Forskriftsendring

Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om offentlig kontroll – animalsk produksjon, forordning (EU) 2019/624 og forordning (EU) 2019/627

LTI/forskrift/2020-03-09-720·Kunngjort 7. april 2020·Journalnr. 2020-0247

I kraft fra: 2020-04-07

Endrerforskrift/2008-12-22-1622

HjemmelMatloven – matl § 5 Matloven – matl § 6 Matloven – matl § 7 Matloven – matl § 8 Matloven – matl § 9 Matloven – matl § 11 Matloven – matl § 12 Matloven – matl § 14 Matloven – matl § 15 Matloven – matl § 16 Matloven – matl § 19 Matloven – matl § 20 Matloven – matl § 23 Matloven – matl § 33 Myndighetsfordeling etter matloven Dyrevelferdsloven § 19 Dyrevelferdsloven § 30 Dyrevelferdsloven § 38 Deleg. til LMD og FKD etter dyrevelferdsloven

Kapittel I. Virkeområde

§ 1 . Virkeområde

Denne forskriften gjelder gjennomføring av offentlig kontroll med produkter av animalsk opprinnelse til konsum for å sikre etterlevelse av regelverket for næringsmiddelhygiene.

Ved konflikt mellom forordningenes bestemmelser og denne bestemmelse, går alltid forordningens bestemmelser foran.

Kapittel II. Gjennomføring av forordninger

§ 2 . Gjennomføring av forordning (EU) 2019/627 om fastsettelse av ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet til konsum

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 11bk, kapittel I del 1.2 nr. 134, kapittel I del 6.2 nr. 53, kapittel II nr. 31k, kapittel II nr. 31qk og vedlegg II kapittel XII nr. 164k (forordning (EU) 2019/627 om fastsettelse av ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet til konsum) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 3 . Nasjonal gjennomføring av forordning (EU) 2019/624 om særlige regler for offentlig kontroll med produksjon av kjøtt og for produksjons- og gjenutleggingsområder for levende toskallede bløtdyr

Forordning (EU) 2019/624 om særlige regler for gjennomføring av offentlig kontroll med produksjon av kjøtt og for produksjons- og gjenutleggingsområder for levende toskallede bløtdyr gjennomføres i norsk forskrift på nasjonalt grunnlag.

Kjøtt i små mengder kan omsettes direkte fra produsent til forbruker eller til lokal detaljist uten å gjennomgå offentlig kontroll. Det er ikke obligatorisk med ante mortem-inspeksjon på streifdyr mellom mai og september. Slakteripersonale som har fått opplæring, kan inspisere bukorganer unntatt lever og nyrer, samt kjønnsorganer og jur.

Li- og fjellrype som i vinterjaktsesongen er fanget ved snarefangst i henhold til forskrift 25. januar 2017 nr. 106 om jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 § 5, er unntatt fra kravene om kjøttkontroll i kontrollforskriften.

§ 4 . Gjennomføring av forordning (EU) 2015/1375 om særlige regler om offentlig kontroll av trikiner i kjøtt

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 6.2 nr. 54 (forordning (EU) 2015/1375) om fastsettelse av særlige regler for offentlig kontroll av trikiner i kjøtt (trikinkontrollforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Kapittel III. Nasjonale bestemmelser om særskilt stempelmerking og identifikasjonsmerking av ferskt kjøtt og produkter av kjøtt fra tamrein og vilt som inneholder radioaktivt cesium mellom 600 og 3 000 Bq/kg

§ 5 . Virkeområde

I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om særskilt stempelmerking og identifikasjonsmerking av ferskt kjøtt og produkter av kjøtt fra tamrein og vilt som inneholder radioaktivt cesium mellom 600 og 3000 Bq/kg.

§ 6 . Omsetningsområde

Ferskt kjøtt og produkter av kjøtt fra tamrein og vilt som er slaktet i Norge, og som inneholder radioaktivt cesium mellom 600 og 3 000 Bq/kg kan bare omsettes i Norge. Det ordinære ovale stempelmerket skal for ferskt kjøtt erstattes med et særskilt stempelmerke beskrevet i § 7. For produkter av kjøtt skal et særskilt identifikasjonsmerke etter § 8 benyttes.

§ 7 . Særskilt stempelmerking

Øverst i firkanten skal NORGE angis med store bokstaver. I midten av firkanten skal virksomhetens godkjenningsnummer angis. Nederst i firkanten skal N angis.

§ 8 . Særskilt identifikasjonsmerking

Produkter av godkjent kjøtt fra tamrein og vilt som inneholder radioaktivt cesium mellom 600 og 3000 Bq/kg, skal påføres et firkantet identifikasjonsmerke med opplysningene nevnt i § 7 første ledd nr. 1–3. Størrelsen på merket kan avvike fra kravene i § 7.

Kapittel IV. Administrative bestemmelser

§ 9 . Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i denne forskriften, jf. matloven § 23, § 24, § 25 og § 26 og dyrevelferdsloven § 30, § 32, § 33, § 34, og § 35.

§ 10 . Straff

Overtredelse av bestemmelser gitt i kapittel III i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28 og dyrevelferdsloven § 37.

§ 11 . Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i kapittel III, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

§ 12 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra den blir kunngjort i Norsk Lovtidend. Samtidig oppheves forskrift 22. desember 2008 nr. 1622 om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften).

Forordninger

For å gjøre det lett å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette avsnittet. Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften.

Forordning (EU) 2019/627 om fastsettelse av ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet til konsum

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) 2019/627 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II, protokoll 1.

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/627 av 15. mars 2019 om fastsettelse av ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625, og om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005 når det gjelder offentlig kontroll

EUROPAKOMMISJONEN HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625 av 15. mars 2017 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001, (EF) nr. 396/2005, (EF) nr. 1069/2009, (EF) nr. 1107/2009, (EU) nr. 1151/2012, (EU) nr. 652/2014, (EU) 2016/429 og (EU) 2016/2031, rådsforordning (EF) nr. 1/2005 og (EF) nr. 1099/2009 samt rådsdirektiv 98/58/EF, 1999/74/EF, 2007/43/EF, 2008/119/EF og 2008/120/EF og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, rådsdirektiv 89/608/EØF, 89/662/EØF, 90/425/EØF, 91/496/EØF, 96/23/EF, 96/93/EF og 97/78/EF og rådsvedtak 92/438/EØF (forordningen om offentlig kontroll) 1 , særlig artikkel 18 nr. 8, og

I forordning (EU) 2017/625 fastsettes regler for offentlig kontroll og andre offentlige tiltak som vedkommende myndigheter i medlemsstatene gjennomfører for å verifisere at Unionens regelverk overholdes, blant annet på området næringsmiddeltrygghet i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon. Særlig fastsetter forordningen offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum. Dessuten opphever den europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 2 med virkning fra 14 .desember 2019. Nevnte forordning inneholder i dag særlige regler for offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum, herunder krav til ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av kontrollen. Reglene fastsatt i denne forordning bør sikre at kravene opprettholdes for å sikre verifisering av at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak overholder reglene for trygg håndtering av produkter av animalsk opprinnelse, særlig bestemmelsene i rådsdirektiv 96/23/EF 3 om kontrolltiltak som skal iverksettes med hensyn til visse stoffer og deres restmengder, europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 4 om kontroll av overførbar spongiform encefalopati, rådsdirektiv 2002/99/EF 5 om dyrehelseregler for produkter av animalsk opprinnelse, europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 6 om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF 7 om overvåking av zoonoser og visse zoonotiske smittestoffer, kommisjonsvedtak 2003/467/EF 8 om kontroll av tuberkulose, brucellose og enzootisk bovin leukose, europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 9 om bekjempelse av salmonella, europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 10 om næringsmiddelhygiene, europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 11 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse, rådsforordning (EF) nr. 1/2005 12 om vern av dyr under transport og tilknyttet virksomhet, kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 13 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler, kommisjonsforordning (EF) nr. 1881/2006 14 og (EF) nr. 124/2009 15 om grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler, rådsdirektiv 2007/43/EF 16 om vern av kyllinger, europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 17 om hygieneregler for animalske biprodukter, rådsforordning (EF) nr. 1099/2009 18 om vern av dyr på tidspunktet for avliving, europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/63/EU 19 om vern av dyr som brukes til vitenskapelige formål, Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 636/2014 20 om handel med uflådd viltlevende storvilt, Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/1375 21 om offentlig kontroll av trikiner og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2016/429 22 om dyrehelseregler. De praktiske ordningene for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse bør vurderes der et minstenivå for offentlig kontroll er nødvendig for å håndtere kjente ensartede farer og risikoer som kan være forbundet med produkter av animalsk opprinnelse, og de bør omfatte alle sider som er av betydning for å verne menneskers helse, og når det er relevant, dyrs helse og velferd. Ordningene bør baseres på de nyeste relevante opplysninger som er tilgjengelige, og vitenskapelig dokumentasjon i uttalelser fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Den 31. august 2011 vedtok EFSA en vitenskapelig uttalelse om farer for menneskers helse som skal omfattes av inspeksjon av kjøtt (svin) 23 . Det ble tatt hensyn til anbefalingene i denne uttalelsen i kravene til inspeksjon av svinekjøtt som er fastsatt i forordning (EF) nr. 854/2004, og anbefalingene bør videreføres i kravene som fastsettes i denne forordning. Den 23. mai 2012 vedtok EFSA en vitenskapelig uttalelse om farer for menneskers helse som skal omfattes av inspeksjon av kjøtt (fjørfe) 24 . I denne uttalelsen pekes det på Campylobacter spp. og Salmonella spp. som de viktigste farene som bør omfattes av inspeksjon av fjørfekjøtt ved hjelp av et integrert system for å sikre næringsmiddeltrygghet, som kan oppnås gjennom bedre opplysninger om næringsmiddelkjeden og risikobasert innsats. Den 6. juni 2013 vedtok EFSA en vitenskapelig uttalelse om farer for menneskers helse som skal omfattes av inspeksjon av kjøtt (storfe) 25 . I denne uttalelsen pekes det på Salmonella spp. og sykdomsframkallende verocytotoksinproduserende Escherichia coli ( E. Coli) ) som de mest relevante farene ved inspeksjon av storfekjøtt. Det anbefales å utelate palpering og innsnitt ved kontroll post mortem av dyr som slaktes på vanlig måte, ettersom det kan redusere spredning og krysskontaminering med biologiske farer med høy prioritet. Palpering og innsnitt ved kontroll post morten som er nødvendig for å undersøke forekomsten av tuberkulose og cysticerkose av Taenia saginata (bendelorm), bør imidlertid videreføres. Den 6. juni 2013 vedtok EFSA også en vitenskapelig uttalelse om farer for menneskers helse som skal omfattes av inspeksjon av kjøtt fra sauer og geiter 26 . I denne uttalelsen pekes det på sykdomsframkallende verocytotoksinproduserende E. coli som den meste relevante faren ved inspeksjon av kjøtt fra sauer og geiter. Det anbefales også så langt det er mulig å utelate palpering og innsnitt ved kontroll post mortem av sauer og geiter som slaktes på vanlig måte. Palpering og innsnitt for å overvåke tuberkulose og fasciolose bør imidlertid videreføres for eldre dyr av hensyn til overvåkingen av dyrs og menneskers helse. Den 6. juni 2013 vedtok EFSA også en vitenskapelig uttalelse om farer for menneskers helse som skal omfattes av inspeksjon av kjøtt (enhovede dyr) 27 . I denne uttalelsen anbefales bare visuell undersøkelse av enhovede dyr, som kan ha en betydelig positiv virkning på den mikrobiologiske statusen for kjøtt fra skrotter av enhovede dyr. Det vurderes som usannsynlig at denne inspeksjonen vil kunne påvirke den samlede overvåkingen av dyresykdommer. Den 6. juni 2013 vedtok EFSA også en vitenskapelig uttalelse om inspeksjon av kjøtt fra oppdrettsvilt. I denne uttalelsen anbefales det å utelate palpering og innsnitt med mindre det avdekkes anomalier, samtidig som det understrekes at slik utelatelse kan få følger for den samlede overvåkingen av tuberkulose. Det bør tas hensyn til anbefalingene i disse uttalelsene fra EFSA når det fastsettes ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum. De mulige virkningene på handelen med tredjestater bør også tas i betraktning. Samtidig bør det sikres en smidig overgang fra de gjeldende krav fastsatt i forordning (EF) nr. 854/2004. Disse praktiske ordningene bør få anvendelse på offentlig kontroll av produkter med animalsk opprinnelse fastsatt i artikkel 18 i forordning (EU) 2017/625 og i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/624 28 . Disse praktiske ordningene for gjennomføringen av offentlig kontroll bør være ensartede og lette anvendelsen av kravene til et minstenivå for offentlig kontroll, idet det tas hensyn til små foretaks størrelse som fastsatt i artikkel 16 i forordning (EU) 2017/625, ved å bruke en terskelverdi på en måte som ikke medfører forskjellsbehandling. Ettersom slakteriers og viltbehandlingsanleggs struktur varierer mellom medlemsstatene, bør en terskelverdi være basert på antall dyr som slaktes eller behandles, eller på dokumentasjon på at terskelverdien utgjør en begrenset, fast prosentdel av kjøttet som bringes i omsetning. I artikkel 17 nr. 6 i forordning (EF) nr. 1099/2009 defineres dyreenheter og fastsettes omregningstall for å angi antallet dyr av en bestemt art i slike dyreenheter. Disse bestemmelsene bør brukes til å fastsette terskelverdier og så langt det er mulig harmonisere unntak fra visse krav på grunnlag av slakteriets størrelse. Særlige krav til vedkommende myndigheters revisjon bør også opprettholdes for å sikre ensartet praktisk verifisering av at Unionens krav til produkter av animalsk opprinnelse er overholdt. Revisjon er særlig viktig for verifisering av allmenne og særlige hygienekrav og anvendelse av framgangsmåter på grunnlag av risikoanalyse og kritiske styringspunkter (HACCP). Verifisering av at kravene til identifikasjonsmerking i avsnitt I i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004 som i dag er fastsatt i forordning (EF) nr. 854/2004, er oppfylt, bør opprettholdes for at dyrene skal kunne spores. Kontroll ante mortem og post mortem er avgjørende for å verifisere at kravene til menneskers og dyrs helse og til dyrevelferd er oppfylt. For å sikre minst samme nivå av vern av menneskers og dyrs helse og dyrevelferd som fastsatt i forordning (EF) nr. 854/2004 og rettferdig handel på et åpent marked, er det nødvendig å fastsette ensartede praktiske krav til slik kontroll, herunder i tilfeller der offentlig kontroll gjennomføres under den offentlige veterinærens ansvar. Når det gjelder offentlig kontroll av ferskt kjøtt, bør denne kontrollen utfylles med egnet dokumentkontroll, kontroll av sikker sluttbehandling av spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001 og andre animalske biprodukter samt laboratorieundersøkelser dersom det er relevant. Det er viktig å avdekke tilfeller der det er mistanke om eller er påvist manglende overholdelse, der vedkommende myndigheter skal treffe tiltak med hensyn til visse produkter av animalsk opprinnelse. Manglende overholdelse av god hygienepraksis bør også føre til korrigerende tiltak fra vedkommende myndigheter. Stempelmerket som er definert i artikkel 3 nr. 51 i forordning (EU) 2017/625, omfatter kjøtt av visse arter og bekrefter at kjøttet er egnet til konsum. Tekniske krav til stempelmerket og praktiske ordninger for anvendelsen av merket bør fastsettes på en bestemt og ensartet måte for å angi om kjøttet er egnet til konsum og for å hindre handelsforstyrrelse. I kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005 29 fastsettes blant annet gjennomføringstiltak for organiseringen av offentlig kontroll i henhold til forordning (EF) nr. 854/2004 med hensyn til anerkjente analysemetoder for marine biotoksiner i levende muslinger, analysemetoder for rå melk og varmebehandlet melk, offentlig kontroll av fiskerivarer og inspeksjon av kjøtt. Alle gjennomføringstiltak for organiseringen av offentlig kontroll bør slås sammen i denne forordningen og omfatte gjennomføringstiltakene fra forordning (EF) nr. 2074/2005. De bør utgå fra forordning (EF) nr. 2074/2005. De gjeldende vilkårene for klassifisering og overvåking av klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder for levende muslinger har vist seg å være effektive og sikre et høyt nivå av forbrukervern. De bør derfor opprettholdes. En referansemetode for analyse av E. coli i levende muslinger, som i dag er fastsatt i forordning (EF) nr. 854/2004, bør opprettholdes. Grenseverdiene for marine biotoksiner er fastsatt i forordning (EF) nr. 853/2004. Særlig fastsettes det i avsnitt VII kapittel V nr. 2 i vedlegg III til nevnte forordning at levende muslinger ikke skal inneholde marine biotoksiner i samlede mengder (målt i hele kroppen eller i enhver del som spises for seg) som overstiger grenseverdiene fastsatt i nevnte kapittel. Det bør fastsettes særlige krav til gjennomføringen av offentlig kontroll og samme minstehyppighet for slik offentlig kontroll av rå melk og melkeprodukter for å sikre et høyt nivå av forbrukervern og rettferdig konkurranse mellom driftsansvarlige for næringsmiddelforetak. Det bør fastsettes særlige krav til gjennomføringen av offentlig kontroll og samme minstehyppighet for slik offentlig kontroll av fiskerivarer for å sikre et høyt nivå av forbrukervern og rettferdig konkurranse mellom driftsansvarlige for næringsmiddelforetak. Denne kontrollen bør omfatte minst regelmessig kontroll av hygieneforholdene ved landing og første salg, regelmessig inspeksjon av fartøyer og virksomheter, herunder fiskeauksjonshaller og engrosmarkeder, og kontroll av lagrings- og transportforhold. Det bør også fastsettes særlige krav til kontroll av fartøyer. Denne kontrollen bør også omfatte praktiske ordninger for organoleptiske undersøkelser, ferskhetsindikatorer, kontroll av histamin, restmengder og forurensende stoffer samt mikrobiologiske undersøkelser. Det bør legges særlig vekt på kontroll av parasitter og på giftige fiskerivarer. Fiskerivarer som ikke oppfyller disse hygienekravene, bør erklæres uegnet til konsum. Det bør også fastsettes særlige krav om offentlig kontroll av fiskerivarer som er fanget av fartøyer som fører en medlemsstats flagg, og som innføres til Unionen etter å ha blitt omlastet i en tredjestat med eller uten lagring. Det er økende interesse for produksjon og omsetning av krypdyrkjøtt. For å sikre at krypdyrkjøttet er trygt, er det relevant å innføre særlig offentlig kontroll ved slakting i tillegg til de gjeldende hygienereglene som er fastsatt i forordning (EF) nr. 852/2004, og kontrollen av trikiner som er fastsatt i gjennomføringsforordning (EU) 2015/1375. Forordning (EF) nr. 2074/2005 bør derfor endres. Ettersom forordning (EU) 2017/625 opphever forordning (EU) nr. 854/2004 med virkning fra 14. desember 2019, bør denne forordning også få anvendelse fra nevnte dato. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr.

1 EUT L 95 av 7.4.2017, s. 1.

2 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 206).

3 Rådsdirektiv 96/23/EF av 29. april 1996 om kontrolltiltak som skal iverksettes med hensyn til visse stoffer og deres restmengder i levende dyr og animalske produkter, og om oppheving av direktiv 85/358/EØF og 86/469/EØF samt vedtak 89/187/EØF og 91/664/EØF (EFT L 125 av 23.5.1996, s. 10).

4 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar spongiform encefalopati (EFT L 147 av 31.5.2001, s. 1).

5 Rådsdirektiv 2002/99/EF av 16. desember 2002 om fastsettelse av dyrehelseregler for produksjon, bearbeiding, distribusjon og innførsel av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (EFT L 18 av 23.1.2003, s. 11).

6 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1).

7 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og visse zoonotiske smittestoffer, om endring av rådsvedtak 90/424/EØF og om oppheving av rådsdirektiv 92/117/EØF (EUT L 325 av 12.12.2003, s. 31).

8 Kommisjonsvedtak 2003/467/EF av 23. juni 2003 om fastsetjing av status for storfebuskapar i visse medlemsstatar eller regionar i medlemsstatar som offisielt frie for tuberkulose, brucellose og enzootisk bovin leukose (EUT L 156 av 25.6.2003, s. 74).

9 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 av 17. november 2003 om bekjempelse av salmonella og andre spesifiserte zoonotiske smittestoffer som overføres gjennom næringsmidler (EUT L 325 av 12.12.2003, s. 1).

10 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 1).

11 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55).

12 Rådsforordning (EF) nr. 1/2005 av 22. desember 2004 om vern av dyr under transport og tilknyttet virksomhet, og om endring av direktiv 64/432/EØF og 93/119/EF og forordning (EF) nr. 1255/97 (EUT L 3 av 5.1.2005, s. 1).

13 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 av 15. november 2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler (EUT L 338 av 22.12.2005, s. 1).

14 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1881/2006 av 19. desember 2006 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler (EUT L 364 av 20.12.2006, s. 5).

15 Kommisjonsforordning (EF) nr. 124/2009 av 10. februar 2009 om fastsettelse av grenseverdier for forekomst av koksidiostatika eller histomonostatika i næringsmidler som følge av uunngåelig overføring av disse stoffene til fôr til dyr utenfor målgruppen (EUT L 40 av 11.2.2009, s. 7).

16 Rådsdirektiv 2007/43/EF av 28. juni 2007 om fastsettelse av minsteregler for vern av slaktekyllinger (EUT L 182 av 12.7.2007, s. 19).

17 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 av 21. oktober 2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om oppheving av forordning (EF) nr. 1774/2002 (forordningen om animalske biprodukter) (EUT L 300 av 14.11.2009, s. 1).

18 Rådsforordning (EF) nr. 1099/2009 av 24. september 2009 om vern av dyr på tidspunktet for avliving (EUT L 303 av 18.11.2009, s. 1).

19 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/63/EU av 22. september 2010 om vern av dyr som brukes til vitenskapelige formål (EUT L 276 av 20.10.2010, s. 33).

20 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 636/2014 av 13. juni 2014 om en sertifikatmodell for handel med uflådd viltlevende storvilt (EUT L 175 av 14.6.2014, s. 16).

21 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 2015/1375 av 10. august 2015 om fastsettelse av særlige regler for offentlig kontroll av trikiner i kjøtt (EUT L 212 av 11.8.2015, s. 7).

22 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseregelverket») (EUT L 84 av 31.3.2016, s. 1).

23 EFSA Journal 2011;9(10):2351.

24 EFSA Journal 2012;10(6):2741.

25 EFSA Journal 2013;11(6):3266.

26 EFSA Journal 2013;11(6):3265.

27 EFSA Journal 2013;11(6):3263.

28 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/624 av 8. februar 2019 om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av kjøttproduksjon og for produksjons- og gjenutleggingsområder for levende muslinger i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625 (EUT L 131 av 17.5.2019, s. 1).

29 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005 av 5. desember 2005 om gjennomføringstiltak for visse produkter i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og for organiseringen av offentlig kontroll i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004, om unntak fra europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004 (EUT L 338 av 22.12.2005, s. 27).

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Ved denne forordning fastsettes ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll og offentlige tiltak i forbindelse med produksjon av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum. Vedkommende myndigheter skal gjennomføre denne offentlige kontrollen og disse offentlige tiltakene og samtidig ta hensyn til kravene i artikkel 18 nr. 2, 3 og 5 i forordning (EU) 2017/625 og delegert forordning (EU) 2019/624.

Særlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av alle produkter av animalsk opprinnelse når det gjelder revisjon og identifikasjonsmerking. Særlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av ferskt kjøtt, herunder særlige krav til revisjon og særlige oppgaver som gjelder kontroll av ferskt kjøtt. Tiltak som skal treffes dersom ferskt kjøtt ikke oppfyller Unionens krav til vern av menneskers og dyrs helse og dyrevelferd. Tekniske krav og praktiske ordninger som gjelder helsestempelet nevnt i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 853/2004. Særlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av melk, råmelk, melkeprodukter og råmelkbaserte produkter. Vilkår for klassifisering og overvåking av klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder for levende muslinger, herunder beslutninger som må treffes etter overvåking av klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder. Særlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av fiskerivarer.

«ferskt kjøtt» ferskt kjøtt som definert i nr. 1.10 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «råmelk» råmelk som definert i avsnitt IX nr. 1 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, «melkeprodukter» melkeprodukter som definert i nr. 7.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «råmelkbaserte produkter» råmelkbaserte produkter som definert i avsnitt IX nr. 2 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, «produksjonsområde» et produksjonsområde som definert i nr. 2.5 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «gjenutleggingsområde» et gjenutleggingsområde som definert i nr. 2.6 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «muslinger» muslinger som definert i nr. 2.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «fiskerivarer» fiskerivarer som definert i nr. 3.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «virksomhet» en virksomhet som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i forordning (EF) nr. 852/2004, «driftsansvarlig for næringsmiddelforetak» en driftsansvarlig for næringsmiddelforetak som definert i artikkel 3 nr. 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 30 , «mikrobiologisk kriterium» et mikrobiologisk kriterium som definert i artikkel 2 bokstav b) i forordning (EF) nr. 2073/2005, «slakteri» et slakteri som definert i nr. 1.16 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «sporbarhet» sporbarhet som definert i artikkel 3 nr. 15 i forordning (EF) nr. 178/2002, «spesifisert risikomateriale» spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001, «forurensning» forurensning som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav f) i forordning (EF) nr. 852/2004, «opprinnelsesenhet» en opprinnelsesenhet som definert i artikkel 2 nr. 2 i delegert forordning (EU) 2019/624, «primærproduksjon» primærproduksjon som definert i artikkel 3 nr. 17 i forordning (EF) nr. 178/2002, «tamme hov- og klovdyr» tamme hov- og klovdyr som definert i nr. 1.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «viltbehandlingsanlegg» et viltbehandlingsanlegg som definert i nr. 1.18 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «viltlevende storvilt» viltlevende storvilt som definert i nr. 1.8 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «flokk» en flokk som definert i artikkel 2 nr. 3 bokstav b) i forordning (EF) nr. 2160/2003, «haredyr» haredyr som definert i nr. 1.4 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «skrott» en skrott som definert i nr. 9.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «slakteavfall» slakteavfall som definert i nr. 1.11 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «slakteri med lav kapasitet» et slakteri med lav kapasitet som definert i artikkel 2 nr. 17 i delegert forordning (EU) 2019/624, «viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet» et viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet som definert i artikkel 2 nr. 18 i delegert forordning (EU) 2019/624, «dyreenhet» en dyreenhet som definert i artikkel 17 nr. 6 i forordning (EF) nr. 1099/2009, «viltlevende småvilt» viltlevende småvilt som definert i nr. 1.7 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «fjørfe» fjørfe som definert i nr. 1.3 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «nedskjæringsanlegg» et nedskjæringsanlegg som definert i nr. 1.17 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «indre organer» indre organer som definert i nr. 1.12 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «kjøtt» kjøtt som definert i nr. 1.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «oppdrettsvilt» oppdrettsvilt som definert i nr. 1.6 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «viltlevende vilt» viltlevende vilt som definert i nr. 1.5 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «driftsenhet for melkeproduksjon» en driftsenhet for melkeproduksjon som definert i nr. 4.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «rå melk» rå melk som definert i nr. 4.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «rensesentral» en rensesentral som definert i nr. 2.8 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «marine biotoksiner» marine biotoksiner som definert i nr. 2.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon» ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon som definert i artikkel 3 nr. 16 i forordning (EF) nr. 178/2002, «ekspedisjonssentral» en ekspedisjonssentral som definert i nr. 2.7 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «bringe i omsetning» bringe i omsetning som definert i artikkel 3 nr. 8 i forordning (EF) nr. 178/2002, «fabrikkskip» et fabrikkskip som definert i nr. 3.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «frysefartøy» et frysefartøy som definert i nr. 3.3 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «krypdyr» krypdyr som definert i artikkel 2 nr. 15 i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/625 31 , «krypdyrkjøtt» krypdyrkjøtt som definert i artikkel 2 nr. 16 i delegert forordning (EU) 2019/625, «ferske fiskerivarer» ferske fiskerivarer som definert i nr. 3.5 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «bearbeidede fiskerivarer» bearbeidede fiskerivarer som definert i nr. 3.6 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, «foredlede fiskerivarer» foredlede fiskerivarer som definert i nr. 7.4 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004.

30 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1).

31 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/625 av 4. mars 2019 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2017/625 med hensyn til krav ved innførsel til Unionen av forsendelser av visse dyr og varer beregnet på konsum (EUT L 131 av 17.5.2019, s. 18).

Utforming og vedlikehold av lokaler og utstyr. Hygiene før, under og etter produksjon. Personlig hygiene. Opplæring i hygiene og arbeidsrutiner. Skadedyrbekjempelse. Vannkvalitet. Kontroll av temperatur. Kontroll av dyr eller næringsmidler som kommer inn til og går ut fra virksomheten, samt all medfølgende dokumentasjon.

2. Ved revisjon av framgangsmåter på grunnlag av risikoanalyse og kritiske styringspunkter (HACCP), som fastsatt i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 852/2004, skal vedkommende myndigheter verifisere at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som håndterer produkter av animalsk opprinnelse, følger disse framgangsmåtene kontinuerlig og korrekt.

er i samsvar med artikkel 3 i forordning (EF) nr. 2073/2005 når det gjelder mikrobiologiske kriterier, er i samsvar med Unionens regelverk for overvåking av restmengder av kjemiske stoffer, i samsvar med rådsdirektiv 96/23/EF og kommisjonsvedtak 97/747/EF 32 , øvre grenseverdier for restmengder av farmakologisk virksomme stoffer, i samsvar med kommisjonsforordning (EU) nr. 37/2010 33 og Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/470 34 , forbudte og ikke-tillatte stoffer, i samsvar med kommisjonsforordning (EU) nr. 37/2010, rådsdirektiv 96/22/EF 35 og kommisjonsvedtak 2005/34/EF 36 , forurensende stoffer, i samsvar med forordning (EF) nr. 1881/2006 og (EF) nr. 124/2009 som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler, rester av pesticider, i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 37 , ikke inneholder fysiske farer som for eksempel fremmedlegemer.

4. Dersom en driftsansvarlig for næringsmiddelforetak bruker framgangsmåter som er angitt i retningslinjene for anvendelsen av HACCP-baserte prinsipper, i samsvar med artikkel 5 nr. 5 i forordning (EF) nr. 852/2004, skal revisjonen omfatte riktig bruk av disse retningslinjene.

fastslå om personalet og personalets aktiviteter i virksomheten i alle ledd i produksjonsprosessen oppfyller kravene til hygienepraksis og HACCP som er fastsatt i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 2073/2005, artikkel 4 og 5 i forordning (EF) nr. 852/2004 og artikkel 3 nr. 1 i forordning (EF) nr. 853/2004; for å utfylle revisjonen kan vedkommende myndigheter kontrollere gjennomføringen av arbeidet for å forsikre seg om at personalet har tilstrekkelige ferdigheter, verifisere relevante journaler hos den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket, ta prøver til laboratorieanalyse når det er nødvendig, dokumentere de elementene som det er tatt hensyn til, og resultatene av revisjonen.

32 Kommisjonsvedtak 97/747/EF av 27. oktober 1997 om fastsettelse av omfang og hyppighet av prøvetakingen omhandlet i rådsdirektiv 96/23/EF med sikte på overvåking av visse stoffer og deres restmengder i levende dyr og animalske produkter (EFT L 303 av 6.11.1997, s. 12).

33 Kommisjonsforordning (EU) nr. 37/2010 av 22. desember 2009 om farmakologisk virksomme stoffer og deres klassifisering med hensyn til grenseverdier for restmengder i næringsmidler av animalsk opprinnelse (EUT L 15 av 20.1.2010, s. 1).

34 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/470 av 21. mars 2018 om nærmere regler for den øvre grenseverdien for restmengder som skal tas i betraktning ved kontroll av næringsmidler fra dyr som er blitt behandlet i EU i henhold til artikkel 11 i direktiv 2001/82/EF (EUT L 79 av 22.3.2018, s. 16).

35 Rådsdirektiv 96/22/EF av 29. april 1996 om forbud mot bruk av visse stoffer med hormonell eller tyreostatisk virkning samt beta-agonister innenfor husdyrhold og om oppheving av direktiv 81/602/EØF, 88/146/EØF og 88/299/EØF (EFT L 125 av 23.5.1996, s. 3).

36 Kommisjonsvedtak 2005/34/EF av 11. januar 2005 om fastsettelse av harmoniserte standarder for analyse av visse restmengder i produkter av animalsk opprinnelse importert fra tredjestater (EUT L 16 av 20.1.2005, s. 61).

37 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005/EF av 23. februar 2005 om grenseverdier for rester av pesticider i eller på næringsmidler og fôrvarer av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, og om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF (EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1).

helserisikoen for mennesker og, når det er relevant, helserisikoen for dyr, når det gjelder slakterier, sider ved dyrs velferd, den typen foredling som utføres, og den mengden som foredles, opplysninger om hvorvidt den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har overholdt næringsmiddelregelverket tidligere.

2. Dersom driftsansvarlige for næringsmiddelforetak i næringsmiddelkjeden treffer ytterligere tiltak for å garantere næringsmiddeltrygghet ved å ta i bruk integrerte systemer, egne kontrollsystemer eller sertifisering fra en uavhengig tredjemanns side, eller andre midler, og dersom disse tiltakene er dokumentert, og dyrene som omfattes av disse ordningene, tydelig kan identifiseres, kan vedkommende myndigheter ta hensyn til disse tiltakene når de utfører revisjon for å gjennomgå god hygienepraksis og de HACCP-baserte framgangsmåtene.

Det skal verifiseres at kravene i forordning (EF) nr. 853/2004 vedrørende anvendelse av identifikasjonsmerker, er oppfylt i alle virksomheter som er godkjent i samsvar med nevnte forordning, i tillegg skal det verifiseres at andre krav om sporbarhet er oppfylt i samsvar med artikkel 18 i forordning (EF) nr. 178/2002.

Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og andre medlemsstater om den vitenskapelige og teknologiske utviklingen, som nevnt i artikkel 16 nr. 2 bokstav b) i forordning (EU) 2017/625, med sikte på vurdering og ytterligere tiltak dersom det er relevant.

1. I tillegg til kravene til revisjon som er fastsatt i artikkel 3 og 4, skal vedkommende myndigheter når de utfører revisjon i virksomheter som håndterer ferskt kjøtt, verifisere at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak alltid følger sine egne framgangsmåter for innsamling, transport, lagring og håndtering av ferskt kjøtt og bruk eller sluttbehandling av animalske biprodukter, herunder spesifisert risikomateriale, som de har ansvar for.

2. Ved revisjon i slakterier skal vedkommende myndigheter verifisere vurderingen av opplysningene om næringsmiddelkjeden, i samsvar med avsnitt III i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004.

ikke har patologiske anomalier eller endringer, ikke har fekal forurensning eller annen forurensning som anses å utgjøre en uakseptabel risiko for menneskers helse, oppfyller de mikrobiologiske kriteriene i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 2073/2005, ikke inneholder spesifisert risikomateriale, i samsvar med kravene i forordning (EF) nr. 999/2001.

Ved offentlig kontroll i samsvar med dette kapittel skal den offentlige veterinæren ta hensyn til resultatene av revisjon som er utført i samsvar med kapittel I. Dersom det er relevant, skal den offentlige veterinæren målrette den offentlige kontrollen mot mangler som er avdekket ved tidligere revisjon.

1. Vedkommende myndigheter skal underrette den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som er opprinnelsesenhet, om hvilke elementer av opplysningene om næringsmiddelkjeden som minst skal gis til den driftsansvarlige for slakteriet, i samsvar med avsnitt III i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004.

opplysningene om næringsmiddelkjeden utveksles konsekvent og effektivt mellom den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som oppdrettet eller holdt dyrene før avsendelse, og den driftsansvarlige for slakteriet, opplysningene om næringsmiddelkjeden er gyldige og pålitelige, relevante opplysninger om nødvendig meldes tilbake til opprinnelsesenheten i samsvar med artikkel 39 nr. 5.

3. Dersom dyrene sendes til slakting i en annen medlemsstat, skal vedkommende myndigheter på opprinnelsesenheten og på slaktestedet samarbeide for å sikre at opplysningene om næringsmiddelkjeden fra den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som er opprinnelsesenhet, er lett tilgjengelige for den driftsansvarlige for slakteriet som mottar dem.

1. Den offentlige veterinæren skal verifisere resultatene av kontrollen og vurderingene av opplysningene om næringsmiddelkjeden som den driftsansvarlige for slakteriet har gitt i samsvar med avsnitt III i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004. Den offentlige veterinæren skal ta hensyn til disse kontrollene og vurderingene ved kontroll ante mortem og post mortem, sammen med andre relevante opplysninger i journalene fra dyrenes opprinnelsesenhet.

2. Ved kontroll ante mortem og post mortem skal den offentlige veterinæren ta hensyn til offisielle sertifikater som er fastsatt i samsvar med artikkel 29 i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/628 38 , og eventuelle erklæringer fra veterinærer som gjennomfører offentlig kontroll eller annen kontroll på primærproduksjonsnivå.

3. Ved nødslakting av tamme hov- og klovdyr utenfor slakteriet skal den offentlige veterinæren ved slakteriet undersøke sertifikatene som er fastsatt i samsvar med artikkel 29 i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/628 og utstedt av den offentlige veterinæren som gjennomførte kontroll ante mortem i samsvar med avsnitt I kapittel VI nr. 6 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, og andre relevante opplysninger fra den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket.

4. Når det gjelder viltlevende storvilt, skal den offentlige veterinæren ved viltbehandlingsanlegget undersøke og ta hensyn til erklæringen som følger dyrekroppen og er utstedt av en utdannet person i samsvar med avsnitt IV kapittel II nr. 4 bokstav a) i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004.

38 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/628 av 8. april 2019 om modeller for offisielle sertifikater for visse dyr og varer, og om endring av forordning (EF) nr. 2074/2005 og gjennomføringsforordning (EU) 2016/759 med hensyn til disse sertifikatmodellene (EUT L 131 av 17.5.2019, s. 101).

1. Alle dyr skal gjennomgå kontroll ante mortem før slakting. Kontrollen kan imidlertid begrenses til et representativt utvalg av fugler fra hver flokk og et representativt utvalg av haredyr fra hver opprinnelsesenhet for haredyr.

2. Kontroll ante mortem skal finne sted senest 24 timer etter dyrenes ankomst til slakteriet og mindre enn 24 timer før slakting. Den offentlige veterinæren kan når som helst kreve ytterligere kontroll ante mortem.

at dyrets helse og velferd er brakt i fare, forhold, anomalier eller sykdom som gjør det ferske kjøttet uegnet til konsum, eller som kan ha negativ virkning på dyrehelsen, idet det særlig fokuseres på å påvise zoonoser og sykdommer som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning (EU) 2016/429, bruk av forbudte eller ikke-tillatte stoffer, misbruk av veterinærpreparater eller forekomst av restmengder av kjemiske stoffer eller forurensende stoffer.

4. Kontroll ante mortem skal omfatte verifisering av at de driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har oppfylt sine forpliktelser til å sikre at dyrenes hud, skinn eller pels er rengjort, slik at det ikke er noen uakseptabel risiko for forurensning av det ferske kjøttet under slakting.

5. Den offentlige veterinæren skal foreta en klinisk undersøkelse av alle dyr som den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket eller en offentlig kontrolltekniker har satt til side for at de skal gjennomgå en grundigere kontroll ante mortem.

6. Dersom kontrollen ante mortem gjennomføres på opprinnelsesenheten i samsvar med artikkel 5 i delegert forordning (EU) 2019/624, skal den offentlige veterinæren ved slakteriet gjennomføre kontroll ante mortem bare når, og i den grad, det er fastsatt.

umiddelbart etter slakting eller snarest mulig etter ankomst til viltbehandlingsanlegget.

2. Vedkommende myndigheter kan kreve at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket sørger for særlige tekniske innretninger og tilstrekkelig plass til å kontrollere slakteavfallet.

kontrollere alle utvendige overflater, herunder i kroppshuler på skrotter, samt slakteavfall, særlig fokusere på å påvise zoonoser og dyresykdommer som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning (EU) 2016/429.

4. Hastigheten på slaktelinjen og antallet kontrollpersonale som er til stede, skal være slik at det kan foretas korrekt undersøkelse.

de berørte dyrene slaktes i et slakteri med lav kapasitet eller behandles i et viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet som slakter eller behandler færre enn 1 000 dyreenheter per år eller færre enn 150 000 fjørfe, haredyr og viltlevende småvilt per år, det finnes tilstrekkelige innretninger i virksomheten til å lagre ferskt kjøtt og slakteavfall, slik at det kan undersøkes, kontrollen post mortem foretas av den offentlige veterinæren.

for de berørte artene, for alle tamme hov- og klovdyr under ett, for alt fjørfe under etter eller for alle fugler og haredyr under ett.

I slike tilfeller skal vedkommende myndigheter melde fra om dette unntaket og dokumentasjonen som underbygger det, etter framgangsmåten fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/1535 39 .

3. Med hensyn til nr. 1 bokstav a) i) skal omregningstallene som er fastsatt i artikkel 17 nr. 6 i forordning (EF) nr. 1099/2009, brukes. Når det gjelder sauer og geiter og små dyr av Cervidae -familien (<100 kg levende vekt), skal imidlertid et omregningstall på 0,05 dyreenheter brukes, og når det gjelder annet storvilt, skal et omregningstall på 0,2 dyreenheter brukes.

39 Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/1535 av 9. september 2015 om en informasjonsprosedyre for tekniske forskrifter og regler for informasjonssamfunnstjenester (EUT L 241 av 17.9.2015, s. 1).

stille en endelig diagnose av en mistenkt fare eller påvise forekomst av en dyresykdom som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning (EU) 2016/429, restmengder av kjemiske stoffer eller forurensende stoffer som nevnt i direktiv 96/23/EF og vedtak 97/747/EF, særlig restmengder av kjemiske stoffer utover de grenseverdiene som er fastsatt i forordning (EU) nr. 37/2010 og (EF) nr. 396/2005, forurensende stoffer utover de øvre grenseverdiene som er fastsatt i forordning (EF) nr. 1881/2006 og (EF) nr. 124/2009, eller restmengder av stoffer som er forbudt eller ikke er tillatt i samsvar med forordning (EU) nr. 37/2010 eller direktiv 96/22/EF, manglende oppfyllelse av de mikrobiologiske kriteriene som er nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b) i forordning (EF) nr. 2073/2005, eller mulig forekomst av andre mikrobiologiske farer som kan gjøre det ferske kjøttet uegnet til konsum, andre faktorer som kan gjøre det påkrevd å erklære det ferske kjøttet uegnet til konsum eller innføre restriksjoner på bruken av det.

2. Ved kontrollen post mortem skal det tas forholdsregler for å sikre at ferskt kjøtt ved for eksempel palpering, nedskjæring eller innsnitt forurenses minst mulig.

1. Kravene i denne artikkel får anvendelse i tillegg til kravene i artikkel 12 og 14.

2. Den offentlige veterinæren skal kreve at skrotter av enhovede husdyr, storfe eldre enn åtte måneder og tamsvin eldre enn fem uker skal deles i halve skrotter langs virvelsøylen og gjennomgå kontroll post mortem.

3. Dersom det er nødvendig for kontrollen post mortem, kan den offentlige veterinæren kreve at hoder eller skrotter deles på langs. For å ta hensyn til særlige spisevaner, den teknologiske utvikling eller særlige helsemessige forhold, kan den offentlige veterinæren imidlertid tillate at skrotter av enhovede husdyr, storfe eldre enn åtte måneder og tamsvin eldre enn fem uker, gjennomgår kontroll post mortem uten å deles i to.

4. I slakterier med lav kapasitet eller viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet som behandler færre enn 1 000 dyreenheter per år, kan den offentlige veterinæren av helsemessige årsaker tillate at voksne enhovede husdyr, voksent storfe og voksent viltlevende storvilt nedskjæres til kvarte skrotter før kontroll post mortem.

Ved nødslakting skal skrotten gjennomgå kontroll post mortem så snart som mulig i samsvar med artikkel 12, 13, 14 og 15 før den erklæres egnet til konsum.

Dersom kontrollen post mortem gjennomføres av en offentlig veterinær, under den offentlige veterinærens tilsyn eller, dersom det foreligger tilstrekkelige garantier, under den offentlige veterinærens ansvar i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625 og artikkel 7 i delegert forordning (EU) 2019/624, skal vedkommende myndigheter sikre at de praktiske ordningene som er fastsatt i artikkel 18-24 nedenfor overholdes for tamdyr av storfe, tamsauer og tamgeiter, enhovede husdyr og tamsvin i tillegg til kravene fastsatt i artikkel 12, 14 og 15.

Dyr yngre enn åtte måneder. Dyr yngre enn 20 måneder dersom de i hele sitt liv er oppdrettet uten tilgang til beitemark i en medlemsstat eller en region i en medlemsstat som er offisielt fri for tuberkulose, i samsvar med artikkel 1 i vedtak 2003/467/EF.

Hodet og svelget. Medlemsstatene kan imidlertid for å sikre overvåkingen av status som offisielt fri for tuberkulose, sammen med palpering og undersøkelse av de retrofaryngeale lymfeknutene ( Lnn. retropharyngiales ), beslutte å foreta ytterligere undersøkelser. Undersøkelse av munnen og svelgporten. Lungene, luftrøret og spiserøret. Palpering av lungene. Palpering og undersøkelse av de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales ). Hjertesekken og hjertet. Mellomgulvet. Leveren og leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales) . Mage-tarm-kanalen, mesenteriet og magens og mesenteriets lymfeknuter (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales ). Milten. Nyrene. Brysthinnen og bukhinnen. Navleregionen og leddene hos unge dyr.

Innsnitt i de retrofaryngeale lymfeknutene ( Lnn. retropharyngiales) . Palpering av tungen. Innsnitt i de bronkiale og mediastinale lymfeknutene ( Lnn. bifurcationes, eparteriales og mediastinales ). Luftrøret og hovedbronkiene åpnes på langs. Det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene. Disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum. Lengdesnitt i hjertet for å åpne hjertekamrene og gjennomskjære skilleveggen. Innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter. Palpering av milten. Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter ( Lnn. renales ). Palpering av navleregionen og leddene. Det skal gjøres innsnitt i navleregionen, og leddene skal åpnes. Leddvæsken skal undersøkes.

Visuell undersøkelse av hodet og svelget. Innsnitt i og undersøkelse av de retrofaryngeale lymfeknutene ( Lnn. retropharyngiales) . Undersøkelse av de ytre tyggemusklene der det skal gjøres to innsnitt parallelt med mandibelen, og de indre tyggemusklene (indre vingemuskler) der det skal gjøres innsnitt langs ett plan. Tungen skal løsnes slik at det kan foretas en detaljert visuell undersøkelse av munnen og svelget. Undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret. Visuell undersøkelse og palpering av lungene. Innsnitt i og undersøkelse av de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales ). Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet, idet det legges et lengdesnitt slik at hjertekamrene åpnes og skilleveggen gjennomskjæres. Visuell undersøkelse av mellomgulvet. Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene ( Lnn. portales ). Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet, magens og mesenteriets lymfeknuter (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales ). Palpering av magens og mesenteriets lymfeknuter. Visuell undersøkelse av milten. Visuell undersøkelse av nyrene. Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen. Visuell undersøkelse av kjønnsorganene (unntatt penis dersom den allerede er kassert). Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter ( Lnn. supramammarii ).

Innsnitt i og undersøkelse av de mandibulære og parotideale lymfeknutene ( Lnn. mandibulares og parotidei ). Palpering av tungen og svelgporten. Innsnitt i de bronkiale og mediastinale lymfeknutene ( Lnn. bifurcationes, eparteriales og mediastinales ). Luftrøret og hovedbronkiene åpnes på langs. Det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene. Disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum. Palpering av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene ( Lnn. portales) . Innsnitt på leverens bakside og ved basis av lobus caudatus for å undersøke gallegangene. Innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter. Palpering av milten. Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter ( Lnn. renales ). Palpering av og innsnitt i juret og jurets lymfeknuter ( Lnn. supramammarii) ) hos kuer. Hver halvdel av juret skal åpnes ved et langt og dypt innsnitt inn til melkesisternene ( sinus lactiferes ), og det skal foretas innsnitt i jurets lymfeknuter, med mindre juret ikke er beregnet på konsum.

Visuell undersøkelse av hodet, herunder svelget, munnen, tungen og de parotideale og retrofaryngeale lymfeknutene. Disse undersøkelsene er ikke nødvendige dersom vedkommende myndigheter kan garantere at hodet, herunder tungen og hjernen, ikke er beregnet på konsum. Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales ). Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet. Visuell undersøkelse av mellomgulvet. Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene ( Lnn. portales ). Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet samt magens og mesenteriets lymfeknuter ( Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales ). Visuell undersøkelse av milten. Visuell undersøkelse av nyrene. Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen. Visuell undersøkelse av navleregionen og leddene.

Palpering av svelget, munnen, tungen og de de parotideale lymfeknutene. Med mindre annet er fastsatt i dyrehelsereglene er disse undersøkelsene ikke nødvendige dersom vedkommende myndigheter kan garantere at hodet, herunder tungen og hjernen, ikke er beregnet på konsum. Palpering av lungene. Innsnitt i lungene, luftrøret, spiserøret og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene. Innsnitt i hjertet. Palpering av leveren og leverens lymfeknuter. Innsnitt på leverens bakside for å undersøke gallegangene. Palpering av milten. Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter ( Lnn. renales ). Palpering av navleregionen og leddene. Det skal gjøres innsnitt i navleregionen, og leddene skal åpnes. Leddvæsken skal undersøkes.

Visuell undersøkelse av hodet, herunder svelget, munnen, tungen og de parotideale lymfeknutene samt palpering av de retrofaryngeale lymfeknutene. Disse undersøkelsene er ikke nødvendige dersom vedkommende myndigheter kan garantere at hodet, herunder tungen og hjernen, ikke er beregnet på konsum. Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret. Palpering av lungene og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene ( Lnn. bifurcationes, eparteriales and mediastinales ). Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet. Visuell undersøkelse av mellomgulvet. Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene ( Lnn. portales) . Palpering av leveren og leverens lymfeknuter. Innsnitt på leverens bakside for å undersøke gallegangene. Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet samt magens og mesenteriets lymfeknuter ( Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales ). Visuell undersøkelse av milten. Visuell undersøkelse av nyrene. Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen. Visuell undersøkelse av kjønnsorganene (unntatt penis dersom den allerede er kassert). Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter.

Visuell undersøkelse av hodet, og av svelget etter at tungen er løsnet. Tungen skal løsnes slik at det kan foretas en detaljert visuell undersøkelse av munnen og svelget, og den skal deretter undersøkes visuelt. Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales ). Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet. Visuell undersøkelse av mellomgulvet. Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene ( Lnn. portales ). Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet samt magens og mesenteriets lymfeknuter ( Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales ). Visuell undersøkelse av milten. Visuell undersøkelse av nyrene. Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen. Visuell undersøkelse av kjønnsorganene hos hingster (unntatt penis dersom den allerede er kassert) og hos hopper. Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter ( Lnn. supramammarii ). Visuell undersøkelse av navleregionen og leddene hos unge dyr. Grå hester skal undersøkes for melanose og melanosarkomer ved å undersøke skuldermusklene og skuldrenes lymfeknuter ( Lnn. subrhomboidei ) under bogbladsbrusken etter at det ene skulderfestet er løsnet. Nyrene skal frilegges.

Palpering av og innsnitt i de mandibulære, retrofaryngeale og parotideale lymfeknutene ( Lnn. mandibulares retropharyngiales og parotidei ). Palpering av tungen. Palpering av lungene. Palpering av og innsnitt i de bronkiale og mediastinale lymfeknutene. Luftrøret og hovedbronkiene skal åpnes på langs, og det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene, men disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum. Lengdesnitt i hjertet for å åpne hjertekamrene og gjennomskjære skilleveggen. Palpering av og innsnitt i leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene ( Lnn. portales ). Innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter. Palpering av milten. Palpering av nyrene og innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter ( Lnn. renales ). Innsnitt i jurets lymfeknuter. Palpering av navleregionen og leddene hos unge dyr. I tvilstilfeller skal det gjøres innsnitt i navleregionen, og leddene skal åpnes. Leddvæsken skal undersøkes. Innsnitt gjennom hele nyren hos grå hester.

Visuell undersøkelse av hodet og svelget. Visuell undersøkelse av munnen, svelget og tungen. Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret. Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet. Visuell undersøkelse av mellomgulvet. Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene ( Lnn. portales ). Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet, magens og mesenteriets lymfeknuter ( ( Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales ). Visuell undersøkelse av milten. Visuell undersøkelse av nyrene. Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen. Visuell undersøkelse av kjønnsorganene (unntatt penis dersom den allerede er kassert). Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter ( Lnn. supramammarii ). Visuell undersøkelse av navleregionen og leddene hos unge dyr.

Innsnitt i og undersøkelse av de mandibulære lymfeknutene (Lnn. mandibulares) . Palpering av lungene og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales ). Luftrøret og hovedbronkiene skal åpnes på langs, og det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene, men disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum. Lengdesnitt i hjertet for å åpne hjertekamrene og gjennomskjære skilleveggen. Palpering av leveren og leverens lymfeknuter. Palpering av og om nødvendig innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter. Palpering av milten. Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter ( Lnn. renales ). Innsnitt i jurets lymfeknuter. Palpering av navleregionen og leddene hos unge dyr og om nødvendig innsnitt i navleregionen og åpning av leddene.

Kontroll og analyse av dokumentkontrollen foretatt i samsvar med artikkel 9 og 10. Resultatene av kontrollen ante mortem foretatt i samsvar med artikkel 11. Resultatene av verifiseringen av at relevante bestemmelser om dyrevelferd overholdes, foretatt i samsvar med artikkel 38. Resultatene av kontrollen post mortem foretatt i samsvar med artikkel 12-24. Ytterligere epidemiologiske opplysninger eller andre opplysninger fra dyrenes opprinnelsesenhet.

Daglig undersøkelse av indre organer og kroppshuler på et representativt utvalg av fjørfe fra hver flokk. En detaljert undersøkelse av stikkprøver fra hver flokk av deler av fugler eller hele fugler som er erklært uegnet til konsum etter kontroll post mortem. Ytterligere nødvendige undersøkelser når det er grunn til mistanke om at kjøttet fra det aktuelle fjørfeet kan være uegnet til konsum.

driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har et system som etter den offentlige veterinærens bedømmelse gjør det mulig å oppdage og skille ut fugler med anomalier, forurensning eller defekter, slakteriet i lang tid har oppfylt kravene når det gjelder allmenne og særlige krav i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 852/2004, herunder de gjeldende mikrobiologiske kriteriene nevnt i nr. 1.28 og 2.1.5 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2073/2005, framgangsmåter basert på HACCP-prinsippene i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 852/2004 og særlige hygieneregler i samsvar med artikkel 5 og avsnitt II i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, det ved kontrollen ante mortem eller verifiseringen av opplysningene om næringsmiddelkjeden ikke er funnet anomalier som kan være tegn på et alvorlig problem for menneskers eller dyrs helse, og som kan tyde på at det er behov for å treffe tiltakene angitt i artikkel 40-44.

3. Når det gjelder fjørfe som er oppdrettet til produksjon av «foie gras», og fjørfe som kommer fra opprinnelsesenheten, men hvor indre organer ikke er tatt ut, i samsvar med avsnitt II kapittel VI nr. 8 og 9 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, skal kontroll post mortem gjennomføres på nedskjæringsanlegget dit slike skrotter transporteres direkte fra opprinnelsesenheten.

De praktiske ordningene for kontroll post mortem av fjørfe i samsvar med artikkel 25 får anvendelse på oppdrettsharedyr. Bestemmelsene i artikkel 25 som får anvendelse på en enkelt fjørfeflokk, får anvendelse på oppdrettsharedyr som slaktes på samme dag og kommer fra en enkelt opprinnelsesenhet.

Når det gjelder små dyr av Cervidae -familien (<100 kg), framgangsmåtene for kontroll post mortem for sauer som er fastsatt i artikkel 21. Når det gjelder reinsdyr, skal imidlertid framgangsmåtene for kontroll post mortem av sauer som er fastsatt i artikkel 20, brukes, og tungen kan brukes til konsum uten at hodet undersøkes. Når det gjelder vilt av Suidae -familien, framgangsmåtene for kontroll post mortem av tamsvin som er fastsatt i artikkel 23. Når det gjelder storvilt av Cervidae -familien og annet storvilt som ikke er omfattet av bokstav a), og når det gjelder storvilt av Suidae -familien som ikke er omfattet av bokstav b), framgangsmåtene for kontroll post mortem av storfe som er fastsatt i artikkel 19. Når det gjelder strutsefugler, framgangsmåtene for kontroll post mortem av fjørfe som er fastsatt i artikkel 25 nr. 1.

2. Dersom dyrene er blitt slaktet utenfor slakteriet, skal den offentlige veterinæren på slakteriet verifisere sertifikatet.

1. Den offentlige veterinæren skal verifisere at et hygienesertifikat som er i samsvar med malen angitt i vedlegget til forordning (EU) nr. 636/2014, eller erklæringen(e) i samsvar med avsnitt IV kapittel II nr. 8 bokstav b) i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, følger uflådd viltlevende storvilt som transporteres til viltbehandlingsanlegget fra en annen medlemsstats territorium. Den offentlige veterinæren skal ta hensyn til innholdet i sertifikatet eller erklæringen(e).

en visuell undersøkelse av skrotten, kroppshulen og når det er relevant, organer for å fastslå eventuelle anomalier som ikke stammer fra jakten; for dette formål kan diagnosen stilles på grunnlag av opplysninger som den kompetente jegeren har framlagt om dyrets atferd før avliving, kontrollere at dyret ikke har dødd av andre årsaker enn jakt, undersøkelse av om det forekommer organoleptiske anomalier, palpering av og innsnitt i organer, dersom det er relevant, dersom det er begrunnet mistanke om forekomst av restmengder eller forurensende stoffer, en analyse ved prøvetaking av restmengder som ikke stammer fra jakten, herunder miljøforurensende stoffer; dersom det foretas en mer omfattende undersøkelse på grunn av slik mistanke, skal veterinæren vente til denne undersøkelsen er avsluttet før det foretas en vurdering av alt det viltlevende viltet som er avlivet under den samme jakten, eller de delene som antas å vise de samme anomaliene, undersøkelse av om det er kjennetegn som tyder på at kjøttet utgjør en helserisiko, herunder unormal atferd eller forstyrrelse i det levende dyrets allmenntilstand som jegeren har gjort oppmerksom på, allmenn forekomst av svulster eller abscesser i forskjellige indre organer eller muskler, leddbetennelse, betennelse i testiklene, patologiske endringer i leveren eller milten, betennelse i tarmen eller navleregionen, forekomst av fremmedlegemer som ikke stammer fra jakten, i kroppshulen, magen, tarmen eller urinen, når bryst- eller bukhinnen er misfarget (når de aktuelle indre organer er tilgjengelige), forekomst av parasitter, betydelig gassdannelse i mage-tarm-kanalen med misfarging av indre organer (når de aktuelle indre organer er tilgjengelige), betydelige anomalier med hensyn til farge, konsistens eller lukt i muskulatur eller organer, gamle åpne brudd, avmagring og/eller allmenne eller lokale ødemer, mulig oppstått sammenvoksing av organer med bryst- eller bukhinnen, andre tydelige og omfattende endringer som for eksempel forråtnelse.

3. Når den offentlige veterinæren krever det, skal virvelsøylen og hodet deles på langs.

4. Når det gjelder hele stykker av småvilt der indre organer ikke er tatt ut umiddelbart etter avliving, skal den offentlige veterinæren foreta kontroll post mortem av et representativt utvalg av dyr med samme opprinnelse. Dersom undersøkelsen avdekker en sykdom som kan overføres til mennesker, eller noen av de kjennetegnene som er oppført i nr. 2 bokstav e), skal den offentlige veterinæren foreta ytterligere kontroll av hele partiet for å fastslå om partiet skal erklæres uegnet til konsum, eller om hver skrott skal undersøkes for seg.

5. Den offentlige veterinæren kan foreta slike ytterligere innsnitt i og undersøkelser av de aktuelle delene av dyrene som er nødvendige for å stille en endelig diagnose. Dersom de praktiske ordningene i nr. 2 ikke gir grunnlag for en vurdering, skal det foretas ytterligere undersøkelser på et laboratorium.

6. I tillegg til de tilfellene som er nevnt i artikkel 45, skal kjøtt som ved kontroll post mortem framviser noen av de kjennetegnene som er oppført i nr. 2 bokstav e), erklæres uegnet til konsum.

1. I tillegg til kravene i forordning (EF) nr. 999/2001 om offentlig kontroll som skal gjennomføres i forbindelse med TSE, skal den offentlige veterinæren også kontrollere fjerningen, atskillelsen og, når det er relevant, merkingen av spesifisert risikomateriale i samsvar med reglene fastsatt i artikkel 8 nr. 1 i nevnte forordning og i artikkel 12 i forordning (EF) nr. 1069/2009 om animalske biprodukter.

2. Den offentlige veterinæren skal sikre at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket treffer alle nødvendige tiltak for å unngå at kjøttet forurenses av spesifisert risikomateriale under slakting, herunder bedøving. Dette omfatter fjerning av spesifisert risikomateriale.

det brukes en særlig serologisk prøve, dyrene er oppdrettet på en opprinnelsesenhet som er erklært offisielt fri for cysticerkose, eller prevalensen i kildepopulasjonen eller i en veldefinert delpopulasjon med 95 % sikkerhet er dokumentert å være under én per én million, eller det ikke er påvist noen tilfeller hos slaktedyr de siste fem årene (eller de siste to årene dersom dette underbygges og berettiges i vedkommende myndigheters risikoanalyse) basert på data fra rapportene som er fastsatt i samsvar med artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2003/99/EF.

2. Kjøtt infisert med tinter, skal erklæres uegnet til konsum. Dersom dyret ikke er allment infisert med tinter, kan imidlertid de delene som ikke er infisert, erklæres egnet til konsum etter å ha gjennomgått en kuldebehandling.

1. Skrotter av dyr av Suidae -familien, enhovede dyr og andre arter som er mottakelige for trikiner, skal undersøkes for trikiner i samsvar med forordning (EU) 2015/1375, med mindre ett av unntakene fastsatt i artikkel 3 i nevnte forordning får anvendelse.

2. Kjøtt fra dyr som er infisert med trikiner, skal erklæres uegnet til konsum.

1. Ferskt kjøtt fra enhovede dyr skal bringes i omsetning bare dersom det er produsert av enhovede dyr som i minst 90 dager før slaktedatoen er blitt holdt i en medlemsstat eller en tredjestat eller region i denne som har tillatelse til å innføre enhovede dyr til Unionen.

2. Når det gjelder enhovede dyr fra en medlemsstat eller en tredjestat eller region i denne som ikke oppfyller Verdens dyrehelseorganisasjons kriterier for et land fritt for snive, skal enhovede dyr kontrolleres for snive ved en grundig undersøkelse av slimhinner fra luftrøret, strupehodet, nesehulen og bihulene og deres forgreininger, etter at hodet er delt etter medianplanet og neseskilleveggen er tatt ut.

3. Kjøtt produsert av enhovede dyr med påvist snive skal erklæres uegnet til konsum.

1. Dersom dyr har reagert positivt eller med tvilsomt resultat på en tuberkulinprøve, eller det er andre grunner til mistanke om infeksjon, skal de slaktes atskilt fra andre dyr, og det skal tas forholdsregler for å unngå risikoen for å forurense andre skrotter, slaktelinjen og personalet som er til stede på slakteriet.

2. Alt kjøtt fra dyr der det ved kontroll post mortem er konstatert lokale skader som ligner på tuberkuloseskader i flere organer eller flere deler av skrotten, skal erklæres uegnet til konsum. Dersom det er konstatert tuberkuloseskader i lymfeknutene til bare ett organ eller én del av skrotten, skal imidlertid bare det aktuelle organet eller den aktuelle delen av skrotten og de tilhørende lymfeknutene, erklæres uegnet til konsum.

1. Dersom dyr har reagert positivt eller med tvilsomt resultat på en brucelloseprøve, eller det er andre grunner til mistanke om infeksjon, skal de slaktes atskilt fra andre dyr, og det skal tas forholdsregler for å unngå risikoen for å forurense andre skrotter, slaktelinjen og personalet som er til stede på slakteriet.

2. Kjøtt fra dyr der det ved kontroll post mortem er konstatert skader som tyder på akutt brucellose, skal erklæres uegnet til konsum. Når det gjelder dyr som reagerer positivt eller med tvilsomt resultat på en brucelloseprøve, skal jur, kjønnsorganer og blod erklæres uegnet til konsum selv om det ikke er konstatert slike skader.

Foreta offisiell prøvetaking ved bruk av samme metoder og prøvetakingsområde som driftsledere for næringsmiddelforetak. På hvert slakteri skal det tas minst 49 stikkprøver 40 hvert år. På grunnlag av en risikovurdering kan antall prøver reduseres på små slakterier. Innhente alle opplysninger om samlet antall prøver og antall salmonellapositive prøver som er tatt av driftsledere for næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 2073/2005 innenfor rammen av nr. 2.1.3, 2.1.4 og 2.1.5 i kapittel 2 i vedlegg I til nevnte forordning. Innhente alle opplysninger om samlet antall prøver og antall salmonellapositive prøver som er tatt som en del av nasjonale kontrollprogrammer i medlemsstater eller regioner i medlemsstatene som det er gitt særlige garantier for i samsvar med artikkel 8 i forordning (EF) nr. 853/2004 med hensyn til produksjon av kjøtt fra drøvtyggere, hestedyr, svin og fjørfe.

2. Dersom en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak ved flere tilfeller ikke har oppfylt hygienekriteriet for prosessen, skal vedkommende myndigheter kreve at den driftsansvarlige framlegger en handlingsplan, og de skal nøye overvåke resultatet av denne.

3. Det samlede antall prøver og antall salmonellapositive prøver, idet det skilles mellom prøver tatt i henhold til nr. 1 bokstav a), b) og c), skal rapporteres i samsvar med artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2003/99/EF.

40 Dersom alle er negative, er det 95 % statistisk sikkerhet for at prevalensen er lavere enn 6 %.

Foreta offisiell prøvetaking ved bruk av samme metoder og prøvetakingsområde som driftsledere for næringsmiddelforetak. På hvert slakteri skal det tas minst 49 stikkprøver hvert år. På grunnlag av en risikovurdering kan antall prøver reduseres på små slakterier. Innhente alle opplysninger om samlet antall prøver og antall campylobacterprøver med mer enn 1 000 KDE/g som er tatt av driftsledere for næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 2073/2005 innenfor rammen av nr. 2.1.9 i kapittel 2 i vedlegg I til nevnte forordning.

3. Det samlede antall prøver og antall campylobacterprøver med mer enn 1 000 KDE/g, idet det skilles mellom prøver tatt i henhold til nr. 1 bokstav a) og b), skal rapporteres i samsvar med artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2003/99/EF.

overvåking av og kontroll med zoonoser og zoonotiske smittestoffer, det årlige programmet for overvåking av TSE i samsvar med artikkel 6 i forordning (EF) nr. 999/2001, påvisning av farmakologisk virksomme stoffer eller produkter som enten er forbudt eller ikke er tillatt, og kontroll som gjelder regulerte farmakologisk virksomme stoffer, pesticider, tilsetningsstoffer i fôrvarer og forurensende stoffer som overstiger Unionens gjeldende grenseverdier, særlig innenfor rammen av de nasjonale planene for påvisning av restmengder eller stoffer som er nevnt i artikkel 110 nr. 2 i forordning (EU) 2017/625 og i artikkel 5 i direktiv 96/23/EF, påvisning av sykdommer som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning (EU) 2016/429.

2. Den offentlige veterinæren skal sikre at eventuelle ytterligere laboratorieundersøkelser som anses som nødvendige for å oppfylle forpliktelsene i henhold til artikkel 18 nr. 2 i forordning (EU) 2017/625, foretas etter behov.

Den offentlige veterinæren skal verifisere at reglene for vern av dyr under transport i samsvar med forordning (EF) nr. 1/2005 og på tidspunktet for slakting i samsvar med forordning (EF) nr. 1099/2009 samt nasjonale regler for dyrevelferd overholdes.

1. Den offentlige veterinæren skal registrere og vurdere resultatene av den offentlige kontrollen som gjennomføres i samsvar med artikkel 7-38.

Den offentlige veterinæren skal underrette den driftsansvarlige for slakteriet. Dersom problemet nevnt i dette nummer oppstod under primærproduksjon og gjelder menneskers helse, dyrs helse, dyrevelferd eller restmengder av veterinærpreparater, ikke-tillatte eller forbudte stoffer, rester av pesticider, tilsetningsstoffer i fôrvarer eller forurensende stoffer, skal den offentlige veterinæren underrette veterinæren som har tilsyn med opprinnelsesenheten, den offentlige veterinæren som gjennomførte kontrollen ante mortem på opprinnelsesenheten dersom det er en annen enn i punkt i), den driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som har ansvar for opprinnelsesenheten (forutsatt at disse opplysningene ikke berører etterfølgende rettergang), og vedkommende myndigheter som er ansvarlige for overvåkingen av opprinnelsesenheten eller jaktområdet. Dersom de aktuelle dyrene ble oppdrettet i et annet land, skal den offentlige veterinæren sikre at vedkommende myndigheter i landet underrettes.

3. Vedkommende myndigheter skal registrere resultatene av offentlig kontroll i relevante databaser, i det minste dersom innsamling av slike opplysninger er påkrevd i henhold til artikkel 4 i direktiv 2003/99/EF, artikkel 8 i rådsdirektiv 64/432/EØF 41 og vedlegg III til direktiv 2007/43/EF.

4. Dersom den offentlige veterinæren ved kontroll ante mortem eller post mortem eller ved annen offentlig kontroll får mistanke om forekomst av en sykdom som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning (EU) 2016/429, skal han/hun underrette vedkommende myndigheter. Den offentlige veterinæren og vedkommende myndigheter skal innenfor sine respektive ansvarsområder treffe alle tiltak og ta alle forholdsregler som er nødvendige for å hindre mulig spredning av sykdomsagensen.

5. Den offentlige veterinæren kan bruke dokumentmalen i vedlegg I til å underrette opprinnelsesenheten der dyrene ble holdt før slakting, om de relevante resultatene av kontroll ante mortem og post mortem.

6. Dersom dyrene ble holdt på en opprinnelsesenhet i en annen medlemsstat, skal vedkommende myndigheter i medlemsstaten der dyrene ble slaktet, underrette vedkommende myndigheter i opprinnelsesstaten om de relevante resultatene av kontroll ante mortem og post mortem. De skal bruke dokumentmalen i vedlegg I på det offisielle språket i begge de berørte medlemsstatene eller på et språk som de to medlemsstatene har blitt enige om.

41 Rådsdirektiv 64/432/EØF av 26. juni 1964 om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet (EFT L 121 av 29.7.1964, s. 1977).

1. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr ikke slaktes med mindre den driftsansvarlige for slakteriet har mottatt, kontrollert og vurdert relevante opplysninger om næringsmiddelkjeden i samsvar med artikkel 9 nr. 2 bokstav a) og b).

2. Som unntak fra nr. 1 kan den offentlige veterinæren tillate at dyr slaktes på slakteriet selv om ikke alle relevante opplysninger om næringsmiddelkjeden foreligger. I slike tilfeller skal opplysningene framlegges før kjøttet erklæres egnet til konsum, og skrotter og tilhørende slakteavfall skal oppbevares atskilt fra annet kjøtt i påvente av nevnte erklæring.

3. Dersom det ikke foreligger relevante opplysninger om næringsmiddelkjeden innen 24 timer etter dyrets ankomst til slakteriet, skal den offentlige veterinæren erklære alt kjøtt fra dyret uegnet til konsum. Dersom dyret ennå ikke er blitt slaktet, skal det avlives atskilt fra andre dyr, idet det tas nødvendige forholdsregler for å verne dyrs og menneskers helse.

dyrene kommer fra en opprinnelsesenhet eller et område som er underlagt forbud mot forflytning av dyr eller andre restriksjoner av hensyn til dyrs eller menneskers helse, reglene for bruk av veterinærpreparater ikke er overholdt, dyrene er behandlet med stoffer som er forbudt eller ikke er tillatt, eller de lovfestede grenseverdiene for restmengder av kjemiske stoffer eller forurensende stoffer ikke er overholdt, det foreligger andre forhold som kan ha negativ virkning på menneskers og dyrs helse.

2. Dersom dyrene allerede befinner seg på slakteriet, skal de avlives atskilt og erklæres uegnet til konsum, idet det tas forholdsregler for å verne dyrs og menneskers helse. Dersom den offentlige veterinæren finner det nødvendig, skal det foretas offentlig kontroll på opprinnelsesenheten.

1. Vedkommende myndigheter skal treffe hensiktsmessige tiltak dersom de oppdager at journaler, dokumentasjon eller andre opplysninger som følger dyrene, ikke samsvarer med de faktiske forholdene på opprinnelsesenheten eller dyrenes faktiske tilstand, eller bevisst har til formål å villede den offentlige veterinæren.

2. De skal treffe tiltak overfor den driftsansvarlige som har ansvaret for dyrenes opprinnelsesenhet, eller overfor andre involverte personer, herunder den driftsansvarlige for slakteriet. Disse tiltakene kan særlig bestå i ekstra kontroll. Den driftsansvarlige som har ansvaret for dyrenes opprinnelsesenhet, eller andre involverte personer, skal bære kostnadene ved slik ekstra kontroll.

1. Den offentlige veterinæren skal verifisere at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket oppfyller sin plikt i henhold til avsnitt I kapittel IV nr. 3 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 til å sikre at dyr som tas imot til slakting til konsum, er korrekt identifisert. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr avlives atskilt og erklæres uegnet til konsum dersom dyrenes identitet ikke kan fastslås. Dersom den offentlige veterinæren finner det nødvendig, skal det foretas offentlig kontroll på opprinnelsesenheten.

2. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr som er i en slik tilstand at det foreligger en uakseptabel risiko for forurensning av kjøttet under slakting, som fastsatt i artikkel 11 nr. 4, ikke slaktes til konsum med mindre de rengjøres på forhånd.

3. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr som lider av en sykdom eller en tilstand som kan overføres til dyr eller mennesker som håndterer eller spiser kjøttet, og i sin alminnelighet dyr som viser kliniske tegn på systemiske sykdommer eller avmagring, eller en annen tilstand som gjør kjøttet uegnet til konsum, ikke slaktes til konsum. Slike dyr skal avlives atskilt under forhold som sikrer at andre dyr eller skrotter ikke kan forurenses, og skal erklæres uegnet til konsum.

4. Den offentlige veterinæren skal utsette slaktingen for dyr som mistenkes for å lide av en sykdom eller en tilstand som kan ha negativ virkning på menneskers eller dyrs helse. Den offentlige veterinæren skal gjennomføre en grundig kontroll ante mortem av slike dyr slik at det kan stilles en diagnose. Den offentlige veterinæren kan dessuten beslutte at det skal tas stikkprøver og foretas laboratorieundersøkelser i tillegg til kontroll post mortem. Dersom det er nødvendig for å unngå at annet kjøtt forurenses, skal dyrene slaktes atskilt eller når ordinær slakting er avsluttet, idet det tas alle nødvendige forholdsregler.

5. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr som kan inneholde restmengder av forbudte eller ikke-tillatte farmakologisk virksomme stoffer eller restmengder av tillatte farmakologisk virksomme stoffer, pesticider eller forurensende stoffer utover de grenseverdiene som er fastsatt i henhold til Unionens regelverk, behandles i samsvar med artikkel 16-19 i direktiv 96/23/EF.

Dyr som innleveres til et slakteri til slakting, skal som en alminnelig regel slaktes der. Under ganske særlige omstendigheter, som for eksempel ved alvorlig sammenbrudd i slaktelokalene, kan den offentlige veterinæren imidlertid tillate at dyrene flyttes til et annet slakteri.

Dersom det påvises manglende overholdelse som kan medføre risiko for dyrs eller menneskers helse eller for dyrevelferd, ved kontroll ante mortem på opprinnelsesenheten, skal den offentlige veterinæren ikke tillate at dyrene transporteres til slakteriet, og de relevante tiltakene som gjelder underretning om kontrollresultater i samsvar med artikkel 39 nr. 2 bokstav b) i) og iii), får anvendelse.

1. Dersom reglene for vern av dyr på tidspunktet for slakting eller avliving som er fastsatt i artikkel 3-9 og artikkel 14-17, artikkel 19 og artikkel 22 i rådsforordning (EF) nr. 1099/2009, ikke overholdes, skal den offentlige veterinæren verifisere at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket umiddelbart treffer de nødvendige korrigerende tiltakene og hindrer at dette skjer igjen.

2. Den offentlige veterinæren skal ha en proporsjonal og progressiv holdning til tvangstiltak, som strekker seg fra å gi enkle instrukser til å beslutte å sette ned tempoet eller stanse produksjonen, avhengig av problemets art og hvor alvorlig det er.

3. Når det er hensiktsmessig, skal den offentlige veterinæren underrette andre vedkommende myndigheter om dyrevelferdsproblemer.

4. Dersom den offentlige veterinæren oppdager at reglene for vern av dyr under transport som er fastsatt i forordning (EF) nr. 1/2005, ikke overholdes, skal han/hun treffe nødvendige tiltak i samsvar med Unionens relevante regelverk.

5. Dersom en offentlig kontrolltekniker gjennomfører kontroll av dyrevelferd og denne kontrollen avdekker at reglene for vern av dyr ikke overholdes, skal han/hun umiddelbart underrette den offentlige veterinæren. Dersom det er nødvendig i nødsfall, skal han/hun treffe de nødvendige tiltakene nevnt i nr. 1-4, inntil den offentlige veterinæren kommer.

stammer fra dyr som ikke har gjennomgått kontroll ante mortem i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav a) eller b) i forordning (EU) 2017/625, unntatt viltlevende vilt og eierløse reinsdyr nevnt i artikkel 12 nr. 1 bokstav b) i delegert forordning (EU) 2019/624, stammer fra dyr hvis slakteavfall ikke har gjennomgått kontroll post mortem i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625, unntatt når det gjelder de indre organene av viltlevende storvilt som ikke trenger å følge skrotten til viltbehandlingsanlegget i samsvar med avsnitt IV kapittel II nr. 4 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, stammer fra dyr som er døde før slakting, er dødfødte, ufødte eller slaktet før de er sju dager gamle, stammer fra renskjæring av stikksår, stammer fra dyr med en sykdom som det er fastsatt dyrehelseregler for i de rettsakter i Unionens regelverk som er oppført i vedlegg I til rådsdirektiv 2002/99/EF, med mindre det er framstilt i samsvar med de særlige kravene fastsatt i nevnte direktiv; dette unntaket får ikke anvendelse dersom annet er fastsatt i kravene til offentlig kontroll av tuberkulose og brucellose angitt i artikkel 33 og 34 i denne forordning, stammer fra dyr med en allment utbredt sykdom som allment utbredt sepsis, pyemi, toksemi eller viremi, ikke oppfyller kriteriene for næringsmiddeltrygghet angitt i kapittel 1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2073/2005 for å avgjøre om næringsmidler kan bringes i omsetning, viser tegn på forekomst av parasitter, med mindre annet er fastsatt i kravene til offentlig kontroll som gjelder cysticerkose, nevnt i artikkel 30, inneholder restmengder av kjemiske stoffer eller forurensende stoffer utover de grenseverdiene som er fastsatt i forordning (EU) nr. 37/2010, (EF) nr. 396/2005, (EF) nr. 1881/2006 og (EF) nr. 124/2009, eller restmengder av stoffer som er forbudt eller ikke er tillatt i henhold til forordning (EU) nr. 37/2010 eller direktiv 96/22/EF, består av lever og nyrer fra dyr som er eldre enn to år, og som kommer fra regioner der gjennomføringen av planer som er godkjent i samsvar med artikkel 5 i direktiv 96/23/EF, har avdekket allmenn forekomst av tungmetaller i miljøet, er blitt ulovlig behandlet med dekontaminerende stoffer, er blitt ulovlig behandlet med ioniserende stråling, herunder ultrafiolett stråling, inneholder fremmedlegemer unntatt, for viltlevende vilt, materiell som har vært brukt til å felle dyret, overstiger det høyeste tillatte nivået for radioaktivitet fastsatt i Unionens regelverk, eller dersom Unionen mangler regelverk på dette området, i nasjonal regler, viser patologiske eller organoleptiske endringer, særlig en framtredende kjønnslukt eller utilstrekkelig avblødning (unntatt viltlevende vilt), stammer fra avmagrede dyr, inneholder spesifisert risikomateriale med mindre det er tillatt å fjerne det i en annen virksomhet i samsvar med nr. 4.3 i vedlegg V til forordning (EF) nr. 999/2001 og det ferske kjøttet fortsatt er under vedkommende myndigheters tilsyn, viser tilsøling, fekal forurensning eller annen forurensning, inneholder blod som kan utgjøre en helserisiko for mennesker eller dyr på grunn av helsetilstanden hos dyret det stammer fra, eller forurensning som oppstår under slakting, etter den offentlige veterinærens mening, etter at han/hun har undersøkt alle relevante opplysninger, kan utgjøre en helserisiko for mennesker eller dyr, eller det av en eller annen grunn ikke er egnet til konsum, medfører særlige farer i samsvar med artikkel 29-36.

Dersom det påvises forurensning på skrottens utvendige overflater eller i skrottens kroppshuler og den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket ikke treffer egnede tiltak for å rette opp forholdet. Dersom vedkommende myndigheter mener at god hygienepraksis er i fare.

2. I slike tilfeller skal vedkommende myndigheter øke kontrollintensiteten til de finner det godtgjort at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har gjenvunnet kontroll over prosessen.

som er nødslaktet utenfor slakteriet, eller som stammer fra flokker hvis kjøtt gjennomgår en behandling i samsvar med del E i vedlegg II til forordning (EF) nr. 2160/2003 før det bringes i omsetning.

1. Den offentlige veterinæren skal føre tilsyn med stempelmerkingen og de merkene som brukes.

stempelmerket påføres bare tamme hov- og klovdyr, oppdrettsvilt av pattedyr, unntatt haredyr, og viltlevende storvilt som har gjennomgått kontroll ante mortem og post mortem, og viltlevende storvilt som har gjennomgått kontroll post mortem, i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav a), b) og c) i forordning (EU) 2017/625, dersom det ikke er noen grunn til å erklære kjøttet uegnet til konsum; stempelmerket kan imidlertid påføres før resultatene av eventuell undersøkelse for trikinose og/eller TSE-analyse foreligger, forutsatt at vedkommende myndigheter har innført et system i slakteriet eller viltbehandlingsanlegget som sikrer at alle deler av dyret kan spores, og at ingen deler av de undersøkte dyrene som er stempelmerket, forlater slakteriet eller viltbehandlingsanlegget før det foreligger et negativt resultat, unntatt når det er fastsatt i samsvar med artikkel 2 nr. 3 i forordning (EU) 2015/1375, stempelmerket påføres skrottens utvendige overflate i form av merking med blekk eller brennmerke på en slik måte at hver del har et stempelmerke dersom skrotten på slakteriet deles i halve eller kvarte skrotter, eller dersom halve skrotter deles i tre deler.

3. Vedkommende myndigheter skal sikre at de praktiske ordningene for stempelmerket anvendes i samsvar med vedlegg III.

4. Vedkommende myndigheter skal sikre at kjøtt fra viltlevende vilt som ikke er flådd, ikke påføres stempelmerket før det er blitt flådd i et viltbehandlingsanlegg, har gjennomgått kontroll post mortem og er blitt erklært egnet til konsum.

dyrenes helsetilstand, at det ikke er brukt forbudte eller ikke-tillatte farmakologisk virksomme stoffer, og at mulig forekomst av restmengder av tillatte farmakologisk virksomme stoffer, pesticider eller forurensende stoffer ikke overstiger grenseverdiene fastsatt i forordning (EU) nr. 37/2010, (EF) nr. 396/2005 eller (EF) nr. 1881/2006.

2. Den offentlige kontrollen som er nevnt i nr. 1, kan finne sted i forbindelse med den veterinærkontrollen som utføres i henhold til unionsbestemmelser om dyrs eller menneskers helse eller dyrevelferd.

3. Dersom det er grunn til å mistenke at hygienekravene som er nevnt i nr. 1, ikke oppfylles, skal den offentlige veterinæren kontrollere dyrenes allmenne helsetilstand.

4. Vedkommende myndigheter skal gjennomføre offentlige kontroll av driftsenheter for melke- og råmelksproduksjon for å verifisere at hygienekravene fastsatt i avsnitt IX kapittel I del II i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 er oppfylt. Denne offentlige kontrollen kan omfatte inspeksjon og tilsyn med den kontrollen som bransjeorganisasjoner foretar. Dersom det påvises at hygienen er utilstrekkelig, skal vedkommende myndigheter verifisere at det treffes hensiktsmessige tiltak for å rette opp forholdet.

1. Når det gjelder rå melk og råmelk, skal vedkommende myndigheter overvåke den kontrollen som foretas i samsvar med avsnitt IX kapittel I del III i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004. Når prøvetaking anvendes, skal vedkommende myndigheter bruke analysemetodene angitt i vedlegg III til denne forordning for å kontrollere at grenseverdiene for rå melk og råmelk fastsatt i avsnitt IX kapittel I del III i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 er overholdt.

levering av rå melk og råmelk fra produksjonsenheten midlertidig innstilles, eller rå melk og råmelk underkastes de kravene til behandling og bruk som er nødvendige for å verne menneskers helse i samsvar med en særlig tillatelse eller alminnelige instrukser fra vedkommende myndigheter.

Vedkommende myndigheter skal opprettholde denne midlertidige innstillingen eller disse kravene inntil den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har godtgjort at den rå melken og råmelken igjen oppfyller kravene.

3. Vedkommende myndigheter skal bruke analysemetodene angitt i vedlegg III til denne forordning for å verifisere at melkeproduktene pasteuriseres på korrekt måte i samsvar med avsnitt IX kapittel II del II i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004.

Denne avdeling får anvendelse på levende muslinger. Den får også anvendelse på levende pigghuder, levende sekkedyr og levende sjøsnegler. Denne avdeling får ikke anvendelse på levende sjøsnegler og levende sjøpølser ( Holothuroidea ) som ikke er næringsfiltrererende.

1. Vedkommende myndigheter skal fastsette beliggenheten og grensene til de produksjons- og gjenutleggingsområdene som de klassifiserer i samsvar med artikkel 18 nr. 6 i forordning (EU) 2017/625. De kan, når det er hensiktsmessig, gjøre dette i samarbeid med den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket.

2. Vedkommende myndigheter skal klassifisere de produksjons- og gjenutleggingsområdene der det er tillatt å høste levende muslinger, som klasse A-, klasse B- og klasse C-områder avhengig av det fekale forurensningsnivået. De kan, når det er hensiktsmessig, gjøre dette i samarbeid med den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket.

3. For å klassifisere produksjons- og gjenutleggingsområdene skal vedkommende myndigheter fastsette en undersøkelsesperiode der det skal tas prøver fra hvert produksjons- og gjenutleggingsområde for å fastsette samsvar med standardene nevnt i artikkel 53, 54 og 55.

1. Vedkommende myndigheter kan klassifisere områder der det kan høstes levende muslinger til direkte konsum, som klasse A-områder.

2. Levende muslinger fra disse områdene som bringes i omsetning, skal oppfylle helsestandardene for levende muslinger angitt i avsnitt VII kapittel V i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004.

3. I undersøkelsesperioden skal 80 % av prøvene fra levende muslinger fra klasse A-områder høyst inneholde 230 E. coli per 100 g kjøtt og kappevann.

4. I de resterende 20 % av prøvene skal grensen på 700 E. coli per 100 g kjøtt og kappevann ikke overskrides.

5. Ved evaluering av resultatene fra den fastsatte undersøkelsesperioden for opprettholdelse av et klasse A-område kan vedkommende myndigheter, basert på en risikovurdering på grunnlag av en undersøkelse, beslutte å se bort fra et unormalt resultat som overskrider grenseverdien på 700 E. coli per 100 g kjøtt og kappevæske.

1. Vedkommende myndighet kan klassifisere områder der det kan høstes levende muslinger, men der disse ikke kan omsettes til konsum før de har blitt behandlet i en rensesentral eller etter at de har blitt gjenutlagt for å oppfylle helsestandardene nevnt i artikkel 53, som klasse B-områder.

2. I 90 % av prøvene fra levende muslinger fra klasse B-områder skal grensen på 4 600 E. coli per 100 g kjøtt og kappevann ikke overskrides.

3. I de resterende 10 % av prøvene skal grensen på 46 000 E. coli per 100 g kjøtt og kappevann ikke overskrides.

1. Vedkommende myndigheter kan klassifisere områder hvor det kan høstes levende muslinger, men hvor disse ikke kan omsettes før de har blitt gjenutlagt i et langt tidsrom for å oppfylle helsestandardene nevnt i artikkel 53, som klasse C-områder.

2. Levende muslinger fra disse områdene skal ikke overskride 46 000 E. coli per 100 g kjøtt og kappevann.

en oversikt over de kildene til forurensning fra mennesker eller dyr som det er sannsynlig vil kunne forurense produksjonsområdet, en undersøkelse av de mengdene av organiske forurensende stoffer som slippes ut til forskjellige årstider avhengig av de sesongbestemte svingningene i tettheten av mennesker og dyr i nedbørfeltet, nedbørmengder, spillvannsrensing osv., bestemmelse av de karakteristiske trekkene ved de forurensende stoffenes sirkulasjon ved hjelp av strømmønstre, batymetri (topografi under vann) og tidevannssyklus i produksjonsområdet.

2. Vedkommende myndigheter skal foreta en hygieneundersøkelse som oppfyller kravene angitt i nr. 1 i alle klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder, med mindre en slik undersøkelse er foretatt tidligere.

3. I forbindelse med gjennomføringen av denne undersøkelsen kan vedkommende myndigheter bistås av andre offentlige organer eller driftsansvarlige for næringsmiddelforetak på vilkår som vedkommende myndigheter har fastsatt.

Vedkommende myndigheter skal opprette et overvåkingsprogram for produksjonsområder for levende muslinger som er basert på en gjennomgåelse av hygieneundersøkelsen nevnt i artikkel 56. Antallet prøver, den geografiske fordelingen av prøvetakingspunktene og prøvetakingsfrekvensen for programmet skal sikre at analyseresultatene er representative for det aktuelle området.

Vedkommende myndigheter skal fastsette en framgangsmåte som sikrer at hygieneundersøkelsen nevnt i artikkel 56 og overvåkingsprogrammet nevnt i artikkel 57 er representative for det aktuelle området.

at det ikke gis villedende opplysninger med hensyn til de levende muslingenes opprinnelse, det stedet de kommer fra, og bestemmelsessted, den mikrobiologiske kvaliteten på de levende muslingene i forbindelse med de klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområdene, mulig forekomst av toksinproduserende plankton i vannet i produksjons- og gjenutleggingsområdene, og av marine biotoksiner i levende muslinger, eventuell forekomst av forurensende kjemiske stoffer i levende muslinger.

1. Vedkommende myndigheter skal bruke analysemetodene fastsatt i vedlegg V til å kontrollere at grenseverdiene fastsatt i avsnitt VII kapittel V nr. 2 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 blir overholdt, og når det er relevant, til å verifisere at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak oppfyller kravene. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal bruke disse metodene når det er relevant.

2. I samsvar med artikkel 4 i direktiv 2010/63/EU skal en vitenskapelig tilfredsstillende metode eller prøvetakingsstrategi, som ikke innebærer bruk av levende dyr, om mulig brukes i stedet for en framgangsmåte som definert i artikkel 3 nr. 1 i nevnte direktiv.

3. Når det benyttes biologiske metoder, skal de metodene som innebærer bruk av dyr med den laveste følsomheten, som forårsaker minst smerte, og som innebærer bruk av færrest mulig dyr, tas i betraktning, i samsvar med artikkel 4 i direktiv 2010/63/EU.

1. For å gjennomføre kontrollene fastsatt i artikkel 59 bokstav b), c) og d) skal vedkommende myndigheter utarbeide prøvetakingsplaner der det fastsettes at det skal foretas slik kontroll med jevne mellomrom, eller fra sak til sak dersom innhøstingsperiodene ikke er regelmessige. Den geografiske fordelingen av prøvetakingspunktene og prøvetakingsfrekvensen skal sikre at analyseresultatene er representative for det aktuelle klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområdet.

sannsynlig variasjon i fekal forurensning, parametrene nevnt i artikkel 56 nr. 1.

periodisk prøvetaking for å påvise endringer i sammensetningen av plankton som inneholder toksiner, og den geografiske fordelingen av disse; resultater som gir grunn til mistanke om en opphoping av toksiner i skjellmat fra levende muslinger, skal følges opp med intensiv prøvetaking, periodisk giftighetsprøving av de levende muslingene fra det berørte området som er mest mottakelige for forurensning.

Prøvetakingsfrekvensen kan reduseres i bestemte klassifiserte produksjons- eller gjenutleggingsområder eller for bestemte typer levende muslinger dersom en risikovurdering av forekomsten av toksiner eller planteplankton tyder på en svært lav risiko for toksiske hendelser. Prøvetakingsfrekvensen skal økes dersom en slik vurdering tyder på at prøvetaking én gang i uken ikke er tilstrekkelig.

5. Risikovurderingen nevnt i nr. 4 skal gjennomgås regelmessig for å vurdere risikoen for forekomst av toksiner i levende muslinger fra disse områdene.

6. Dersom det foreligger opplysninger om opphoping av toksiner for en gruppe av arter som vokser i samme klassifiserte produksjons- eller gjenutleggingsområde, kan den arten med høyest forekomst brukes som indikatorart. Alle arter i gruppen kan dermed utnyttes dersom toksininnholdet i indikatorarten ligger under de lovfestede grenseverdiene. Dersom toksininnholdet i indikatorarten ligger over de lovfestede grenseverdiene, kan innhøsting av de øvrige artene tillates bare dersom ytterligere analyse av de øvrige artene viser at toksininnholdet ligger under grenseverdiene.

7. Når det gjelder overvåking av plankton, skal prøvene være representative for vannsøylen i det klassifiserte produksjons- eller gjenutleggingsområdet og gi opplysninger om forekomsten av toksiske arter og om populasjonsutviklingen. Dersom det påvises endringer i toksiske populasjoner som kan føre til opphoping av toksiner, skal prøvetakingsfrekvensen for levende muslinger økes, eller områdene skal stenges av forsiktighetshensyn inntil resultatene av toksinanalysene foreligger.

8. Prøvetakingsplanene for å kontrollere om det forekommer forurensende kjemiske stoffer, skal gjøre det mulig å oppdage om grenseverdiene fastsatt i forordning (EF) nr. 1881/2006, er overskredet.

1. Dersom resultatene av tilsynet fastsatt i artikkel 59 viser at helsestandardene for levende muslinger ikke er overholdt, eller at det på annen måte er en risiko for menneskers helse, skal vedkommende myndigheter stenge det aktuelle produksjons- eller gjenutleggingsområdet for å hindre innhøsting av levende muslinger. De kan imidlertid omklassifisere et produksjons- eller gjenutleggingsområde til klasse B eller C dersom det oppfyller de relevante kriteriene angitt i artikkel 54 og 55 og ikke innebærer noen annen risiko for menneskers helse.

Det aktuelle klassifiserte produksjonsområdet og alle godkjente virksomheter som mottar levende muslinger fra området, er underlagt samme vedkommende myndigheters offentlige kontroll. De aktuelle levende muslingene er omfattet av hensiktsmessige begrensende tiltak, for eksempel rensing, gjenutlegging eller foredling.

3. Det medfølgende registreringsdokumentet som er nevnt i avsnitt VII kapittel I i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, skal inneholde alle opplysninger om anvendelsen av nr. 2.

4. Vedkommende myndigheter skal fastsette vilkårene for anvendelse av nr. 2 for å sikre at kriteriene fastsatt i artikkel 53 fortsatt er oppfylt for det aktuelle produksjonsområdet.

1. Vedkommende myndigheter kan gjenåpne et stengt produksjons- eller gjenutleggingsområde bare dersom helsestandardene for levende muslinger igjen oppfyller de relevante kravene i avsnitt VII kapittel V i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 og ikke innebærer noen annen risiko for menneskers helse.

2. Dersom vedkommende myndigheter har stengt et produksjons- eller gjenutleggingsområde på grunn av forekomst av plankton eller toksininnhold i levende muslinger som overstiger den lovfestede grenseverdien for marine biotoksiner fastsatt i avsnitt VII kapittel V nr. 2 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, kan de gjenåpne området bare dersom minst to påfølgende prøver tatt med minst 48 timers mellomrom, gir resultater som ligger under den lovfestede grenseverdien.

3. Vedkommende myndigheter kan ta hensyn til opplysninger om utviklingen av planteplankton når de treffer en beslutning om hvorvidt de skal åpne et produksjons- eller gjenutleggingsområde.

4. Dersom det foreligger pålitelige data om giftighetsdynamikken i et gitt område, og forutsatt at det foreligger opplysninger av nyere dato som tyder på en nedgang i giftigheten, kan vedkommende myndigheter beslutte å gjenåpne et område selv om det foreligger resultater under den lovfestede grenseverdien fastsatt i avsnitt VII kapittel V nr. 2 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 bare fra én prøvetaking.

1. Vedkommende myndigheter skal opprette et kontrollsystem som sikrer at produkter av animalsk opprinnelse som er helseskadelige for mennesker, ikke bringes i omsetning. Kontrollsystemet skal omfatte laboratorieundersøkelser for å verifisere at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak oppfyller kravene til sluttproduktet, herunder levende muslinger og andre produkter som kommer fra dem, i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon.

2. Dette kontrollsystemet skal, når det er relevant, verifisere at innholdet av marine biotoksiner og forurensende stoffer ikke overstiger trygghetsgrensene, og at den mikrobiologiske kvaliteten på muslingene ikke innebærer noen fare for menneskers helse.

1. Vedkommende myndigheter skal handle raskt dersom et produksjonsområde skal stenges eller omklassifiseres eller kan gjenåpnes, eller dersom levende muslinger er omfattet av anvendelsen av tiltakene fastsatt i artikkel 62 nr. 2.

2. Når vedkommende myndigheter skal treffe beslutning om hvorvidt produksjonsområder skal klassifiseres, omklassifiseres, åpnes eller stenges i samsvar med artikkel 52, 62 og 63, kan de ta hensyn til resultatene av kontroll som driftsansvarlige for næringsmiddelforetak eller organisasjoner som representerer driftsansvarlige for næringsmiddelforetak, har gjennomført, bare dersom laboratoriet som har utført analysen, er utpekt av vedkommende myndigheter, og prøvetakingen og analysen er utført i samsvar med en protokoll som vedkommende myndigheter og de berørte driftsansvarlige for næringsmiddelforetak eller den berørte organisasjonen er blitt enige om.

opprette og ajourføre en liste over klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder der det er tillatt å høste levende muslinger i samsvar med kravene i artikkel 52, med opplysninger om beliggenhet og grenser samt hvilken klasse områdene er klassifisert i; denne listen skal meddeles de partene som er berørt av denne forordning, herunder produsenter og de ansvarlige for driften av rense- og ekspedisjonssentraler, umiddelbart underrette de berørte partene, herunder produsenter og ansvarlige for driften av rense- og ekspedisjonssentraler, om endringer i et produksjonsområdes beliggenhet, grenser eller klassifisering, om midlertidig eller endelig stenging av området, eller om anvendelse av tiltakene som er nevnt i artikkel 60 nr. 2.

regelmessig kontroll av hygieneforholdene ved landing og første salg, regelmessig inspeksjon av fartøyer og virksomheter på land, herunder fiskeauksjonshaller og engrosmarkeder, særlig for å kontrollere om vilkårene for godkjenning fremdeles er oppfylt, om fiskerivarene håndteres korrekt, om hygiene- og temperaturkravene er oppfylt, om virksomhetene, herunder fartøyer og fartøyenes anlegg og utstyr, er rene, samt personalets hygiene, kontroll av lagrings- og transportforhold.

1. Vedkommende myndigheter skal gjennomføre offentlig kontroll av fartøyer når disse anløper en havn i en medlemsstat. Denne kontrollen skal gjelde alle fartøyer som ilandfører fiskerivarer i havner i Unionen, uansett flagg.

2. Flaggstatens vedkommende myndigheter kan gjennomføre offentlig kontroll av fartøyer som fører statens flagg, mens fartøyet er til sjøs eller når det ligger i havn i en annen medlemsstat eller i en tredjestat.

1. Ved inspeksjon av et fabrikkskip, frysefartøy eller kjølefartøy som fører en medlemsstats flagg, med det formål å godkjenne fartøyet, skal vedkommende myndigheter i flaggstaten, gjennomføre offentlig kontroll i samsvar med artikkel 148 i forordning (EU) 2017/625, særlig tidsfristene nevnt i artikkel 148 nr. 4. Om nødvendig kan de inspisere fartøyet mens det er til sjøs eller når det ligger i havn i en annen medlemsstat eller i en tredjestat.

2. Dersom vedkommende myndigheter i flaggstaten, har gitt fartøyet betinget godkjenning i samsvar med artikkel 148 i forordning (EU) 2017/625, kan de tillate at vedkommende myndigheter i en annen medlemsstat eller i en tredjestat foretar oppfølgingskontroll med sikte på å gi full godkjenning, forlenger en betinget godkjenning eller gjennomgår godkjenningen på nytt, forutsatt at staten, dersom det dreier seg om en tredjestat, er oppført på en liste over tredjestater som det er tillatt å importere fiskerivarer fra, i samsvar med artikkel 127 i forordning (EU) 2017/625. Om nødvendig kan vedkommende myndigheter inspisere fartøyet mens det er til sjøs, eller når det ligger i havn i en annen medlemsstat eller i en tredjestat.

3. Dersom vedkommende myndigheter i en medlemsstat gir vedkommende myndigheter i en annen medlemsstat eller i en tredjestat tillatelse til å gjennomføre kontroll på deres vegne i samsvar med denne artikkel, skal de to vedkommende myndigheter avtale vilkårene for slik kontroll. Disse vilkårene skal særlig sikre at vedkommende myndigheter i flaggstaten så snart som mulig mottar rapporter om resultatene av kontrollen og om eventuell mistanke om manglende overholdelse slik at de kan treffe nødvendige tiltak.

organoleptiske undersøkelser, ferskhetsindikatorer, histamin, restmengder og forurensende stoffer, mikrobiologiske undersøkelser, parasitter, giftige fiskerivarer.

offentlig kontroll gjennomført i samsvar med artikkel 70 viser at de ikke oppfyller organoleptiske, kjemiske, fysiske eller mikrobiologiske krav eller krav som gjelder parasitter, som fastsatt i avsnitt VII i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 og/eller forordning (EF) nr. 2073/2005, de i de spiselige delene inneholder forurensende stoffer eller restmengder utover de grenseverdiene som er fastsatt i forordning (EU) nr. 37/2010, (EF) nr. 396/2005, (EF) nr. 1881/2006, eller restmengder av stoffer som er forbudt eller ikke er tillatt i samsvar med forordning (EU) nr. 37/2010 eller direktiv 96/22/EF, eller ikke overholder andre relevante rettsakter i Unionens regelverk om farmakologisk virksomme stoffer, de kommer fra giftig fisk, fiskerivarer som ikke oppfyller kravene som gjelder marine biotoksiner, levende muslinger, pigghuder, kappedyr eller sjøsnegler som inneholder marine biotoksiner i en mengde som samlet overskrider grenseverdiene nevnt i forordning (EF) nr. 853/2004, eller vedkommende myndigheter mener at de kan utgjøre en helserisiko for mennesker eller dyr eller av andre grunner ikke er egnet til konsum.

1. Fiskerivarer beregnet på konsum som er fanget av fartøyer som fører en medlemsstats flagg, og som, med eller uten lagring, er blitt losset i tredjestater som er oppført på en liste som fastsatt i artikkel 126 nr. 2 bokstav a) i forordning (EU) 2017/625 før de innføres til Unionen med et annet transportmiddel, skal følges av et hygienesertifikat som er utstedt av vedkommende myndigheter i den aktuelle tredjestaten og utfylt i samsvar med hygienesertifikatmalen fastsatt i del II kapittel B i vedlegg III til forordning (EU) 2019/628.

2. Dersom fiskerivarene nevnt i nr. 1 losses og transporteres til et lagringsanlegg som ligger i tredjestaten nevnt i samme nummer, skal lagringsanlegget være oppført på en liste som fastsatt i artikkel 5 i delegert forordning (EU) 2019/625.

3. Dersom fiskerivarene nevnt i nr. 1 lastes i et fartøy som fører en tredjestats flagg, skal denne tredjestaten og fartøyet være oppført på en liste som fastsatt i henholdsvis artikkel 3 i delegert forordning (EU) 2019/625 og artikkel 5 i delegert forordning (EU) 2019/625.

4. Containerfartøyer som brukes til å transportere fiskerivarer i containere, er unntatt fra dette kravet.

Artikkel 11 får anvendelse på kontroll ante mortem av krypdyr.

Artikkel 12, 13 og 14 får anvendelse på kontroll post mortem av krypdyr. Ved anvendelse av artikkel 13 bokstav a) i) vurderes et krypdyr som 0,5 dyreenheter.

Artikkel 5, 6b og 6c utgår. I vedlegg I utgår avsnitt II og tillegget. I vedlegg II utgår avsnitt II. Vedlegg III og V utgår. Vedlegg VIa utgår. Vedlegg VIb og tillegget til dette vedlegget utgår.

Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende .

Den får anvendelse fra 14. desember 2019.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 15. mars 2019. For Kommisjonen Jean-Claude JUNCKER President

1. Opplysninger om identifikasjon 1.1. Opprinnelsesenhet (eier eller driftsansvarlig) Navn/nummer Fullstendig adresse Telefonnummer Eventuelt e-postadresse 1.2. Identifikasjonsnumre for .......... [angi nærmere] eller vedlegg en oversikt Antall dyr i alt (etter art) Eventuelle identifikasjonsproblemer 1.3. Identifikasjonsnummer for besetning/flokk/bur (dersom det er relevant) 1.4. Dyreart 1.5. Helsesertifikatets referansenummer (dersom det er relevant) 2. Funn ante mortem 2.1. Dyrevelferd Antall dyr som er berørt Type/klasse/alder Merknader 2.2. Dyr ble levert skitne 2.3. Kliniske funn (sykdom) Antall dyr som er berørt Type/klasse/alder Merknader Kontrolldato 2.4. Laboratorieresultater 42 3. Funn post mortem 3.1. Makroskopiske funn Antall dyr som er berørt Type/klasse/alder Berørt organ eller sted på dyret (dyrene) Slaktedato 3.2. Sykdom (koder kan benyttes) 43 Antall dyr som er berørt Type/klasse/alder Berørt organ eller sted på dyret (dyrene) Skrott som helt eller delvis er erklært uegnet til konsum (oppgi årsak) Slaktedato 3.3. Laboratorieresultater 44 3.4. Andre resultater 3.5. Funn som gjelder dyrevelferd 4. Tilleggsopplysninger 5. Slakteriets kontaktopplysninger (godkjenningsnummer) Navn Fullstendig adresse Telefonnummer Eventuelt e-postadresse 6. Offentlig veterinær (med store bokstaver) Underskrift og stempel 7. Dato 8. Antall sider vedlagt dette skjemaet:

42 Mikrobiologiske, kjemiske, serologiske osv. (resultatene vedlegges).

43 Vedkommende myndigheter kan innføre følgende koder: Kode A for sykdommer på OIE-listen, kode B100 og B200 for spørsmål knyttet til dyrevelferd og C100-C290 for beslutninger om kjøtt. Kodesystemet kan om nødvendig inneholde underinndelinger (f.eks. C141 for en mild, allment utbredt sykdom, C142 for en mer alvorlig sykdom osv.). Dersom koder benyttes, skal de være umiddelbart tilgjengelige for den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket, sammen med en passende forklaring om hva de betyr.

44 Mikrobiologiske, kjemiske, serologiske osv. (resultatene vedlegges).

Navnet på den staten der virksomheten ligger, enten skrevet helt ut med blokkbokstaver eller i form av en kode på to bokstaver i samsvar med den relevante ISO-koden. Kodene for medlemsstatene er imidlertid BE, BG, CZ, DK, DE, EE, IE, GR, ES, FR, HR, IT, CY, LV, LT, LU, HU, MT, NL, AT, PL, PT, RO, SI, SK, FI, SE og UK. Slakteriets godkjenningsnummer. Forkortelsen CE, EC, EF, EG, EK, EO, EY, ES, EÜ, EB, EZ, KE eller WE (når merket påføres i en virksomhet som ligger i Unionen). Disse forkortelsene skal ikke angis på merker som påføres kjøtt som importeres til Unionen fra slakterier utenfor Unionen.

2. Bokstavene skal være minst 0,8 cm høye og tallene minst 1 cm høye. Merkets størrelse og tall og bokstaver kan være mindre ved stempelmerking av lam, kje og smågris.

3. Blekket som brukes til stempelmerking, skal være godkjent i samsvar med unionsreglene for bruk av fargestoffer i næringsmidler.

4. Stempelmerket kan dessuten inneholde en opplysning om hvilken offentlig veterinær som utførte undersøkelsen av kjøttet.

EN ISO 4833-1 for kimtall ved 30 °C. EN ISO 13366-1 for det somatiske celletallet.

for kimtall ved 30 °C dersom metodene er validert på grunnlag av referansemetoden nevnt i del A nr. 1 i samsvar med protokollen fastsatt i standarden EN ISO 16140-2, utfylt med standarden EN ISO 16297 når det gjelder kimtall i rå melk; særlig skal omregningsforholdet mellom en alternativ metode og referansemetoden nevnt i del A nr. 1 fastsettes i samsvar med standarden EN ISO 21187, for somatisk celletall dersom metodene er validert på grunnlag av referansemetoden nevnt i del A nr. 2 i samsvar med protokollen fastsatt i standarden ISO 8196-3, og gjennomføres i samsvar med standarden EN ISO 13366-2 eller andre lignende internasjonalt anerkjente protokoller.

Standarden EN ISO 11816-1 skal anvendes som referansemetode når alkalisk fosfataseaktivitet i pasteurisert kumelk skal bestemmes.

Alkalisk fosfataseaktivitet i pasteurisert kumelk uttrykkes i millienheter enzymaktivitet per liter (mU/l). En enhet alkalisk fosfataseaktivitet er den mengden alkalisk fosfataseenzym som katalyserer omdanningen av én mikromol substrat per minutt.

Det antas at en alkalisk fosfataseprøve gir et negativt resultat dersom den målte aktiviteten i kumelk ikke overstiger 350 mU/l.

Bruken av alternative analysemetoder kan godtas dersom de er validert på grunnlag av referansemetodene nevnt i del A i samsvar med regler for god laboratoriepraksis og internasjonalt anerkjente protokoller.

Referansemetoden for analyse av E. coli i levende muslinger skal være påvisnings- og MPN-prøven angitt i ISO 16649-3. Alternative metoder kan benyttes dersom de er validert på grunnlag av denne referansemetoden i samsvar med kriteriene i ISO 16140.

Innholdet av paralyserende skjellgift (PSP) i de spiselige delene av muslinger (hele kroppen eller enhver del som spises for seg), skal bestemmes ved bruk av AOAC Official Method OMA 2005.06, som offentliggjort i AOAC International Journal 88(6), 1714–1732 (Lawrence-metoden), biologisk analyse med mus eller en annen internasjonalt anerkjent validert metode.

Dersom resultatene bestrides, skal AOAC Official Method OMA 2005.06 som nevnt i del A være referansemetoden.

Innholdet av hukommelsestap-toksin (ASP) i de spiselige delene av muslinger (hele kroppen eller enhver del som kan spises for seg) skal bestemmes ved bruk av høytrykksvæskekromatografi med UV-påvisning (HPLC/UV) eller en annen internasjonalt anerkjent metode.

For screeningformål kan imidlertid AOAC Official Method 2006.02, som offentliggjort i AOAC International Journal 90, 1011–1027 (ASP-enzymmerket antistoffprøve (ELISA)), eller en annen internasjonalt anerkjent metode brukes.

Dersom resultatene bestrides, skal HPLC/UV-metoden være referansemetoden.

Toksiner i gruppen okadasyre: OA, DTX1 og DTX2, herunder deres estere (DTX3). Toksiner i gruppen pectenotoksiner: PTX1 og PTX2. Toksiner i gruppen yessotoksiner: YTX, 45 OH YTX, Homo YTX og 45 OH Homo YTX. Toksiner i gruppen azaspirsyrer: AZA 1, AZA 2 og AZA 3.

Dersom det påvises nye analoger av ovennevnte toksiner som det er fastsatt en toksisitetsekvivalensfaktor (TEF) for, skal de inngå i analysen.

Samlet toksisitetsekvivalens skal beregnes ved bruk av TEF som anbefalt av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) i EFSA Journal (2008) 589, s. 1-62, eller eventuelle ajourførte råd fra EFSA.

de enten alene eller samlet kan påvise minst de analoge stoffene nevnt i del A; om nødvendig skal mer egnede kriterier fastsettes, de oppfyller ytelseskriteriene fastsatt av EURL LC-MS/MS-metoden; Disse metodene skal valideres ved flere laboratorier og ha oppnådd tilfredsstillende resultater i en anerkjent egnethetsprøving. EU-referanselaboratoriet for marine biotoksiner skal støtte aktiviteter i forbindelse med validering av teknikken ved flere laboratorier med sikte på å oppnå formell standardisering, bruken av dem sikrer et likeverdig vern av folkehelsen.

Kjemiske metoder, alternative metoder med egnet påvisning eller biologisk analyse med mus kan brukes ved periodisk kontroll av produksjonsområder og gjenutleggingsområder med henblikk på å påvise nye eller framvoksende marine toksiner innenfor rammen av nasjonale kontrollprogrammer utarbeidet av medlemsstatene.

Det skal foretas organoleptisk stikkprøvekontroll i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon. Ett av målene med kontrollen er å verifisere at ferskhetskriteriene fastsatt i samsvar med denne forordning, er oppfylt. Dette omfatter særlig å verifisere, i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon, at fiskerivarenes ferskhet minst oppfyller minstekravene som er fastsatt i samsvar med rådsforordning (EF) nr. 2406/96 45 .

45 Rådsforordning (EF) nr. 2406/96 av 26. november 1996 om fastsettelse av felles markedsføringsstandarder for visse fiskerivarer (EFT L 334 av 23.12.1996, s. 1).

Dersom den organoleptiske undersøkelsen reiser tvil om fiskerivarenes ferskhet, kan det tas prøver til laboratorieundersøkelser for å bestemme innholdet av totalt flyktig basisk nitrogen (TVB-N) og trimetylaminnitrogen (TMA-N) i samsvar med de tekniske ordningene i kapittel II.

Vedkommende myndigheter skal bruke kriteriene fastsatt i denne forordning.

Dersom den organoleptiske undersøkelsen gir grunn til mistanke om andre forhold som kan ha virkning på menneskers helse, skal det tas hensiktsmessige prøver med sikte på verifisering.

Det skal foretas stikkprøvekontroll av histamininnholdet for å verifisere at de tillatte grenseverdiene fastsatt i forordning (EF) nr. 2073/2005, er overholdt.

øvre grenseverdier for restmengder av farmakologisk virksomme stoffer, i samsvar med forordning (EU) nr. 37/2010 og (EU) 2018/470, forbudte og ikke-tillatte stoffer, i samsvar med forordning (EU) nr. 37/2010, direktiv 96/22/EF og vedtak 2005/34/EF, forurensende stoffer, i samsvar med forordning (EF) nr. 1881/2006 som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler, og rester av pesticider, i samsvar med forordning (EF) nr. 396/2005.

Om nødvendig skal det gjennomføres mikrobiologiske undersøkelser i samsvar med de relevante reglene og kriteriene fastsatt i forordning (EF) nr. 2073/2005.

Det skal foretas risikobasert prøvetaking for å verifisere at avsnitt VIII kapittel III del D i tillegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 og avsnitt I i vedlegg II til forordning (EF) nr. 2074/2005 er overholdt.

Fiskerivarer som kommer fra giftig fisk av følgende familier, omsettes ikke: Tetraodontidae , Molidae , Diodontidae og Canthigasteridae . Ferske, tilberedte, fryste og bearbeidede fiskerivarer som tilhører familien Gempylidae , særlig Ruvettus pretiosus og Lepidocybium flavobrunneum , kan bare omsettes innpakket eller emballert og merkes med relevante forbrukeropplysninger om tilberedning samt om risikoen ved forekomst av stoffer som kan forårsake forstyrrelser i mage-tarm-kanalen. Det vitenskapelige navnet på fiskerivarene og det vanlige navnet angis på etiketten. Fiskerivarer som inneholder biotoksiner, f.eks. ciguatera eller andre toksiner som er farlige for menneskers helse, bringes ikke i omsetning. Fiskerivarer fra levende muslinger, sekkedyr, pigghuder og sjøsnegler kan imidlertid bringes i omsetning dersom de er framstilt i samsvar med avsnitt VII i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 og oppfyller standardene fastsatt i kapittel V nr. 2 i samme avsnitt.

Ubearbeidede fiskerivarer skal anses som uegnet til konsum dersom den organoleptiske vurderingen reiser tvil om fiskerivarens ferskhet og den kjemiske kontrollen viser at følgende grenseverdier for TVBN er overskredet: 25 mg nitrogen/100 g kjøtt for artene nevnt i del B nr. 1 i dette kapittel. 30 mg nitrogen/100 g kjøtt for artene nevnt i del B nr. 2 i dette kapittel. 35 mg nitrogen/100 g kjøtt for artene nevnt i del B nr. 3 i dette kapittel. 60 mg nitrogen/100 g hel fiskerivare som brukes direkte i framstillingen av fiskeolje til konsum som nevnt i avsnitt VIII kapittel IV del B nr. 1 annet ledd i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004. Når råvarene etterkommer nr. 1 første ledd bokstav a), b) og c), kan imidlertid medlemsstatene fastsette høyere grenseverdier for visse arter, i påvente av at det fastsettes særlig unionsregelverk. Den referansemetoden som skal benyttes ved kontroll av grenseverdier for TVBN, innebærer destillasjon av en ekstrakt som er deproteinisert av perklorsyre, som beskrevet i del C nedenfor. Destillasjonen nevnt i nr. 1 skal foretas ved hjelp av et apparat som er i samsvar med diagrammet i del D nedenfor. Følgende rutinemetoder kan brukes til å kontrollere grenseverdien for TVBN: Mikrodiffusjonsmetoden beskrevet av Conway og Byrne (1933). Metoden for direkte destillasjon beskrevet av Antonacopoulos (1968). Destillasjon av en ekstrakt som er deproteinisert av trikloreddiksyre (Codex Alimentarius-komiteen for fisk og fiskevarer (1968)). Prøven skal bestå av ca. 100 gram kjøtt, tatt fra minst tre forskjellige steder og blandet ved oppmaling. Medlemsstatene skal anbefale offentlige laboratorier å bruke ovennevnte metoder rutinemessig. I tvilstilfeller eller dersom resultatene av en analyse utført med en av rutinemetodene bestrides, er det bare referansemetoden som kan brukes til å kontrollere resultatene.

Sebastes spp ., Helicolenus dactylopterus , Sebastichthys capensis . Arter tilhørende familien Pleuronectidae (unntatt kveite: Hippoglossus spp .). Salmo salar , arter tilhørende familien Merlucciidae , arter tilhørende familien Gadidae.

Formål og virkeområde Denne metoden beskriver en referansemetode for å bestemme mengden TVBN i fisk og fiskevarer. Metoden anvendes ved mengder TVBN fra 5 mg/100 g til minst 100 mg/100. Definisjoner Med «mengde TVBN» menes nitrogeninnholdet i flyktige nitrogenbaser som bestemt ved den beskrevne referansemetoden. Med «løsning» menes en vandig løsning med følgende kjennetegn: Perklorsyreløsning = 6 g/100 ml. Natriumhydroksidløsning = 20 g/100 ml. Standardløsning av saltsyre 0,05 mol/l (0,05 N). Ved bruk av et automatisk destillasjonsapparat skal titreringen utføres med en standardløsning av saltsyre på 0,01 mol/l (0,01 N). Borsyreløsning = 3 g/100 ml. Silikon som skumdempende middel. Fenolftaleinløsning = 1 g/100 ml 95 % etanol. Indikatorløsning (Tashiro Mixed Indicator): 2 g metylrødt og 1 g metylenblått løses i 1 000 ml 95 % etanol. Kort beskrivelse Flyktige nitrogenbaser ekstraheres fra en prøve ved hjelp av en 0,6 mol/l perklorsyreløsning. Etter alkalisering gjennomgår ekstrakten vanndampdestillasjon, og de flyktige basekomponentene absorberes ved hjelp av en syremottaker. Mengden TVBN bestemmes ved titrering av de absorberte basene. Mengden angis i mg/100 g. Kjemikalier Med mindre annet er angitt, skal det brukes analyserene kjemikalier. Vannet som brukes, skal enten være destillert eller demineralisert, og skal minst ha samme renhet. Følgende instrumenter og tilbehør skal brukes: Kjøttkvern som gir en tilstrekkelig homogen fiskedeig. Høyhastighetsblander med en hastighet på mellom 8 000 og 45 000 omdreininger per minutt. Foldefilter, diameter 150 mm, til hurtigfiltrering. Byrette, 5 ml, med 0,01 ml gradering. Apparat til vanndampdestillasjon. Apparatet skal kunne innstilles på forskjellige dampmengder og produsere en konstant mengde damp i et visst tidsrom. Det skal være innrettet slik at de frie basene som dannes ved tilsetting av alkaliske stoffer, ikke kan slippe bort. Utførelse av referansemetoden Under arbeidet med perklorsyre, som er sterkt etsende, skal det utvises nødvendig forsiktighet og tas egnede forholdsregler. Prøvene skal tilberedes i samsvar med beskrivelsene nedenfor snarest mulig etter at de ankommer laboratoriet: Tilberedning av prøven Analyseprøven males omhyggelig i kjøttkvernen beskrevet i nr. 5 bokstav a). 10 g ± 0,1 g av den oppmalte prøven veies i en egnet beholder. Dette blandes med 90,0 ml av perklorsyreløsningen, homogeniseres i to minutter i blanderen beskrevet i nr. 5 bokstav b) og filtreres. Den framstilte ekstrakten kan oppbevares i minst sju dager ved en temperatur på ca. 2–6 °C. Vanndampdestillasjon 50,0 ml av ekstrakten framstilt i samsvar med bokstav a) has i apparatet for vanndampdestillasjon beskrevet i nr. 5 bokstav e). For at det senere skal kunne la seg gjøre å kontrollere at ekstrakten er tilstrekkelig alkalisk, tilsettes noen dråper fenolftaleinløsning. Etter å ha tilsatt noen få dråper silikonbasert skumdempende middel, tilsettes ekstrakten 6,5 ml av natriumhydroksidløsningen, og vanndampdestillasjonen settes i gang umiddelbart. Vanndampdestillasjonen reguleres slik at det produseres ca. 100 ml destillat i løpet av ti minutter. Destillasjonsavløpsrøret nedsenkes i en beholder med 100 ml av borsyreløsningen som er tilsatt tre til fem dråper av indikatorløsningen. Etter nøyaktig ti minutter avsluttes destillasjonen. Destillasjonsavløpsrøret tas opp av beholderen og skylles med vann. De flyktige basene i mottakerløsningen bestemmes ved titrering med standardløsningen av saltsyre. Endepunktets pH-verdi skal være 5,0 ± 0,1. Titrering Det skal foretas dobbeltbestemmelse. Metoden er korrekt utført dersom forskjellen mellom de to bestemmelsene ikke er større enn 2 mg/100 g. Blindprøve Blindprøven utføres som beskrevet i bokstav b). I stedet for ekstrakten brukes 50,0 ml av perklorsyreløsningen. Beregning av mengde TVBN Etter at mottakerløsningen er titrert med saltsyren, beregnes mengden TVBN etter følgende ligning: der V1 = volumet i ml av 0,01 mol standardløsning av saltsyre for prøven, V0 = volumet i ml av 0,01 mol standardløsning av saltsyre for blindprøven, M = prøvens vekt i g.

Dobbeltbestemmelse. Metoden er korrekt utført dersom forskjellen mellom de to bestemmelsene ikke er større enn 2 mg/100 g. Kontroll av utstyret. Utstyret kontrolleres ved destillasjon av en NH 4 Cl-løsning tilsvarende 50 mg TVBN/100 g. Standardavvik. Standardavvik for repeterbarhet Sr = 1,20 mg/100 g og standardavvik for reproduserbarhet SR = 2,50 mg/100 g beregnes.

Forordning (EU) 2015/1375 om trikinkontroll

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) 2015/1375 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1.

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/1375 av 10. august 2015 om fastsettelse av særlige regler for offentlig kontroll av trikiner i kjøtt (kodifisering)

EUROPAKOMMISJONEN HAR –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum 1 , særlig artikkel 18 nr. 9 og 10, og

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2075/2005/EF 2 er blitt betydelig endret flere ganger 3 . Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør nevnte forordning kodifiseres. Ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) No 853/2004 4 , forordning (EF) nr. 854/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 5 fastsettes de hygieneregler og -krav som gjelder for næringsmidler av animalsk opprinnelse, samt den offentlige kontroll som kreves. I tillegg til disse reglene bør det fastsettes nærmere bestemmelser om trikiner. Kjøtt fra tamsvin, villsvin, hester og andre dyrearter kan være infestert med rundmark av slekten Trichinella . Konsum av kjøtt som er infestert med trikiner, kan forårsake alvorlig sykdom hos mennesker. Det bør treffes tiltak for å hindre sykdom hos mennesker forårsaket av konsum av kjøtt som er infestert med trikiner. Denne forordning bør fastsette regler for prøvetaking fra skrotter av arter som er mottakelige for trikininfeksjon, med henblikk på å bestemme status for driftsenheter og delområder, samt vilkår for import av kjøtt til Unionen. Den bør også fastsatte referansemetoder og likeverdige metoder for påvisning av trikiner i prøver fra skrotter. For å lette driften av nedskjæringsanleggene bør bestemmelsen om at skrotter av tamsvin på visse vilkår kan nedskjæres i påvente av resultatene av trikinundersøkelsen, også gjelde for hester på de samme vilkårene. Vitenskapskomiteen for veterinære tiltak knyttet til vern av menneskers helse vedtok 22. november 2001 en uttalelse om trikinose, epidemiologi, påvisningsmetoder og svineproduksjon fri for trikiner. Vitenskapsgruppen for biologiske farer (BIOHAZ) under Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet vedtok 1. desember 2004 en uttalelse om egnetheten ved og nærmere opplysninger om frysebehandlingsmetoder med sikte på å tillate konsum av kjøtt som er infestert med trikiner eller cysticerker. Den 9. og 10. mars 2005 vedtok BIOHAZ en uttalelse om risikovurdering av en revidert inspeksjon av slaktedyr i områder med lav prevalens av trikiner. Den 3. oktober 2011 vedtok Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) en vitenskapelig uttalelse om farer for folkehelsen som skal omfattes av inspeksjon av kjøtt (svin) 6 . I nevnte uttalelse fastslo EFSA at trikiner utgjør en mellomstor risiko for folkehelsen i forbindelse med konsum av svinekjøtt, og konkluderte med at når det gjelder inspeksjonsmetoder for biologiske farer, vil den eneste måten å sikre effektiv kontroll av de viktigste farene på, være en sikkerhetskontroll av svineskrotter, med en rekke forebyggende tiltak og kontroller som utføres på en integrert måte både på driftsenhetene og slakteriene. EFSA identifiserte visse epidemiologiske indikatorer i forbindelse med trikiner. Avhengig av formålet og den epidemiologiske situasjonen i staten kan indikatorene anvendes på nasjonalt eller regionalt plan eller på slakteriet eller driftsenheten. EFSA erkjenner at trikiner forekommer sporadisk i Unionen, først og fremst hos frittgående svin og hobbybesetninger av svin. EFSA fastslo også at typen produksjonssystem er den viktigste enkeltstående risikofaktoren med hensyn til trikininfeksjon. Videre viser tilgjengelige opplysninger at risikoen for trikininfeksjon hos svin som holdes under offisielt anerkjente kontrollerte oppstallingsforhold, er ubetydelig. En status som ubetydelig risiko for en stat eller region anerkjennes ikke lenger i internasjonal sammenheng av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). I stedet er en slik anerkjennelse knyttet til delområder som består av en eller flere driftsenheter som anvender særlige kontrollerte oppstallingsforhold. For å styrke kontrollsystemet i samsvar med de faktiske risikoene for folkehelsen, bør de risikoreduserende tiltakene for trikiner, herunder importvilkår, på slakterier og vilkårene for bestemmelse av trikininfeksjonsstatus for stater, regioner eller driftsenheter fastsettes idet det tas hensyn til bl.a. internasjonale standarder. I 2011 meldte Belgia og Danmark en ubetydelig trikinrisiko for sitt territorium i samsvar med forordning (EF) nr. 2075/2005. En slik status som ubetydelig risiko for en stat eller region er imidlertid ikke lenger anerkjent. Ikke desto mindre bør driftsenheter og delområder i Belgia og Danmark som oppfyller vilkårene for kontrollerte oppstallingsforhold 1. juni 2014, få tillatelse til å anvende unntaket for slike driftsenheter og delområder uten ytterligere vilkår, så som ytterligere krav om senere offisiell anerkjennelse fra vedkommende myndighet. Det bør fastsettes at den driftsansvarlige skal sikre at døde dyr samles inn, identifiseres og transporteres uten unødig opphold, i samsvar med artikkel 21 og 22 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 7 og vedlegg VIII til kommisjonsforordning (EU) nr. 142/2011 8 . Antall tilfeller (importerte og stedegne) av trikiner hos mennesker, herunder epidemiologiske data, skal rapporteres i samsvar med kommisjonsvedtak 2000/96/EF 9 . En offentlig veterinær bør i de helsesertifikatene som er fastsatt i rådsdirektiv 64/432/EØF 10 for handel med svin innenfor Unionen og i kommisjonsforordning (EU) nr. 206/2010 11 for import av tamsvin til Unionen fra tredjestater, angi at opprinnelsesenheten er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, slik at medlemsstatene kan bruke de relevante metodene for trikinundersøkelse ved slakting og ikke risikere mottakerenhetens status med hensyn til avls- og produksjonsdyr av svin. For å sikre korrekt anvendelse av denne forordning bør tredjestater som eksporterer tamsvin eller kjøtt fra disse, oppføres i de relevante rettsaktene om importvilkår dersom de anvender unntakene fra prøvetaking for å påvise trikiner hos tamsvin, og dersom deres driftsenheter og delområder er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold. Hygieneattestasjonen av trikinundersøkelsen bør inngå i de veterinærattestene som følger ferskt kjøtt i samsvar med forordning (EU) nr. 206/2010, bearbeidet kjøtt i samsvar med kommisjonsvedtak 2000/572/EF 12 og kjøttprodukter i samsvar med kommisjonsvedtak 2007/777/EF 13 . Ulike laboratoriemetoder er godkjent for påvisning av trikiner i ferskt kjøtt. Magnetrørermetoden for undersøkelse av samleprøver anbefales som en pålitelig metode til rutinebruk. Prøvestørrelsen ved analyse for parasitter bør økes dersom prøven ikke kan tas fra stedet der parasittene typisk finnes, og dersom dyrets type eller art medfører høyere risiko for infestasjon. Ved trikinoskopisk undersøkelse er det ikke mulig å påvise ikke-innkapslede trikinarter som angriper husdyr, viltlevende dyr og mennesker, og denne typen undersøkelse er derfor ikke lenger egnet som påvisningsmetode. Andre metoder, f.eks. serologiske prøver, kan være nyttige til overvåking når prøvene er validert av et EU-referanselaboratorium utpekt av Kommisjonen. Serologiske prøver er ikke egnet til å påvise trikininfestasjon hos enkeltdyr beregnet på konsum. Private foretak har begynt å produsere ny apparatur for påvisning av trikiner som bygger på en fordøyelsesmetode som er likeverdig med referansemetoden. I tråd med denne utviklingen ble retningslinjer for validering av ny apparatur for trikinundersøkelse med fordøyelsesmetoden enstemmig anbefalt på møtet i Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 16. desember 2008. I samsvar med nevnte retningslinjer validerte EUs referanselaboratorium for parasitter i 2010 en ny apparaturmetode for undersøkelse av trikiner hos tamsvin under kode nr. EURLP_D_001/2011 14 . Frysebehandling av kjøtt kan på nærmere angitte vilkår drepe eventuelle parasitter, men visse trikinarter som forekommer hos vilt og hester, er resistente når frysebehandlingen gjennomføres ved de anbefalte kombinasjonene av tid og temperatur. Regelmessig overvåking av tamsvin, villsvin, hester og rever eller andre indikatordyr er et viktig verktøy for å vurdere endringer i sykdomsprevalensen. Resultatene av denne overvåkingen bør framlegges i en årlig rapport i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF 15 . Etter denne forordning kan kjøtt fra tamsvin normalt ikke forlate slakteriet før resultatene av trikinundersøkelsen er oversendt til den offentlige veterinæren. Det bør imidlertid gis mulighet til, på visse strenge vilkår, å påføre stempelmerket og frigi kjøttet for transport før resultatene foreligger. I så fall er det avgjørende at vedkommende myndighet verifiserer at full sporbarhet av det frigitte kjøttet er sikret til enhver tid. Forordning (EF) nr. 853/2004 får ikke anvendelse på viltlevende vilt eller kjøtt fra viltlevende vilt som leveres direkte til sluttforbrukeren eller til lokale detaljister som leverer direkte til sluttforbrukeren. Det bør derfor være medlemsstatenes ansvar å vedta nasjonale tiltak for å redusere risikoen for at trikininfestert kjøtt fra villsvin når sluttforbrukeren. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr –

1 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 206.

2 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2075/2005 av 5. desember 2005 om fastsettelse av særlige regler for offentlig kontroll av trikiner i kjøtt (EUT L 338 av 22.12.2005, s. 60).

3 Se vedlegg V.

4 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55).

5 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes (EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1).

6 EFSA Journal 2011; 9(10):2351[198 s.], offentliggjort 3. oktober 2011.

7 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 av 21. oktober 2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om oppheving av forordning (EF) nr. 1774/2002 (forordningen om animalske biprodukter) (EUT L 300 av 14.11.2009, s. 1).

8 Kommisjonsforordning (EU) nr. 142/2011 av 25. februar 2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om gjennomføring av rådsdirektiv 97/78/EF med hensyn til visse prøver og produkter som er unntatt fra veterinærkontroll på grensen i henhold til nevnte direktiv (EUT L 54 av 26.2.2011, s. 1).

9 Kommisjonsvedtak 2000/96/EF av 22. desember 1999 om smittsomme sykdommer som gradvis skal omfattes av fellesskapsnettet i henhold til europaparlaments- og rådsvedtak nr. 2119/98/EF (EFT L 28 av 3.2.2000, s. 50).

10 Rådsdirektiv 64/432/EØF av 26. juni 1964 om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet (EFT 121 av 29.7.1964, s. 1977).

11 Kommisjonsforordning (EU) nr. 206/2010 av 12. mars 2010 om fastsettelse av lister over tredjestater, territorier eller deler av slike som er godkjent med hensyn til innføring til Den europeiske union av visse dyr og ferskt kjøtt, og om krav til veterinærsertifikater (EUT L 73 av 20.3.2010, s. 1).

12 Kommisjonsvedtak 2000/572/EF av 8. september 2000 om fastsettelse av krav til dyrehelse og hygiene samt utstedelse av veterinærattest ved import av bearbeidet kjøtt til Fellesskapet fra tredjestater (EFT L 240 av 23.9.2000, s. 19).

13 Kommisjonsvedtak 2007/777/EF av 29. november 2007 om fastsettelse av krav til dyrehelse og hygiene samt sertifikatmodeller for import fra tredjestater av visse kjøttprodukter og behandlede mager, blærer og tarmer beregnet på konsum og om oppheving av vedtak 2005/432/EF (EUT L 312 av 30.11.2007, s. 49).

14 http://www.iss.it/crlp/index.php

15 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og visse zoonotiske smittestoffer, om endring av rådsvedtak 90/424/EØF og om oppheving av rådsdirektiv 92/117/EØF (EUT L 325 av 12.12.2003, s. 31).

VEDTATT DENNE FORORDNING:

«trikin» en rundmark som tilhører arter av slekten Trichinella , «kontrollerte oppstallingsforhold» en type husdyrhold der svin til enhver tid holdes under fôrings- og oppstallingsforhold som kontrolleres av den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket, «delområde» en gruppe driftsenheter som anvender kontrollerte oppstallingsforhold. Alle driftsenheter som anvender kontrollerte oppstallingsforhold i en medlemsstat, kan anses som ett delområde.

Alle skrotter av avlspurker og -råner eller minst 10% av skrottene av de dyrene som hvert år sendes til slakting fra hver driftsenhet som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, skal undersøkes for trikiner. Alle skrotter fra driftsenheter som ikke er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, skal systematisk undersøkes for trikiner.

referansemetoden for påvisning beskrevet i vedlegg I kapittel I eller en likeverdig påvisningsmetode beskrevet i vedlegg I kapittel II.

Det skal tas en prøve fra hver skrott, og prøven skal undersøkes i samsvar med vedlegg I og III i et laboratorium som er utpekt av vedkommende myndighet.

dette skjer under tilsyn av vedkommende myndighet, en skrott eller deler av denne ikke har mer enn ett nedskjæringsanlegg som bestemmelsessted, nedskjæringsanlegget ligger på medlemsstatens territorium, og alle deler erklæres uegnet til konsum dersom resultatet er positivt.

1. Som unntak fra artikkel 2 nr. 1 skal kjøtt fra tamsvin som har gjennomgått frysebehandling i samsvar med vedlegg II under tilsyn av vedkommende myndighet, unntas fra trikinundersøkelsen.

2. Som unntak fra artikkel 2 nr. 1 skal skrotter og kjøtt fra tamsvin som ikke er avvente, og som er yngre enn fem uker, unntas fra trikinundersøkelsen.

det i de siste tre årene ikke er påvist stedegne trikininfestasjoner i medlemsstaten hos tamsvin som holdes i driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, og det i dette tidsrommet kontinuerlig er blitt gjennomført undersøkelser i samsvar med artikkel 2, eller historiske data fra kontinuerlige undersøkelser av bestanden av slaktede svin viser med et konfidensnivå på minst 95% at prevalensen av trikiner ikke overstiger én per million i denne bestanden, eller driftsenhetene som anvender kontrollerte oppstallingsforhold, ligger i Belgia eller Danmark.

Dersom en medlemsstat ikke framlegger den årlige rapporten, eller den årlige rapporten ikke er tilfredsstillende med hensyn til kravene i denne artikkel, skal unntaket opphøre å gjelde for denne medlemsstaten.

Tilsvarende kan andre deler av et dyr beregnet på konsum eller fôr som inneholder tverrstripet muskelvev, ikke forlate lokalene før resultatet av trikinundersøkelsen foreligger og prøven er negativ.

Vedkommende myndighet kan imidlertid kreve en trikinundersøkelse eller en forutgående behandling av animalske biprodukter før det gis tillatelse til at de forlater lokalene.

3. Dersom det finnes en framgangsmåte på slakteriet som sikrer at ingen deler av skrotter som undersøkes, forlater lokalene før resultatet av trikinundersøkelsen foreligger og prøven er negativ, og framgangsmåten er formelt godkjent av vedkommende myndighet, eller dersom unntaket fastsatt i artikkel 2 nr. 3 annet ledd får anvendelse, kan stempelmerket nevnt i artikkel 5 nr. 2 i forordning (EF) nr. 854/2004 påføres før resultatet av trikinundersøkelsen foreligger.

et program for kvalitetskontroll av undersøkelsene som brukes til å påvise trikiner, og en regelmessig vurdering av framgangsmåtene for prøvetaking, registrering og analyse som brukes i laboratoriet.

1. Påvisningsmetodene beskrevet i vedlegg I kapittel I og II skal brukes til å undersøke prøvene nevnt i artikkel 2 dersom de gir grunn til å mistenke trikininfestasjon.

2. Alle positive prøver skal sendes til det nasjonale referanselaboratoriet eller EU-referanselaboratoriet for bestemmelse av den aktuelle trikinarten.

sporbarhet for infesterte skrotter og deler av disse som inneholder muskelvev, tiltak for håndtering av infesterte skrotter og deler av disse, undersøkelse av infestasjonskilden og eventuell spredning blant viltlevende dyr, tiltak som skal treffes på detaljist- eller forbrukernivå, tiltak som skal treffes dersom infesterte skrotter ikke kan identifiseres på slakteriet, bestemmelse av de aktuelle trikinartene.

1. For formålene i denne forordning kan vedkommende myndighet offisielt anerkjenne en driftsenhet eller et delområde som anvender kontrollerte oppstallingsforhold, dersom kravene fastsatt i vedlegg IV er oppfylt.

2. Driftsenheter eller delområder i Belgia eller Danmark som 1. juni 2014 anvender kontrollerte oppstallingsforhold i samsvar med artikkel 3 nr. 3 bokstav c), anses å være offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold som angitt i vedlegg IV.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak med ansvar for driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, skal underrette vedkommende myndighet dersom et av kravene fastsatt i vedlegg IV ikke lenger er oppfylt, eller dersom det har oppstått andre endringer som kan påvirke disse driftsenhetenes trikinstatus.

Vedkommende myndighet skal påse at det regelmessig foretas kontroller av driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold.

Hyppigheten av kontrollene skal være basert på en risikovurdering, idet det tas hensyn til sykdomshistorie og prevalens, tidligere observasjoner, geografisk område, lokale mottakelige viltlevende dyr, dyreholdspraksis, veterinærkontroll og oppdretternes overholdelse av regelverket.

Vedkommende myndighet skal kontrollere at tamsvin som kommer fra disse driftsenhetene, undersøkes i samsvar med artikkel 2 nr. 1.

Vedkommende myndighet kan gjennomføre et overvåkingsprogram som omfatter bestanden av tamsvin fra en driftsenhet eller et delområde som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, for å kontrollere at trikiner ikke forekommer i bestanden.

Prøvingshyppigheten, antall dyr som det skal foretas prøving av, og prøvetakingsplanen skal fastsettes i overvåkingsprogrammet. For dette formål skal det tas kjøttprøver som skal undersøkes for forekomst av trikinparasitter i samsvar med vedlegg I kapittel I eller II.

Overvåkingsprogrammet kan omfatte serologiske metoder som et tilleggsverktøy så snart EU-referanselaboratoriet har validert en egnet metode.

1. Dersom resultatene av kontrollene som er foretatt i samsvar med artikkel 10, viser at kravene i vedlegg IV ikke lenger er oppfylt, skal vedkommende myndighet umiddelbart tilbakekalle driftsenhetens offisielle anerkjennelse.

tilbakekalle driftsenhetens offisielle anerkjennelse, undersøke alle tamsvin på driftsenheten på slaktetidspunktet, spore og foreta prøving av alle avlsdyr som er kommet til driftsenheten, og så langt det er mulig, alle dyr som har forlatt driftsenheten i løpet av minst de siste seks månedene før det positive resultatet. For dette formål skal det tas kjøttprøver som skal undersøkes for forekomst av trikinparasitter ved hjelp av påvisningsmetodene fastsatt i vedlegg I kapittel I og II, ved behov og så langt det er mulig, undersøke spredningen av parasittinfestasjon forårsaket av distribusjon av kjøtt fra tamsvin som er slaktet i tidsrommet før det positive resultatet, underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene, ved behov iverksette en epidemiologisk undersøkelse for å klarlegge årsaken til infestasjonen, treffe hensiktsmessige tiltak dersom en infestert skrott ikke kan identifiseres på slakteriet, herunder øke størrelsen på hver kjøttprøve som tas for undersøkelse av skrottene under mistanke, eller erklære skrottene uegnet til konsum, treffe hensiktsmessige tiltak med sikte på å destruere skrotter under mistanke eller deler av disse samt skrotter som reagerer positivt på prøver.

3. Etter at en anerkjennelse er tilbakekalt, kan driftsenhetene på nytt bli offisielt anerkjent når de identifiserte problemene er løst og vedkommende myndighet anser at kravene fastsatt i vedlegg IV er oppfylt på en tilfredsstillende måte.

4. Dersom det ved inspeksjon påvises manglende overholdelse av artikkel 9 eller tas prøver med positivt resultat på en driftsenhet i et delområde, bør den berørte driftsenheten fjernes fra delområdet inntil kravene igjen overholdes.

1. Kjøtt som inneholder tverrstripet muskulatur av dyrearter som kan være bærere av trikiner, kan bare importeres til Unionen dersom det før eksporten er undersøkt for trikiner i samsvar med vilkår som tilsvarer vilkårene fastsatt i artikkel 2 eller 3, i den tredjestaten der dyrene ble slaktet.

i del 1 i vedlegg I til forordning (EU) nr. 206/2010 for import av levende tamsvin, i del 1 i vedlegg II til forordning (EU) nr. 206/2010 for import av ferskt kjøtt av tamsvin eller i del 2 i vedlegg II til vedtak 2007/777/EF for import av kjøttprodukter framstilt utelukkende av kjøtt eller kjøttprodukter av tamsvin.

1. I helsesertifikatet for handel med levende tamsvin innenfor Unionen, som angitt i modell 2 i vedlegg F til direktiv 64/432/EØF, skal den offentlige veterinæren angi at opprinnelsesenheten er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold i samsvar med artikkel 8 i denne forordning.

2. I helsesertifikatet for import til av tamsvin til Unionen, som angitt i modell POR-X og POR-Y i del 2 i vedlegg I til forordning (EU) nr. 206/2010, skal den offentlige veterinæren angi at vedkommende myndighet i tredjestaten offisielt har anerkjent at opprinnelsesenheten anvender kontrollerte oppstallingsforhold som tilsvarer dem som er fastsatt i vedlegg IV til denne forordning.

3. I veterinærattesten som følger forsendelser av kjøtt beregnet på import til Unionen fra tredjestater, som angitt i modell «POR» i del 2 i vedlegg II til forordning (EU) nr. 206/2010, skal den offentlige veterinæren inkludere hygieneattestasjonen av den trikinundersøkelsen som i samsvar med artikkel 13 i denne forordning er gjennomført i kjøttets opprinnelsestredjestat.

4. I dyrehelse- og hygienesertifikatet som følger forsendelser av bearbeidet kjøtt beregnet på import til Unionen fra tredjestater, som angitt i modellen i vedlegg II til vedtak 2000/572/EF, skal den offentlige veterinæren inkludere hygieneattestasjonen av den trikinundersøkelsen som i samsvar med artikkel 13 i denne forordning er gjennomført i kjøttets opprinnelsestredjestat.

5. I dyrehelse- og hygienesertifikatet som følger forsendelser av visse kjøttprodukter og behandlede mager, blærer og tarmer beregnet på import til Unionen fra tredjestater, som angitt i modellen i vedlegg III til vedtak 2007/777/EF, skal den offentlige veterinæren inkludere hygieneattestasjonen av den trikinundersøkelsen som i samsvar med artikkel 13 i denne forordning er gjennomført i kjøttets opprinnelsestredjestat.

Forordning (EF) nr. 2075/2005 oppheves.

Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg IV.

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende .

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 10. august 2015. For Kommisjonen Jean-Claude JUNCKER President

Kniv eller saks og pinsett til prøvetaking. Bakker inndelt i 50 kvadrater som hvert kan romme prøver på ca. 2 g kjøtt, eller andre hjelpemidler som gir likeverdig garanti med hensyn til prøvenes sporbarhet. En blander med skarp hakkekniv. Dersom prøvene veier mer enn 3 g, må det brukes kjøttkvern med huller på 2–4 mm eller saks. Når det gjelder fryst kjøtt eller tunge (etter at hinnen som ikke kan fordøyes, er fjernet), er det nødvendig med kjøttkvern, og prøven må være betydelig større. Magnetrørere med termostatregulert varmeplate og ca. 5 cm lange teflonbelagte rørestaver. Koniske skilletrakter av glass på minst 2 liter, helst med sikkerhetskraner av teflon. Stativer, ringer og klemmer. Siler med ytre diameter på 11 cm og netting i rustfritt stål eller messing med maskevidde på 180 µm. Trakter med indre diameter på minst 12 cm, der silene skal settes inn. 3-liters begerglass. Målesylindrer på 50-100 ml, eller sentrifugerør. Et trikinoskop med horisontalt bord, eller et stereomikroskop med en lyskilde med gjennomfallende lys nedenfra og justerbar lysstyrke. Dersom det brukes stereomikroskop, et antall petriskåler med diameter på 9 cm der undersiden er inndelt i kontrollkvadrater på 10 × 10 mm ved hjelp av et spisst redskap. Dersom det brukes trikinoskop, et larvetellebasseng som er lagd av 3 mm tykke akrylplater, på følgende måte: bunnen av bassenget skal være 180 × 40 mm og være inndelt i kvadrater, sidestykkene skal være 230 × 20 mm, endestykkene skal være 40 × 20 mm. Bunnen og endestykkene skal settes inn mellom sidestykkene, slik at det dannes to små håndtak i hver ende. Oversiden av bunnstykket skal ligge 7–9 mm over nedre kant av rammen som dannes av side- og endestykkene. Delene festes ved hjelp av et lim som egner seg for materialet. Aluminiumsfolie. 25 % saltsyre. Pepsin med en styrke på 1:10 000 NF (US National Formulary), som tilsvarer 1:12 500 BP (British Pharmacopoeia) og 2 000 FIP (Fédération internationale de pharmacie), eller stabilisert pepsinløsning med minst 660 enheter/ml i henhold til Den europeiske farmakopé. Springvann oppvarmet til 46–48 °C. En vekt med en nøyaktighet på 0,1 g. 10–15-liters metallbakker til oppsamling av den resterende fordøyelsesvæsken. Pipetter i forskjellige størrelser (1, 10 og 25 ml) og pipetteholdere. Et termometer med en nøyaktighet på 0,5 °C innenfor området 1–100 °C. Hevert til springvann.

Fra hele skrotter av tamsvin skal det tas en prøve på minst 1 g fra en av hovedmusklene i mellomgulvet ved overgangen til den senete delen. Det kan brukes en særlig trikintang forutsatt at en nøyaktighet på 1,00-1,15 g kan garanteres. Fra avlspurker og -råner skal det tas en større prøve på minst 2 g fra en av hovedmusklene i mellomgulvet ved overgangen til den senete delen. I mangel av hovedmuskler fra mellomgulvets skal det tas en dobbelt så stor prøve, dvs. 2 g (eller 4 g ved avlspurker og -råner) fra ribbeinsdelen eller brystbeinsdelen av mellomgulvet, eller fra tyggemuskelen, tungemuskelen eller bukmusklene. Fra kjøttstykker skal det tas en prøve på minst 5 g fra tverrstripet muskulatur med lite fett, og om mulig i nærheten av bein eller sener. En prøve av samme størrelse skal tas fra kjøtt som ikke er beregnet på å kokes grundig eller behandles på andre måter etter slakting. Fra fryste prøver skal det tas en prøve på minst 5 g fra tverrstripet muskulatur til analyse. Kjøttprøvenes vekt viser til en kjøttprøve som er fri for fett og muskelhinner. Det må vises særlig aktsomhet ved prøvetaking av muskelprøver fra tungen for å unngå kontaminering med tungens hinne, som ikke kan nedbrytes, og som kan hindre avlesing av bunnfallet.

Det tilsettes 16 ± 0,5 ml saltsyre i et 3-liters begerglass som inneholder 2,0 liter springvann oppvarmet til 46–48 °C. En rørestav plasseres i begerglasset, begerglasset settes på den forvarmede platen, og omrøringen påbegynnes. 10 ± 0,2 g pepsin eller 30 ± 0,5 ml pepsinløsning tilsettes. 100 g prøver tatt i samsvar med nr. 2 hakkes i blanderen. Det hakkede kjøttet legges i et 3-liters begerglass som inneholder vann, pepsin og saltsyre. Hakkeinnsatsen i blanderen senkes flere ganger ned i fordøyelsesvæsken i begerglasset, og blanderskålen skylles med en liten mengde fordøyelsesvæske for å fjerne alt kjøtt som henger fast. Begerglasset dekkes med aluminiumsfolie. Magnetrøreren skal innstilles slik at den holder en konstant temperatur på 44–46 °C gjennom hele prosessen. Under omrøringen skal fordøyelsesvæsken rotere raskt nok til at det dannes en dyp virvel, men uten at det spruter. Fordøyelsesvæsken røres til kjøttpartiklene forsvinner (ca. 30 minutter). Deretter slås magnetrøreren av, og fordøyelsesvæsken helles gjennom silen og ned i bunnfellingstrakten. Det kan være nødvendig med lengre fordøyelsestid (høyst 60 minutter) ved behandling av visse typer kjøtt (tunge, viltkjøtt osv.). Fordøyelsesprosessen anses som tilfredsstillende dersom høyst 5 % av prøvens opprinnelige vekt blir værende igjen i silen. La fordøyelsesvæsken stå i trakten i 30 minutter. Etter 30 minutter tappes en væskeprøve på 40 ml raskt over i målesylinderen eller sentrifugerøret. Fordøyelsesvæsken og annet flytende avfall oppbevares i en bakke til resultatene er ferdig avlest. La prøven på 40 ml stå i 10 minutter. 30 ml av supernatanten suges deretter omhyggelig opp for å fjerne de øverste lagene, slik at det blir igjen høyst 10 ml. De resterende 10 ml av bunnfallet helles over i et larvetellebasseng eller en petriskål. Målesylinderen eller sentrifugerøret skylles med høyst 10 ml springvann, som tilsettes til prøven i larvetellebassenget eller i petriskålen. Deretter undersøkes prøven med trikinoskop eller stereomikroskop ved 15–20 gangers forstørrelse. Det er tillatt å bruke andre visualiseringsmetoder, forutsatt at undersøkelse av positive kontrollprøver er dokumentert å gi tilsvarende eller bedre resultat enn tradisjonelle visualiseringsmetoder. I alle tilfeller av mistenkelige områder eller parasittlignende former skal det brukes kraftigere forstørrelser (60-100 ganger). Fordøyelsesvæskene skal undersøkes så snart de er ferdige. Undersøkelsen skal ikke under noen omstendigheter utsettes til neste dag. Dersom fordøyelsesvæskene ikke undersøkes i løpet av 30 minutter etter tillagingen, skal de klares på følgende måte: Den endelige prøven på 40 ml helles over i en målesylinder, der den hviler i 10 minutter. Deretter fjernes 30 ml av supernatanten, slik at det blir igjen 10 ml. De resterende 10 ml fylles opp til 40 ml med springvann. Etter nok en bunnfellingsperiode på 10 minutter suges 30 ml av supernatanten opp, og de resterende høyst 10 ml helles over i en petriskål eller et larvetellebasseng for undersøkelse. Målesylinderen skylles med 10 ml springvann, og dette skyllevannet tilsettes til prøven i petriskålen eller larvetellebassenget for undersøkelse. Dersom bunnfallet er uklart ved undersøkelsen, helles prøven over i en målesylinder som fylles opp til 40 ml med springvann. Deretter følges framgangsmåten beskrevet i dette avsnitt. Framgangsmåten kan gjentas 2–4 ganger til væsken er tilstrekkelig klar til at avlesingen blir pålitelig.

Om nødvendig kan opptil 15 g tilsettes til en samleprøve på 100 g og undersøkes sammen med disse prøvene i samsvar med avsnitt I. Over 15 g må undersøkes som en hel samleprøve. For samleprøver på opptil 50 g kan fordøyelsesvæsken og bestanddelene reduseres til 1 liter vann, 8 ml saltsyre og 5 g pepsin.

Dersom resultatet av undersøkelsen av en samleprøve er positivt eller usikkert, skal det tas en ytterligere prøve på 20 g fra hvert svin i samsvar med nr. 2 bokstav a). Prøvene på 20 g fra fem svin undersøkes samlet ved hjelp av metoden beskrevet i dette kapittel. På denne måten undersøkes prøver fra 20 grupper, hver på fem svin.

Dersom det påvises trikiner i en samleprøve fra fem svin, tas en ytterligere prøve på 20 g fra hvert dyr i gruppen, og hver prøve undersøkes enkeltvis ved hjelp av metoden beskrevet i dette kapittel.

Parasittprøver skal oppbevares i 90 % etanol med henblikk på konservering og artsbestemmelse ved EU-referanselaboratoriet eller det nasjonale referanselaboratoriet.

Etter innsamling av parasitter skal positive væsker (fordøyelsesvæske, supernatant, skyllevann osv.) dekontamineres ved oppvarming til minst 60 °C.

Dersom resultatet av undersøkelsen av en samleprøve eller enkeltprøve er positivt eller usikkert, må alt materiale som har vært i kontakt med kjøtt (blanderskål og -kniv, begerglass, rørestav, temperaturføler, konisk filtertrakt, sil og tang), dekontamineres omhyggelig ved å vaskes i varmt vann (65–90 °C). Det anbefales å skylle hver del omhyggelig for å fjerne eventuelt rengjøringsmiddel som er brukt ved vaskingen.

Kniv eller saks til prøvetaking. Bakker inndelt i 50 kvadrater som hvert kan romme prøver på ca. 2 g kjøtt, eller andre hjelpemidler som gir likeverdig garanti med hensyn til prøvenes sporbarhet. Kjøttkvern eller elektrisk blander. En Stomacher laboratorieblander, modell 3 500 Thermo. Plastposer som passer til Stomacher-blanderen. 2-liters koniske skilletrakter, helst med sikkerhetskraner av teflon. Stativer, ringer og klemmer. Siler med ytre diameter på 11 cm og netting i rustfritt stål eller messing med maskevidde på 180 µm. Trakter med indre diameter på minst 12 cm, der silene skal settes inn. Målesylindrer på 100 ml. Et termometer med en nøyaktighet på 0,5 °C innenfor området 1–100 °C. En vibrator, f.eks. en barbermaskin der hodet er fjernet. Et relé som slår seg av og på med intervaller på ett minutt. Et trikinoskop med horisontalt bord eller et stereomikroskop med en lyskilde med gjennomfallende lys nedenfra og justerbar lysstyrke. Et larvetellebasseng og et antall petriskåler med diameter på 9 cm lik dem som er fastsatt i kapittel I nr. 1 bokstav l) og m). 17,5 % saltsyre. Pepsin med en styrke på 1:10 000 NF (US National Formulary), som tilsvarer 1:12 500 BP (British Pharmacopoeia) og 2 000 FIP (Fédération internationale de pharmacie), eller stabilisert pepsinløsning med minst 660 enheter/ml i henhold til Den europeiske farmakopé. Et antall 10-liters bøtter som skal brukes når det foretas dekontaminering, f.eks. formalinbehandling, av apparaturen og av den resterende fordøyelsesvæsken i tilfelle positiv reaksjon. En vekt med en nøyaktighet på 0,1 g.

Som fastsatt i kapittel I nr. 2.

Når kjøttprøvene males i en kjøttkvern på forhånd, blir fordøyelseskvaliteten bedre. Dersom det brukes en elektrisk blander, må den kjøres tre til fire ganger i ca. et sekund hver gang.

Komplette samleprøver (100 prøver samtidig): En dobbel plastpose plasseres i Stomacher 3 500-blanderen, og temperaturen stilles til 40–41 °C. 1,5 l vann, forvarmet til 40–41 °C, helles i den innerste plastposen. Vannet i Stomacher-blanderen tilsettes 25 ml 17,5 % saltsyre. Det tilsettes 100 prøver som veier ca. 1 g hver (ved 25–30 °C), og som er tatt fra hver av enkeltprøvene i samsvar med nr. 2. Til slutt tilsettes 6 g pepsin eller 18 ml pepsinløsning. Denne rekkefølgen må følges nøye for å unngå at pepsinet brytes ned. Innholdet i posen behandles i Stomacher-blanderen i 25 minutter. Plastposen tas ut av Stomacher-blanderen, og fordøyelsesvæsken filtreres gjennom silen og ned i et 3-liters begerglass. Plastposen skylles med ca. 100 ml vann, som deretter brukes til å skylle silen, og som til slutt tilsettes til filtratet i begerglasset. Opptil 15 enkeltprøver kan tilsettes til en samleprøve på i alt 100 prøver og undersøkes sammen med dem. Mindre samleprøver (under 100 prøver) En dobbel plastpose plasseres i Stomacher 3 500-blanderen, og temperaturen stilles til 40–41 °C. En fordøyelsesvæske framstilles ved å blande ca. 1,5 l vann og 25 ml 17,5 % saltsyre. Det tilsettes 6 g pepsin, og væsken blandes ved en temperatur på 40–41 °C. Denne rekkefølgen må følges nøye for å unngå at pepsinet brytes ned. Av fordøyelsesvæsken måles det opp en mengde som tilsvarer 15 ml per gram prøve (til 30 prøver kreves det f.eks. en mengde på 30 × 15 ml = 450 ml), og den helles over i den innerste plastposen sammen med kjøttprøvene som veier ca. 1 g (ved 25–30 C), og som er tatt fra hver av enkeltprøvene i samsvar med nr. 2. Vann med en temperatur på ca. 41 °C helles i den ytre plastposen, slik at den samlede væskemengden i de to plastposene blir 1,5 l. Innholdet i posen behandles i Stomacher-blanderen i 25 minutter. Plastposen tas ut av Stomacher-blanderen, og fordøyelsesvæsken filtreres gjennom silen og ned i et 3-liters begerglass. Plastposen skylles med ca. 100 ml vann (ved 25–30 °C), som deretter brukes til å skylle silen og til slutt tilsettes til filtratet i begerglasset.

Fordøyelsesvæsken tilsettes is (300–400 g flakis, skjellis eller knust is), slik at væskemengden blir ca. 2 l. Fordøyelsesvæsken røres til isen har smeltet. Ved mindre samleprøver (se avsnitt II bokstav b)) reduseres ismengden tilsvarende. Den avkjølte fordøyelsesvæsken helles over i en 2-liters skilletrakt, utstyrt med en vibrator i en ekstra klemme. Væsken settes til bunnfelling i 30 minutter, mens bunnfellingstrakten vibreres i intervaller, dvs. ett minutts vibrasjon fulgt av ett minutts pause. Etter 30 minutter tappes en prøve på 60 ml av bunnfallet over i en målesylinder på 100 ml (etter bruk skylles trakten med et rengjøringsmiddel). La prøven på 60 ml stå i minst 10 minutter, og deretter suges supernatanten opp, slik at det blir igjen 15 ml som skal undersøkes for forekomst av larver. Til oppsuging kan det brukes en engangssprøyte utstyrt med et plastrør. Røret skal ha en slik lengde at 15 ml blir værende igjen i målesylinderen når flensen på sprøyten hviler på kanten av sylinderen. De resterende 15 ml helles over i et larvetellebasseng eller i to petriskåler og undersøkes med trikinoskop eller stereomikroskop. Målesylinderen skylles med 5–10 ml springvann, og dette skyllevannet tilsettes til prøven. Fordøyelsesvæskene skal undersøkes så snart de er ferdige. Undersøkelsen skal ikke under noen omstendigheter utsettes til neste dag.

Den endelige prøven på 60 ml helles over i en målesylinder, der den hviler i 10 minutter. Deretter suges 45 ml av supernatanten opp, og de resterende 15 ml fylles opp til 45 ml med springvann. Etter nok en bunnfellingsperiode på 10 minutter suges 30 ml av supernatanten opp, og de resterende 15 ml helles over i en petriskål eller et larvetellebasseng for undersøkelse. Målesylinderen skylles med 10 ml springvann, og dette skyllevannet tilsettes til prøven i petriskålen eller larvetellebassenget for undersøkelse.

Dersom resultatet er positivt eller usikkert, får bestemmelsene fastsatt i kapittel I nr. 3 III anvendelse.

Som fastsatt i avsnitt A nr. 1.

En 1-liters Gelman-trakt med filterholder (diameter 45 mm). Filterskiver som består av en rund netting i rustfritt stål med en maskevidde på 35 µm (skivens diameter: 45 mm), to 1 mm tykke gummiringer (ytre diameter: 45 mm, indre diameter: 38 mm), nettingen plasseres mellom de to gummiringene og festes ved hjelp av et tokomponentlim som egner seg for de to materialene. En 3-liters erlenmeyerkolbe med et siderør til oppsuging. En vannstrålepumpe. Plastposer som rommer minst 80 ml. Utstyr til forsegling av plastposene. Rennilase, styrke 1:150 000 Soxhlet-enheter per gram.

Som fastsatt i kapittel I nr. 2.

Når kjøttprøvene males i en kjøttkvern på forhånd, blir fordøyelseskvaliteten bedre. Dersom det brukes en elektrisk blander, må den kjøres tre til fire ganger i ca. et sekund hver gang.

Komplette samleprøver (100 prøver samtidig) Se avsnitt A nr. 3 II bokstav a). Mindre samleprøver (under 100 prøver) Se avsnitt A nr. 3 II bokstav b).

Fordøyelsesvæsken tilsettes is (300–400 g flakis, skjellis eller knust is), slik at væskemengden blir ca. 2 l. Ved mindre samleprøver reduseres ismengden tilsvarende. Fordøyelsesvæsken røres til isen har smeltet. La den avkjølte fordøyelsesvæsken stå i ro i minst tre minutter, slik at larvene kan rulle seg sammen. Gelman-trakten, utstyrt med filterholder og filterskive, monteres på erlenmeyerkolben, som koples til en vannstrålepumpe. Fordøyelsesvæsken helles over i Gelman-trakten og filtreres. Når filtreringen nærmer seg slutten, kan vannstrålepumpen brukes til å suge med, for å få væsken til å passere lettere gjennom filteret. Sugingen må stanses rett før filteret blir tørt, dvs. når det er 2–5 ml væske igjen i trakten. Når all fordøyelsesvæsken er filtrert, tas filterskiven ut og legges i en plastpose på 80 ml sammen med 15–20 ml rennilaseløsning. Rennilaseløsningen lages ved å tilsette 2 g rennilase til 100 ml springvann. Plastposen forsegles to ganger og plasseres i Stomacher-blanderen mellom den indre og den ytre posen. Stomacher-blanderen skal arbeide i tre minutter, enten det dreier seg om en komplett eller en mindre samleprøve. Etter tre minutter tas plastposen med filterskiven og rennilaseløsningen ut av Stomacher-blanderen og åpnes med en saks. Væskeinnholdet helles over i et larvetellebasseng eller en petriskål. Posen skylles med 5–10 ml vann, som deretter helles i larvetellebassenget for undersøkelse med trikinoskop, eller i petriskålen for undersøkelse med stereomikroskop. Fordøyelsesvæskene skal undersøkes så snart de er ferdige. Undersøkelsen skal ikke under noen omstendigheter utsettes til neste dag. Merk: Det må aldri brukes filterskiver som ikke er helt rene. Urene skiver må aldri få lov til å tørke ut. Filterskiver kan rengjøres ved å legge dem i rennilaseløsning over natten. Før bruk skal de vaskes i frisk rennilaseløsning ved hjelp av Stomacher-blanderen.

Dersom resultatet er positivt eller usikkert, får bestemmelsene fastsatt i kapittel I nr. 3 III anvendelse.

Kniv eller saks til prøvetaking. Bakker inndelt i 50 kvadrater som hvert kan romme prøver på ca. 2 g kjøtt, eller andre hjelpemidler som gir likeverdig garanti med hensyn til prøvenes sporbarhet. En Trichomatic 35®-blander med filtreringsinnsats. Saltsyre 8,5 ± 0,5 % vekt. Membranfiltre av gjennomsiktig polykarbonat med diameter på 50 mm og porestørrelse på 14 μm. Pepsin med en styrke på 1:10 000 NF (US National Formulary), som tilsvarer 1:12 500 BP (British Pharmacopoeia) og 2 000 FIP (Fédération internationale de pharmacie), eller stabilisert pepsinløsning med minst 660 enheter/ml i henhold til Den europeiske farmakopé. En vekt med en nøyaktighet på 0,1 g. En pinsett med flat spiss. Et antall objektglass med en sidelengde på minst 5 cm, eller et antall petriskåler med diameter på minst 6 cm, der undersiden er inndelt i kvadrater på 10 × 10 mm ved hjelp av et spisst redskap. Et (stereo)mikroskop med gjennomfallende lys (forstørrelse 15–60 ganger) eller et trikinoskop med horisontalt bord. En bøtte til oppsamling av flytende avfall. Et antall 10-liters bøtter som skal brukes når det foretas dekontaminering, f.eks. formalinbehandling, av apparaturen og av den resterende fordøyelsesvæsken i tilfelle positiv reaksjon. Et termometer med en nøyaktighet på 0,5 °C innenfor området 1–100 °C.

Som fastsatt i kapittel I nr. 2.

Blanderen med filtreringsinnsatsen settes opp, og avfallsrøret koples til og føres fram til avfallsbøtten. Når blanderen slås på, begynner oppvarmingen. Før start åpnes og lukkes bunnventilen, som er plassert under reaksjonskammeret. Det tilsettes opptil 35 prøver som veier ca. 1 g hver (ved 25–30 °C), og som er tatt fra hver av enkeltprøvene i samsvar med nr. 2. Store stykker av sener og bindevev må fjernes, ettersom de kan føre til at membranfilteret tetter seg. Hell i vann opp til kanten av et væskekammer (på ca. 400 ml) som er koplet til blanderen. Hell ca. 30 ml saltsyre (8,5 %) opp til kanten av det mindre væskekammeret som er koplet til blanderen. Plasser et membranfilter under grovfilteret i filterholderen i filtreringsinnsatsen. Til slutt tilsettes 7 g pepsin eller 21 ml pepsinløsning. Denne rekkefølgen må følges nøye for å unngå at pepsinet brytes ned. Steng lokkene til reaksjons- og væskekamrene. Velg fordøyelsestid. Velg kort fordøyelsestid (5 minutter) for svin i vanlig slaktealder og utvidet fordøyelsestid (8 minutter) for andre prøver. Når det trykkes på startknappen på blanderen, starter prosessen med blanding og fordøyelse automatisk, etterfulgt av filtrering. Etter 10-13 minutter er prosessen ferdig og stanser automatisk. Lokket til reaksjonskammeret åpnes etter at det er kontrollert at kammeret er tømt. Dersom det er skum eller rester av fordøyelsesvæske i kammeret, gjentas prosessen i samsvar med avsnitt V.

Ta av filterholderen, og overfør membranfilteret til et objektglass eller en petriskål. Membranfilteret undersøkes ved hjelp av et (stereo)mikroskop eller et trikinoskop.

Dersom resultatet er positivt, fylles reaksjonskammeret i blanderen to tredels fullt med kokende vann. Vanlig springvann helles i det tilkoplede væskekammeret til den nedre nivåføleren er dekket. Det automatiske rengjøringsprogrammet gjennomføres. Dekontaminer filterholderen og øvrig utstyr, f.eks. med formalin. Ved arbeidsdagens slutt fylles væskekammeret i blanderen med vann, og det kjøres et standardprogram.

Hvert membranfilter av polykarbonat kan brukes høyst fem ganger. Filteret skal snus før det brukes neste gang. Dessuten skal filteret hver gang det har vært brukt, undersøkes for eventuelle skader som kan gjøre det uegnet til ytterligere bruk.

Steng bunnventilen under reaksjonskammeret. Ta av filterholderen, og overfør membranfilteret til et objektglass eller en petriskål. Legg et nytt membranfilter i filterholderen, og sett filterholderen på plass. Fyll vann i væskekammeret i blanderen til den nedre nivåføleren er dekket. Kjør det automatiske rengjøringsprogrammet. Når rengjøringsprogrammet er ferdig, åpnes lokket til reaksjonskammeret, og det kontrolleres om det finnes væske igjen i kammeret. Dersom kammeret er tomt, tas filterholderen av, og membranfilteret overføres ved hjelp av en pinsett til et objektglass eller en petriskål. De to membranfiltrene undersøkes i samsvar med avsnitt II. Dersom filtrene ikke kan undersøkes, gjentas hele fordøyelsesprosessen med utvidet fordøyelsestid i samsvar med avsnitt I.

Dersom resultatet er positivt eller usikkert, får bestemmelsene fastsatt i kapittel I nr. 3 III anvendelse.

Denne metoden anses likeverdig bare ved undersøkelse av kjøtt fra tamsvin.

Kniv eller saks og pinsett til prøvetaking. Bakker inndelt i 50 kvadrater som hvert kan romme prøver på ca. 2 g kjøtt, eller andre hjelpemidler som gir likeverdig garanti med hensyn til prøvenes sporbarhet. En blander med skarp hakkekniv. Dersom prøvene veier mer enn 3 g, må det brukes kjøttkvern med huller på 2–4 mm eller saks. Når det gjelder fryst kjøtt eller tunge (etter at hinnen som ikke kan fordøyes, er fjernet), er det nødvendig med kjøttkvern, og prøven må være betydelig større. Magnetrørere med termostatregulert varmeplate og ca. 5 cm lange teflonbelagte rørestaver. 3-liters begerglass. Siler med ytre diameter på 11 cm og netting i rustfritt stål eller messing med maskevidde på 180 µm. Filtreringsapparat av stål for 20 µm nettingfilter, med ståltrakt. Vakuumpumpe. 10–15-liters metall- eller plastbeholdere til oppsamling av fordøyelsesvæsken. Roterende risteapparat med tredimensjonal (3D) bevegelse. Aluminiumsfolie. 25 % saltsyre. Pepsin med en styrke på 1:10 000 NF (US National Formulary), som tilsvarer 1:12 500 BP (British Pharmacopoeia) og 2 000 FIP (Fédération internationale de pharmacie), eller stabilisert pepsinløsning med minst 660 enheter/ml i henhold til Den europeiske farmakopé. Springvann oppvarmet til 46–48 °C. En vekt med en nøyaktighet på 0,1 g. Pipetter i forskjellige størrelser (1, 10 og 25 ml), mikropipetter etter anvisning fra produsenten av lateksagglutinasjonstesten og pipetteholdere. Filtre i nylon med maskevidde på 20 µm og en diameter som passer til filtreringssystemet. Pinsett i plast eller stål, 10–15 cm lang. 15-ml erlenmeyerkolber. En pistill med konisk spiss av teflon eller stål som passer i erlenmeyerkolbene. Et termometer med en nøyaktighet på 0,5 °C innenfor området 1–100 °C. Lateksagglutinasjonsplate fra Trichin-L-antigenprøvesettet validert under kode nr. EURLP_D_001/2011. Bufferløsning med konserveringsmiddel (prøveløsning) fra Trichin-L-antigenprøvesettet validert under kode nr. EURLP_D_001/2011. Bufferløsning supplert med konserveringsmiddel (negativ kontroll) fra Trichin-L-antigenprøvesettet validert under kode nr. EURLP_D_001/2011. Bufferløsning supplert med Trichinella spiralis -antigener og konserveringsmiddel (positiv kontroll) fra Trichin-L-antigenprøvesettet validert under kode nr. EURLP_D_001/2011. Bufferløsning med polystyrenpartikler overtrukket med antistoffer supplert med konserveringsmiddel (latekskuler) fra Trichin-L-antigenprøvesettet validert under kode nr. EURLP_D_001/2011. Engangspinner.

Som fastsatt i kapittel I nr. 2.

Det tilsettes 16 ± 0,5 ml 25 % saltsyre (sluttkonsentrasjon 0,2 %) i et 3-liters begerglass som inneholder 2,0 liter ± 200 ml springvann oppvarmet til 46–48 °C. En rørestav plasseres i begerglasset, begerglasset settes på den forvarmede platen, og omrøringen påbegynnes. 10 ± 1 g pepsin i pulverform (eller 30 ± 3 ml pepsinløsning) tilsettes. 100–115 g prøver tatt i samsvar med nr. 2 hakkes i blanderen med 150 ± 15 ml forvarmet fordøyelsesbuffer. Det hakkede kjøttet legges i et 3-liters begerglass som inneholder vann, pepsin og saltsyre. Hakkeinnsatsen i blanderen senkes flere ganger ned i fordøyelsesvæsken i begerglasset, og blanderskålen skylles med en liten mengde fordøyelsesvæske for å fjerne alt kjøtt som henger fast. Begerglasset dekkes med aluminiumsfolie. Magnetrøreren skal innstilles slik at den holder en konstant temperatur på 44–46 °C gjennom hele prosessen. Under omrøringen skal fordøyelsesvæsken rotere raskt nok til at det dannes en dyp virvel, men uten at det spruter. Fordøyelsesvæsken røres til kjøttpartiklene forsvinner (ca. 30 minutter). Deretter slås magnetrøreren av, og fordøyelsesvæsken helles gjennom silen og ned i bunnfellingstrakten. Det kan være nødvendig med lengre fordøyelsestid (høyst 60 minutter) ved behandling av visse typer kjøtt (tunge, viltkjøtt osv.). Fordøyelsesprosessen anses som tilfredsstillende dersom høyst 5 % av prøvens opprinnelige vekt blir værende igjen i silen. Nylonfilteret med maskevidde på 20 µm plasseres på filterholderen. Ståltrakten festes i filterholderen ved hjelp av låsesystemet, og stålsilen med maskevidde på 180 µm plasseres på trakten. Vakuumpumpen koples til filterstøtten og metall- eller plastbeholderen, for å samle opp fordøyelsesvæsken. Magnetrøreren slås av, og fordøyelsesvæsken helles gjennom silen ned i filtreringstrakten. Begerglasset skylles med ca. 250 ml varmt vann. Skyllevæsken helles gjennom filtreringsstativet etter vellykket filtrering av fordøyelsesvæsken. Filteret løftes opp ved å holde det i kanten med tangen. Filteret brettes minst fire ganger og plasseres i den koniske kolben på 15 ml. Den konisk kolben som velges, må passe til pistillen. Filteret trykkes mot bunnen av den koniske kolben på 15 ml ved hjelp av pistillen, og deretter presses filteret kraftig sammen ved at pistillen, som er plassert inne i det sammenbrettede filteret etter produsentens anvisninger, føres fram og tilbake ca. 20 ganger. 0,5 ± 0,01 ml av prøveløsningen pipetteres over til den koniske kolben på 15 ml, og filteret jevnes ut med pistillen ved at denne forsiktig føres fram og tilbake i ca. 30 sekunder, idet brå bevegelser unngås for å unngå sprut, etter produsentens anvisninger. Alle prøver, den negative kontrollen og den positive kontrollen, fordeles med pipette på de forskjellige feltene på agglutinasjonsplaten etter produsentens anvisninger. Latekskulene pipetteres ned i hvert felt på agglutinasjonsplaten etter produsentens anvisninger, uten at de kommer i kontakt med prøven/prøvene og kontrollene. Latekskulene i hvert felt blandes deretter ved hjelp av en engangspinne til den ensartede væsken dekker hele feltet. Agglutinasjonsplaten plasseres på 3D-risteapparatet og ristes i 10 ± 1 minutter etter produsentens anvisninger. Etter tidsrommet angitt i produsentens anvisninger stanses ristingen, agglutinasjonsplaten plasseres på en plan flate, og resultatene av reaksjonen avleses umiddelbart, etter produsentens anvisninger. Ved en positiv prøve skal kulene ha dannet ansamlinger. Ved en negativ prøve skal løsningen forbli ensartet, uten ansamlinger av kuler.

For samleprøver på mindre enn 100 g skal framgangsmåten angitt i kapittel I nr. 3 II følges.

Dersom resultatet av undersøkelsen med lateksagglutinasjon av en samleprøve er positivt eller usikkert, skal det tas en ytterligere prøve på 20 g fra hvert svin i samsvar med kapittel I nr. 2 bokstav a). Prøvene på 20 g fra fem svin samles og undersøkes ved hjelp av metoden beskrevet i avsnitt I. På denne måten skal prøver fra 20 grupper à fem svin undersøkes.

Når en undersøkelse med lateksagglutinasjon av en gruppe på fem svin gir et positivt resultat, skal det samles inn prøver på 20 g fra det enkelte svin i gruppen, og hver prøve skal undersøkes separat ved hjelp av metoden beskrevet i avsnitt I.

Når en undersøkelse med lateksagglutinasjon gir et positivt eller usikkert resultat, må minst 20 g svinemuskel sendes til det nasjonale referanselaboratoriet for bekreftelse ved hjelp av en av metodene beskrevet i kapittel I.

Parasittprøver skal oppbevares i 90 % etanol med henblikk på konservering og artsbestemmelse ved EU-referanselaboratoriet eller det nasjonale referanselaboratoriet.

Etter innsamling av parasitter skal væsker med positive funn dekontamineres ved oppvarming til minst 60 °C.

Dersom resultatet av undersøkelsen med lateksagglutinasjon av en samleprøve eller enkeltprøve er positivt eller usikkert, må alt materiale som har vært i kontakt med kjøtt (blanderskål og -kniv, pistill, begerglass, rørestav, temperaturføler, konisk filtertrakt, sil og tang), dekontamineres omhyggelig ved å dyppes i varmt vann (65–90 °C) i noen sekunder. Kjøttrester eller inaktiverte larver som måtte være igjen på overflaten, kan fjernes med en ren svamp og springvann. Om nødvendig kan noen dråper rengjøringsmiddel tilsettes for å avfette utstyret. Det anbefales deretter å skylle hver del omhyggelig for å fjerne alle rester av rengjøringsmiddelet.

Denne metoden anses likeverdig bare ved undersøkelse av kjøtt fra tamsvin.

PrioCHECK® Trichinella AAD Kit skal brukes i samsvar med bruksanvisningen for settet ved hjelp av skilletrakter (Lenz NS 29/32) og et reagensglass på 80 ml.

Kjøtt som allerede er fryst når det bringes inn, skal fortsatt holdes fryst. Det tekniske utstyret og energitilførselen til fryserommet skal sikre at den foreskrevne temperaturen nås svært raskt og opprettholdes i hele rommet og i alle deler av kjøttet. All isolerende emballasje skal fjernes før innfrysing, men ikke fra kjøtt som allerede har nådd den foreskrevne temperaturen i alle deler når det plasseres i fryserommet, eller fra kjøtt som er pakket slik at emballasjen ikke hindrer at kjøttet når den foreskrevne temperaturen i løpet av det angitte tidsrommet. I fryserommet skal partiene oppbevares atskilt og innelåst. For hvert parti skal det noteres dato og klokkeslett for plassering i fryserommet. Temperaturen i fryserommet skal være minst –25 °C. Den skal måles med kalibrerte termoelektriske instrumenter og registreres fortløpende. Den skal ikke måles direkte i strømmen av kaldluft. Instrumentene skal oppbevares innelåst. Temperaturdiagrammene skal påføres de relevante dataene fra importkontrolljournalen samt dato og klokkeslett da frysebehandlingen begynte og ble avsluttet, og de skal oppbevares i ett år. Kjøtt med diameter eller tykkelse på opptil 25 cm skal fryses sammenhengende i minst 240 timer, og kjøtt med diameter eller tykkelse på mellom 25 og 50 cm skal fryses sammenhengende i minst 480 timer. Denne frysebehandlingen kan ikke benyttes på kjøtt med større diameter eller tykkelse. Frysetiden skal beregnes fra tidspunktet da temperaturen angitt i bokstav f) er oppnådd i fryserommet.

Kjøttstykker med en diameter eller tykkelse på opptil 15 cm skal fryses etter en av disse kombinasjonene av tid og temperatur: 20 dager ved –15 °C, 10 dager ved –23 °C, 6 dager ved –29 °C. Kjøttstykker med en diameter eller tykkelse på mellom 15 cm og 50 cm skal fryses etter en av disse kombinasjonene av tid og temperatur: 30 dager ved –15 °C, 20 dager ved –25 °C, 12 dager ved –29 °C. Temperaturen i fryserommet skal ikke være høyere enn den valgte inaktiveringstemperaturen. Den skal måles med kalibrerte termoelektriske instrumenter og registreres fortløpende. Den skal ikke måles direkte i strømmen av kaldluft. Instrumentene skal oppbevares innelåst. Temperaturdiagrammene skal påføres de relevante dataene fra importkontrolljournalen samt dato og klokkeslett da frysebehandlingen begynte og ble avsluttet, og de skal oppbevares i ett år. Dersom det brukes frysetunneler og framgangsmåtene beskrevet i avsnitt A og B ikke følges nøye, skal den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket kunne dokumentere overfor vedkommende myndighet at den alternative metoden effektivt dreper trikinparasitter i svinekjøtt.

De alminnelige bestemmelsene i bokstav a)–e) i avsnitt A (metode 1) skal overholdes, og følgende kombinasjoner av tid og temperatur skal anvendes: 106 timer ved –18 °C, 82 timer ved –21 °C, 63 timer ved –23,5 °C, 48 timer ved –26 °C, 35 timer ved –29 °C, 22 timer ved –32 °C, 8 timer ved –35 °C, ½ time ved –37 °C. Temperaturen skal måles med kalibrerte termoelektriske instrumenter og registreres fortløpende. Termometerets målesonde skal plasseres i midten av et kjøttstykke som ikke er mindre enn det tykkeste kjøttstykket som skal innfryses. Dette kjøttstykket plasseres på det ugunstigste stedet i fryserommet, ikke nær kjøleutstyret eller direkte i strømmen av kaldluft. Instrumentene skal oppbevares innelåst. Temperaturdiagrammene skal påføres datanumrene fra importkontrolljournalen samt dato og klokkeslett da frysebehandlingen begynte og ble avsluttet, og de skal oppbevares i ett år.

Det skal tas prøver på minst 10 g fra tunge- eller tyggemusklene hos hester og fra forbein, tunge eller mellomgulv hos villsvin. Når det gjelder hester der disse musklene mangler, skal det tas en større prøve fra mellomgulvets hovedmuskler ved overgangen til den senete delen. Muskelen skal være fri for bindevev og fett. En prøve på minst 5 g fordøyes etter referansemetoden for påvisning beskrevet i vedlegg I kapittel I eller en likeverdig metode beskrevet i kapittel II. For hver fordøyelsesmetode må den samlede vekten av muskel til undersøkelse ikke overstige 100 g for metoden beskrevet i kapittel I og metode A og B beskrevet i kapittel II, og ikke overstige 35 g for metode C beskrevet i kapittel II. Ved positivt resultat skal det tas en ny prøve på 50 g til en etterfølgende uavhengig undersøkelse. Med forbehold for reglene for vern av dyrearter skal alt kjøtt av andre viltlevende dyr enn villsvin, for eksempel bjørner, kjøttetende pattedyr (herunder havpattedyr) og krypdyr, undersøkes ved at det tas prøver på 10 g muskelvev fra de stedene der parasittene typisk finnes, eller større prøver dersom disse stedene ikke er tilgjengelige. Stedene der parasittene typisk finnes, er følgende: hos bjørner: mellomgulv, ytre tyggemuskel og tunge, hos hvalrosser: tunge, hos krokodiller: ytre tyggemuskel, vingemuskler og interkostal muskulatur, hos fugler: hodemuskulatur (f.eks. tyggemusklene og halsmusklene). Fordøyelsestiden må være lang nok til å sikre tilstrekkelig fordøyelse av vevet fra disse dyrene, men må ikke overstige 60 minutter.

Den driftsansvarlige skal ha tatt alle praktiske forholdsregler med hensyn til oppføring og vedlikehold av bygninger med sikte på å hindre at gnagere, andre typer pattedyr og kjøttetende fugler får adgang til bygningene der dyrene holdes. Den driftsansvarlige skal på en effektiv måte følge et program for skadedyrbekjempelse, særlig overfor gnagere, for å hindre at svinene blir infestert. Den driftsansvarlige skal føre et register over programmet på en måte som oppfyller vedkommende myndigheters krav. Den driftsansvarlige skal sørge for at alle fôrvarer kommer fra et anlegg som produserer fôrvarer i samsvar med prinsippene omhandlet i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 183/2005 16 . Den driftsansvarlige skal oppbevare fôr beregnet på arter som er mottakelige for trikiner, i lukkede siloer eller andre beholdere som gnagere ikke kan trenge inn i. Alt annet fôr skal være varmebehandlet eller produsert og oppbevart på en måte som oppfyller vedkommende myndigheters krav. Den driftsansvarlige skal sikre at døde dyr samles inn, identifiseres og transporteres uten unødig opphold i samsvar med artikkel 21 og 22 i forordning (EF) nr. 1069/2009 og vedlegg VIII til forordning (EU) nr. 142/2011. Dersom det ligger en fyllplass i nærheten av driftsenheten, skal den driftsansvarlige underrette vedkommende myndighet. Deretter skal vedkommende myndighet vurdere den aktuelle risikoen og avgjøre om driftsenheten skal anerkjennes for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold. Den driftsansvarlige skal sørge for at tamsvinene identifiseres, slik at hvert enkelt dyr kan spores tilbake til driftsenheten. Den driftsansvarlige skal sørge for at tamsvin innføres til driftsenheten bare dersom de har sin opprinnelse i og kommer fra driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold. Ingen av tamsvinene får oppholde seg utendørs med mindre den driftsansvarlige gjennom en risikoanalyse kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at tidsrommet, anlegget og forholdene ved opphold utendørs ikke innebærer noen fare for at trikiner innføres til driftsenheten. Ingen avls- eller produksjonsdyr av svin, som definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav c) i direktiv 64/432/EØF, er etter å ha forlatt opprinnelsesenheten blitt lesset av på en oppsamlingssentral, som definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav o) i direktiv 64/432/EØF, med mindre oppsamlingssentralen oppfyller kravene i bokstav a)–i) og alle tamsvin som samles for å utgjøre sendinger på oppsamlingssentralen, har sin opprinnelse i og kommer fra driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, eller fra offisielt anerkjente delområder.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, skal underrette vedkommende myndighet dersom et av kravene fastsatt i del A ikke lenger er oppfylt, eller dersom det har oppstått andre endringer som kan påvirke driftsenhetens status.

Vedkommende myndigheter i medlemsstatene kan anerkjenne en driftsenhet eller en kategori av driftsenheter bare dersom de har kontrollert at kravene fastsatt i del A er oppfylt.

16 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 183/2005 av 12. januar 2005 om fastsettelse av krav til fôrvarehygiene (EUT L 35 av 8.2.2005, s. 1).

Antall tilfeller (importerte og stedegne) av trikiner hos mennesker, herunder epidemiologiske data, skal rapporteres i samsvar med kommisjonsvedtak 2000/96/EF. Antall undersøkelser og resultatene av trikinundersøkelsene av tamsvin, villsvin, hester, vilt og eventuelle andre mottakelige dyr skal framlegges i samsvar med vedlegg IV til direktiv 2003/99/EF. Data om tamsvin skal minst inneholde særskilte opplysninger om undersøkelser av dyr som er oppdrettet under kontrollerte oppstallingsforhold, undersøkelser av avlspurker og -råner og oppfôringssvin.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2075/2005 (EUT L 338 av 22.12.2005, s. 60) Kommisjonsforordning (EF) nr. 1665/2006 (EUT L 320 av 18.11.2006, s. 46) Kommisjonsforordning (EF) nr. 1245/2007 (EUT L 281 av 25.10.2007, s. 19). Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 1109/2011 (EUT L 287 av 4.11.2011, s. 23) Kommisjonsforordning (EU) nr. 216/2014 (EUT L 69 av 8.3.2014, s. 85) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 1114/2014 (EUT L 302 av 22.10.2014, s. 46)

Forordning (EF) nr. 2075/2005 Denne forordning Artikkel 1–5 Artikkel 1–5 Artikkel 6 nr. 1 innledende tekst Artikkel 6 nr. 1 Artikkel 6 nr. 1 bokstav a) Artikkel 6 nr. 1 Artikkel 6 nr. 1 bokstav b) – Artikkel 6 nr. 2 Artikkel 6 nr. 2 Artikkel 7-13 Artikkel 7-13 Artikkel 15 Artikkel 14 Artikkel 16 – – Artikkel 15 Artikkel 17 første ledd Artikkel 16 Artikkel 17 annet ledd – Vedlegg I kapittel I Vedlegg I kapittel I Vedlegg I kapittel II Vedlegg I kapittel II Vedlegg I kapittel III – Vedlegg II, III og IV Vedlegg II, III og IV – Vedlegg V – Vedlegg VI

Forordning (EU) 2019/624 om særlige regler for gjennomføring av offentlig kontroll med produksjon av kjøtt og for produksjons- og gjenutleggingsområder for levende toskallede bløtdyr

Nedenfor gjengis til informasjon dansk oversettelse av forordning (EU) 2019/624.

KOMMISSIONENS DELEGEREDE FORORDNING (EU) 2019/624 af 8. februar 2019 om særlige regler for gennemførelse af offentlig kontrol af kødproduktion og for produktions- og genudlægningsområder for levende toskallede bløddyr, jf. Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EU) 2017/625 (EØS-relevant tekst)

EUROPA-KOMMISSIONEN HAR –

under henvisning til traktaten om Den Europæiske Unions funktionsmåde,

under henvisning til Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EU) 2017/625 af 15. marts 2017 om offentlig kontrol og andre officielle aktiviteter med henblik på at sikre anvendelsen af fødevare- og foderlovgivningen og reglerne for dyresundhed og dyrevelfærd, plantesundhed og plantebeskyttelsesmidler, om ændring af Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 999/2001, (EF) nr. 396/2005, (EF) nr. 1069/2009, (EF) nr. 1107/2009, (EU) nr. 1151/2012, (EU) nr. 652/2014, (EU) 2016/429 og (EU) 2016/2031, Rådets forordning (EF) nr. 1/2005 og (EF) nr. 1099/2009 samt Rådets direktiv 98/58/EF, 1999/74/EF, 2007/43/EF, 2008/119/EF og 2008/120/EF og om ophævelse af Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, Rådets direktiv 89/608/EØF, 89/662/EØF, 90/425/EØF, 91/496/EØF, 96/23/EF, 96/93/EF og 97/78/EF og Rådets afgørelse 92/438/EØF (forordningen om offentlig kontrol) 1 , særlig artikel 18, stk. 7, og

Ved forordning (EU) 2017/625 er der fastsat regler for offentlig kontrol og andre officielle aktiviteter, som medlemsstaternes kompetente myndigheder gennemfører for at verificere, at EU-retten er overholdt for spørgsmål såsom fødevaresikkerheden i alle produktions-, forarbejdnings- og distributionsled. Forordningen foreskriver navnlig gennemførelse af offentlig kontrol af animalske produkter til konsum for at verificere overholdelsen af kravene i Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 852/2004 2 , (EF) nr. 853/2004 3 og (EF) nr. 1069/2009 4 samt Rådets forordning (EF) nr. 1099/2009 5 . Ved forordning (EU) 2017/625 ophæves Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 854/2004 6 med virkning fra den 14. december 2019. Forordning (EF) nr. 854/2004 indeholder særlige regler for tilrettelæggelsen af den offentlige kontrol af animalske produkter til konsum med henblik på at verificere overholdelsen af kravene i forordning (EF) nr. 852/2004, (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 1069/2009. Den giver også mulighed for at indrømme visse undtagelser fra disse krav. Reglerne i nærværende forordning bør sikre opretholdelse af de nuværende krav, der gælder i henhold til forordning (EF) nr. 854/2004, under hensyntagen til de erfaringer, der er gjort siden vedtagelsen af nævnte retsakt, samt ny videnskabelig evidens og meddelte nationale forskrifter med henblik på at sikre fortsat brug af traditionelle metoder i alle produktions-, forarbejdnings- og distributionsled. Forordning (EU) 2017/625 foreskriver, at der skal vedtages delegerede retsakter til fastlæggelse af kriterierne og betingelserne for, hvornår der kan dispenseres fra visse af kravene i samme forordning, således at inspektion før og efter slagtning kan gennemføres under embedsdyrlægens ansvar i stedet for at skulle foretages af embedsdyrlægen eller under dennes tilsyn. Der skal ved disse delegerede retsakter desuden fastlægges kriterier og betingelser for, hvornår den offentlige kontrol kan foretages af andet personale udpeget af de kompetente myndigheder på opskæringsvirksomheder. Inspektion før slagtning er af afgørende betydning for beskyttelsen af menneskers og dyrs sundhed og dyrevelfærden og forbliver derfor embedsdyrlægens ansvar. Imidlertid kan visse rutineopgaver i forbindelse med inspektion på slagterier før slagtning udføres af den officielle medhjælper, uden at målsætningerne i forordning (EU) 2017/625 derved tilsidesættes, forudsat at visse kriterier og betingelser er opfyldt. Især bør der, såfremt embedsdyrlægen har foretaget inspektion før slagtning på oprindelsesbedriften, indrømmes større fleksibilitet for inspektionen før slagtning ved ankomsten til slagteriet, således at denne kan foretages under embedsdyrlægens ansvar. Er der derimod ikke foretaget inspektion før slagtning på oprindelsesbedriften, bør delegeringen af opgaver kun være tilladt, hvis inspektionen sker under embedsdyrlægens tilsyn, og forudsat at visse kriterier og betingelser er opfyldt for andre arter end fjerkræ og lagomorfer. I tilfælde af nødslagtning kan inspektion før slagtning ikke foretages på slagteriet. For at undgå, at dyret påføres unødig lidelse ved at blive transporteret til et slagteri, samt for at begrænse de økonomiske tab for operatørerne og mindske fødevarespild bør der fastsættes kriterier og betingelser, der giver mulighed for at foretage inspektion før slagtning uden for slagteriet i tilfælde af nødslagtning. Dyr, der nødslagtes, kan stadig være egnede til konsum, hvis kødkontrol giver et gunstigt resultat. Denne kontrol bør give maksimale garantier for egnetheden til konsum, når der gives tilladelse til nødslagtning uden for slagteriet. Det kan være mere effektivt at vurdere krav vedrørende menneskers og dyrs sundhed og dyrevelfærden ved at foretage inspektion før slagtning på oprindelsesbedriften i stedet for på slagteriet. Det bør derfor være tilladt at dispensere fra inspektion på slagteriet før slagtning for alle arter, forudsat at visse kriterier er opfyldt. Inspektion efter slagtning og auditaktiviteter er af afgørende betydning for at beskytte menneskers og dyrs sundhed og dyrevelfærden og bør derfor fortsat være embedsdyrlægens ansvar, men visse opgaver vil kunne udføres af den officielle medhjælper, forudsat at der er opfyldt tilstrækkelige garantier for disse mål, og såfremt visse kriterier og betingelser er opfyldt. Disse kriterier og betingelser bør først og fremmest gøre det muligt at fortsætte nuværende praksis på lavkapacitetsslagterier og lavkapacitetsvildthåndteringsvirksomheder, hvor der ikke løbende gennemføres slagtninger. Det er nødvendigt at fastlægge visse kriterier og betingelser for dispensation fra de grundlæggende krav vedrørende inspektion før og efter slagtning på slagterier og vildthåndteringsvirksomheder. En produktionstærskel er et ikke-diskriminerende kriterium, hvormed der fokuseres på de mindste virksomheder i overensstemmelse med artikel 16, stk. 3, litra a), i forordning (EU) 2017/625. Da disse virksomheders struktur varierer medlemsstaterne imellem, bør denne tærskel baseres på antallet af dyr, der slagtes eller håndteres, eller på dokumentation for, at tærsklen repræsenterer en begrænset, fast procentdel af det kød, der markedsføres. I forordning (EF) nr. 1099/2009 defineres husdyrenheder, ligesom der fastsættes omregningssatser til angivelse af antallet af dyr af en bestemt art i sådanne husdyrenheder. Disse bestemmelser bør anvendes til at fastsætte tærskler og harmonisere undtagelser fra visse krav på grundlag af et slagteris størrelse. Visse opgaver på opskæringsvirksomheder kan, såfremt visse kriterier og betingelser er opfyldt, udføres af personale udpeget af de kompetente myndigheder, uden at målsætningerne om beskyttelse af menneskers og dyrs sundhed og dyrevelfærden bringes i fare. Der er behov for offentlig kontrol af produktionen af levende toskallede bløddyr for at sikre, at de kriterier og mål, der er fastsat i EU-lovgivningen, overholdes. I henhold til afsnit VII, kapitel II, del A, i bilag III til forordning (EF) nr. 853/2004 skal levende toskallede bløddyr høstes i produktionsområder, som de kompetente myndigheder har klassificeret og tillader høst i. Forordning (EU) 2017/625 foreskriver, at der skal vedtages delegerede retsakter til fastsættelse af kriterierne og betingelserne for at fastslå, hvornår det ikke er påkrævet at klassificere produktions- og genudlægningsområder for så vidt angår kammuslinger, havsnegle og søpølser. Det bør også fastsættes, hvor den offentlige kontrol af produktion af sådanne kammuslinger samt ikke-filtrerende havsnegle og søpølser skal foretages. Forordning (EU) 2017/625 giver også mulighed for at fastsætte specifikke undtagelser fra offentlig kontrol for Rangifer tarandus tarandus (rensdyr), Lagopus lagopus og Lagopus mutus (ryper) med henblik på at muliggøre fortsættelse af mangeårige lokale og traditionelle skikke og praksisser. Medlemsstaterne kunne i henhold til artikel 17, stk. 3, i forordning (EF) nr. 854/2004 vedtage nationale foranstaltninger for at muliggøre fortsat brug af traditionelle metoder eller for at tilgodese behovene i fødevarevirksomheder, som har en lille produktion, eller som ligger i områder med særlige geografiske vanskeligheder. Sverige og Finland har på dette grundlag meddelt Kommissionen og de øvrige medlemsstater nationale foranstaltninger med specifikke undtagelser fra visse krav vedrørende offentlig kontrol af kød af rensdyr og ryper. Eftersom sådanne tilpasninger vha. nationale foranstaltninger i henhold til forordning (EU) 2017/625 ikke længere er tilladt, bør der ved nærværende forordning med henblik på at muliggøre fortsat brug af mangeårige lokale og traditionelle skikke og praksisser, som ikke er til hinder for at nå målene med forordning (EU) 2017/625, fastsættes undtagelser for offentlig kontrol omfattende rensdyr og ryper. Ved forordning (EU) 2017/625 er der fastsat specifikke minimumskrav til personale udpeget af de kompetente myndigheder samt for embedsdyrlæger og for officielle medhjælpere, der er involveret i offentlig kontrol og visse andre officielle aktiviteter. Forordningen indeholder også minimumskrav til uddannelse for slagteripersonale, der er involveret i offentlig kontrol og visse andre kontrolaktiviteter. Der bør fastsættes specifikke minimumskrav til embedsdyrlæger, officielle medhjælpere og andet personale udpeget af de kompetente myndigheder med det formål at sikre, at de fortsat udfører deres opgaver effektivt og på tilfredsstillende vis, og dermed sikre et højt beskyttelsesniveau for forbrugerne, dyresundheden og dyrevelfærden. Disse krav bør omfatte specifikke minimumskrav til uddannelse. Der bør sikres tilstrækkelig fleksibilitet til at tilpasse kravet til de opgaver, der skal udføres, under hensyntagen til erhvervsmæssig erfaring. Med henblik på fortsat at sikre effektivitet og tilfredsstillende præstationer bør der også fastsættes passende minimumskrav til uddannelse for slagteripersonale, der bistår med udførelsen af opgaver i forbindelse med offentlig kontrol og andre offentlige kontrolaktiviteter som fastlagt ved denne forordning. Eftersom forordning (EU) 2017/625 ophæver forordning (EF) nr. 854/2004 med virkning fra den 14. december 2019, bør nærværende forordning også anvendes fra denne dato –

1 EUT L 95 af 7.4.2017, s. 1.

2 Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 852/2004 af 29. april 2004 om fødevarehygiejne (EUT L 139 af 30.4.2004, s. 1).

3 Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 853/2004 af 29. april 2004 om særlige hygiejnebestemmelser for animalske fødevarer (EUT L 139 af 30.4.2004, s. 55).

4 Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1069/2009 af 21. oktober 2009 om sundhedsbestemmelser for animalske biprodukter og afledte produkter, som ikke er bestemt til konsum, og om ophævelse af forordning (EF) nr. 1774/2002 (forordningen om animalske biprodukter) (EUT L 300 af 14.11.2009, s. 1).

5 Rådets forordning (EF) nr. 1099/2009 af 24. september 2009 om beskyttelse af dyr på aflivningstidspunktet (EUT L 303 af 18.11.2009, s. 1).

6 Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 854/2004 af 29. april 2004 om særlige bestemmelser for tilrettelæggelsen af den offentlige kontrol af animalske produkter til konsum (EUT L 139 af 30.4.2004, s. 206).

VEDTAGET DENNE FORORDNING:

Ved denne forordning fastsættes der særlige regler for gennemførelsen af offentlig kontrol, jf. artikel 18, stk. 1, i forordning (EU) 2017/625, af animalske produkter.

kriterier og betingelser for at fastlægge hvornår inspektion før slagtning på visse slagterier kan foretages under en embedsdyrlæges tilsyn eller ansvar hvornår inspektion før slagtning kan foretages uden for slagteriet i tilfælde af nødslagtning hvornår inspektion før slagtning kan foretages på oprindelsesbedriften hvilke garantier der skal være indført for inspektion efter slagtning og auditaktiviteter under embedsdyrlægens ansvar, jf. artikel 18, stk. 2, litra c) og d), i forordning (EU) 2017/625 undtagelser fra artikel 18, stk. 6, i forordning (EU) 2017/625 med hensyn til klassificering af produktions- og genudlægningsområder for så vidt angår kammuslinger, havsnegle og søpølser hvornår offentlig kontrol på opskæringsvirksomheder kan foretages af personale, der er udpeget af de kompetente myndigheder til dette formål og er tilstrækkelig uddannet fastsættelse af specifikke undtagelser for Rangifer tarandus tarandus , Lagopus lagopus og Lagopus mutus med henblik på at muliggøre fortsættelse af mangeårige lokale og traditionelle skikke og praksisser fastsættelse af specifikke minimumskrav, herunder uddannelseskrav til embedsdyrlægen, den officielle medhjælper og personale udpeget af de kompetente myndigheder, med henblik på at sikre en tilfredsstillende udførelse af de opgaver, der er beskrevet i artikel 18 i forordning (EU) 2017/625 fastsættelse af passende minimumskrav til uddannelse for slagteripersonale, der bistår med udførelsen af de i artikel 18, stk. 3, i forordning (EU) 2017/625 beskrevne opgaver.

»slagteri:« et slagteri som defineret i punkt 1.16 i bilag I til forordning (EF) nr. 853/2004 »oprindelsesbedrift:« den bedrift, hvor dyrene sidst blev holdt. For så vidt angår semidomesticerede hjortedyr som defineret i punkt 2, litra q), i bilag I til Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 999/2001 7 inkluderer dette arealer til sammendrivning af dyr med henblik på udvælgelse til slagtning »produktionsområde:« et produktionsområde som defineret i punkt 2.5 i bilag I til forordning (EF) nr. 853/2004 »genudlægningsområde:« et genudlægningsområde som defineret i punkt 2.6 i bilag I til forordning (EF) nr. 853/2004 »personale udpeget af de kompetente myndigheder:« andre personer end den officielle medhjælper og embedsdyrlægen, som i overensstemmelse med denne forordning er kvalificeret til at fungere som sådan på opskæringsvirksomheder, og til hvem de kompetente myndigheder overdrager udførelsen af specifikke handlinger »risikoanalyse:« risikoanalyse som defineret i artikel 3, nr. 10), i Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 178/2002 8 »opskæringsvirksomhed:« en opskæringsvirksomhed som defineret i punkt 1.17 i bilag I til forordning (EF) nr. 853/2004 »fjerkræ:« fjerkræ som defineret i punkt 1.3 i bilag I til forordning (EF) nr. 853/2004 »lagomorfer:« lagomorfer som defineret i punkt 1.4 i bilag I til forordning (EF) nr. 853/2004 »leder af en fødevarevirksomhed:« en leder af en fødevarevirksomhed som defineret i artikel 3, nr. 3), i forordning (EF) nr. 178/2002 »tamhovdyr:« tamhovdyr som defineret i punkt 1.2 i bilag I til forordning (EF) nr. 853/2004 »kød:« kød som defineret i punkt 1.1 i bilag I til forordning (EF) nr. 853/2004 »opdrættet vildt:« opdrættet vildt som defineret i punkt 1.6 i bilag I til forordning (EF) nr. 853/2004 »endelig forbruger:« en endelig forbruger som defineret i artikel 3, nr. 18), i forordning (EF) nr. 178/2002 »detailhandel:« detailhandel som defineret i artikel 3, nr. 7), i forordning (EF) nr. 178/2002 »virksomhed:« en virksomhed som defineret i artikel 2, stk. 1, litra c), i forordning (EF) nr. 852/2004 »lavkapacitetsslagteri:« et slagteri udpeget af de kompetente myndigheder på grundlag af en risikoanalyse, hvor slagtning kun finder sted en del af arbejdsdagen eller finder sted hele arbejdsdagen, men ikke alle ugens arbejdsdage »lavkapacitetsvildthåndteringsvirksomhed:« en vildthåndteringsvirksomhed udpeget af de kompetente myndigheder på grundlag af en risikoanalyse, hvor vildthåndtering kun finder sted en del af arbejdsdagen eller finder sted hele arbejdsdagen, men ikke alle ugens arbejdsdage »husdyrenhed:« en husdyrenhed som defineret i artikel 17, stk. 6, i forordning (EF) nr. 1099/2009 »vildtlevende småvildt:« vildtlevende småvildt som defineret i punkt 1.7 i bilag I til forordning (EF) nr. 853/2004 »vildthåndteringsvirksomhed:« en vildthåndteringsvirksomhed som defineret i punkt 1.18 i bilag I til forordning (EF) nr. 853/2004 »ekspeditionscenter:« et ekspeditionscenter som defineret i punkt 2.7 i bilag I til forordning (EF) nr. 853/2004 »toskallede bløddyr:« toskallede bløddyr som defineret i punkt 2.1 i bilag I til forordning (EF) nr. 853/2004 »forarbejdning:« forarbejdning som defineret i artikel 2, stk. 1, litra m), i forordning (EF) nr. 852/2004 »organer:« organer som defineret i punkt 1.12 i bilag I til forordning (EF) nr. 853/2004 »primærproduktion:« primærproduktion som defineret i artikel 3, nr. 17), i forordning (EF) nr. 178/2002 »mælkeproducerende bedrift:« en mælkeproducerende bedrift som defineret i punkt 4.2 i bilag I til forordning (EF) nr. 853/2004.

7 Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 999/2001 af 22. maj 2001 om fastsættelse af regler for forebyggelse af, kontrol med og udryddelse af visse transmissible spongiforme encephalopatier ( EFT L 147 af 31.5.2001, s. 1).

8 Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 178/2002 af 28. januar 2002 om generelle principper og krav i fødevarelovgivningen, om oprettelse af Den Europæiske Fødevaresikkerhedsautoritet og om procedurer vedrørende fødevaresikkerhed ( EFT L 31 af 1.2.2002, s. 1).

Opgaverne inden inspektion før slagtning er af rent praktisk art og vedrører kun et eller flere af følgende: verifikation af, at lederen af fødevarevirksomheden overholder kravene vedrørende information om fødevarekæden og identitetskontrol af dyret en første udvælgelse af dyr med tegn på mulige abnormiteter i forhold til krav vedrørende menneskers og dyrs sundhed og dyrevelfærden. Den officielle medhjælper, der foretager inspektionen, underretter omgående embedsdyrlægen om enhver konstatering af eller mistanke om mulige abnormiteter, hvorefter embedsdyrlægen personligt foretager inspektionen før slagtning. Embedsdyrlægen verificerer regelmæssigt, at den officielle medhjælper udfører sine opgaver korrekt.

Embedsdyrlægen har allerede på oprindelsesbedriften foretaget en inspektion før slagtning i overensstemmelse med artikel 5. Den officielle medhjælper, der udfører inspektionen, underretter omgående embedsdyrlægen om enhver konstatering af eller mistanke om mulige abnormiteter, hvorefter embedsdyrlægen personligt foretager inspektionen før slagtning. Embedsdyrlægen verificerer regelmæssigt, at den officielle medhjælper udfører sine opgaver korrekt.

for dyr, der nødslagtes, jf. afsnit I, kapitel VI, i bilag III til forordning (EF) nr. 853/2004 for dyr, der mistænkes for at lide af en sygdom eller en tilstand, som kan have negative virkninger for menneskers sundhed for kvæg fra besætninger, der ikke er erklæret officielt frie for tuberkulose, eller hvis status som officielt sygdomsfri er blevet suspenderet for kvæg fra besætninger eller får og geder fra bedrifter, der ikke er erklæret officielt frie for brucellose, eller hvis status som officielt sygdomsfri er blevet suspenderet i tilfælde af et udbrud af dyresygdomme for dyr, der kommer fra en region som defineret i artikel 2 i Rådets direktiv 64/432/EØF 9 , hvor der anvendes dyresundhedsrestriktioner i overensstemmelse med EU-lovgivningen for dyr, der er underkastet strengere kontrol på grund af spredning af nye sygdomme eller bestemte sygdomme, som er listeopført af Verdensorganisationen for Dyresundhed.

9 Rådets direktiv 64/432/EØF af 26. juni 1964 om veterinærpolitimæssige problemer ved handel inden for Fællesskabet med kvæg og svin ( EFT 121 af 29.7.1964, s. 1977).

Uanset artikel 18, stk. 2, litra a), i forordning (EU) 2017/625 kan embedsdyrlægen i tilfælde af nødslagtning foretage inspektion uden for slagteriet før slagtning, dog kun, hvis der er tale om tamhovdyr, og under forudsætning af at kravene til nødslagtning i afsnit I, kapitel VI, punkt 1, 2 og 6, i bilag III til forordning (EF) nr. 853/2004 er opfyldt.

Der udstedes et standardsundhedscertifikat som fastlagt i bilag V til Kommissionens gennemførelsesforordning (EU) 2019/628 10 for dyr, der er egnede til slagtning. Sundhedscertifikatet skal ledsage dyrene til slagteriet eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format. Eventuelle observationer af relevans for efterfølgende kødkontrol skal anføres i sundhedscertifikatet.

10 Kommissionens gennemførelsesforordning (EU) 2019/628 af 8. april 2019 om officielle standardcertifikater for visse dyr og varer og om ændring af forordning (EF) nr. 2074/2005 og gennemførelsesforordning (EU) 2016/759 for så vidt angår disse standardcertifikater (se side 101 i denne EUT).

1. Uanset artikel 18, stk. 2, litra a) og b), i forordning (EU) 2017/625 kan den kompetente myndighed tillade, at inspektion før slagtning af dyr bestemt til slagtning foretages på oprindelsesbedriften i overensstemmelse med de i stk. 2 og i artikel 6 fastlagte kriterier og betingelser.

Der foretages kontrol af registre eller dokumentation på oprindelsesbedriften, herunder verifikation af informationerne om fødevarekæden. Lederen af fødevarevirksomheden letter om nødvendigt betingelserne for individuelle undersøgelser af dyrene. Inspektioner på oprindelsesbedriften før slagtning omfatter en fysisk undersøgelse af dyrene med det formål at fastslå, om: de lider af en sygdom eller en tilstand, som kan overføres til dyr eller mennesker ved håndtering eller indtagelse af kødet af disse dyr, eller om dyrene individuelt eller kollektivt udviser en adfærd, der tyder på, at en sådan sygdom forekommer de udviser generelle adfærdsproblemer, sygdomstegn eller abnormiteter, der kan gøre kødet af disse dyr uegnet til konsum der er tegn på eller grund til mistanke om, at dyrene kan indeholde restkoncentrationer af kemiske stoffer, som overstiger de grænseværdier, der er fastsat i EU-lovgivningen, eller restkoncentrationer af forbudte stoffer de udviser tegn på dyrevelfærdsrelaterede problemer, herunder udpræget tilsmudsning de er egnede til transport. Den i litra a), b) og c) omhandlede kontrol og inspektion før slagtning på oprindelsesbedriften foretages af en embedsdyrlæge. Dyrene, der er egnede til slagtning, identificeres korrekt, holdes adskilt fra andre dyr og sendes direkte til slagteriet fra oprindelsesbedriften. Der udstedes et sundhedscertifikat som fastlagt i del I i bilag IV til gennemførelsesforordning 2019/628 for dyr, der er egnede til slagtning. Sundhedscertifikatet skal ledsage dyrene til slagteriet eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format. Eventuelle observationer af relevans for efterfølgende kødkontrol skal anføres i sundhedscertifikatet.

regelmæssig verifikation af fødevarevirksomhedsledernes forpligtelse til at sikre, at dyrene identificeres korrekt regelmæssig verifikation af, at dyrevelfærdsbestemmelserne er overholdt under transport og ved ankomsten til slagteriet, og hvorvidt der er tegn på forhold, som vil kunne have negative virkninger for menneskers eller dyrs sundhed.

Hvis dyrene ikke er afsendt fra oprindelsesbedriften til slagteriet, foretages der yderligere en inspektion før slagtning, og der udstedes et nyt sundhedscertifikat. Hvis dyrene allerede er på vej til eller befinder sig på slagteriet, kan slagtning tillades, så snart der er foretaget en vurdering af grunden til forsinkelsen, forudsat at dyrene underkastes en yderligere inspektion før slagtning, jf. artikel 11 i Kommissionens gennemførelsesforordning 2019/627 11 .

11 Kommissionens gennemførelsesforordning (EU) 2019/627 af 15. marts 2019 om ensartede praktiske ordninger for gennemførelse af offentlig kontrol af animalske produkter til konsum, jf. Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EU) 2017/625, og om ændring af Kommissionens forordning (EF) nr. 2074/2005 for så vidt angår offentlig kontrol (se side 51 i denne EUT).

1. De kompetente myndigheder anvender de specifikke kriterier og betingelser i denne artikel i de relevante tilfælde med fjerkræ og opdrættet vildt.

2. For så vidt angår fjerkræ opdrættet til produktion af foie gras samt fjerkræ, for hvilket udtagningen af organer er udsat, som slagtes på oprindelsesbedriften, skal certifikatet udfyldt i overensstemmelse med standardsundhedscertifikatet i del II i bilag IV til gennemførelsesforordning 2019/628 ledsage slagtekroppene, hvorfra organerne ikke er udtaget, til slagteriet eller opskæringsvirksomheden eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format i stedet for det i artikel 5, stk. 2, litra f), omhandlede certifikat.

3. For så vidt angår opdrættet vildt slagtet på oprindelsesbedriften i overensstemmelse med afsnit III, punkt 3, i bilag III til forordning (EF) nr. 853/2004 skal certifikatet udfyldt i overensstemmelse med standardsundhedscertifikatet i del III i bilag IV til gennemførelsesforordning 2019/628 ledsage dyrene til slagteriet eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format i stedet for det i artikel 5, stk. 2, litra f), omhandlede certifikat.

et certifikat udfyldt i overensstemmelse med standardsundhedscertifikatet i del IV i bilag IV til gennemførelsesforordning 2019/628 ledsage dyrene til slagteriet eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format i stedet for det i artikel 5, stk. 2, litra f), omhandlede certifikat embedsdyrlægen regelmæssigt verificere, at de, der foretager slagtning og afblødning, udfører deres opgaver korrekt.

kød af det opdrættede vildt kun leveres af producenten i små mængder og direkte til den endelige forbruger eller til lokale detailhandelsvirksomheder, der leverer direkte til den endelige forbruger, og der højst slagtes 50 dyr om året pr. oprindelsesbedrift.

Slagte- eller vildthåndteringsaktiviteterne udføres på et lavkapacitetsslagteri eller en lavkapacitetsvildthåndteringsvirksomhed, som slagter eller håndterer: under 1 000 husdyrenheder om året eller under 150 000 stk. fjerkræ, lagomorfer og vildtlevende småvildt om året. Den kompetente myndighed kan forhøje de i litra a) fastsatte tærskler, idet den sikrer, at undtagelsen anvendes på de mindste slagterier og vildthåndteringsvirksomheder, der er omfattet af definitionen af et lavkapacitetsslagteri eller en lavkapacitetsvildthåndteringsvirksomhed, og forudsat at de pågældende virksomheders samlede årlige produktion ikke overstiger 5 % af den samlede mængde fersk kød, der produceres i en medlemsstat: for den pågældende art fra alle hovdyr tilsammen fra alt fjerkræ tilsammen eller fra alle fugle og lagomorfer tilsammen. I så fald meddeler de kompetente myndigheder undtagelsen og fremlægger dokumentation til støtte herfor efter proceduren i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv (EU) 2015/1535 12 . Den pågældende virksomhed har tilstrækkelige faciliteter til at oplagre kød, der udviser abnormiteter, adskilt fra andet kød, indtil embedsdyrlægen personligt kan undersøge det kød, der udviser abnormiteter. Embedsdyrlægen er til stede på virksomheden mindst én gang om dagen, herunder regelmæssigt i forbindelse med slagteaktiviteter. Den kompetente myndighed har etableret en procedure for regelmæssig vurdering af officielle medhjælperes præstation på de pågældende virksomheder, herunder: overvågning af individuelle præstationer verifikation af dokumentation for inspektionsresultater og sammenholdelse heraf med de pågældende slagtekroppe kontrol af slagtekroppe i lagerrummet. Den kompetente myndighed har foretaget en risikoanalyse under hensyntagen til som minimum følgende elementer: antallet af slagtede eller håndterede dyr pr. time eller pr. dag de slagtede eller håndterede dyrs art og klasse virksomhedens produktion (antal dyr) historik med hensyn til slagte- eller håndteringsaktiviteter effektiviteten af eventuelle yderligere foranstaltninger i fødevarekæden truffet for at garantere fødevaresikkerheden for dyr bestemt til slagtning effektiviteten af de HACCP-baserede procedurer (Hazard Analysis and Critical Control Points) auditfortegnelser den kompetente myndigheds historiske registre over inspektioner før og efter slagtning.

2. For så vidt angår stk. 1, litra a), nr. i), anvendes de omregningssatser, der er fastsat i artikel 17, stk. 6, i forordning (EF) nr. 1099/2009. Hvis der er tale om får og geder og mindre dyr af Cervidae-familien (<100 kg levende vægt), anvendes dog en omregningssats på 0,05 husdyreenheder, og for andet storvildt en omregningssats på 0,2 husdyreenheder.

12 Europa-Parlamentets og Rådets direktiv (EU) 2015/1535 af 9. september 2015 om en informationsprocedure med hensyn til tekniske forskrifter samt forskrifter for informationssamfundets tjenester (EUT L 241 af 17.9.2015, s. 1).

dyr, der nødslagtes som omhandlet i afsnit I, kapitel VI, i bilag III til forordning (EF) nr. 853/2004 dyr, der mistænkes for at lide af en sygdom eller en tilstand, som kan have negative virkninger for menneskers sundhed kvæg fra besætninger, der ikke er erklæret officielt frie for tuberkulose kvæg, får og geder fra besætninger, der ikke er erklæret officielt frie for brucellose udbrud af dyresygdomme, for hvilke der er fastsat dyresundhedsbestemmelser i EU-lovgivningen. Dette vedrører dyr, der er modtagelige for den pågældende sygdom, og som kommer fra den pågældende region som defineret i artikel 2, stk. 2, litra p), i Rådets direktiv 64/432/EØF behov for strengere kontrol for at tage hensyn til nye sygdomme eller særlige sygdomme, som er listeopført af Verdensorganisationen for Dyresundhed dispensation med hensyn til tidspunktet for inspektion efter slagtning i overensstemmelse med artikel 13 i gennemførelsesforordning 2019/627.

De i artikel 18, stk. 2, litra d), nr. iii), i forordning (EU) 2017/625 omhandlede auditaktiviteter må kun udføres på slagterier og vildthåndteringsvirksomheder af officielle medhjælpere under embedsdyrlægens ansvar, hvis der er tale om indsamling af oplysninger om god hygiejnepraksis og HACCP-baserede procedurer, og forudsat at kapitel II i bilag II til nærværende forordning er overholdt.

Uanset artikel 18, stk. 2, litra d), i forordning (EU) 2017/625 kan offentlig kontrol som omhandlet i artikel 18, stk. 2, litra d), herunder auditaktiviteter, på opskæringsvirksomheder også foretages af andet personale udpeget af de kompetente myndigheder, forudsat at de kompetente myndigheder regelmæssigt kontrollerer det pågældende personales arbejde. De pågældende aktiviteter skal udøves i overensstemmelse med kapitel III i bilag II til nærværende forordning.

Uanset artikel 18, stk. 6, i forordning (EU) 2017/625 er klassificering af produktions- og genudlægningsområder ikke påkrævet for så vidt angår høst af kammuslinger samt ikke-filtrerende havsnegle og søpølser, når de kompetente myndigheder foretager offentlig kontrol af sådanne dyr på fiskeauktioner, ekspeditionscentre og forarbejdningsvirksomheder.

sundhedsnormerne for levende toskallede dyr i afsnit VII, kapitel V, i bilag III til forordning (EF) nr. 853/2004 de i nævnte afsnit, kapitel IX, fastsatte særlige krav til kammuslinger samt ikke-filtrerende havsnegle og søpølser høstet uden for de klassificerede produktionsområder.

Uanset artikel 18, stk. 1, i forordning (EU) 2017/625 er offentlig kontrol af kød fra Rangifer tarandus tarandus ikke påkrævet, hvis kødet leveres direkte af producenten i små mængder til den endelige forbruger eller til lokale detailhandelsvirksomheder, der leverer direkte til den endelige forbruger. Uanset artikel 18, stk. 2, i forordning (EU) 2017/625 er inspektion før slagtning ikke obligatorisk for omstrejfende rensdyr, der slagtes i isolerede tilfælde mellem den 1. maj og den 30. september. Uanset artikel 18, stk. 2, litra c), og stk. 3, i forordning (EU) 2017/625 kan slagteripersonale, der har modtaget passende uddannelse til at kunne varetage denne opgave i overensstemmelse med artikel 14, inspicere: bugorganer, undtagen lever og nyrer kønsorganer yver.

2. Uanset artikel 18, stk. 1, i forordning (EU) 2017/625 er offentlig kontrol ikke påkrævet for kød fra Lagopus lagopus og Lagopus mutus (ryper), der er aflivet ved snarefangst i de svenske len Norrbotten, Västerbotten og Jämtland og den svenske kommune Älvdalen i Dalarnas len i vinterjagtsæsonen.

embedsdyrlæger, der arbejder på deltid, og som er ansvarlige for at inspicere små virksomheder eller kun foretager offentlig kontrol i primærproduktionsleddet, navnlig kontrol med mælkeproducerende bedrifter og inspektion før slagtning uden for slagterier, og veterinærstuderende, der har bestået en eksamen i de emner, der er nævnt i bilag II, kapitel I, punkt 3, og som midlertidigt arbejder på et slagteri i en embedsdyrlæges tilstedeværelse.

2. Dyrlæger, der allerede er udpeget som embedsdyrlæge inden den dato, hvorfra denne forordning finder anvendelse, skal have tilstrækkelig viden om de emner, der er nævnt i kapitel I, punkt 3, i bilag II til denne forordning. Den kompetente myndighed sikrer om nødvendigt, at denne viden opnås gennem efter- og videreuddannelsesaktiviteter.

3. Officielle medhjælpere, der udfører opgaver som omhandlet i artikel 18 i forordning (EU) 2017/625, skal opfylde de specifikke minimumskrav i kapitel II i bilag II til nærværende forordning.

4. Personale udpeget af de kompetente myndigheder, der udfører opgaver som omhandlet i artikel 18 i forordning (EU) 2017/625, skal opfylde de specifikke minimumskrav i kapitel III i bilag II til nærværende forordning.

Slagteripersonale, der bistår med udførelsen af opgaver i forbindelse med offentlig kontrol og andre kontrolaktiviteter som omhandlet i artikel 18, stk. 3, i forordning (EU) 2017/625, skal uddannes til de kompetente myndigheders tilfredshed. De skal desuden opfylde minimumskravene til uddannelse i kapitel II i bilag II til nærværende forordning, i det omfang det er relevant for deres understøttende opgaver.

Denne forordning træder i kraft på tyvendedagen efter offentliggørelsen i Den Europæiske Unions Tidende .

Den anvendes fra den 14. december 2019.

Denne forordning er bindende i alle enkeltheder og gælder umiddelbart i hver medlemsstat.

Udfærdiget i Bruxelles, den 8. februar 2019. På Kommissionens vegne Jean-Claude JUNCKER Formand

I Sverige: Norrbottens len Västerbottens len Jämtlands len Västernorrlands len Älvdalen kommune i Dalarnas len kommunerne Nordanstig, Hudiksvall og Söderhamn i Gävleborgs len. I Finland, som tilladt den 31. december 2014: Lapland, bortset fra kommunerne Kemi, Keminmaa og Torneå Norra Österbotten og Kajanaland: kommunerne Kuusamo, Taivalkoski, Pudasjärvi, Suomussalmi og Hyrynsalmi i kommunen Uleåborg: det område, der før var Yli-Ii kommune, og området nord for floden Kiiminkijoki i den tidligere Ylikiiminki kommune i kommunen Ili: det, der tidligere var Kuivaniemi kommune i kommunerne Puolango og Utajärvi: områderne nord for floden Kiiminkijoki og regionalvej nr. 891 (Hyrynsalmi-Puolango).

De kompetente myndigheder må kun udpege dyrlæger, der har bestået en prøve, som opfylder kravene i punkt 3, til embedsdyrlæge. De kompetente myndigheder sørger for afholdelse af prøven for personer, der ansøger om at blive udpeget som embedsdyrlæge. Prøven skal dokumentere viden om følgende emner, specifikt målrettet ift. en embedsdyrlæges opgaver og i det fornødne omfang afhængigt af dyrlægens baggrund og kvalifikationer, samtidig med at enhver overlapning med/gentagelse af prøver til godtgørelse af de kundskaber og færdigheder, der kræves af en dyrlæge i henhold til artikel 38, stk. 3, i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2005/36/EF 1 , skal undgås: nationale bestemmelser og EU-bestemmelser om folkesundhed, fødevaresikkerhed, dyresundhed, dyrevelfærd og farmaceutiske stoffer principperne i den fælles landbrugspolitik, markedsforanstaltninger, eksportrestitutioner og afsløring af svig, også i et globalt perspektiv: Verdenshandelsorganisationens aftale om sundheds- og plantesundhedsforanstaltninger, Codex Alimentarius, Verdensorganisationen for Dyresundhed de vigtigste aspekter af fødevareforarbejdning og fødevareteknologi principper, begreber og metoder i forbindelse med god fremstillingspraksis og kvalitetsstyring kvalitetsstyring i primærproduktionen (god landbrugspraksis) fremme og anvendelse af fødevarehygiejne og fødevaresikkerhed (god hygiejnepraksis) principper, begreber og metoder i forbindelse med risikoanalyse principper, begreber og metoder i forbindelse med HACCP og anvendelse af HACCP i hele fødevareproduktionskæden audit og verifikation af overholdelsen af kravene i litra a)–h) forebyggelse og bekæmpelse af fødevarebårne farer for menneskers sundhed populationsdynamik ved infektion og forgiftning diagnostisk epidemiologi kontrol- og overvågningssystemer principper for moderne testmetoder og anvendelsen heraf til diagnoser informations- og kommunikationsteknologi som arbejdsredskaber, i det omfang det er relevant behandling og anvendelse af biostatistiske data undersøgelser af udbrud af fødevarebårne sygdomme hos mennesker relevante aspekter vedrørende transmissible spongiforme encephalopatier (TSE) dyrevelfærd i forbindelse med produktion, transport og slagtning miljøspørgsmål i forbindelse med fødevareproduktion (herunder affaldshåndtering) forsigtighedsprincippet og forhold af relevans for forbrugerne principper for uddannelse af personale, der arbejder i produktionskæden sundhedsbestemmelser for animalske biprodukter og afledte produkter aspekter vedrørende svig. Kandidaterne kan erhverve sig den nødvendige viden som en del af deres grundlæggende dyrlægeuddannelse eller ved efteruddannelse eller faglig erfaring efter bestået dyrlægeeksamen. Hvis de kompetente myndigheder finder det godtgjort, at en kandidat har erhvervet al den nødvendige viden som led i en universitetsuddannelse eller gennem efter- eller videreuddannelse på ph.d.-niveau, erhvervserfaring eller andre kvalifikationer, skal de dispensere fra kravet om en prøve. Hvis kandidaten delvis har erhvervet den nødvendige viden, skal de kompetente myndigheder sørge for afholdelse af andre prøver end de i punkt 2 omhandlede for at tage hensyn til kandidatens baggrund. Embedsdyrlægen skal have evner for samarbejde på tværs af faggrænser. En embedsdyrlæge skal have været i praktik i en prøveperiode på mindst 200 timer, inden den pågældende begynder at arbejde selvstændigt. Relevante kurser som led i uddannelse i veterinærmedicin kan medregnes i prøveperioden. I denne periode skal praktikanten arbejde under allerede aktive embedsdyrlægers tilsyn på slagterier, opskæringsvirksomheder og bedrifter. Uddannelsen skal vedrøre audit af god hygiejnepraksis og procedurer baseret på HACCP-principperne i særdeleshed. Embedsdyrlægen skal holde sig ajour og følge med i ny udvikling via regelmæssige efter- og videreuddannelsesaktiviteter og faglitteratur på de i punkt 3 nævnte områder. Embedsdyrlægen skal så vidt muligt deltage i efter- og videreuddannelsesaktiviteter hvert år. Medlemsstaterne skal gensidigt anerkende prøverne for embedsdyrlæger, når erhvervsudøvere flytter sig på tværs af grænser eller ønsker at etablere sig i en anden medlemsstat. I sådanne tilfælde skal prøverne begrænses til emner, der er af afgørende betydning for beskyttelsen af menneskers og dyrs sundhed i beskæftigelsesmedlemsstaten, men ikke er omfattet af testene i oprindelsesmedlemsstaten.

1 Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2005/36/EF af 7. september 2005 om anerkendelse af erhvervsmæssige kvalifikationer (EUT L 255 af 30.9.2005, s. 22).

Kun personer, der er uddannet og har bestået en prøve i overensstemmelse med kravene i punkt 5, må udføre de opgaver, der varetages af en officiel medhjælper. De kompetente myndigheder skal sørge for afholdelse af de i punkt 1 omhandlede prøver. For at kunne gå op til disse prøver skal kandidaterne dokumentere, at de har fulgt: en uddannelse af mindst 500 timers varighed, herunder en praktikperiode på mindst 400 timer, således at de i punkt 5 nævnte områder er dækket, og enhver form for yderligere uddannelse, der er nødvendig for, at officielle medhjælpere kan varetage deres opgaver på kompetent vis. Den i punkt 2, litra a), omhandlede praktikperiode skal gennemføres på slagterier, vildthåndteringsvirksomheder og/eller opskæringsvirksomheder under en embedsdyrlæges tilsyn. Uddannelsen og prøverne skal især omfatte rødt kød eller fjerkrækød. Personer, der uddannes i en af disse to kategorier og består prøven, behøver dog kun at gennemgå en afkortet uddannelse med henblik på at bestå prøven for den anden kategori. Uddannelsen og prøverne skal omfatte vildtlevende vildt, opdrættet vildt og lagomorfer, i det omfang det er relevant. Officielle medhjælperes uddannelse skal omfatte følgende emner, og prøver bekræfte deres viden herom: I relation til bedrifter: Den teoretiske del: baggrund i tilknytning til landbruget – struktur, produktionsmetoder, internationale handelsstandarder for dyr god husdyravlspraksis grundlæggende kendskab til sygdomme, især zoonoser forårsaget af virus, bakterier og parasitter sygdomsovervågning, brug af lægemidler og vacciner og undersøgelse for restkoncentrationer hygiejne- og sundhedskontrol dyrevelfærd på bedriften og under transport miljøkrav – i bygninger, på bedrifter og i almindelighed relevante love og administrative bestemmelser forhold af relevans for forbrugerne og kvalitetskontrol Den praktiske del: – besøg på bedrifter af forskellige typer og med forskellige opdrætsmetoder besøg på produktionsvirksomheder observering af på- og aflæsning af dyr laboratorieøvelser veterinærkontrol dokumentation I relation til slagterier, vildthåndteringsvirksomheder og opskæringsvirksomheder: Den teoretiske del: baggrund i tilknytning til kødbranchen – struktur, produktionsmetoder, internationale handelsstandarder for fødevarer samt slagte- og opskæringsteknologi grundlæggende kendskab til hygiejne og god hygiejnepraksis, navnlig virksomhedshygiejne, slagte-, opskærings- og oplagringshygiejne og arbejdshygiejne grundlæggende kendskab til HACCP og audit af HACCP-baserede procedurer dyrevelfærd ved aflæsning efter transport og på slagteriet grundlæggende kendskab til slagtede dyrs anatomi og fysiologi grundlæggende kendskab til slagtede dyrs patologi grundlæggende kendskab til slagtede dyrs patologiske anatomi relevant viden om TSE og andre vigtige zoonoser og zoonotiske agenser samt vigtige dyresygdomme viden om metoder til og procedurer for slagtning, inspektion, tilvirkning, indpakning, emballering og transport af fersk kød grundlæggende kendskab til mikrobiologi inspektion før slagtning prøveudtagning og analyse for trikiner inspektion efter slagtning administrative opgaver viden om relevante love og administrative bestemmelser prøveudtagningsprocedure aspekter vedrørende svig Den praktiske del: dyreidentifikation kontrol af alder inspektion og bedømmelse af slagtede dyr inspektion før slagtning på slagteriet inspektion efter slagtning på et slagteri eller en vildthåndteringsvirksomhed prøveudtagning og analyse for trikiner bestemmelse af dyreart ved undersøgelse af typiske dele af dyret bestemmelse af og bemærkninger til dele af slagtede dyr, som har undergået forandringer hygiejnekontrol, herunder audit af god hygiejnepraksis og de HACCP-baserede procedurer registrering af resultaterne af inspektion før slagtning prøveudtagning køds sporbarhed dokumentation såsom evaluering af information om fødevarekæden og fortolkning af registre. De kompetente myndigheder kan beslutte at reducere uddannelse og prøver for så vidt angår: den teoretiske del, hvis den officielle medhjælper viser, at den pågældende har et tilstrækkeligt uddannelsesniveau for så vidt angår specifikke punkttegn i punkt 5, litra a), nr. i), eller litra b), nr. i), i dette kapitel den praktiske del, hvis den officielle medhjælper viser, at den pågældende har et tilstrækkeligt erhvervserfaringsniveau for så vidt angår specifikke punkttegn i punkt 5, litra a), nr. ii), eller litra b), nr. ii), i dette kapitel. Den officielle medhjælper skal have evner for samarbejde på tværs af faggrænser. Officielle medhjælpere skal holde sig ajour og følge med i ny udvikling via regelmæssige efter- og videreuddannelsesaktiviteter og faglitteratur. Den officielle medhjælper skal så vidt muligt deltage i efter- og videreuddannelsesaktiviteter hvert år. Hvis officielle medhjælpere kun foretager prøveudtagning og analyser i forbindelse med undersøgelse for trikiner og mikrobiologiske kriterier, har de kompetente myndigheder kun pligt til at sikre, at de får den nødvendige uddannelse til at kunne varetage disse opgaver. Medlemsstaterne skal gensidigt anerkende prøverne for officielle medhjælpere, når erhvervsudøvere flytter sig på tværs af grænser eller ønsker at etablere sig i en anden medlemsstat. I sådanne tilfælde skal prøverne begrænses til emner, der er af afgørende betydning for beskyttelsen af menneskers og dyrs sundhed i beskæftigelsesmedlemsstaten, men ikke er omfattet af testene i oprindelsesmedlemsstaten.

De kompetente myndigheder må kun udpege personale, der er uddannet og har bestået en prøve i overensstemmelse med kravene i punkt 5 i dette kapitel. De kompetente myndigheder skal sørge for afholdelse af den i punkt 1 omhandlede prøve. For at kunne gå op til denne prøve skal kandidaterne dokumentere, at de har fulgt: en uddannelse af mindst 500 timers varighed, herunder en praktikperiode på mindst 400 timer, således at de i punkt 5 nævnte områder er dækket, og enhver form for yderligere uddannelse, der er nødvendig for, at personale udpeget af de kompetente myndigheder kan varetage deres opgaver på kompetent vis. Den i punkt 2, litra a), omhandlede praktikperiode skal gennemføres på opskæringsvirksomheder under en embedsdyrlæges tilsyn. Uddannelsen og prøverne skal især omfatte rødt kød eller fjerkrækød. Personer, der uddannes i en af disse to kategorier og består prøven, behøver dog kun at gennemgå en afkortet uddannelse med henblik på at bestå prøven for den anden kategori. Uddannelsen og prøverne skal omfatte vildtlevende vildt, opdrættet vildt og lagomorfer, i det omfang det er relevant. Uddannelse af personale udpeget af de kompetente myndigheder skal omfatte følgende emner, og prøver bekræfte deres viden herom, i relation til opskæringsvirksomheder: Den teoretiske del: baggrund i tilknytning til kødbranchen – struktur, produktionsmetoder, internationale handelsstandarder for fødevarer og opskæringsteknologi indgående kendskab til hygiejne og god hygiejnepraksis, navnlig virksomhedshygiejne, opskærings- og oplagringshygiejne og arbejdshygiejne indgående kendskab til HACCP og audit af HACCP-baserede procedurer relevant viden om TSE og andre vigtige zoonoser og zoonotiske agenser viden om metoder til og procedurer for tilvirkning, indpakning, emballering og transport af fersk kød grundlæggende kendskab til mikrobiologi administrative opgaver viden om relevante love og administrative bestemmelser prøveudtagningsprocedure aspekter vedrørende svig Den praktiske del: inspektion og bedømmelse af slagtede dyr hygiejnekontrol, herunder audit af god hygiejnepraksis og de HACCP-baserede procedurer prøveudtagning køds sporbarhed dokumentation. De kompetente myndigheder kan beslutte at reducere uddannelse og prøver for så vidt angår: den teoretiske del, hvis det af de kompetente myndigheder udpegede personale viser, at vedkommende har et tilstrækkeligt uddannelsesniveau for så vidt angår specifikke punkttegn i punkt 5, litra i), i dette kapitel den praktiske del, hvis det af de kompetente myndigheder udpegede personale viser, at vedkommende har tilstrækkelig erhvervsmæssig erfaring for så vidt angår specifikke punkttegn i punkt 5, litra ii), i dette kapitel. Personale udpeget af de kompetente myndigheder skal have evner for samarbejde på tværs af faggrænser. Personale udpeget af de kompetente myndigheder skal holde sig ajour og følge med i ny udvikling via regelmæssige efter- og videreuddannelsesaktiviteter og faglitteratur. Personale udpeget af de kompetente myndigheder skal så vidt muligt deltage i efter- og videreuddannelsesaktiviteter hvert år. Medlemsstaterne skal gensidigt anerkende prøverne for andet personale udpeget af kompetente myndigheder, når erhvervsudøvere flytter sig på tværs af grænser eller ønsker at etablere sig i en anden medlemsstat. I sådanne tilfælde skal prøverne begrænses til emner, der er af afgørende betydning for beskyttelsen af menneskers og dyrs sundhed i beskæftigelsesmedlemsstaten, men ikke er omfattet af testene i oprindelsesmedlemsstaten.