Forskrift om utdanningsstøtte

Del 1. Generelle regler for lån og stipend

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1 . Hva og hvem forskriften gjelder

hvem som har rett til lån og stipend hvilke utdanninger som gir rett til lån og stipend hvilke lån og stipend som kan gis og hvordan disse beregnes.

Forskriftens del 2 gjelder søkere som tar videregående opplæring i Norge eller tilsvarende opplæring i utlandet med rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1, og søkere som tar grunnskoleopplæring i Norge med rett til slik opplæring etter opplæringslova § 4A-1 andre ledd. Forskriftens del 3 gjelder alle andre søkere.

§ 2 . Definisjoner

søker: den som søker om, mottar eller har mottatt lån og stipend fra Lånekassen forsørger: den som har forsørgeransvar etter barnelova § 66 studieufør: den som er helt eller delvis ute av stand til å følge undervisningen på grunn av sykdom høstsemester: periode med lån og stipend fra 16. august til 15. januar vårsemester: periode med lån og stipend fra 16. januar til 15. juni studieår: periode med lån og stipend fra 16. august til 15. juni.

Definisjonene i bokstav d, e og f vil ikke gjelde for utdanning i utlandet med egne semester- eller studieårsperioder.

§ 3 . Søkere som ikke bor sammen med foreldrene

Søkeren bor i en selvstendig boenhet som er fysisk atskilt fra huset der foreldrene bor. Søkeren bor i en selvstendig og klart atskilt boenhet i samme hus som foreldrene, og søkerens boenhet er registrert med et eget bruksenhetsnummer eller tilsvarende i folkeregisteret eller i matrikkelen.

§ 4 . Ektefeller

Regler om ektefeller gjelder også samboere med felles barn. Separerte likestilles med gifte hvis ikke forskriften fastsetter noe annet.

§ 5 . Gyldighetsperiode for satser

Satsene for studieåret 2020–2021 gjelder for perioden 16. august 2020 til 15. august 2021. Gyldighetsperioden for satsene kan avvike for utdanninger i utlandet.

Kapittel 2. Krav til statsborgerskapet og tilknytningen til Norge

§ 6 . Krav til norsk statsborgerskap

Norsk statsborgerskap gir rett til lån og stipend. Statsborgere av andre land likestilles med norske statsborgere etter reglene i kapittel 2.

§ 7 . Lån og stipend til utenlandske statsborgere som tar utdanning i Norge

Søkeren har midlertidig eller permanent opphold på grunnlag av beskyttelse, sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket. Søkeren har opphold etter utlendingsloven § 113 eller § 114, jf. § 110 som familiemedlem til en EØS-borger med annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier. Søkeren har midlertidig eller permanent opphold på grunnlag av familieinnvandring med norsk eller utenlandsk statsborger med et annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier. Søkeren er gift, samboer med felles barn eller partner med norsk statsborger, og begge bor i Norge. Søkeren har i en opptjeningstid på minst 24 måneder hatt sammenhengende fulltidsarbeid i Norge, vært bosatt i og betalt skatt til Norge. Søkeren skal ha hatt oppholdstillatelse som arbeidstaker i opptjeningstiden. Det skal ikke være opphold mellom opptjeningstiden og perioden med lån og stipend. Søkeren har i en opptjeningstid på minst 36 måneder vært i utdanning i Norge og bestått utdanning tilsvarende 3 års fulltidsutdanning. Det skal ikke være opphold mellom opptjeningstiden og perioden med lån og stipend. Det kan likevel gjøres unntak ved opphold på inntil 1 år ved sykdom eller fødsel i utdanningsperioden. Søkeren kan i opptjeningstiden ikke ha mottatt støtte til utdanningen fra offentlige utdanningsstøtteordninger eller norske offentlige støtteordninger for utvikling.

§ 8 . Lån og stipend til arbeidstakere fra EØS- eller EFTA-land og deres familiemedlemmer som tar utdanning i Norge eller utlandet

En statsborger fra et EØS- eller EFTA-land som er arbeidstaker i Norge, har rett til lån og stipend på samme vilkår som norske statsborgere. En EØS- eller EFTA-borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, opprettholder sin status som arbeidstaker dersom utdanningen har faglig sammenheng med det tidligere arbeidet. EØS-borgere eller EFTA-borgere som har blitt ufrivillig arbeidsledige på grunn av generelle endringer i arbeidsmarkedet, blir likevel regnet som arbeidstakere.

ektefelle barn eller barnebarn av arbeidstakeren eller arbeidstakerens ektefelle, dersom de er under 21 år, eller blir forsørget av arbeidstakeren eller arbeidstakerens ektefelle foreldre eller besteforeldre av arbeidstakeren eller arbeidstakerens ektefelle, dersom de blir forsørget av arbeidstakeren eller arbeidstakerens ektefelle barn av arbeidstakeren eller arbeidstakerens ektefelle, dersom barnet bor og tar utdanning i Norge. Barnet må enten bo sammen med arbeidstakeren eller ha bodd sammen med arbeidstakeren da arbeidstakeren ble regnet som arbeidstaker i Norge.

Retten til lån og stipend etter bokstav a, b og c gjelder bare så lenge EØS- eller EFTA-borgeren regnes som arbeidstaker i Norge.

§ 9 . Lån og stipend til EØS-borgere og familiemedlemmer med varig oppholdsrett

En EØS-borger med varig oppholdsrett i Norge etter utlendingsloven § 115, har rett til lån og stipend på samme vilkår som norske statsborgere. Den samme retten gjelder for familiemedlemmer av EØS-borgeren med varig oppholdsrett etter utlendingsloven § 116.

§ 10 . Krav om søkerens tilknytning til Norge ved utdanning i utlandet eller nettstudier

Søkeren har bodd i Norge i en sammenhengende periode på minst 2 av de siste 5 årene. Søkeren har gått på skole eller tatt utdanning i Norge i minst 3 år. Søkeren har barn, ektefelle eller en forelder som bor i Norge mens søkeren er under utdanning. Dersom søkerens grunnlag for rett til lån og stipend er § 8, kan dette familiemedlemmet ikke være den EØS- eller EFTA-arbeidstakeren som gir grunnlaget for retten til lån og stipend. Søkeren skal enten bo sammen med familiemedlemmet i Norge når utdanningen starter, eller ha bodd sammen med familiemedlemmet i minst 2 år i Norge eller i utlandet. Søkeren skal ha norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk. Søkeren er EØS- eller EFTA-grensearbeider og har arbeidet i Norge i minst 2 av de siste 5 årene. Søkeren skal i tillegg ha norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk. Søkeren er familiemedlem til en EØS- eller EFTA-grensearbeider som har arbeidet i Norge i minst 2 av de siste 5 årene. Søkeren skal i tillegg ha bodd i et annet nordisk land i denne perioden og ha norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk.

Søkeren har også rett til lån og stipend dersom søkeren etter en samlet skjønnsmessig vurdering, kan sies å ha en tilstrekkelig tilknytning til Norge. Tilknytningen skal være av en slik art at det er sannsynlig at søkeren vil arbeide i Norge etter endt utdanning, se utdanningsstøtteloven § 1. Søkere som delvis oppfyller ett eller flere av vilkårene i første ledd, kan ha tilstrekkelig tilknytning til Norge på grunnlag av en kombinasjon av vilkår, eller i kombinasjon med andre forhold som viser tilknytning. Det skal legges vekt på alle forhold som viser tilknytning til Norge. I tillegg til forholdene som er omfattet av første ledd, kan det for eksempel legges vekt på at søker har annen familietilknytning i Norge enn den som er omfattet av første ledd bokstav c, at søkeren eller familien har eiendom i Norge, eller at søkeren har tilbrakt ferier i Norge. Norskkunnskaper tillegges særlig vekt i vurderingen.

Det gjøres unntak for søkere som tar et utvekslingsopphold i utlandet som er en godkjent del av en universitets- og høyskoleutdanning eller fagskoleutdanning. Det samme gjelder søkere som tar et utvekslingsopphold i utlandet som er en godkjent del av norsk videregående opplæring.

§ 11 . Lån og stipend til statsborgere fra Storbritannia og deres familiemedlemmer som tar utdanning i Norge eller utlandet

En statsborger fra Storbritannia har rett til lån og stipend etter vilkårene i § 8, § 9 og § 10 dersom den britiske statsborgeren har utøvd sin rett til å oppholde seg i Norge i samsvar med EØS-avtalen før utløpet av overgangsperioden som er avtalt mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia som følge av at Storbritannia trer ut av EU, og fortsatt oppholder seg i Norge. Den samme retten gjelder for statsborgerens familiemedlemmer.

§ 12 . Lån og stipend til utenlandske statsborgere som tar utdanning i utlandet

En utenlandsk statsborger med rett til lån og stipend etter § 7, har ikke rett til lån og stipend til å ta hele utdanningen i utlandet.

utvekslingsopphold i utlandet med en varighet på inntil 1 år som er en godkjent del av en universitets- og høyskoleutdanning eller fagskoleutdanning som søkeren har begynt på i Norge. Det samme gjelder søkere som tar et utvekslingsopphold i utlandet som er en godkjent del av norsk videregående opplæring utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge.

§ 13 . Utstyrsstipend til ungdom som søker opphold i Norge

Ungdom som søker opphold i Norge, og som har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1, har rett til utstyrsstipend. Søkeren har ikke rett til annen type lån og stipend.

§ 14 . Lån og stipend til statsborgere fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og Sentral-Asia (kvoteordningen)

En søker som senest vårsemesteret 2016 begynte på en utdanning i kvoteordningen, har rett til lån og stipend til å fullføre utdanningen etter vilkårene som fremgår av sjette del i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2019–2020.

Kapittel 3. Krav om opptak, studiekompetanse, alder, finansiering fra andre og gjeld

§ 15 . Krav om opptak som elev eller student

For å ha rett til lån og stipend skal søkeren være tatt opp som elev eller student i en utdanning som er godkjent for utdanningsstøtte, og ha rett til å gå opp til eksamen. Søkere som er lærlinger, har rett til lån og stipend når lærekontrakten er godkjent. Søkere som er lærekandidater, praksisbrevkandidater eller kandidater for fagbrev på jobb, har rett til lån og stipend når opplæringskontrakten er godkjent.

§ 16 . Krav om generell studiekompetanse for lån og stipend til universitets- og høyskoleutdanning i land utenfor Norden

For å ha rett til lån og stipend til universitets- og høyskoleutdanning i land utenfor Norden, skal søkeren ha generell studiekompetanse i Norge. Kravene til norskkunnskaper for å få generell studiekompetanse gjelder ikke for søkere som har bestått videregående opplæring i utlandet eller International Baccalaureate (IB).

Søkeren er 25 år eller eldre i det kalenderåret søkeren tas opp på grunnlag av realkompetanse. Søkeren er under 25 år, og på grunn av egen varig sykdom, egen funksjonshemming eller liknende ikke kan tilfredsstille ett eller flere av kravene som stilles for å få generell studiekompetanse. Søkeren har opptak til utdanning i utøvende eller skapende musikk, ballett, skuespill eller bildende kunst ved et fremstående lærested med strenge krav for opptak.

§ 17 . Aldersbegrensninger

En søker som har fylt 65 år før 1. januar 2021, har ikke rett til lån og stipend.

En søker som er over 50 år når utdanningen avsluttes, kan ikke ha høyere gjeld enn 500 000 kr ved avsluttet utdanning da gjelden skal være betalt tilbake før søkeren fyller 70 år. Gjeldsgrensen på 500 000 kr blir redusert med 5 prosent for hvert år søkeren er eldre enn 50 år.

§ 18 . Unntak fra retten til lån og stipend når utgifter til livsopphold og bolig dekkes av det offentlige

Søkere som er omfattet av del 2, har rett til utstyrsstipend dersom utgifter til individuelt utstyr ikke dekkes av fylkeskommunen eller andre offentlige ordninger. Søkere som er under omsorg av barnevernet, som bor i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon og som er omfattet av del 2, har rett til utstyrsstipend og stipend til dekning av skolepenger. Søkeren har også rett til lån til dekning av skolepenger dersom kommunen ikke dekker slike utgifter. Søkere som er under omsorg av barnevernet, som bor i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon og som er omfattet av del 3, har rett til lån etter samme regler som søkere som bor sammen med foreldrene, jf. § 74.

§ 19 . Retten til lån og stipend for søkere som er under omsorg av barnevernet og som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon

utstyrsstipend stipend til dekning av skolepenger lån til dekning av skolepenger dersom kommunen ikke dekker slike utgifter inntektsavhengig stipend etter høyeste sats dersom søkeren får ytelser fra kommunen til dekning av livsopphold som er lavere enn stipendsatsen borteboerstipend dersom søkeren får ytelser fra kommunen til dekning av bolig som er lavere enn stipendet. Vilkårene om avstand og reisetid i § 51 gjelder ikke her stipend til reiser dersom søkeren får ytelser fra kommunen til dekning av reise som er lavere enn stipendet.

En søker som er under omsorg av barnevernet, som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon og som er omfattet av del 3, har rett til lån og stipend etter samme regler som søkere som ikke bor sammen med foreldrene, jf. § 74. Søkeren har likevel ikke rett til lån og stipend dersom søkeren får ytelser fra kommunen til dekning av livsopphold som er høyere enn basislånet.

§ 20 . Unntak fra retten til lån og stipend ved støtte fra både norske og utenlandske offentlige utdanningsstøtteordninger

En søker som får støtte til livsopphold fra offentlige utdanningsstøtteordninger i et annet land, har ikke rett til lån og stipend i den samme perioden.

Søkere som får statsstipend fra Russland eller Kina til universitets- og høyskoleutdanning i disse landene, har bare rett til lån etter samme regler som søkere som bor sammen med foreldrene, jf. § 74, i tillegg til lån og stipend til reiser.

Stipend fra Erasmus+, InternAbroad og Nordplus påvirker ikke retten til lån og stipend.

§ 21 . Unntak fra retten til lån og stipend ved kombinasjon med norske støtteordninger for utvikling

En utenlandsk statsborger som får støtte til utdanning i Norge eller i utlandet gjennom en norsk offentlig støtteordning for utvikling, har ikke rett til lån og stipend i den samme perioden.

§ 22 . Unntak fra retten til lån og stipend til ph.d.-utdanning i Norden ved finansiering fra andre

En søker som tar ph.d.-utdanning i Norden og som får finansiering fra andre til dekning av livsoppholdet under utdanningen, har ikke rett til lån og stipend i den samme perioden.

En søker som startet ph.d.-utdanningen våren 2018 eller tidligere og som fikk lån og stipend fra Lånekassen til denne utdanningen, har likevel rett til lån og stipend til å fullføre denne utdanningen.

§ 23 . Lån og stipend til søker som tidligere har fått slettet gjeld fordi søkeren var ufør

En søker som tidligere har fått slettet gjeld etter forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån fordi søkeren var ufør, har bare rett til lån og stipend til utdanning dersom helsesituasjonen har bedret seg slik at søkeren kan gå tilbake til arbeidslivet når utdanningen er gjennomført.

Kapittel 4. Hvilke utdanninger som gir rett til lån og stipend

§ 24 . Krav om at utdanning i Norge skal være godkjent for utdanningsstøtte

komme inn under en av bestemmelsene i forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte i Norge, og tilfredsstille kravet til varighet i forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte i Norge.

Det gjøres unntak fra kravet i bokstav b for utdanning som har sammenheng med søkerens yrke eller tidligere utdanning, for grunnutdanning for yrkessjåfør og for forkurs eller sommerkurs ved universiteter og høyskoler.

§ 25 . Krav til utdanning i utlandet

Utdanningen skal være stedbasert. Utdanningen skal være på fulltid. Utdanningen skal vare i minst ett semester.

Det kan gjøres unntak fra kravet i bokstav a og b for utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge. Det gis ikke lån og stipend til samlingsbasert utdanning.

Det kan gjøres unntak fra kravet i bokstav b for søkere som tar utveksling i utlandet på deltid og som har begynt på en universitets- og høyskoleutdanning eller fagskoleutdanning i Norge. Slike søkere har rett til lån og stipend ut fra den prosentandelen av fulltidsutdanning som de tar.

Det kan gjøres unntak fra kravet i bokstav c for utdanning som har sammenheng med søkerens yrke eller tidligere utdanning og for utvekslingsopphold i utlandet.

§ 26 . Utdanning i Norden

Utdanningen skal normalt være offentlig godkjent i studielandet. Utdanningen skal gi rett til lån og stipend i studielandet.

§ 27 . Universitets- og høyskoleutdanning utenfor Norden

Utdanningen kan bli godkjent av NOKUT som likestilt med akkreditert norsk utdanning på bachelor- eller masternivå eller en akkreditert ph.d.-grad. Utdanningen kan forhåndsgodkjennes i Norge som en del av en utdanning på bachelor- eller masternivå ved en institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole.

det første og andre året av en bachelorutdanning, også når disse årene ikke tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge forberedende år av studieprogrammer på masternivå for ingeniør- og økonomifag i Frankrike og Tyskland som er spesielt tilrettelagt for norske studenter og administrert av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) årskurs for lærere ved de norske studiesentrene og instituttene i utlandet språkkurs i andre språk enn engelsk eller et skandinavisk språk, og som tilbys ved et universitet eller ved en språkskole med offentlig akkreditering ballettutdanning ved Royal Ballet School i London, Storbritannia, til søkere som er tatt opp ved Upper School og til søkere som har fullført norsk grunnskole, og som er tatt opp i siste året ved Lower School ballettutdanning ved fremstående læresteder som tilsvarer Royal Ballet School, som blir anbefalt av relevant norsk faginstans og hvor faginstansen bekrefter at lærestedet har strenge krav for opptak opphold i utlandet som er en del av 1-årig utdanningsprogram for jødiske veivisere som administreres av Det Mosaiske Trossamfund.

Språkkurset som reguleres i bokstav d, skal ha et omfang på minimum 15 undervisningstimer per uke og en varighet på minst 3 måneder. Til lengre kurs kan det gis lån og stipend i inntil 2 semestre. Kurs ved en språkskole skal lede til en offisiell språkeksamen som teller som grunnlag for opptak til universitets- og høyskoleutdanning. Kurset skal tas i et land hvor søkeren planlegger å ta utdanning som gir rett til lån og stipend. Dersom slikt kurs ikke finnes i landet, kan kurset tas i et annet land, hvor språket er offisielt språk.

§ 28 . Nettstudier i et EØS-land eller i Storbritannia

En søker som tar en utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge, har bare rett til lån til dekning av skolepenger etter § 87 og § 88. Utdanningen skal fylle vilkårene i § 27 første ledd bokstav a eller b.

Søkere som er i gang med en gradsutdanning som bare foregår på nett ved et lærested i Storbritannia, senest innen utløpet av overgangsperioden som er avtalt mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia som følge av at Storbritannia trer ut av EU, har rett til lån til skolepenger etter § 88. Skolepenger blir gitt i normert tid for utdanningen.

§ 29 . Utveksling i utlandet for søkere som tar universitets- og høyskoleutdanning og fagskoleutdanning

Oppholdet skal vare i minst 4 uker. Oppholdet skal være gjennom Erasmus+ eller andre nasjonalt inngåtte avtaler og vare i minst 3 måneder.

Det gjøres unntak for kurs ved de norske studiesentrene og instituttene i utlandet.

§ 30 . Yrkesfaglig utdanning

Yrkesfaglig utdanning i et land utenfor Norden på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge, gir rett til lån og stipend dersom utdanning innenfor tilsvarende fagområde enten ikke finnes i Norge eller regnes som ett av de verneverdige tradisjonshåndverksfagene i Norge i liste publisert av Utdanningsdirektoratet. Utdanningen skal ha offentlig godkjenning i studielandet eller bli anbefalt av norsk faginstans.

§ 31 . Praksisopphold eller studietur i utlandet for søkere som omfattes av del 3 og som tar en utdanning som ikke er universitets- og høyskoleutdanning eller fagskoleutdanning

En søker som omfattes av del 3 og som tar en utdanning som ikke er universitets- og høyskoleutdanning eller fagskoleutdanning, har rett til lån og stipend til praksisopphold eller studietur i utlandet dersom praksisoppholdet eller studieturen er en godkjent del av utdanningen som søkeren har begynt på i Norge. Praksisoppholdet eller studieturen kan vare i inntil 1 år, men kan ikke overstige halvparten av utdanningens samlede varighet.

Søkere som tar et praksisopphold eller en studietur i utlandet, har ikke rett til lån og stipend til dekning av skolepenger i utlandet eller til reiser. En søker som bor sammen med foreldrene under utdanningen i Norge, regnes som å bo sammen med foreldrene også under praksisoppholdet eller studieturen.

§ 32 . Videregående opplæring i land utenfor Norden

Søkeren er bosatt i utlandet på grunn av egen sykdom, eller fordi en av foreldrene eller ektefellen til søkeren har et tidsbegrenset opphold i utlandet, eller er bosatt i utlandet på grunn av sykdom. En separert person regnes ikke som ektefelle i denne bestemmelsen. Søkeren skal ha rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1. Søkeren er tatt opp ved United World College gjennom Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). Søkeren er tatt opp i en utdanning ved utvalgte læresteder i Frankrike, som tilsvarer studiespesialisering i videregående opplæring, gjennom Institut français ved Den franske ambassaden eller Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). Søkeren er tatt opp i yrkesfaglig opplæring ved utvalgte skoler i Frankrike gjennom Institut français ved Den franske ambassaden.

§ 33 . Utvekslingsopphold i videregående opplæring i land utenfor Norden

Søkeren er tatt opp i et utvekslingssamarbeid mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole som er godkjent av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). Søkeren er tatt opp i et utvekslingsprogram som varer i 1 år og som vil kunne erstatte videregående trinn 2 i norsk videregående opplæring. Utvekslingsorganisasjonen som tilbyr utvekslingsprogrammet skal være godkjent av Direktorat for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).

Utvekslingsopphold i utlandet på videregående opplærings nivå gjennom Erasmus+ eller andre nasjonalt inngåtte avtaler, gir også rett til lån og stipend. Utvekslingsoppholdet skal ha en varighet på minst 3 måneder.

§ 34 . Lærlinger i utlandet

En lærling som tar hele eller deler av læretiden i en bedrift i utlandet, har rett til lån og stipend hvis lærlingen har inngått lærekontrakt og opplegget er godkjent av fylkeskommunen.

§ 35 . Utdanninger i utlandet som ikke gir rett til lån og stipend

flygerutdanning utenfor Norden flygerutdanning i Norden ved andre læresteder enn offentlige høyskoler eller universiteter helsefaglig utdanning i et fagområde som ikke er et lovregulert helsefaglig yrke i Norge medisinutdanning utenfor Europa, USA, Canada og Australia.

Kapittel 5. Foreldrestipend, sykestipend og språkstipend

§ 36 . Foreldrestipend

Søkeren har hatt rett til lån og stipend i en opptjeningstid på de siste 4 månedene før fødselen eller adopsjonen. Søkeren bor sammen med barnet. Søkerens ektefelle eller samboer får ikke foreldrestipend. Søkerens ektefelle eller samboer tar ikke samtidig ut foreldrepenger.

utstyrsstipend tilleggsstipend til søkere med nedsatt funksjonsevne tilleggslån til søkere som er 18 år eller eldre med barn under 16 år tilleggslån til søkere som er 30 år eller eldre lån til skolepenger til utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge.

Dersom søkerens ektefelle eller samboer mottar mindre enn 50 prosent av valgt sats for foreldrepenger, har søkeren rett til fullt foreldrestipend. Dersom søkerens ektefelle eller samboer mottar fra 50 til 99 prosent av valgt sats for foreldrepenger, har søkeren rett til halvt foreldrestipend.

Barnet fødes før termindato, og søkeren ellers ville hatt rett til foreldrestipend ved fødsel på termindato. Søkeren har permisjon i mer enn 3 uker før fødselen på grunn av sykdom, fødsel etter termin, termin innen 2 måneder etter semesterstart eller anbefaling fra lærestedet.

Søkeren har rett til foreldrestipend i inntil 49 uker. Ved flerbarnsfødsel blir det samlede uketallet på 49 økt med 5 uker for hvert barn mer enn ett. Søkeren har rett til stipendet fra og med 3 uker før fødselen. 3 uker før fødselen og 6 uker etter fødselen er forbeholdt mor til barnet. Ved adopsjon får mor eller far stipendet i inntil 46 uker etter adopsjonen. Ved flerbarnsadopsjon blir uketallet på 46 økt med 5 uker for hvert barn mer enn ett.

Foreldrestipendet gis også om sommeren for søkere som har rett til lån og stipend ved utløpet av vårsemesteret, men aldri for en lengre periode enn det som følger av reglene i femte ledd. Søkere som tar permisjon fra utdanningen som varer lenger enn perioden det kan gis foreldrestipend for, har ikke rett til lån og stipend.

Beløpet søkeren har rett til i foreldrestipend beregnes ut fra den gjennomsnittlige prosentandelen av fulltidsutdanning som søkeren hadde i opptjeningstiden.

Søkere som fullfører en grad, og som får eller adopterer barn mindre enn 46 uker før utdanningsperioden er over, har rett til basislån og barnestipend som foreldrestipend også etter utdanningsperioden. Med grad menes fagskolegrader og grader som omfattes av § 78. Søkere som får barn etter fullført grad i vårsemesteret, men før 16. august, har rett til foreldrestipend på samme vilkår.

§ 37 . Foreldrestipend etter utdanningsperioden

En søker som fullfører en grad, og som får eller adopterer barn innen 7 måneder etter en fullført grad, har rett til basislån og barnestipend som foreldrestipend etter utdanningsperioden etter vilkårene i § 36 første ledd bokstav b–d, andre, tredje, fjerde, femte og sjuende ledd. Søkeren skal ha hatt rett til lån og stipend i en opptjeningstid på de siste 4 månedene før utdanningsperioden ble avsluttet. Med grad menes fagskolegrader og grader som omfattes av § 78. En grad fullført i høstsemesteret regnes som fullført 15. januar. En grad fullført i vårsemesteret regnes som fullført 15. juni.

Dersom søkeren begynner i utdanning igjen, gjelder vilkårene i § 36.

§ 38 . Sykestipend på grunnlag av egen sykdom

søkeren er minst 50 prosent studieufør i mer enn 14 dager i perioden med lån og stipend søkeren blir syk etter at Lånekassen har fått søknad om lån og stipend. Dersom søkeren har vært i utdanning som gir rett til lån og stipend i semesteret før sykdomsperioden, gjøres det unntak fra dette kravet. søkeren ikke har rett til arbeidsavklaringspenger i sykdomsperioden. Dersom søkeren bare mottar arbeidsavklaringspenger i deler av sykdomsperioden, kan sykestipend gis for den perioden søkeren ikke mottar arbeidsavklaringspenger.

Sykestipendet gis for den delen av sykdomsperioden som går utover de første 14 dagene nevnt i bokstav b, men ikke for mer enn 4 måneder og 15 dager per studieår.

Utstyrsstipend og lån til skolepenger til utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge, blir ikke gjort om til sykestipend.

§ 39 . Sykestipend på grunnlag av barns sykdom

En søker som er helt studieufør på grunn av sykdom hos egne barn under 12 år, har også rett til sykestipend. Som barn under 12 år regnes også barn som fyller 12 år i løpet av 2020. Vilkårene i § 38 første ledd bokstav b, andre og tredje ledd og § 40 gjelder også ved barns sykdom.

§ 40 . Beregning av sykestipendet

Sykestipendet blir beregnet ut fra den maksimale summen søkeren har rett til. Søkere som får sykepenger i samme periode som de har rett til sykestipend, får differansen mellom lån og stipend og sykepengene gjort om til sykestipend.

§ 41 . Språkstipend

En søker som enten før utdanningen eller i kombinasjon med utdanningen, tar et språkkurs med en varighet på minimum 4 uker, har i studieåret 2020–2021 rett til et stipend på 22 164 kr. Språkkurset skal ha minimum 15 timer undervisning per uke.

en utdanning som gir rett til lån og stipend. Utdanningen kan ikke være et lengre språkkurs som gir rett til lån og stipend etter § 27 en utdanning som har et annet undervisningsspråk enn engelsk en utdanning i et land utenfor Skandinavia.

Språkkurset skal normalt tas i det landet der utdanningen skal tas.

Søkeren har ikke rett til lån og stipend til skolepenger til korte, forberedende språkkurs.

Søkeren har normalt ikke rett til språkstipend mer enn 1 gang til språkkurs i samme språk.

Søkere som får stipend til språkkurs fra andre, får redusert språkstipend.

Kapittel 6. Søknadsfrister

§ 42 . Generelle søknadsfrister

Starter utdanningen før 1. november 2020, skal en søknad om lån og stipend for høsten 2020 være mottatt senest 15. november 2020. En søknad om lån og stipend for våren 2021 skal være mottatt senest 15. mars 2021.

for utdanning som starter før 1. november 2020 og som avsluttes før 15. november 2020. Søknaden skal være mottatt før utdanningen er avsluttet. for utdanning som starter 1. november 2020 eller senere. Søknaden for høsten 2020 skal være mottatt senest 15. mars 2021. Hvis utdanningen avsluttes før 15. mars 2021, skal søknaden for våren 2021 være mottatt før utdanningen er avsluttet. for utdanning som starter 1. mars 2021 eller senere og for utdanning som er avsluttet før 15. mars 2021. Søknaden for våren 2021 skal være mottatt før utdanningen er avsluttet. for lærlinger, lærekandidater, praksisbrevkandidater og kandidater for fagbrev på jobb. Søknaden for høsten 2020 og våren 2021 skal være mottatt senest 30. juni 2021. Hvis opplæringen avsluttes før 30. juni 2021, skal søknaden være mottatt innen utdanningen er avsluttet.

En søker som etter at perioden med lån og stipend er avsluttet, melder endringer eller sender inn opplysninger som Lånekassen har bedt om, har ikke rett til å få behandlet søknaden på nytt. Søkeren har heller ikke rett til å få utbetalt lån og stipend. Det gjøres unntak hvis opplysningene ikke har vært tilgjengelige tidligere.

§ 43 . Søknadsfrister for foreldrestipend og sykestipend

En søknad om foreldrestipend skal være mottatt senest 12 måneder etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.

En søknad om sykestipend skal være mottatt senest 6 måneder etter at studieåret eller utdanningen er avsluttet.

§ 44 . Unntak fra søknadsfristene ved særlige forhold

Det gjøres unntak fra søknadsfristene hvis det ikke var mulig for søkeren å holde dem. Søknaden skal i slike tilfeller sendes inn så snart som mulig. Det kan også gjøres unntak dersom særlige grunner gjør det rimelig at Lånekassen behandler søknaden.

Kapittel 7. Utbetaling av lån og stipend

§ 45 . Utbetaling av lån og stipend til utdanning i Norge

lån til skolepenger, som blir utbetalt sammen med den første månedlige utbetalingen hvert semester utstyrsstipend, som blir utbetalt for 1 eller 2 semestre.

Den første utbetalingen hvert semester for søkere som har rett til lån og stipend etter forskriftens del 2, inkluderer 10 prosent av lån og stipend for resten av semesteret. Lån til søkere som er 18 år eller eldre etter § 67 og § 68 regnes ikke med når 10 prosent av lån og stipend for semesteret skal beregnes.

Den første utbetalingen hvert semester for søkere som har rett til lån og stipend etter forskriftens del 3, inkluderer 25 prosent av lån og stipend for resten av semesteret. Det siste månedsbeløpet for søkere som har rett til lån og stipend i 11 måneder, inkluderes likevel ikke i den første utbetalingen i vårsemesteret.

§ 46 . Utbetaling av lån og stipend til utdanning i utlandet

lån og stipend til skolepenger etter § 86 til § 89 blir utbetalt i sin helhet første semester dersom lærestedet krever hele skolepengebeløpet innbetalt ved starten av studieåret det siste månedsbeløpet for søkere som har rett til lån og stipend i 11 måneder blir utbetalt i den siste måneden søkeren har rett til lån og stipend lån til søkere som er 18 år eller eldre etter § 67 og § 68 blir utbetalt månedlig.

§ 47 . Utbetaling ved avbrutt utdanning i perioden med lån og stipend

En søker mister retten til lån og stipend fra det tidspunktet utdanningen avbrytes.

Lån og stipend som ikke er utbetalt når utdanningen avbrytes, blir utbetalt frem til avbruddet dersom utdanningen har vart i minst 3 måneder.

lån og stipend til skolepenger, dersom søkeren har betalt skolepenger som lærestedet ikke refunderer lån og stipend til reiser, dersom søkeren har reist til lærestedet tilleggsstipend til spesielt tilrettelagt ingeniør- og økonomiutdanning i Frankrike og Tyskland.

Del 2. Videregående opplæring og grunnskoleopplæring for søkere med ungdomsrett

Kapittel 8. Hvor lenge en søker med ungdomsrett har rett til lån og stipend til videregående opplæring og grunnskoleopplæring

§ 48 . Antall år med lån og stipend

En søker som tar videregående opplæring i Norge eller tilsvarende opplæring i utlandet, har rett til lån og stipend så lenge søkeren har rett til slik opplæring etter opplæringslova § 3-1.

Søkere som tar grunnskoleopplæring som de har rett til etter opplæringslova § 4A-1 andre ledd, har rett til lån og stipend i inntil 2 år.

§ 49 . Periode med lån og stipend

En søker har normalt rett til lån og stipend i 10 måneder per studieår.

lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og kandidater til fagbrev på jobb. Slike søkere har rett til lån og stipend i 11 måneder per studieår. søkere som tar utdanning som varer i mindre enn 1 studieår, eller som har varierende start- og sluttdato. Slike søkere har rett til lån og stipend fra den datoen utdanningen starter, til den datoen utdanningen, inkludert eksamen, slutter.

Kapittel 9. Lån og stipend ved ungdomsrett til videregående opplæring og grunnskoleopplæring

§ 50 . Utstyrsstipend

En søker har rett til et stipend per studieår til individuelt utstyr som er nødvendig i opplæringen. Lærlinger, lærekandidater, praksisbrevkandidater og kandidater for fagbrev på jobb har ikke rett til stipendet. En søknad gir rett til følgende stipend i studieåret 2020–2021 til følgende utdanningsprogram og programområder: 1 071 kr 1 611 kr 2 597 kr 4 412 kr Studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse Helse- og oppvekstfag Studiespesialisering med toppidrett Restaurant- og matfag Salg, service og reiseliv Naturbruk, programområdene landbruk og studieforberedende for Vg3 Elektrofag Musikk, dans og drama, programområde dans Informasjonsteknologi og medieproduksjon Kunst, design og arkitektur Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, unntatt programområde frisør Håndverk, design og produktutvikling Medier og kommunikasjon Teknikk og industriell produksjon, unntatt programområde kjemiprosess- og laboratoriefag Bygg- og anleggsteknikk Musikk, dans og drama, unntatt programområde dans Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, programområde frisør Teknikk og industriell produksjon, programområde kjemiprosess- og laboratoriefag Naturbruk, unntatt programområdene landbruk og studieforberedende for Vg3 Idrettsfag

aktivitør regnes som helse- og oppvekstfag transport og logistikk og mediedesign regnes som teknikk og industriell produksjon anleggsgartner regnes som naturbruk medieproduksjon og informasjonsteknologi regnes som informasjonsteknologi og medieproduksjon.

Søkere som tar hele den videregående opplæringen i utlandet, har rett til stipend etter laveste sats. Søkere som tar deler av den videregående opplæringen i utlandet, har rett til stipend etter samme sats som for utdanningsprogrammet eller programområdet søkeren tar i Norge.

Søkere som tar grunnskoleopplæring, har rett til stipend etter laveste sats.

Søkere som bytter utdanningsprogram eller programområde i studieåret, får beholde det stipendet de allerede har fått. Søkere som begynner på et nytt utdanningsprogram eller programområde med høyere sats, har rett til differansen mellom satsene.

§ 51 . Borteboerstipend

Avstanden mellom foreldrehjemmet og skolen er 40 km eller mer. Reisetiden tur-retur mellom foreldrehjemmet og skolen er 3 timer eller mer per dag i 3 eller flere dager per uke. Søkerens gjennomsnittlige reisetid per uke utgjør minimum 3 timer eller mer per dag. Søkeren bor utenfor foreldrehjemmet på grunn av særlige personlige eller sosiale forhold som hindrer søkeren i å gjennomføre utdanningen.

Hvem som regnes som ikke å bo sammen med foreldrene, reguleres i § 3.

er gift forsørger barn og bor sammen med barnet.

En separert søker regnes ikke som gift i denne bestemmelsen.

§ 52 . Unntak fra retten til borteboerstipend ved offentlige stønader som er ment å dekke boutgifter

En søker som mottar overgangsstønad, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, kommunal eller statlig bostøtte eller andre stønader som er ment å dekke boutgifter, har ikke rett til borteboerstipend.

§ 53 . Behovsprøving av borteboerstipend

For lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og kandidater for fagbrev på jobb blir borteboerstipendet i studieåret 2020–2021 redusert dersom brutto månedslønn er høyere enn 14 936 kr i den perioden søkeren får lån og stipend. 60 prosent av bruttoinntekten over denne grensen trekkes fra stipendet. Dersom inntekten varierer, blir gjennomsnittlig månedsinntekt per semester lagt til grunn.

§ 54 . Inntektsavhengig stipend

inntekten til søkerens forsørgere antall barn i søkerens familie, det vil si søkeren selv og søkerens søsken eller halvsøsken født i 2002 eller senere søkerens trygde- og pensjonsytelser eller lønn som lærling, praksisbrevkandidat, lærekandidat eller kandidat for fagbrev på jobb.

Tabellene under viser satser per måned for inntektsavhengig stipend for studieåret 2020–2021, avhengig av forsørgernes inntekt og antall barn i søkerens familie. Inntekten som blir lagt til grunn er personinntekt og netto positiv kapitalinntekt ved fastsettingen av formues- og inntektsskatt for 2018. Inntekt i utlandet eller på Svalbard, som ikke er med i fastsettingen, skal også regnes med.

Inntekten til forsørgeren økes med 47 949 kr for studieåret 2020–2021 dersom forsørgeren har ektefelle eller samboer som ikke er søkerens forsørger. En separert person regnes ikke som ektefelle i denne bestemmelsen. Med samboere menes par som lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning, og som har levd slik i minst 12 av de siste 18 månedene.

Tabell A: Inntektsgrense for forsørgere som bor sammen, og forsørger som er alene om forsørgeransvaret Antall barn: Satser: 3 344 kr 2 228 kr 1 114 kr 1 0–266 498 kr 266 499–323 176 kr 323 177–379 854 kr 2 0–328 957 kr 328 958–385 635 kr 385 636–442 313 kr 3 0–391 416 kr 391 417–448 094 kr 448 095–504 772 kr 4 eller flere 0–453 875 kr 453 876–510 553 kr 510 554–567 231 kr

Tabell B: Inntektsgrense for forsørgere som ikke bor sammen Antall barn: Satser: 3 344 kr 2 228 kr 1 114 kr 1 0–399 747 kr 399 748–456 425 kr 456 426–513 103 kr 2 0–462 206 kr 462 207–518 884 kr 518 885–575 562 kr 3 0–524 665 kr 524 666–581 343 kr 581 344–638 021 kr 4 eller flere 0–587 124 kr 587 125–643 802 kr 643 803–700 480 kr

Stipendet blir redusert hvis søkeren får lønn som lærling, praksisbrevkandidat, lærekandidat eller kandidat for fagbrev på jobb eller trygde- og pensjonsytelser i den perioden søkeren får lån og stipend. 60 prosent av bruttobeløpet trekkes fra stipendet. Dersom inntekten varierer, blir gjennomsnittlig månedsinntekt per semester lagt til grunn.

§ 55 . Unntak fra vilkår om behovsprøving av inntektsavhengig stipend mot forsørgerinntekt

erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade på forsørger avkastning av søkerens formue, og av formuen til søkerens søsken, dersom formuen forvaltes av fylkesmannen.

Forsørgerne er i frivillig eller tvungen rettslig gjeldsordning eller utenrettslig gjeldsordning. Forsørgerne mangler bidragsevne. Søkeren kan ikke få tilskudd av forsørgerne av særlig tyngende sosiale grunner. Søkeren er gift. Søkeren forsørger barn og bor sammen med barnet.

En separert søker regnes ikke som gift i denne bestemmelsen.

Når Lånekassen ser bort fra inntekten til en av forsørgerne, gjelder inntektsgrensene i tabell A i § 54.

§ 56 . Ny beregning ved lavere forsørgerinntekt enn i 2018

Hvis forsørgernes personinntekt og netto positiv kapitalinntekt er lavere i studieåret enn i skattleggingsperioden 2018, tar Lånekassen hensyn til det. Inntekten beregnes med utgangspunkt i skattereglene.

§ 57 . Unntak fra vilkår om behovsprøving av inntektsavhengig stipend mot søkerens trygde- og pensjonsytelser

Lånekassen ser bort fra søkerens barnepensjon og grunnstønad i behovsprøvingen av inntektsavhengig stipend.

§ 58 . Barnestipend

En søker som har barn som er født i 2005 eller senere, og som bor sammen med barnet minst 40 prosent, har rett til barnestipend. Søkeren har på samme vilkår også rett til barnestipend for ektefelles barn. Søkere som har 1 eller 2 barn, har i studieåret 2020–2021 rett til inntil 1 750 kr per måned for hvert barn. For hvert barn flere enn 2 har søkeren rett til inntil 1 139 kr per måned.

§ 59 . Reduksjon av barnestipend

Barnestipendet blir redusert hvis søkeren får lønn som lærling, praksisbrevkandidat, lærekandidat eller kandidat for fagbrev på jobb eller trygde- og pensjonsytelser i den perioden søkeren får lån og stipend. 60 prosent av bruttobeløpet trekkes fra stipendet. Dersom inntekten varierer, blir gjennomsnittlig månedsinntekt per semester lagt til grunn.

Barnestipendet til søkere som er gift, blir i studieåret 2020–2021 redusert med 60 prosent av ektefellens eller samboerens bruttoinntekt over 35 565 kr per måned. En separert søker regnes ikke som gift i denne bestemmelsen.

Lånekassen ser bort fra søkerens barnepensjon og grunnstønad ved behovsprøving mot trygde- og pensjonsytelser.

§ 60 . Rekkefølgen inntektsavhengig stipend og barnestipend reduseres i

Ved behovsprøvingen reduseres først det inntektsavhengige stipendet, deretter barnestipendet.

§ 61 . Flyktningstipend

En utenlandsk statsborger som har beskyttelse i Norge og som ikke mottar introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, har rett til lån og stipend som flyktningstipend.

utstyrsstipend lån til skolepenger lån til reise tilleggslån til søkere som er 18 år eller eldre med barn under 16 år.

Stipendet blir ikke gjort om til lån etter § 103 hvis søkeren avbryter utdanningen.

§ 62 . Antall år med flyktningstipend

En søker har rett til flyktningstipend i inntil 3 år, innenfor en periode på 6 år etter datoen beskyttelsen ble innvilget. Innenfor denne perioden gis stipendet med varighet etter denne tabellen: Tidspunktet utdanningen startet Varighet av flyktningstipendet Innen 3 år etter innvilget beskyttelse 3 år Innen 4 år etter innvilget beskyttelse 2 år Innen 5 år etter innvilget beskyttelse 1 år

Søkeren har barn eller får barn i løpet av den tiden flyktningstipendet normalt kan gis. Søkeren skal begynne på utdanningen før barnet er fylt 10 år. Søkeren har rett til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 før søkeren tar videregående opplæring med rett etter opplæringslova § 3-1.

§ 63 . Stipend til reiser i Norge

En søker som ikke bor sammen med en av eller begge foreldrene, har rett til et stipend til dekning av utgifter til 3 reiser tur-retur per studieår mellom foreldrehjemmet og skolen i Norge. Søkeren skal selv dekke en egenandel som i studieåret 2020–2021 er 1 209 kr. Stipendet blir beregnet per måned, etter satsene i tabellen under. Avstand mellom foreldrehjemmet og skolen Sats i studieåret 2020–2021 Inntil 300 kilometer 1,86 kr per kilometer Fra 300 og inntil 1 500 kilometer 1,03 kr per kilometer Over 1 500 kilometer 0,37 kr per kilometer

Søkere som tar et nettstudium ved et norsk lærested, har rett til stipend til reiser når obligatorisk klasseromsundervisning er en del av utdanningen.

Søkere som får støtte til reiser fra andre, har ikke rett til stipend til reiser.

§ 64 . Stipend til reiser i Norden

En søker som tar utdanning i Norden og som ikke bor sammen med en av eller begge foreldrene, har rett til et stipend til dekning av utgifter til 3 reiser tur-retur per studieår fra Norge til lærestedet i Norden. Søkeren skal selv dekke en egenandel som i studieåret 2020–2021 er 1 209 kr. Stipendet blir beregnet etter satsene i tabellen under. Land Sats i studieåret 2020–2021 Sverige, Finland, Danmark 4 614 kr Island 7 800 kr Færøyene 11 256 kr

Satsene i tabellen over gjelder for utdanning i et helt studieår. Søkere som tar utdanning som varer 6 måneder eller mindre per studieår, har rett til halv sats.

Søkere som tar utdanning i Norden og som ikke bor sammen med en av eller begge foreldrene, har også rett til et stipend til dekning av utgifter til 3 reiser tur-retur per studieår fra foreldrehjemmet i Norge til grensestasjon i Norge. Stipendet blir gitt etter satsene i tabellen i § 63. Søkeren skal selv dekke en egenandel som i studieåret 2020–2021 er 1 209 kr.

Søkere som får støtte til reiser fra andre, har ikke rett til stipend til reiser.

§ 65 . Lån og stipend til reiser utenfor Norden

En søker som tar utdanning i land utenfor Norden, og som har folkeregistrert adresse i Norge, har rett til lån og stipend til dekning av utgifter til reiser. Søkeren har rett til 65 prosent per region som lån og 35 prosent per region som stipend etter satsene i tabellen under. Region Sats i studieåret 2020–2021 Europa 5 112 kr Afrika 20 996 kr Asia 17 540 kr Nord- og Mellom-Amerika 19 060 kr Sør-Amerika 24 404 kr Oseania 27 808 kr

Satsene i tabellen over gjelder for utdanning i et helt studieår. Søkere som tar utdanning som varer 6 måneder eller mindre per studieår, har rett til halv sats.

Søkere som har folkeregistrert adresse i Norge, har også rett til stipend til dekning av utgifter til 2 reiser tur-retur per studieår fra foreldrehjemmet i Norge til grensestasjon i Norge. Stipendet blir gitt etter satsene i tabellen i § 63. Søkeren skal selv dekke en egenandel som i studieåret 2020–2021 er 805 kr.

Søkere som får støtte til reiser fra andre eller som bor sammen med en av eller begge foreldrene i utlandet, har ikke rett til lån og stipend til reiser.

§ 66 . Stipend til skolepenger til videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler

En søker som tar videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler i Norge eller utlandet som ikke er godkjent etter friskolelova, har i studieåret 2020–2021 rett til stipend til skolepenger på inntil 96 619 kr. Stipendet kan likevel ikke tilsvare mer enn 85 prosent av skolepengene som søkeren skal betale.

Søkere som tar opplæring ved en skole som er godkjent etter friskolelova, kan likevel ha rett til stipendet hvis statstilskuddet har et formål eller omfang som har liten eller ingen betydning for størrelsen på skolepengene. Hvis søkeren får støtte til skolepenger fra andre, og den samlede støtten til skolepenger er høyere enn det beløpet som søkeren skal betale, blir stipendet redusert.

§ 67 . Lån til søkere som er 18 år eller eldre

Søkeren bor ikke sammen med foreldrene. Søkeren er gift og bor sammen med foreldrene. Søkeren forsørger barn og bor sammen både med barnet og foreldrene.

En separert søker regnes ikke som gift i denne bestemmelsen.

Lånet kan tas opp fra måneden etter at søkeren har fylt 18 år.

§ 68 . Tilleggslån til søkere som er 18 år eller eldre med barn under 16 år

Søkeren er 18 år eller eldre. Søkeren har barn som er født i 2005 eller senere som søkeren bor sammen med minst 40 prosent. Søkeren tar annen utdanning enn grunnskoleopplæring.

Søkeren kan låne inntil 50 000 kr per studieår, begrenset til 100 000 kr totalt.

Lånet kan tas opp fra måneden etter at søkeren har fylt 18 år.

Søkeren kan maksimalt få lån på til sammen 200 000 kr etter § 68, § 95 og § 96.

§ 69 . Lån til skolepenger

En søker som betaler skolepenger til lærestedet, har i studieåret 2020–2021 rett til lån til å dekke skolepenger på inntil 27 794 kr. Søkere som får støtte fra andre til skolepenger, får redusert lån til skolepenger.

Del 3. Universitets- og høyskoleutdanning, fagskoleutdanning, folkehøgskoleutdanning, grunnskole- og videregående opplæring for voksne og andre utdanninger

Kapittel 10. Hvor lenge en søker har rett til lån og stipend

§ 70 . Antall år med lån og stipend

En søker har rett til lån og stipend i inntil 8 år til sammen. Søkere som tar ph.d.-utdanning i utlandet, får retten utvidet med inntil 4 år. Søkere som tar folkehøgskoleutdanning, har rett til lån og stipend i inntil 2 år. Søkere som tar grunnskoleopplæring, har rett til lån og stipend i inntil 4 år.

Tidligere perioder med lån og stipend regnes med, også om gjelden er nedbetalt. Det samme gjelder hvis søkeren har fått støtte fra andre lands offentlige utdanningsstøtteordninger i tidligere perioder.

Søkeren er blitt forsinket i utdanningen på grunn av sykdom eller fødsel. Søkeren har nedsatt funksjonsevne og er blitt forsinket i utdanningen fordi læringsmiljøet eller studiesituasjonen ikke er tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne.

Grensen for antall år med lån og stipend til folkehøgskoleutdanning eller grunnskoleopplæring kan likevel ikke utvides.

§ 71 . Lån og stipend hvis søkeren er forsinket i utdanningen

En søker regnes som forsinket i utdanningen hvis søkeren ikke består en utdanning søkeren har fått lån og stipend til. Søkere som er mer enn 60 studiepoeng forsinket, har ikke rett til lån og stipend før semesteret etter at forsinkelse som overstiger 60 studiepoeng, er hentet inn.

sykdom fødsel i utdanningsperioden læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet er ikke tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne andre særlige grunner som gjør det vanskelig å unngå forsinkelse.

§ 72 . Periode med lån og stipend i studieåret

Søkeren har rett til lån og stipend i vårsemesteret i en periode på mellom 4 og 5 måneder innenfor tidsrommet 16. januar til 15. juli for utdanning i Norge, eller 16. januar til 15. august for utdanning i utlandet. Søkeren er i utdanning på fulltid ved utløpet av perioden etter bokstav a.

Lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og kandidater til fagbrev på jobb har normalt rett til lån og stipend i 11 måneder per studieår.

En søker som tar grunnutdanning for yrkessjåfør, har rett til lån og stipend i 5 uker. Søkeren har rett til lån og stipend i ytterligere 1 uke hvis søkeren tar nødvendig kjørekortopplæring i klasse C, CE eller D.

Søkere som tar utdanning som ikke omfattes av første, andre og tredje ledd, har rett til lån og stipend i 10 måneder.

Retten til lån og stipend regnes normalt fra 16. august.

Søkere som tar utdanning som varer i mindre enn 1 studieår, eller har fleksibel start- og sluttdato, har rett til lån og stipend fra den datoen utdanningen starter til den datoen utdanningen, inkludert eksamen, slutter.

Søkeren tar feltarbeid som av naturgitte årsaker må foregå utenfor perioden med lån og stipend etter første ledd. Søkeren tar en utdanning hvor det er en særlig grunn til at en del av utdanningen må foregå utenfor perioden med lån og stipend etter første ledd. Søkeren tar studiepoeng som inngår i søkerens utdanning, og som fører til at søkeren sparer inn på normert studietid. Søkeren tar forkurs eller sommerkurs ved universiteter og høyskoler i Norge.

Utdanningen om sommeren må vare i minst 2 uker.

§ 73 . Lån og stipend i 12 måneder for søkere med nedsatt funksjonsevne

En søker som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til utdanningen, har rett til lån og stipend i 12 måneder per studieår. Den nedsatte funksjonsevnen skal påvirke studiesituasjonen i betydelig grad, slik at lønnet arbeid i tillegg til utdanningen fører til at søkeren ikke kan opprettholde normal utdanningsprogresjon.

Søkeren skal studere i hele vårsemesteret og fortsette utdanningen i høstsemesteret.

Kapittel 11. Lån og stipend

§ 74 . Basislån

En søker har rett til et basislån per måned. I studieåret 2020–2021 er basislånet 11 229 kr for fulltidsstudier.

Deler av basislånet kan bli gjort om til utdanningsstipend for søkere som ikke bor sammen med foreldrene, etter vilkår om utdanningsprogresjon og behovsprøving i § 77, § 78 og § 97.

Søkere med nedsatt funksjonsevne som ikke bor sammen med foreldrene og som har rett til lån og stipend i 12 måneder, får 40 prosent av basislånet utbetalt som utdanningsstipend i den 11. og 12., eller bare den 12., måneden.

Søkere som har rett til lån og stipend til forsinkelse utover 60 studiepoeng etter § 71 andre ledd bokstav c, og som ikke mottar trygde- og pensjonsytelser som er ment å dekke livsopphold, har rett til å få basislånet utbetalt som stipend. Stipendet blir ikke behovsprøvd.

§ 75 . Reduksjon ved deltidsutdanning

Låne- og stipendbeløpene gjelder fulltidsutdanning. En søker som tar deltidsutdanning, har rett til lån og stipend ut fra den prosentandelen av fulltidsutdanning som søkeren tar.

En søker som tar videregående opplæring med voksenrett etter opplæringslova § 4A-3 og som har fritak for kroppsøving etter forskrift til opplæringslova § 1-13, har rett til å få kroppsøving medregnet i planlagt utdanningsprogresjon.

§ 76 . Omgjøring av basislån til utdanningsstipend

En søker som ikke bor sammen med foreldrene, kan få deler av basislånet omgjort til utdanningsstipend etter reglene i § 77 og § 78. Hvem som regnes som ikke å bo sammen med foreldrene, reguleres i § 3. En søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, regnes som ikke å bo sammen med foreldrene. En separert søker regnes ikke som gift i denne bestemmelsen.

Søkere som omfattes av § 75 andre ledd, har rett til omgjøring av lån til utdanningsstipend for kroppsøvingsfaget selv om søkerne har fritak for dette faget.

For at basislånet skal kunne gjøres om til utdanningsstipend, skal de faglige resultatene være oppnådd etter at søkeren har fått lån og stipend etter del 3 for første gang, og i en utdanning som gir rett til lån og stipend.

Størrelsen på basislånet i det semesteret omgjøringen gis, avgjør hvor stor del av basislånet som kan gjøres om til utdanningsstipend.

Søkere som har rett til å få gjort om deler av basislånet til utdanningsstipend, men som har betalt inn basislån som kunne vært omgjort, har rett til å få tilsvarende beløp utbetalt.

§ 77 . Omgjøring til utdanningsstipend på grunnlag av beståtte studiepoeng

En søker som består studiepoeng eller tilsvarende i universitets- og høyskoleutdanning, får inntil 25 prosent av basislånet gjort om til utdanningsstipend. Søkere i andre utdanninger får inntil 40 prosent av basislånet gjort om til utdanningsstipend. Antall beståtte studiepoeng eller tilsvarende avgjør hvor stor del av basislånet som blir gjort om til utdanningsstipend. Det kan gis omgjøring for inntil 60 studiepoeng eller tilsvarende per studieår.

§ 78 . Omgjøring til utdanningsstipend på grunnlag av bestått grad

En søker som består en grad i universitets- og høyskoleutdanning, får inntil 15 prosent av basislånet gjort om til utdanningsstipend. Basislånet gjøres om for det antall semestre graden er normert til.

Studiepoeng som inngår i 2 beståtte grader, kan bare brukes til omgjøring én gang.

Utdanning som er regulert i forskrift om grader og beskyttede titler. Gradene ph.d. og dr. philos. gir likevel ikke rett til omgjøring til utdanningsstipend. Fullført praktisk-pedagogisk utdanning i samsvar med forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning og følgende videreutdanninger i sykepleie i samsvar med forskriftene til rammeplaner for utdanningene: helsesykepleier, jordmor, anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie.

Disse gradene bestått i utlandet gir også rett til omgjøring: bachelorgrad, mastergrad og ph.d.-grad som kan gis generell godkjenning av NOKUT som likestilt med en akkreditert norsk grad på tilsvarende nivå.

§ 79 . Unntak fra vilkåret om studiepoeng eller grad

har fått foreldrestipend oppfyller vilkårene for sykestipend er blitt forsinket fordi læringsmiljøet eller studiesituasjonen ikke er tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne har hatt tillitsverv på fulltid i minst tre måneder i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad har fått fritak for et bestemt antall studiepoeng i juridisk utdanning på grunn av fullført praksis i frivillig studentdrevet rettshjelpstiltak. Søkeren får gjort om lån til utdanningsstipend for samme antall studiepoeng som fritaket.

§ 80 . Omgjøring av basislån til utdanningsstipend for tidligere perioder

Søkeren fullfører mer utdanning enn det er gitt lån og stipend til. Søkeren tar utdanning uten lån og stipend.

beståtte studiepoeng eller tilsvarende: for 4 år tilbake i tid, regnet fra det kalenderåret hvor Lånekassen mottar de endelige eksamensresultatene fullført grad: for 8 år tilbake i tid, regnet fra starten av det semesteret graden er fullført.

Basislånet for det semesteret som ligger lengst tilbake i tid, blir gjort om først.

Retten til å få gjort om basislånet for tidligere perioder, gjelder også for søkere som bor sammen med foreldrene i perioden de består utdanning.

Fullført utdanning i en periode søkeren har fått utdanningsstipend etter § 79, gir ikke grunnlag for å gjøre om lånet til utdanningsstipend for tidligere perioder. Dette gjelder ikke for søkere som har fullført utdanning utover kravet til faglig progresjon, jf. første ledd.

§ 81 . Omgjøring av basislån til utdanningsstipend for senere perioder

Søkeren består mer utdanning enn det er gitt lån og stipend til, eller tar utdanning uten støtte. Søkeren har tidligere fått fullt utdanningsstipend.

Basislån kan bli gjort om til utdanningsstipend i opptil 4 år fremover i tid, regnet fra det kalenderåret hvor eksamen er tatt. Dette gjelder ikke omgjøring på grunnlag av fullført grad.

Retten til å få gjort om basislånet for senere perioder, gjelder også for søkere som bor sammen med foreldrene i perioden de består utdanning.

Fullført utdanning i en periode søkeren har fått utdanningsstipend etter § 79, gir ikke grunnlag for å gjøre om lånet til utdanningsstipend for senere perioder. Dette gjelder ikke for søkere som har fullført utdanning utover kravet til faglig progresjon, jf. første ledd.

§ 82 . Barnestipend

En søker som har barn som er født i 2005 eller senere, og som bor sammen med barnet minst 40 prosent, har rett til et stipend i tillegg til basislånet. Søkeren har på samme vilkår også rett til barnestipend for ektefelles barn. Søkere som har 1 eller 2 barn, har i studieåret 2020–2021 rett til inntil 1 750 kr per måned for hvert barn. For hvert barn flere enn 2 har søkeren rett til inntil 1 139 kr per måned.

Stipendet behovsprøves etter reglene i kapittel 12.

§ 83 . Tilleggsstipend ved nedsatt funksjonsevne

En søker som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til utdanningen, har, i tillegg til basislånet, rett til et stipend som i studieåret 2020–2021 er 3 834 kr per måned. Stipendet kan gis i 12 måneder per studieår. Søkeren kan ikke ha arbeidsinntekt i stipendperioden.

Den nedsatte funksjonsevnen skal påvirke studiesituasjonen i betydelig grad, slik at lønnet arbeid i tillegg til utdanningen fører til at søkeren ikke kan opprettholde normal utdanningsprogresjon.

Søkeren skal studere i stipendperioden.

Søkere som er helt studieuføre på søknadstidspunktet og som har rett til sykestipend etter § 38, har ikke rett til stipendet. Søkere som har mottatt stipendet, og som blir helt studieuføre og har rett til sykestipend etter § 38, har rett til å beholde tildelt stipend i perioden med sykestipend.

Stipendet behovsprøves etter reglene i kapittel 12.

§ 84 . Flyktningstipend

En utenlandsk statsborger som tar grunnskole- eller videregående opplæring i Norge som søkeren har rett til etter opplæringslova § 4A-1 første ledd og § 4A-3, som har beskyttelse i Norge og som ikke mottar introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, får basislånet som flyktningstipend. Det samme gjelder en utenlandsk statsborger som tar videregående opplæring i Norge, men som ikke har lovfestet rett til opplæringen etter opplæringslova § 4A-3.

Stipendet blir ikke gjort om til lån etter § 103 hvis søkeren avbryter utdanningen.

Stipendet behovsprøves etter reglene i kapittel 12.

§ 85 . Antall år med flyktningstipend

En søker har rett til flyktningstipend i inntil 3 år, innenfor en periode på 6 år etter datoen beskyttelsen ble innvilget. Innenfor denne perioden gis stipendet med varighet etter denne tabellen: Tidspunktet utdanningen startet Varighet av flyktningstipendet Innen 3 år etter innvilget beskyttelse 3 år Innen 4 år etter innvilget beskyttelse 2 år Innen 5 år etter innvilget beskyttelse 1 år

Søkeren har rett til flyktningstipend i inntil 3 år, innenfor en periode på 8 år etter datoen beskyttelsen ble innvilget, dersom søkeren har barn eller får barn i løpet av den tiden flyktningstipendet normalt kan gis. Søkeren skal begynne på utdanningen før barnet er fylt 10 år.

§ 86 . Dekning av skolepenger i Norge

En søker som betaler skolepenger til lærestedet i Norge, har i studieåret 2020–2021 rett til lån til å dekke skolepenger på inntil 66 604 kr.

Søkere som tar trafikkflygerutdanning i Norge, har, i tillegg til beløpet i første ledd, rett til lån på inntil 369 605 kr i studieåret 2020–2021 til skolepenger per år i inntil 2 studieår. Lån til skolepenger er begrenset til 436 209 kr per studieår.

Søkere som tar yrkessjåførutdanning i Norge, har, i tillegg til beløpet i første ledd, rett til lån på inntil 40 760 kr i studieåret 2020–2021 til skolepenger per år. Lån til skolepenger er begrenset til 107 364 kr per studieår.

Søkere som får støtte fra andre til skolepenger, får redusert lån til skolepenger.

Søkere som tar utdanning som varer 6 måneder eller mindre per studieår, har rett til halv sats. Dette gjelder likevel ikke for søkere som tar yrkessjåførutdanning etter tredje ledd.

§ 87 . Dekning av skolepenger i Norden

En søker som tar en utdanning i et annet nordisk land enn Norge, og som betaler skolepenger til lærestedet, har i studieåret 2020–2021 rett til lån til å dekke skolepenger på inntil 66 604 kr.

En søker som tar en utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet nordisk EØS-land enn Norge, og som omfattes av § 28, har i studieåret 2020–2021 rett til lån til dekning av skolepenger på inntil 66 604 kr. Søkeren har ikke rett til andre lån eller stipend.

Søkere som får støtte fra andre til skolepenger, får redusert lån til skolepenger.

Søkere som tar utdanning som varer 6 måneder eller mindre per studieår, har rett til halv sats.

§ 88 . Dekning av skolepenger utenfor Norden

En søker som tar utdanning i land utenfor Norden, og som betaler skolepenger til lærestedet på mer enn 1 000 kr per semester, har i studieåret 2020–2021 rett til lån og stipend til å dekke skolepenger på inntil 241 895 kr.

Søkere som tar utdanning på bachelornivå, får 50 prosent av de første 69 700 kr som søkeren betaler i skolepenger, som stipend. Søkere som tar utdanning på masternivå og ph.d.-nivå, får 70 prosent av de første 69 700 kr som søkeren betaler i skolepenger, som stipend. Søkere som tar lengre språkkurs, får 50 prosent av de første 69 700 kr som søkeren betaler i skolepenger, som stipend. Søkere som tar utveksling som en del av en universitets- og høyskoleutdanning, får 70 prosent av de første 69 700 kr som søkeren betaler i skolepenger, som stipend. Søkere som tar utveksling som en del av en fagskoleutdanning, får 50 prosent av de første 69 700 kr som søkeren betaler i skolepenger, som stipend. Søkere som tar yrkesfaglig utdanning på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i et fagområde som ikke finnes i Norge eller som regnes som et verneverdig tradisjonshåndverksfag i Norge, jf. § 30, får 50 prosent av de første 69 700 kr som søkeren betaler i skolepenger, som stipend.

Skolepenger utover 69 700 kr blir gitt som lån.

Søkeren har nedsatt funksjonsevne og er blitt forsinket i utdanningen på grunn av at læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ikke er tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne. Søkeren får barn i utdanningsperioden. Søkeren er blitt forsinket på grunn av sykdom.

En søker som tar en utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge, og som omfattes av § 28, har i studieåret 2020–2021 rett til lån til dekning av skolepenger på inntil 66 604 kr. Søkeren har ikke rett til andre lån eller stipend.

Søkere som tar utdanning som varer 6 måneder eller mindre per studieår, har rett til halv sats.

§ 89 . Dekning av skolepenger i universitets- og høyskoleutdanning ved utvalgte læresteder i land utenfor Norden

En søker som tar universitets- og høyskoleutdanning ved utvalgte læresteder i land utenfor Norden, og som betaler skolepenger på mer enn 1 000 kr per semester, har i studieåret 2020–2021 rett til lån og stipend til å dekke skolepenger på inntil 315 589 kr. Lærestedene velges ut på bakgrunn av resultatene i Academic Ranking of World Universities 2020 og The Times Higher Education World University Rankings 2020.

Søkere som tar utdanning på bachelornivå, får 50 prosent av de første 69 700 kr som søkeren betaler i skolepenger, som stipend. Søkere som tar utdanning på masternivå og ph.d.-nivå, får 70 prosent av de første 69 700 kr som søkeren betaler i skolepenger, som stipend. Søkere som tar utveksling som en del av en universitets- og høyskoleutdanning, får 70 prosent av de første 69 700 kr som søkeren betaler i skolepenger, som stipend.

Skolepenger fra 69 700 kr til 136 294 kr blir gitt som lån.

Skolepenger fra 136 295 kr til 209 988 kr blir gitt som stipend.

Skolepenger fra 209 989 kr til 315 589 kr blir gitt som lån.

Søkeren har nedsatt funksjonsevne og er blitt forsinket i utdanningen på grunn av at læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ikke er tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne. Søkeren får barn i utdanningsperioden. Søkeren er blitt forsinket på grunn av sykdom.

Søkere som tar utdanning som varer 6 måneder eller mindre per studieår, har rett til halv sats.

§ 90 . Beregning av lån og stipend til skolepenger utenfor Norden

En søker som får støtte fra andre til skolepenger, får redusert lån og stipend. Lånet reduseres først, deretter stipendet.

§ 91 . Valutajustering ved utbetaling av lån og stipend til skolepenger i land utenfor Norden

En søker som får lån og stipend til dekning av skolepenger i land utenfor Norden, og som betaler skolepenger i utenlandsk valuta, kan få utbetalt et annet beløp enn beløpet i vedtaket om lån og stipend dersom valutakursen for norske kroner er endret sammenliknet med valutakursen Lånekassen fastsetter for studieåret 2020–2021. Dette gjelder ikke for lån til skolepenger til utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge.

Søkeren kan få utbetalt et lavere beløp dersom den norske kronen har styrket seg med mer enn 1 prosentpoeng på utbetalingstidspunktet, sammenliknet med valutakursen som Lånekassen har fastsatt for studieåret.

Søkeren kan få utbetalt et høyere beløp dersom den norske kronen har svekket seg med mer enn 1 prosentpoeng på utbetalingstidspunktet, sammenliknet med valutakursen som Lånekassen har fastsatt for studieåret.

§ 92 . Lån og stipend til reiser i land utenfor Norden

En søker som tar utdanning i land utenfor Norden, og som har folkeregistrert adresse i Norge, har rett til lån og stipend til dekning av utgifter til reiser mellom Norge og regionen lærestedet ligger i.

Søkeren har rett til 65 prosent per region som lån og 35 prosent per region som stipend etter satsene i tabellen under: Region Sats i studieåret 2020–2021 Europa 5 112 kr Afrika 20 996 kr Asia 17 540 kr Nord- og Mellom-Amerika 19 060 kr Sør-Amerika 24 404 kr Oseania 27 808 kr

Satsene i tabellen over gjelder for utdanning i et helt studieår. Søkere som tar utdanning som varer 6 måneder eller mindre per studieår, har rett til halv sats.

Søkere som tar kurs som varer i mindre enn 4 uker ved de norske studiesentrene og instituttene i utlandet, har rett til halv sats per region som lån.

Søkere som får støtte til reiser fra andre eller som bor sammen med en av eller begge foreldrene i utlandet, har ikke rett til lån og stipend til reiser.

§ 93 . Tilleggslån til forkurs eller sommerkurs i Norge

En søker som sommeren 2021 tar forkurs eller sommerkurs ved universiteter eller høyskoler i Norge, har rett til et lån på inntil 4 788 kr per måned i studieåret 2020–2021, i tillegg til basislån.

§ 94 . Tilleggsstipend til spesielt tilrettelagt ingeniør- og økonomiutdanning i Frankrike og Tyskland

En søker som tar en mastergradsutdanning i ingeniør- eller økonomifag som er spesielt tilrettelagt for norske studenter ved læresteder i Frankrike eller Tyskland, har, i tillegg til basislånet, rett til et stipend i de 3 første årene søkeren har rett til lån og stipend til mastergradsutdanningen. For studieåret 2020–2021 er stipendet 20 747 kr.

Utdanningen skal være tilrettelagt av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).

§ 95 . Tilleggslån til søkere som er 30 år eller eldre

En søker som er født i 1990 eller tidligere og som tar universitets- og høyskoleutdanning eller fagskoleutdanning, har i studieåret 2020–2021 rett til et lån på inntil 10 000 kr per måned i tillegg til basislånet, i 10 måneder. Søkeren kan låne inntil 100 000 kr per studieår, begrenset til 200 000 kr totalt.

En søker som er født i 1990 eller tidligere og som tar videregående opplæring, har i studieåret 2020–2021 rett til et lån på inntil 5 000 kr per måned i tillegg til basislånet, i 10 måneder. Søkeren kan låne inntil 50 000 kr per studieår, begrenset til 100 000 kr totalt.

Søkeren kan maksimalt få lån på til sammen 200 000 kr etter § 68, § 95 og § 96.

§ 96 . Tilleggslån til søkere som er 18 år eller eldre med barn under 16 år

Søkeren er 18 år eller eldre. Søkeren har barn som er født i 2005 eller senere som søkeren bor sammen med minst 40 prosent. Søkeren tar annen utdanning enn grunnskoleopplæring. Søkeren ikke har rett til tilleggslån etter § 95.

Søkeren kan låne inntil 50 000 kr per studieår, begrenset til 100 000 kr totalt.

Lånet kan tas opp fra og med måneden etter at søkeren har fylt 18 år.

Søkeren kan maksimalt få lån på til sammen 200 000 kr etter § 68, § 95 og § 96.

Kapittel 12. Behovsprøving av stipend

§ 97 . Behovsprøving av stipend

Utdanningsstipend, barnestipend, flyktningstipend og tilleggsstipend til søkere med nedsatt funksjonsevne blir redusert hvis søkeren har person- og kapitalinntekt, trygde- eller pensjonsytelser eller formue over grensene i § 98, § 99 og § 100, og hvis søkeren er gift og søkeren og ektefellen samlet har formue over grensene i § 100. Barnestipendet blir også redusert hvis søkeren er gift, og ektefellen har person- og kapitalinntekt over grensene i § 101.

Stipendene behovsprøves mot opplysninger om person- og kapitalinntekt, trygde- og pensjonsytelser og formue i fastsettingen av formues- og inntektsskatt for det kalenderåret søkeren har fått lån og stipend. Inntekt og formue opptjent på Svalbard regnes med. Stipend søkeren ikke har rett til, blir gjort om til lån.

Stipendene blir redusert i denne rekkefølgen: Tilleggsstipend til søkere med nedsatt funksjonsevne, barnestipend, utdanningsstipend og flyktningstipend.

Separerte søkere regnes ikke som gift i dette kapittelet. Ved behovsprøving legger Lånekassen til grunn den sivilstanden som søkeren hadde da søknaden om stipend og lån ble mottatt, med mindre sivilstanden har endret seg.

§ 98 . Behovsprøving mot person- og kapitalinntekt

En søker som har person- og kapitalinntekt over grensene i tabellen under, får stipendet redusert med 5 prosent per måned av den delen av inntekten som overstiger grensene. Kalenderår Lån og stipend i mer enn 7 måneder per kalenderår Lån og stipend i 7 måneder eller mindre per kalenderår 2020 188 509 kr 471 270 kr 2021 195 295 kr 488 236 kr

renteinntekter fra Boligsparing for ungdom avkastning av barns formue dersom formuen forvaltes av fylkesmannen erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade på søkeren eller søkerens ektefelle.

§ 99 . Behovsprøving mot trygde- eller pensjonsytelser

En søker som får trygde- eller pensjonsytelser over grensene i tabellen under, får stipendet redusert med 5 prosent per måned av den delen av ytelsene som overstiger grensene. Kalenderår Lån og stipend i mer enn 7 måneder per kalenderår Lån og stipend i 7 måneder eller mindre per kalenderår 2020 100 863 kr 282 761 kr 2021 104 494 kr 292 940 kr

En etterbetalt trygde- eller pensjonsytelse som er opptjent i en tidligere periode enn året den ble skattlagt, behovsprøves både for alle opptjeningsårene søkeren har fått stipend og for det året ytelsen ble skattlagt.

§ 100 . Behovsprøving mot formue

En søker som har formue over grensene i tabellen under, får stipendet redusert med 2 prosent per måned av den delen av formuen som overstiger grensene.

Gifte søkere som har formue over grensene i tabellen under, får stipendet redusert med 1 prosent per måned av den delen av samlet formue for søkeren og ektefellen som overstiger grensene. Formue som ektefellen har i særeie, regnes med. Søkere som er gift når Lånekassen mottar søknaden om lån og stipend, regnes som gift ved behovsprøvingen. Kalenderår Enslig søker Samlet for søkeren og søkerens ektefelle 2020 428 861 kr 823 663 kr 2021 444 300 kr 853 315 kr

barns formue dersom formuen forvaltes av fylkesmannen erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade på søkeren eller søkerens ektefelle formuesverdien av trygdefinansiert bil. Dersom formuesverdien av bilen er høyere enn tilskuddet til innkjøp av bilen fra folketrygden, skal differansen mellom disse beløpene regnes som en del av formuen.

§ 101 . Behovsprøving av barnestipend mot ektefelles person- og kapitalinntekt

Barnestipendet blir redusert dersom søkeren har en ektefelle med person- og kapitalinntekt over grensene i tabellen under i den perioden søkeren får barnestipend. Renteinntekter fra Boligsparing for ungdom regnes ikke med. Stipendet blir redusert med 5 prosent per måned av den delen av ektefellens person- og kapitalinntekt som overstiger grensene. Kalenderår Person- og kapitalinntekt til søkerens ektefelle 2020 425 357 kr 2021 440 670 kr

Del 4. Avsluttende bestemmelser

Kapittel 13. Opplysningsplikt, tap av rettigheter og ikrafttredelse

§ 102 . Søkerens plikt til å gi opplysninger

En søker har plikt til å gi riktige og fullstendige opplysninger, og til straks å melde fra dersom opplysningene gitt i søknaden endrer seg.

Søkeren har plikt til straks å melde fra om avbrudd i utdanningen.

§ 103 . Endring av låne- og stipendbeløp ved nye opplysninger

Dersom nye opplysninger viser at søkeren ikke har rett til hele eller deler av låne- og stipendbeløpet som er utbetalt, gjør Lånekassen stipend søkeren ikke har rett til, om til lån. I særlige tilfeller krever Lånekassen lånet tilbakebetalt umiddelbart. Beløp som ikke blir tilbakebetalt, kan trekkes fra fremtidige utbetalinger av lån og stipend slik at utbetalingene reduseres.

§ 104 . Følger av brudd på opplysningsplikten

Dersom søkeren med vilje eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten, og dermed har fått eller forsøkt å få utbetalt eller godskrevet lån og stipend som søkeren ikke har rett til, kan søkeren helt eller delvis miste retten til lån og stipend.

Stipend som søkeren ikke har rett til, gjøres om til lån. Utbetalt lån og stipend kan kreves tilbakebetalt umiddelbart. Renter kan regnes av lånet i utdanningstiden. Beløp som ikke blir betalt tilbake, kan trekkes fra fremtidige utbetalinger slik at utbetalingene reduseres. Hele gjelden kan bli sagt opp, og søkeren kan miste retten til sletting av renter, betalingsutsettelse og sletting av gjeld.

Ved vurderingen av hvilke konsekvenser bruddet på opplysningsplikten skal få, skal hovedvekten legges på hvor lenge misligholdet av opplysningsplikten har vart, og hvor mye uberettiget lån og stipend søkeren har fått.

§ 105 . Følger av brudd på betalingsplikten

Mislighold av betalingsplikten etter forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån kan føre til at søkeren mister retten til lån og stipend til ny utdanning.

§ 106 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra 15. april 2020.