Forskrift om endringer i forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager

I

I forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager gjøres følgende endringer:

Nåværende § 3 oppheves.

Ny § 3 skal lyde:

Kommunen skal tilby reduksjoner i foreldrebetalingen etter forskriften her.

Ny § 3a skal lyde:

søsknene bor fast sammen, og, går i barnehager i samme kommune.

Reduksjon i foreldrebetalingen som følge av søskenmoderasjon beregnes av foreldrebetalingen i den barnehage det aktuelle barnet har plass. Foreldrebetalingen begrenses oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling, jf. § 1 første ledd, og eventuell redusert foreldrebetaling ved lav inntekt, jf. § 3b.

Ny § 3b skal lyde:

maksimalgrensen for foreldrebetaling for ett barnehageår utgjør mer enn seks prosent av husholdningens inntekter det siste året eller, det er en varig nedgang i husholdningens inntekt inneværende år som gjør at foreldrebetalingen for ett barnehageår utgjør mer enn seks prosent av husholdningens inntekter.

Ny § 3c skal lyde:

husholdningens samlede inntekter i det siste året er lavere enn inntektsgrensen fastsatt av Stortinget, eller, det er en varig nedgang i husholdningens inntekter i inneværende år som gjør at husholdningens inntekter er lavere enn inntektsgrensen fastsatt av Stortinget.

Ny § 3d skal lyde:

En husholdning kan søke om reduksjon i foreldrebetalingen og gratis kjernetid til kommunen. For søknader før 1. august, gjelder kommunens vedtak fra 1. august og ut barnehageåret. Søkes det etter 1. august gjelder vedtaket fra første hele måned etter søknadstidspunktet og ut barnehageåret.

Med husholdning menes i forskriften her ektefeller, registrerte partnere og samboere. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller har felles barn. Dersom søker er samboer uten felles barn, må søker opplyse kommunen om dette.

Med husholdningens inntekter menes i forskriften her husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt.

Bor barnets foreldre hver for seg og barnet bor fast hos begge foreldrene, er det inntekten til husholdningen til den forelderen som har samme folkeregistrerte adresse som barnet som skal legges til grunn i vurderingene etter § 3b og § 3c.

Ny § 3e skal lyde:

Kommunen skal innhente de opplysninger den trenger for å behandle søknader om redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid. Kommunen må innhente navn på barnet som det søkes om moderasjon for og navn på personer i husholdningen der barnet er folkeregistrert fra søker, jf. § 3d andre ledd.

Kommunen kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente grunnlaget for siste fastsetting av formues- og inntektsskatt for husholdningen fra skattemyndighetene for å dokumentere husholdningens inntekt for det siste året, jf. skatteforvaltningsloven § 3-3 a.

Dersom søknaden om reduksjon gjelder for hele den tiden barnet har barnehageplass i kommunen, kan kommunen innhente opplysninger som nevnt i første ledd og fatte nye vedtak om moderasjon så lenge barnet går i barnehage.

Hvis grunnlaget for siste fastsetting av formues- og inntektsskatt for husholdningen ikke kan utleveres av skattemyndighetene og kommunen av den grunn ikke klarer å fatte vedtak før 1. august, skal kommunen be søker om å levere det siste årets skattemelding og eventuell skattepliktig kapital- eller personinntekt som ikke er forhåndsutfylt.

Ny § 3f skal lyde:

Barnehageeier skal få dekket reduksjonen i foreldrebetalingen knyttet til moderasjon i forskriften her av kommunen.

Kommunen kan gi lokale retningslinjer om hvordan moderasjonen skal forvaltes. De lokale retningslinjene utformes slik at de omfatter både de kommunale og private barnehagene i kommunen.

II

Forskriften trer i kraft straks. Merknader til konsolidert versjon:

Merknadene til dagens § 3 fjernes da bestemmelsen oppheves.

Til ny § 3:

Kommunen kan ha moderasjonsordninger i tillegg til minimumsforpliktelsene i forskriften her. Det kan for eksempel være tilbud om friplass eller andre reduksjoner i foreldrebetalingen.

Med foreldrebetaling menes foreldrebetalingen barnehagen har fastsatt. Dette fremgår i de fleste tilfellene av barnehagens vedtekter, jf. barnehageloven § 7 fjerde ledd.

Til ny § 3a:

Bestemmelsen fastsetter at kommunen skal sørge for at foreldre med mer enn ett barn i barnehage i samme kommune skal gis tilbud om reduksjon i foreldrebetalingen. Dette gjelder uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager og i barnehager med forskjellige eiere.

Med barn nummer 2 menes det nest eldste barnet som går i barnehage, og med barn nummer 3 menes det tredje eldste barnet som går i barnehage. Tilsvarende gjelder for flere barn i barnehage.

Moderasjon omfatter søsken som bor fast sammen. Barn anses for å være fast bosatt på den adressen der de til enhver tid er registrert i folkeregisteret. I de tilfellene der foreldre har avtalt delt bosted for barnet, skal barnet, i beregning av søskenmoderasjon, anses for å være fast bosatt begge steder/med begge foreldrene. Samværsforeldre kan derimot ikke påberope seg søskenmoderasjon for andre og tredje barn. Søsken defineres som helsøsken og halvsøsken, stesøsken defineres utenfor. Fosterbarn regnes som søsken.

Til ny § 3b:

Skattefrie overføringer som barnebidrag, kontantstøtte, barnetrygd m.m. regnes ikke som inntekt. Skattepliktige kapitalinntekter er bl.a. renteinntekter, aksjeutbytte, gevinst ved salg av eiendom og løsøre, leieinntekter, bruksrettigheter i kapital og vederlagsfri bruk av andres eiendeler.

Årsaker til nedgang i inntekt kan være mange og kan ha svært ulik karakter; bortfall ved død, samlivsbrudd, tap av arbeidsinntekt mv. Som følge av dette, er det søker som sender inn dokumentasjon til kommunen om årsaken til nedgangen i inntekt. Kommunen foretar en konkret vurdering av om nedgangen er varig. Desto større sannsynlighet for at samlet årsinntekt faller under inntektsgrensen, desto mer taler det for at husholdningen kvalifiserer til varig nedgang.

Søskenmoderasjon etter forskriften § 3a første ledd trekkes fra foreldrebetalingen etter at maksimalprisen er redusert etter § 3b første ledd.

Til ny § 3c:

Skattefrie overføringer som barnebidrag, kontantstøtte, barnetrygd m.m. regnes ikke som inntekt. Skattepliktige kapitalinntekter er bl.a. renteinntekter, aksjeutbytte, gevinst ved salg av eiendom og løsøre, leieinntekter, bruksrettigheter i kapital og vederlagsfri bruk av andres eiendeler.

Årsaker til nedgang i inntekt kan være mange og kan ha svært ulik karakter; bortfall ved død, samlivsbrudd, tap av arbeidsinntekt mv. Som følge av dette, er det søker som sender inn dokumentasjon til kommunen om årsaken til nedgangen i inntekt. Kommunen foretar en konkret vurdering av om nedgangen er varig. Desto større sannsynlighet for at samlet årsinntekt faller under inntektsgrensen, desto mer taler det for at husholdningen kvalifiserer til varig nedgang.

Har søker søkt om gratis kjernetid, jf. § 3c, skal kommunen trekke fra de 20 gratis timene fra foreldrebetalingen etter at redusert foreldrebetaling og søskenmoderasjon er trukket fra.

Dersom noen av de som har rett på fritak for 20 timer velger å kun benytte de 20 timene, er tilbudet gratis. Dersom noen velger et deltidstilbud på mer enn 20 timer, gjelder bestemmelsen etter § 2 om at foreldrebetalingen for et deltidstilbud skal settes lavere enn et heldagstilbud. Dette betyr at foreldrebetaling for et heldagstilbud etter § 3b først må beregnes, så må fritaket på 20 timer trekkes fra og deretter må foreldrebetalingen settes lavere, jf. § 2.

Kommunen skal oppfylle denne rettigheten og bestemmer hvordan gratis kjernetid skal organiseres for foreldre som velger å benytte et deltidstilbud. Dette gjelder da hvordan tilbudet er fordelt på antall dager per uke, og antall timer per dag.

Til ny § 3d:

Dersom årsaken til at det søkes etter 1. august er at kommunen ikke har informert om moderasjonsordningene, bør kommunene la moderasjonsvedtakene ha virkningstidspunkt fra 1. august og ut barnehageåret.

Til ny § 3e:

Bestemmelsen slår fast at kommunen må innhente den dokumentasjonen som er nødvendig for å fatte vedtak om moderasjon. Videre gir den kommunen hjemmel til å innhente grunnlaget for siste fastsetting av formues- og inntektsskatt for husholdningen fra skattemyndighetene for å dokumentere husholdningens person- og kapitalinntekt for det siste året, og opplysninger fra Folkeregisteret for å finne ut hvem som omfattes av husholdningen. Dersom søker er samboer uten felles barn, må søker opplyse kommunen om hvem som omfattes av husholdningen, jf. § 3d andre ledd. For andre søkere kan kommunen innhente informasjon fra Folkeregisteret på egen hånd, slik at søker ikke trenger å opplyse om dette. Hvis søkers husholdning ikke har skatteopplysninger for det siste året, kan kommunen be søker om annen dokumentasjon på husholdningens person- og kapitalinntekter. Dette gjelder typisk i tilfeller hvor søker har kort botid i landet.

Kommunens vedtak gjelder for ett år, med unntak av eventuelle vedtak som fattes midt i barnehageåret. Tredje ledd gir kommunen hjemmel til å innhente nye opplysninger og fatte nye vedtak så lenge barnet har barnehageplass i kommunen.

Til ny § 3f:

Kommunene har gjennom plikten til å sørge for likeverdig behandling av barnehager når det gjelder offentlige tilskudd, et ansvar for å sørge for å legge økonomisk til rette for at samtlige barnehager kan tilby ordninger med moderasjon. Kommunen kan ved utmålingen av det kommunale tilskuddet til barnehagene beregne den enkelte barnehages kostnader med moderasjon og legge dette inn i det generelle tilskuddet til private barnehager, jf. forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager.

Rettelser

Det som er rettet er satt i kursiv.

§ 3e annet ledd skal lyde:

Kommunen kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente grunnlaget for siste fastsetting av formues- og inntektsskatt for husholdningen fra skattemyndighetene for å dokumentere husholdningens inntekt for det siste året, jf. skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 andre ledd bokstav a .