemer og forstå respiratoriske og sirkulatoriske effekter av disse. Beherske forstøverbehandling. FIM-058 Selvstendig kunne gjenkjenne sviktende respirasjonsarbeid, symptomer på hyperkapni og hypoksi og diagnostisere type I og type II respirasjonssvikt. Selvstendig kunne utføre og tolke arterielle blodgasser. Selvstendig kunne starte behandling med oksygen, CPAP og BiPAP, samt tilpasse innstillinger før og under behandling og justere tiltak i henhold til fysiologisk respons. FIM-059 Under supervisjon kunne utføre ultralydundersøkelse og påvise pneumothorax og pleuravæske. Ha god kunnskap om prinsippene for drenasje av luft og væske fra pleurahulen, herunder vannlås og sug. Selvstendig kunne vurdere indikasjon og komplikasjonsrisiko, samt under supervisjon kunne utføre ultralydveiledet drenasje av væske og/eller luft. FIM-060 Kjenne til indikasjoner, kontraindikasjoner og komplikasjoner ved bronkoskopi og ved lunge- og pleurabiopsier. FIM-061 Ha god kunnskap om indikasjon, utførelse og begrensninger ved røntgen og CT av thorax, og ved røntgen thorax selvstendig kunne tolke funn av luftholdighet, fortetninger, interstitielt ødem, frakturer, subkutant emfysem og luft/væske i pleurahulen.

Vedlegg 2 del B, Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (del 2), Nyresykdommer skal lyde:

FIM-062 Selvstendig kunne beherske urinmikroskopi, gjenkjenne et nefrittsediment og tolke funn i lys av sykehistorie og klinisk undersøkelse. FIM-063 Ha god kunnskap om nyremedisinske symptombilder og beherske initial utredning ved akutt tubulointerstitiell og glomerulær nyresykdom. FIM-064 Selvstendig kunne identifisere og under supervisjon håndtere pasienter med nefrotisk og nefrittisk presentasjon og rask progredierende glomerulonefritt. FIM-065 Ha kjennskap til nyreaffeksjon ved vaskulitter og systemsykdommer. FIM-066 Selvstendig kunne identifisere og klassifisere grad av kronisk nyresykdom. FIM-067 Kjenne prinsippene for hvordan begrense videre progresjon av kronisk nyresykdom. Ha kunnskap om komplikasjoner av kronisk nyresykdom, herunder kardiovaskulær sykelighet. FIM-068 Ha kunnskap om de metabolske komplikasjonene ved nyresykdom, herunder elektrolyttforstyrrelser, syre-/baseforstyrrelser og forstyrrelser i mineralmetabolismen. FIM-069 Under supervisjon kunne vurdere hvilke pasienter som skal henvises til videre oppfølging av spesialist i nyresykdommer samt hastegrad av oppfølging. FIM-070 Selvstendig kunne identifisere og klassifisere akutt nyreskade, samt påvise og reversere pre- og postrenale årsaker. Ha kunnskap om medikamentelle, infeksiøse og toksiske årsaker til akutt nyreskade. FIM-071 Selvstendig kunne iverksette adekvate tiltak mot livstruende metabolske forstyrrelser ved akutt nyresvikt, herunder hyperkalemi og metabolsk acidose. FIM-072 Ha kunnskap om akutt på kronisk nyresykdom og under supervisjon kunne behandle dette. FIM-073 Beherske utredning og behandling av pasienter med hypertensjon. Beherske diagnostikk og behandling av hypertensive kriser, inklusive oftalmoskopi for å identifisere papilleødem. Under supervisjon kunne utrede sekundære årsaker til hypertensjon samt identifisere og forebygge endeorganskade ved hypertensjon. FIM-074 Ha kunnskap om indikasjon, nytte og risiko ved nyreerstattende behandling, herunder uremibehandling, dialyse og nyretransplantasjon. FIM-075 Ha kjennskap til indikasjoner for og gjennomføring av plasmaferese. FIM-076 Under supervisjon kunne identifisere og stabilisere pasienter tiltrengende nyreerstattende behandling. FIM-077 Ha god kunnskap om hvordan farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold endres ved nyresykdom. Selvstendig kunne foreta medisinjustering ut fra kjennskap til nyrefunksjon og legemiddelets elimineringsprofil/nefrotoksisitet. FIM-078 Under supervisjon kunne utføre orienterende ultralydundersøkelse av nyrer og urinveier med tanke på å avdekke postrenalt avløpshinder og strukturell nyresykdom.

Vedlegg 2 del B, Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (del 2), Fordøyelsessykdommer skal lyde:

FIM-079 Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og initial behandling av gastrointestinal blødning ved hematemese, melena og anemi, herunder kartlegging av alvorlighetsgrad og vurdering av hastegrad for henvisning til endoskopi eller annen intervensjon. Beherske stabilisering av pasienter med gastrointestinal blødning, herunder kunne korrigere koagulopati. FIM-080 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med kvalme, oppkast, diaré og obstipasjon og selvstendig kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad. FIM-081 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med magesmerter og selvstendig kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad. FIM-082 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med ikterus og ascites, og selvstendig kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad. FIM-083 Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utføre diagnostikk og behandling av ernæringssvikt (inklusive alvorlig anoreksi), malabsorbsjon og vekttap, samt selvstendig kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad. FIM-084 Beherske diagnostikk og ha god kunnskap om behandling av fremmedlegeme i øsofagus. Under supervisjon kunne ta stilling til indikasjon og hastegrad for gastroskopi. FIM-085 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i øsofagus herunder reflukssykdom, varicer og motilitetsforstyrrelser. Ha kunnskap om tilstander som krever videre utredning av spesialist, herunder strikturer og stenoser. Selvstendig kunne ta stilling til indikasjon og hastegrad for gastroskopi og selvstendig kunne henvise til dette. FIM-086 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i ventrikkel og duodenum, herunder ulcus, gastritt, helicobacter-infeksjon og funksjonelle lidelser i øvre gastrointestinaltraktus. FIM-087 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i tynntarm herunder cøliaki og andre malabsorbsjonstilstander. FIM-088 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i tykktarm, herunder inflammatorisk tarmsykdom. Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av irritabel tarmsykdom, divertikkelsykdom og andre årsaker til tykktarmsbetennelse, herunder pseudomembranøs og mikroskopisk kolitt. FIM-089 Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av leversykdommer, herunder: – alkoholbetingede, medikamentutløste og andre toksiske – fettleversykdom og andre metabolske – virushepatitter og andre infeksiøse – autoimmune – genetiske – vaskulære FIM-090 Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i galleveiene, herunder gallestenssykdom og strikturer i galleveiene. FIM-091 Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i pankreas, herunder akutt og kronisk pankreatitt. FIM-092 Ha kunnskap om diagnostikk, utredning og behandling av kreftsykdommer i gastrointestinaltraktus herunder karsinomer, nevroendokrine svulster og lymfomer. FIM-093 Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av medikamentbivirkninger i mage og tarm, og kjenne til hvilke medikamenter som kan gi bivirkninger og organskade i hvilke abdominalorganer.

Vedlegg 2 del B, Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (del 2), Endokrinologi skal lyde:

FIM-094 Selvstendig kunne diagnostisere diabetes og starte insulinbehandling. Selvstendig kunne gi kostråd ved diabetes type 1. Beherske måling av blodsukker og urinketoner med hjemmemålingsutstyr. FIM-095 Beherske diagnostikk og behandling av hypoglykemi, hyperglykemi og diabetisk ketoacidose. FIM-096 Beherske medikamentelle behandlingsalternativer og insulinbehandling ved diabetes mellitus type 2. Selvstendig kunne gi kostråd til diabetes mellitus type 2 pasienter. Ha god kunnskap om forebygging, utredning og behandling av komplikasjoner ved diabetes mellitus, herunder hjerte-/kar-, øye-, metabolske og nevrologiske komplikasjoner. FIM-097 Ha god kunnskap om behandling av non-ketotisk hyperosmolært koma. FIM-098 Ha kunnskap om årsaker til hypotyreose. Beherske standard behandling av ukomplisert hypotyreose. FIM-099 Ha kunnskap om årsaker til og behandling av myxødemkoma. FIM-100 Ha kunnskap om årsaker til og beherske initial behandling av hypertyreose FIM-101 Ha kunnskap om årsaker til og behandling av tyreotoksisk krise. FIM-102 Ha kunnskap om symptomer/tegn ved akutt binyrebarksvikt (Addisons sykdom). Beherske initial behandling av akutt binyrebarksvikt og Addisonkrise. FIM-103 Ha kjennskap til symptomer og utredning ved feokromocytom. FIM-104 Ha kunnskap om utredning og behandling av osteoporose. FIM-105 Ha kjennskap til utredning og behandling av hypofyseadenomer og hypofysesvikt. FIM-106 Ha kjennskap til symptomer, utredning og behandling av mannlig hypogonadisme. FIM-107 Ha kjennskap til utredning, behandling og kontrollopplegg av binyreincidentalomer.

Vedlegg 2 del B, Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (del 2), Infeksjonssykdommer skal lyde:

FIM-108 Selvstendig kunne vurdere klinisk alvorlighetsgrad av infeksjonssykdom ved bruk av gjeldende anerkjente skåringsverktøy. FIM-109 Beherske mikrobiologisk diagnostikk, prøvetaking og forsendelse, biokjemiske analyser og valg av bildemodalitet som er indisert ved ulike infeksjonsmedisinske problemstillinger, samt tolke disse. Beherske mikroskopi av spinalvæske, urin og gramfargede preparater. FIM-110 Selvstendig kunne bruke de rådende skåringskriteriene om faresignaler ved truende septisk sjokk. Selvstendig kunne finne sannsynlig fokus for sepsis og initiere adekvate videre undersøkelser. Selvstendig kunne iverksette initial antibiotikabehandling og støttebehandling ved sepsis. FIM-111 Selvstendig kunne ta opp anamnese knyttet til sannsynlige mikrober som årsak til pneumoni, særlig hvis relatert til utenlandsopphold. Selvstendig kunne vurdere forventet følsomhet for antibiotika og iverksette behandling. FIM-112 Selvstendig kunne gjenkjenne kliniske symptomer og tegn som kan indikere lungetuberkulose. Ha god kunnskap om videre utredning og isolasjonsrutiner. FIM-113 Ha kunnskap om smitteverntiltak ved særlig smittsomme lungeinfeksjoner. FIM-114 Selvstendig kunne vurdere klinisk mistanke om UVI og rekvirere relevante videre prøver og undersøkelser. Selvstendig kunne gjenkjenne tegn/prøveresultater som tilsier rask handling, samt iverksette behandling. FIM-115 Ha god kunnskap om indikasjoner for og eventuelle kontraindikasjoner mot blærekateter og pyelostomikateter. FIM-116 Ha god kunnskap om utredning, og selvstendig kunne behandle og iverksette smitteverntiltak ved akutt gastroenteritt. FIM-117 Ha kunnskap om utredning, isolasjonsrutiner og behandling av Clostridium difficileenterokolitt. Ha kunnskap om symptomer og tegn på komplikasjoner. FIM-118 Ha kunnskap om utredning og behandling av akutt kolecystitt. FIM-119 Ha kunnskap om utredning, smitteverntiltak og behandling av virale hepatitter. FIM-120 Selvstendig kunne vurdere utredning og behandling samt differensialdiagnoser ved erysipelas/cellulitt. FIM-121 Selvstendig kunne gjenkjenne kliniske tegn ved nekrotiserende fasciitt og selvstendig kunne iverksette nødvendige behandlingstiltak. FIM-122 Ha god kunnskap om kliniske symptomer og tegn på septisk artritt, osteomyelitt og spondylodiskitt. Ha kunnskap om leddpunksjon og tolkning av biokjemiske og mikroskopiske leddvæskeanalyser. FIM-123 Selvstendig kunne kjenne indikasjoner for og kontraindikasjoner mot lumbalpunksjon. Selvstendig kunne utføre lumbalpunksjon samt tolke resultatene. Selvstendig kunne gjenkjenne kliniske symptomer og tegn på bakteriell meningitt og meningoencefalitt, samt ha god kunnskap om videre utredning, behandling og isolasjonsrutiner. FIM-124 Ha kunnskap om de hyppigste årsaker til feber, importdiaré og andre infeksjoner hos hjemvendte reisende, samt ha kunnskap om adekvate tiltak for videre utredning. FIM-125 Ha god kunnskap om de til enhver tid gjeldende anbefalinger knyttet til importsmitte av resistente mikrober, herunder MRSA, VRE og ESBL. Ha god kunnskap om adekvate videre undersøkelser, prøvetaking og isolasjonsrutiner. FIM-126 Ha kjennskap til symptomer og tegn som indikerer infeksjon i protese, graft eller annet fremmedlegeme. Ha kjennskap til prinsipper for dannelse, forebygging og behandling av biofilm. FIM-127 Ha kunnskap om og under supervisjon fra spesialist kunne iverksette adekvat antimikrobiell og støttebehandling hos pasienter med ervervet immunsvikt på grunn av: – HIV – kreftsykdom – nyresvikt – bruk av immunmodulerende legemidler herunder cytostatika og biologiske legemidler. FIM-128 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med nøytropen feber og iverksette nødvendige isolasjonstiltak. FIM-129 Ha god kunnskap om personlig smittevern og selvstendig kunne gjennomføre grunnleggende isolasjonsrutiner og hygienetiltak. FIM-130 Ha god kunnskap om antibiotikaresistens. Selvstendig kunne velge rasjonell antibiotikabehandling ut fra rådende resistensforhold. FIM-131 Ha kunnskap om særlig smittsomme sykdommer. Ha kunnskap om tiltak og varslingsrutiner ved mistanke om særlig smittsomme sykdommer eller ved mistanke om større infeksjonsutbrudd.

Vedlegg 2 del B, Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (del 2), Blodsykdommer skal lyde:

FIM-141 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle de vanligste anemier (jern, vitamin B12, folat, kronisk sykdom/sekundær anemi). FIM-142 Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne behandle trombocytopeni og neutropeni. FIM-143 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle venøse tromboser og lungeemboli. Ha god kunnskap om laboratorieovervåkning, samt dosering og varighet av antikoagulasjonsbehandling. FIM-144 Ha kjennskap til hvordan man behandler blødningskomplikasjoner, herunder bruk av motmidler (antidot). FIM-145 Under supervisjon kunne utrede unormal blødningstendens, med spesiell vekt på vurdering av trombocytter, INR, APTT og fibrinogen. FIM-146 Ha kunnskap om symptomer og utreding av følgende tilstander: – akutte og kroniske leukemier – monoklonal gammapati av usikker betydning (MGUS) – myelomatose – lymfomer – myelofibrose – polycytemia vera – essensiell trombocytose FIM-147 Kjenne til indikasjon for tverrfaglig vurdering av behov for akutt strålebehandling/laminektomi. Under supervisjon kunne: – identifisere og behandle pasienter med tumorlysesyndrom – identifisere pasienter med truende tverrsnittslesjon og kjenne til ved hvilke tilstander dette kan forekomme – identifisere og behandle pasienter med vena cava superior syndrom FIM-148 Ha god kunnskap om generelle indikasjoner og rutiner for transfusjon av blodprodukter, samt kjenne til og selvstendig kunne håndtere de viktigste transfusjonsreaksjoner. FIM-149 Under supervisjon kunne tolke blodutstryk ved mistanke om følgende tilstander som: – akutt leukemi – kronisk myelogen leukemi – kronisk lymfatisk leukemi – mikroangiopatiske anemier (TTP/HUS) – alvorlige infeksjoner FIM-150 Ha kunnskap om indikasjonen for og selvstendig kunne utføre benmargsaspirasjon fra sternum og/eller crista iliaca posterior superior. Ha kjennskap til indikasjonen for utredning med benmargsbiopsi. FIM-151 Ha kjennskap til symptomer og funn ved akutt og kronisk graft-versus-host-sykdom hos pasienter som har gjennomgått allogen stamcelletransplantasjon. FIM-152 Ha kjennskap til utredning og behandling av hemokromatose.

Vedlegg 2 del B, Akutt- og mottaksmedisin, Syre/base- og elektrolyttforstyrrelser skal lyde:

AMM-027 Ha god kunnskap om og vurderingskompetanse ved ulike syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser. Beherske beregninger av «osmolalt gap» og «anion gap» i utredningen av metabolsk acidose av ukjent årsak. AMM-028 Selvstendig kunne differensiere mellom akutte og kroniske dysnatremier og forestå deres behandling. AMM-029 Beherske urinanalyser («spot-urin») av elektrolytter i diagnostikken. Ha god kunnskap om hvordan forstyrrelser i natriumbalansen og osmolalitet henger sammen.

Vedlegg 2 del B, Akutt- og mottaksmedisin, Ultralydundersøkelse og annen billeddiagnostikk skal lyde:

AMM-058 Ha god kunnskap om og beherske målrettet og symptombasert ekko-dopplerundersøkelse av hjertet, aorta og store kar, herunder: – vurdere hjertets pumpefunksjon (estimere EF) og påvise eventuell regional/global hypo-/akinesi – påvise moderate/store klaffefeil – vurdering av diameter og andre forhold ved store kar (aorta, vv cavae) inkludert å påvise aortaaneurismer/-disseksjon – påvise perikardvæske og hjertetamponade – påvise typiske hemodynamiske endringer ved større lungeembolier – vurdere volumstatus (hjerte/VCI) og relatere dette opp mot volumbehov – ha kunnskap om ultralyd som et redskap for hemodynamisk monitorering – påvise venøs trombose (DVT) også i mellomstore kar (legg/lår) via kompresjon og dopplerteknikk AMM-059 Beherske målrettet ultralydundersøkelse av abdomen, herunder påvisning av: – cholecystitt – hydronefrose – acites – gallesten – hematomer – abcesser AMM-060 Ha god kunnskap om ultralydundersøkelse av lunger/thorax med tanke på tilstander som kan avdekkes ved hjelp av ultralyd, herunder pneumothorax, pleuravæske og lungeødem. AMM-061 Selvstendig kunne avgjøre om det foreligger perifer sirkulasjon ved hjelp av dopplerteknikk. AMM-062 Selvstendig kunne bruke ultralyd ved enkelte akuttmedisinske prosedyrer, herunder: – pleuratapping – ascitestapping – diagnostisk leddpunksjon – diagnostisk abscessdrenasje/hudaspirat AMM-063 Ha god kunnskap om pericardiocentese ved hjertetamponade. AMM-064 Ha god kunnskap om påvisning/diagnostisering av de vanligste akutte tilstander i mottaket ved hjelp av vanlige bildediagnostiske undersøkelser som konvensjonell røntgen, CT og MR, herunder påvisning/diagnostisering av: – pneumoni – pneumothorax – pleuravæske – hjerneblødning – fri luft i abdomen

Vedlegg 2 del B, Blodsykdommer, Lymfoide neoplasier og plasmacellesykdommer skal lyde:

BLS-044 Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av akutt lymfoblastisk leukemi/lymfom av B-celle opprinnelse. BLS-045 Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av diffust storcellet B-cellelymfom. BLS-046 Ha kunnskap om symptomer og funn ved Burkitts lymfom. Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd. BLS-047 Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av andre aggressive B-cellelymfomer, herunder mediastinalt storcellet B-cellelymfom, intravaskulært storcellet B-cellelymfom, plasmablastisk lymfom, ALK+ storcellet B-cellelymfom. Kunne starte behandling etter innhenting av råd. BLS-048 Ha kunnskap om symptomer og funn ved mantelcellelymfom. Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd. BLS-049 Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av follikulært lymfom. BLS-050 Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av andre indolente B-celle-lymfomer herunder lymfoplasmacytisk lymfom/Waldenströms makroglobulinemi, hårcelleleukemi og B-prolymfocyttleukemi. BLS-051 Ha kunnskap om symptomer og funn ved marginalsonelymfomer herunder ekstranodalt marginalsone B-cellelymfom (MALT) og splenisk marginalsone B-cellelymfom. Kunne utrede tilstandene, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd. BLS-052 Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av kronisk lymfatisk leukemi, småcellet lymfocyttært lymfom og monoklonal B-cellelymfocytose. BLS-053 Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av akutt lymfoblastisk leukemi/lymfom av T-celleopprinnelse. BLS-054 Ha kunnskap om symptomer og funn ved perifert T-celle-lymfom. Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte riktig behandling etter innhenting av råd. BLS-055 Ha kunnskap om symptomer og funn ved anaplastisk storcellet T/NK-celle-lymfom. Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd. BLS-056 Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av pasienter med T-prolymfocyttleukemi, LGL-leukemi og NK-celleleukemi. BLS-057 Ha kunnskap om symptomer og funn ved andre T- og NK-cellelymfomer. Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonbehov og starte behandling etter innhenting av råd. BLS-058 Ha kunnskap om symptomer og funn ved nodulær lymfocyttrik og klassisk Hodgkin-lymfom. Kunne utrede tilstandene, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd. BLS-059 Ha kjennskap til symptomer og funn ved lymfomer hos immunsvekkede pasienter, herunder posttransplantasjonslymfomer (PTLD) og HIV-assosierte lymfomer. BLS-060 Ha kjennskap til symptomer og funn ved kutane lymfomer. BLS-061 Ha kunnskap om symptomer og funn ved primært CNS lymfom. Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd. BLS-062 Ha kjennskap til symptomer og funn ved histiocytt/dendrittisk celleneoplasier. BLS-063 Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av monoklonal gammopati av ukjent betydning (MGUS). BLS-064 Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av plasmocytom. BLS-065 Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av myelomatose. BLS-066 Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av AL amyloidose.

Vedlegg 2 del B, Blodsykdommer, Celle- og genterapi skal lyde:

BLS-075 Ha kjennskap til klinisk potensiale og begrensninger ved terapi med embryonale og adulte stamceller, inkludert etiske betraktninger. BLS-076 Ha kjennskap til klinisk potensiale og begrensninger ved bruk av genterapi. BLS-077 Ha kjennskap til terapi med mesenkymale celler, NK-celler og kimeriske antigenreseptor T-celler. BLS-078 Ha kjennskap til tumorvaksiner.

Vedlegg 2 del B, Fordøyelsessykdommer, Andre undersøkelsesmetoder skal lyde:

FOR-017 Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utføre pH- og impedansmåling i øsofagus. FOR-018 Ha god kunnskap om manometri i øsofagus. FOR-019 Ha god kunnskap om mikrobiota transplantasjon FOR-020 Ha god kunnskap om aktuelle pusteprøver innenfor fordøyelsessykdommer. FOR-021 Ha kunnskap om radiologiske og nukleærmedisinske undersøkelser og prosedyrer i fordøyelsessystemet.

Vedlegg 2 del B, Fordøyelsessykdommer, Lever, galle og pankreas skal lyde:

FOR-049 Ha god kunnskap om ekstrahepatiske årsaker til leveraffeksjon, herunder galleveissykdommer. Selvstendig kunne iverksette utredning og medisinsk behandling. FOR-050 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere og håndtere pasienter med akutt leversvikt, herunder vurdere indikasjon for levertransplantasjon. FOR-051 Ha god kunnskap om akutt pankreatitt. FOR-052 Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av portal hypertensjon og komplikasjoner av denne, herunder ascites, spontan bakteriell peritonitt, varicer, hepatorenalt syndrom og hepatisk encefalopati. FOR-053 Ha god kunnskap om årsaker til, og betydningen av patologiske lever-, galle- og pankreasprøver. FOR-054 Selvstendig kunne iverksette utredning ved patologiske lever-, galle- og pankreasprøver. FOR-055 Selvstendig kunne håndtere behandling av og følge opp patologiske lever-, galle- og pankreasprøver. FOR-056 Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved toksiske leversykdommer, herunder alkohol- og medikamentutløste leversykdommer. Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved toksiske leversykdommer. Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av toksiske leversykdommer. FOR-057 Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved metabolske leversykdommer, herunder fettleversykdom. Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved metabolske leversykdommer. Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av metabolske leversykdommer. FOR-058 Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved infeksiøse leversykdommer herunder virushepatitter inkludert hepatitt A, -B og -C. Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved infeksiøse leversykdommer. Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av infeksiøse leversykdommer. FOR-059 Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved autoimmune leversykdommer, herunder PBC, PSC og AIH. Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved autoimmune leversykdommer. Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av autoimmune leversykdommer. FOR-060 Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved vaskulære leversykdommer, herunder Budd Chiari og portvenetrombose. Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved vaskulære leversykdommer. Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av vaskulære leversykdommer. FOR-061 Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved genetiske leversykdommer, herunder hemokromatose og Wilsons sykdom. Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved genetiske leversykdommer. Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av genetiske leversykdommer. FOR-062 Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av pasienter med levercirrhose og portal hypertensjon. FOR-063 Selvstendig kunne håndtere medisinsk behandling av pasienter med kronisk leversvikt. FOR-064 Beherske utredning og behandling av ascites. FOR-065 Ha god kunnskap om indikasjoner for levertransplantasjon. FOR-066 Beherske oppfølging av pasienter før og etter levertransplantasjon. FOR-067 Ha god kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for leverbiopsi. FOR-068 Ha god kunnskap om benigne og maligne leversvulster, herunder indikasjoner for kirurgisk behandling. FOR-069 Ha kunnskap om leversykdom i svangerskap, herunder oppfølging av gravide med kronisk leversykdom. FOR-070 Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved gallestenssykdom og strikturer i galleveier. FOR-071 Selvstendig kunne iverksette utredning ved sykdommer i galleveiene. FOR-072 Selvstendig kunne iverksette behandling og oppfølging ved sykdommer i galleveiene. FOR-073 Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved akutt- og kronisk pankreatitt, herunder autoimmun pankreatitt. FOR-074 Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved sykdommer i pankreas. FOR-075 Selvstendig kunne håndtere medisinsk behandling og involvere annet fagpersonell ved sykdommer i pankreas. FOR-076 Ha god kunnskap om utredning, og kjenne til behandling og oppfølging av benigne og maligne pankreastumores.

Vedlegg 2 del B, Fordøyelsessykdommer, Tarmsystemet skal lyde:

FOR-077 Beherske tolkning av funn ved endoskopiske prosedyrer i tynn- og tykktarm. FOR-078 Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved sykdommer i tynntarm, herunder cøliaki, malabsorpsjonstilstander, infeksjoner, endret anatomi og bakteriell overvekst. FOR-079 Selvstendig kunne iverksette utredning og håndtere medikamentell- og diettbehandling ved sykdommer i tynntarm. FOR-080 Ha god kunnskap om årsaksforhold, symptomer, funn og komplikasjoner ved inflammatoriske tarmsykdommer, herunder Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og mikroskopisk kolitt. FOR-081 Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved inflammatoriske tarmsykdommer, herunder ulcerøs kolitt, Morbus Crohn og mikroskopisk kolitt. FOR-082 Selvstendig kunne håndtere medikamentell behandling av inflammatorisk tarmsykdom, herunder biologisk og annen immundempende behandling, oppfølging og samarbeid med annet fagpersonell. FOR-083 Ha god kunnskap om kirurgiske behandlingsalternativer og oppfølging etter kirurgi ved inflammatoriske tarmsykdommer. FOR-084 Ha god kunnskap om utredning og behandling av funksjonelle tarmlidelser, herunder irritabel tarm. FOR-085 Ha god kunnskap om patogenese og kreftrisiko ved tarmpolypper. FOR-086 Beherske utredning, behandling og oppfølging av tarmpolypper. FOR-087 Ha god kunnskap om screening for kolorektal kreft.

Vedlegg 2 del B, Fordøyelsessykdommer, Tarmkreft skal lyde:

FOR-088 Ha god kunnskap om symptomer og funn ved mistanke om tarmkreft, herunder kolorektal- og nevroendokrin kreft. FOR-089 Selvstendig kunne iverksette utredning av tarmkreft. FOR-090 Ha kunnskap om kirurgisk og onkologisk behandling av tarmkreft.

Vedlegg 2 del B, Geriatri, Demens skal lyde:

GER-017 Ha god kunnskap om ulike tilstander som kan gi demens og demenslignende klinisk bilde. GER-018 Ha god kunnskap om de vanligste demensformene: – demens ved Alzheimers sykdom – vaskulær demens – demens med Lewylegemer – frontotemporallappsdemens – alkoholisk demens – demens ved Parkinsons sykdom GER-019 Beherske utredning og behandling av alle vanlige, og ha kjennskap til mindre hyppig forekommende demenssykdommer. Beherske gradering av demens og skillet mellom mild kognitiv svikt og demens. GER-020 Beherske bruk og tolkning av vanlige kognitive tester, kartleggings- og skåringsskjema som brukes i demensutredning, inkludert utredning av funksjonssvikt og psykisk sykdom. GER-021 Ha kunnskap om demensutredning av fremmedspråklige ved hjelp av tolk. GER-022 Ha god kunnskap om bruk av aktuelle biomarkører i demensutredning.

Vedlegg 2 del B, Geriatri, Hjerneslag skal lyde:

GER-032 Beherske akutt diagnostikk, utredning og behandling av hjerneslag og TIA, herunder differensialdiagnostiske vurderinger og bruk av skåringsverktøy. GER-033 Ha god kunnskap om forekomst, årsaker og risikofaktorer for hjerneslag. Beherske utredning og behandling av bakenforliggende årsaker og risikofaktorer. GER-034 Ha god kunnskap om og beherske primær- og sekundærforebygging av hjerneslag og følgetilstander etter hjerneslag. GER-035 Selvstendig kunne utføre trombolysebehandling og ha god kunnskap om endovaskulær behandling ved akutt hjerneinfarkt.

Vedlegg 2 del B, Geriatri, Palliativ behandling skal lyde:

GER-054 Beherske smertebehandling og annen lindrende behandling av eldre, og bruk av validerte skåringsverktøy. GER-055 Ha god kunnskap om helhetlig ivaretakelse av pasienter i terminal fase og beherske de ulike aspekter av terminal behandling.

Vedlegg 2 del B, Hjertesykdommer, Medfødt hjertesykdom skal lyde:

HJS-041 Selvstendig kunne vurdere og eventuelt viderehenvise voksne pasienter med medfødte hjertefeil, inkludert pasienter som tidligere har vært korrigert helt eller delvis. HJS-042 Selvstendig kunne diagnostisere vanligste medfødte hjertefeil der disse debuterer med symptomer i voksen alder, herunder ASD, PFO, VSD, klaffefeil og koarktasjon av aorta. HJS-043 Kjenne til øvrige medfødte hjertefeil med symptomdebut i voksen alder, herunder Ebsteins anomali, aortabueanomalier, anomal avgang av koronararterier, kongenitt korrigert transposisjon og partielt anomalt munnende lungevener. HJS-044 Kjenne til andre medfødte hjertefeil, inkludert følgetilstander etter kirurgisk behandling, herunder persisterende ductus arteriosus, Fallot tetrade, transposisjon av store arterier og andre truncusanomalier, Fontan sirkulasjon/ettkammerhjerte. HJS-045 Kjenne til kardiovaskulære manifestasjoner av Marfan, Turner og Loeys-Dietz syndrom.

Vedlegg 2 del B, Indremedisin, Hjertesykdommer skal lyde:

MED-001 Ha kunnskap om indikasjonene for, og etter samråd med kardiolog, selvstendig kunne beslutte hastegrad for implantasjon av pacemaker og ICD. MED-002 Selvstendig kunne avlese pacemaker/ICD ved akutte problemstillinger. MED-003 Ha god kunnskap om videre behandling og oppfølging av endokardittpasienter, samt kjenne til faresignaler ved og håndtering av alvorlige komplikasjoner. MED-004 Ha kunnskap om klinisk presentasjon og diagnostiske kriterier ved de forskjellige formene for kardiomyopati. MED-005 Beherske initial utredning og ha kunnskap om videre behandling ved myokarditt. MED-006 Ha kunnskap om behandling av kronisk/recidiverende perikarditt. MED-007 Ha kunnskap om risikofaktorer for plutselig hjertedød. MED-008 Ha kunnskap om patogenese, patofysiologi og årsaksforhold ved hjertesvikt. MED-009 Beherske diagnostikk av hjertesvikt, herunder sykehistorie, klinikk, enkel ekkokardiografisk undersøkelse, røntgen thorax, EKG-forandringer og biokjemiske analyser. MED-010 Selvstendig kunne håndtere medikamentell behandling av pasienter med kronisk hjertesvikt og vurdere behov for rådføring med/henvisning til kardiolog. MED-011 Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling ved ulike årsaker til sjokk, herunder kardiogent, hypovolemisk, septisk og anafylaktisk sjokk. MED-012 Kjenne til bruk av IABP, LVAD (hjertepumpe) eller annen sirkulasjonsstøtte (ECMO) ved kardiogent sjokk. MED-013 Ha kjennskap til indikasjoner for, samt komplikasjoner og oppfølging etter hjertetransplantasjon.

Vedlegg 2 del B, Indremedisin, ny underoverskrift Lungesykdommer skal lyde:

MED-014 Ha kunnskap om indikasjon og diagnostisk nytte av pletysmografi og gassdiffusjonsmåling, samt selvstendig kunne tolke funnene. MED-015 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med astma bronchiale. Ha god kunnskap om farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling av astma. Ha god kunnskap om luftveisallergier. MED-016 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med KOLS i alle sykdommens faser. Ha god kunnskap om farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling av KOLS, herunder røykeavvenning, KOLS rehabilitering, oksygenbehandling og palliasjon. MED-017 Ha god kunnskap om grunnleggende diagnostikk og behandlingsmodaliteter ved lungekreft og tumorsykdommer i mediastinum, brystvegg og pleura, samt ha kunnskap om de vanligste komplikasjoner av behandling. MED-018 Ha god kunnskap om diagnostikk og selvstendig kunne behandle de vanligste lungeinfeksjoner hos immunsupprimerte pasienter. MED-019 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av lungeabscesser og pleuraeffusjoner, herunder transudat, eksudat og infeksiøs pleuravæske/empyem. MED-020 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av interstitielle lungesykdommer, pulmonale vaskulitter og pulmonal hypertensjon. Ha kjennskap til behandling av cystisk fibrose. MED-021 Ha god kunnskap om obstruktivt søvnapnesyndrom og følgetilstander av dette, samt selvstendig kunne organisere videre utredning og behandling. MED-022 Ha god kunnskap om behandlingsnivå, relevante undersøkelser og behandling ved akutt alvorlig respirasjonssvikt. Ha kunnskap om respiratorbehandling, samt beherske arbeid i team med oppfølging av pasienter på respirator. MED-023 Selvstendig kunne utføre ultralydundersøkelse og påvise pneumothorax og pleuravæske. Selvstendig kunne vurdere indikasjon og komplikasjonsrisiko, samt utføre ultralydveiledet drenasje av væske og/eller luft. MED-024 Ha kunnskap om indikasjoner og prinsipper for lungerehabilitering. MED-025 Ha kjennskap til indikasjoner for samt komplikasjoner og oppfølging etter lungetransplantasjon.

Vedlegg 2 del B, Indremedisin, ny underoverskrift Nyresykdommer skal lyde:

MED-026 Ha god kunnskap om utredning av, og under supervisjon kunne behandle pasienter med glomerulære sykdommer, herunder nefritter, nefrotisk syndrom og raskt progredierende glomerulonefritt. MED-027 Ha god kunnskap om utredning av og under supervisjon kunne behandle pasienter med tubulointerstitiell nyresykdom. MED-028 Ha god kunnskap om utredning og behandling av sekundære nyresykdommer, herunder nyreaffeksjon relatert til diabetes mellitus, gammopatier, mikroangiopati, amyloidose, vaskulitt og bindevevssykdom. MED-029 Ha god kunnskap om diagnostikk av og selvstendig kunne behandle metabolske forstyrrelser ved kronisk nyresykdom, herunder anemi, benmineralforstyrrelser (CKD-MBD), uremiske manifestasjoner, elektrolyttforstyrrelser og syre-/baseforstyrrelser. MED-030 Selvstendig kunne vurdere hvilke pasienter som skal henvises til videre oppfølging av spesialist i nyresykdommer samt hastegrad av oppfølging. MED-031 Selvstendig kunne identifisere, stabilisere og planlegge behandlingsforløp av pasienter tiltrengende akutt nyreerstattende behandling. MED-032 Selvstendig kunne utrede sekundære årsaker til hypertensjon, samt forebygge og diagnostisere endeorganskade ved hypertensjon. MED-033 Under supervisjon kunne behandle hypertensjon under svangerskap. MED-034 Ha kunnskap om indikasjon for og gjennomføring av plasmaferese. MED-035 Ha kunnskap om indikasjoner for, samt komplikasjoner og oppfølging etter, nyretransplantasjon. MED-036 Selvstendig kunne utføre orienterende ultralydundersøkelse av nyrer og urinveier ved akutt nyresykdom. MED-037 Ha god kunnskap om indikasjoner for og kontraindikasjoner mot nyrebiopsi.

Vedlegg 2 del B, Indremedisin, Fordøyelsessykdommer skal lyde:

MED-038 Selvstendig kunne utføre diagnostisk øvre endoskopi ved mistanke om akutt GI-blødning. MED-039 Selvstendig kunne identifisere hvilke pasienter med akutte magesmerter som trenger kirurgisk vurdering. MED-040 Selvstendig kunne utføre ascitestapping. MED-041 Beherske diagnostikk og ha god kunnskap om behandling av fremmedlegeme i øsofagus. Selvstendig kunne ta stilling til indikasjon og hastegrad for gastroskopi. MED-042 Selvstendig kunne behandle reflukssykdom medikamentelt. MED-043 Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle sykdommer i ventrikkel og duodenum, herunder ulcussykdom og Helicobacter pylori-infeksjon, gastritt/duodenitt og funksjonelle lidelser i øvre gastrointestinaltraktus. MED-044 Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle sykdommer i tynntarmen, herunder cøliaki, malabsorpsjonstilstander og infeksjoner. Ha kunnskap om sykdommer/tilstander som skyldes endret anatomi i tynntarmen. MED-045 Ha god kunnskap om utredning av og under supervisjon kunne behandle inflammatoriske tarmsykdommer, herunder Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og mikroskopisk kolitt. MED-046 Ha god kunnskap om utredning av, og under supervisjon kunne behandle irritabel tarm syndrom og andre funksjonelle mage-tarmlidelser. MED-047 Ha god kunnskap om årsaksforhold, symptomer, funn og komplikasjoner ved andre tarmsykdommer, herunder infeksjoner, divertikkelsykdom, tarmiskemi, stråle- og cytostatikaindusert enteropati. MED-048 Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle leversykdommer, herunder: – alkoholbetingede, medikamentuløste og andre toksiske – fettleversykdom og andre metabolske – virushepatitter og andre infeksiøse – autoimmune – genetiske og vaskulære MED-049 Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne gi medikamentell behandling av sykdommer i galleveiene. MED-050 Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle sykdommer i pankreas, herunder akutt og kronisk pankreatitt. MED-051 Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede kreftsykdommer i gastrointestinaltraktus, herunder rekvirere nødvendige laboratorie-, bildediagnostiske og endoskopiske undersøkelser. MED-052 Ha god kunnskap om anorektale sykdommer, herunder hemoroider, fissurer, abscesser og fistler. MED-053 Selvstendig kunne utføre orienterende transabdominal ultralyd av abdominalorganer.

Vedlegg 2 del B, Indremedisin, Andre læringsmål skal lyde:

MED-097 Selvstendig kunne utføre preoperative medisinske tilsyn. Ha god kunnskap om medisinsk oppfølging av pasienter i postoperativ fase. MED-098 Ha god kunnskap om utredning og behandling av systemiske bindevevssykdommer, herunder SLE, polymyalgia revmatika/temporalisarteritt og andre vaskulitter. Selvstendig kunne behandle polymyalgia revmatika. MED-099 Ha god kunnskap om utredning og kirurgiske behandlingsalternativer ved sykelig overvekt. Ha kunnskap om komplikasjoner ved bariatrisk kirurgi. MED-100 Ha kjennskap til diagnostikk og behandling av voksne med medfødte metabolske sykdommer. MED-101 Ha kunnskap om initial utredning og behandling av de vanligste ikke-infeksiøse artritter. MED-102 Ha kjennskap til utredning av CFS/ME. MED-103 Beherske innleggelse av arteriekanyle. Beherske innleggelse av introducer i lyskevenen. MED-104 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle ulike syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser. Ha god kunnskap om sammenhengen mellom syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser, herunder: – hypo-/hypernatremi – hypo-/hyperkalemi – hypo-/hyperkalsemi – hypo-/hyperfosfatemi – hypo-/hypermagnesemi – respiratorisk acidose og alkalose – metabolsk acidose og alkolose – «blandede typer»

Vedlegg 2 del B, Infeksjonssykdommer, HIV skal lyde:

INF-010 Beherske diagnostikk og behandling av HIV-infeksjoner. Ha god kunnskap om resistensanalyser, bivirkninger og interaksjonsutfordringer. INF-011 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle opportunistiske infeksjoner ved HIV-infeksjon med immunsvikt, inkludert AIDS. Ha god kunnskap om andre HIV-relaterte opportunistiske sykdommer. INF-012 Selvstendig kunne gjennomføre smitteoppsporing og rådgi i HIV-relaterte smittespørsmål. INF-013 Selvstendig kunne vurdere indikasjon for og gjennomføre pre- og post-eksposisjonsprofylakse (PrEP og PEP).

Vedlegg 2 del B, i Infeksjonssykdommer, Seksuelt overførbare sykdommer skal lyde:

INF-020 Ha god kunnskap om epidemiologi, klinisk bilde og smitteoppsporing ved seksuelt overførbare sykdommer. INF-021 Ha kunnskap om diagnostiske metoder, prøvetaking og tolkning av prøvesvar ved seksuelt overførbare sykdommer. INF-022 Ha kunnskap om pasientveiledning og behandling av de mest vanlige seksuelt overførbare sykdommene, herunder: – klamydia – mykoplasma – gonoré – syfilis

Vedlegg 2 del B, Lungesykdommer, Bronkietasier og andre luftveissykdommer skal lyde:

LUN-008 Ha god kunnskap om årsaker til bronkiektasier og prinsipper for diagnostikk og behandling, inkludert teknikker for slimmobilisering og behandling av aktuelle mikrobiologiske agens. LUN-009 Ha kunnskap om sykdomsbilder ved andre luftveissykdommer, herunder: – bronkiolitt – luftveisstenose – trakeobronkomalasi – trakeo-øsofageal fistel – sykdommer i øvre luftveier – stemmebåndsdysfunksjon/exercise induced laryngeal obstruction – aspirasjon av fremmedlegeme

Vedlegg 2 del B, Lungesykdommer, Thorakale tumorsykdommer skal lyde:

LUN-010 Ha god kunnskap om invasiv og non-invasiv diagnostikk og klassifisering av thorakale tumorsykdommer, inkludert stadieinndeling og funksjonsvurdering. Selvstendig kunne vurdere egnethet for de forskjellige behandlingsalternativene. LUN-011 Selvstendig kunne gi medikamentell behandling for lungekreft. LUN-012 Under supervisjon kunne gi medikamentell behandling for mesoteliom. LUN-013 Ha kjennskap til behandling av andre tumorsykdommer i thorax og mediastinum. LUN-014 Ha god kunnskap om indikasjonen for strålebehandling, kirurgisk behandling og intervensjonsendoskopi. Som del av tverrfaglig team kunne fatte beslutning om målrettet individualisert behandling. LUN-015 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av komplikasjoner til maligne thorakale tumorsykdommer. LUN-016 Ha god kunnskap om medikamentell og ikke-medikamentell palliativ behandling av malign thorakal tumorsykdom.

Vedlegg 2 del B, Lungesykdommer, Tuberkulose skal lyde:

LUN-017 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med thorakal tuberkulose. LUN-018 Ha god kunnskap om risikofaktorer og sykdomsutvikling ved tuberkulose. Selvstendig kunne gjennomføre utredning og behandling av aktiv og latent pulmonal tuberkulose. Ha god kunnskap om utredning og behandling av ekstrapulmonal tuberkulose. LUN-019 Ha god kunnskap om smitteoppsporing og kjenne gjeldende regelverk og retningslinjer. LUN-020 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle infeksjoner med non-tuberkuløse mykobakterier (NTM) i lungene.

Vedlegg 2 del B, Lungesykdommer, Interstitielle lungesykdommer (ILS) skal lyde:

LUN-026 Ha god kunnskap om sarkoidose, inkludert ekstrapulmonale manifestasjoner. Selvstendig kunne utrede og behandle sarkoidose. LUN-027 Ha god kunnskap om utredning og behandling av sjeldne interstitielle lungesykdommer, herunder: – idiopatisk pulmonal fibrose og andre idiopatiske interstitielle lungesykdommer – lungemanifestasjoner ved systemsykdom – pneumokonioser – hypersensitivitetspneumonitt – cystiske lungesykdommer

Vedlegg 2 del B, Lungesykdommer, Sykdommer i pleura skal lyde:

LUN-032 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av maligne og ikke-maligne pleuraeffusjoner. LUN-033 Selvstendig kunne utføre diagnostisk og terapeutisk pleuradrenasje. LUN-034 Ha god kunnskap om indikasjoner og metoder for perkutan biopsi av lunge og pleura, samt thorakoskopi. LUN-035 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med spontan pneumothorax, herunder trykkpneumothorax og pneumomediastinum. LUN-036 Ha god kunnskap om indikasjonene og metodene for skleroserende intrapleural behandling (pleurodese), og selvstendig kunne utføre slik behandling.

Vedlegg 2 del B, Lungesykdommer, Ekstrapulmonale restriktive tilstander skal lyde:

LUN-037 Ha god kunnskap om sykdommer i brystvegg, respirasjonsmuskulatur og diafragma, herunder deformiteter i thoraxveggen, nevromuskulære sykdommer, parese av n. phrenicus og diafragmahernie.

Vedlegg 2 del B, Lungesykdommer, Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser skal lyde:

LUN-041 Ha god kunnskap om obstruktivt søvnapnesyndrom, sentralt søvnapnesyndrom og obesitas hypoventilasjonssyndrom, og selvstendig kunne utrede og behandle disse.

Vedlegg 2 del B, Lungesykdommer, Røykeslutt og forebyggende arbeid skal lyde:

LUN-043 Ha god kunnskap om effekter av røyking på helse og sykdom, om behandlingsmetoder for røykeslutt og selvstendig kunne gi råd og følge opp pasienter i forbindelse med røykeslutt. LUN-044 Ha god kunnskap om vaksinasjon som forebyggende tiltak ved lungesykdom.

Vedlegg 2 del B, Lungesykdommer, ny underoverskrift Lungerehabilitering skal lyde:

LUN-045 Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for lungerehabilitering.

Vedlegg 2 del B, Lungesykdommer, Bronkoskopi skal lyde:

LUN-054 Ha god kunnskap om bronkoskopi, og selvstendig kunne utføre fleksibel bronkoskopi. LUN-055 Selvstendig kunne ta bronkiale og transbronkiale biopsier, transbronkiale finnålsprøver og gjøre bronkialskylling. LUN-056 Ha kjennskap til endobronkial ultralydundersøkelse, endobronkial kryobiopsitaking og prosedyre for fullstendig bronkial lavage. LUN-057 Ha kjennskap til bronkoskopiveiledet endotrakeal intubasjon og bronkoskopi med stivt skop. LUN-058 Selvstendig kunne utføre bronkoskopisk slimsanering av luftveiene. LUN-059 Ha kjennskap til indikasjoner for bronkoskopisk intervensjonsbehandling, herunder stent, laser og bronkial ventilbehandling. LUN-060 Ha kjennskap til hvordan man skal fjerne fremmedlegemer funnet ved bronkoskopi.

Vedlegg 2 del B, Nyresykdommer, Nyrefysiologi og elektrolyttforstyrrelser skal lyde:

NYR-001 Ha god teoretisk kunnskap om nyrefysiologi og patofysiologi, herunder renal hemodynamikk, glomerulær filtrasjon og tubulære transportmekanismer. NYR-002 Beherske utredning og behandling av elektrolyttforstyrrelser, herunder forstyrrelser i kalium-, natrium-, kalsium-, fosfat- og magnesiumhomeostasen. NYR-003 Beherske utredning og behandling av syre-/baseforstyrrelser.

Vedlegg 2 del B, Nyresykdommer, Kronisk nyresykdom skal lyde:

NYR-008 Ha god kunnskap om epidemiologi, klassifikasjon, utvikling av og prinsipper for forebygging av kronisk nyresykdom. NYR-009 Ha god kunnskap om og beherske prinsipper for nyrebeskyttende og nyrebevarende behandling. NYR-010 Beherske diagnostikk og behandling av metabolske forstyrrelser ved kronisk nyresykdom. NYR-011 Selvstendig kunne anvende kunnskap om hjerte-/karsykdom hos pasienter med kronisk nyresykdom, herunder hjertesvikt, koronarsykdom, endokarditt og arytmier. I samarbeid med kardiolog kunne utrede og behandle kardiorenale sykdomsbilder. NYR-012 Beherske kommunikasjon med pasient og pårørende om indikasjon og potensiell nytte og komplikasjoner av nyreerstattende behandling. Selvstendig kunne anvende dette til å beslutte behandlingsmodalitet ved behov for nyreerstattende behandling. NYR-013 Beherske konservativ uremibehandling, herunder symptomlindrende og palliative tiltak. NYR-014 Beherske planlegging av tidspunkt for dialysetilgang, utredning til transplantasjon og tid for oppstart av nyreerstattende behandling.

Vedlegg 2 del B, Nyresykdommer, Akutt nyreskade skal lyde:

NYR-015 Ha god kunnskap om epidemiologi, klassifikasjon og patofysiologi av akutt nyreskade og beherske prinsipper for forebygging. NYR-016 Beherske diagnostikk og behandling av komplikasjoner ved akutt nyreskade. NYR-017 Beherske oppfølging og behandling av pasienter med multiorgansvikt og akutt nyreskade, herunder væskebehandling, medikamentjusteringer og samarbeid med anestesileger/andre spesialiteter. NYR-018 Selvstendig kunne være ansvarlig for oppstart og gjennomføring av nyreerstattende behandling ved akutt nyreskade. NYR-019 Ha god kunnskap om dialyseprinsipper i behandling av forgiftninger og selvstendig kunne være ansvarlig for dialysebehandling i de tilfeller det er indisert.

Vedlegg 2 del B, Nyresykdommer, Nyreerstattende behandling skal lyde:

NYR-020 Beherske ordinasjon og oppfølging av pasienter som behandles med peritonealdialyse (PD). NYR-021 Ha kunnskap om typer av PD katetre og teknikker for innleggelse, dialysevæsker, tilkoplingssystem og maskiner brukt i PD behandling. NYR-022 Selvstendig kunne anvende kunnskap om tester av membranegenskaper og dialysekvalitet og på grunnlag av dette evaluere PD regimet. NYR-023 Beherske diagnostikk og behandling av PD relaterte komplikasjoner. NYR-024 Beherske oppstart, ordinasjon og oppfølging av pasienter som behandles med hemodialyse. NYR-025 Ha god kunnskap om fysiologiske prinsipper, fordeler og ulemper ved hemodialyse, hemofiltrasjon og hemodiafiltrasjon. Selvstendig kunne anvende dette i vurdering av egnet dialyseform i ulike kliniske situasjoner. NYR-026 Ha kunnskap om dialyseapparatur og vannrenseanlegg. NYR-027 Ha god kunnskap om teknikk for innleggelse og komplikasjoner ved intravaskulære dialysekatetre for hemodialyse. I samråd med andre spesialiteter beherske diagnostikk og behandling av infeksjoner, tromboser og andre kateterrelaterte komplikasjoner. NYR-028 Ha kunnskap om teknikk for anleggelse av arteriovenøs fistel og graft (AV-fistel/-graft) for hemodialyse. Beherske klinisk vurdering av slik dialysetilgang og under supervisjon kunne utføre ultralydveiledet vurdering. NYR-029 Beherske vurdering av dialysekvalitet hos pasienter som behandles med hemodialyse. NYR-030 Ha god kunnskap om antikoagulasjon, natrium- og ultrafiltrasjonsprofilering, arterie- og venetrykk, dialysat-, blod- og aksess-flow og resirkulering. Selvstendig kunne anvende dette i ordinasjon og oppfølgning av hemodialysebehandling. NYR-031 Ha god kunnskap om komplikasjoner under hemodialysebehandling. NYR-032 Ha kunnskap om basal transplantasjonsimmunologi. NYR-033 Beherske utredning av nyreresipient og henvisning til nyretransplantasjon. NYR-034 Beherske utredning og henvisning av levende giver til nyredonasjon. NYR-035 Ha kunnskap om kirurgisk teknikk og deltatt ved nyretransplantasjon. Under supervisjon kunne følge opp og behandle nyretransplanterte i de første 8 uker etter nyretransplantasjon. NYR-036 Beherske oppfølging av nyretransplanterte pasienter fra 8 uker etter nyretransplantasjon. NYR-037 Beherske utredning og behandling av akutte og kroniske komplikasjoner etter nyretransplantasjon, herunder rejeksjoner, kreftsykdom, infeksjoner og kardiovaskulær sykdom, i samråd med andre spesialister. NYR-038 Beherske oppfølging og kontroll av nyredonorer. NYR-039 Beherske oppfølging og kontroll av pasienter med kombinert nyre- og pankreastransplantat.

Vedlegg 2 del B, Nyresykdommer, Diagnostiske metoder skal lyde:

NYR-053 Beherske valg av bildediagnostiske metoder og funksjonsmåling ved utredning av nyresykdom. NYR-054 Beherske vurdering av biokjemiske urinundersøkelser og kunne sette funn i sammenheng med klinisk bilde. NYR-055 Beherske urinmikroskopi med vurdering av sediment og kunne sette funn i sammenheng med klinisk bilde. NYR-056 Under supervisjon kunne gjennomføre orienterende ultralyd av native nyrer og urinveier. NYR-057 Under supervisjon kunne gjennomføre orienterende ultralyd av graftnyre for vurdering av størrelse, avløpsforhold og vaskularisering. NYR-058 Beherske indikasjoner for, og kontraindikasjoner mot akutt og elektiv nyrebiopsi, være fortrolig med prosedyren og kunne informere om forholdsregler, risiko og komplikasjoner. Beherske vurdering av biopsimaterialet i lysmikroskop under prosedyren.

Vedlegg 2 del B, Felles læringsmål for kirurgiske spesialiteter (del 2), Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper skal lyde:

FKI-038 Ha kunnskap om rutiner for smittevern, herunder: – prinsipper omkring sterilitet ved kirurgi – vanlige sykehusinfeksjoner og forebygging av disse – blodbårne virussykdommer – rutiner og tiltak ved risiko for smitteoverføring FKI-039 Ha kunnskap om prinsipper ved lokal, regional og generell anestesi ved kirurgiske prosedyrer og kunne bidra i diskusjon om valg av hensiktsmessig anestesi avhengig av prosedyren og pasientens komorbiditet. FKI-040 Beherske bruk av sjekkliste ved alle kirurgiske inngrep samt formidling av annen relevant informasjon til operasjonsteamet der dette er nødvendig. FKI-041 Ha god kunnskap om vanlige kirurgiske instrumenter og anvendelse av disse. Ha god kunnskap om forskjellige typer suturmateriale og bruksområder samt når suturmaterialet skal fjernes. FKI-042 Beherske basale kirurgiske ferdigheter, herunder incisjon, disseksjon, sutur, ligatur, omstikning og anleggelse av dren. Beherske mindre inngrep som fjerning av tumores i hud og underhud og ha kunnskap om metode og margin ved mistanke om malignitet. FKI-043 Beherske behandling av overfladiske abcesser med punksjon eller incisjon og drenasje der det er indisert. FKI-044 Ha kunnskap om indikasjon for evakuering av hematom og vite når operatør eller annen erfaren kollega må tilkalles. Under supervisjon kunne evakuere hematom. FKI-045 Ha god kunnskap om indikasjonene for tapping av postoperativt serom og selvstendig kunne gjennomføre prosedyren dersom det er indisert. FKI-046 Beherske hemostase/få manuell kontroll ved overfladisk blødning. FKI-047 Ha kunnskap om trygg bruk av vanlige kirurgiske spesialinstrumenter som diatermi, ultralydforsegling og staplere. Ha kunnskap om strålevern for pasient og helsepersonell ved bruk av radiologiske undersøkelser. FKI-048 Ha kunnskap om vev og vevshåndtering, ha god anatomikunnskap og kunne bruke dette i praksis for å kunne gjenkjenne viktige strukturer i forbindelse med det kirurgiske inngrepet som skal utføres. FKI-049 Ha god kunnskap om sårtilheling og prinsipper for behandling av akutte og kroniske sår, herunder selvstendig kunne gjøre vurdering og iverksette behandling ved akutte sårskader og kjenne til indikasjoner for tetanusvaksinasjon. FKI-050 Selvstendig kunne vurdere, behandle og kjenne indikasjoner for videre utredning ved infiserte og kroniske sår. FKI-051 Selvstendig kunne vurdere trykksår, og iverksette forebyggende tiltak og behandling. FKI-052 Selvstendig kunne gjøre tilfredsstillende revisjon av både akutte og kroniske sår. FKI-053 Ha kunnskap om prinsippene for komplisert sårbehandling med bruk av vakuumassistert behandling. FKI-054 Ha kjennskap til dekningsprosedyrer ved ulike vevsdefekter; direkte lukning, transplantater og vevslapper. FKI-055 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt urinretensjon og kjenne indikasjonene for suprapubisk kateter. FKI-056 Selvstendig kunne undersøke pasienter med akutt og kronisk ischemi i ekstremitet. Beherske bruk av doppler for å måle ankel/arm trykk og regne ut index samt tolke svar. FKI-057 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med pneumothorax, inkludert trykkpneumothorax. Ha kunnskap om indikasjon for behandling av pleuravæske. Beherske innleggelse av thoraxdren ved pneumothorax. FKI-058 Ha kunnskap om etablering av vanlige kirurgiske tilganger, kjenne til indikasjoner for valg av tilgang ved vanlige kirurgiske prosedyrer og kjenne til risikomomenter ved valgt tilgang. Under supervisjon kunne utføre laparoskopi eller thorakoskopi. Under supervisjon kunne utføre laparotomi eller thorakotomi. FKI-059 Beherske rollen som assistent under kirurgiske prosedyrer. Kunne utføre kirurgiske prosedyrer av lav og moderat vanskelighetsgrad som assistent og hovedoperatør under supervisjon.

Vedlegg 2 del B, Barnekirurgi, Gastrokirurgi – Ernæringsproblemer skal lyde:

BAK-025 Beherske kirurgisk behandling av ernæringsproblemer, herunder etablering av gastro-/jejunostomi og behandling av komplikasjoner.

Vedlegg 2 del B, Barnekirurgi, Urologi – Nyre skal lyde:

BAK-031 Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av nyre-/ureteranomalier. Beherske operativ behandling av disse tilstandene.

Vedlegg 2 del B, Barnekirurgi, Mini-invasiv kirurgi (MIS) – Eksplorativ laparoskopi skal lyde:

BAK-046 Ha kunnskap om indikasjon for eksplorativ laparoskopi. Beherske systematisk undersøkelse av bukhulen.

Vedlegg 2 del B, Bryst- og endokrinkirurgi, Diagnostikk og behandling av brystkreft og andre sykdommer i bryst skal lyde:

BEK-014 Ha kunnskap om de forskjellige metodene i brystdiagnostikk, inkludert metodenes sensitivitet, spesifisitet, begrensninger og bruksområder. BEK-015 Ha kunnskap om radiologisk diagnostikk, herunder mammografi, ultralyd, MR, CT og PET. Kunne velge riktig modalitet ut i fra utredningsbehov. BEK-016 Ha kunnskap om cytologisk og histologisk diagnostikk, herunder tilleggsmetodikk. Kunne forstå og bedømme svar fra patolog. BEK-017 Ha kunnskap om lymfoscintigrafi og kjenne dens begrensninger. BEK-018 Beherske klinisk undersøkelse av bryst og regionale lymfeknutestasjoner. BEK-019 Selvstendig kunne bestemme kirurgisk eller onkologisk behandling ut i fra radiologisk utredning, patologisk svar og anamnese. BEK-020 Ha kunnskap om adjuvant og neoadjuvant terapi, lokoregional og systemisk. BEK-021 Ha god kunnskap om og beherske brystbevarende kirurgi, biopsi, merkebiopsi, mastektomi, ductektomi, sentinel node biopsi, axilledisseksjon og onkoplastiske teknikker nivå 1. BEK-022 Ha god kunnskap om og kunne assistere ved terapeutisk onkoplastikk nivå 2. BEK-023 Ha kunnskap om rekonstruktiv kirurgi: primær, sekundær, samt profylaktisk mastektomi. BEK-024 Ha god kunnskap om medisinsk genetikk og brystkreft. Selvstendig kunne informere, henvise til testing og anbefale gjeldende kirurgisk tilnærming. BEK-025 Ha god kunnskap om og beherske behandling av benigne forandringer i bryst, herunder forskjellige typer mastitt, papillom og fibroadenom. BEK-026 Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av premaligne tilstander i brystet. BEK-027 Ha god kunnskap om og beherske behandling av komplikasjoner til kirurgi i bryst og axille, herunder blødning, infeksjon, nekrose og serom. BEK-028 Ha god kunnskap om oppfølging og kontroll av sykdommer i bryst. Kjenne gjeldende nasjonale retningslinjer.

Vedlegg 2 del B, Bryst- og endokrinkirurgi, Endokrinkirurgi (thyreoidea og parathyreoidea) – Organisering, teoretisk og klinisk kunnskap skal lyde:

BEK-029 Ha kunnskap om organisering av diagnostikk og behandling innen endokrinkirurgi. BEK-030 Ha kjennskap til nasjonale retningslinjer for utredning i pakkeforløp ved mistanke om cancer thyreoidea. BEK-031 Ha kunnskap om behov for og kunne bidra til multidisiplinære tverrfaglige (MDT) møter ved enkelte diagnoser som cancer thyreoidea og avansert hyperparathyreoidisme. BEK-032 Ha kunnskap om endokrine organers anatomi og embryologi. Ha kjennskap til anatomiske varianter. BEK-033 Ha kunnskap om endokrin fysiologi innen hypofyse-/thyreoideaaksen samt parathyreoideahormon/kalsiumstoffskiftet. BEK-034 Beherske biokjemisk utredning av thyreoidea- og parathyreoideasykdommer, inkludert ha kunnskap om utredning av familiær hypokalseurisk hyperkalsemi (FHH). BEK-035 Ha kunnskap om genetisk utredning, rådgivning og screening av arvelige sykdommer i thyreoidea og parathyreoidea, herunder multiple endokrine adenopatier og neoplasier (MEN1 og MEN2) samt familiær hypokalseurisk hyperkalsemi (FHH). Kjenne til indikasjonene for henvisning til avdeling for medisinsk genetikk og selvstendig kunne utrede med genetisk testing ved medullært thyreoideakarsinom. BEK-036 Ha god kunnskap om cytologisk vurdering av tumor thyreoidea med Bethesda klassifisering. BEK-037 Ha god kunnskap om muligheter og begrensninger (sensitivitet og spesifisitet) ved diagnostiske metoder, inklusive hormonanalyser, radiologiske teknikker og isotopteknikker. BEK-038 Ha kunnskap om molekylærbiologi relevant for klinikk og forskning. BEK-039 Ha kjennskap til relevant litteratur samt klinisk og eksperimentell forskning innen endokrinkirurgi.

Vedlegg 2 del B, Bryst- og endokrinkirurgi, Endokrinkirurgi (threoidea og parathyreoidea) – Teoretisk og klinisk kunnskap i diagnostikk og behandling skal lyde:

BEK-040 Selvstendig kunne utføre orienterende/preoperativ ultralydundersøkelse av halsen. Ha kunnskap om punksjonsteknikk. BEK-041 Selvstendig kunne vurdere cytologi- og histologisvar, og kunne bestemme videre tiltak eller behandling ut fra svaret. BEK-042 Selvstendig kunne vurdere ulike sykdommer i thyreoidea og kjenne kirurgiske, medikamentelle og nukleærmedisinske behandlingsmuligheter. BEK-043 Ha god kunnskap om nervemonitorering, indikasjonsstilling og nytte samt gjeldende anbefalinger. BEK-044 Ha god kunnskap om per- og postoperative komplikasjoner som blødning, nerveskader, hypoparathyreoidisme og selvstendig kunne håndtere og behandle disse. BEK-045 Ha kunnskap om behandlingsmuligheter ved parese eller skade av nervus laryngeus recurrens. BEK-046 Ha god kunnskap om postoperativ behandling med hormonsubstitusjon, kalsium- og D-vitaminsubstitusjon, og selvstendig kunne monitorere behandlingen.

Vedlegg 2 del B, Bryst- og endokrinkirurgi, Sykdomsspesifikke læringsmål – Benigne thyreoidealidelser skal lyde:

BEK-047 Ha god kunnskap om benigne thyreoidealidelser. BEK-048 Ha god kunnskap om etiologien bak og selvstendig kunne utrede kolloid knutestruma, herunder intrathorakalt struma samt benigne neoplasier som follikulært adenom og hürtlecelleadenom. Ha god kunnskap om behandlingsstrategi, indikasjoner for kirurgi kontra observasjon, og beherske operative strategier. BEK-049 Ha kunnskap om de ulike former for og selvstendig kunne utrede og diagnostisere thyreotoxicose. Selvstendig kunne vurdere behandlingsalternativene kirurgi, radiojod og thyreostatika opp mot hverandre. Ha god kunnskap om forbehandling av Graves sykdom før kirurgi og samarbeid med endokrinologer. BEK-050 Selvstendig kunne kirurgisk behandlingsstrategi og spesielle risikomomenter ved anestesi og kirurgi ved thyreotoxicose. Kunne behandle thyreotoxisk krise i multidisiplinært samarbeid med intensivlege og endokrinolog. Kjenne til komplikasjoner til thyreotoxicose og behandlingen av disse, inkludert endokrin ophtalmopati. BEK-051 Ha god kunnskap om ulike former for thyreoiditt, kunne utrede og diagnostisere samt kjenne etiologien. Beherske behandlingsstrategi både ved hypo- og hyperthyreose. BEK-052 Ha kjennskap til etiologien og de ulike stedene ektopisk thyreoidea kan finnes. Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle ektopisk thyreoidea.

Vedlegg 2 del B, Bryst- og endokrinkirurgi, Sykdomsspesifikke læringsmål med thyreoidea; neoplasi og cancer thyreoidea skal lyde:

BEK-053 Ha god kunnskap om benigne og maligne tumores i thyreoidea. Beherske operasjon av sykdommer i thyreoidea. BEK-054 Selvstendig kunne vurdere cytologisvar ved follikulær lesjon/follikulær neoplasi, og ta stilling til videre anbefalt tiltak. Ha god kunnskap om operasjonsstrategi ved follikulær lesjon/neoplasi og selvstendig kunne vurdere behov for profylaktisk lymfeknutedisseksjon. BEK-055 Ha kunnskap om cytologiske særtrekk og kardinaltegn ved papillært thyreoideakarsinom. Kjenne til hva som skiller follikulært adenom og follikulært karsinom histologisk. Ha kunnskap om ulike histologiske undergrupper til papillært og follikulært thyreoideakarsinom med ulike prognosegrupper. BEK-056 Beherske operative strategier ved kirurgisk behandling av ikke-lokalavansert cancer thyreoidea, med thyreoidektomi og sentral lymfeknutedisseksjon. Kunne operative strategier ved lateral lymfeknutedisseksjon på hals ved operasjon for cancer thyreoidea. BEK-057 Ha kunnskap om de ulike lavt differensierte thyreoideakarsinomer, og kjenne behandlingsstrategi og nødvendighet med tverrfaglig samarbeid. BEK-058 Ha kunnskap om postoperativ behandling herunder hormonsupresjon og radiojodterapi etter kirurgisk behandling for differensiert thyreoideakarsinom. BEK-059 Ha god kunnskap om ulike tumormarkører som er diagnostisk for medullært thyreoideakarsinom (MTC). Ha kunnskap om cytologiske og histologiske karakteristika ved MTC. Ha kunnskap om arvelige aspekter med behov for genetisk utredning, binyre- og parathyreoideautredning. BEK-060 Ha kunnskap om kirurgisk behandlingsstrategi ved operasjon for medullært thyreoideakarsinom. BEK-061 Selvstendig kunne vurdere bildemessig og klinisk når det er mistanke om lokalavansert thyreoideakarsinom, kjenne strategien for multimodal utredning og vurdering av operabilitet og tverrfaglig håndtering og behandling. BEK-062 Ha kjennskap til adjuvant lokoregional og systemisk terapi ved maligne tumores i thyreoidea: – strålebehandling – thyrosinkinasehemmere (TKI) – cytostatikabehandling der dette er relevant BEK-063 Ha kjennskap til etanolbehandling av lymfeknuteresidiv: – indikasjonsstilling – muligheter og begrensninger – komplikasjoner BEK-064 Ha god kunnskap om hele behandlingsforløpet ved behandling av cancer thyreoidea og kunne bidra i multidisiplinære tverrfaglige møter. BEK-065 Ha god kunnskap om og beherske oppfølgingsstrategi etter behandlet cancer thyreoida. BEK-066 Ha kunnskap om utredning og ulike behandlingsmodaliteter ved residiv av cancer thyreoidea. BEK-067 Ha kunnskap om andre sjeldne former for kreft i thyreoidea, herunder lymfom, plateepitelkarsinom og sarkom. Kjenne indikasjon for henvisning til annen spesialitet for disse sykdommene. BEK-068 Ha kunnskap om symptomatologi og hastegrad ved diagnostikk og behandling av anaplastisk thyreoideakarsinom. Ha god kunnskap om og beherske utredningsstrategi og henvisningsrutiner med rask henvisning til onkologisk avdeling. Ha kunnskap om behandlingsprotokoll ved anaplastisk thyreoideakarsinom.

Vedlegg 2 del B, Bryst- og endokrinkirurgi, Sykdommer i parathyreoidea skal lyde:

BEK-069 Ha god kunnskap om sykdommer i parathyreoidea. Beherske kirurgiske ferdigheter innen operasjoner av parathyreoidea. BEK-070 Ha god kunnskap om primær, sekundær og tertiær hyperparathyreoidesme samt forskjell på parathyreoideaadenom som enkjertelsykdom (adenom) og flerkjertelsykdom (hyperplasi). BEK-071 Ha kjennskap til endokrinologiske retningslinjer for diagnostikk og behandling av hyperparathyreoidisme. BEK-072 Ha kunnskap om hyperkalsemisk krise grunnet hyperparathyreoidisme. Ha kunnskap om etiologi, differensialdiagnoser, diagnostiske prinsipper samt medisinsk forbehandling og kirurgisk hastegrad. BEK-073 Ha kunnskap om radiologiske og scintigrafiske undersøkelser (multimodal diagnostikk), og kjenne deres sensitivitet og spesifisitet. BEK-074 Selvstendig kunne vurdere operasjonsindikasjon og ha kunnskap om operasjonsstrategi ved primær og sekundær/tertiær hyperparathyroidisme. BEK-075 Ha kunnskap om biokjemi og klinikk ved mistanke om cancer parathyreoidea. Kunne strategi ved operasjon og oppfølging. BEK-076 Selvstendig kunne tolke og vurdere peroperativ parathyreoideahormonmåling. BEK-077 Ha god kunnskap om kirurgisk strategi ved primær hyperparathyreoidisme som ledd i MEN1 syndromet. BEK-078 Kjenne prinsippene for utredning og operativ strategi ved residiv av primær hyperparathyreoidisme. BEK-079 Selvstendig kunne utføre autotransplantasjon av parathyreoidea ved thyreoideakirurgi. BEK-080 Ha kunnskap om operasjonsstrategi ved autotransplantasjon av parathyreoidea ved operasjon for sekundær/tertiær hyperparathyreoidisme. BEK-081 Ha kjennskap til medikamentell behandling av hyperparathyreoidisme.

Vedlegg 2 del B, Bryst- og endokrinkirurgi, Andre endokrinkirurgiske tilstander skal lyde:

BEK-082 Ha kunnskap om tilstander og sykdommer i binyrer, herunder Cushings sykdom og syndrom, Conns syndrom, incidentalomer, binyrebarkkarsinom og feokromocytomer. Ha kjennskap til prinsipper for utredning, medikamentell og kirurgisk behandling. Ha kunnskap om medikamentell forbehandling og anestesi ved feokromocytomer. Kjenne til spesielle forhold vedrørende anestesi og farmakologi ved binyrekirurgi. Ha kunnskap om substitusjonsbehandling etter adrenalektomi. BEK-083 Ha kunnskap om nevroendokrine tumores i ventrikkel, tarm, pankreas og bronkier: – utredning, inklusive arvelige syndromer som blant andre MEN 1 – kirurgiske og medisinske behandlingsprinsipper – relevante henvisningsinstanser

Vedlegg 2 del B, Gastroenterologisk kirurgi, Basiskompetanse skal lyde:

GAK-001 Ha god kunnskap om indikasjon for og kontraindikasjoner ved kirurgisk behandling, herunder preoperativ utredning av kirurgiske pasienter, moderne perioperative rutiner og oppfølging etter kirurgi. Ha god kunnskap om nødvendige støttefunksjoner til kirurgisk praksis. GAK-002 Ha god kunnskap om anatomi, patofysiologi og kirurgiske behandlingsmetoder. Beherske god kirurgisk teknikk, korrekt bruk av kirurgiske instrumenter, energibaserte forseglingsmodaliteter og suturmaskiner. GAK-003 Ha god kunnskap om bruk og beherske klinisk fortolkning av bildediagnostikk, biokjemiske undersøkelser, mikrobiologiske, klinisk fysiologiske og histologiske undersøkelser i diagnostikk og behandling av kirurgiske pasienter. GAK-004 Ha god kunnskap om strålevern ved røntgendiagnostikk. GAK-005 Ha god kunnskap i farmakologi relevant for trygg kirurgisk praksis, herunder: – medikamenter som påvirker kroppens tilhelingsevne eller blødningsrisiko – medikamenter som kan ha endret opptak eller effekt som følge av gastrokirurgiske inngrep – medikamenter som brukes ved de vanligste tilleggssykdommer hos kirurgiske pasienter GAK-006 Beherske korrekt bruk av antibiotika som profylakse ved kirurgi og ved behandling av kirurgiske sykdommer og komplikasjoner ut fra Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika. Ha god kunnskap om tiltak som begrenser risiko for antibiotikaresistens. GAK-007 Ha god kunnskap om anbefalte rutiner for tromboseprofylakse ved kirurgi. GAK-008 Ha god kunnskap om tilpassing av anestesimetoder til kirurgiske inngrep, og prosedyrer for optimal postoperativ smertelindring. Beherske bruk av infiltrasjonsanestesi under operasjoner. GAK-009 Ha god kunnskap om pre- og postoperative rutiner ved gastrokirurgiske operasjoner, herunder prinsippene for optimale perioperative forløp. GAK-010 Ha god kunnskap om væskebehandling og ernæringsstøtte i kirurgisk praksis. GAK-011 Ha god kunnskap om diagnostikk av postoperative komplikasjoner og indikasjoner for behandling av organsvikt i det postoperative forløp og hos den akutt syke kirurgiske pasient. GAK-012 Ha god kunnskap om fysiologiske forhold som er av betydning ved kirurgisk behandling av barn, gravide og eldre. GAK-013 Ha kunnskap om intensivbehandling/organsviktbehandling av kirurgiske pasienter og kunne følge opp kirurgiske pasienter på intensivavdeling i samarbeid med anestesilege. GAK-014 Ha kjennskap til den transplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos organtransplanterte.

Vedlegg 2 del B, Gastroenterologisk kirurgi, Akuttkirurgi skal lyde:

GAK-023 Beherske diagnostikk og initial behandling av akuttkirurgiske tilstander svarende til den kompetanse som trengs som bakvakt ved gastrokirurgisk avdeling og generellkirurgisk avdeling med akuttfunksjon. GAK-024 Selvstendig kunne diagnostisere pasienter med akutte buksmerter, akutte blødingstilstander og andre akuttkirurgiske tilstander i abdomen. Beherske følgende prosedyrer: gastroskopi, appendektomi, laparoskopi, cholecystektomi, akutte ventrikkeloperasjoner, laparotomi inkludert «damage control», tarmreseksjon, anleggelse av stomi og akutte brokkoperasjoner. GAK-025 Selvstendig kunne vurdere akutte karkirurgiske tilstander og vurdere hastegrad for videre behandling i samråd med karkirurg. GAK-026 Selvstendig kunne vurdere akutte urologiske tilstander, beherske akuttbehandling av nyrestein, akutte operasjoner på scrotum og avlastning av urinveier ved obstruksjon/retensjon og for øvrig vurdering av hastegrad for videre behandling i samråd med urolog. GAK-027 Selvstendig kunne vurdere akutte thoraxkirurgiske tilstander, beherske indikasjon og prosedyre ved innlegging av thoraxdren. Kunne vurdere hastegrad for videre behandling av akutte thoraxkirurgiske tilstander i samarbeid med thoraxkirurg. GAK-028 Selvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander i bryst, beherske indikasjon og prosedyre ved drenasje av abscess, postoperativt hematom og serom i bryst. Selvstendig kunne vurdere akutte komplikasjoner til operasjoner på thyreoidea/parathyreoidea, og hastegrad for videre behandling i samråd med bryst-endokrinkirurg. GAK-029 Selvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander hos barn og beherske vanlige akuttkirurgiske operasjoner hos barn. Beherske diagnostikk og vurdering av hastegrad for behandling for sjeldnere tilstander i samråd med barnekirurg. GAK-030 Selvstendig kunne diagnostisere infeksjoner i hud og underhud, beherske drenasje av abscesser, diagnostikk og initialbehandling ved mistanke om nekrotiserende fasciitt. Ha god kunnskap om rutiner for samarbeid med infeksjonsmedisiner, ortoped og plastikkirurg i vurdering og behandling av nekrotiserende fasciitt. GAK-031 Ha god kunnskap om gynekologiske årsaker til buksmerter og tilstander hvor samarbeid mellom gynekolog og gastrokirurg er nødvendig.

Vedlegg 2 del B, Gastroenterologisk kirurgi, Traume/katastrofe skal lyde:

GAK-032 Ha god kunnskap om initialbehandling av traumepasienter og selvstendig kunne delta i traumemottak som teamleder. Ha god kunnskap om å stabilisere traumepasienter og beherske kirurgiske hastetiltak (damage control) før eventuell overflytting til traumesenter. Ha god kunnskap om Nasjonal traumeplan og lokale beredskapsplaner og vakthavende kirurgs rolle ved masseskade og beredskap. GAK-033 Selvstendig kunne bruke ATLS-prinsippet til systematisk undersøkelse og behandling av traumepasienter. Beherske rollen som teamleder ved traume ved akuttsykehus med traumefunksjon i henhold til nasjonal traumeplan. GAK-034 Ha god kunnskap om vurdering av skadeomfang hos pasienter med stumpe og penetrerende skader samt planlegging av videre tiltak, utredning og behandling. Ha god kunnskap om oppfølging av traumepasienter med enklere skader. GAK-035 Ha god kunnskap om hvilke skader som skal behandles ved traumesenter. Beherske stabilisering før eventuell overflytting til traumesenter ved følgende tilstander: – hodeskader – hals-/nakkeskader – thoraxskader – bukskader – bekkenskader – ryggskader – ekstremitetsskader – brannskader – eksplosjonsskader – hypotermi – frostskader GAK-036 Ha god kunnskap om «damage control»-prinsippet og kunne anvende dette. Beherske indikasjonsstilling og gjennomføring av: – fri luftvei med enklere tiltak som kjeveløft – maske/bag ventilasjon – endotracheal intubasjon – kirurgisk luftvei – thoraxdren – nødthorakotomi – traumelaparotomi med systematisk gjennomgang og blødningskontroll inkludert pakking samt kontaminasjonskontroll – splenektomi – nefrektomi GAK-037 Ha kunnskap om definitiv behandling og videre oppfølging av traumepasienter.

Vedlegg 2 del B, Gastroenterologisk kirurgi, Fedmekirurgi skal lyde:

GAK-050 Ha kunnskap om indikasjoner for kirurgisk behandling av sykelig overvekt samt relevant multidisiplinært utrednings- og oppfølgingsprogram. Ha kunnskap om akutte komplikasjoner og langtidskomplikasjoner til fedmekirurgiske inngrep som krever medikamentell eller kirurgisk behandling. Beherske rollen som assistent ved fedmekirurgiske inngrep. GAK-051 Ha kunnskap om operasjonsmetodene gastric bypass og sleeve gastrektomi og hvilke anatomiske, fysiologiske og ernæringsmessige konsekvenser disse operasjonene har på kort og lang sikt. Ha kunnskap om nødvendige kosttilskudd etter slike operasjoner. GAK-052 Ha kjennskap til operasjonsmetodene BPD/DS, gastric banding og endoluminale prosedyrer for behandling av sykelig overvekt. GAK-053 Ha kunnskap om behov for akuttkirurgiske tiltak ved komplikasjoner til fedmekirurgi og kriterier for henvisning til avdeling med spesialkompetanse. GAK-054 Ha kunnskap om indikasjoner for å gjennomføre fedmekirurgiske prosedyrer for behandling av diabetes type 2 og andre fedmerelaterte tilleggslidelser. GAK-055 Ha kjennskap til aktuelle revisjonsprosedyrer ved manglende effekt eller komplikasjoner etter fedmekirurgi.

Vedlegg 2 del B, Gastroenterologisk kirurgi, Tynntarm/tykktarm skal lyde:

GAK-056 Ha god kunnskap om forekomst, diagnostikk og behandling av akutte og kroniske sykdommer i tynn- og tykktarm, med spesielt fokus på oppdatert kunnskap om diagnostikk og behandling av tarmkreft. Beherske kirurgisk behandling av sykdommer i tynn- og tykktarm, herunder operasjoner for tarmkreft, tarmobstruksjon, tarmperforasjon eller sirkulasjonsforstyrrelse i tarm i akutt og elektiv situasjon. GAK-057 Beherske diagnostikk og behandling av akutt appendicitt og andre sykdomstilstander i appendix. GAK-058 Beherske klinisk vurdering, utredning og behandling av mekanisk og paralytisk ileus. GAK-059 Ha god kunnskap om kirurgisk behandling ved inflammatorisk tarmsykdom og beherske strikturplastikker, tarmreseksjoner og totalkolektomi ved inflammatorisk tarmsykdom. GAK-060 Ha kunnskap om medikamentell behandling av inflammatorisk tarmsykdom. Ha kunnskap om behandling av tarmfistler. GAK-061 Kjenne til indikasjoner, operasjonsprosedyre og langtidsoppfølging for bekkenreservoar. GAK-062 Ha kunnskap om kort tarm-syndrom og aktuelle behandlingstiltak. GAK-063 Beherske indikasjonsstilling og kirurgiske metoder for anleggelse og tilbakelegging av bøylestomier og endestomier i tynntarm og tykktarm. GAK-064 Ha god kunnskap om nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av tykktarmskreft. Beherske valg av behandlingsmetode, kirurgisk behandling og oppfølging av tykktarmskreft etter gjeldende nasjonale anbefalinger. GAK-065 Ha kunnskap om onkologisk og kirurgisk behandling av metastaser fra tarmkreft. GAK-066 Ha kjennskap til HIPEC-behandling for pseudomyxom og karsinomatose. GAK-067 Ha god kunnskap om behandling og oppfølging av godartede svulster i tarm. GAK-068 Beherske utredning, behandling og oppfølging av divertikkelsykdom i tarm. GAK-069 Ha kunnskap om utredning av motilitetsforstyrrelser i tarm og indikasjoner for medikamentell og kirurgisk behandling. GAK-070 Ha god kunnskap om indikasjon for og komplikasjonsrisiko ved koloskopi. Beherske diagnostisk koloskopi. Ha kunnskap om polyppektomi i kolon.

Vedlegg 2 del B, Gastroenterologisk kirurgi, Proktologi skal lyde:

GAK-077 Ha god kunnskap om anoproktologiske tilstander, herunder hemoroider, analfissur, analprolaps og perianale fistler. Beherske utredning og behandling av disse tilstandene. GAK-078 Beherske anorectoskopi og strikkligatur av hemoroider og analprolaps. GAK-079 Beherske diagnostisk klassifikasjon og indikasjon for behandling ved hemoroidesykdom og selvstendig kunne utføre hemoroideoperasjoner. GAK-080 Ha god kunnskap om klassifikasjon og utredning og beherske behandling av perianale absesser og fistler. GAK-081 Ha kunnskap om utredning og behandlingsalternativer for analinkontinens. GAK-082 Kjenne til symptomer, utredning og alternative behandlingsprosedyrer ved obstruert defekasjonsyndrom, eksternt og internt rectumprolaps. GAK-083 Kjenne til behandlingsalternativ ved residiverende pilonidal sykdom.

Vedlegg 2 del B, Gastroenterologisk kirurgi, Galleveier skal lyde:

GAK-084 Ha god kunnskap om patofysiologi, diagnostikk og behandling av ukomplisert og komplisert gallesteinssykdom. GAK-085 Beherske assistanse og utførelse av cholecystektomi, og ha god kunnskap om faren for komplikasjoner og håndtering av postoperative komplikasjoner ved prosedyren. GAK-086 Ha god kunnskap om indikasjon for ERCP ved gallegangsstein og obstuerende tilstander, ha god kunnskap om hvordan prosedyren gjennomføres og om diagnostikk og behandling av komplikasjoner til ERCP. GAK-087 Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av cancer i galleveier.

Vedlegg 2 del B, Gastroenterologisk kirurgi, Milt skal lyde:

GAK-100 Ha kunnskap om indikasjoner for akutt og elektiv splenektomi og oppfølging etter splenektomi, herunder anbefalte vaksinasjonsråd. GAK-101 Beherske kirurgisk prosedyre ved splenektomi.

Vedlegg 2 del B, overskriften Generell kirurgi – KIR skal lyde:

Vedlegg 2 del B, Generell kirurgi, Gastrokirurgi skal lyde:

KIR-001 Ha god kunnskap om indikasjon for og kontraindikasjoner ved kirurgisk behandling, herunder preoperativ utredning av kirurgiske pasienter, moderne perioperative rutiner og oppfølging etter kirurgi. Ha god kunnskap om nødvendige støttefunksjoner til kirurgisk praksis. KIR-002 Ha god kunnskap om anatomi, patofysiologi og kirurgiske behandlingsmetoder. Beherske god kirurgisk teknikk, korrekt bruk av kirurgiske instrumenter, energibaserte forseglingsmodaliteter og suturmaskiner. KIR-003 Ha god kunnskap om bruk og beherske klinisk fortolkning av bildediagnostikk, biokjemiske undersøkelser, mikrobiologiske, kliniskfysiologiske og histologiske undersøkelser i diagnostikk og behandling av kirurgiske pasienter. KIR-004 Ha god kunnskap om strålevern ved røntgendiagnostikk. KIR-005 Ha god kunnskap i farmakologi relevant for trygg kirurgisk praksis, herunder medikamenter som: – påvirker kroppens tilhelingsevne eller blødningsrisiko – kan ha endret opptak eller effekt som følge av generellkirurgiske inngrep – brukes ved de vanligste tilleggssykdommer hos kirurgiske pasienter. KIR-006 Beherske korrekt bruk av antibiotika som profylakse ved kirurgi og ved behandling av kirurgiske sykdommer og komplikasjoner ut fra Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika. Ha god kunnskap om tiltak som begrenser risiko for antibiotikaresistens. KIR-007 Ha god kunnskap om anbefalte rutiner for tromboseprofylakse ved kirurgi. KIR-008 Ha god kunnskap om tilpassing av anestesimetoder til kirurgiske inngrep, og prosedyrer for optimal postoperativ smertelindring. Beherske bruk av infiltrasjonsanestesi under operasjoner. KIR-009 Ha god kunnskap om pre- og postoperative rutiner ved generellkirurgiske operasjoner, inkludert prinsippene for optimale perioperative forløp. KIR-010 Ha god kunnskap om væskebehandling og ernæringsstøtte i kirurgisk praksis. KIR-011 Ha god kunnskap om diagnostikk av postoperative komplikasjoner og indikasjoner for behandling av organsvikt i det postoperative forløp og hos den akutt syke kirurgiske pasient. KIR-012 Ha god kunnskap om fysiologiske forhold som er av betydning ved kirurgisk behandling av barn, gravide og eldre. KIR-013 Ha kunnskap om intensivbehandling/organsviktbehandling av kirurgiske pasienter og kunne følge opp kirurgiske pasienter på intensivavdeling i samarbeid med anestesilege. KIR-014 Ha kjennskap til den transplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos organtransplanterte.

Vedlegg 2 del B, Generell kirurgi, Gastrokirurgi – Traume/Katastrofe skal lyde:

KIR-032 Ha god kunnskap om initialbehandling av traumepasienter og selvstendig kunne delta i traumemottak som teamleder. Ha god kunnskap om å stabilisere traumepasienter og beherske kirurgiske hastetiltak (damage control) før eventuell overflytting til traumesenter. Ha god kunnskap om Nasjonal traumeplan og lokale beredskapsplaner og vakthavende kirurgs rolle ved masseskade og beredskap. KIR-033 Selvstendig kunne bruke ATLS prinsippet til systematisk undersøkelse og behandling av traumepasienter. Beherske rollen som teamleder ved traume ved akuttsykehus med traumefunksjon i henhold til Nasjonal traumeplan. KIR-034 Ha god kunnskap om vurdering av skadeomfang hos pasienter med stumpe og penetrerende skader samt planlegging av videre tiltak, utredning og behandling. Ha god kunnskap om oppfølging av traumepasienter med enklere skader. KIR-035 Ha god kunnskap om hvilke skader som skal behandles ved traumesenter. Beherske stabilisering før eventuell overflytting til traumesenter ved følgende tilstander: – hodeskader – hals-/nakkeskader – thoraxskader – bukskader – bekkenskader – ryggskader – ekstremitetsskader – brannskader – eksplosjonsskader – hypotermi – frostskader KIR-036 Ha god kunnskap om «damage control»-prinsippet og kunne anvende dette. Beherske indikasjonsstilling og gjennomføring av: – fri luftvei med enklere tiltak som kjeveløft – maske/bag ventilasjon – kirurgisk luftvei – thoraxdren – nødthorakotomi – traumelaparotomi med systematisk gjennomgang og blødningskontroll inkludert pakking samt kontaminasjonskontroll – splenektomi KIR-037 Ha kunnskap om definitiv behandling og videre oppfølging av traumepasienter.

Vedlegg 2 del B, Generell kirurgi, Gastrokirurgi – Tynntarm/tykktarm skal lyde:

KIR-048 Ha god kunnskap om forekomst, diagnostikk og behandling av akutte og kroniske sykdommer i tynn- og tykktarm, herunder oppdatert kunnskap om diagnostikk og behandling av tarmkreft. Beherske kirurgisk behandling av akutte sykdommer i tynn- og tykktarm. Beherske rollen som assistent og operatør ved tarmreseksjoner og anleggelse av stomi. KIR-049 Beherske diagnostikk og behandling av akutt appendisitt og andre sykdomstilstander i appendiks. KIR-050 Beherske klinisk vurdering, utredning og behandling av mekanisk og paralytisk ileus. KIR-051 Ha god kunnskap om kirurgisk behandling ved inflammatorisk tarmsykdom og beherske akutte strikturplastikker, tarmreseksjoner og totalkolektomi ved inflammatorisk tarmsykdom. KIR-052 Ha kjennskap til medikamentell behandling av inflammatorisk tarmsykdom. Ha kjennskap til behandling av tarmfistler. KIR-053 Kjenne til indikasjoner, operasjonsprosedyre og langtidsoppfølging for bekkenreservoar. KIR-054 Ha kunnskap om kort tarm-syndrom og aktuelle behandlingstiltak. KIR-055 Beherske indikasjonsstilling og kirurgiske metoder for anleggelse og tilbakelegging av bøylestomier og endestomier i tynntarm og tykktarm. KIR-056 Ha god kunnskap om nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av tykktarmskreft. Ha god kunnskap om behandlingsmetode, kirurgisk behandling og oppfølging av tykktarmskreft etter gjeldende nasjonale anbefalinger. KIR-057 Ha kunnskap om onkologisk og kirurgisk behandling av metastaser fra tarmkreft. KIR-058 Ha kjennskap til HIPEC-behandling for pseudomyxom og karsinomatose. KIR-059 Ha kunnskap om behandling og oppfølging av godartede svulster i tarm. KIR-060 Beherske utredning, behandling og oppfølging av divertikkelsykdom i tarm. KIR-061 Ha kunnskap om utredning av motilitetsforstyrrelser i tarm og indikasjoner for medikamentell og kirurgisk behandling. KIR-062 Ha kunnskap om diagnostisk og terapeutisk koloskopi.

Vedlegg 2 del B, Generell kirurgi, Gastrokirurgi – Proctologi skal lyde:

KIR-065 Ha god kunnskap om anoproktologiske tilstander herunder hemorroider, analfissur, enkle analprolaps og perianale fistler. Beherske utredning og behandling av disse tilstandene. KIR-066 Beherske anorektoskopi og strikkligatur av hemorroider og analprolaps. KIR-067 Beherske diagnostisk klassifikasjon og indikasjon for behandling ved hemoroidesykdom og selvstendig kunne utføre hemoroideoperasjoner. KIR-068 Ha god kunnskap om klassifikasjon og utredning og beherske behandling av perianale absesser og enkle fistler. KIR-069 Ha kunnskap om utredning og behandlingsalternativer for analinkontinens. KIR-070 Kjenne til symptomer, utredning og alternative behandlingsprosedyrer ved obstruert defekasjonsyndrom, eksternt og internt rectumprolaps. KIR-071 Kjenne til behandlingsalternativ ved recidiverende pilonidal sykdom.

Vedlegg 2 del B, Generell kirurgi, Thoraxkirurgi skal lyde:

KIR-126 Ha kunnskap om behandling av empyem med thoraxdren og ha kunnskap om indikasjon for kirurgi. KIR-127 Ha god kunnskap om risikofaktorer for perifer karsykdom. KIR-128 Ha god kunnskap om bruk av ulike kontrastmidler, bivirkninger, legemiddelinteraksjoner, nyreproteksjon og alternativ til kontrast. KIR-129 Ha kunnskap om utredning, diagnostikk og behandling ved perifer aterosklerotisk sykdom (PAS) og venesykdommer. KIR-130 Beherske tilgang til arterier i lysken og gjennomføre enkle prosedyrer på kar, herunder suturering/anastomosering. Beherske tilgang til vener. KIR-131 Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av diabetesfot. KIR-132 Ha kunnskap om komplikasjoner etter behandling av perifer karsykdom, herunder: – kompartmentsyndrom – infeksjoner – lymfelekkasjer – okklusjon – blødning. KIR-133 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere aneurismer. KIR-134 Ha kunnskap om aortadisseksjoner Ha kunnskap om primær og langtidsbehandling av torakal aortadisseksjon type A og B. KIR-135 Ha kunnskap om postoperative komplikasjoner og sene komplikasjoner ved behandling av aneurismer: – perifer embolisering – koloniskemi – spinaliskemi – abdominalt kompartmentsyndrom – graftinfeksjoner KIR-136 Ha god kunnskap om komplikasjoner til akutt iskemi ved karskade.

Vedlegg 2 del B, Generell kirurgi, den nederste av overskriftene for Plastikkirurgi, skal lyde:

KIR-142 Ha kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved malignt melanom. KIR-143 Ha kunnskap om diagnostisering av malignt melanom og utredning av alle kliniske stadier av sykdommen. KIR-144 Beherske eksisjonsbiopsi, eksisjon og eksisjonsmarginer ved mistanke om malignt melanom. Selvstendig kunne skille mellom benignt utseende hudtumores, malignitetssuspekte og hudtumores ved sikker malignitet. KIR-145 Beherske kontroll av malignt melanom etter gjeldende retningslinjer. KIR-146 Ha kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved non melanoma hudcancer og andre tumores. KIR-147 Ha kunnskap om diagnostisering av non-melanom hudcancer og andre tumores, herunder: – basalcellekarsinom (nodulære, superficielle, morfea) – plateepitelkarsinom – Merkelcelletumor – adnextumores – sarkomer – metastaser KIR-148 Beherske utredning av non-melanom hudcancer med bildediagnostikk.

Vedlegg 2 del B, Karkirurgi, Utredning og behandling av perifer karsykdom skal lyde:

KAK-012 Ha god kunnskap om epidemiologi, patofysiologi, manifestasjoner, symptomer og naturlig forløp ved perifer aterosklerostisk karsykdom (PAS). KAK-013 Beherske klinisk undersøkelse, måling av ankeltrykk og gangtest ved perifer aterosklerotisk karsykdom (PAS). KAK-014 Selvstendig kunne utføre ultralyddiagnostikk ved perifer aterosklerotisk karsykdom (PAS). KAK-015 Kunne utføre tåtrykksmåling under supervisjon og selvstendig kunne tolke målingene. KAK-016 Selvstendig kunne utføre åpen rekonstruktiv karkirurgi ved perifer aterosklerotisk karsykdom, herunder: – stille indikasjoner – selvstendig kunne utføre trombendarterektomi, ringstripping, plastikker, femoropopliteal, femorofemoral og aortobifemorale bypass KAK-017 Kunne utføre femorodistal bypass, ekstraanatomiske bypasser og reoperasjoner som hovedoperatør under supervisjon av spesialist. KAK-018 Selvstendig kunne stille indikasjon for endovaskulær behandling hos pasienter med PAS. KAK-019 Selvstendig kunne utføre PTA/stentinnleggelse i bekkenkar og AFS. KAK-020 Kunne utføre komplekse endovaskulære prosedyrer under supervisjon. KAK-021 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle diabetesfot. Kunne utføre forebyggende tiltak og behandle diabetiske fotsår. Ha god kunnskap om metoder for avlastning av diabetesfot. KAK-022 Ha kjennskap til uvanlige tilstander i arteria poplitea (popliteal entrapment og cystisk adventitiadegenerasjon). KAK-023 Ha kunnskap om utredning og behandling av visceralkarsykdom og nyrearteriesykdom. KAK-024 Selvstendig kunne behandle komplikasjoner til perifer aterosklerotisk sykdom, herunder: – kompartmentsyndrom – Infeksjoner – lymfelekkasjer – okklusjon – blødning KAK-025 Ha kunnskap om vaskulitter, herunder: – Takayasu og kjempecellearteritt – systemiske vaskulitter – Trombangiitis obliterans (mb Buerger) – Raynauds syndrom

Vedlegg 2 del B, Karkirurgi, Aneurismer skal lyde:

KAK-026 Ha god kunnskap om etiologi, patofysiologi og forebyggende behandling av aneurismer i aorta, visceralkar og ekstremitetskar. KAK-027 Selvstendig kunne utrede pasienter med aneurismer ved hjelp av ultralyd og kunne gjennomføre EVAR-planlegging. KAK-028 Under supervisjon kunne utrede pasienter med aneurismer ved hjelp av CT-/MR-angiografi. KAK-029 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle infrarenale aortaaneurismer: – selvstendig kunne gjennomføre oppfølgning, indikasjonsstilling og preoperativ utredning – selvstendig kunne utføre åpen operasjon og behandling av perioperative komplikasjoner – selvstendig kunne utføre EVAR og behandling av perioperative komplikasjoner KAK-030 Selvstendig kunne utføre operasjon av rumperte AAA som hovedoperatør under supervisjon av spesialist. KAK-031 Kunne behandle inflammatoriske abdominale aortaaneurismer under supervisjon av spesialist. KAK-032 Selvstendig kunne diagnostisere perifere aneurismer. Selvstendig kunne utføre behandling av pseudoaneurismer og aneurismer i ekstremitetssarterier. Ha kunnskap om behandling av viscerale aneurismer. KAK-033 Ha kjennskap til behandling av suprarenale, torakale og torakoabdominale aortaaneurismer. Ha kjennskap til aneurismer forårsaket av bindevevssykdom. KAK-034 Kunne diagnostisere og behandle infeksiøse aneurismer under supervisjon av spesialist. KAK-035 Kunne stille indikasjon for og utføre reoperasjon etter aneurismekirurgi under supervisjon av spesialist. KAK-036 Ha kunnskap om aortadisseksjoner. Ha kunnskap om primær og langtidsbehandling av torakal aortadisseksjon type A og B. KAK-037 Ha kunnskap om postoperative komplikasjoner og sene komplikasjoner ved behandling av aneurismer, herunder: – perifer embolisering – koloniskemi – spinaliskemi – abdominalt kompartmentsyndrom – graftinfeksjoner

Vedlegg 2 del B, Plastikkirurgi, Traumatologi skal lyde:

PLA-001 Ha god kunnskap om pasienter med akuttkirurgiske tilstander innen det plastikkirurgiske fagfelt, selvstendig kunne stille differensialdiagnoser og planlegge videre diagnostikk og behandling. PLA-002 Ha god kunnskap om brannskader, kuldeskader og etseskader, beregne grad og omfang av skaden. Selvstendig kunne behandle mindre og mellomstore skader og vurdere behov for overflytting til senter med høyere kompetanse. PLA-003 Ha god kunnskap om, og selvstendig kunne behandle infeksjoner i hud og underhud, bløtvevsabscesser og nekrotiserende fasciitt. PLA-004 Ha god kunnskap om tilstander som gir risiko for utvikling av kompartmentsyndrom i ekstremiteter. Selvstendig kunne gjøre klinisk vurdering av tilstanden og igangsette nødvendige tiltak. PLA-005 Selvstendig kunne vurdere pasienter med hode-, ansikts- og tannskader. Selvstendig kunne vurdere behov for utredning og henvisning til nevrokirurg eller kjevekirurg.

Vedlegg 2 del B, Plastikkirurgi, Akutte sår skal lyde:

PLA-024 Ha god kunnskap om sårtilheling og behandling av akutte sår. Selvstendig kunne: – behandle akutte sårskader og bittskader både konservativt og kirurgisk – vurdere behov for tetanusvaksine – behandle og utrede infiserte sår – revidere akutte sår – komplisert sårbehandling med etablering av vakuumassistert behandling – utføre dekningsprosedyrer ved ulike vevsdefekter, herunder direkte lukning, hudtransplantater og vevslapper

Vedlegg 2 del B, Plastikkirurgi, Medfødte misdannelser skal lyde:

PLA-042 Ha kunnskap om øremisdannelser og operasjonsmetoder, herunder microti, cup ear og preaurikulære tags. Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner. PLA-043 Ha god kunnskap om utstående ører og beherske indikasjon for operativ behandling. Selvstendig kunne operere utstående ører. PLA-044 Ha kunnskap om øyelokksmisdannelser og operasjonsmetoder. Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner. PLA-045 Ha kunnskap om leppe-kjeve-ganespalter og operasjonsmetoder, herunder: – primære og sekundære spalteoperasjoner – leppelukning – ganelukning – pharyngeallapp – bentransplantat Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner. PLA-046 Ha kunnskap om håndmisdannelser og operasjonsmetoder. Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner. PLA-047 Ha kunnskap om genitale misdannelser og operasjonsmetoder, herunder hypospadi. Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner. PLA-048 Ha god kunnskap om kongenitte nevi og operasjonsmetoder. Selvstendig kunne operere mindre og mellomstore kongenitale nevi. PLA-049 Ha kunnskap om vaskulære og lymfatiske malformasjoner. Selvstendig kunne redegjøre for operasjonsmetoder, herunder hemangiomer og vaskulære malformasjoner. Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner. PLA-050 Ha kunnskap om thoraxdeformiteter og operasjonsmetoder, herunder pectus excavatum. Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner. PLA-051 Ha kunnskap om ulike brystmisdannelser og operasjonsmetoder, herunder: – inverterte mamiller – tuberøse bryst – brysthypoplasi – asymmetri av bryst – Poland syndrom Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner. PLA-052 Ha kunnskap om ulike kraniofaciale misdannelser, syndromer og operasjonsmetoder. Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.

Vedlegg 2 del B, Plastikkirurgi, Facialispareser skal lyde:

PLA-063 Ha kunnskap om facialisparese og ulik etiologi. PLA-064 Under supervisjon kunne vurdere og informere om facialisparese og beherske rollen som assistent ved inngrep, herunder: – cross-face nervegrafting – dynamisk reanimasjon – statisk rekonstruksjon – muskeltransposisjon – fri muskellapp – gullvekt – tarsorafi – canthopeksi – øyebrynsløft

Vedlegg 2 del B, Plastikkirurgi, Mammakirurgi skal lyde:

PLA-067 Ha god kunnskap om normal brystanatomi og -patologi herunder: – hypertrofia mammae – ptosis mammae – tuberøse bryst – hypoplasia/aplasia mammae – asymmetria mammae – inverterte mamiller – gynekomasti PLA-068 Selvstendig kunne gi informasjon om ulike brystinngrep med tanke på behandlingsalternativer, forventet resultat, komplikasjoner og postoperativt regime. PLA-069 Ha god kunnskap om planlegging og selvstendig kunne gjennomføre brystreduksjon og mastopexi. PLA-070 Ha god kunnskap om planlegging og selvstendig kunne gjennomføre operasjon for gynekomasti og/eller fettsuging i bryst. PLA-071 Ha kunnskap om cancer mammae. Selvstendig kunne undersøke mammae og lymfeknuter. Ha kunnskap om mastektomi, lumpektomi, sentinel node, aksilledisseksjon. Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner. PLA-072 Ha kunnskap om behandlingen av cancer mammae med stråleterapi, kjemoterapi og hormonterapi. Ha kunnskap om residiv av cancer mammae og behandling. PLA-073 Ha god kunnskap om onkoplastisk mammakirurgi. Selvstendig kunne planlegge og utføre onkoplastiske inngrep og informere om forventet forløp. PLA-074 Ha god kunnskap om primær rekonstruksjon og hudbesparende mastektomi ved cancer mammae. Selvstendig kunne planlegge og utføre primær rekonstruksjon og informere om forventet forløp. PLA-075 Ha god kunnskap om sekundær rekonstruksjon ved cancer mammae. Selvstendig kunne planlegge og utføre sekundær rekonstruksjon og informere om forventet forløp. PLA-076 Ha god kunnskap om primær og sekundær brystrekonstruksjon. Selvstendig kunne planlegge og utføre brystrekonstruksjon (unntatt fri lapp), herunder: – ekspander-permanent protese – permanent ekspander – protese og ev. mesh/nett – protese og ev. lapp – fettransplantasjon – lokal lapp/perforantlapp – stilket lapp/Latissimus dorsi PLA-077 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre mamille- og areolarekonstruksjon. PLA-078 Ha god kunnskap om symmetriserende inngrep på kontralateral side ved ensidig cancer mamma. Selvstendig kunne utføre: – brystreduksjon – mastopeksi – innleggelse av protese – fettransplantasjon

Vedlegg 2 del B, Plastikkirurgi, Håndkirurgi skal lyde:

PLA-079 Ha god kunnskap om håndtraumer og operasjonsmetoder. Selvstendig kunne utføre: – åpen reposisjon med intern fiksasjon – lukket reposisjon og fiksasjon – fleksorsenesutur – ekstensorsenesutur – nervesutur – ligament- eller kapselsutur – amputasjon PLA-080 Ha god kunnskap om traumatiske amputasjoner av fingre/hånd. Selvstendig kunne vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse, kontakte disse og iverksette initial nødvendig klargjøring for overflytning. PLA-081 Ha god kunnskap om tendovaginitt og pulpitt. Selvstendig kunne behandle tilstandene operativt. PLA-082 Ha god kunnskap om alvorlige infeksjoner i underarm/hånd herunder nekrotiserende fasciitt og ulike operasjonsmetoder. Selvstendig kunne operere slike tilstander. PLA-083 Ha god kunnskap om kompartmentsyndrom i underarm/hånd og ulike operasjonsmetoder. Selvstendig kunne operere slike tilstander. PLA-084 Ha god kunnskap om Dupuytrens kontraktur og behandlingsmetoder og selvstendig kunne operere denne tilstanden. PLA-085 Ha god kunnskap om ganglion og behandlingsmetoder. Beherske rollen som assistent ved operasjoner/punksjon. PLA-086 Ha god kunnskap om triggerfinger og behandlingsmetoder. Selvstendig kunne operere slike tilstander. PLA-087 Ha god kunnskap om karpaltunnelsyndrom og behandlingsmetoder. Selvstendig kunne operere slike tilstander. PLA-088 Ha god kunnskap om ulnar tunnel syndrom og behandlingsmetoder. Beherske rollen som assistent ved slike inngrep. PLA-089 Ha god kunnskap om fingerleddsartrose og behandlingsmetoder, herunder artrodese. Selvstendig kunne operere slike tilstander. PLA-090 Ha kunnskap om CMC-artrose og behandlingsmetoder, herunder trapeziumekstirpasjon. Beherske rollen som assistent ved operasjoner av slike tilstander. PLA-091 Ha kunnskap om senetransposisjon/-transplantasjon. Beherske rollen som assistent ved operasjoner av slike tilstander. PLA-092 Ha kunnskap om senfølger av finger- og håndskader. Beherske rollen som assistent ved operasjoner, herunder ved: – osteotomi/artrodese – bentransplantasjon – senetransplantasjon – nervetransplantasjon

Vedlegg 2 del B, Plastikkirurgi, Estetisk kirurgi skal lyde:

PLA-093 Ha kunnskap om estetisk ansiktskirurgi, operasjonsmetoder, komplikasjoner og beherske rollen som assistent, herunder ved: – ansiktsløft – panneløft – øyebrynsløft – kjemisk/mekanisk/laser peeling – nedre øyelokksplastikk – rhinoplastikk – ansiktsproteser – fettransplantasjon – fillers – Botox – hårtransplantasjon – fettsuging PLA-094 Ha god kunnskap om øvre øyelokksplastikk og operasjonsmetode. Selvstendig kunne gjennomføre operasjoner. PLA-095 Ha god kunnskap om estetisk brystkirurgi, operasjonsmetoder og mulige komplikasjoner samt behandlingen av disse, herunder ved: – brystreduksjon – mastopeksi – brystaugmentasjon – mastopeksiaugmentasjon – fettsuging av bryst – fettransplantasjon til bryst – gynekomasti PLA-096 Ha god kunnskap om brystaugmentasjon og operasjonsmetoder og under supervisjon kunne operere. PLA-097 Ha god kunnskap om fettsuging på abdomen og trunkus. Selvstendig kunne operere og håndtere komplikasjoner. PLA-098 Ha god kunnskap om bukplastikk. Selvstendig kunne operere og håndtere komplikasjoner. PLA-099 Ha kunnskap om estetisk kirurgi på ekstremiteter. Ha kunnskap om operasjonsmetoder, mulige komplikasjoner og behandling av disse, herunder ved: – overarmsplastikk – lårplastikk – fettsuging av arm – fettsuging av underekstremitet – glutealplastikker

Vedlegg 2 del B, Plastikkirurgi, Hudcancer skal lyde:

PLA-105 Ha god kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved malignt melanom. PLA-106 Beherske diagnostisering av malignt melanom. Beherske utredning av alle kliniske stadier av sykdommen. PLA-107 Beherske eksisjonsbiopsi, eksisjon og eksisjonsmarginer ved mistanke om malignt melanom. Selvstendig kunne skille mellom hudtumores med benignt utseende, malignitetssuspekte hudtumores og hudtumores med sikker malignitet. PLA-108 Beherske utvidet eksisjon av malignt melanom og ekstirpasjon av Sentinel Node. PLA-109 Ha kunnskap om aksille-, lyske- og halsglandeltoalett. Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner. PLA-110 Beherske kontroll av malignt melanom etter gjeldende retningslinjer. PLA-111 Ha god kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved non-melanoma hudcancer og andre tumores. PLA-112 Beherske diagnostisering av non-melanom hudcancer og andre tumores herunder: – basalcellekarsinom (nodulære, superficielle, morfea) – plateepitelkarsinom – Merkelcelletumor – adnextumores – sarkomer – metastaser PLA-113 Beherske utredning av non-melanom hudcancer med bildediagnostikk. PLA-114 Selvstendig kunne vurdere om pasienten egner seg for plastikkirurgisk behandling, behandling hos hudlege eller stråleterapi, og selvstendig kunne henvise til best egnet behandling. PLA-115 Selvstendig kunne vurdere om pasienten skal opereres i kurativ hensikt mht. marginer sammenholdt med best mulig funksjonelt og estetisk resultat. PLA-116 Beherske plastikkirurgisk behandling av non-melanoma hudcancer med biopsi, eksisjon, lukning med direkte sutur, hudtransplantat eller hudlapper, herunder ved tumores i ansikt (nese, munn/leppe, øye, øre), i skalpen og utenom ansikt. PLA-117 Ha god kunnskap om dermatologiske behandlingsmetoder ved non-melanom hudcancer herunder kryoterapi, PDT, shaving og stråleterapi.

Vedlegg 2 del B, Thoraxkirurgi, EKG skal lyde:

THX-002 Selvstendig kunne utføre ischemi- og arytmidiagnostikk på EKG.

Vedlegg 2 del B, Thoraxkirurgi, Risikovurdering skal lyde:

THX-009 Selvstendig kunne utføre risikovurdering av pasienter som kommer til hjerte- og lungekirurgi. Kjenne til risikoskåringssystemer.

Vedlegg 2 del B, Thoraxkirurgi, Lungetumores skal lyde:

THX-052 Selvstendig kunne vurdere og gjennomføre kirurgi ved maligne og benigne tumores i thorax. THX-053 Selvstendig kunne planlegge og gjennomføre pulmektomi, lobektomi og kilereseksjon ved cancer pulm og metastaser. THX-054 Selvstendig kunne utføre VATS-kirurgi på lungen.

Vedlegg 2 del B, Thoraxkirurgi, Mediastinale tumores skal lyde:

THX-058 Selvstendig kunne vurdere og behandle pasienter med de vanligst forekommende mediastinale tumores. Selvstendig kunne gjøre tymektomi.

Vedlegg 2 del B, Urologi, Akutte skader og sykdommer i urinveiene og mannlige kjønnsorganer skal lyde:

URO-001 Selvstendig kunne utrede og initialt behandle akutt hematuri og hydronefrose, herunder beherske: – cystoskopi – evakuering av koagler fra urinblære – JJ-stent versus nefrostomikateter URO-002 Selvstendig kunne behandle akutt urinretensjon i alle aldre. Beherske innleggelse av transuretralt og suprapubisk kateter. URO-003 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med akutt og alvorlig øvre og nedre UVI. URO-004 Selvstendig kunne utrede og operere akutt skrotum både hos barn og voksne. URO-005 Selvstendig kunne utrede og initialt håndtere skader i urinveiene og genitalia, både ytre og iatrogene, herunder beherske sutur av urinblære.

Vedlegg 2 del B, Urologi, Blærekreft skal lyde:

URO-019 Ha kunnskap om utredning inkludert bildediagnostikk og TNM klassifisering av blærekreft. URO-020 Selvstendig kunne utføre urethrocystoskopi. URO-021 Ha god kunnskap om behandlingsstrategier ved blærekreft. URO-022 Selvstendig kunne utføre transurethral kirurgisk behandling av kreft i blæren. Ha kunnskap om cystektomi og urinavledninger. URO-023 Kjenne til onkologisk behandling av blærekreft. URO-024 Ha kunnskap om komplikasjoner ved inngrep i blæren og håndteringen av disse. URO-025 Ha kunnskap om palliativ behandling av pasienter med kreft i urinblæren.

Vedlegg 2 del B, Urologi, Prostatakreft skal lyde:

URO-026 Ha god kunnskap om indikasjoner for utredning av prostatakreft. URO-027 Ha god kunnskap om diagnostikk, utredning, risikovurdering og stadieinndeling av prostatakreft. URO-028 Ha god kunnskap om behandlingsstrategier ved ulike sykdomsstadier av prostatakreft. URO-029 Ha god kunnskap om indikasjoner og selvstendig kunne informere pasienter med prostatakreft ved behandlingsvalg av radikal behandling. URO-030 Ha kunnskap om akutte komplikasjoner ved utredning og behandling av prostatakreft. URO-031 Ha kunnskap om komplikasjoner ved avansert prostatakreft. URO-032 Ha kunnskap om onkologisk behandling av prostatakreft. URO-033 Selvstendig kunne utføre transrektal ultralyd av prostata og ha kunnskap om metoder for prostatabiopsi. URO-034 Ha kunnskap om radikal kirurgisk behandling av prostatakreft. URO-035 Ha kunnskap om radikal strålebehandling av prostatakreft.

Vedlegg 2 del B, Urologi, ny underoverskrift Testikkelkreft skal lyde:

URO-036 Selvstendig kunne utrede ved mistanke om testikkelkreft. URO-037 Beherske radikal orchiektomi og biopsering av testikkel ved testikkelkreft. URO-038 Ha kunnskap om onkologisk behandling av testikkelkreft og retroperitonealt glandeltoilette.

Vedlegg 2 del B, Urologi, Vannlatingsplager/funksjonelle forstyrrelser og avløpshinder i nedre urinveier skal lyde:

URO-054 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med vannlatingsplager/funksjonelle forstyrrelser og avløpshinder i nedre urinveier. URO-055 Ha kunnskap om urodynamisk undersøkelse. URO-056 Ha god kunnskap om tolkning av drikke-/miksjonslister og symptomskåreskjema i utredningen av vannlatingsplager. URO-057 Selvstendig kunne utrede LUTS og inkontinens og initiere behandling. URO-058 Ha god kunnskap om indikasjon for og selvstendig kunne utføre transuretral kirurgi i nedre urinveier, herunder transuretral reseksjon av prostata (TURP), intern uretratomi og cystolitotripsi. URO-059 Ha god kunnskap om indikasjon for ulike kirurgiske inngrep for benigne tilstander i nedre urinveier. Ha god kunnskap om indikasjon for prostataenukleasjon og cystolitotripsi. URO-060 Selvstendig kunne tolke symptom ved fistulering, og kunne initiere diagnostikk og behandlingsalternativ. Ha kunnskap om symptomer/diagnostikk og kjenne til behandlingsmetoder. URO-061 Kjenne til minimal invasive behandlingsmetoder for benign prostatahyperplasi. URO-062 Ha kunnskap om indikasjon for forskjellige typer operasjoner for urethrastrictur. URO-063 Ha god kunnskap om og kunne utrede pasienter med ulike typer inkontinens. URO-064 Ha kunnskap om behandlingsmetoder og operasjonsmetoder både ved primær inkontinens og ved inkontinens sekundært til annen behandling, herunder: – kirurgi ved stressincontinens – sfinkterprotese – elektrostimulering URO-065 Ha kunnskap om cystoplastikker og ulike urinavledende inngrep.

Vedlegg 2 del B, Allmennmedisin, Allmennmedisinsk profesjonalitet skal lyde:

ALM-001 Selvstendig kunne sikre faglig forsvarlighet av egen, klinisk praksis. ALM-002 Kunne evaluere styrker og begrensninger i egne kunnskaper og ferdigheter, og selvstendig kunne veilede kolleger i tilsvarende evaluering. ALM-003 Selvstendig kunne reflektere over hvordan egen rolle som lege påvirker lokalsamfunnet og blir påvirket av lokalsamfunnet. ALM-004 Selvstendig kunne reflektere over hvordan kultur, samfunn, historie og nasjonale strømninger påvirker forventningene til allmennlegens rolle. ALM-005 Ha kunnskap om forhold ved eget yrke og praksis som kan påvirke helse og trivsel for legen og legens medarbeidere; samt kjenne til hvordan yrkesskade kan forebygges.

Vedlegg 2 del B, Allmennmedisin, Allmennmedisinsk metode skal lyde:

ALM-020 Ha kjennskap til allmennmedisinsk forskning, og kjenne til historisk bakgrunn og den faglige forankringen for allmennmedisinen og den personlige legen. ALM-021 Selvstendig kunne tilegne seg evidensbasert kunnskap og fortolke den kritisk i relasjon til den allmennmedisinske hverdagen, og kunne benytte kunnskapen i faglige beslutninger og i veiledning av pasienter og kolleger. ALM-022 Ha kjennskap til særtrekk ved allmennmedisin og utfordringer ved legearbeid i uselekterte populasjoner. ALM-023 Ha god kunnskap om forekomst av symptomer og sykdommer i en uselektert populasjon. ALM-024 Ha kjennskap til hvordan faktorer i pasientens erfaringsbakgrunn, arbeidslivstilknytning og sosiale miljø og forutsetninger kan virke inn på sykdom og mestringsevne, og selvstendig kunne bruke denne kunnskapen i møtet med hver enkelt pasient. ALM-025 Selvstendig kunne tilegne seg relevant kunnskap om lokalsamfunnet. ALM-026 Selvstendig kunne bruke tid og gjentatte konsultasjoner som virkemiddel i diagnostikk og behandling. ALM-027 Selvstendig kunne inngå i en varig og forpliktende profesjonell relasjon til pasienten. ALM-028 Selvstendig kunne arbeide pasientsentrert med fokus på pasienten, pasientens kontekst og pasientens presenterte problem. ALM-029 Selvstendig kunne tilpasse behandling og oppfølging til hver enkelt pasient. ALM-030 Selvstendig kunne bidra til økt mestring hos pasienten og til lindring av pasientens plager. ALM-031 Selvstendig kunne yte adekvate primærhelsetjenester til pasientpopulasjonen gjennom hele livsløpet. ALM-032 Selvstendig kunne veilede og motivere pasienter for helsefremmende endringer i forhold til levevaner eller behandling på en måte som fremmer autonomi og mestring. ALM-033 Ha kunnskap om betydningen av individuelle forskjeller i legesøkningsatferd og hvilke implikasjoner det har for fortolkning av symptomer, samt selvstendig kunne bruke denne kunnskapen i møtet med den enkelte pasient. ALM-034 Selvstendig kunne gjennomføre trinnvis utredning med tilpasset bruk av ressurser. ALM-035 Selvstendig kunne prioritere forskjellige allmennmedisinske oppgaver og tiltak og være fleksibel i sin tilnærming til problemstillinger. ALM-036 Selvstendig kunne bruke tilgjengelig tid og ressurser på en effektiv måte. ALM-037 Selvstendig kunne reflektere over, tolerere og håndtere usikkerhet i diagnostikk og behandling. ALM-038 Selvstendig kunne bidra til aksept for usikkerhet hos pasienter og pårørende. ALM-039 Ha utviklet god kompetanse i selvstendig problemløsning og beslutningstaking. ALM-040 Selvstendig kunne improvisere tiltak og løsningsstrategier i komplekse kliniske situasjoner. ALM-041 Kjenne til og selvstendig kunne bruke relevante allmennmedisinske kunnskapskilder, retningslinjer og beslutningsstøtteverktøy.

Vedlegg 2 del B, Anestesiologi, Basiskompetanse skal lyde:

ANE-001 Ha god kunnskap om anestesiologisk relevant anatomi og fysiologi. ANE-002 Ha god kunnskap om grunnleggende farmakokinetikk og -dynamikk, herunder forståelse for absorbsjon, distribusjon/redistribusjon, biotransformasjon, bruk av multikompartment modeller, dose-respons- forhold, egenskaper for reseptorbinding og basal gassfysiologi. ANE-003 Ha god kunnskap om farmakologiske forhold ved de ulike anestesiformer, herunder spesielle forhold knyttet til alder og komorbiditet. ANE-004 Ha gode kunnskaper om farmakologiske egenskaper ved alle medikamenter som rutinemessig anvendes i det perioperative forløpet, herunder forventet virkning, bivirkninger, klinisk betydningsfulle interaksjoner og potensielle utilsiktede effekter. ANE-005 Ha kunnskap om sykehusets sentralgassanlegg, herunder oppbygning, funksjon, sikkerhetsmekanismer og reserveanlegg. ANE-006 Ha god kunnskap om grunnleggende oppbygning og funksjon av anestesiapparat og ventilator. Kjenne rutiner for klargjøring og kontroll av anestesiapparatet. Selvstendig kunne ivareta pasientsikkerhet ved systemsvikt. ANE-007 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne bruke medisinskteknisk utstyr som rutinemessig anvendes i anestesiologisk og intensivmedisinsk praksis, herunder: – aktuelle respiratorer og utstyr til non-invasiv respirasjonsstøtte – laryngoskop – bronkoskop og videolaryngoskop – blodtrykksapparatur, EKG, noninvasivt og invasivt hemodynamisk monitoreringsutstyr – kapnograf og pulsoksimeter – nervestimulator – defibrillator og ekstern pacemaker – infusjonspumper, pasientkontrollerte infusjonspumper – utstyr for væske/blodvarming – ultralydapparat – utstyr for nyreerstattende behandling – utstyr for hypo/hypertermibehandling ANE-008 Ha kjennskap til system for blodsamling og retransfusjon og risikomoment ved bruk av diatermi. ANE-009 Ha god kunnskap om basalt strålevern ved bruk av radiologisk utstyr. ANE-010 Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling ved akutte cerebrale tilstander, herunder: – endret bevissthetsnivå – cerebrovaskulære tilstander – epilepsi ANE-011 Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte kardiologiske tilstander, herunder: – akutt koronarsyndrom – arytmier – hypertensive kriser – aortadisseksjon – akutt dekompensert hjertesvikt Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling. ANE-012 Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte respirasjonstilstander, herunder: – akutt respirasjonssvikt – obstruktive luftveistilstander – lungeembolisme Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling. ANE-013 Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte nefrologiske og endokrinologiske tilstander herunder: – akutt nyresvikt – forstyrrelser i væske-/elektrolytt og syre-/basebalansen – hyper- og hypoglykemi – thyrotoxisk krise Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling. ANE-014 Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste gastroenterologiske tilstander, herunder: – blødninger fra GI-traktus – akutt leversvikt – akutt pancreatitt – akutt abdomen Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling. ANE-015 Selvstendig kunne håndtere akuttbehandling av allergiske reaksjoner. Ha god kunnskap om rutiner for prøvetaking ved anafylaksiutredning. ANE-016 Ha god kunnskap om kroniske tilstander hos voksne og barn som har betydning for spesialiteten anestesiologi, herunder: – kronisk obstruktive og restriktive lungelidelser – pulmonal hypertensjon – kronisk hjertesvikt inkludert klaffelidelser – koronarsykdom – koagulopatier/trombofili – cerebrovaskulær sykdom – nevromuskulære lidelser – epilepsi – kronisk mage- og tarmsykdom – leversvikt – nyresvikt – diabetes mellitus – binyrebarksvikt – thyreoideadysfunskjon – sykelig overvekt – posttransplantasjonsmedisin Selvstendig kunne ivareta behandling av kroniske tilstander ved anestesi og interkurrent akutt sykdom. Kunne identifisere behov for endret behandling og gjennomføre dette i samråd med aktuelle spesialiteter. ANE-017 Ha god kunnskap om nytte og begrensninger av ulike diagnostiske undersøkelser, herunder: – ekkokardiografi – arbeids-EKG – koronar angiografi – spirometri – blodgassanalyse – måling av gassdiffusjon. Selvstendig kunne nyttiggjøre seg av informasjonen i anestesiologiske vurderinger. ANE-018 Ha god kunnskap om og kunne beherske prosedyre for elektrokonvertering ved ulike arytmier. ANE-019 Ha god kunnskap om temporær og permanent pacemaker og implanterbar hjertestarter (ICD), herunder spesielle hensyn i forhold til anestesi/operasjon, inkludert inaktivering med magnet. Selvstendig kunne utføre ekstern pacing ved bradyarytmier. ANE-020 Selvstendig kunne håndtere pasienter med alvorlig infeksjon ut fra gjeldende retningslinjer, herunder beherske mikrobiologisk prøvetaking før oppstart av antibiotikabehandling og kunne koordinere kirurgisk og/eller radiologisk intervensjon der dette er nødvendig for infeksjonskontroll. ANE-021 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle akutte intoksikasjoner i samarbeid med aktuelle spesialiteter, herunder ha god kunnskap om: – klinisk presentasjon og farmakologi for de vanligste brukte rusmiddel og stoffer assosierte med aksidentell og voluntær intoksikasjon – akuttbehandling inklusive bruk av antidoter, medisinsk kull, brekkmiddel og ventrikkelskylling – giftinformasjonstjenesten i Norge ANE-022 Beherske grunnleggende stabiliserende akuttbehandling av barn i alle aldre, inntil transport til høyere behandlingsnivå er mulig, herunder ha god kunnskap om: – spesielle fysiologiske og anatomiske forhold – vurdering av alvorlighetsgrad ut fra klinisk undersøkelse, vitalparametere og etablerte skåringssystem – bruk av aldersjusterte referanseverdier – spesielle farmakologiske hensyn – spesielle forhold ved organstøttende behandling, herunder mekanisk ventilasjon, sirkulasjonsstøtte, blod- og væskebehandling ANE-023 Ha kunnskap om stabilisering av vitale funksjoner hos premature og fullbårne nyfødte, og kunne utføre slik behandling under supervisjon/i samråd med pediater, herunder: – vurdering av barnets tilstand, inkludert Apgar-score – overvåkning av vitale funksjoner – kuvøsebehandling – etablering og vedlikehold av non-invasiv og invasiv ventilasjonsstøtte ved respirasjonssvikt – anleggelse av navlevenekateter – initialbehandling av neonatal hypoglykemi, infeksjon, abstinens og kramper i samråd med pediater – prostaglandinbehandling ved mistanke om hjertefeil ANE-024 Ha god kunnskap om bruk av ultralyd i anestesiologisk praksis, herunder: – grunnleggende fysiske prinsipper – ultralydapparatets funksjoner og viktigste innstillinger – vurdering av bildekvalitet – begrensninger i egen tolkningsevne og hvordan dette påvirker diagnostisk bruk ANE-025 Selvstendig kunne utføre en orienterende ultralydundersøkelse av lunger/thorax for påvisning av pneumothorax, pleuraeffusjon og konsolidert lungevev/atelektaser. Ha god kunnskap om indikasjon og metode for ultralydveiledet pleuradrenasje, samt kunne utføre slik behandling under supervisjon. ANE-026 Selvstendig kunne utføre en fokusorientert ultralydundersøkelse av hjertet, aorta og store kar, herunder: – å visuelt bedømme pumpefunksjon – kunne prinsipp om bruk av fargedoppler, herunder påvisning av klaffelekkasjer – å måle diameter av aorta og se etter aortadisseksjon – å påvise perikardvæske og tegn til hjertetamponade – å gjenkjenne akutt belastning av høyre hjertehalvdel, herunder ved stor lungeemboli – bruk av hjerteultralyd i vurdering av hemodynamikk under resuscitering – være bevisst begrensinger, feilkilder og fallgruver som ligger i bruk av hjerteultralydmetoden ANE-027 Ha god kunnskap om indikasjoner for bruk av abdominal ultralyd i anestesiologisk praksis, herunder selvstendig kunne undersøke for fri væske i buk. ANE-028 Ha god kunnskap om patofysiologi og behandling ved ulike typer sjokk. Beherske aktuelle akuttprosedyrer ut fra gjeldende retningslinjer. ANE-029 Ha god kunnskap om væskebehandling, herunder: – valg av væske for transfusjon; indikasjoner, kontraindikasjoner og forsiktighetsregler – metoder for å estimere væskerespons – monitorering ANE-030 Ha god kunnskap om patofysiologi ved store blødninger og bruk av blodkomponenter. Beherske behandling av store blødninger/blødningssjokk, herunder beherske: – etablering av høy-flow intravenøse tilganger og hemodynamisk monitorering – indikasjonsstilling for og gjennomføring av blodtransfusjon inkludert akutt blødningsprotokoll – påvisning og håndtering av de vanligste transfusjonsreaksjoner – behandling av hereditære og ervervede koagulasjonsforstyrrelser ved blødning – algoritme for reversering av de vanlige antikoagulantia ved akutt blødning – fortløpende vurdering av koagulasjonen ANE-031 Beherske anleggelse av vaskulær tilgang med ultralydveiledet punksjon og innføring av kateter med Seldingers teknikk. Ha kunnskap om anatomi og prinsipper for blind teknikk. Ha god kunnskap om indikasjon, praktisk bruk av kateter, og håndtering av de vanligste komplikasjoner. Selvstendig kunne anlegge sentralt venekateter, dialysekateter (tunnelert og utunnelert), peripherally inserted central catether-kateter (PICC) og arterietilgang for invasiv blodtrykksmåling og transpulmonal termodilusjon. ANE-032 Ha god kunnskap om sterilitet ved invasive prosedyrer, herunder steril håndvask, oppakking av utstyr, samt steril vask og dekning av operasjonsfelt og aktuelt MTU. ANE-033 Ha god kunnskap om indikasjoner for implantasjon og fjerning av langtidskatetere/veneporter, og ha kjennskap til prosedyrer for oppfølging og praktisk bruk.

Vedlegg 2 del B, Anestesiologi, Akuttmedisin og prehospitalmedisin skal lyde:

ANE-034 Selvstendig kunne utføre avansert hjerte-/lungeredning (AHLR) på voksne, barn og spedbarn etter gjeldende nasjonale retningslinjer. Ha god kunnskap om behandlingsalgoritme, medikamentdosering og defibrillering. ANE-035 Selvstendig kunne iverksette livreddende og stabiliserende behandling, samt gjenoppliving, ved ulike utløsende tilstander, herunder beherske spesielle hensyn og tiltak ved: – drukning – tromboemboliske tilstander – intoxikasjoner – hjertetamponade og postoperativ hjertestans etter thoraxkirurgi – trykkpneumothorax – hypo- og hypertermi – hypovolemi – alvorlige elektrolyttforstyrrelser – primær hypoksi og inhalsjonsskader – primære maligne arytmier – stumpe og penertrerende traumer – hjertestans hos gravide ANE-036 Selvstendig kunne gjøre etiske refleksjoner rundt beslutning om start og avslutning av gjenopplivningsforsøk på voksne og barn. ANE-037 Ha god kunnskap om gjeldende retningslinjer for behandling etter gjenopplivning, herunder terapeutisk hypotermi. ANE-038 Beherske mottak av traumepasienter etter gjeldende nasjonale retningslinjer. ANE-039 Selvstendig kunne gjennomføre systematisk undersøkelse og ivareta behandling av vitale funksjoner hos traumepasienter etter ABCDE-prinsippet, herunder kjenne til spesielle vurderinger knyttet til traumer hos barn, eldre og gravide. ANE-040 Ha god kunnskap om nasjonal traumeplan. Selvstendig kunne estimere forventet skadeomfang ut fra traumemekanisme og pasientfaktorer, og ut fra dette bestemme riktig behandlingsnivå. Beherske kommunikasjon mellom sykehusene i traumekjeden etter gjeldende retningslinjer. ANE-041 Ha god kunnskap om håndtering av brannskadde pasienter. Selvstendig kunne utføre basal behandling i samarbeid med aktuelle spesialiteter samt ha god kunnskap om kriterier for overflytting til høyere behandlingsnivå. ANE-042 Ha god kunnskap om håndteringen av hypoterme pasienter, herunder indikasjon for oppvarming ved hjelp av ekstrakorporal sirkulasjon. ANE-043 Ha god kunnskap om aktuelle nødkirurgiske prosedyrer for skade-kontroll kirurgi og kunne vurdere indikasjon for disse i samråd med kirurg. ANE-044 Ha kunnskap om sykehusets beredskapsplan inkludert håndtering av personskade ved ioniserende stråling, biologiske- og kjemiske stoffer (CBRNe). Ha kunnskap om de ulike rollene og kunne delta i de ulike behandlingsfunksjonene. Ha deltatt aktivt i en reell beredskapssituasjon eller en øvelse. ANE-045 Ha kunnskap om prinsipper for organisering av skadested og triagering av pasienter prehospitalt. ANE-046 Ha kunnskap om organiseringen av den akuttmedisinske kjeden, herunder: – organiseringen av Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og håndtering av nødsamtaler – hvordan ressurser aktiveres ved ulike hendelser ANE-047 Ha kunnskap om organisering av ambulanse og luftambulansetjenesten og deres rolle i den akuttmedisinske kjeden, herunder: – kriterier for utkall – primær- og sekundæroppdrag – tjenestens operative og faglige kompetanse ANE-048 Selvstendig kunne planlegge transporter av kritisk syke i sykehus og ha god kunnskap om planlegging av slik transport, herunder: – aktuelt medisinsk teknisk utstyr og monitorering – sedasjon og organstøttende behandling – kommunikasjon ved avhenting og overlevering

Vedlegg 2 del B, Anestesiologi, Anestesi og perioperativ medisin skal lyde:

ANE-049 Ha god kunnskap om retningslinjer for vurdering av perioperativ risiko. Selvstendig kunne vurdere risiko ved anestesi ut fra alder, komorbiditet og tidligere anestesi-historie, samt vurdere behov for ytterligere utredning og stabiliserende behandling. Selvstendig kunne informere pasient og pårørende om perioperativ risiko og kunne rådgi til medbestemmelse i valg av anestesimetode og innhente informert samtykke. ANE-050 Selvstendig kunne utarbeide en helhetlig plan for anestesi og perioperativt forløp. ANE-051 Selvstendig kunne håndtere sikker overflytting til postoperartiv-/intensivavdeling, kontinuerlig postopertiv overvåkning og behandling av de vanligste problemer i den postoperative fasen, herunder: – respirasjons- og luftveiskomplikasjoner – væske og elektrolyttforstyrrelser – sviktende nyrefunksjon – hjerte- og sirkulasjonssvikt – multimodal smertelindring med alders- og funksjonstilpassede verktøy – kvalme og oppkast – blødninger – delir og CNS-påvirkning ANE-052 Ha god kunnskap om og beherske bruk av ulikt utstyr for luftveistilgang: – maskeventilasjon med bag – svelgtuber – nasofaryngeal luftvei – ulike supraglottiske luftveisutstyr, herunder larynxmaske – endotrakealtube – dobbeltlumentube – trakealkanyler – tubeleder (boogie) Selvstendig kunne sikre luftveistilgang med intubasjon ved hjelp av direkte laryngoskopi, videolaryngoskopi og fiberoptisk bronkoskop. ANE-053 Ha god kunnskap om luftveisvurdering. Selvstendig kunne identifisere en forventet vanskelig intubasjon og planlegge en våkenintubasjonsprosedyre, herunder ha god kunnskap om våken intubasjon med fleksibelt bronkoskop. Selvstendig kunne håndtere en uventet vanskelig luftvei etter algoritme for håndtering av vanskelig luftvei. ANE-054 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere ulike metoder for innledning av anestesi, herunder: – hurtiginnledning – maskeinnledning/gassinnledning ANE-055 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre en kirurgisk- eller percutan luftvei i nødsituasjon. ANE-056 Ha god kunnskap om og beherske bruk av de ulike anestesiformene, herunder – total intravenøs anestesi – gassanestesi – neuraxial- og regionalanestesi – sedasjon, alene og i kombinasjon med neuraxial-/regionalanestesi. ANE-057 Ha god kunnskap om spesielle anatomiske, fysiologiske og farmakologiske utfordringer ved overvekt. Selvstendig kunne håndtere det perioperative forløpet. ANE-058 Ha god kunnskap om fysiologiske og farmakologiske utfordringer hos eldre. Selvstendig kunne håndtere det perioperative forløpet. ANE-059 Selvstendig kunne gjenkjenne og håndtere de vanligste peroperative luftveiskomplikasjoner, herunder: – ufri luftvei – øsofagusintubasjon – endobronkial intubasjon – aksidentell ekstubasjon – laryngospasme og bronkospasme – gassemboli – aspirasjon – pneumothorax – hypoksi, hypo- og hyperventilasjon, og høyt luftveistrykk ANE-060 Selvstendig kunne gjenkjenne og håndtere de vanligste peroperative anestesirelaterte komplikasjoner, herunder: – postpunksjonshodepine etter neuraxial anestesi/analgesi – toxisitet av lokalanestestika – hyper- og hypotensjon – arytmier – myokardiskemi – oliguri og anuri – hypo- og hypertermi – malign hypertermi – anafylaksi – inadekvat neuraxial blokkade – intraoperativ ‘awareness’ – kramper ANE-061 Ha god kunnskap om bruk av muskelrelakserende medikamenter, herunder: – monitorering av nevromuskulær funksjon – gjenkjennelse av restblokkade og reversering ANE-062 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere de særskilte utfordringene ved anestesi til akutt og elektiv laparotomi, herunder: – større blødning – væskeskift – perioperativ smertestilling – kombinert neuraxial blokkade og generell anestesi ANE-063 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere de særskilte utfordringene ved anestesi til laparoskopi, herunder: – ekstrem leiring av pasient – effekter av CO 2 -inflasjon i buk herunder hypercarbi, økt intraabdominalt trykk – gassemboli ANE-064 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre spinal anestesi, herunder kjenne til indikasjon for anestesi med spinalkateter. ANE-065 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre epidural anestesi/analgesi. ANE-066 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre ultralydveiledet plexus brachialis blokade. Ha god kunnskap om bruk av nervestimulator. ANE-067 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre ultralydveiledet perifere nerveblokader på over- og underekstremitet. Ha god kunnskap om bruken av nervestimulator. ANE-068 Ha god kunnskap om og beherske de særskilte utfordringene ved anestesi til ortopedisk kirurgi. ANE-069 Ha god kunnskap om og beherske de særskilte utfordringene ved obstetrisk anestesi og analgesi, herunder: – svangerskapsfysiologi, inklusiv påvirkning av hemodynamikk ved anestesi til friske gravide – de vanligste og mest alvorlige akutte tilstander i svangerskapet, herunder preeklampsi og peripartumblødninger – indikasjoner og kontraindikasjoner for regionalanestesi til friske fødende og kvinner med komorbiditet – postpartumblødninger, inklusiv bruk av uterotonika ANE-070 Ha god kunnskap om og beherske de ulike former for analgesi ved vaginal fødsel, herunder epidural og spinal analgesi. ANE-071 Ha god kunnskap om og kunne beherske spinal-, epidural- og generell anestesi ved sectio. ANE-072 Ha god kunnskap om og beherske anestesi ved ØNH-kirurgi hos voksne og barn. Selvstendig kunne håndtere de spesielle utfordringene knyttet til «delt luftvei» og forventet vanskelig luftveishåndtering ved intubasjon og ekstubasjon inkludert delvis luftveisobstruksjon. ANE-073 Selvstendig kunne utføre anestesi ved anleggelse av åpen tracheostomi. ANE-074 Ha god kunnskap om og beherske spesielle forhold knyttet til anestesiprosedyrer utenfor operasjonsavdelingen. ANE-075 Ha god kunnskap om spesielle forhold knyttet til barneanestesi, herunder: – anatomiske forhold relevante for luftveishåndtering, sirkulasjon og bruk av regional anestesi – spesielle forhold knyttet til respirasjon og sirkulasjonsfysiologi, væskebalanse og termoregulering – fysisk og mental utvikling av friske barn – spesielle farmakologiske forhold ved de vanligst brukte medikamentene – vanligst forekommende tilstander/komorbiditet som påvirker håndtering av anestesi Beherske anestesi og perioperativ håndtering av barn eldre enn 3 år. ANE-076 Ha kunnskap om spesielle forhold og risiko ved og anestesi til barn under 3 år, herunder barn under 1 år inkludert nyfødte. Kunne utføre anestesi til barn under 3 år under supervisjon av spesialist med god erfaring i barneanestesi. ANE-077 Ha god kunnskap om: – monitorering av cerebralt blodfløde, intrakranielt trykk og cerebralt perfusjonstrykk – nevroprotektiv behandling inkludert væske- og osmotisk terapi, sedasjon og ventilasjonsstøtte – spesielle farmakologiske hensyn ANE-078 Selvstendig kunne håndtere spesielle forhold ved anestesi og perioperativ behandling av nevrokirurgiske pasienter, herunder: – indusert hypotensjon og hypothermi – leiring i sittende stilling og luftembolisme – anestesi ved hodetraume og ryggmargsskade – anestesi ved organdonasjon ANE-079 Kunne utføre anestesi ved cerebrovaskulær kirurgi og intervensjonsradiologi under supervisjon, herunder anestesi ved trombektomi, subaraknoidalbløding og intrakranielle karanomalier. ANE-080 Kunne utføre anestesi ved hjertekirurgi under supervisjon, herunder ha kunnskap om: – hemodynamiske forhold ved hjerte- og thoraxanestesi – aorta ballong-pumpe, hjerte-lungemaskin og ekstrakorporal membranoksygenering – antikoagulasjon og bruk av kardioplegi – håndtering av thoraxdrenasje, pneumothorax og pericardtamponade ANE-081 Under supervisjon kunne utføre anestesi ved større karkirurgi og endovaskulære prosedyrer, inklusiv carotis- og aortakirurgi. Herunder ha god kunnskap om: – fysiologiske effekter ved avklemming av store kar – komplikasjoner og forventede effekter av reperfusjon – cerebralt perfusjonstrykk ved carotiskirurgi ANE-082 Ha kunnskap om og kunne håndtere under supervisjon de særskilte utfordringene ved anestesi for lungekirurgi, herunder: – preoperativ vurdering av lungefunksjon – effekter av ulikt leie og en-lungeventilasjon på ventilasjon og lungesirkulasjon – ulike teknikker for separert lungeventilasjon og kontroll av tubeposisjon – perioperativ håndtering av aktiv og passiv thoraxdrenasje

Vedlegg 2 del B, Anestesiologi, Intensivmedisin skal lyde:

ANE-083 Ha gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger for selvstendig å kunne delta aktivt i behandlingen av intensivpasienter i alle aldre, inkludert thorax- og nevrointensivpasienter, herunder beherske fortløpende diagnostiske overveielser. ANE-084 Selvstendig kunne gjenkjenne tegn på begynnende organsvikt, triagere/risikovurdere og stille indikasjon for overvåkning og/eller behandling i intensivenhet, herunder kunne identifisere behov for høyere behandlingsnivå. ANE-085 Selvstendig kunne ivareta god pasientbehandling gjennom et fullstendig intensivforløp, herunder beherske: – multidisiplinært samarbeid med intensivsykepleiere og andre relevante spesialiteter – kontinuerlig overvåkning av organfunksjon – fortløpende vurdering av behandlingsplan ut fra klinisk respons, akutt- og kronisk komorbiditet – god kommunikasjon med pasienter og pårørende – forsvarlig dokumentasjon av behandlingsforløpet og sikkert mottak og utskrivning til annet behandlingsnivå ANE-086 Selvstendig kunne ta beslutning om avslutning eller tilbakehold av behandling i et multidisiplinært samarbeid, basert på generelle og individuelle prognostiske faktorer, herunder beherske samarbeid om – diskusjon rundt omsorg og behandling med pasient og pårørende – planlegging og gjennomføring av palliativ behandling i intensivavdeling – gjennomføring av ettersamtale med pårørende ANE-087 Selvstendig kunne gjenkjenne, forebygge og behandle smerte og delirium under intensivbehandling, herunder: – utforme en individuelt tilpasset plan for analgesi, sedasjon og profylakse mot delirium – anvende skåringssystemer for smerte, sedasjonsdybde og delirium for løpende vurdering av behandlingsbehov – planlegge og gjennomføre nedtrapping og forebygge, identifisere og behandle abstinens ANE-088 Selvstendig kunne vurdere ernæringstilstand, og med hensyn til aktuell situasjon forordne en individuell ernæringsplan ved ulike intensivmedisinske tilstander, herunder: – brannskader – sepsis – traumer – organsvikt – gastrointestinal dysfunksjon – underernæring/feilernæring – reernæringssyndrom ANE-089 Selvstendig kunne vurdere risiko for og iverksette forebyggende og terapeutiske tiltak ved de vanligst forekommende komplikasjoner, herunder: – tromboemboliske hendelser – ventilatorassosiert lungeskade – stressulcus – nyresvikt – nosokomial infeksjon – obstipasjon/ventrikkelretensjon – delirium – trykksår/liggesår – medikamentbivirkninger ANE-090 Beherske relevante skåringssystemer for vurdering av intensivpasienter herunder – prognostiske skåringssystem – organsviktskår – ressursbrukskår ANE-091 Ha god kunnskap om betydningen av kardiovaskulær komorbiditet ved kritisk sykdom. ANE-092 Ha god kunnskap om og i samarbeid med andre spesialister beherske generell intensivbehandling ved sirkulasjonssvikt av ulike årsaker, herunder beherske intervensjon med: – vasoaktiva – inotropika – antiarytmika – elektrokonvertering – ekstern pacing – væske- og volumterapi ANE-093 Ha god kunnskap om og beherske hemodynamisk monitorering med invasive og non-invasive metoder, herunder selvstendig kunne tolke målinger fra termodilusjonsteknikker. ANE-094 Ha kunnskap om behandling med mekanisk sirkulasjonsstøtte og ekstrakorporal membran oksygenering. ANE-095 Ha kunnskap om monitorering og behandling av pasienter etter gjennomgått thoraxkirurgi. ANE-096 Ha god kunnskap om og beherske generell intensivbehandling ved akutte luftveistilstander i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder: – akutt forverring av kronisk lungesvikt; obstruktiv og restriktiv – øvre luftveisobstruksjon – lungeødem – pneumothorax – akutt lungesviktsyndrom – aspirasjon – luftveisinfeksjoner ANE-097 Ha gode kunnskaper om og selvstendig kunne gjennomføre respiratorbehandling, herunder: – forberede og gjennomføre intubasjon i en intensivsetting – velge respiratorinnstillinger på grunnlag av komorbiditet, aktuell situasjon og komplikasjonsrisiko – fortløpende evaluere og endre respiratorbehandling på grunnlag av klinisk utvikling og prøvesvar – planlegge og gjennomføre avvenning fra respirator – forebygge mekanisk ventilasjonsskade og aspirasjon, samt gjenkjenne og behandle volu- og barotraumer – håndtere inhalasjonsbehandling – håndtere bruk av trachealkanyle ANE-098 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere behandling med de ulike former for non-invasiv ventilasjonsstøtte. ANE-099 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre bronkoskopi av intubert pasient for sekretmobilisering og mikrobiologisk diagnostikk. ANE-100 Ha god kunnskap om teknikk og utstyr for percutan tracheostomi og kunne utføre slik behandling under supervisjon. ANE-101 Ha god kunnskap om renal fysiologi og biokjemi, inkludert væske-, elektrolytt- og syre-/baseforstyrrelser som er vanlige i intensivsammenheng. Selvstendig kunne overvåke og iverksette tiltak ved sviktende nyrefunksjon, herunder: – vurdere og monitorere nyrefunksjon på basis av kliniske og biokjemiske parametre – identifisere og klassifisere begynnende og manifest nyresvikt i henhold til gjeldende internasjonalt anerkjente kriterier – forebygge/redusere risiko for nyresvikt gjennom valg av medikamenter og væskebehandling ANE-102 Ha god kunnskap om ulike teknikker og relevante modi for nyreerstattende behandling. Selvstendig kunne stille indikasjon for, iverksette, gjennomføre og avvikle kontinuerlig behandling, herunder tilpasse medikamentdosering. ANE-103 Selvstendig kunne vurdere, monitorere og håndtere gastrointestinal funksjon hos intensivpasienten. Ha god kunnskap om og beherske intensivbehandling, herunder: – akutt pancreatitt – tarmperforasjon og peritonittilstand – ileus – gastrointestinale blødninger – komplikasjoner ved abdominalkirurgi – intraabdominal hypertensjon – akutt abdomen hos immunsupprimerte ANE-104 Ha god kunnskap om kronisk og akutt leversvikt. Beherske diagnostikk, overvåkning og iverksette behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder ha god kunnskap om: – encefalopati – koagulasjonsforstyrrelser – ledsagende nyresvikt – kriterier for overføring til transplantasjonssenter ANE-105 Ha god kunnskap om og beherske intensivbehandling av akutte nevrologiske og nevrokirurgiske tilstander, herunder – koma – epilepsi/kramper – cerebralt ødem – traumatisk hjerneskade – cerebrovaskulære blødninger – tromboemboliske tilstander ANE-106 Ha kunnskap om og kjenne til monitorering av cerebralt perfusjonstrykk og tilstander med forhøyet intrakranielt trykk, herunder kunnskap om intrakraniell trykkmåling og ekstern ventrikkeldrenasje. ANE-107 Ha god kunnskap om monitorering og behandling av pasienter som har gjennomgått nevrokirurgi, herunder: – monitorering av cerebralt perfusjonstrykk – behandling av forstyrrelser i elektrolytt og osmoregulering – vurdering av nevrologisk funksjon ANE-108 Ha god kunnskap om håndtering av pasienter med akutte/subakutte nevromuskulære sykdommer. Beherske utredning og behandling av intensivrelaterte nevromuskulære tilstander, herunder Guillain Barré og intensivpasienter med polynevro- og myopati, i samarbeid med tilgrensende spesialiteter. ANE-109 Ha god kunnskap om relevant fysiologi innen forstyrrelser i væske-/elektrolytt- og syre-/basebalansen, og beherske diagnostikk og behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter av de vanligste tilstandene, herunder: – metabolsk og respiratorisk acidose og alkalose – kombinerte syre-/baseforstyrrelser – hyper- og hyponatremi – hyper- og hypokalemi – magnesium-, kalsium- og fosfatforstyrrelser ANE-110 Ha god kunnskap om og i samarbeid med tilgrensende spesialiteter beherske diagnostikk og behandling av metabolske og endokrine forstyrrelser ved kritisk sykdom og akutte tilstander, herunder: – hypo- og hyperglykemi/diabetisk ketoacidose – forstyrrelser i thyroideafunksjon – forstyrrelser i binyrebarkfunksjon ANE-111 Ha god kunnskap om relevant fysiologi, diagnostikk og behandling av akutt syke obstetriske pasienter. Selvstendig kunne håndtere behandling av de vanligst forekommende tilstander, i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder: – pre-eklampsi – HELLP-syndrom/DIC – eklampsi – postpartum blødning – sepsis – peripartumkardiomyopati/hjertesvikt – akutt fettlever i svangerskapet – fostervannsemboli ANE-112 Ha god kunnskap om spesielle forhold knyttet til intensivbehandling av barn i ulike aldre. Selvstendig kunne starte opp behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder kunne vurdere behov for overflytning til høyere behandlingsnivå. ANE-113 Ha god kunnskap om etiologi, patofysiologi og retningslinjer for diagnostikk og medikamentell behandling ved alvorlig infeksjon og inflammasjon, herunder valg av antibiotika og resistensutvikling. I samarbeid med tilgrensende spesialiteter beherske diagnostikk, monitorering og intensivmedisinsk behandling, herunder: – systemisk inflammasjon – sepsis – alvorlige infeksjonstilstander ANE-114 Ha god kunnskap om ervervede og medfødte faktorer som påvirker koagulasjon hos kritisk syke pasienter. Selvstendig kunne håndtere koagulasjonsforstyrrelser i samarbeid med tilgrensende spesialiteter. ANE-115 Ha god kunnskap om og kunne beherske behandlingen av akutte koagulasjonsforstyrrelser, herunder: – disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) – transfusjonsreaksjoner – blødningssjokk og multitransfusjoner – hemolyse – heparinindusert trombocytopeni ANE-116 Ha god kunnskap om ulike tiltak for tromboseprofylakse. Selvstendig kunne vurdere indikasjon/kontraindikasjon i lys av komorbiditet, risikofaktorer og aktuell situasjon. ANE-117 Ha god kunnskap om organisering av organdonasjon, aktuelt lovverk og etiske betraktninger. Ha god kunnskap om medisinske og patofysiologiske forhold av betydning ved organdonasjon. I samarbeid med tilgrensende spesialiteter kunne ivareta: – identifikasjon av potensiell donor – diagnostikk av opphørt hjernesirkulasjon/klinisk hjernedød – god kommunikasjon og samarbeid med pårørende, andre involverte spesialiteter og transplantasjonssenter – organpreserverende behandling i påvente av donasjon

Vedlegg 2 del B, Arbeidsmedisin, Informasjons-, rådgivnings- og bistandskompetanse skal lyde:

ARB-021 Selvstendig kunne gi informasjon, råd og bistand knyttet til arbeidsmiljø, herunder å rådgi ved planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet. ARB-022 Selvstendig kunne informere og rådgi om helsefremming og forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer og skader, både på individ- og virksomhetsnivå. ARB-023 Selvstendig kunne bistå arbeidsgiver med vurdering og oppfølging av relevant statistikk, herunder ved sykefravær, arbeidsrelaterte sykdommer og skader, arbeidsulykker og nestenulykker, som grunnlag for analyse og planlegging av forebyggende aktiviteter. ARB-024 Selvstendig kunne rådgi om de mest sentrale lover og forskrifter som regulerer HMS-forholdene i en virksomhet. ARB-025 Selvstendig kunne rådgi om helserisiko og forebyggende tiltak for arbeidstakere som reiser, herunder: – vaksiner – døgnrytmeforstyrrelser – smitterisiko – klima – vold og ulykker – rusadferd ARB-026 Selvstendig kunne rådgi arbeidsgiver og ansatte om helsefremmende tiltak, helserisiko og tilrettelegging for spesielt sårbare grupper som gravide, unge/eldre, kronisk syke m.m.

Vedlegg 2 del B, Arbeidsmedisin, Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager skal lyde:

ARB-079 Ha god kunnskap om omfanget av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager generelt, samt innenfor spesielt utsatte bransjer/yrker og påvirkninger. ARB-080 Ha kunnskap om mulige mekanismer for utvikling og forløp av muskel- og skjelettplager, herunder: – multifaktorielle forståelsesmodeller (f.eks. læring, psykologiske, organisatoriske, kulturelle og ulike fysiske/fysiologiske forhold) – tradisjonelle fysiske/fysiologiske modeller ved tilstander der det rimelig klart er dokumentert slike sammenhenger ARB-081 Ha god kunnskap om hvordan plager fra muskel- og skjelettapparatet kan forebygges i arbeidslivet. ARB-082 Selvstendig kunne foreslå forebyggende og helsefremmende (intervenerende) tiltak med tanke på muskel- og skjelettplager, for enkeltpersoner og grupper. ARB-083 Beherske undersøkelse av personer med ulike vanlig forekommende plager fra muskel- og skjelettapparatet. ARB-084 Ha kunnskap om behandling av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager.

Vedlegg 2 del B, Arbeidsmedisin, Arbeidsrelaterte nevrologiske sykdommer skal lyde:

ARB-085 Ha god kunnskap om hovedprinsipper når det gjelder eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger som kan skade nervesystemet. ARB-086 Ha god kunnskap om risiko for skader i nervesystemet knyttet til spesielle bransjer og påvirkninger, herunder: – organiske løsemidler – metaller (kvikksølv, bly) – støy – vibrasjon – hypoksi – trykkendringer – strømgjennomgang ARB-087 Ha god kunnskap om klinikk, diagnostikk og oppfølging når det gjelder mulig arbeidsrelaterte sykdommer i nervesystemet og sanseorganene, herunder: – toksisk encefalopati – polynevropati – støyskade – trykkfallsyke – hånd-/arm-vibrasjonssyndrom – strømskade ARB-088 Selvstendig kunne utføre og vurdere resultatet av rentoneaudiometri. ARB-089 Selvstendig kunne utføre og vurdere resultatet av vibrametri. ARB-090 Ha kunnskap om relevant undersøkelsesteknikk, herunder: – nevrofysiologiske undersøkelser – bildediagnostikk – prinsipper ved nevropsykologisk utredning – taleaudiometri og andre hørselsundersøkelser ARB-091 Ha god kunnskap om grunnlag og prinsipper for forebyggende tiltak mot arbeidsrelaterte skader i nervesystemet, herunder kunnskap om – eksponerings-/effektforhold – eliminasjonsteknikk – bruk av personlig verneutstyr

Vedlegg 2 del B, Barne- og ungdomspsykiatri, Behandling og psykososiale tiltak skal lyde:

BUP-020 Ha god kunnskap om og beherske basale elementer i lege-pasient forholdets dynamikk, rasjonelle og irrasjonelle sider av forholdet og hvordan tidligere relasjonelle erfaringer og andre livserfaringer påvirker forholdet. Selvstendig kunne bruke denne dynamikken diagnostisk og terapeutisk. BUP-021 Ha god kunnskap om det teoretiske grunnlaget for de mest anvendte psykoterapeutiske metoder i individual-, gruppe- og familiebehandling, herunder psykodynamiske, kognitive og gruppeterapeutiske metoder. BUP-022 Beherske basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk behandling og samtalebehandling av barn og ungdom med ulike problemstillinger over kortere og lengre tid og forstå den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen. BUP-023 Selvstendig kunne anvende elementer og intervensjoner i en anerkjent spesifikk psykoterapimetode. BUP-024 Selvstendig kunne benytte psykoedukative metoder ved ulike tilstander overfor individuelle pasienter, pårørende og andre. BUP-025 Ha god kunnskap om betydningen av utviklingsnivå, kognitiv funksjon og basale behov som trygg omsorgsbase, søvn og ernæring for utvikling av psykiske lidelser. BUP-026 Ha kunnskap om betydningen av alder, kjønn, kultur og religiøs tilknytning for å kunne tilpasse behandling. BUP-027 Ha kunnskap om familie- og nettverksarbeid. Beherske kartlegging av ressurser og bruk av disse. BUP-028 Ha kunnskap om ambulante arbeidsmetoder, fordeler og utfordringer ved å arbeide med pasienter på andre arenaer. BUP-029 Ha god kunnskap om medikamentell behandling av psykiske lidelser, herunder virkning, effekt, bivirkninger, interaksjoner, gjeldende retningslinjer og behandlingsmonitorering. Selvstendig kunne håndtere og utføre slik behandling, og i dette sikre pasientens samvalg. BUP-030 Ha god kunnskap om refusjonsregler. Kjenne regler for og iverksette søknad om refusjon for legemidler, næringsmidler og forbruksmateriell.

Vedlegg 2 del B, Barnesykdommer, Allergologi og lungesykdommer skal lyde:

PED-032 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med allergiske sykdommer. PED-033 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med atopisk eksem. PED-034 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med matvareallergi og -intoleranse. PED-035 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med astma. PED-036 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne iverksette supplerende undersøkelser ved lungesykdommer. Kjenne indikasjoner for bildediagnostiske undersøkelser og gjøre preliminær tolking av disse. Kjenne indikasjoner for bronkoskopi, biopsi, bronkoalveolær lavage og ciliefunksjonsundersøkelser. PED-037 Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle cystisk fibrose og ciliedyskinesi. PED-038 Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle kongenitale misdannelser, anatomiske misforhold og kronisk interstitiell lungesykdom.

Vedlegg 2 del B, Barnesykdommer, Nefrologi skal lyde:

PED-108 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med inkontinens og enurese, herunder kjenne indikasjoner for og kunne tolke ulike radiologiske og urodynamiske undersøkelser. PED-109 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med hematuri. Ha kunnskap om indikasjon for nyrebiopsi ved hematuri og vurdering av hematuri som ledd i systemsykdom. PED-110 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle urinveisinfeksjon. Kjenne indikasjoner for profylaktisk behandling, videre utredning og kontrollundersøkelser. PED-111 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle barn med nefrotisk syndrom og glomerulonefritt. Ha kunnskap om indikasjon for nyrebiopsi. PED-112 Ha god kunnskap om diagnostikk og beherske akutt behandling av hemolytisk uremisk syndrom. PED-113 Ha god kunnskap om utredning og beherske initial behandling av kongenitt avløpshinder i urinveiene. Kjenne indikasjoner for profylaktisk behandling, videre utredning og kontrollundersøkelser. Ha god kunnskap om postnatal oppfølging av barn med prenatalt påvist avløpshinder. PED-114 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle proteinuri. Ha kunnskap om indikasjoner for nyrebiopsi ved proteinuri. PED-115 Ha kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle akutt og kronisk nyresvikt, inkludert behandling av tilgrunnliggende sykdom.

Vedlegg 2 del B, Fysikalsk medisin og rehabilitering, Bevegelsesapparatet skal lyde:

FMR-041 Ha god kunnskap om normale og aldersbetingede leddutslag, sener og musklers oppbygning, funksjon og biomekaniske egenskaper, herunder utspring, feste og innervasjon for de muskler og muskelgrupper som er viktige ved de vanligste tilstander. FMR-042 Ha god kunnskap om hvordan immobilisering og økt aktivitet/belastning påvirker bevegelsesapparatet. FMR-043 Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av artrose og bruskforandringer. FMR-044 Selvstendig kunne diagnostisere tendinopatier, partielle senerupturer og fulltykkelsesrupturer klinisk og ved bruk av ultralyd. Ha kunnskap om behandling av tendinopatier, partielle senerupturer og fulltykkelsesrupturer FMR-045 Selvstendig kunne kartlegge risikofaktorer i bevegelsesapparatet for utvikling av langvarige plager, eller alvorlig patologi med behov for videre utredning. FMR-046 Selvstendig kunne utføre kliniske undersøkelser/tester av bevegelsesapparatet, og ha god kunnskap om deres sensitivitet og spesifisitet. FMR-047 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i nakke. FMR-048 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i rygg. FMR-049 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i skulder. FMR-050 Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av de vanligste tilstander i albue, håndledd og hånd. FMR-051 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i bekken og hofter. FMR-052 Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av tilstander i kne. FMR-053 Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av tilstander i legg, ankel og fot. FMR-054 Selvstendig kunne anvende ultralyd for diagnostikk og veiledede injeksjoner ved tilstander i bløtdeler og ledd. FMR-055 Selvstendig kunne utføre injeksjoner i ledd og bløtdeler. FMR-056 Selvstendig kunne vurdere indikasjonene for bruk av ortoser og andre ortopediske hjelpemidler samt å ha god kunnskap om gjeldende regelverk for refusjon. FMR-057 Selvstendig kunne vurdere hypermobilitet og bruke validerte skåringsverktøy. FMR-058 Selvstendig kunne bruke validerte skåringsverktøy og skjema som målemetode i det kliniske arbeid med bevegelsesapparatet. FMR-059 Ha kunnskap om indikasjoner for kirurgisk intervensjon ved tilstander i bevegelsesapparatet. FMR-060 Ha god kunnskap om prinsipper for mobilisering ved bruddskader og postoperativ rehabilitering etter bruddskader. FMR-061 Ha god kunnskap om prinsipper for kontrakturprofylakse. FMR-062 Ha kjennskap til diagnostikk og behandling av heterotop ossifikasjon.

Vedlegg 2 del B, Fysikalsk medisin og rehabilitering, Billeddiagnostikk og supplerende undersøkelser skal lyde:

FMR-063 Selvstendig kunne vurdere indikasjoner for bildediagnostikk av nervesystemet og bevegelsesapparatet. FMR-064 Selvstendig kunne vurdere indikasjon for nevrofysiologiske undersøkelser. FMR-065 Selvstendig kunne tolke klinisk betydning av svar på ulike tilleggsundersøkelser og kjenne deres styrker og svakheter, herunder bildediagnostikk, nevrofysiologiske undersøkelser, sirkulasjonsundersøkelser og ultralyd. FMR-066 Selvstendig kunne bedømme fysiske og kognitive utfall sammenholdt med bildediagnostikk, nevrofysiologiske undersøkelser og nevropsykologiske tester.

Vedlegg 2 del B, Fysikalsk medisin og rehabilitering, Smerte skal lyde:

FMR-067 Selvstendig kunne diagnostisere, behandle og følge opp pasienter med ulike typer smertetilstander som fører til nedsatt funksjon. FMR-068 Selvstendig kunne diagnostisere og ha god kunnskap om behandling av de ulike smertetilstandene som fører til nedsatt funksjon. FMR-069 Ha god kunnskap om nervesystemets oppbygning og funksjon ved smerter, herunder smertefibre, reseptorer, baner, autonome nervesystem, sentralnervesystemet (SNS), det perifere nervesystem (PNS) og nevroendokrine system. FMR-070 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne kartlegge ulike smertetyper, utbredelse og intensitet ved hjelp av smerteskjemaer. FMR-071 Ha god kunnskap om medikamentell behandling av ulike smertetyper og bruk av smertetrapp. FMR-072 Ha god kunnskap om ikke-medikamentelle behandlingsformer ved ulike smertetilstander.

Vedlegg 2 del B, Fysikalsk medisin og rehabilitering, Læringsmål i andre kliniske spesialiteter skal lyde:

FMR-080 Selvstendig kunne utarbeide utrednings-, behandlings- og oppfølgingsplan for pasienter i en eller to av følgende spesialiteter: – indremedisinske spesialiteter – revmatologi – ortopedi – nevrologi – nevrokirurgi – psykiatri – onkologi FMR-081 Selvstendig kunne ta kliniske avgjørelser og prioriteringer på dag og vaktarbeid innen annet relevant fagfelt, samt samarbeide med kollegaer i andre spesialiteter om aktuelle kliniske problemstillinger.

Vedlegg 2 del B, Fysikalsk medisin og rehabilitering, Rehabilitering ved ervervet hjerneskade skal lyde:

FMR-083 Ha god kunnskap om rehabiliteringsforløp for pasienter med ervervet hjerneskade. FMR-084 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende nasjonale retningslinjer ved behandling og rehabilitering av hjerneslag. FMR-085 Selvstendig kunne anvende prinsipper for primærrehabilitering av ervervede hjerneskader. FMR-086 Selvstendig kunne utrede komplikasjoner og følgetilstander etter hjerneskade. FMR-087 Selvstendig kunne vurdere alvorlighetsgrad ved hjerneskade, varighet av posttraumatisk forvirring (PTF), bevissthet og nevrologisk status ved klinisk undersøkelse, og ved bruk av validerte skåringsverktøy og -skjema. FMR-088 Selvstendig kunne vurdere og behandle adferdsforstyrrelser som følge av hjerneskade.

Vedlegg 2 del B, Fødselshjelp og kvinnesykdommer, Gynekologi skal lyde:

GYN-052 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne ta opp en generell og målrettet anamnese. GYN-053 Selvstendig kunne utføre en målrettet, objektiv gynekologisk undersøkelse, utføre vaginal ultralyd og beherske vannscanning (SIS). GYN-054 Selvstendig kunne utføre prøvetaking ved gynekologisk undersøkelse. GYN-055 Selvstendig kunne håndtere kvinner som søker selvbestemt svangerskapsavbrudd. Ha god kunnskap om norske lover og regler om selvbestemt abort. Selvstendig kunne utrede, behandle og følge opp kvinner som skal ha medikamentell abort. GYN-056 Ha god kunnskap om ulike typer prevensjon og selvstendig kunne gi prevensjonsveiledning. Ha god kunnskap om lov om sterilisering. GYN-057 Ha god kunnskap om, kunne utrede og behandle spontanabort og ekstrauterin graviditet. GYN-058 Selvstendig kunne utrede og behandle ekstrem kvalme i tidlig svangerskap. GYN-059 Selvstendig kunne utrede og behandle habituell abort. GYN-060 Selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med overstimuleringssyndrom. GYN-061 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle blødningsforstyrrelser, herunder: – myoma uteri – ektopi/postcoital blødning – polypper – komplikasjoner i tidlig svangerskap – maligne/premaligne tilstander – dysfunksjonelle blødninger – postmenopausal blødning GYN-062 Ha god kunnskap om svulster i bekkenet. Selvstendig kunne anvende RMI og ulike tumormarkører. Selvstendig kunne diagnostisere og beskrive ovarialcyster, paraovarialcyster, hydro/sactosalpinx og fri væske med vaginal og abdominal ultralyd. GYN-063 Ha god kunnskap om utredning og behandling av bekkenabscess. GYN-064 Ha god kunnskap om torkvert adnex. GYN-065 Ha god generell kunnskap om urogynekologi. GYN-066 Selvstendig kunne utrede inkontinens og descens. GYN-067 Ha god kunnskap om de ulike operasjonsteknikkene, herunder: – TVT/TVTO/TOT – fremre plastikk – bakre plastikk – perineoplastikk – portioamputasjon – vaginal hysterektomi Ha kunnskap om: – spinafiksasjon – sakrokolpopexi – nettplastikk – botox og bulkamid injeksjoner GYN-068 Ha kjennskap til fistelutredning og behandling. GYN-069 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle amenore/oligomenore. GYN-070 Ha god kunnskap om hirsutisme/polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Selvstendig kunne utrede og behandle ovulasjonsforstyrrelse. GYN-071 Ha god kunnskap om klimakteriet. Selvstendig kunne utrede og behandle klimakterielle plager. GYN-072 Ha kunnskap om barn med abnormal pubertetsutvikling. GYN-073 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle ulike utviklingsanomalier, herunder: – imperforert hymen – hematokolpos og hematometra – septae GYN-074 Ha god kunnskap om ulike genitale utviklingsavvik, herunder: – genitale misdannelser – MRKH – Turner GYN-075 Ha god kunnskap om: – endometriose – dysmenore – dyspareuni – vaginisme – vestibulitt – PMS Selvstendig kunne utrede og behandle smertepasienter. GYN-076 Ha kunnskap om seksuelle dysfunksjoner. GYN-077 Ha kjennskap til gynekologisk undersøkelse med prøvetaking og fotodokumentasjon ved seksuelle overgrep. GYN-078 Ha god kunnskap om omskjæring. Selvstendig kunne utføre deinfibulering. GYN-079 Ha god kunnskap om, selvstendig kunne utrede og behandle ulike vulvalidelser, herunder: – lichen sclerosus – dermatitter – psoriasis – bartholinitt – SOS – kløe, svie og utflod GYN-080 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle alvorlige infeksjonssykdommer, herunder: – bakteriemi og sepsis – gruppe A-streptokokker – UVI GYN-081 Ha god kunnskap om: – trygg kirurgi – sjekklister – operasjonsatlas – kvalitetsregistre – pasientforeninger Ha god kunnskap om kirurgiske instrumenter ved åpen kirurgi og endoskopi. Ha god kunnskap om suturmateriale, nålestørrelse og apparatur, herunder diatermi og andre energiformer. GYN-082 Selvstendig kunne utføre intrauterine inngrep, herunder: – kirurgisk abort – evacuatio/revisio – blokke cervix og utføre fraksjonert abrasio – diagnostisk hysteroskopi Ha god kunnskap om terapeutisk hysteroskopi og kjenne til inngrep som: – TCPR – TCMR – TCER – ulike ablasjonsteknikker GYN-083 Selvstendig kunne ta ulike cervixprøver, herunder: – cytologisk prøvetaking – bakteriologiske og virologiske prøver – portiobiopsier – cervical abrasio – fjerne cervixpolypper – fjerne myom i fødsel GYN-084 Selvstendig kunne ta biopsier som: – endometriebiopsier – stansebiopsier – portiobiopsier GYN-085 Selvstendig kunne anvende lokalanestesi, herunder: – paracervikal blokade – lokalanestesi – pudendalanestesi GYN-086 Selvstendig kunne håndtere prevensjon, herunder: – legge inn og ta ut en spiral – legge inn og fjerne en p-stav GYN-087 Selvstendig kunne vurdere grad av prolaps. Kunne legge inn og tilpasse ringpessar. GYN-088 Selvstendig kunne identifisere lesjoner på cervix og utføre kolposkopi for å ta målrettede biopsier. Ha kjennskap til skåringssystemer. GYN-089 Selvstendig kunne marsupialisere og ekstirpere Bartolinikjertel/vaginalcyster. GYN-090 Selvstendig kunne cystoskopere og legge inn suprapubisk kateter. GYN-091 Selvstendig kunne rektoskopere. GYN-092 Selvstendig kunne utføre ascitestapping. GYN-093 Selvstendig kunne laparoskopere, herunder: – anvende og kunne basale kirurgiske prinsipper og instrumenter – kunne utføre diagnostisk laparoskopi – kunne kjenne igjen og behandle overflatisk endometriose – kunne operere en ekstrauterin graviditet (salpingektomi eller salpingostomi) – kunne utføre detorkvering av adnex – kunne fjerne adnex – kunne utføre cysteekstirpasjon – kunne assistere ved laparoskopiske hysterektomier GYN-094 Selvstendig kunne: – åpne og lukke bukhulen (laparotomi) – sy serosarifter – utføre adheranseløsning – sy blærelesjon Ha god kunnskap om: – informasjon og rådgiving før hysterektomi – ulike kirurgiske teknikker ved åpen hysterektomi Kunne utføre en åpen hysterektomi under supervisjon. GYN-095 Selvstendig kunne utføre ulike typer vaginalplastikker herunder: – fremre og bakre kolporrafi – perineoplastikk – cervixamputasjon GYN-096 Ha god kunnskap om kirurgiske komplikasjoner, herunder: – sårinfeksjon – fascieruptur – blære- og tarmperforasjon – blødning – ileus – tromboemboliske komplikasjoner Selvstendig kunne utføre sårrevisjon, anlegge VAC-pumpe, sy peroperative blære- og tarmperforasjoner.

Vedlegg 2 del B, Hud og veneriske sykdommer, Diagnostikk og behandling av vanlige og viktige seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) skal lyde:

HUD-063 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre utredning og behandling av genitale infeksjoner. HUD-064 Ha god kunnskap om smitteoppsporing etter retningslinjer i aktuell smittevernlovgivning. HUD-065 Ha god kunnskap om prøvetaking og beherske mikroskopering av fluor for påvisning av sopp (candida), bakteriell vaginose og aerob vaginitt. HUD-066 Selvstendig kunne gjennomføre mikroskopering og mikrobiologisk prøvetaking for SOI. HUD-067 Selvstendig kunne gjennomføre behandling av genitale vorter. HUD-068 Ha god kunnskap om hudmanifestasjoner, utredning og behandling av syfilis. HUD-069 Ha god kunnskap om behandling av komplikasjoner ved SOI, herunder salpingitt, epididymitt og artritt. HUD-070 Beherske rådgivning om prevensjonsmidler/-metoder og rådgivning om PrEP/PEP («pre- og post-exposure prophylaxis»). HUD-071 Ha kjennskap til mørkefeltsmikroskopi. HUD-072 Ha kjennskap til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. HUD-073 Ha kjennskap til seksuelle dysfunksjoner.

Vedlegg 2 del B, Hud og veneriske sykdommer, Læringsmål i tilgrensende kliniske spesialiteter skal lyde:

HUD-080 Beherske tolkning av kliniske funn, prøvesvar og bildediagnostikk med forståelse av pasientens sykdomsbilde. HUD-081 Beherske tolkning av kliniske faresignaler og raskt kunne prioritere riktig utredning og behandling ved akutte og livstruende tilstander. HUD-082 Ha kunnskap om symptombilder med brystsmerter og dyspné med henblikk på kardiale og andre årsaker, og selvstendig kunne initiere behandling av pasienter ved akutt dyspné og brystsmerter. HUD-083 Kunne kjenne igjen og initiere behandling av akutte allergiske reaksjoner. HUD-084 Ha kunnskap om risikofaktorer for koronarsykdom, og ha kjennskap til behandling og intervensjon ved: – hypertensjon – røyking – dyslipidemi – diabetes mellitus – overvekt – metabolsk syndrom HUD-085 Ha kunnskap om farmakokinetiske og farmodynamiske forhold ved nyresykdom, og kunne foreta medisinjustering ut fra kjennskap til nyrefunksjon og legemiddelets elimineringsprofil/nefrotoksisitet. HUD-086 Selvstendig kunne vurdere klinisk alvorlighetsgrad av infeksjon. HUD-087 Beherske valg av bildediagnostikk ved ulike infeksjonsmedisinske tilstander og kunne tolke resultatene. HUD-088 Selvstendig kunne velge rasjonell antibiotikabehandling utfra resistensforhold og ha god kunnskap om vanlige infeksjonssykdommer. HUD-089 Ha god kunnskap om og kunne gjenkjenne sepsis samt selvstendig kunne iverksette behandling. HUD-090 Ha god kunnskap om smittevernrutiner, isolasjonsrutiner, hygienetiltak og personlig smittevern. HUD-091 Kunne vurdere polyfarmasi og selvstendig kunne iverksette tiltak hos eldre. HUD-092 Beherske diagnostikk og behandling av de vanligste anemiene. HUD-093 Selvstendig kunne iverksette diagnostiske tiltak ved mistanke om tromboembolisk sykdom. HUD-094 Ha kunnskap om diagnostikk av infeksiøse tilstander hos utsatte grupper. HUD-095 Ha god kunnskap om de vanligste inflammatoriske leddsykdommene. HUD-096 Ha god kunnskap om inflammatoriske bindevevssykdommer, herunder vaskulitter.

Vedlegg 2 del B, Immunologi og transfusjonsmedisin, Basal immunologi skal lyde:

ITR-001 Ha god kunnskap om immunsystemets struktur og funksjon. ITR-002 Ha god kunnskap om immunsystemets anatomi, utvikling og samhandling. ITR-003 Ha god kunnskap om struktur og funksjon av de viktigste celler og molekyler i medfødt immunitet. ITR-004 Ha god kunnskap om struktur og funksjon av de viktigste antigengjenkjennende molekyler i ervervet immunitet, herunder antistoffer, major histocompatibility complex (MHC) molekyler og T-cellereseptorer. ITR-005 Ha god kunnskap om dannelse, modning og regulering av B- og T-celler. ITR-006 Ha god kunnskap om antistoffstruktur, immunglobulinklasser og biologisk funksjon. ITR-007 Ha god kunnskap om komplementsystemet i form av komponenter og funksjon. ITR-008 Ha god kunnskap om mekanismer ved de viktigste immunreaksjoner ved: – ulike infeksjoner – overfølsomhetsreaksjoner (type I til IV) – transplantasjon – transfusjon – immunisering i svangerskapet ITR-009 Ha god kunnskap om mekanismer for toleranse og autoimmunitet. ITR-010 Ha god kunnskap om forsvarsmekanismer mot ulike mikroorganismer. ITR-011 Ha god kunnskap om struktur og funksjon til de viktigste cytokiner og kjemokiner. ITR-012 Ha god kunnskap om viktige CD-markører (Cluster of Differentiation), herunder CD3, CD4, CD8, CD19, CD34. ITR-013 Ha god kunnskap om: – NK-celler – Andre innate lymfoide celler (ILC) – dendrittiske celler – monocytter – granulocytter – makrofager

Vedlegg 2 del B, Immunologi og transfusjonsmedisin, Autoimmune tilstander skal lyde:

ITR-020 Selvstendig kunne anbefale relevante immunologiske analyser, vurdere analysemetode, vurdere og validere analyseresultat og veilede klinikere ved autoimmune tilstander. ITR-021 Ha god kunnskap om kliniske manifestasjoner av autoimmune sykdommer. ITR-022 Ha god kunnskap om patogene autoantistoffer versus autoantistoffer som sykdomsmarkører. ITR-023 Ha god kunnskap om diagnostiske versus prognostiske autoantistoffer. ITR-024 Selvstendig kunne velge relevante metoder for utredning av autoimmune sykdommer. ITR-025 Ha kjennskap til genetikk og samspill med eksterne faktorer ved autoimmune sykdommer. ITR-026 Ha god kunnskap om autoinflammatoriske og postinfeksiøse autoimmune sykdommer. ITR-027 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved revmatiske ledd- og systemsykdommer, herunder: – revmatoid artritt – spondyloartritter, inkludert postinfektiøse – systemisk lupus erythematosus – blandet bindevevssykdom – Sjøgrens syndrom – polymyositt – dermatomyositt – systemisk sklerose – systemiske vaskulitter ITR-028 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved nevrologiske sykdommer, herunder: – myastenia gravis – inflammatoriske polynevropatier – inflammatoriske sykdommer i sentralnervesystemet ITR-029 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved endokrinologiske sykdommer, herunder: – diabetes mellitus – hypo/hypertyreose – autoimmunt polyglandulært syndrom – Addisons sykdom ITR-030 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved gastroenterologiske sykdommer, herunder: – autoimmune leversykdommer – cøliaki – pernisiøs anemi/atrofisk gastritt ITR-031 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved nefrologiske sykdommer, herunder: – Goodpastures sykdom – immunkompleksmedierte nefritter, IgA-nefritt ITR-032 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved dermatologiske sykdommer, herunder: – pemfigus vulgaris – dermatitis herpetiformis – antistoffsmedierte vaskulitter/Henoch-Schønleins purpura – lineær IgA-dermatose – svangerskapspemfigoid ITR-033 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved hematologiske sykdommer, herunder: – fosfolipidantistoffsyndrom – autoimmune cytopenier – kryoglobulinemier – immunkomplekssykdom – komplementmangel – angioødem

Vedlegg 2 del B, Maxillofacial kirurgi, Hode- og halsanatomi og -embryologi skal lyde:

MAX-020 Ha god kunnskap om blodtilførsel til hode/hals og kunne bruke denne kunnskapen til lapprekonstruksjon i maxillofacial kirurgi. MAX-021 Ha god kunnskap om fascieplan i hode/hals og forstå betydningen av disse i forbindelse med infeksjonsspredning. MAX-022 Ha kunnskap om vanlige anatomiske varianter og deres kliniske relevans, samt kunne identifisere disse. MAX-023 Ha god kunnskap om kraniets osteologi inkludert ekstra- og intrakranielle landemerker. MAX-024 Ha god kunnskap om kraniets artikulerende ben inklusive orbita, neseapertur, skallebasis og fossa pterygopalatina. MAX-025 Ha kunnskap om cervikale vertebrae, deres artikulasjon og feste for bløtvev. MAX-026 Ha god kunnskap om os hyoid og feste for bløtvev. MAX-027 Ha god kunnskap om halsens anatomi, inklusive overflateanatomi, hudinnervering, overflatiske og dype strukturer. MAX-028 Ha god kunnskap om ansiktets overflatiske anatomi og dype mastikatoriske strukturer. MAX-029 Ha kunnskap om skalpen inklusive inervasjon og blodforsyning. MAX-030 Ha god kunnskap om orbitas anatomi og fysiologi inklusive øye, øyelokk, tåreapparatet, ekstraokulære muskler, nerver, arterier og vener i orbita. MAX-031 Ha god kunnskap om anatomi til ytre nese og nesekavitet, bihulesystemet og fossa pterygopalatina. MAX-032 Ha god kunnskap om oral anatomi inklusive tenner, oral mucosa, spyttkjertler, oral muskulatur og ganemuskulatur, inklusive innervering, blodforsyning og lymfedrenasje. MAX-033 Ha god kunnskap om anatomi og funksjon til farynx (nasofarynx, orofarynx og hypofarynx) samt muskulatur, innervasjon og blodforsyning til området. MAX-034 Ha god kunnskap om betydning og timing av forskjellige embryologiske stadier for utvikling av hode/hals, og mulige anomalier og deformiteter som kan oppstå i relasjon til dette. MAX-035 Ha god kunnskap om vekst og utvikling av skalle fra foster, til barn og til voksen. MAX-036 Ha god kunnskap om vekst og utvikling av hard- og bløtvev i ansiktet inklusive teorier om ansiktsvekst som funksjonell matrix. MAX-037 Ha god kunnskap om forskjeller og klinisk relevans av kartilaginøs og membranøs benvekst. MAX-038 Ha kunnskap om anatomi til plexus choroideus og cerebrospinalvæsken. MAX-039 Ha kunnskap om blodforsyning til sentralnervesystemet inklusive blod-hjerne-barrieren. MAX-040 Ha kunnskap om skallebasis og innhold i fremre/midtre og bakre skallegrop samt hjernehinner. MAX-041 Selvstendig kunne forklare pasienter risiko ved operasjon ut fra anatomiske prinsipper. MAX-042 Kunne beskrive spyttkjertlenes anatomi og fysiologi. MAX-043 Kunne redegjøre for trigeminusnervens anatomi og dens forløp. MAX-044 Kunne redegjøre for facialisnervens anatomi samt rekonstruksjonsprinsipper. MAX-045 Kunne forstå anatomi i infratemporalfossa og betydningen av denne ved skallebasis tumores. MAX-046 Kunne forstå maxillens- og sinus maxillaris anatomi og betydningen av disse ved rekonstruksjon med protese/epitese.

Vedlegg 2 del B, Maxillofacial kirurgi, Orofacial smerte skal lyde:

MAX-047 Ha kunnskap om de ulike teorier rundt ansiktssmerte. MAX-048 Ha kunnskap om det biologiske grunnlaget for ansiktssmerte, inklusive nevroanatomien og nevrofysiologien. MAX-049 Selvstendig kunne ta anamnese, undersøke og diagnostisere pasienter med ansiktssmerte. MAX-050 Ha kunnskap om de ulike farmakologiske mekanismene ved smertebehandling, herunder analgetika, anestesimidler, antiepileptika og psykotrope medikamenter. MAX-051 Ha god kunnskap om rollen til andre klinikere i håndteringen av ansiktssmerte og ved behov kunne utføre tverrfaglig samarbeid eller henvise til rett instans. MAX-052 Selvstendig kunne håndtere personer med kroniske ansiktssmerter i samarbeid med andre klinikere. MAX-053 Ha kjennskap til smerteklinikkenes rolle for kroniske smerter, og håndteringen av disse. MAX-054 Ha kjennskap til kryoterapi i behandling av kronisk ansiktssmerte. MAX-055 Ha kunnskap om terapeutisk bruk av nerveblokkade ved ansiktssmerte. MAX-056 Selvstendig kunne terapeutisk bruk av Botox i håndteringen av ansiktssmerte. MAX-057 Selvstendig kunne håndtere den multiopererte kjeveleddpasienten med kronisk ansiktssmerte. MAX-058 Ha kjennskap til mikrokirurgi som behandling av trigeminusnevralgi. MAX-059 Selvstendig kunne diagnostisere psykogen smerte inkludert atypisk ansiktssmerte.

Vedlegg 2 del B, Maxillofacial kirurgi, Onkologi skal lyde:

MAX-060 Ha god kunnskap om patogenese og etiologi ved oral cancer. MAX-061 Selvstendig kunne undersøke og diagnostisere pasienter med potensiell oral cancer. MAX-062 Kunne kommunisere med pasienter og deres pårørende om prosedyrer, behandlingsmål, begrensninger og risiko assosiert med behandlingen. MAX-063 Ha kunnskap om basisprinsipper for kirurgi ved behandling av oral cancer. MAX-064 Ha kunnskap om diagnostisering, vurdering og stadieinndeling av oral cancer. MAX-065 Selvstendig kunne delta aktivt i multidisiplinært team ved operative prosedyrer under kirurgisk behandling av oral cancer. MAX-066 Kjenne til bruk av stråleterapi i oral cancer. MAX-067 Ha god kunnskap om indikasjoner og teknikker for segment/kortikal mandibulektomi og maxillektomi. MAX-068 Selvstendig kunne utføre tumorreseksjon i bløtvev, herunder kinn, mucosa, tunge og munngulv. MAX-069 Selvstendig kunne utføre tumorreseksjon i mandibelens strukturer, herunder ramus, angulus, symfyse og kondyl. MAX-070 Selvstendig kunne utføre følgende rekonstruksjoner: – ganerotasjonslapp – facialis myomucosallapp – buccal fettputelapp – temporalislapp MAX-071 Ha kunnskap om tungetumores som trenger hemiglossektomi. MAX-072 Selvstendig kunne utføre incisjonsbiopsi og finnålsaspirasjon. MAX-073 Kunne diskutere bruk av strålebehandling av oral cancer. MAX-074 Selvstendig kunne utføre indirekte- og fleksibel laryngoskopi. MAX-075 Ha god kunnskap om kirurgisk behandling av hals ved oral cancer (nivå 1–5). MAX-076 Ha kunnskap om postoperativ oppfølging av cancerpasienter inklusive håndtering av komplikasjoner. MAX-077 Selvstendig kunne utføre maxillektomi. MAX-078 Ha kunnskap om elektiv halsdisseksjon. MAX-079 Kjenne til prinsipper for kompleks rekonstruksjon ved oral cancer. MAX-080 Selvstendig kunne håndtere pasienter med osteoradionekrose.

Vedlegg 2 del B, Maxillofacial kirurgi, Rekonstruktiv maxillofacial kirurgi skal lyde:

MAX-081 Kunne informere pasienten og pårørende om prosedyrer, realistiske forventninger, begrensninger og komplikasjoner assosiert med rekonstruksjonskirurgi. MAX-082 Ha kunnskap om hensiktsmessige rekonstruktive teknikker for å oppnå forutsigbare resultater og optimal funksjon. MAX-083 Ha kunnskap om fordeler og ulemper ved proteserekonstruksjon versus vital rekonstruksjon hos pasienter med defekt i munnhule. MAX-084 Ha kunnskap om fordeler og ulemper ved proteserekonstruksjon versus vital rekonstruksjon hos pasienter med defekter i eksterne deler av ansiktet. MAX-085 Ha kunnskap om ulike alloplastiske materialer brukt i ansiktsrekonstruksjon og deres indikasjoner for bruk, inklusive risiko, fordeler og ulemper. MAX-086 Ha kunnskap om forskjeller i tilheling av fritt- og vaskularisert hard- og bløtvevstransplantat i ansiktet. MAX-087 Kunne forstå hvilke implikasjoner vekst har for barn med behov for rekonstruksjon. MAX-088 Kunne beskrive indikasjoner for adjuvante teknikker ved rekonstruktiv kirurgi. MAX-089 Ha kunnskap om hvordan kirurgi, strålebehandling, kjemoterapi og medisinske tilstander påvirker utfall og komplikasjoner ved rekonstruktiv kirurgi. MAX-090 Ha kunnskap om anatomisk basis for lapper i maxillofacialregionen. MAX-091 Ha kunnskap om donorsites for høsting av nonvaskulariserte graft. MAX-092 Ha kunnskap om anatomisk basis for høsting av vaskulariserte lapper for bruk i maxillofacial region. MAX-093 Kunne delta i høsting av de vanligste frie lappene for rekonstruksjon av ansikt. MAX-094 Selvstendig kunne identifisere og skåne nervus facialis. MAX-095 Selvstendig kunne vurdere behovet for rekonstruksjon av hardvev, bløtvev, hard/bløt vev. MAX-096 Selvstendig kunne bruk av implantater ved rekonstruktiv kirurgi. MAX-097 Beherske teknikker for rekonstruksjon av orbita. MAX-098 Selvstendig kunne delta i MDT ved ansiktsrekonstruksjon med frie lapper. MAX-099 Selvstendig kunne rekonstruksjon av marginal del av corpus mandibula ved defekter grunnet osteoradionekrose. MAX-100 Ha kunnskap om estetisk perspektiv ved ansiktsrekonstruksjon og plassering av kirurgiske tilganger. MAX-101 Ha god kunnskap om fordeler og ulemper ved forskjellige intraorale incisjoner. MAX-102 Ha kunnskap om tilstander som gir ansiktsasymmetri inklusive posttraumatisk deformiteter. MAX-103 Selvstendig kunne utføre temporale og coronale lapper. MAX-104 Selvstendig kunne utføre kirurgisk tilgang til orbita. MAX-105 Selvstendig kunne utføre rekonstruksjon/korreksjon av orbitadeformiteter inklusive dystopi og enoftalmus. MAX-106 Ha god kunnskap om prinsipper og teknikker ved distraksjonsosteogenese. MAX-107 Selvstendig kunne utføre kirurgisk tilgang til mellomansikt inklusive neseben og brusket nese, Weber -Ferguson og ansiktsdegloveringstilgang.

Vedlegg 2 del B, Maxillofacial kirurgi, Maxillofacial preprotetisk kirurgi og implantatbehandling skal lyde:

MAX-108 Kunne velge riktig metode for implantatrekonstruksjon ut fra symptomer og behov hos pasienten. MAX-109 Selvstendig kunne undersøke og diagnostisere pasienter i behov av preprotetisk kirurgi og implantater. MAX-110 Selvstendig kunne bidra til utarbeidelse av behandlingsplan inklusive preprotetisk kirurgi og implantatkirurgi sammen med protetiker/tannlege. MAX-111 Selvstendig kunne utføre preprotetisk kirurgi inklusive: – frenektomi – fjerne protesehyperplasi – submukøsvestibuloplastikk – vestibuloplasikk med hud eller slimhinne – munngulvsenking – reduksjon av linea mylohyoidea – reduksjon av tuber – reposisjon av nervus mentalis – augmentering av benvev i over- og underkjeve – alveolarkamplastikk – sekundær alveolærkamplastikk – tuberplastikk – eksisjon av tuber og papillehyperplasi MAX-112 Selvstendig kunne utføre implantatkirurgi med alle godkjente og vanlig benyttede implantatsystemer i Norge. MAX-113 Selvstendig kunne lokal bengrafting for implantater til maxille og mandibel. MAX-114 Ha god kunnskap om teori om plassering av tannimplantater og problemstillinger rundt dette. MAX-115 Ha god kunnskap om bløtvev i relasjon til dentale implantater. MAX-116 Selvstendig kunne utføre navigasjon i relasjon til implantatplassering. MAX-117 Ha kunnskap om zygomaticusimplantater. MAX-118 Ha kunnskap om medisinske problemstillinger som kan påvirke implantatbehandlingen. MAX-119 Ha kunnskap om anatomi og patofysiologi ved bentap grunnet tanntap. MAX-120 Kunne redegjøre for prinsipper ved stimulering av benvekst. MAX-121 Selvstendig kunne kommunisere med pasienten og pårørende angående prosedyrer, potensiell risiko forbundet med preprotetisk kirurgi og implantatkirurgi som gir grunnlag for informert samtykke. MAX-122 Ha kunnskap om osseointegrering og belastning. MAX-123 Selvstendig kunne håndtere postoperative komplikasjoner ved implantater. MAX-124 Selvstendig kunne augmentere alveolarkam. MAX-125 Selvstendig kunne lateralisering av nervus alveolaris inferior. MAX-126 Selvstendig kunne sinusliftprosedyrer. MAX-127 Selvstendig kunne distraksjon av alveolarkam. MAX-128 Selvstendig kunne utføre ortognatkirurgi i kombinasjon med implantater. MAX-129 Selvstendig kunne utføre distraksjonsosteogenese for reposisjon av kjeve og segmenter av kjeve. MAX-130 Selvstendig kunne håndtere bestrålt ben. MAX-131 Selvstendig kunne installere ekstraorale implantater.

Vedlegg 2 del B, Maxillofacial kirurgi, Dentoalveolær kirurgi skal lyde:

MAX-132 Selvstendig kunne kirurgisk fjerne frembrudte, ikke frembrudte og retinerte tenner. MAX-133 Selvstendig kunne reponere tenner. MAX-134 Selvstendig kunne behandle lokale odontogene infeksjoner. MAX-135 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle odontogene cyster med relaterte patologiske tilstander. MAX-136 Selvstendig kunne diagnostisere og kirurgisk behandle periradikulær patologi inklusive å utføre apicektomi. MAX-137 Kunne farmakologisk behandling av odontogene infeksjoner og -smerter. MAX-138 Selvstendig kunne designe/legge mucoperiostlapper for oralkirurgiske prosedyrer. MAX-139 Ha kunnskap om nerveskade ved fjerning av retinerte visdomstenner. MAX-140 Selvstendig kunne utføre hemiseksjon av tann, relatert til traumer og akutte infeksjoner. MAX-141 Selvstendig kunne utføre periodontalkirurgi relatert til akutte tilstander. MAX-142 Selvstendig kunne utføre guidet vevsregenerasjon. MAX-143 Ha kunnskap om mikrobiologi ved odontogene infeksjoner. MAX-144 Selvstendig kunne vurdere fokus og alvor hos en pasient med spredning av odontogen infeksjon. MAX-145 Selvstendig kunne utføre incisjon og drenasje ved odontogene infeksjoner med ekstra- og intraoral manifestasjon. MAX-146 Selvstendig kunne diagnostisere og starte opp medisinsk og kirurgisk behandling av osteomyelitt i kjever. MAX-147 Selvstendig kunne vurdere luftveier og sikring av disse hos pasienter med dyp halsinfeksjon. MAX-148 Selvstendig kunne jobbe i team for å oppnå hensiktsmessig respons ved behandling av pasienter med fulminant og livstruende hode/hals infeksjon som nekrotiserende fasciitt og rhinocerebral zygomykose. MAX-149 Selvstendig kunne utføre vestibuloplastikk inklusive bløtvevsgraft og donorstedbehandling. MAX-150 Selvstendig kunne utføre senking av munngulv med og uten hud, og mucosa graft. MAX-151 Selvstendig kunne utføre eksisjon av overflødig vev. MAX-152 Selvstendig kunne håndtere dentoalveolære problemstillinger hos medisinsk kompromitert pasient, inklusive høy kronologisk alder.

Vedlegg 2 del B, Maxillofacial kirurgi, Bihuler skal lyde:

MAX-171 Ha kunnskap om anatomien og fysiologien i nese- og bihuler. MAX-172 Ha god kunnskap om detaljert differensialdiagnostikk ved bihulelidelser. MAX-173 Selvstendig kunne rekvirere og tolke radiologiske undersøkelser av nese/bihuler. MAX-174 Selvstendig kunne diskutere differensialdiagnosene til sinusitt og kunne ekskludere odontogene årsaker. MAX-175 Ha kunnskap om oppdatert konservativ og kirurgisk håndtering av bihulelidelser. MAX-176 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle oro-antral og oro-nasal kommunikasjon, konservativt eller kirurgisk. MAX-177 Selvstendig kunne håndtere nese og bihuler ved maxillofaciale traumer og ortognatisk kirurgi. MAX-178 Selvstendig kunne håndtere den atrofiske maxille med tanke på beingraftprosedyrer i nese og bihuler. MAX-179 Selvstendig kunne fjerne displasserte tenner fra sinus maxillaris inkludert bruk av enkel endoskopisk sinus kirurgi (ESS). MAX-180 Ha kunnskap om endoskopisk rhinoskopi, herunder undersøkelse av nesehulen og nasofarynks i forbindelse med tumorpatologi og spaltekirurgi. MAX-181 Ha kunnskap om malign- og benign bihulepatologi. MAX-182 Ha kunnskap om mikrobiologien ved bihuleinfeksjoner. MAX-183 Ha kunnskap om behandling av malign bihulepatologi, herunder maxillektomi, rekonstruksjon og obturering. MAX-184 Selvstendig kunne utføre rekonstruksjon av defekter i pannebihule inkludert håndtering av dreneringensproblematikk. MAX-185 Ha kunnskap om endoskopisk rekonstruksjon av orbitagulv. MAX-186 Ha kunnskap om legemidlenes rolle i håndteringen av bihulelidelser og i bihulekirurgi. MAX-187 Selvstendig kunne klinisk og radiologisk vurdere risikoen for affeksjon av sinus maxillaris ved dentoalveolær kirurgi. MAX-188 Ha kunnskap om utviklingen av oro-nasal fistel ved både penetrerende og ikke-penetrerende traume mot ganen. MAX-189 Under supervisjon kunne utføre enkel kirurgi på neseseptum og concha inferior. MAX-190 Selvstendig kunne utføre rigid og fleksibel rhinoskopi. MAX-191 Selvstendig kunne håndtere persisterende/kronisk oro-antral fistel.

Vedlegg 2 del B, Maxillofacial kirurgi, Endodonti skal lyde:

MAX-192 Ha kjennskap til pulpa-dentin-organets og det apikale periodontiets anatomi og fysiologi. MAX-193 Ha kjennskap til de immunpatologiske aspektene ved pulpal og apikal periodontal sykdom. MAX-194 Ha kjennskap til de grunnleggende delene av det endodontiske armamentarium inklusive rotfyllingsmaterialer. MAX-195 Ha kjennskap til etiologi og patogenese av pulpasykdommer og av primær, persisterende og sekundær apikal. MAX-196 Ha kjennskap til behandlingsalternativer for reversibel og irreversibel pulpitt, primær, persisterende eller sekundær apikal periodontitt. MAX-197 Ha kjennskap til endodontisk radiologi. MAX-198 Ha kjennskap til endodontiske infeksjoners mikrobiologi. MAX-199 Selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling av traumatiserte tenner i det voksne tannsett. MAX-200 Ha kjennskap til fordeler, ulemper, mulige komplikasjoner og det sannsynlige utfall av kirurgisk endodontisk behandling MAX-201 Ha kjennskap til postoperativ oppfølging etter kirurgisk endodontisk behandling. MAX-202 Ha kjennskap til tilstander egnet for kirurgisk endodontisk behandling. MAX-203 Ha kjennskap til dentale resorpsjonstilstander. MAX-204 Selvstendig kunne kommunisere effektivt skriftlig og muntlig med andre deltagere i et helsesamarbeid om pasienter med særskilte endodontiske problemer.

Vedlegg 2 del B, Maxillofacial kirurgi, Kariologi skal lyde:

MAX-205 Ha kjennskap til salivas sammensetning og begrepet ‘saliva clearance’ i forhold til karies. MAX-206 Ha kjennskap til egenskapene hos de vanligste kariogene mikroorganismene. MAX-207 Ha kjennskap til hvordan kosten virker inn på kariesbildet. MAX-208 Ha kjennskap til de vanligste sukkererstatningene og deres kariologiske betydning. MAX-209 Ha kjennskap til det mikrobiologiske grunnlaget for utvikling av kariøse lesjoner. MAX-210 Ha kjennskap til mulighetene og prinsippene for kosmetisk/estetisk tannbehandling. MAX-211 Ha kjennskap til biofilm og prinsippene for biofilmdannelse. MAX-212 Ha kjennskap til plaque hypotese og hvilke bakterier som er involvert i utvikling av karies. MAX-213 Ha kjennskap til bruk av dentale biomaterialer (blant annet tannrestaureringsmaterialer), deres indikasjoner for bruk og retningslinjer for anvendelse. MAX-214 Ha kjennskap til begrepene karieserfaring, kariesprevalens og insidens, kariesrisiko, kariesaktivitet og kariesprogresjon. MAX-215 Ha kjennskap til salivas sammensetning, fysiologiske funksjoner og normale variasjoner. MAX-216 Ha kjennskap til salivas rolle når det gjelder utvikling av karies og erosjoner. MAX-217 Ha kjennskap til kliniske konsekvenser av hyposalivasjon, samt forebyggende og lindrende behandling. MAX-218 Ha kjennskap til begrepene pellikel og prinsippene for pellikeldannelse og pellikelens kliniske relevans. MAX-219 Ha kjennskap til hvordan forskjeller i struktur og oppbygning av emalje, dentin og cement påvirker kariesutviklingen. MAX-220 Ha kjennskap til typiske lokalisasjoner samt det kliniske og røntgenologiske bildet av primær- og sekundærkaries. MAX-221 Ha kjennskap til dentinreaksjoner ved akutt og kronisk karies. MAX-222 Ha kjennskap til pulparespons på karies og biomaterialer. MAX-223 Ha kjennskap til generell og lokal bruk av fluor i kariesforebyggelse og behandling (interseptiv kariesbehandling). MAX-224 Ha kjennskap til de vanligste tannslitasjeskadene, herunder erosjon, abrasjon og attrisjon, samt resorpsjoner og deres årsaker. MAX-225 Ha kjennskap til de mest utbredte mineraliseringsforstyrrelser i emaljen. MAX-226 Ha kjennskap til prinsipper, midler og metoder for kjemisk plakk-kontroll. MAX-227 Ha kjennskap til prinsippene ved dentinbonding av fyllingsmaterialer. MAX-228 Ha kjennskap til tilsetningsstoffer i munnpleiemidler. MAX-229 Ha kjennskap til vanlige orale årsaker til halitose, diagnose og prinsipper ved behandling. MAX-230 Ha kjennskap til trygderefusjoner som utløses ved behandling av pasienter med enkelte diagnoser. MAX-231 Ha kjennskap til fluors virkningsmekanismer og bivirkninger. MAX-232 Ha kjennskap til risikofaktorer, diagnostikk, forebygging og behandling av rotkaries lesjoner. MAX-233 Ha kjennskap til årsaker til misfarging av tenner og behandling. MAX-234 Ha kjennskap til hypersensitivitet/hypersensibilitet og hvordan man går frem i diagnostikk av hypersensitive tenner.

Vedlegg 2 del B, Maxillofacial kirurgi, Odontologisk radiologi skal lyde:

MAX-235 Ha kjennskap til normalanatomiske tann- og benstrukturer på tannbilder. MAX-236 Ha kjennskap til normalanatomiske strukturer på panoramarøntgenbilde og cephalogram. MAX-237 Selvstendig kunne utføre 2D dentale røntgenundersøkelser. MAX-238 Selvstendig kunne vurdere ulike aspekter som påvirker bildekvaliteten til intraorale røntgenbilder. MAX-239 Selvstendig kunne gjenkjenne karies samt marginal og apikal periodontitt på røntgenbilder og differensialdiagnostiske tilstander/normalanatomi. MAX-240 Ha kjennskap til prinsippene for røntgenologiske lokaliseringsundersøkelser. MAX-241 Ha kjennskap til radiologiske karakteristika av de vanligste kjevecyster, godartede svulster og tumor-lignende tilstander.

Vedlegg 2 del B, Maxillofacial kirurgi, Oral medisin skal lyde:

MAX-287 Selvstendig kunne undersøke, diagnostisere, vurdere og behandle pasienter med benigne og premaligne orale slimhinnelidelser, inkludert: – aftøse sår – oral lichen planus – slimhinne pemfigoid – pemfigus vulgaris – ertytema multiforme – lupus erytematosus – oral dysestesi MAX-288 Selvstendig kunne delta i oralmedisinsk klinisk teamaktivitet og tverrdisiplinære patologimøter. MAX-289 Ha kunnskap om orale slimhinnelidelser som er assosiert med- eller skyldes virus. MAX-290 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle: – brennende munn syndrom – nevropati og nevropatisk smerte i klinisk praksis – deskvammativ gingivitt som manifestasjon av ulike sykdomsprosesser – orofacial granulomatose – Sjögrens syndrom MAX-291 Selvstendig kunne vurdere, diagnostisere og håndtere pasienter med orale manifestasjoner av soppinfeksjoner, virusinfeksjoner, bakterielle infeksjoner og dermatoser. MAX-292 Selvstendig kunne diagnostisere årsaker til endogen og eksogen pigmentering av orale slimhinner og perioralt. MAX-293 Selvstendig kunne rekvirere og tolke ulike prøver/tester til utredning av oralmedisinsk diagnose. MAX-294 Ha kunnskap om når immunfluorescens er relevant å benytte, og hvordan man rekvirerer teknikken. MAX-295 Ha kunnskap om orale manifestasjoner ved syndromer og systemiske sykdommer. MAX-296 Ha kunnskap om orale manifestasjoner ved avleiringssykdommer, herunder amyloidose og sarkoidose.

Vedlegg 2 del B, Maxillofacial kirurgi, Ortognatisk kirurgi skal lyde:

MAX-297 Ha kunnskap om de ulike utviklingsmessige, ervervede og traumatiske tilstander som fører til deformiteter/dysproposjon av kjeverelasjoner og ansiktsprofil. MAX-298 Selvstendig kunne planlegge kirurgisk behandling med tanke på vekst og utvikling. MAX-299 Ha kunnskap om diagnostiske modaliteter og planleggingsprosedyrer som er tilgjengelige. MAX-300 Ha kunnskap om undersøkelse, diagnostisering, planlegging og kirurgisk behandling av pasienter med obstruktiv søvnapne ved hjelp av bimaxillær ortognati. MAX-301 Selvstendig kunne utføre kliniske fotografier. MAX-302 Selvstendig kunne utføre kirurgiske prosedyrer ved bruk av hensiktsmessige og etablerte operative teknikker ved behandling av dentofaciale deformiteter: – mandibelosteotomier – maxilleosteotomier – zygomaosteotomier MAX-303 Selvstendig kunne utføre enkel cephanalyse. MAX-304 Selvstendig kunne sette opp modeller i artikulator og modellere, inkludert modellkirurgi. MAX-305 Ha kunnskap om ulikheter i dentalt og basalt betingete malokklusjoner, og kunne skille disse klinisk. MAX-306 Ha kunnskap om hypoplasi/hyperplasi av kondyler og hypertrofi/hyperplasi av mandibula inkludert asymmetrier. MAX-307 Selvstendig kunne benytte graftteknikker og kunstmaterialer ved ortognatisk kirurgi. MAX-308 Selvstendig kunne håndtere per- og postoperative komplikasjoner ved ortognatisk kirurgi. MAX-309 Ha kjennskap til spesielle vurderinger ved leppe-kjeve-ganespalter og craniofaciale syndromer. MAX-310 Ha kunnskap om hvilke pasienter som på ikke-somatisk grunnlag er uegnet for ortognatisk kirurgi og selvstendig håndtere disse gjennom samarbeid med annet helsepersonell/viderehenvisning. MAX-311 Ha kunnskap om fikseringsmetoder brukt i ortognatisk kirurgi inklusive biomaterialer. MAX-312 Ha kunnskap om tekniske utfordringer ved ortognatisk kirurgi på medisinsk kompromittert pasient som obstruktiv søvnapne, spalter og craniofaciale syndromer.

Vedlegg 2 del B, Maxillofacial kirurgi, Patologi i hode/hals-region skal lyde:

MAX-313 Ha kunnskap om normal histologi og selvstendig kunne anvende denne til behandling av tilstander i maxillofacialregionen. MAX-314 Ha kunnskap om histopatologien til ulike tilstander i maxillofacialregionen og selvstendig kunne anvende denne til behandling. MAX-315 Ha kunnskap om histopatologiske trekk ved vanlige orale og maxillofaciale tilstander som kjevecyster, odontogene tumores og spyttkjertelneoplasier. MAX-316 Selvstendig kunne diskutere og håndtere granulomatøse tilstander i maxillofacialregionen. MAX-317 Ha kunnskap om fibroossøse og systemiske tilstander som påvirker benvev. MAX-318 Ha kunnskap om prosessene mot fastsettelse av endelig diagnose, herunder serologi, mikroskopi, histopatologi, immunhistokjemi. MAX-319 Ha kunnskap til å sammenligne indikasjoner og teknikker for biopsitaking, herunder finnålsaspirasjonscytologi, incisjonsbiopsi, eksisjonsbiopsi og frysesnitt.

Vedlegg 2 del B, Maxillofacial kirurgi, Pediatrisk maxillofacialkirurgi skal lyde:

MAX-320 Selvstendig kunne undersøke, utrede, behandle og følge opp barn med maxillofaciale problemstillinger. MAX-321 Selvstendig kunne utføre undersøkelse ved bruk av teknikker hensiktsmessige for individuell alder og behov, samt kunne tolke disse. MAX-322 Selvstendig kunne informere pasient og pårørende angående prosedyrer, realistisk behandlingsmål og risiko assosiert med behandling av barn. MAX-323 Selvstendig kunne behandle barn med henblikk på både fysiske og psykiske behov. MAX-324 Selvstendig kunne innhente informert samtykke hos barn og foreldre. MAX-325 Ha kunnskap om farmalogiske aspekter ved smertelindring og antimikrobiell terapi hos barn samt selvstendig kunne håndtere adekvat smertelindring hos barn. MAX-326 Ha kunnskap om implikasjoner av kirurgi og traume i voksende skjelett. MAX-327 Kjenne til pediatrisk maxillofacialt team eller leppe-kjeve-ganespalte team og kunne gi en kompetent vurdering og behandling ved behov i slikt samarbeid. MAX-328 Ha kunnskap om håndtering av kraniosynostoser og ansiktspalter, fra fødsel til voksen, beskrive stadier i behandling og behandlingsplan ved kirurgisk skeletal korreksjon. MAX-329 Selvstendig kunne utføre dentoalveolær kirurgi ved syndromer, herunder leppe-kjeve-ganespalte. MAX-330 Selvstendig kunne utføre ortognatkirurgi, ved leppe-kjeve-ganespalter og på pasienter i kraniofacialt team. MAX-331 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandlingsplanlegge barn med redusert gapeevne eller patologi i kjeveledd. MAX-332 Ha kunnskap om distraksjonsosteogenese for pediatriske pasienter generelt og spesielt for pasienter med obstruksjon av øvre luftveier. MAX-333 Selvstendig kunne utrede og behandle mandibulær kongenital asymmetri. MAX-334 Ha kunnskap om prinsipper for behandling av ansiktsfrakturer hos barn og selvstendig kunne håndtere frakturer. MAX-335 Ha kunnskap om prinsipper for interdisiplinær håndtering av alvorlig kraniofacial skade. MAX-336 Kunne prinsipper for vurdering av øvre luftveisobstruksjon hos barn samt kunne anatomiske utfordringer ved eventuell trakeostomi hos barn. MAX-337 Selvstendig kunne håndtere cystisk og odontogen lesjon hos barn. MAX-338 Selvstendig kunne håndtere orofaciale infeksjoner. MAX-339 Selvstendig kunne fjerne eller blottlegge retinerte eller ankyloserte tenner hos barn med syndrom eller spalte. MAX-340 Ha kunnskap om håndtering av pasienter med osteogenesis imperfecta. MAX-341 Selvstendig kunne utføre kirurgi for fibroossøse tilstander. MAX-342 Ha kunnskap om kirurgisk håndtering i interdisiplinært team ved hypodontisyndromer. MAX-343 Ha kunnskap om psykologisk og etisk behandling, balansert diskusjon med barn og foreldre angående mulighet for ortognatkirurgi hos pasient med signifikant komorbiditet (f.eks. cystisk fibrose), redusert kognitiv funksjon, redusert forventet levetid eller religiøs overbevisning som forhindrer potensiell behandling. MAX-344 Ha kunnskap om prekirurgisk kjeveortopedi og tidlig kjeveortopedisk behandling. Ha kunnskap om prinsipper ved primær spaltebehanding: – alveolærspalte – kirurgisk assistert maxilleekspansjon – fistellukking – kirurgisk håndtering av maxillespalte og relatert ortognatisk kirurgi – rekonstruksjon av alveolarspalte for tannreplassering – craniofacial implantatbehandling – øre- og orbitaproteser – kirurgisk protokoll for håndtering av vanlige craniofaciale syndromer som oto-aurikulo-vertebralt syndrom – craniosynostoser

Vedlegg 2 del B, Maxillofacial kirurgi, Radiologi og nukleærmedisin i maxillofacial kirurgi skal lyde:

MAX-355 Selvstendig kunne bestille hensiktsmessige bilder relatert til pasientens problemstilling, i samarbeid med kompetent radiolog. MAX-356 Ha kunnskap om sikker bruk av konvensjonell CT og conebeam CT, spesielt potensielle farer ved ioniserende stråler og forstå relative stråledoser. MAX-357 Ha kunnskap om sikker bruk av MR og vite absolutte kontraindikasjoner. MAX-358 Ha kunnskap om radiologisk anatomi, forvrengninger og artefakter ved vanlige bildemodaliteter brukt i spesialiteten. MAX-359 Kunne utføre grunnleggende granskning av konvensjonell røntgen, ortopantomografi, CT, MR og scintigrafi i maxillofacialregionen med beskrivelse av radiologiske funn og formulering av differensialdiagnoser basert på dette. MAX-360 Selvstendig kunne bestille og presist beskrive røntgen, OPG og CT ved traumer. MAX-361 Selvstendig kunne bestille hensiktsmessige bildeundersøkelse ved evaluering av TMJ, og kunne forstå bilder på et grunnleggende nivå. MAX-362 Ha kunnskap om nukleærmedisinske teknikker anvendt i maxillofacial kirurgi, herunder bruk av PET ved malign sykdom, SPECT ved kondylhyperplasi og Gallium scanning ved infeksjoner. MAX-363 Ha kunnskap om hensiktsmessig implementering av intervensjonsradiologi og bruksområder innen maxillofacial kirurgi. MAX-364 Ha kunnskap om vurdering av bilder i forbindelse med tumores i maxillofacial region. MAX-365 Ha kunnskap om bruk av CT og OPG for vurdering av kjeveanatomi før plassering av implantater. MAX-366 Ha kunnskap om normal radiologisk anatomi i maxillofacialregionen og tilgrensende strukturer inklusive cervikale del av ryggmarg. MAX-367 Ha kunnskap om å granske radiologiske undersøkelser ved enkle og komplekse maxillofaciale traumer. MAX-368 Ha kunnskap om biologisk basis og nøyaktighet av technetium- 99 benscanning ved diagnostisering av vekstforstyrrelser i maxillofacial region. MAX-369 Ha kunnskap om MR-bilders rolle ved utredning av odontogene neoplasmer. MAX-370 Ha kunnskap om valg av riktig nukleærmedisinsk undersøkelse ved utredning av kroniske infeksjoner, inklusive osteomyelitt. MAX-371 Ha kunnskap om bruk av UL ved oral og maxillofacial kirurgi. MAX-372 Selvstendig kunne formulere detaljerte differensialdiagnoser ved lesjoner i maxillofacialregionen ved bruk av avanserte bildeteknikker. MAX-373 Kjenne til aktualiteten av CT og intrathekal kontrast for vurdering av lokalisasjon av cerebrospinalvæske-lekkasje. MAX-374 Kjenne til behov for, korrekt bestille og tolke PET-scanning for stadieinndeling av hode-/halscancer og identifisering av residiv. MAX-375 Kjenne til bruk av CT og UL presist for vurdering av infeksjon i dypere lag av halsen.

Vedlegg 2 del B, Maxillofacial kirurgi, Annen spesifikk kompetanse skal lyde:

MAX-381 Ha kjennskap til maxillofacialkirurgiens internasjonale og nasjonale historie, organisasjoner og foreninger, og deres akademiske og politiske arbeid. MAX-382 Ha kunnskap om utviklingen av fagets etablerte behandlingsprinsipper og operasjonsmetoder, og holde seg teoretisk og praktisk oppdatert i disse. MAX-383 Selvstendig kunne legge strukturert plan og innarbeide rutiner for vedlikehold av faglig oppdatering. MAX-384 Selvstendig kunne tilpasse/velge riktig ressurs som står i forhold til kompleksitet og omfang av aktuell problemstilling eller spørsmål. MAX-385 Selvstendig kunne undervise og motivere LIS og studenter i forbindelse med visitt, poliklinikk eller i andre læresituasjoner. MAX-386 Selvstendig kunne samarbeide med palliative team. MAX-387 Kjenne til og erkjenne andre medarbeideres ekspertise og spesialområder. MAX-388 Selvstendig kunne være samfunnsmedisinsk rådgiver for folkehelseperspektivet i maxillofacialkirurgi. MAX-389 Selvstendig kunne anvende lovverk for å håndtere maxillofacialkirurgiske pasienter med yrkesskader og varige mén. MAX-390 Selvstendig kunne foreta innrapportering av meldepliktige sykdommer til myndighetene, herunder meldinger om hode-/halscancer til kreftregisteret. MAX-391 Selvstendig kunne vurdere maxillofaciale henvisninger til spesialisthelsetjenesten og vite om lovverk for fritt sykehusvalg. MAX-392 Ha kjennskap til rasjonell kirurgisk praksisdrift. MAX-393 Selvstendig kunne prioritere i egen arbeidsinnsats og rasjonell tidsbruk.

Vedlegg 2 del B, Medisinsk biokjemi, Analyse og måleprinsipper skal lyde:

MBK-001 Ha god kunnskap om enzymatiske metoder. MBK-002 Ha god kunnskap om elektrokjemiske og spektrofotometriske metoder. MBK-003 Ha god kunnskap om turbidimetri. MBK-004 Ha god kunnskap om nephelometri. MBK-005 Ha god kunnskap om flowcytometri. MBK-006 Ha god kunnskap om absorpsjon. MBK-007 Ha god kunnskap om fluorescens. MBK-008 Ha god kunnskap om impedanse. MBK-009 Ha god kunnskap om kromatografi. MBK-010 Ha god kunnskap om massespektrometri. MBK-011 Ha god kunnskap om immunoassay. MBK-012 Ha god kunnskap om elektroforese. MBK-013 Ha god kunnskap om isoelektrisk fokusering. MBK-014 Ha god kunnskap om metoder brukt i koagulasjonsanalyser. MBK-015 Ha god kunnskap om metoder brukt ved pasientnære analyser. MBK-016 Ha god kunnskap om mikroskopi. MBK-017 Ha god kunnskap om tørrkjemi. MBK-018 Ha god kunnskap om PCR. MBK-019 Ha god kunnskap om sekvensering. MBK-020 Ha god kunnskap om andre molekylærgenetiske metoder.

Vedlegg 2 del B, Medisinsk biokjemi, Pasientnære analyser (PNA) skal lyde:

MBK-047 Selvstendig kunne gi råd om bruk av pasientnære analyser i sykehus, i primærhelsetjenesten og hos pasienter. MBK-048 Ha god kunnskap om fordeler og ulemper ved pasientnær analysering.

Vedlegg 2 del B, Medisinsk biokjemi, Tumormarkører og elektroforese skal lyde:

MBK-070 Ha kunnskap om de vanligste tumormarkørene. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og foreslå ytterligere undersøkelser til hjelp i differensialdiagnostikk av de vanligste kreftsykdommer der tumormarkører brukes. MBK-071 Ha kunnskap om hvilke tumormarkører som er anbefalt brukt ved screening, diagnostikk og oppfølging av kreftsykdom i sykehus og i primærhelsetjenesten. MBK-072 Ha god kunnskap om monoklonale gammopatier. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser. MBK-073 Selvstendig kunne beskrive proteinelektroforese og immuntyping i serum og ha god kunnskap om tilsvarende undersøkelser i urin.

Vedlegg 2 del B, Medisinsk genetikk, Klinisk genetikk – genetisk utredning og veiledning skal lyde:

GEN-001 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, diagnostisere, teste, veilede og følge opp pasienter og familier med både hyppige og sjeldne genetisk betingede tilstander. GEN-002 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede sent debuterende tilstander, og tilhørende prediktiv og presymptomatisk testing. GEN-003 Ha god kunnskap om medfødte utviklingsforstyrrelser, selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning samt selvstendig kunne foreta klinisk syndromutredning. GEN-004 Ha god kunnskap om og beherske presentasjon av syndrompasienter på nasjonale/internasjonale syndrommøter/dysmorfologikonferanser. GEN-005 Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av stoffskiftesykdommer. Selvstendig kunne vurdere indikasjon for metabolsk utredning, ha kjennskap til prinsippene bak dette, samt ha kjennskap til tolkning av funn. GEN-006 Ha kjennskap til «nyfødtscreeningen». GEN-007 Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av tidlig og sent debuterende nevrologiske og nevromuskulære tilstander og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning. Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn. GEN-008 Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av tidlig og sent debuterende arvelige hjerte-karsykdommer, herunder kardiomyopatier, hjerterytmeforstyrrelser, lipidforstyrrelser og genetisk sykdom som i hovedsak affiserer blodkar, og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning. Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn GEN-009 Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av arvelig kreft og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning. Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn. GEN-010 Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av skjelettdysplasier og bindevevssykdommer og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning. Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn. GEN-011 Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av endokrinologiske tilstander og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning. Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn. GEN-012 Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av sansedefekter, herunder høretap, synsforstyrrelser og utviklingsforstyrrelser av øret og øyet, og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning. Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn. GEN-013 Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av hematologiske tilstander og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning. Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn. GEN-014 Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av nyresykdommer og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning. Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn. GEN-015 Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av immunologiske og inflammatoriske tilstander og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning. Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn. GEN-016 Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av sjeldne tilstander, herunder genetiske hudsykdommer, mosaikktilstander, gastrointestinale lidelser, lungelidelser, immunsvikt og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning. Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn. GEN-017 Ha kjennskap til behandling og terapi av genetiske tilstander. GEN-018 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne samle inn relevant informasjon som personlig anamnese og familie anamnese, inkludert oppsett av slektstre. GEN-019 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne foreta en fullstendig klinisk dysmorfologiundersøkelse. GEN-020 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere tentative diagnoser samt velge videre utredningsstrategi ut fra anamnese, klinisk undersøkelse og søk i genetisk litteratur og/eller genetiske databaser. GEN-021 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne forstå, tolke og bruke resultatet av molekylærgenetiske og cytogenetiske laboratorieundersøkelser i pasientsaker. GEN-022 Ha god kunnskap om genetisk veiledning som kommunikasjonsprosess og beherske kommunikasjon ved alle typer genetisk veiledning. GEN-023 Ha god kunnskap om aktuelle etiske problemstillinger knyttet til medisinsk genetikk, herunder prediktiv genetisk testing, genetisk undersøkelse av barn samt genetisk testing i forbindelse med fosterdiagnostikk. GEN-024 Ha kunnskap om krisereaksjoner og krisehåndtering relatert til genetisk veiledning. GEN-025 Ha god kunnskap om hvordan poster og/eller muntlig innlegg relatert til genetisk forskning av internasjonal standard lages og selvstendig kunne presentere et slikt arbeid. GEN-026 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne initiere og gjennomføre tverrfaglig teamarbeid for pasienter med genetiske tilstander. GEN-027 Ha god kunnskap om genetisk variasjon som årsak til sykdom og utviklingsavvik hos mennesker, spesielt mendelsk arvegang. GEN-028 Ha god kunnskap om arvemønster ved imprintingssykdommer og uniparentale disomier. GEN-029 Ha god kunnskap om arvemønster ved mitokondrielt nedarvede sykdommer. GEN-030 Ha god kunnskap om arvegang ved mosaikktilstander. GEN-031 Ha god kunnskap om variabel ekspressivitet og inkomplett penetrans. GEN-032 Ha kunnskap om genetiske modifiserende faktorer og multifaktorielle tilstander. GEN-033 Ha god kunnskap om arvegang ved ekspansjonssykdommer. GEN-034 Ha god kunnskap om risikoberegning og arvegang ved balanserte strukturelle kromosomavvik. GEN-035 Ha god kunnskap om alle typer X-bundet arvemønster, samt prinsippene bak X-inaktivering. GEN-036 Ha kunnskap om grunnleggende cellebiologi. GEN-037 Ha kunnskap om grunnleggende molekylærgenetikk. GEN-038 Ha kunnskap om Loss-of-Function som mutasjonsmekanisme. GEN-039 Ha kunnskap om Gain-of-Function som mutasjonsmekanisme. GEN-040 Ha kunnskap om dominant-negativ effekt som mutasjonsmekanisme. GEN-041 Ha kunnskap om spleisemaskineriet og hva en spleisemutasjon er. GEN-042 Ha kunnskap om imprinting og epigenetiske mekanismer. GEN-043 Ha kunnskap om 3D genomstruktur og hvordan endringer i denne kan forårsake sykdom. GEN-044 Ha kunnskap om mitokondrielt DNA, herunder punktmutasjoner, bottle-neck effekt, mutasjonsload, mt-DNA depletion vs mtDNA deletions. GEN-045 Ha god kunnskap om små og store kopitallavvik (CNV) inklusiv numeriske kromosomfeil. GEN-046 Ha kjennskap til hvordan og hvorfor strukturelle kopitallsavvik og kromosomfeil oppstår. GEN-047 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne beregne gjentagelsesrisiko ved mistanke om autosomal dominant, autosomal recessiv eller X-bundet sykdom i en familie, herunder bruk av bayesianske metodikk. GEN-048 Ha kunnskap om prinsippene for sannsynlighetsregning dersom kun én mutasjon påvises ved antatt autosomal recessiv sykdom. GEN-049 Ha kunnskap om genetisk epidemiologi. GEN-050 Ha kunnskap om populasjonsgenetikk og selvstendig kunne regne seg frem til allelfrekvens og bærerfrekvens. GEN-051 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne bruke genetiske variantdatabaser. GEN-052 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi. GEN-053 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende lov om svangerskapsavbrudd. GEN-054 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre prenatal genetisk veiledning og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning i svangerskap, ha kunnskap om prinsippene bak fosterdiagnostikk samt ha god kunnskap om feilkilder og tolkning av funn. GEN-055 Ha kunnskap om fosterutvikling, mutagenese og teratogenese. GEN-056 Ha god kunnskap om de til enhver tid aktuelle metoder for genetisk fosterdiagnostikk samt selvstendig kunne vurdere fordeler og ulemper ved metodene. GEN-057 Ha kunnskap om preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD). GEN-058 Ha kunnskap om prøvetakingstidspunkter, risikoaspekter og praktisk gjennomføring av fosterdiagnostiske prosedyrer. GEN-059 Ha kjennskap til føtal ultralydundersøkelse og kunnskap om sammenhengen mellom strukturelle fostermisdannelser og genomiske avvik. GEN-060 Selvstendig kunne anvende kunnskap om prenatal diagnostikk i kommunikasjon med kollegaer og gravide pasienter. GEN-061 Ha kunnskap om prøvetakingsmetoder, håndtering, identifisering, forsendelse og arkivering/oppbevaring av ulike prøvematerialer for diagnostikk av genetiske tilstander. GEN-062 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre hudbiopsi. GEN-063 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre munnhuleavskrap.

Vedlegg 2 del B, Nevrokirurgi, Spinale traumer skal lyde:

NKI-023 Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av alle typer spinale traumer, herunder de ulike typene frakturer i cervikal, thorakal og lumbal columna med de mest brukte klassifikasjonssystemene samt skader på medulla og nerverøtter og klassifiseringen av disse. NKI-024 Selvstendig kunne: – anlegge nakkekrage og skallestrekk – utføre fremre dekompresjon og fiksasjon cervikalt – utføre bakre dekompresjon cervikalt, thorakalt og lumbalt Under supervisjon kunne: – anlegge halovest – utføre bakre fiksasjon cervikalt – utføre bakre fiksasjon thorakalt og lumbalt – utføre åpen og lukket reponering av cervikale luksasjoner og frakturer

Vedlegg 2 del B, Nevrokirurgi, Degenerative spinale lidelser skal lyde:

NKI-025 Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de ulike degenerative tilstandene i columna. NKI-026 Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av cervikale og lumbale prolaps og bakre dekompresjon i hele columna, herunder: – dekompresjon av cervikale nerverøtter og medulla – dekompresjon av thorakal medulla – dekompresjon av lumbale nerverøtter Kunne under supervisjon utføre bakre instrumentering i columna ved degenerative tilstander.

Vedlegg 2 del B, Nevrokirurgi, ny underoverskrift Spinale tumorer skal lyde:

NKI-027 Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene av spinale tumorer. Under supervisjon kunne gjennomføre operativ behandling av spinale tumorer, herunder ekstirpasjon, reseksjon og biopsi av tumorer samt instrumentering ved tumor i columna. Ha kunnskap om bruken av intraoperativ monitorering. Ha kunnskap om ikke-operativ behandling av spinale tumorer herunder bestråling og cytostatika.

Vedlegg 2 del B, Nevrokirurgi, Infeksjoner i sentralnervesystemet (SNS) skal lyde:

NKI-028 Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, og beherske utredning og behandling av infeksiøse tilstander i SNS. Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av infeksiøse tilstander i SNS, herunder punksjon og evakuering av intrakraniale og spinale abcesser.

Vedlegg 2 del B, Nevrokirurgi, Funksjonell nevrokirurgi skal lyde:

NKI-031 Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene av tilstander der det kan være aktuelt med funksjonell nevrokirurgisk intervensjon. Kunne delta i vurdering, planlegging og under supervisjon kunne gjennomføre operativ behandling med innlegging og bytting av baklofenpumper og nervestimulator. Ha kjennskap til hovedprinsippene for innlegging av dyp hjernestimulering (DBS), epilepsikirurgi og smertekirurgi.

Vedlegg 2 del B, Nevrokirurgi, Billeddiagnostikk skal lyde:

NKI-033 Ha god kunnskap om bildediagnostikk og selvstendig kunne bidra til den diagnostiske og behandlingsmessige beslutningsprosessen som baserer seg på denne modaliteten.

Vedlegg 2 del B, Nevrologi, Bildetolkning skal lyde:

NEV-007 Selvstendig kunne tyde vanlige forandringer på MR og CT og kunne identifisere blødninger, tidlige infarktforandringer og romoppfyllende prosesser på bildeundersøkelse av hjernen. Ha god kunnskap om begrensninger og nytte ved ulike bildeundersøkelser.

Vedlegg 2 del B, Nukleærmedisin, Basalfag – kamerateknolog skal lyde:

NUK-006 Ha god kunnskap om kamerateknologi: – gammakamera: detektorteknologi, kollimatortyper – SPECT: akkvirering, rekonstruksjon – PET: akkvirering, rekonstruksjon – CT – MR – ultralyd

Vedlegg 2 del B, Nukleærmedisin, Radiologi – Morfologisk diagnostikk – Projeksjonsradiologi skal lyde:

NUK-017 Ha god kunnskap innen bildedanning og strålefysikk/-biologi innen konvensjonell/digital røntgendiagnostikk, inkludert gjennomlysningsteknikker og angiografi med subtraksjon. NUK-018 Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen konvensjonell røntgendiagnostikk. NUK-019 Ha god kunnskap om anvendelsesområder for konvensjonell røntgendiagnostikk. NUK-020 Ha god kunnskap om generell relevant strålefysikk, herunder røntgenstrålers effekt/vekselvirkning på vev. NUK-021 Ha god kunnskap om anatomi av lunger, hjerte, mediastinum og thoraxveggen på røntgen, CT og MR. NUK-022 Ha kjennskap til radiologi ved osteopeni/osteoporose og bentetthetsmåling. NUK-023 Ha god kunnskap om inndeling/klassifikasjon og beskrivelse av frakturer, inkludert rygg, bekkenring og acetabulum. NUK-024 Ha god kunnskap om vurdering av postoperativ status og komplikasjoner ved osteosytese/protese. NUK-025 Ha god kunnskap om degenerative sykdommer i muskel-/skjelettsystemet og deres radiologiske manifestasjon. NUK-026 Ha god kunnskap om muskel-/skjelettanatomi, inkludert normalvarianter i skjelett. NUK-027 Ha god kunnskap om prinsipper for bildediagnostikk ved skjelett- og bløtdelstraume, inkludert valg av beste modalitet. NUK-028 Selvstendig kunne tolke og beskrive røntgendiagnostikk av skjelett, herunder både axiale og appendikulære skjelett.

Vedlegg 2 del B, Nukleærmedisin, Radiologi – Morfologisk diagnostikk – CT skal lyde:

NUK-029 Ha god kunnskap innen bildedanning og strålefysikk ved CT. NUK-030 Ha kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen CT. NUK-031 Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen CT. NUK-032 Ha god kunnskap om anvendelsesområder og kontraindikasjoner for CT. NUK-033 Ha god kunnskap vedrørende strålebelastning ved bildeopptak hos voksne og barn i CNS, thorax og abdomen/bekken samt ekstremiteter. NUK-034 Ha kunnskap om normal anatomi i abdomen og de hyppigste normale varianter i tarm, parenkymatøse organer, oment, mesenterium og peritoneum på CT, ultralyd, MR og konvensjonell radiologi. NUK-035 Ha god kunnskap om aktuelle bildediagnostiske metoder og funn etter tidligere operasjoner eller intervensjoner i abdomen. NUK-036 Ha kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved primære og sekundære tumores i solide organer, øsofagus, ventrikkel, tynntarm, kolon og rectum. NUK-037 Ha kunnskap om prinsippene og standarder ved evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer. NUK-038 Kunne tolke CT bekkenorganer med bruk av ulike protokoller tilpasset problemstilling under supervisjon. NUK-039 Ha kjennskap til MR lever og MR pancreas. NUK-040 Ha god kunnskap om patologi i thorax. NUK-041 Ha god kunnskap om normal anatomi av hjerte og de store kar på røntgen, CT, MR og ultralyd. NUK-042 Ha kunnskap om patologi i hjerte og kar. NUK-043 Selvstendig kunne tolke og beskrive CT av skjelett og ledd. NUK-044 Selvstendig kunne planlegge og tolke CT thorax. NUK-045 Ha god kunnskap om normalanatomi, normalvarianter og de vanligste misdannelser i hjerne, medulla, nerverøtter, caput med skallebasis og spinalkanal i alle aldre. NUK-046 Ha god kunnskap om de vanligste akutte tilstander som infarkt, forskjellig typer blødning, hypoksi, hernieringstegn. Ha god kunnskap om mulige komplikasjoner ved nevnte tilstander. NUK-047 Selvstendig kunne tolke CT caput ved de vanligste problemstillingene som infarkt, blødning og tumor. NUK-048 Ha god kunnskap om normalanatomi og varianter i kvinnelige og mannlige urogenitale organer og utvikling/endringer ved alder. NUK-049 Ha god kunnskap om funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i nyrer og samlesystemet. NUK-050 Ha god kunnskap om funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i binyrer. NUK-051 Ha god kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i ovarier, uterus, vagina. NUK-052 Ha god kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i prostata, vesiculae seminales og testes/scrotum. NUK-053 Ha god kunnskap om normalanatomi i hode, hals og kjeveregion.

Vedlegg 2 del B, Nukleærmedisin, Radiologi – Morfologisk diagnostikk – Ultralyd skal lyde:

NUK-054 Ha god kunnskap om bildedanning innen ultralyd og valg av prober. NUK-055 Ha god kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen ultralyd. NUK-056 Ha kunnskap om bruk av kontrastforsterket ultralyd. NUK-057 Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning av ultralydbilder. NUK-058 Ha god kunnskap om anvendelsesområder for ultralyd. NUK-059 Ha god kunnskap om dosering av kontrastmidler innen radiologi og bruk av faser for best mulig bildeframstilling ut fra diagnostisk problemstilling. NUK-060 Ha god kunnskap om indikasjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger og eventuell forbehandling ved bruk av kontrastmidler innen radiologi. NUK-061 Ha god kunnskap om gjenkjennelse og behandling av akutte kontrastmiddelreaksjoner. NUK-062 Selvstendig kunne utføre relevant medikamentadministrasjon ved kontrastmiddelreaksjon.

Vedlegg 2 del B, Nukleærmedisin, Nukleærmedisinsk organdiagnostikk – Thyreoideascintigrafi skal lyde:

NUK-073 Ha god kunnskap om thyreoideafysiologi og -sykdommer samt de ulike sporstoffene i thyreoideadiagnostikk. Selvstendig kunne velge ut riktig undersøkelsesprotokoll og tolke thyreoideaundersøkelse.

Vedlegg 2 del B, Onkologi, Endokrin kreft skal lyde:

ONC-021 Kjenne til utredning og behandling av pasienter med endokrin kreft, herunder kunne: – rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer – stadieinndele i henhold til TNM – responsevaluere behandlingen – vurdere når behandlingen bør avsluttes

Vedlegg 2 del B, Onkologi, Gynekologisk kreft skal lyde:

ONC-022 Kjenne til utredning og behandling av pasienter med gynekologisk kreft, herunder kunne: – rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer – stadieinndele i henhold til TNM – responsevaluere behandlingen – vurdere når behandlingen bør avsluttes

Vedlegg 2 del B, Onkologi, Akutte tilstander skal lyde:

ONC-028 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og iverksette tiltak ved følgende onkologiske ø-hjelpssituasjoner: – trombose, emboli – vena cava superior-syndrom – medullakompresjon – hyperkalsemi – tumorlysesyndrom – paraneoplastiske syndromer – akutt (tumor-) blødning – nøytropen feber – pneumonitt ONC-029 Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling ved øyeblikkelig hjelp-situasjoner, herunder kunne gjøre en helhetsvurdering av pasientens funksjonsstatus, forventet levetid, mål med behandlingen, fraksjonering, eventuell kombinasjon med systembehandling og kirurgi for å lindre smerte og/eller bedre funksjon ved: – medullakompresjon – tumorblødning – vena cava superior-syndrom

Vedlegg 2 del B, Onkologi, Komplikasjoner og bivirkninger av kreftbehandling skal lyde:

ONC-030 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og iverksette tiltak ved komplikasjoner eller bivirkninger av systemisk onkologisk behandling, herunder: – akutt anafylaksi – myelosuppresjon – infeksjoner – kvalme og oppkast – blødninger – obstipasjon/diaré – mukositt – organtoksisitet – pyreksi – hypertensjonendokrinopatier – okulær toksisitet ONC-031 Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av infertilitet etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling. ONC-032 Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av fatigue/kronisk tretthetssyndrom etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling. ONC-033 Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av lungesykdom, herunder pneumonitt og lungefibrose etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling. ONC-034 Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av hjertesykdom herunder klaffeskade, myokardskade og ischemisk hjertesykdom etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling. ONC-035 Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av osteoporose og osteonekrose etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling. ONC-036 Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av hudskade, herunder fibrose i hud og underhud etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling. ONC-037 Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av muskelatrofi etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling. ONC-038 Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av hypotyreose etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling. ONC-039 Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av lymfødem etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling. ONC-040 Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av tannhelse etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling. ONC-041 Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av sekundærcancer etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling. ONC-042 Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av nevropatier/medullopati etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling. ONC-043 Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av vekstforstyrrelser hos barn etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling. ONC-044 Ha god kunnskap om forebygging, diagnostikk og behandling av ekstravasasjon av vevstoksiske midler, herunder: – kunne generelle forholdsregler med tanke på intravenøs behandling – kunne symptomer på ekstravasasjon – ha kunnskap om potensiell vevstoksisitet av aktuell behandling – ha kunnskap om behandling av ekstravasasjon av vevstoksiske midler – kunne vurdere behov for henvisning til annen spesialitet

Vedlegg 2 del B, Onkologi, Stråleterapi skal lyde:

ONC-045 Ha god kunnskap om strålefysikk og radioaktivitet, herunder: – vekselvirkningsprosesser – fotonstråling – partikkelstråling – doseberegning – dybdedosekurver/isodoser – dosimetri – dose-volumhistogrammer ONC-046 Ha kunnskap om grunnleggende tekniske prinsipper i stråleterapien, spesielle behandlingsmetoder og pasientgrupper, lovverk og rapportering, herunder: – grunnleggende tekniske prinsipper ved lineærakseleratorer – grunnleggende tekniske prinsipper ved konvensjonell røntgen, CT, MR, PET og fusjon av ulike bildemodaliteter – vurdere indikasjonsstilling og kjenne prinsippene for radioaktiv jodbehandling – brachyterapi- planlegging og doseberegning – partikkelbehandling og de viktigste indikasjoner for denne behandlingen – forholdsregler ved strålebehandling av barn – relevante kapitler i lovverket vedrørende arbeid med ioniserende stråling (Strålevernet) Ha god kunnskap om og selvstendig kunne benytte rapporteringssystem for uheldige behandlingsforløp og pasientskader. ONC-047 Ha god kunnskap om planlegging og gjennomføring av strålebehandling, herunder: – vurdering av behandlingsindikasjon/rekvirere strålebehandling – definisjon av målvolum og risikoorganer – vurdering og godkjenning av doseplaner – vurdering og godkjenning av feltkontrollbilder ONC-048 Ha god kunnskap om forskjellige behandlingsteknikker, herunder: – 3-D conformal (3-DCRT) – imageguided (IGRT) – intensitetsmodulert (IMRT/VMAT) – stereotaktisk – gating ONC-049 Ha god kunnskap om effekt av ioniserende stråling på tumorvev og friskt vev: – radiobiologiske grunnprinsipper, effekt av: – totaldose – fraksjonering – tid – strålekvalitet – akutte bivirkninger – senfølger/skader – graderingssystemer for registrering av bivirkninger/senskader (WHO, CTC, RTOG) – effekt av multimodalitetsbehandling; kombinasjon av stråleterapi med: – immunterapi – kjemoterapi – målstyrt terapi (targeted therapy) – hormoner ONC-050 Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for prostatakreft: – primær radikal (kurativ) behandling – postoperativ behandling – kombinasjon med endokrin behandling – palliativ behandling ONC-051 Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for brystkreft: – neoadjuvant behandling – adjuvant behandling – primær radikal behandling – kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling – palliativ behandling ONC-052 Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for småcellet og ikke-småcellet lungekreft: – primær radikal behandling – preoperativ behandling – postoperativ behandling – kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling – palliativ behandling ONC-053 Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for kreft i rectum: – primær radikal behandling – preoperativ behandling – postoperativ behandling – kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling – palliativ behandling ONC-054 Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling for maligne lymfomer, herunder non-Hodgkin, både indolente og aggressive, og Morbus-Hodgkin. Selvstendig kunne bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum, godkjenne doseplaner, vurdere kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling og palliativ behandling. ONC-055 Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for tumor cerebri, herunder primære CNS-tumores: – primær radikal behandling – kombinasjon med kjemoterapi – postoperativ behandling – palliativ behandling ONC-056 Ha kunnskap om indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for pasienter med øre-, nese-, halskreft: – primær radikal behandling – postoperativ behandling – kombinasjon med kjemoterapi//annen systembehandling – palliativ behandling ONC-057 Ha kunnskap om indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for pasienter med hudkreft: – postoperativ behandling – kombinasjon med systembehandling ONC-058 Ha kunnskap om indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for pasienter med sarkom: – primær radikal behandling – postoperativ behandling – kombinasjon med kjemoterapi – palliativ behandling ONC-059 Selvstendig kunne gjøre en helhetsvurdering av pasientens funksjonsstatus, forventet levetid, mål med behandlingen, fraksjonering, eventuell kombinasjon med systembehandling og kirurgi ved skjelett- og bløtvevsmetastaser for å lindre smerte og/eller bedre funksjon.

Vedlegg 2 del B, Onkologi, Indremedisin skal lyde:

ONC-060 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre basal hjerte- og lungeredning. Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av akutt hjertesykdom. ONC-061 Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere, utrede og behandle akutt hjerneslag. ONC-062 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle sepsis. ONC-063 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle dyp venetrombose (DVT)/lungeemboli. ONC-064 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle binyrebarksvikt. ONC-065 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt delir. ONC-066 Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere, utrede og behandle vanlige indremedisinske tilstander, herunder: – Nyresykdommer – nyresvikt – elektrolyttforstyrrelser – hypertensjon – Hjertesykdommer – hjertesvikt – atrieflimmer – Endokrinologi – diabetes mellitus – hypo-/hypertyreose – Lungesykdommer – KOLS/astma – Infeksjonssykdommer – meningitt – pneumoni – urinveisinfeksjon – infeksjoner i gastrointestinal tractus inklusiv galleblære, galleveier, tynn og tykktarm – erysipelas – Herpes zoster – invasive og non-invasive soppinfeksjoner – Gastroenterologi – dyspepsi – ulcus ventriculi/duodeni – pancreatitt – inflammatorisk tarmsykdom – hemoroider – Blodsykdommer – anemi – maligne blodsykdommer – ikke-maligne blodsykdommer ONC-067 Selvstendig kunne: – tolke EKG – tolke røntgen thorax – indikasjon for CPAP/BiPAP – ta og tolke arteriell blodgass – tolkning av svar på dyrkningsprøver og resistensbestemmelse – forordning av adekvat antimikrobiell behandling

Vedlegg 2 del B, Ortopedisk kirurgi, Basiskompetanse skal lyde:

ORT-001 Kunne aseptisk prosedyre, prinsipper for vask og steril oppdekning, prinsipper for leiring og bandasjeringsteknikk ved ulike ortopediske inngrep. ORT-002 Selvstendig kunne behandle akutte og kirurgiske sår, herunder debridement, vevsbehandling, suturteknikk og bruk av forebyggende antibiotika. ORT-003 Selvstendig kunne bestille relevant og ressurseffektiv bildediagnostikk og kjenne til risiko og kontraindikasjoner ved ulike bildediagnostiske modaliteter. ORT-004 Selvstendig kunne redegjøre for de hyppigste postoperative komplikasjoner og iverksette utredning og behandling av: – infeksjon i sår – dyp venetrombose – blødning/sepsis/nerveskader ORT-005 Selvstendig kunne bestille nødvendig preoperativ utredning med henblikk på kirurgi og anestesi. ORT-006 Selvstendig kunne gjennomføre nødvendig smertebehandling av ortopediske pasienter. ORT-007 Beherske diagnostikk og behandling av skadde pasienter, herunder selvstendig å kunne motta og innlede primær behandling av multitraumepasient og redegjøre for primær og sekundær gjennomgang. ORT-008 Selvstendig kunne foreta diagnostikk, klassifikasjon og initial behandling for alle ortopediske brudd, herunder reponering og primærstabilisering. ORT-009 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle hyppigst forekommende distorsjoner, ligamentskader, luksasjoner, muskel- og senelesjoner. ORT-010 Selvstendig kunne redegjøre for indikasjoner for og kunne utføre relevant osteosyntese ved de alminneligste forekommende brudd i over- og underekstremiteter. ORT-011 Selvstendig kunne diagnostisere kar- og nervelesjoner ved alvorlige ekstremitetsskader, samt kunne diagnostisere og behandle akutt kompartmentssyndrom. ORT-012 Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av de vanligst forekommende pseudartroser. ORT-013 Beherske konservativ bruddbehandling. ORT-014 Beherske operativ behandling av seneskader. ORT-015 Selvstendig kunne gjennomføre operativ behandling av brudd i øvre femur, herunder innsetting av hemiproteser. ORT-016 Selvstendig kunne utføre operativ behandling av brudd i underekstremitetene, herunder sperrenagling. ORT-017 Selvstendig kunne utføre operativ behandling av brudd i overekstremitetene. ORT-018 Beherske diagnostikk og behandling av tilstander i columna. ORT-019 Selvstendig kunne redegjøre for diagnostikk og behandling av stabile og ustabile columnafrakturer og iverksette initialbehandling. ORT-020 Kunne starte utredning av skoliose og andre ryggdeformiteter og behandle disse under supervisjon. ORT-021 Under supervisjon kunne utrede og foreslå behandling av degenerative lidelser i lumbalcolumna. Selvstendig kunne utrede og diagnostisere akutt nervekompresjon og tverrsnittslesjon samt viderehenvise til relevant avdeling. ORT-022 Under supervisjon kunne utføre diagnostikk og initial behandling av infeksiøse rygglidelser. ORT-023 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter med thorakolumbale rotkompresjonssyndromer, herunder spinal stenose og skiveprolaps. ORT-024 Under supervisjon kunne utføre operativ behandling i rygg. ORT-025 Beherske diagnostikk og behandling av hoftelidelser. ORT-026 Selvstendig kunne redegjøre for indikasjon for totalprotese i hofte ved primær artrose og kjenne til prinsipper for konservativ behandling av degenerative hoftelidelser. ORT-027 Ha kjennskap til årsaker til sekundær artrose inkludert sekvele etter proksimale femurfrakturer, og følgetilstander av ulike hoftesykdommer hos barn. ORT-028 Selvstendig kunne diagnostisere og redegjøre for tidlige og sene komplikasjoner etter primærprotese i hofte. ORT-029 Selvstendig kunne redegjøre for indikasjoner for revisjon av hofteproteser. ORT-030 Ha kjennskap til behandling av de vanligste ekstraartikulære tilstander omkring hofte. ORT-031 Under supervisjon kunne sette inn totalprotese i hofte. ORT-032 Beherske diagnostikk og behandling av knelidelser. ORT-033 Selvstendig kunne redegjøre for indikasjon for primær kneprotese samt kjenne til prinsipper for konservativ behandling av degenerative knelidelser. ORT-034 Selvstendig kunne diagnostisere og redegjøre for tidlige og sene komplikasjoner etter primær kneprotese. ORT-035 Selvstendig kunne redegjøre for indikasjon for revisjon av kneprotese. ORT-036 Ha kjennskap til behandling av de vanligste ekstraartikulære tilstander omkring kne. ORT-037 Under supervisjon kunne sette inn totalprotese i kne. ORT-038 Beherske diagnostikk og behandling av tilknyttet artroskopisk kirurgi og idrettstraumatologi. ORT-039 Selvstendig kunne diagnostisere, forebygge og behandle vanlige overbelastningsskader i bevegelsesapparatet: – fremre knesmerter – Mb Schlatter – tendinopatier ORT-040 Selvstendig kunne stille indikasjon for og selvstendig utføre diagnostisk artroskopi/skylling av kneledd. ORT-041 Selvstendig kunne diagnostisere akutt og kronisk instabilitet i kne, kjenne til initial behandling og kjenne indikasjoner for stabiliserende kirurgi. ORT-042 Selvstendig kunne diagnostisere og initialt behandle akutte kneskader herunder hemartros og låst kne. ORT-043 Selvstendig kunne utføre enkel kneskopi, herunder: – fjerning av corpus librum – behandling av menisklesjoner – gjenkjenne bruskforandringer Under supervisjon kunne utføre kneskopi utover meniskreseksjon. ORT-044 Beherske diagnostikk og behandling av sykdom og skade i skulder. ORT-045 Selvstendig kunne diagnostisere kroniske skulderplager, herunder avgrensning mot nakke- og thoraxpatologi. ORT-046 Selvstendig kunne diagnostisere og initiere behandling ved: – impingement i skulder – adhesjonskapsulitt ORT-047 Kjenne til diagnostikk og behandling ved: – cuffrupturer – superior labrum anterior posterior (SLAP) og bicepspatologi – kronisk instabilitet i skulder og akromioklavikularledd (AC-ledd) – akromioklavikularleddsartrose – skulderleddsartrose ORT-048 Selvstendig kunne diagnostisere og initiere behandling ved akutte skulderskader: – skulderluksasjoner – akutte cuffrupturer – akutte AC-luksasjoner ORT-049 Selvstendig kunne utføre enkel skulderskopi. Under supervisjon kunne utføre enkel skulderskopi utover akromionreseksjon. ORT-050 Beherske diagnostikk og behandling av infeksjoner. ORT-051 Selvstendig kunne foreta akutt behandling av ortopediske infeksjoner i bløtdeler, seneskjeder, ben og ledd, herunder den diabetiske fot. ORT-052 Selvstendig kunne diagnostisere og initiere behandling ved infeksjoner i proteseledd. ORT-053 Selvstendig kunne utføre revisjon ved dype infeksjoner. ORT-054 Beherske diagnostikk knyttet til tumores, herunder: – ha kjennskap til de maligne ben- og bløtdelssvulster som forekommer, kjenne til tidlige symptomer ved svulstsykdom, hvordan symptomene utredes og hvilke henvisningsrutiner som gjelder – ha basal kunnskap om behandlingsmetoder og sentraliseringsrutiner – kjenne til de vanligste differensialdiagnoser og ha basal kunnskap om behandling av de vanligste benigne ben- og bløtdelssvulster – kjenne til prinsippene for håndtering av patologiske brudd ORT-055 Beherske diagnostikk og behandling av tilstander i fot. ORT-056 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle de vanligste deformiteter og degenerative tilstander i foten, herunder hallux valgus, hammertær, hallux rigidus, metatarsalgi, artroser, plattfot og hulfot. ORT-057 Selvstendig kunne redegjøre for indikasjon for bruk av ortoser og såler ved feilstillinger og deformiteter. ORT-058 Selvstendig kunne utføre fot- og ankelkirurgiske inngrep. ORT-059 Beherske diagnostikk og behandling av forhold knyttet til amputasjoner. ORT-060 Selvstendig kunne stille indikasjon for de vanligste amputasjoner av underekstremitet samt ha kjennskap til prinsippene for protesetilpassing. ORT-061 Selvstendig kunne utføre amputasjoner på underekstremitet over ankelnivå. ORT-062 Beherske diagnostikk og behandling av tilstander i barneortopedi. ORT-063 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle de vanligst forekommende barnefrakturer og luksasjoner. ORT-064 Selvstendig kunne diagnostisere og foreta den akutte behandling av osteomyelitt samt septisk og aseptisk artritt hos barn. ORT-065 Ha kunnskap om tegn på barnemishandling. Selvstendig kunne undersøke barn der man mistenker barnemishandling. ORT-066 Selvstendig kunne redegjøre for, diagnostisere og undersøke pasienter med anisomeli. ORT-067 Selvstendig kunne diagnostisere og undersøke tidlig- og senoppdaget hofteleddsdysplasi og redegjøre for behandlingsprinsippene for disse. ORT-068 Selvstendig kunne diagnostisere og redegjøre for behandlingen av morbus Calvé-Legg-Perthes og epifysiolysis capitis femoris. ORT-069 Selvstendig kunne diagnostisere og undersøke obstetriske ekstremitetsskader samt de hyppigste medfødte over- og underekstremitetsmisdannelser, herunder fotdeformitetet, samt ha kunnskap om behandlingen av disse. ORT-070 Ha kunnskap om ortopedisk behandling av pasienter med cerebrale pareser og andre nevromuskulære lidelser. ORT-071 Selvstendig kunne utføre inngrep hos barn, herunder brudd og epifysiolyse av caput femoris. ORT-072 Beherske diagnostikk og behandling av tilstander i hånd. ORT-073 Kunne redegjøre for indikasjon og selvstendig kunne utføre vanlige elektive håndkirurgiske inngrep inkludert dorsale håndleddsganglier, de Quervain, karpaltunnel- og cubitaltunnel syndrom, triggerfinger. ORT-074 Kjenne til indikasjon for og behandling av elektive håndkirurgiske tilstander, herunder nevromproblematikk, scafoidpseudartroser, håndleddsmerter, kroniske instabiliteter og Dupuytrens kontraktur. ORT-075 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutte ekstensorseneskader i hånd. ORT-076 Selvstendig kunne diagnostisere og primær behandle akutte fleksorseneskader og akutte nerveskader i hånd. ORT-077 Selvstendig kunne diagnostisere og iverksette initial behandling av kompliserte håndskader herunder traumatiske amputasjoner i hånden, og ha kunnskap om prinsipper for henvisning til replantasjonssenter. ORT-078 Ha god kunnskap om ergoterapeutiske behandlingsprinsipper og metoder. ORT-079 Selvstendig kunne utføre elektive og akutte håndoperasjoner. ORT-080 Beherske diagnostikk og selvstendig kunne redegjøre for behandling av de vanligste tilstander i albue, herunder: – epikondylitt – instabiliteter – corpus librum ORT-081 Selvstendig kunne gjøre diagnostikk av tilstander i revmakirurgi. Selvstendig kunne beskrive indikasjon for og prinsippene for kirurgisk behandling av revmatiske leddlidelser.

Vedlegg 2 del B, Radiologi, Modalitetslære radiologi inkludert strålehygiene og strålevern – Teori skal lyde:

RAD-011 3a. Ha god kunnskap innen bildedanning og strålefysikk/-biologi innen konvensjonell/digital røntgendiagnostikk, inkludert gjennomlysningsteknikker og angiografi med subtraksjon. RAD-012 3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen konvensjonell røntgendiagnostikk. RAD-013 3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder for konvensjonell røntgendiagnostikk. RAD-014 3a. Ha god kunnskap innen bildedanning og strålefysikk ved CT. RAD-015 3a. Ha kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen CT. RAD-016 3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen CT. RAD-017 3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder og kontraindikasjoner for CT. RAD-018 3a. Ha god kunnskap innen MR-fysikk og bildedanning. RAD-019 3b. Ha god kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen MR, herunder MR sikkerhet for pasient og personale. RAD-020 3b. Ha god kunnskap om valg av MR sekvenser og spoler. RAD-021 3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen MR. RAD-022 3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder og kontraindikasjoner mot gjennomføring innen MR. RAD-023 3a. Ha god kunnskap om bildedanning innen ultralyd, inkludert valg av prober. RAD-024 3a. Ha god kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen ultralyd. RAD-025 3b. Ha kunnskap om bruk av kontrastforsterket ultralyd. RAD-026 3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning av ultralydbilder. RAD-027 3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder for ultralyd. RAD-028 3a. Ha kunnskap i hemodynamikk for tolkning av dopplerkurver i arterier og vener med ultralyd. RAD-029 3a. Ha god kunnskap om virkningsmekanismer for kontrastmidler innen radiologi. RAD-030 3a. Ha god kunnskap om dosering av kontrastmidler innen radiologi og bruk av faser for best mulig bildeframstilling ut fra diagnostisk problemstilling. RAD-031 3a. Ha god kunnskap om indikasjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger og eventuell forbehandling ved bruk av kontrastmidler innen radiologi. RAD-032 3a. Ha god kunnskap om gjenkjennelse og behandling av akutte kontrastmiddelreaksjoner. RAD-033 3b. Kjenne til prinsipper for bildedanning og praktisk gjennomføring innen SPECT/PET CT. RAD-034 3b. Kjenne til anvendelsesområder og mulige feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen SPECT/PET CT. RAD-035 3a. Ha god kunnskap om generell relevant strålefysikk, herunder røntgenstrålers effekt/vekselvirkning på vev. RAD-036 3a. Ha god kunnskap om generelle prinsipper for strålevern. RAD-037 3a. Ha god kunnskap om strålehygiene rettet mot personale. RAD-038 3a. Ha god kunnskap om strålehygiene rettet mot pasienter. RAD-039 3a. Ha god kunnskap om ALARA prinsippet generelt og strålevern hos barn spesielt. RAD-040 3a. Ha god kunnskap vedrørende strålebelastning ved bildeopptak hos voksne og barn i CNS, thorax og abdomen/bekken samt ekstremiteter. RAD-041 3a. Ha god kunnskap om prinsipper for pasientrådgiving knyttet til uhell med røntgenstråler.

Vedlegg 2 del B, Radiologi, Abdominalradiologi – Teori skal lyde:

RAD-045 3a. Ha kunnskap om normal anatomi i abdomen og de hyppigste normale varianter i tarm, parenkymatøse organer, oment, mesenterium og peritoneum på CT, ultralyd, MR og konvensjonell radiologi. RAD-046 3a. Ha god kunnskap om aktuelle bildediagnostiske metoder og funn etter tidligere operasjoner eller intervensjoner i abdomen. RAD-047 3a. Ha god kunnskap om abdominale akutte tilstander ved relevante undersøkelser. RAD-048 3a. Ha kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved primære og sekundære tumores i de solide organer, øsofagus, ventrikkel, tynntarm, kolon og rectum. RAD-049 3b. Ha god kunnskap om klinisk presentasjon og forløp av vanlige og mer sjeldne sykdommer i abdomen og prinsippet for behandling av disse. RAD-050 3b. Ha god kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved primære og sekundære tumores i de solide organer, øsofagus, ventrikkel, tynntarm, kolon og rectum. RAD-051 3a. Ha kunnskap om gjeldende TNM klassifisering og betydning av disse ved behandlingsopplegg. RAD-052 3b. Ha god kunnskap om gjeldende TNM klassifisering og betydning av disse ved behandlingsopplegg. RAD-053 3a. Ha kunnskap om betydningen av den komplementære rollen til endoskopi, endoskopisk ultralyd, nukleærmedisinske undersøkelser og PET. RAD-054 3b. Ha god kunnskap om betydningen av den komplementære rollen til endoskopi, endoskopisk ultralyd, nukleærmedisinske undersøkelser og PET. RAD-055 3a. Ha kunnskap om funn ved inflammatoriske tarmsykdommer, malabsorpsjonsstillstander og infeksjoner. RAD-056 3b. Ha god kunnskap om funn ved inflammatoriske tarmsykdommer, malabsorpsjonsstillstander og infeksjoner. RAD-057 3a. Ha god kunnskap om etiologi og funn ved kroniske leversykdommer, inklusiv portal hypertensjon. RAD-058 3a. Ha kunnskap om prinsippene bak kvantifisering, herunder av avleiring av fett og jern i lever. RAD-059 3b. Ha god kunnskap om prinsippene bak kvantifisering, herunder av avleiring av fett og jern i lever. RAD-060 3a. Ha kunnskap om vaskulære tilstander og konsekvensene av disse tilstandene. RAD-061 3b. Ha god kunnskap om vaskulære tilstander og konsekvensene av disse tilstandene. RAD-062 3a. Ha kunnskap om bruken av perfusjon for differensiering av lesjoner. RAD-063 3b. Ha god kunnskap om bruken av perfusjon for differensiering av lesjoner. Ha god kunnskap om prinsippene bak perfusjonsavbildning for sykdommer i abdomen. RAD-064 3a. Ha kunnskap om prinsippene og standarder ved evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer. RAD-065 3b. Ha god kunnskap om prinsippene og standarder ved evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer. RAD-066 3a. Ha kunnskap om indikasjoner og teknikker ved radiologiske intervensjoner i abdomen. RAD-067 3b. Ha god kunnskap om indikasjoner og teknikker ved radiologiske intervensjoner i abdomen. RAD-068 3a. Ha god kunnskap om og kunne forklare behovet for å ha protokoller for både CT og MR på bakgrunn av metodenes ulike diagnostiske egenskaper og begrensninger.

Vedlegg 2 del B, Radiologi, Thoraxradiologi – Ferdigheter skal lyde:

RAD-114 3a. Selvstendig kunne tolke røntgen thorax. RAD-115 3a. Kunne utføre gjennomlysning av hjerte og lunger under supervisjon. RAD-116 3a. Selvstendig kunne utføre og tolke UL brystvegg, pleuravæske og perikardvæske. RAD-117 3a. Selvstendig kunne planlegge og tolke CT thorax. RAD-118 3b. Selvstendig kunne planlegge og tolke HRCT lunger. RAD-119 3b. Kunne planlegge og tolke MR mediastinum under supervisjon. RAD-120 3b. Kunne planlegge og tolke MR thorakalaorta under supervisjon. RAD-121 3a. Selvstendig kunne utføre ultralydveiledet drenasje av pleuravæske. RAD-122 3b. Kunne utføre bildeveiledet biopsi/cytologi under supervisjon. RAD-123 3b. Ha kjennskap til drenasje av pericardvæske.

Vedlegg 2 del B, Radiologi, Muskelskjelett-radiologi – Teori skal lyde:

RAD-150 3b. Ha kjennskap til medfødte skjelettsykdommer og dysplasier. RAD-151 3b. Ha kjennskap til radiologi ved osteopeni/osteoporose og bentetthetsmåling. RAD-152 3b. Ha god kunnskap om radiologiske funn ved bentumores og bløtvevssarkomer, herunder prinsipper for bildediagnostikk (valg av modalitet og protokoll). RAD-153 3a. Ha god kunnskap om inndeling/klassifikasjon og beskrivelse av frakturer, inkludert rygg, bekkenring og acetabulum. RAD-154 3a. Ha god kunnskap om vurdering av postoperativ status og komplikasjoner ved osteosytese/protese. RAD-155 3a. Ha god kunnskap om degenerative sykdommer i muskel-/skjelettsystemet og deres radiologiske manifestasjon. RAD-156 3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av muskel og senerupturer. RAD-157 3b. Ha god kunnskap om hvordan revmatologiske og metabolske sykdommer, infeksjoner og inflammasjon manifesterer seg radiologisk i muskel-/skjelettsystemet. RAD-158 3a. Ha god kunnskap om muskel-/skjelettanatomi, inkludert normalvarianter i skjelett. RAD-159 3a. Ha god kunnskap om prinsipper for bildediagnostikk ved skjelett- og bløtdelstraume, inkludert valg av beste modalitet. RAD-160 3b. Ha kjennskap om artrografier og grunnleggende prinsipper for tolkning, inkludert indikasjoner.

Vedlegg 2 del B, Radiologi, Muskelskjelett-radiologi – Ferdigheter skal lyde:

RAD-161 3b. Ha kjennskap til utføring og beskrivelse av artrografier. RAD-162 3a. Kunne utføre og tolke ultralyd av bløtvev under supervisjon. RAD-163 3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd av ledd inkludert punksjon av de store ledd. RAD-164 3a. Selvstendig kunne tolke og beskrive røntgendiagnostikk av skjelett, herunder både axiale og appendikulære skjelett. RAD-165 3a. Selvstendig kunne tolke og beskrive CT av skjelett og ledd. RAD-166 3a. Kunne planlegge MR av skjelett og bløtdeler under supervisjon. RAD-167 3b. Selvstendig kunne tolke og beskrive MR av skjelett under supervisjon med fokus på store ledd (kne/skulder) og osteomyelitt. RAD-168 3a. Selvstendig kunne beskrive frakturer, akseavvik og sentrale funn ved patologi i muskel-/skjelettsystemet. RAD-169 3a. Selvstendig kunne håndtere administrasjon av relevant bildediagnostikk ved sykdom og skade innen muskel-/skjelettsystemet.

Vedlegg 2 del B, Radiologi, Nevroradiologi – Ferdigheter skal lyde:

RAD-181 3a. Selvstendig kunne tolke CT caput ved de vanligste problemstillinger som infarkt, blødning, tumor. RAD-182 3b. Kunne tolke CT perfusjonskart under supervisjon. RAD-183 3a. Selvstendig kunne tolke CT caput ved de andre tilstandene listet opp under teoretiske læringsmål. RAD-184 3b. Selvstendig kunne tolke MR Caput ved de vanligste problemstillinger som infarkt, blødning og tumor. RAD-185 3b. Kunne tolke MR perfusjon av caput under supervisjon. RAD-186 3b. Kunne tolke MR spektroskopi av caput under supervisjon. RAD-187 3b. Selvstendig kunne tolke MR Caput ved de andre tilstandene listet opp under teoretiske læringsmål. RAD-188 3a. Selvstendig kunne tolke CT og MR Angiografi av caput og collum ved vanligste problemstillinger som aneurysmer, stenoser, disseksjon og karmalformasjoner. RAD-189 3a. Selvstendig kunne tolke CT columna med nerverøtter ved de vanligste problemstillinger som prolaps, degenerative tilstander, fraktur, tumor og infeksjon. RAD-190 3b. Ha kjennskap til CT myelografi ved prolaps og spinalstenose. RAD-191 3a. Selvstendig kunne tolke MR ved prolaps og degenerative tilstander. RAD-192 3b. Selvstendig kunne tolke MR columna med nerverøtter ved de vanligste problemstillinger som prolaps, degenerative tilstander, fraktur, tumor og infeksjon. RAD-193 3b. Ha kjennskap til konvensjonell angiografi av caput og halskar ved de vanligste tilstandene som stenoser og aneurysmer. RAD-194 3b. Ha kjennskap til agonal arcografi og selektiv agonal angiografi. RAD-195 3a. Selvstendig kunne tolke røntgen columna ved de vanligste problemstillinger som fraktur, degenerative tilstander, tumor, infeksjon, misdannelser og skoliose. RAD-196 3b. Ha kjennskap til nevrovaskulære intervensjoner.

Vedlegg 2 del B, Radiologi, Barneradiologi – Ferdigheter skal lyde:

RAD-215 3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd cerebrum av nyfødte og spedbarn med vurdering av væskerom og intracraniell blødning. RAD-216 3b. Selvstendig kunne tolke CT caput av barn, herunder vurdere indikasjon og velge protokoll. RAD-217 3b. Under supervisjon kunne tolke MR caput av barn, herunder vurdere indikasjon og velge protokoll. RAD-218 3b. Under supervisjon kunne tolke MR columna av barn, herunder vurdere indikasjon og velge protokoll. RAD-219 3a. Selvstendig kunne tolke røntgen thorax av nyfødte og under supervisjon kunne tolke røntgen thorax av premature. RAD-220 3a. Selvstendig kunne tolke røntgen thorax av større barn. RAD-221 3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd thorax med fokus på væske i pleura eller pericard. Under supervisjon kunne utføre ultralyd av thymus eller lesjoner i thoraxveggen. RAD-222 3b. Selvstendig kunne vurdere indikasjon for, velge protokoll og tolke CT thorax. RAD-223 3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon for, velge protokoll og tolke MR-thorax. RAD-224 3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd av collum hos barn. RAD-225 3b. Selvstendig kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke CT hals hos barn. RAD-226 3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke MR hals hos barn. RAD-227 3b. Selvstendig kunne tolke røntgen oversikt abdomen hos barn, herunder kjenne indikasjon for undersøkelsen. RAD-228 3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd abdomen hos barn. RAD-229 3b. Selvstendig kunne utføre ØVD med tanke på malrotasjon. RAD-230 3b. Under supervisjon kunne utføre røntgen kolon med kontrast, spesielt ved lav neonatal obstruksjon. RAD-231 3b. Selvstendig kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke CT abdomen/bekken hos barn. RAD-232 3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke MR abdomen/bekken hos barn. RAD-233 3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd med spørsmål om invaginasjon. RAD-234 3b. Ha kjennskap til reponering av invaginasjon. RAD-235 3b. Selvstendig kunne utføre og tolke UL-urinveier hos barn. RAD-236 3b. Selvstendig kunne utføre og tolke UL-scrotum hos barn. RAD-237 3b. Under supervisjon kunne utføre transabdominal UL-genitalia internae hos jenter. RAD-238 3a. Under supervisjon kunne utføre miksjonscystografi/-uretragrafi. RAD-239 3b. Selvstendig kunne tolke røntgen av skjelett og ledd hos barn. RAD-240 3b. Selvstendig kunne skille normalanatomi fra patologi ved skjelett i vekst og gjenkjenne inflammasjonstegn ved ultralyd av ledd og bløtdeler hos barn. RAD-241 3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon for, velge protokoll og tolke MR av skjelett, ledd og bløtdeler hos barn.

Vedlegg 2 del B, Radiologi, Traume-/akuttradiologi – Thorax/Kar radiologi – Teori skal lyde:

RAD-318 3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av pneumothorax og pneumo-mediastinum. RAD-319 3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av mediastinal blødning, tracheobronkial skade, hjertekontusjon og aortaruptur. RAD-320 3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av lungekontusjoner, lacerasjoner, øsofagusskader og diafragmarupturer. RAD-321 3a. Ha god kunnskap om vurdering av akutt blødning fra kar i thorax/abdomen/bekken og parenkymatøse organer etter traume.

Vedlegg 2 del B, Patologi, Mage- og tarmsystemet skal lyde:

PAT-074 Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i mage- og tarmsystemet, og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT-075 Selvstendig kunne diagnostisere inflammatoriske tilstander i mage- og tarm, inkludert inflammatorisk tarmsykdom (IBD). PAT-076 Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende infeksiøse tilstander i mage og tarm. PAT-077 Selvstendig kunne diagnostisere sirkulasjonsforstyrrelser i mage og tarm. PAT-078 Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i mage- og tarmsystemet. PAT-079 Ha kjennskap til vaskulære lesjoner i mage- og tarmsystemet. PAT-080 Ha kjennskap til nevromuskulære tarmsykdommer. PAT-081 Ha kjennskap til parasitter og innvollsorm. PAT-082 Ha kjennskap til misdannelser/anomalier i mage- og tarmsystemet.

Vedlegg 2 del B, Patologi, Kvinnelige genitalia skal lyde:

PAT-104 Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i kvinnelig genitalia og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT-105 Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander inkludert virusrelaterte lesjoner i vulva og vagina. PAT-106 Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i vulva og vagina. PAT-107 Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander inkludert virusrelaterte lesjoner i cervix. PAT-108 Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i cervix. PAT-109 Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i uterus. PAT-110 Selvstendig kunne diagnostisere corpusutskrap med tanke på fasebestemmelse og graviditetsinduserte forandringer. PAT-111 Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i uterus. PAT-112 Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende ikke-neoplastiske forandringer i tube. PAT-113 Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, intraepiteliale og maligne neoplasier i tube. PAT-114 Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende ikke-neoplastiske forandringer i ovariet. PAT-115 Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende premaligne og maligne neoplasier i ovariet. PAT-116 Under supervisjon kunne diagnostisere de viktigste variantene av andre neoplasier i kvinnelig genitalia, herunder sex cord-stromale svulster og andre sjeldne neoplasier. PAT-117 Ha kjennskap til medfødte misdannelser i kvinnelig genitalia.

Vedlegg 2 del B, Patologi, Ikke-gynekologisk exfoliativ og finnålsaspirasjonscytologi skal lyde:

PAT-166 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere ikke-gynekologisk cytologi. PAT-167 Ha god kunnskap om ulike måter å ta cytologiske prøver, og selvstendig kunne vurdere en celleprøves representativitet og egnethet. PAT-168 Ha kjennskap til ulike preparerings- og fargemetoder og supplerende undersøkelser som kan brukes på cytologiske prøver. PAT-169 Selvstendig kunne vurdere cytologiske prøver fra luftveier, urin, serøse væsker, punktater fra cyster og fra solide tumores/noduli. PAT-170 Selvstendig kunne vurdere ulike celletyper og skille normale og reaktive celler fra maligne og mulig maligne celler i cytologiske prøver. PAT-171 Selvstendig kunne vurdere de hyppigst forekommende tilstander fra finnålsaspirasjonscytologiske prøver fra spyttkjertel, lunge, lymfeknute og thyreoidea. PAT-172 Ha kjennskap til de hyppigst forekommende tilstandene fra finnålsaspirasjonscytologiske prøver fra bryst-, bein- og bløtdelssvulster.

Vedlegg 2 del B, Psykiatri, Diagnostikk skal lyde:

VOP-007 Selvstendig kunne anvende relevante strukturerte diagnostiske intervjuverktøy. VOP-008 Selvstendig kunne anvende relevante psykometriske kartleggingsverktøy. VOP-009 Selvstendig kunne vurdere indikasjon for henvisning til og forstå klinisk betydning av MR caput, CT caput og EEG. VOP-010 Ha kunnskap om nevropsykologisk utredning og kunne anvende testresultat som ledd i utredning, behandling og oppfølging. VOP-011 Ha kunnskap om psykologiske spesialundersøkelser/tester og kunne anvende resultatene i behandlingsforløp.

Vedlegg 2 del B, Psykiatri, Spesifikk klinisk kompetanse skal lyde:

VOP-026 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle psykoselidelse, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-027 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle nysyke med mistenkt psykoselidelse, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-028 Selvstendig kunne ta ansvar for og bidra til aktiv rehabilitering av pasienter med psykoselidelser, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-029 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med rusutløste psykoser, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-030 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med affektive symptomer som gir mistanke om bipolar lidelse, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-031 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med alvorlig affektiv lidelse med psykose, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-032 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med depresjon, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-033 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med personlighetsforstyrrelser i alle faser av behandlingsforløpet, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-034 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med angstlidelser, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-035 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med stress- og traumerelaterte lidelser, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-036 Ha kunnskap om utredning, diagnostisering og behandling av pasienter med somatoforme lidelser. VOP-037 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tvangslidelser, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-038 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med spiseforstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-039 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle voksne pasienter med ADHD, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-040 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle utviklingsforstyrrelser hos voksne pasienter, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-041 Ha kjennskap til psykiske lidelser hos voksne pasienter med psykisk utviklingshemming. VOP-042 Under supervisjon kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med demens, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-043 Under supervisjon kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med øvrige alderspsykiatriske tilstander, herunder eldre med angst, psykose og depresjon, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-044 Ha kunnskap om medikamentelle og andre spesifikke utfordringer hos alderspsykiatriske pasienter, inkludert medikamentinteraksjoner og somatiske forhold. VOP-045 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter som trenger avrusing og abstinensbehandling, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-046 Ha kunnskap om legemiddelassistert rehabilitering. VOP-047 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med samtidig alvorlig psykisk lidelse og rusproblematikk, herunder pasienter på legemiddelbasert rehabilitering, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-048 Beherske differensialdiagnostisk utredning og behandling av ulike spesifikke lidelser og/eller tilstander hos voksne pasienter knyttet til transkulturelle problemstillinger, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-049 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med annen kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn og psykiske lidelser, og ha kunnskap om hvordan kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn kan påvirke og gi følger for samarbeid med pasient og pårørende. VOP-050 Ha kjennskap til psykiatriske følgetilstander hos asylsøkere og flyktninger eksponert for krig, tortur og andre brudd på menneskerettighetene. VOP-051 Selvstendig kunne gjennomføre vurdering av selvmordsfare og håndtere suicidfare hos pasienter med ulike psykiske lidelser, og i dette sikre pasientens samvalg. VOP-052 Selvstendig kunne gjennomføre vurdering av voldsrisiko ved hjelp av anerkjent kartleggingsverktøy og håndtere økt voldsrisiko hos pasienter med ulike psykiske lidelser. VOP-053 Ha god kunnskap (dybdekunnskap) innenfor et valgfritt fagområde.

Vedlegg 2 del B, Revmatologi, Inflammatoriske systemiske bindevevssykdommer skal lyde:

REV-021 Ha god kunnskap om epidemiologi, genetikk, patogenese, sykdomsmanifestasjoner, kliniske uttrykksformer, naturlig forløp, potensielle komplikasjoner og prognose for systemiske bindevevssykdommer, herunder: – systematisk lupus erythematosus (SLE) – antifosfolipidsyndrom – Sjögren – blandet bindevevssykdom/mixed connective tissue disease (MCTD) – systemisk sklerose – inflammatoriske myopatier REV-022 Ha god kunnskap om kliniske bilder, herunder atypiske kliniske bilder, samt differensialdiagnostikk/diagnoser ved mistenkt systemisk bindevevssykdom. REV-023 Selvstendig kunne identifisere kliniske revmatologiske problemstillinger og formulere tentativ diagnose og differensialdiagnoser ved inflammatoriske systemiske bindevevssykdommer. REV-024 Beherske målrettet klinisk revmatologisk undersøkelse av organer relevant for bindevevssykdommer. REV-025 Ha god kunnskap om metodene og tolkning av blodprøver, urinprøver, bildediagnostikk og organspesifikke vevsprøver relatert til inflammatoriske systemiske bindevevssykdommer. REV-026 Beherske utførelse og tolkning av funn ved kapillærmikrosiopi. REV-027 Beherske urinmikroskopi og selvstendig kunne gjenkjenne et nefrittsediment og tolke funn i lys av sykehistorie og klinisk undersøkelse. REV-028 Ha kunnskap om fysikk, grunnleggende teknikk og innstillinger ved ultralydundersøkelse, herunder av kar, ledd og store spyttkjertler. REV-029 Beherske diagnostikk og behandling av akutte og livstruende bindevevssykdommer. REV-030 Ha god kunnskap om organmanifestasjoner ved inflammatoriske systemiske bindevevssykdommer. REV-031 Selvstendig kunne igangsette og følge opp behandling for inflammatorisk revmatiske bindevevssykdommer. REV-032 Selvstendig kunne starte behandling, planlegge og gjennomføre oppfølging, herunder fastsetting av behandlingsmål, ved nyoppståtte bindevevssykdommer. REV-033 Ha god kunnskap om evidens- og erfaringsbaserte legemiddeltiltak, nasjonale og internasjonale behandlingsanbefalinger. Beherske målstyrt behandling. Beherske behandling av non-responder på konvensjonell behandling og bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon. REV-034 Ha god kunnskap om epidemiologi, patogenese, kliniske manifestasjoner, genetikk, behandlingsalternativer, potensielle komplikasjoner og prognose for sykdommene: – polymyalgia revmatika – Takayasus sykdom – kjempecellearteritt – polyarteritis nodosa – Kawasakis syndrom – Granulomatøs Polyangitt (GPA) – Eosinofil Granulomatøs Polyangitt EGPA) – Mikroskopisk Polyangitis (MPA) – IgA vaskulitt (Henoch Schönlein) – Kryoglobulin vaskulitt – annen immunkompleks vaskulitt (Goodpasture) – Mb.Bechets – uspesifisert nekrotiserende vaskulitter REV-035 Ha kjennskap til epidemiologi, patogenese, kliniske manifestasjoner, behandlingsalternativer, potensielle komplikasjoner og prognose for annen immunkompleks vaskulitt (Goodpasture). REV-036 Ha god kunnskap om ulike undergrupper av vaskulittsykdommer basert på ulike klassifikasjonskriterier, herunder kliniske og immunologiske kjennetegn. REV-037 Beherske planlegging og utførelse av målrettet revmatisk klinisk undersøkelse av relevante organ som ledd, øye, hud og indre organer. REV-038 Ha god kunnskap om differensialdiagnostikk/diagnoser ved samtidige symptomer fra multiple organer/vev ved systemiske vaskulittsykdommer. REV-039 Beherske identifiseringen av klinisk relevante problemstillinger og formulere en prioritering av disse, inkludert forklaringer/begrunnelser for valg ved systemiske vaskulittsykdommer. REV-040 Ha god kunnskap om metodene for utredning av systemiske vaskulittsykdommer, deres symptomer og organmanifestasjoner, herunder ved hjelp av laboratorieprøver, bildediagnostikk, vevsprøver og andre organspesifikke undersøkelsesmetoder. REV-041 Kjenne til immunologiske teknikker og selvstendig kunne tolke resultatet av immunologiske prøver benyttet i diagnostikk av inflammatoriske revmatiske bindevevssykdommer. REV-042 Ha god kunnskap om egnede modaliteter for bildediagnostisk utredning av revmatisk sykdom: CT, MR, PET og andre modaliteter. REV-043 Beherske grunnleggende teknikk og tolkning av funn ved ultralydundersøkelse av kar. REV-044 Beherske klinisk klassifisering av vaskulittsykdommer etter gjeldende og anerkjente klassifikasjonskriterier og registrere informasjon i lokale, regionale eller nasjonale registre. REV-045 Selvstendig kunne gjenkjenne kliniske faresignaler og raskt prioritere riktig utredning og behandling ved akutte og livstruende tilstander hos pasienter med systemisk vaskulittsykdom. REV-046 Ha god kunnskap om organmanifestasjoner i systemiske vaskulittsykdommer som har betydning for prognose, valg av behandling og samhandling med andre spesialiteter. REV-047 Selvstendig kunne igangsette og følge opp behandling for systemiske vaskulittsykdommer, inkludert fastsetting av behandlingsmål og målstyring av behandlingen. REV-048 Ha god kunnskap om ulike evidens- og erfaringsbaserte legemiddeltiltak i systemiske vaskulittsykdommer. REV-049 Beherske indikasjonene for bruk av ulike legemidler og kombinasjoner av legemidler i ulike faser av sykdomsforløpet i systemiske vaskulittsykdommer. REV-050 Beherske planlegging, gjennomføring og oppfølging av behandling ved vaskulittsykdommer. REV-051 Selvstendig kunne bruke kliniske verktøy og skåringssystemer for kartlegging av sykdomsaktivitet og/eller organskade inkludert bruk av relevante IKT- applikasjoner ved systemiske vaskulittsykdommer. REV-052 Selvstendig kunne gjenkjenne pasienter med vaskulitt som ikke har respondert på konvensjonell behandling og kunne ta del i behandlingen av disse, herunder ha kunnskap om behandling utenfor indikasjon.

Vedlegg 2 del B, Revmatologi, Barnerevmatologi skal lyde:

REV-053 Under supervisjon kunne diagnostisere og behandle barn og unge med revmatisk sykdom i samarbeid med relevant spesialist. REV-054 Ha gode kunnskaper om presenterende symptomer, funn og sykdomskarakteristika hos barn i ulik alder, og om forskjeller mellom revmatisk sykdom hos barn og liknende sykdommer hos voksne. REV-055 Ha kjennskap til de viktigste anti-revmatiske legemidlene hos barn og spesielle forhold ved legemiddelvalg og oppfølging av medisineringen hos barn. REV-056 Ha god kunnskap om de viktigste differensialdiagnostiske overveielser ved revmatisk sykdom hos barn i ulike aldre. REV-057 Ha god kunnskap om anatomiske forhold vedrørende ledd og sener hos barn i vekst. Under supervisjon kunne utføre en ultralydevaluering av ledd hos barn og unge og ha kunnskap om utførelse av ultralydveiledet leddinjeksjon på barn. REV-058 Ha god kunnskap om betydningen av pasient- og pårørendeopplæring. Selvstendig kunne identifisere behov og anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å drive pasient- og pårørendeopplæring tilpasset pasientens alder. Ha god kunnskap om de psykososiale konsekvensene av å vokse opp med og leve med en kronisk revmatisk sykdom og ha kunnskap om mulighetene for tiltak. REV-059 Ha god kunnskap om relevante nasjonale kompetansesentre og deres tilbud. REV-060 Ha kunnskap om vekstforstyrrelser hos barn med revmatiske sykdommer. REV-061 Beherske igangsetting og kontinuerlig behandling/oppfølging av voksne pasienter med juvenile revmatiske sykdommer. REV-062 Ha god kunnskap om utfordringer og muligheter for unge med revmatisk sykdom som går over til oppfølging i voksenrevmatologien.

Vedlegg 2 del B, Revmatologi, Andre relevante tilstander skal lyde:

REV-063 Beherske diagnostisering av ikke-inflammatoriske ledd-, muskel- og skjelettsymptomer, og selvstendig kunne gi innledende behandling, herunder: – lumbago – isjias – karpaltunnelsyndrom – Bakers cyste – entesopatier – peritendinitt – kapsulitt i skulder REV-064 Ha god kunnskap om differensialdiagnostikk ved symptomer fra muskel- og skjelettsystemet. REV-065 Beherske diagnostikk og behandling av degenerative leddsykdommer/artrose, med ultralyd og annen relevant bildediagnostikk, samt kjenne til kriterier for å henvise til annen relevant spesialist. REV-066 Selvstendig kunne igangsette medikamentell behandling ved artrose, og ha kunnskap om og kunne henvise til ikke-medikamentell behandling av artrose. REV-067 Selvstendig kunne gjenkjenne og igangsette aktuell behandling av krystallartritter, herunder urinsyregikt og kalsiumpyrofosfatartritt. REV-068 Beherske igangsetting av behandling og oppfølging av pasient med arthritis urica og betydelig kompliserende komorbiditet. REV-069 Beherske utførelse av mikroskopi av leddvæske med tanke på undersøkelse for urinsyrekrystaller og chondorcalcinosekrystaller. REV-070 Beherske diagnostikk og behandling av kroniske ikke-inflammatoriske smertetilstander. REV-071 Selvstendig kunne diagnostisere fibromyalgi og gi behandlingsråd til primærhelsetjenesten. REV-072 Ha kunnskap om og under supervisjon bidra til diagnostikken ved regionalt smertesyndrom. REV-073 Ha god kunnskap om aktuell behandling av metabolske tilstander assosiert med revmatisk sykdom, herunder hemokromatose og andre beinsykdommer. REV-074 Selvstendig kunne gjenkjenne og igangsette diagnostikk og behandling ved Løfgrens syndrom. Selvstendig kunne gjenkjenne andre sykdomsmanifestasjoner ved sarkoidose og henvise til relevant spesialist. REV-075 Selvstendig kunne oppdage primærtumores i ledd og leddnære strukturer. REV-076 Ha god kunnskap om autoinflammatoriske sykdommer som kronisk residiverende multifokal aseptisk osteomyelitt, familiær middelhavsfeber og andre autoinflammatoriske febersykdommer. REV-077 Selvstendig kunne gjenkjenne septisk artritt, og bistå i diagnostikk og behandling av tilstanden.

Vedlegg 2 del B, Revmatologi, Øyesykdommer skal lyde:

REV-081 Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av øyemanifestasjoner ved revmatiske sykdommer og ved bruk av antirevmatiske legemidler.

Vedlegg 2 del B, Revmatologi, Farmakologi skal lyde:

REV-082 Beherske individuelt tilpasset legemiddelbehandling med hensyn til alder, kjønn, organfunksjon og komorbiditet og ha god kunnskap om legemiddelrelaterte problemer. Ha god kunnskap om virkningsmekanismer, dosering, indikasjoner, kontraindikasjoner, monitorering og legemiddelsikkerhet/bivirkninger av legemidler brukt i behandling av revmatiske sykdommer. REV-083 Ha god kunnskap om retningslinjer for vaksinasjon, både av den generelle befolkning og av immunsupprimerte pasienter. REV-084 Ha god kunnskap om årsaker til primær og sekundær behandlingssvikt og implikasjoner for videre behandling, herunder kunnskap om prinsippene for medikamentmålinger i serum.

Vedlegg 2 Revmatologi, Akutt indremedisin skal lyde:

REV-094 Beherske resuscitering ved hjertestans med bruk av gjeldende AHLR-algoritme. Selvstendig kunne lede hjertestansteam sammen med andre faggrupper i tråd med etablerte retningslinjer. REV-095 Ha god kunnskap om årsaker, patofysiologi og behandling av de ulike typer sirkulasjonssvikt (sjokk): – kardiogent sjokk – hypovolemisk sjokk – septisk sjokk – anafylaktisk sjokk REV-096 Beherske behandling av akutt respirasjonssvikt i samråd med fagspesialitetene (lungeleger og anestesileger). REV-097 Beherske initial diagnostikk og behandling av akutt koronarsyndrom. REV-098 Beherske initial diagnostikk og behandling ved akutt lungeødem. REV-099 Selvstendig kunne utrede symptombilder med brystsmerter og dyspnoe med henblikk på kardiale og ikke-kardiale årsaker. REV-100 Beherske initial diagnostikk og akuttbehandling av arytmier. REV-101 Selvstendig kunne behandle akutte forgiftninger. Ha kunnskap om ABCDE-behandlingsprinsipp. Beherske samhandling med Giftinformasjonen. REV-102 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle de vanligste allergiske sykdomstilstandene. Selvstendig kunne gjenkjenne og initiere behandling av akuttallergiske reaksjoner, herunder anafylaksi og angioødem. Kjenne gjeldende behandlingsalgoritmer. REV-103 Ha god kunnskap om de tre hovedformer for hjerneslag – kardiale, småkarsykdom og storkarsykdom. Selvstendig beherske diagnostikk, og under supervisjon kunne iverksette trombolysebehandling av hjerneslag og TIA. Selvstendig kunne henvise videre til nevroradiologisk intervensjon når indisert. REV-104 Beherske initial diagnostikk og håndtering av komatøse pasienter. REV-105 Beherske initial diagnostikk og behandling ved krampeanfall/epilepsi. REV-106 Under supervisjon kunne diagnostisere forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen, og initialt behandle med intravenøs væske, diuretika og elektrolytter. Ha kunnskap om følgende forstyrrelser: – hyponatremi, inklusive kronisk hyponatremi – hypernatremi – hypokalemi – hyperkalemi – hypokalsemi – hyperkalsemi – hypofosfatemi – hypomagnesemi REV-107 Ha kunnskap om og vurderingskompetanse ved ulike syre-/baseforstyrrelser, herunder: – respiratorisk acidose – respiratorisk alkalose – metabolsk acidose – metabolsk alkalose – «blandede typer» REV-108 Under supervisjon kunne gi intravenøs væskebehandling og bruke parenteral ernæring hos alvorlig syke pasienter.

Vedlegg 2 del B, Revmatologi, Hjertesykdommer skal lyde:

REV-110 Under supervisjon kunne tolke EKG ved ulike presentasjonsformer av iskemisk hjertesykdom, arytmier, perikardsykdom og kardiomyopatier. Under supervisjon kunne utføre og tolke arbeids-EKG. REV-111 Ha god kunnskap om patogenesen ved koronarsykdom, hvilke forhold som avgjør presentasjonsformen (stabil koronarsykdom, ustabil angina, NSTEMI og STEMI) og hvilken betydning dette har for prognose og behandling. REV-112 Beherske utredning og initial behandling av synkope. REV-113 Under supervisjon kunne håndtere frekvens- og rytmebehandling ved atrieflimmer/-flutter, samt prinsippene for antikoagulasjonsbehandling. Ha god kunnskap om relevante skåringsverktøy for risikovurdering. REV-114 Ha kunnskap om og selvstendig kunne differensiere mellom supraventrikulære og ventrikulære takykardier. Under supervisjon kunne behandle ulike arytmier, herunder akutt elektrokonvertering, bruk av medikamentell konvertering og rytmestabiliserende behandling. Kjenne til prinsippene for elektrofysiologisk utredning og kateterablasjonsbehandling. REV-115 Ha kjennskap til medisinsk behandling og oppfølging av pasienter med ulike klaffesykdommer, herunder endokardittprofylakse og antikoagulasjon ved klaffeproteser. REV-116 Selvstendig kunne identifisere pasienter som må utredes for endokarditt samt kjenne diagnostiske kriterier og starte utredning ved mistanke om endokarditt. Selvstendig kunne initiere empirisk antimikrobiell behandling ved endokarditt. REV-117 Beherske diagnostikk, utredning og behandling ved akutt perikarditt. REV-118 Ha kunnskap om patogenese, patofysiologi og årsaksforhold ved hjertesvikt. Beherske initial diagnostikk av hjertesvikt, herunder enkel ekkokardiografisk undersøkelse, vurdere røntgen thorax, EKG-forandringer og biokjemiske analyser. REV-119 Under supervisjon kunne håndtere medikamentell behandling av pasienter med kronisk hjertesvikt. REV-120 Selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med dyslipidemi. REV-121 Ha kjennskap til hjerterehabilitering og sekundærprofylakse ved koronarsykdom og hjertesvikt. REV-122 Kjenne til de vanligste medfødte hjertefeil, herunder ASD, VSD, coarctatio. REV-123 Ha kunnskap om ulike årsaker til pulmonal hypertensjon og utredning av disse. REV-124 Ha god kunnskap om indikasjon for og nytte av intervensjon ved: – hypertensjon – røyking – dyslipidemi – diabetes mellitus – fysisk inaktivitet – overvekt – metabolsk syndrom

Vedlegg 2 del B, Revmatologi, Lungesykdommer skal lyde:

REV-125 Kjenne de fysiologiske mekanismene bak de vanligste respirasjonsforstyrrelsene og kunne gjøre en selvstendig vurdering av pasienter med dyspnoe, stridor og andre respiratoriske symptomer, samt iverksette utredning og behandling. Kjenne de ekstrapulmonale årsakene til respirasjonssvikt. REV-126 Ha god kunnskap om indikasjon, nytte og begrensninger av PEF-måling og spirometri. Selvstendig kunne tolke flow-volumkurve og spirometri. REV-127 Ha god kunnskap om KOLS og astma, og selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling. REV-128 Ha god kunnskap om pneumoni/nedre luftveisinfeksjoner, samt selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling. Ha kunnskap om komplikasjoner som empyem og lungeabscess. REV-129 Ha kunnskap om lungetuberkulose, pleuraeffusjoner, obstruktivt søvnapnesyndrom, lungeinfeksjoner hos immunsupprimerte og fremmedlegeme i luftveier. REV-130 Kjenne til indikasjoner, kontraindikasjoner og komplikasjoner ved bronkoskopi og lunge- og pleurabiopsier. REV-131 Ha god kunnskap om indikasjon, utførelse og begrensninger ved røntgen og CT av thorax, og ved røntgen thorax selvstendig kunne tolke funn av luftholdighet, fortetninger, interstitielt ødem, frakturer, subkutant emfysem og luft/væske i pleurahulen.

Vedlegg 2 del B, Revmatologi, Farmakologi oppheves. Læringsmål REV-149 inkluderes under Revmatologi, Nyresykdommer.

Vedlegg 2 del B, Revmatologi, Nyresykdommer skal lyde:

REV-132 Ha god kunnskap om nyremedisinske symptombilder, og beherske initial utredning ved akutt tubulointerstitiell og glomerulær nyresykdom. REV-133 Selvstendig kunne identifisere og under supervisjon håndtere pasienter med nefrotisk og nefrittisk presentasjon og rask progredierende glomerulonefritt. REV-134 Selvstendig kunne identifisere og klassifisere grad av kronisk nyresykdom. REV-135 Kjenne prinsippene for hvordan begrense videre progresjon av kronisk nyresykdom. Ha kunnskap om komplikasjoner av kronisk nyresykdom, herunder kardiovaskulær sykelighet. REV-136 Ha kunnskap om de metabolske komplikasjonene ved nyresykdom, herunder elektrolyttforstyrrelser, syre-/baseforstyrrelser og forstyrrelser i mineralmetabolismen. REV-137 Under supervisjon kunne vurdere hvilke pasienter som skal henvises til videre oppfølging av spesialist i nyresykdommer samt hastegrad av oppfølging. REV-138 Selvstendig kunne identifisere og klassifisere akutt nyreskade, samt påvise og reversere pre- og postrenale årsaker. Ha kunnskap om medikamentelle, infeksiøse og toksiske årsaker til akutt nyreskade. REV-139 Ha kunnskap om akutt på kronisk nyresykdom og under supervisjon kunne behandle dette. REV-140 Under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med hypertensjon. Under supervisjon kunne diagnostisere og behandle hypertensive kriser, herunder oftalmoskopi for å identifisere papilleødem. Under supervisjon kunne utrede sekundære årsaker til hypertensjon, samt identifisere og forebygge endeorganskade ved hypertensjon. REV-141 Ha kjennskap til indikasjoner for og gjennomføring av plasmaferese. REV-142 Ha god kunnskap om hvordan farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold endres ved nyresykdom. Selvstendig kunne foreta medisinjustering ut fra kjennskap til nyrefunksjon og legemiddelets elimineringsprofil/nefrotoksisitet. REV-143 Selvstendig kunne identifisere og klassifisere akutt nyreskade. REV-144 Selvstendig kunne påvise og reversere pre- og postrenale årsaker til akutt nyreskade og eliminere andre bakenforliggende årsaker, herunder medikamenter, infeksjoner og toksiner. REV-145 Ha kunnskap om diagnostikk og behandling ved akutt forverring av kronisk nyresykdom. REV-146 Ha kunnskap om utredning og behandling av hypertensjon. REV-147 Under supervisjon kunne utrede sekundære årsaker til hypertensjon, og kunne identifisere og forebygge endeorganskade ved hypertensjon. REV-148 Ha kunnskap om indikasjon for og gjennomføring av plasmaferese. REV-149 Ha kunnskap om farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold ved nyresykdom. Selvstendig kunne foreta medisinjustering ut fra kjennskap til nyrefunksjon og legemiddelets elimineringsprofil/nefrotoksisitet.

Vedlegg 2 del B, Revmatologi, Fordøyelsessykdommer skal lyde:

REV-150 Ha god kunnskap om diagnostikk og initial behandling av gastrointestinal blødning ved hematemese, melena og anemi, herunder kartlegging av alvorlighetsgrad og vurdering av hastegrad for henvisning til endoskopi eller annen intervensjon. Under supervisjon kunne stabilisere pasienter med gastrointestinal blødning, herunder kunne korrigere koagulopati. REV-151 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med kvalme, oppkast, diaré og obstipasjon og selvstendig kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad. REV-152 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med magesmerter, og selvstendig kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad. REV-153 Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med ikterus og ascites, og under supervisjon kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad. REV-154 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i øsofagus, herunder reflukssykdom, varicer og motilitetsforstyrrelser. Ha kunnskap om tilstander som krever videre utredning av spesialist, herunder strikturer og stenoser. REV-155 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i ventrikkel og duodenum, herunder ulcus, gastritt, helicobacter-infeksjon og funksjonelle lidelser i øvre gastrointestinaltraktus. REV-156 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i tynntarm, herunder cøliaki og andre malabsorbsjonstilstander. REV-157 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i tykktarm, herunder inflammatorisk tarmsykdom. Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av irritabel tarmsykdom, divertikkelsykdom og andre årsaker til tykktarmsbetennelse, herunder pseudomembranøs og mikroskopisk kolitt. REV-158 Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av leversykdommer, herunder: – alkoholbetingede, medikamentutløste og andre toksiske – fettleversykdom og andre metabolske – virushepatitter og andre infeksiøse – autoimmune – genetiske – vaskulære REV-159 Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i galleveiene, herunder gallestenssykdom og strikturer i galleveiene. REV-160 Ha kunnskap om diagnostikk, utredning og behandling av kreftsykdommer i gastrointestinaltraktus, herunder karsinomer, nevroendokrine svulster og lymfomer. REV-161 Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av medikamentbivirkninger i mage og tarm, og kjenne til hvilke medikamenter som kan gi bivirkninger og organskade i hvilke abdominalorganer.

Vedlegg 2 del B, Revmatologi, Infeksjonssykdommer skal lyde:

REV-168 Selvstendig kunne vurdere klinisk alvorlighetsgrad av infeksjonssykdom ved bruk av gjeldende anerkjente skåringsverktøy. REV-169 Selvstendig kunne bruke de rådende skåringskriteriene om faresignaler ved truende septisk sjokk. Selvstendig kunne finne sannsynlig fokus for sepsis og initiere adekvate videre undersøkelser. Selvstendig kunne iverksette initial antibiotikabehandling og støttebehandling ved sepsis. REV-170 Selvstendig kunne ta opp anamnese med hensyn til sannsynlige mikrober som årsak til pneumoni, særlig etter utenlandsopphold. Selvstendig kunne vurdere forventet følsomhet for antibiotika og iverksette behandling. REV-171 Selvstendig kunne gjenkjenne kliniske symptomer og tegn som kan indikere lungetuberkulose. Ha god kunnskap om videre utredning og isolasjonsrutiner. REV-172 Ha kunnskap om smitteverntiltak ved særlig smittsomme lungeinfeksjoner. REV-173 Selvstendig kunne vurdere klinisk mistanke om UVI og rekvirere relevante videre prøver og undersøkelser. Selvstendig kunne gjenkjenne tegn/prøveresultater som tilsier rask handling, samt iverksette behandling. REV-174 Ha god kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner ved bruk av blærekateter og pyelostomikateter. REV-175 Ha god kunnskap om utredning, og selvstendig kunne behandle og iverksette smitteverntiltak ved akutt gastroenreritt. REV-176 Ha kunnskap om utredning, isolasjonsrutiner og behandling av Clostridium difficileenterokolitt. Ha kunnskap om symptomer og tegn på komplikasjoner. REV-177 Ha kunnskap om utredning, smitteverntiltak og behandling av virale hepatitter. REV-178 Selvstendig kunne vurdere utredning og behandling samt differensialdiagnoser ved erysipelas/cellulitt. REV-179 Selvstendig kunne gjenkjenne kliniske tegn ved nekrotiserende fasciitt, og selvstendig kunne iverksette nødvendige behandlingstiltak. REV-180 Ha kunnskap om de hyppigste årsaker til feber, importdiaré og andre infeksjoner hos hjemvendte reisende, samt ha kunnskap om adekvate tiltak for videre utredning. REV-181 Ha god kunnskap om de til enhver tid gjeldende anbefalinger når det gjelder importsmitte av resistente mikrober herunder MRSA, VRE og ESBL. Ha god kunnskap om adekvate videre undersøkelser, prøvetaking og isolasjonsrutiner. REV-182 Ha kjennskap til symptomer og tegn som indikerer infeksjon i protese, graft eller annet fremmedlegeme. Ha kjennskap til prinsipper for dannelse, forebygging og behandling av biofilm. REV-183 Ha kunnskap om og under supervisjon fra spesialist kunne iverksette adekvat antimikrobiell og støttebehandling hos pasienter med ervervet immunsvikt på grunn av: – HIV – kreftsykdom – nyresvikt – bruk av immunmodulerende legemidler som cytostatika og biologiske legemidler REV-184 Ha god kunnskap om personlig smittevern og selvstendig kunne gjennomføre grunnleggende isolasjonsrutiner og hygienetiltak. REV-185 Ha god kunnskap om antibiotikaresistens. Selvstendig kunne velge rasjonell antibiotikabehandling ut fra rådende resistensforhold.

Vedlegg 2 del B, Revmatologi, Nevrologi skal lyde:

REV-194 Selvstendig kunne utføre og tolke klinisk nevrologisk undersøkelse, med vekt på å skille perifere fra sentrale utfall, skille globale og fokale utfall og vurdere lateralisering av utfall. Selvstendig kunne utføre eller henvise til supplerende diagnostikk og kjenne til indikasjon for nevrofysiologiske undersøkelser, herunder EEG. REV-195 Beherske diagnostikk og behandling av krampeanfall/epilepsi. Beherske diagnostikk av koma av ukjent årsak. Beherske diagnostikk og initial behandling ved forhøyet intrakranielt trykk. Beherske diagnostikk av truende tverrsnittslesjon. REV-196 Under supervisjon kunne gjenkjenne nevrologiske tilstander med leddsymptomer, og henvise til relevant spesialist. REV-197 Ha kunnskap om diagnostikk og initial behandling av andre nevrologiske tilstander, herunder: – hodepinesyndromer, inkludert sinusvenetrombose – akutt polyradikulitt – presentasjon og komplikasjoner av multippel sklerose, Mb Parkinson, myastenia gravis og hjerneabscess – svimmelhet

Vedlegg 2 del B, Rus- og avhengighetsmedisin, Spesifikk klinisk kompetanse skal lyde:

RUS-032 Selvstendig kunne vurdere og behandle abstinenstilstander med hensyn til alvorlighet ved bruk av: – systematisk observasjon – miljøterapeutiske tiltak RUS-033 Selvstendig kunne vurdere indikasjon for og iverksette medikamentell behandling, herunder: – abstinensbehandling – nedtrappinger – krampeprofylakse RUS-034 Selvstendig kunne vurdere intoksikasjon, inkludert differensialdiagnostiske vurderinger. Selvstendig kunne vurdere behandlingsbehov, hvilket behandlingsnivå og hvilken avdeling som bør benyttes RUS-035 Selvstendig kunne vurdere psykiske lidelser og følgetilstander hos pasienter med rus- og avhengighetslidelser. Selvstendig kunne vurdere rus- og situasjonsrelaterte psykiske symptomer versus psykisk sykdom. RUS-036 Ha god kunnskap om medikamentell behandling av psykiske lidelser herunder virkning, effekt, bivirkninger, interaksjoner, gjeldende retningslinjer og behandlingsmonitorering. Selvstendig kunne håndtere og utføre slik behandling i TSB i samvalg med pasienten. RUS-037 Selvstendig kunne diagnostisere og vurdere behandlingsbehov ved: – psykoselidelser – rusutløste psykoselignende tilstander RUS-038 Selvstendig kunne diagnostisere og vurdere behandlingsbehov for: – affektive lidelser – bipolar type 1 – bipolar type 2 – depresjon (ulike typer) RUS-039 Selvstendig kunne diagnostisere angsttilstander, vurdere behandlingsbehov og initiere behandling av disse, herunder: – tvangslidelser – sosial fobi – andre fobier – panikkangst – posttraumatiske lidelser RUS-040 Selvstendig kunne utrede og diagnostisere voksne med ADHD, inkludert initiere behandling og oppfølging. RUS-041 Selvstendig kunne vurdere – utviklingsforstyrrelser – psykisk utviklingshemming – autismespekterforstyrrelser – ervervet svekket kognitiv fungering RUS-042 Selvstendig kunne vurdere og diagnostisere personlighetsforstyrrelser. RUS-043 Selvstendig kunne vurdere og diagnostisere søvnforstyrrelser, og kunne iverksette adekvate ikke-medikamentelle og medikamentelle tiltak. RUS-044 Selvstendig kunne kartlegge og vurdere behandlingstiltak ved: – spiseforstyrrelser – selvdestruktiv atferd – selvskading RUS-045 Selvstendig kunne vurdere somatisk helsetilstand og kunne vurdere behandlingsalternativer ved: – somatiske lidelser – følgetilstander ved bruk av rusmidler – følgetilstander ved bruk av prestasjonsfremmende midler RUS-046 Selvstendig kunne vurdere ernæringsstatus og mangeltilstander hos pasienten og initiere behandlingstiltak, herunder: – BMI – elektrolyttforstyrrelser – vitaminmangel – refeeding syndrome RUS-047 Selvstendig kunne vurdere munnhelse og behov for videre undersøkelser. RUS-048 Selvstendig kunne gjennomføre en orienterende nevrologisk undersøkelse med tanke på å identifisere rusrelaterte nevrologiske skader og følgetilstander herunder: – nevropatier – degenerative cerebrale tilstander – perifere skader – ataxier RUS-049 Selvstendig kunne utrede og gjenkjenne endokrinologiske sykdommer og følgetilstander relatert til: – kjønnshormoner – stoffskifte – diabetes – bruk av anabole androgene steroider RUS-050 Selvstendig kunne vurdere skader som følge av injiserende atferd, herunder: – endokarditt – venetromboser – karskader – lokale infeksjoner og absesser – systemiske infeksjoner – organskader RUS-051 Selvstendig kunne vurdere og behandle hjerte- og karlidelser på grunn av rusmiddelbruk eller medikamenter, herunder effekter på blodtrykk og karskader. Selvstendig kunne vurdere effekter på hjerterytme, herunder forlenget QT-tid. RUS-052 Selvstendig kunne vurdere rusrelaterte skader på mage- og tarmsystemet, herunder: – alkoholiske leverskader – mage-tarmskade RUS-053 Selvstendig kunne vurdere lungefunksjon og hyppig forekommende og ofte rusrelaterte lungelidelser herunder KOLS, TBC, og kunne anvende funn fra spirometri og O 2 -metning. RUS-054 Selvstendig kunne vurdere muskel- og skjelettlidelser, inkludert rabdomyolyse. RUS-055 Selvstendig kunne vurdere og behandle smertetilstander. RUS-056 Selvstendig kunne vurdere nyresykdommer og begynnende nyresvikt. RUS-057 Selvstendig kunne vurdere rusrelaterte infeksjonssykdommer og sikre adekvat behandling. RUS-058 Selvstendig kunne vurdere rusrelaterte hudsykdommer og veneriske sykdommer og sikre adekvat behandling. RUS-059 Selvstendig kunne gjøre akuttvurderinger og kriseintervensjoner, herunder: – selvstendig vurdere behov for innleggelse i somatisk akuttmottak – selvstendig kunne vurdere pasientens samtykkekompetanse etter pasientrettighetsloven – selvstendig vurdere behov for frivillig innleggelse i psykisk helsevern – selvstendig vurdere behov for innleggelse etter tvungent psykisk helsevern (TPH) – selvstendig kunne vurdere behov for anbefaling til sosialtjenesten om å fremme tvangssak etter Helse og omsorgstjenesteloven RUS-060 Selvstendig kunne bruke evalueringer av behandlingsresultater og vurdere endring/justering av behandlingsplan.

Vedlegg 2 del B, Rus- og avhengighetsmedisin, Ledelse skal lyde:

RUS-073 Selvstendig kunne fungere som faglig ansvarlig i det tverrfaglige teamet. RUS-074 Selvstendig kunne lede samarbeidsmøter i primærhelsetjenesten. RUS-075 Selvstendig kunne prioritere og disponere tid og ressurser på en effektiv og forsvarlig måte.

Vedlegg 2 del B, Øre-nese-halssykdommer, Nese, bihuler og ansiktstraumatologi skal lyde:

ØNH-001 Ha god kunnskap om og beherske klinisk undersøkelse hos voksne og barn ved tilstander i nese, bihuler og ved ansiktstraumer, herunder selvstendig kunne vurdere funn. ØNH-002 Ha god kunnskap om og beherske bruk og tolkning av røntgen, CT og MR av hodet og halsområdet. ØNH-003 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre og tolke peak nasal inspiratory flow (PNIF), spirometri og luktetester. ØNH-004 Ha kunnskap om og selvstendig kunne tolke akustisk rhinometri og rhinomanometri. ØNH-005 Ha god kunnskap om og beherske prikktest og nasalprovokasjonstest, samt selvstendig kunne tolke serologiske allergiprøver. ØNH-006 Ha god kunnskap om farmakologisk behandling av sykdom i nese, bihule og ansiktsområdet. ØNH-007 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre allergenspesifikk immunoterapi ved allergisk sykdom. ØNH-008 Ha god kunnskap om og beherske behandling av anafylaksi. ØNH-009 Beherske lokalbedøvelse og ansiktsblokader ved sykdom i hodet og halsområdet. ØNH-010 Beherske epistaxisbehandling. ØNH-011 Selvstendig kunne utføre conchaplastikk, conchotomi og concha media bullosa reseksjon/reduksjon. ØNH-012 Selvstendig kunne utføre septumplastikk. ØNH-013 Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne assistere på rhinoplastikk. ØNH-014 Selvstendig kunne fjerne polypper fra nese og utføre funksjonell endoskopisk bihulekirurgi (FESS). ØNH-015 Selvstendig kunne incidere og drenere abscesser, samt utføre bihuleskylling. ØNH-016 Ha god kunnskap om orbital dekompresjon, dacro-cysto-rhinostomi og behandling av CSF-lekkasje og tumorkirurgi. ØNH-017 Ha god kunnskap om korreksjon av misdannelser, herunder choanal atresis, fistler, dermoid cyster og leppe-, kjeve- og ganespalte. ØNH-018 Selvstendig kunne reponere nesefrakturer. ØNH-019 Selvstendig kunne drenere septumhaematomer, utføre lateral canthotomi og behandle bløtdelsskader i midtre og laterale del av ansikt. ØNH-020 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne foreta kirurgisk behandling av zygomatico-maxillefrakturer. ØNH-021 Under supervisjon kunne behandle orbita- og mandibelfrakturer, samt intermaxillær fiksasjon.

Vedlegg 2 del B, Øre-nese-halssykdommer, Larynx og trachea skal lyde:

ØNH-022 Selvstendig kunne utføre indirekte – transnasal fleksibel – lupe laryngoskopi. ØNH-023 Selvstendig kunne utføre stroboskopi. ØNH-024 Selvstendig kunne utføre mikrolaryngoskopi og direkte laryngoskopi. ØNH-025 Selvstendig kunne utføre tracheo-bronkoskopi (stivt og fleksibelt). ØNH-026 Selvstendig kunne tolke spirometri. ØNH-027 Under supervisjon kunne utføre bronkoalveolar lavage, cytologisk og mikrobiologisk prøve. ØNH-028 Selvstendig kunne utføre endolaryngeale, endotracheale og endobronkiale biopsier. ØNH-029 Selvstendig kunne identifisere nyfødte og eldre barn med risikofaktorer for utvikling av hørselstap, og kjenne til oppfølgings- og utredningsprosedyrene for denne pasientkategorien. ØNH-030 Ha kjennskap til elektromyografi av larynx. ØNH-031 Selvstendig kunne utføre ultralyd og tolke røntgen, CT og MR av larynx og trachea. ØNH-032 Ha kunnskap om og under supervisjon kunne applisere medikamenter i larynx. ØNH-033 Selvstendig kunne gi inhalasjonsterapi. ØNH-034 Selvstendig kunne gi systemisk farmakologisk behandling mot tilstander i larynx og trachea. ØNH-035 Ha god kunnskap om logopedisk behandling av stemmelidelser og stemmerehabilitering etter laryngektomi. ØNH-036 Selvstendig kunne fjerne fremmedlegemer i larynx, trachea og bronkier. ØNH-037 Selvstendig kunne utføre endotracheal intubasjon, inklusive fleksibel prosedyre. ØNH-038 Selvstendig kunne utføre tracheostomi (åpen og perkutan). ØNH-039 Selvstendig kunne utføre coniotomi. ØNH-040 Selvstendig kunne utføre mikrolaryngoskopisk biopsi. ØNH-041 Ha god kunnskap om endolaryngeal og endotracheal laserkirurgi, operativ behandling av stemmebåndssykdom, operasjon på nervus laryngeus superior og inferior. ØNH-042 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere luftveier hos nyfødte og barn. ØNH-043 Ha god kunnskap om kirurgisk behandling av malformasjoner, skader og svulster. ØNH-044 Ha god kunnskap om laryngektomi. ØNH-045 Selvstendig kunne håndtere tracheostoma og laryngostoma, inklusivt bytte av tracheostomikanyle og taleventil. ØNH-046 Ha god kunnskap om reparasjon av laryngotracheale stenoser, tracheoøsofageale fistler og rekonstruktiv kirurgi av trachea og øsofagus.

Vedlegg 2 del B, Øre-nese-halssykdommer, Munnhule, pharynx, øsofagus skal lyde:

ØNH-047 Selvstendig kunne foreta inspeksjon og palpasjon av munnhule og oropharynx. ØNH-048 Selvstendig kunne utføre en nasopharyngoskopi. ØNH-049 Selvstendig kunne utføre hypopharyngoskopi og øsofagoskopi med stiv eller fleksibel optikk. ØNH-050 Selvstendig kunne undersøke munnhule, pharynx og øsofagus og bruke fleksible eller stive endoskoper, samt selvstendig kunne ta biopsier, børsteprøver med mer. ØNH-051 Selvstendig kunne utføre undersøkelse av smakssans. ØNH-052 Selvstendig kunne undersøke og vurdere svelgfunksjonen. ØNH-053 Selvstendig kunne tolke søvnregistering med minimum syv parametere. ØNH-054 Beherske ultralyd av collum og selvstendig kunne vurdere røntgen, CT, MR og dynamiske svelgundersøkelser ved tilstander i munnhule, pharynx og øsofagus. ØNH-055 Selvstendig kunne vurdere OPG ved tilstander i munnhule. ØNH-056 Selvstendig kunne foreta farmakologisk behandling av sykdommer i munnhule, pharynx og øsofagus. ØNH-057 Ha god kunnskap om svelg- og aspirasjonsrehabilitering. ØNH-058 Selvstendig kunne tilpasse CPAP. ØNH-059 Selvstendig kunne utføre adenotomi. ØNH-060 Selvstendig kunne utføre tonsillektomi og tonsillotomi. ØNH-061 Selvstendig kunne håndtere tonsilleblødning. ØNH-062 Selvstendig kunne drenere peri-/retrotonsillære abscesser. ØNH-063 Selvstendig kunne drenere abscesser para- og retropharyngealt, samt abcesser i tungebasis. ØNH-064 Selvstendig kunne fjerne ranula og retensjonscyster, samt utføre tungebåndsplastikk. ØNH-065 Selvstendig kunne fjerne spyttstein. ØNH-066 Ha kjennskap til cricopharyngeal myotomi. ØNH-067 Selvstendig kunne enkel sårbehandling/fjerne mindre benigne lesjoner i munnhule/svelg. ØNH-068 Selvstendig kunne utføre kirurgisk behandling av skader i munnhule og svelg. ØNH-069 Selvstendig kunne ta endoskopiske biopsier og klassifisere svulster i munnhule, pharynx og trachea. ØNH-070 Ha god kunnskap om kirurgisk behandling av svulster i munnhule og hele pharynx, samt rekonstruksjon. ØNH-071 Selvstendig kunne utføre reseksjon av svulst i leppe og ha god kunnskap om plastisk rekonstruksjon. ØNH-072 Selvstendig kunne utføre kirurgisk behandling av snorking og OSAS. ØNH-073 Ha god kunnskap om mikrovaskulære anastomoser i munnhule, pharynx og trachea. ØNH-074 Ha god kunnskap om reseksjon og osteosynteser av mandibel. ØNH-075 Ha kjennskap til pharyngotomi.

Vedlegg 2 del B, Øre-nese-halssykdommer, Otologi, audiologi og otonevrologi skal lyde:

ØNH-076 Beherske otoskopi, otomikroskopi og endoskopisk undersøkelse av øregang og tubeostier. ØNH-077 Selvstendig kunne utføre og tolke stemmegaffeltester. ØNH-078 Selvstendig kunne utføre og tolke impedansaudiometri. ØNH-079 Selvstendig kunne utføre og tolke rentone- (med og uten beinledning) og tale-audiometri. ØNH-080 Selvstendig kunne utføre avstøpning av øregang. ØNH-081 Selvstendig kunne tilpasse høreapparat og gjennomføre oppfølgende kontroll av samme pasient. ØNH-082 Under supervisjon kunne utføre og selvstendig tolke hjernestammeaudiometri (ERA, BRA), otoakustiske emisjoner (OAE) og barneaudiometri, samt ha god kunnskap om nyfødtscreening av hørsel. ØNH-083 Selvstendig kunne undersøke og vurdere tilstander i vestibularisapparatet. ØNH-084 Ha god kunnskap om funksjonstesting av n.facialis, herunder topodiagnostisk undersøkelse (Schirmers test og spyttsekresjonsmåling) og nevrofysiologiske undersøkelser. ØNH-085 Ha god kunnskap om og beherske ikke-kirurgisk behandling av tilstander i øret, ved nedsatt hørsel og svimmelhet, herunder selvstendig kunne behandle øreinfeksjoner, sudden deafness, tinnitus, vertigo/balanseforstyrrelser og facialisparese. ØNH-086 Under supervisjon kunne dissekere tinningbein. ØNH-087 Selvstendig kunne sette lokal og regional bedøvelse i øret. ØNH-088 Selvstendig kunne behandle otohematomer. ØNH-089 Under supervisjon kunne fjerne osteomer i øret. ØNH-090 Selvstendig kunne utføre aurikkelplastikk. ØNH-091 Ha god kunnskap om øregangsplastikk. ØNH-092 Selvstendig kunne fjerne fremmedlegemer og polypper fra øregangen. ØNH-093 Selvstendig kunne utføre paracentese og innleggelse av ventilasjonsrør. ØNH-094 Ha god kunnskap om myringoplastikk og operasjoner på mellomøre og ørebeinsknuten. ØNH-095 Ha god kunnskap om implantasjon av proteser og implantater i mellomøret og tinningbein. ØNH-096 Ha god kunnskap om indikasjonsstilling, samt under supervisjon kunne assistere ved cochleaimplantasjoner (CI). ØNH-097 Ha kunnskap om facialisnervekirurgi, dekompresjon, grafting, nervemonitorering, behandling av glomustumores, vestibularisschwannom, petrosektomi og skallebasiskirurgi med rekonstruksjon. ØNH-098 Ha god kunnskap om korreksjon av misdannelser i øret. ØNH-099 Selvstendig kunne behandle skader på aurikkel og ytre øregang. ØNH-100 Ha god kunnskap om behandling av skader i mellomøre og indre øre inklusive nerver, kar og dura. ØNH-101 Selvstendig kunne fjerne benigne og maligne svulster fra aurikkel.

Vedlegg 2 del B Øre-nese-halssykdommer, Diagnostiske prosedyrer i hode og hals skal lyde:

ØNH-102 Ha god kunnskap om og beherske klinisk undersøkelse av voksne og barn ved tilstander i hode og hals, herunder selvstendig kunne vurdere funn. ØNH-103 Selvstendig kunne utføre klinisk undersøkelse av hjernenerver. ØNH-104 Ha god kunnskap om undersøkelse av spyttkjertler og glandula thyroidea. ØNH-105 Selvstendig kunne utføre finnålsbiopsi med og uten ultralydveiledning i hodet og halsområdet. ØNH-106 Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd av hodet og halsområdet. Ha god kunnskap om tolkning av røntgen, ortopantogram (OPG), CT, MR og dynamiske radiologiske undersøkelser i hodet og halsområdet. ØNH-107 Ha god kunnskap om og beherske ikke-kirurgisk behandling av tilstander i hode og hals. ØNH-108 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende farmakologisk behandling av sykdommer i hodet og halsområdet, inklusive spyttkjertler og glandula thyroidea. ØNH-109 Selvstendig kunne utføre ikke-kirurgisk sårbehandling i hodet og halsområdet. ØNH-110 Ha god kunnskap om kjemo- og stråleterapi for cancer i hodet og halsområdet. ØNH-111 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende botulinumtoxin. ØNH-112 Selvstendig kunne utføre lokal og regional bedøvelse i hodet og halsområdet. ØNH-113 Selvstendig kunne behandle nekrotiserende sår i hodet og halsområdet. ØNH-114 Selvstendig kunne behandle åpne sår på halsen. ØNH-115 Selvstendig kunne fjerne gjellebuefistler og -cyster. ØNH-116 Selvstendig kunne incidere og drenere abcsesser i hodet og halsområdet. ØNH-117 Selvstendig kunne utføre kirurgisk behandling av benigne svulster i hodet og halsområdet. ØNH-118 Selvstendig kunne behandle bløtdelsskader i midtre og laterale del av ansikt og hals. ØNH-119 Ha kjennskap til kirurgi på hjernenerve 5 og 7-12, herunder eksplorasjon, dekompresjon, nevrolyse og plastisk rekonstruksjon. ØNH-120 Selvstendig kunne utføre ekstripasjon av cervikale lymfeknuter. ØNH-121 Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne assistere på halsdisseksjon, radikal og modifisert. ØNH-122 Selvstendig kunne utføre disseksjon av bløtvevssvulster på hals. ØNH-123 Ha kjennskap til behandling av vaskulære og nevrogene svulster i hodet og halsområdet. ØNH-124 Selvstendig kunne utføre ekstirpasjon av glandula submandibularis. ØNH-125 Under supervisjon kunne utføre ekstirpasjon av glandula sublingualis. ØNH-126 Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne assistere ved parotidektomi. ØNH-127 Selvstendig kunne fripreparere og ligere blodkar i hodet og halsområdet. ØNH-128 Ha kunnskap om vaskulær grafting og mikrovaskulære anastomoser, samt kateterisering av blodkar i hodet og halsområdet. ØNH-129 Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne assistere på operasjon på glandula thyroidea. ØNH-130 Selvstendig kunne anvende regionale glide- og rotasjonslapper i hodet og halsområdet. ØNH-131 Ha god kunnskap om anvendelse av frie lapper i hodet og halsområdet. ØNH-132 Ha god kunnskap om plastisk rekonstruksjon og ansiktsrehabilitering.

Vedlegg 2 del B, Øyesykdommer, Undersøkelsesteknikk – tåreveier skal lyde:

ØYE-010 Selvstendig kunne utføre undersøkelse av tåreveier hos voksne med gjennomskylling og sondering. ØYE-011 Selvstendig kunne utføre Schirmers test samt farge hornhinnen og bindehinnen med fluorescein og lissamingrønt.

Vedlegg 2 del B, Øyesykdommer, Undersøkelsesteknikk – hornhinne skal lyde:

ØYE-012 Selvstendig kunne undersøke hornhinnens krumning med keratometer og topograf samt vurdere resultatene. ØYE-013 Selvstendig kunne teste hornhinnens sensibilitet. ØYE-014 Selvstendig kunne utføre farging av hornhinnen med fluorescein. ØYE-015 Selvstendig kunne fjerne fastsittende fremmedlegemer på hornhinnen. ØYE-016 Selvstendig kunne utføre undersøkelse av hornhinnens tykkelse (pachymetri).

Vedlegg 2 del B, Øyesykdommer, Undersøkelsesteknikk – biomikroskopi skal lyde:

ØYE-017 Selvstendig kunne utføre spaltelampeundersøkelse av fremre og bakre segment med og uten kontaktglass (3 speil-gonioskop) og forskjellige non-kontaktlinser.

Vedlegg 2 del B, Øyesykdommer, Øyelokk og øyets omgivelser – Utslett og betennelsestilstander i øyelokk og omgivelsene skal lyde:

ØYE-032 Ha god kunnskap om allergiutløst utslett på øyelokk og dets omgivelser. ØYE-033 Selvstendig kunne gjenkjenne de vanligste betennelser i øyelokkene og behandle disse. ØYE-034 Selvstendig kunne utføre kirurgisk behandling av chalazion. ØYE-035 Ha god kunnskap om benigne og maligne tumores på øyelokk og vite når det skal henvises til behandling.

Vedlegg 2 del B, Øyesykdommer, Tåreapparatet – Betennelse og tumores i tårekjertelen skal lyde:

ØYE-036 Ha god kunnskap om tårekjertelen og dens betennelser og tumores. Selvstendig kunne diagnostisere disse og vite når en skal henvise til bildediagnostikk.

Vedlegg 2 del B, Øyesykdommer, Tåreapparatet – Ervervede tåreveisstenoser skal lyde:

ØYE-039 Ha god kunnskap om tåreveisstenoser hos voksne og selvstendig kunne utføre gjennomskylling av tårekanalen, ha en formening om hvor stenosen sitter, samt vite når det skal henvises til behandling.

Vedlegg 2 del B, Øyesykdommer, Kornea – Keratokonus skal lyde:

ØYE-047 Ha kunnskap om medfødte misdannelser av kornea. ØYE-048 Ha god kunnskap om diagnostikk, klinikk og forskjellige behandlingsalternativer ved keratokonus.

Vedlegg 2 del B, Øyesykdommer, Retina og choroidea – Diabetisk retinopati skal lyde:

ØYE-072 Ha god kunnskap om diabetes og god kunnskap om diabetisk retinopati og behandling av denne.

Vedlegg 2 del B, Øyesykdommer, Retina og choroidea – Prematuritetsretionpati skal lyde:

ØYE-073 Ha kunnskap om prematuritetsretinopati.

Vedlegg 2 del B, Øyesykdommer, Retina og choroidea – Degenerative lideser og netthinneavløsning skal lyde:

ØYE-074 Ha god kunnskap om årsaker til og forskjellige typer netthinneavløsning og deres klinikk. Ha god kunnskap om operasjonsmetoder, samt deres fordeler, ulemper og komplikasjoner. Selvstendig kunne utføre diagnostikk, vurdering av operasjonsindikasjon samt foreta postoperative kontroller.

Vedlegg 2 del B, Øyesykdommer, Orbita – Benigne og maligne tumores skal lyde:

ØYE-088 Ha god kunnskap om tumores i orbita og vite når en skal utrede med bildediagnostikk, og når en skal henvise videre.

Vedlegg 2 del B, Øyesykdommer, Skader – Skade av øyelokk og tåreveier skal lyde:

ØYE-093 Ha god kunnskap om skade på øyelokk og i tåreveier. ØYE-094 Ha god kunnskap om diagnostikk og pre- og postoperativ behandling av skade på øyelokk og i tåreveier. ØYE-095 Selvstendig kunne utføre kirurgi på mindre øyelokkskader.

Vedlegg 2 del B, Øyesykdommer, ny underoverskrift Skader – skader i ansikt skal lyde:

ØYE-096 Ha kunnskap om generelle ansiktsskader, herunder «blow out»-fraktur.

Vedlegg 2 del B, Øyesykdommer, Synsproblemer medfødte misdannelser skal lyde:

ØYE-110 Ha kunnskap om medfødte misdannelser i øyet og dets omgivelser, og vite når man skal henvise til genetisk veiledning.

II

Forskriften trer i kraft straks.