Forskrift om endring i forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole

I

I forskrift 16. desember 2005 nr. 1559 om studiene ved Norges musikkhøgskole gjøres følgende endringer:

Forskriften gjelder for studier ved Norges musikkhøgskole (NMH). Forskriften gjelder ikke for doktorgradsprogram, talentutviklingsprogram og ikke-studiepoenggivende etterutdanning ved NMH.

§ 2 skal lyde:

arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for obligatorisk deltakelse i undervisningsaktiviteter eller obligatoriske arbeider, oppgaver og interne prøver som blir satt som vilkår for å gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal ikke inngå i den avsluttende vurderingen som angis på vitnemålet. Likevel kan oppgaver e.l. som er innlevert som oppfyllelse av et arbeidskrav også inngå i en eksamensinnlevering, dersom dette er beskrevet i emnebeskrivelsen. delemne Den minste enheten som kan inngå i et studium. Et delemne inngår i et emne. eksamen Skriftlig, praktisk og/eller muntlig eksamen eller annen vurdering av studentenes kunnskaper og ferdigheter som gir grunnlag for fastsettelse av karakter på vitnemålet eller som inngår i beregningsgrunnlaget for en karakter som angis på vitnemålet. emne Den minste studiepoenggivende enheten som kan inngå i et studieprogram. Et emne kan være delt opp i delemner. emnebeskrivelse Beskrivelse av læringsmål, faglig innhold, organisering, arbeidskrav, vurderingsform m.m. for ett enkelt emne, som del av en studieplan. emnegruppe Samling av emner som er definert til å utgjøre en samlet faglig enhet. enkeltemnestudent Student som er tatt opp til og har studierett i ett eller flere enkeltemner, men ikke et helt studieprogram ny eksamen Eksamen som arrangeres for studenter som ikke har bestått ordinær eksamen. rammeplan En departementsfastsatt, nasjonal plan som beskriver læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring for yrkesrettede studier. student Den som er tatt opp til et av høgskolens studier på grunnlag av generelle opptakskrav og øvrige krav i studie-/rammeplan, og som har betalt semesteravgift til Studentsamskipnaden i Oslo og semesterregistrert seg i henhold til gjeldende bestemmelser. studium Et studiepoenggivende studieprogram som studenter tas opp til og får studierett til. studieplan En plan som beskriver opptakskrav, læringsmål, faglige innhold, og organisering av et studieprogram. studiepoeng Mål for omfanget av et emne eller studium. 60 studiepoeng tilsvarer ett års normal arbeidsinnsats på heltid for en student. Ett studiepoeng tilsvarer en arbeidsinnsats på 27–30 timer, inkludert undervisning og studentens eget arbeid. studieretning En faglig spesialisering innenfor et studieprogram. studierett Rettigheter tilknyttet et studieprogram, for eksempel rett til organisert veiledning, smågruppeundervisning og oppgaveløsning. Studieretten tildeles etter institusjonens tilbud om studieplass og studentenes aksept av denne.

§ 3 skal lyde:

Alle studier ved NMH er adgangsregulert pga. kapasitets- og ressurshensyn, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-7 (5). Studieutvalget fastsetter årlig opptakskvoter for de enkelte studier og på de enkelte instrumenter. Studieutvalgets leder har fullmakt til å justere opptakskvotene dersom det blir nødvendig underveis i opptaksarbeidet. Studenter tas normalt opp til høgskolens ordinære studier på grunnlag av fastsatte opptakskrav. Også utvekslingsstudenter tas opp til høgskolens ordinære studier. Normalt tas det opp studenter en gang i året med studiestart ved høstsemesterets begynnelse. Søknadsfrister er, så langt annet ikke er bestemt, 15. desember for opptak til bachelor- og masterstudier og 15. april for opptak til øvrige studier.

Generelt opptaksgrunnlag For opptak til studier ved NMH kreves normalt generell studiekompetanse som fastsatt av Kunnskapsdepartementet i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning, beståtte prøver i musikkfaglige kunnskaper og ferdigheter eller andre krav som fastsatt for det enkelte studieprogram. Ved opptak til bachelorstudiene i utøving, dirigering, komposisjon og kirkemusikk og til det frie bachelorstudiet kan det, med hjemmel i § 3-6 i forskrift om opptak til høgre utdanning gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse. For søkere som er yngre enn 19 år i løpet av opptaksåret skal unntak fra kravet til generell studiekompetanse ved opptak til ordinære studier bare gis ved uvanlig gode musikkfaglige kvalifikasjoner. Når det gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse er det for norske søkere likevel et krav at søkeren har bestått følgende fag fra videregående skole: norsk 393 timer engelsk 140 timer matematikk 224 timer naturfag 140 timer samfunnsfag 84 timer historie 140 timer. Fagene er oppgitt med samlet omfang i timer (60 minutters enheter). Fagene må være bestått med karakteren 2 eller bedre. For øvrig gjelder tilleggsbestemmelsene i § 2-1 (2)–(4) i forskrift om opptak til høgre utdanning. Når det gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse for utenlandske søkere er det et minimumskrav at søkeren kan dokumentere tilsvarende minimumskvalifikasjoner. Søkere med 3-årig videregående utdanning fra de andre nordiske landene er kvalifisert for opptak uten tilleggskrav i norsk når den videregående utdanningen gir generelt opptaksgrunnlag til universitet og høyskoler i de respektive landene. For søkere fra ikke-skandinaviske land kan det gjøres unntak fra dette språkkravet for søkere til bachelorstudiene i komposisjon, kirkemusikk, utøving, dirigering og det frie bachelorstudiet. Søkere til disse studiene må likevel kunne dokumentere tilstrekkelige norskkunnskaper til å kunne følge undervisningen. Saker om unntak fra kravet til generell studiekompetanse behandles av studieutvalget dersom det foreligger tvil om hvorvidt minimumskravene er oppfylt.

Opptak på grunnlag av realkompetanse Ved søknad om opptak på grunnlag av realkompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-6 (2) og forskrift om opptak til høgre utdanning § 3-1, foretas vurdering av realkompetanse slik: For opptak til bachelorstudiene i utøving, dirigering, komposisjon og kirkemusikk foretas vurdering av søkernes kompetanse på grunnlag av ordinære opptaksprøver som beskrevet for det enkelte studium For opptak til bachelorstudiet i musikkpedagogikk gjennomføres i tillegg til de ordinære opptaksprøver for studiet en skriftlig prøve basert på en forelagt tekst for å vurdere søkerens evne til å oppfatte en tekst og til å formulere seg skriftlig. Slik prøve gjennomføres etter de øvrige opptaksprøvene som er beskrevet for studiet. For opptak til det frie bachelorstudiet og eventuelle andre studier vurderes i det enkelte tilfelle behovet for skriftlig tilleggsprøve.

Betinget opptak Søkere som ikke fyller de generelle opptakskrav ved opptakstidspunktet kan gis betinget opptak fram til studiestart, forutsatt at de har dokumentert at de vil avlegge nødvendige eksamener før studiestart. Søkere til bachelorstudiene som ved studiestart fortsatt ikke fyller de generelle opptakskrav kan få utvidet betinget opptak bare dersom de tilfredsstiller kravene som er stilt i § 5-1 i forskrift om opptak til høgre utdanning. Søkere til høyere grads studier kan etter søknad til studieutvalget få utvidet betinget opptak dersom det foreligger særlige grunner.

Opptakskrav for de enkelte studier Spesielle opptakskrav for de enkelte studier er fastsatt i studieplanene. For opptak til bachelorstudienes andre avdeling må studenten ha fullført studiets første avdeling eller tilsvarende utdanning oppfylle øvrige opptakskrav fastsatt i studieplanen. For å bli tatt opp til et masterstudium må studenten oppfylle krav nevnt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. oppfylle øvrige opptakskrav fastsatt i studieplanen for masterstudiet. Saker om godkjenning av annen utdanning som grunnlag for opptak til bachelorstudienes andre avdeling eller masterstudiet behandles av studieutvalget dersom det foreligger tvil om hvorvidt kravene er oppfylt. Spesielle opptakskrav for de enkelte studieprogrammene prøves ved opptaksprøver, jf. § 5.

Begrensning i rett til opptak Søkere som allerede har gjennomført et utøvende masterstudium ved NMH, tas normalt ikke opp til et nytt utøvende masterstudium. Tilsvarende begrensning gjelder for opptak til ulike varianter innen samme masterstudium.

§ 5 skal lyde:

Formålet med opptaksprøver er å avgjøre om søkerne har de nødvendige forutsetninger for å gjennomføre det studiet de har søkt om opptak til og innstille de søkere som finnes kvalifisert, i rangordning. Innholdet i opptaksprøver fastsettes av studieutvalget, på grunnlag av de kvalifikasjonskrav studieplanene forutsetter. Ved opptaksprøvene vurderes søkernes kvalifikasjoner av opptaksjuryer. Nærmere regler om sammensetning av opptaksjuryer og opptaksjuryenes oppgaver og arbeidsform fastsettes av studieutvalget. Opptaksprøver avholdes i nærmere fastsatte perioder i løpet av det semester som går forut for det studieår det søkes opptak for. Ved behov kan det arrangeres opptaksprøver også utenom de faste prøveperiodene. Av praktiske grunner kan det ikke holdes av studieplasser i det ordinære opptaket. Søkere som blir syke kan innkalles til utsatt opptaksprøve dersom det er ledig plass på vedkommende studium og instrument etter det ordinære opptaket. Søkere som er syke på prøvedagen og som ønsker å søke om utsatt opptaksprøve, må sende skriftlig søknad vedlagt legeattest senest tre dager etter opptaksprøven.

§ 6 skal lyde:

Det er kun adgang til å klage over formelle feil ved avgjørelse om opptak. De faglige vurderingene av søkernes kvalifikasjoner kan ikke påklages.

Studieretten til studieprogrammet studenten er tatt opp til, opphører når studenten oppfyller kravene for tildeling av vitnemål for fullført studieprogram studenten selv bekrefter at han/hun trekker seg fra studieprogrammet før det er fullført studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode i minst ett emne, jf. § 24 studenten fratas sin studierett iht. § 7 nr. 3 studenten ikke betaler semesteravgift eller bekrefter sin utdanningsplan eller ikke registrerer seg innen gitte frister studenten ikke lenger tilfredsstiller faglige krav for studiet iht. § 9 nr. 4.

En student som på grunn av ikke beståtte emner og/eller permisjoner, herunder også sykepermisjoner, er mer enn to år forsinket i forhold til den normale studieprogresjon, mister sin studierett. For bachelorstudiene gjelder regelen for hver avdeling. En student som ved avslutning av 1. studieår i bachelorstudiene ikke har fått godkjent obligatoriske aktiviteter og/eller ikke har bestått eksamen i tre eller flere obligatoriske emner, må avbryte studiet. Avbrutt studium kan gjenopptas når eksamen er bestått, innenfor den toårsgrense som følger av første ledd. I bachelorstudiene må alle eksamener i første avdeling være bestått før studenten kan påbegynne andre avdeling. Studenter som ved avslutning av første avdeling mangler bestått vurdering i inntil ett emne, kan etter søknad til studieutvalget gis adgang til å begynne i andre avdeling. Dette gjelder normalt ikke eksamen i hovedinstrument/hovedområde. Dersom studenten ikke består ny eksamen i løpet av første studieår i andre avdeling, må studiet avbrytes. Når eksamen er bestått, kan avbrutt studium gjenopptas fra neste høstsemester, innenfor den toårsgrense som følger av første ledd. Studieutvalget kan etter søknad gi dispensasjon fra disse bestemmelsene.

En student kan tas opp til studier/emner med en maksimal normert studiebelastning på inntil 70 studiepoeng pr studieår. Studieutvalget kan, etter særskilt og begrunnet søknad gi dispensasjon for opptak til større studiebelastning enn dette. En student som er tatt opp til et studieprogram eller enkeltemner ved NMH, har likevel rett til å melde seg til vurdering i andre emner hvis han/hun fyller kravene til det. Studenten har også rett til å følge undervisning i emner utenfor studieprogrammet dersom adgangen til emnene ikke er begrenset.

§ 8 skal lyde:

hvilke emner studenten skal følge undervisning i hvilke emner studenten melder seg til vurdering i eventuelle andre aktiviteter som studenten skal delta i andre opplysninger som kan justeres og har betydning for progresjonen i eget studium.

Det kan gis permisjon for å avtjene verneplikt. Slik permisjon gis bare mellom 2. og 3. studieår i bachelorstudiene. Frist for å søke om permisjon er 1. mai.

Det kan i tillegg gis permisjon dersom velferdsgrunner eller vektige faglige grunner tilsier det. Slik permisjon gis normalt bare for hele studieår – regnet fra oppstart av høstsemesteret, og gis ikke før påbegynt studium eller mellom 1. og 2. studieår i bachelorstudiene. Frist for å søke om permisjon er 1. mai.

Ved endringer i studieplan kan det – for studenter som har hatt permisjon, og innen to år etter at endringen trådte i kraft – tilrettelegges studiemuligheter etter tidligere ordning, hvis det med rimelighet kan antas at den nye ordningen vil forsinke studiegjennomføringen for studenter som har påbegynt studiet etter tidligere ordning.

Studenter som må avbryte studium etter første eller andre studieår pga. for mange ufullførte emner (jf. § 7 nr. 3), registreres som permitterte, men med rett til å følge undervisning i de tilfeller det er eneste mulighet for å oppnå bestått vurdering i de ufullførte emnene.

Studenter som har fått innvilget permisjon etter første, andre eller tredje ledd har normalt ikke adgang til å bruke høgskolens lokaler/øvingsrom.

§ 10 oppheves.

§ 11 skal lyde:

Den som ikke er tatt opp som student, har rett til å melde seg til vurdering i et emne i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 3-10 og denne forskrift § 21.

En studieplan skal fastsette: Opptakskrav og eventuelle andre forkunnskapskrav for studiet. Omfang av studiet og om det normalt skal gjennomføres på heltid eller deltid. Studiets læringsmål og beskrivelse av faglig innhold, herunder emnestruktur og emnenes omfang i studiepoeng. Hvilke emner som er obligatoriske, valgfrie innenfor gitt faglig ramme eller helt valgfrie i studiet. Beskrivelse av hvert enkelt emne som inngår i studiet, herunder beskrivelse av eventuelle forkunnskapskrav, læringsmål, innhold, organisering, eventuelle arbeidskrav, vurderingsordning og karakteruttrykk. Bestemmelser om eventuelle obligatoriske aktiviteter, praksis og lignende. Eksamensordning, prøve- og vurderingsform, herunder hvilke vurderinger som kommer på vitnemålet eller som inngår i beregningsgrunnlaget for en karakter som kommer på vitnemålet og retningslinjer for ny eksamen. Eventuelle hjelpemidler ved avsluttende eksamen. Andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av studiet.

I en studieplan for et masterstudium skal det fastsettes nærmere regler om det selvstendige arbeidet, inkludert omfang, vurderingsform og om arbeidet kan/skal utføres individuelt eller som gruppearbeid.

Studieåret har en varighet på 40 uker, fordelt på to semestre. Høstsemesteret er normalt 19 uker. Vårsemesteret er normalt 21 uker. I slutten av hvert semester er det en eksamensperiode. Detaljene for studieåret fastsettes av studieutvalget.

§ 15 skal lyde:

Forelesninger er som hovedregel offentlige. Som forelesning regnes undervisningsaktiviteter som ikke forutsetter aktiv deltakelse fra studenten. Andre undervisningsaktiviteter er som hovedregel ikke offentlige. Lukking av forelesninger, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-8 (2), og åpning av andre undervisningsaktiviteter for andre enn studenter som er tatt opp på studiet, avgjøres av studieutvalget.

§ 17 skal lyde:

Studieutvalget avgjør søknad fra student om fritak for eksamen og prøve etter universitets- og høyskoleloven § 3-5.

§ 19 skal lyde:

Studieutvalget avgjør søknader fra enkeltpersoner om godkjenning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved NMH, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-5, tredje og fjerde ledd.

§ 20 skal lyde:

skriftlig eksamen/prøve, som skoleeksamen/-prøve eller hjemmeeksamen/-prøve muntlig eksamen/prøve utøvende eller annen praktisk eksamen/prøve gjennomføring av obligatorisk praksis mappevurdering gjennomføring av obligatorisk undervisning utførte oppgaver, prosjektarbeid, praksisrapport, seminararbeid, rapporter eller annen dokumentasjon kombinasjon av ovennevnte eksamensformer andre vurderingsformer godkjent av studieutvalget.

Eksamen eller prøve kan gjennomføres individuelt eller gruppevis. Hvilke(n) eksamens- eller prøveform(er) som benyttes i det enkelte emne framgår av emnebeskrivelsen.

I den enkelte emnebeskrivelse kan det være fastsatt at særskilte arbeidskrav må være oppfylt, at bestemte eksamener eller prøver må være bestått, eller at obligatorisk undervisning og praksisopplæring må være gjennomgått og godkjent eller bestått før eksamen i det enkelte emne kan avlegges.

§ 22 nr. 4 oppheves.

§ 22 nr. 5 blir ny § 22 nr. 4.

Studenter som ønsker ny eksamen etter § 26, andre ledd, må selv melde seg opp til slik eksamen innen 15. august for eksamen i begynnelsen av høstsemesteret og 20. desember for eksamen i begynnelsen av vårsemesteret, subsidiært senest 7 dager etter offentliggjøring av sensur, jf. § 38, dersom sensur ikke er gitt innen hhv. 15. august og 20. desember.

§ 22 nr. 7 blir ny § 22 nr. 6.

§ 22 nr. 8 blir ny § 22 nr. 7.

En student har ikke rett til å fremstille seg til samme eksamen eller prøve ved NMH mer enn tre ganger. En student som etter tre forsøk ikke har bestått obligatorisk eksamen eller prøve mister studieretten og må slutte på studiet. Etter søknad kan studieutvalget i særlige tilfeller gi dispensasjon fra denne bestemmelsen.

§ 25 skal lyde:

Retten til å fortsette ved et studium ved ikke bestått eksamen reguleres av § 7 nr. 3. Slik rett kan i tillegg reguleres ved særskilte krav for hvert enkelt studium, fastsatt i studieplanen.

Kandidater som har strøket ved ordinær eksamen, og der videre deltagelse i utdanningen ikke er avhengig av at eksamen er bestått, må melde seg opp til neste ordinære eksamen i emnet, jf. bestemmelsene i § 22 nr. 7.

Kandidater som har gyldig fravær eller som stryker ved utsatt eller ny eksamen, og dermed kan få avbrudd i studieprogresjonen, kan ikke kreve at det arrangeres en ytterligere utsatt eller ny eksamen.

Ved nedlegging av studieprogram eller endringer i studieplan/emnebeskrivelse/pensum skal det for et tidsrom på to år etter at denne planen er opphørt å gjelde, være anledning til å avlegge eksamen etter tidligere ordning. Gjelder endringen bare eksamensordningen, gis det bare anledning til å gå opp til eksamen etter tidligere ordning dersom studiet var påbegynt før den nye studieplanen trådte i kraft.

§ 28 skal lyde:

Eksamen skal normalt skje i form av individuell prøving slik at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Eventuell gruppeeksamen eller -prøve skal organiseres slik at hver enkelt kandidats kunnskaper og ferdigheter også kan vurderes på individuelt grunnlag. Hvilken eksamens- eller prøveform som skal inngå i vurderingen og hvordan oppgaver skal gjennomføres, bedømmes eller vurderes, går fram av emnebeskrivelsen. Muntlig og utøvende/praktisk eksamen skal være offentlig, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-9 (3). Dersom hensynet til gjennomføring av en eksamen tilsier det, kan studieutvalget bestemme at den i sin helhet skal være lukket for offentligheten. Når tungtveiende hensyn taler for det, kan muntlig eller utøvende/praktisk eksamen i det enkelte tilfelle lukkes for offentligheten etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat. Studieutvalget avgjør søknader om lukking av eksamen. Ved hjemmeeksamen skal besvarelsen være innlevert eksamensansvarlig innen det tidspunkt som er bestemt. Nærmere bestemmelser om innleveringsfrister og -formater kan være fastsatt i emnebeskrivelsen. For eksamener der det er tildelt kandidatnummer, skal besvarelsen ikke påføres navn, men kandidatnummer. Språket ved eksamener og prøver er norsk, dog er det adgang til å besvare oppgaver på dansk, svensk eller engelsk. Studieutvalget kan i særlige tilfeller bestemme at oppgaver kan gis på og/eller besvares på annet språk.

Kandidater som møter etter at eksamen har startet, kan med særskilt tillatelse fra eksamensinspektør få gjennomføre eksamen. Slik tillatelse vil ikke bli gitt dersom det er gått mer enn 30 minutter etter at eksamen startet eller dersom noen kandidater allerede har forlatt eksamenslokalet.

Dersom en kandidat ikke kan møte til eksamen på grunn av sykdom, må kandidaten sende eller levere legeattest til høgskolen senest tre døgn etter den første eksamen som attesten gjelder for.

En kandidat som blir syk under eksamen, må gi beskjed til eksamensinspektør, straks oppsøke lege og levere legeattest senest tre døgn etter den avbrutte eksamen.

Dersom en kandidat av andre særlige grunner ikke kan møte til eller fullføre påbegynt eksamen, må kandidaten umiddelbart gi melding om dette til administrasjon eller eksamensinspektør. Kandidaten skal innenfor de samme fristene som gjelder ved sykdom gi en skriftlig redegjørelse for og dokumentere hvilke særlige grunner som påberopes.

Konsekvenser for studenten ved fusk/forsøk på fusk framgår av universitets- og høyskoleloven § 4-7 og § 4-8, tredje ledd.

§ 35 skal lyde:

Følgende karakterskalaer brukes: graderte karakterer etter en skala fra A til F, der A er beste karakter og E er laveste ståkarakter. F er stryk. bestått eller ikke bestått. Godkjent eller ikke godkjent benyttes som uttrykk ved vurdering av om obligatorisk undervisning, innføringskurs og lignende er gjennomført, der det ikke skal gjøres en vurdering av studentens faglige nivå. Det framgår av den enkelte emnebeskrivelse hvilken karakterskala som skal benyttes. Regler for beregning av endelig karakter for eksamen som består av flere deler skal framgå av emnebeskrivelsen. Alle deler av eksamen må være bestått for at slik sammensatt eksamen skal være bestått. Kandidater som leverer blank besvarelse, eller som trekker seg under eksamen uten gyldig grunn, får registrert strykkarakter. Kandidater som ikke møter til eksamen eller som trekker seg etter fristens utløp uten gyldig grunn får registrert «Ikke møtt» som teller som ett eksamensforsøk. Det samme gjelder for kandidater som uten gyldig grunn ikke leverer rapporter, arbeider, hjemmeoppgaver e.l. innen fastsatte frister.

Ved muntlig, skriftlig eller utøvende/praktisk eksamen samt ved vurdering av prosjektarbeid, porteføljeeksamen og andre typer skriftlige eksamensarbeider skal vurderingen foretas av minst to sensorer. Ved vurdering av muntlig eller utøvende/praktisk eksamen skal normalt en av sensorene være studentens faglærer. Ved vurdering av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grads studier skal det være en eksamenskommisjon med minst to sensorer hvorav minst en ekstern.

Sensuren skal foreligge innen tre uker etter eksamen hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Unntatt fra dette er selvstendig arbeid av skriftlig art på høyere grads nivå, der sensurfristen er seks uker.

En av de interne sensorer er kommisjonsleder og hovedansvarlig for det praktiske i forbindelse med eksamen, så som føring av sensurskjema og utarbeiding av eventuell skriftlig uttalelse fra eksamenskommisjonen. Det er videre kommisjonslederens ansvar at kommisjonen er informert om denne forskrift samt andre reglementer og bestemmelser, herunder sensorveiledning, og at de nødvendige dokumenter er tilgjengelig under eksamen.

Under skriftlige eksamener har faglærer plikt tilgjengelig under hele eksamensprøven eller til fastsatte veiledningstider.

Kommisjonen står samlet ansvarlig overfor høgskolen for at vurderingen foregår i samsvar med gjeldende lover, forskrifter, reglementer, studieplan og øvrige retningslinjer. Kommisjonen står samlet bak karakterfastsettingen og er likeledes samlet ansvarlig ved en eventuell klageprosedyre, jf. § 39 og § 40.

§ 38 skal lyde:

Sensur gjøres normalt kjent for studenten umiddelbart etter at sensur har falt. Studenten har selv ansvar for å holde seg orientert om sine egne sensurresultater.

Studenten har rett til å få en begrunnelse for vurderingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eller utøvende/praktisk eksamen må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke etter at kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog aldri mer enn tre uker fra karakteren ble bekjentgjort.

Nærmere regler om frister og framgangsmåte ved klagebehandlingen er gitt i universitets- og høyskoleloven § 5-3 og i forvaltningsloven kapittel VI.

§ 40 skal lyde:

I henhold til forvaltningslovens bestemmelser og universitets- og høyskoleloven § 5-2 kan den som har vært oppe til eksamen, klage over formelle feil. Slik klage må være framsatt innen tre uker etter at kandidaten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen.

§ 41 skal lyde:

NMH tildeler bachelorgrad av 180 og 240 studiepoengs omfang og mastergrad av 90 og 120 studiepoengs omfang. Bachelorgrad av 180 studiepoengs omfang regnes som fritt sammensatt bachelorgrad. For å få utstedt vitnemål for grad fra NMH må minst 60 studiepoeng av graden være fullført ved NMH.

Studenter som er tatt opp til bachelorstudier ved NMH, må ha bestått de emner som er fastsatt i studieplanen, herunder valgemner i angitt omfang, som til sammen utgjør minst 240 studiepoeng for å få tildelt bachelorgraden. I de 240 studiepoengene skal det inngå en fordypning på minimum 80 studiepoeng. De enkelte studieplanene definerer fordypningskravet.

§ 43 skal lyde:

For å få tildelt mastergrad ved NMH, må kravene som stilles i Forskrift om krav til mastergrad gitt av departementet være oppfylt. I tillegg må kandidaten ha bestått de emner som er fastsatt i studieplanen. I masterstudiet skal det inngå et selvstendig arbeid av skriftlig og/eller kunstnerisk art som skal vise selvstendig forståelse, refleksjon og modning. Det selvstendige arbeidet skal være av minimum 30, maksimum 60 studiepoengs omfang.

§ 44 skal lyde:

Studenter som er tatt opp til den toårige pianostemmerutdanningen må ha bestått de emner som er fastsatt i studieplanen som til sammen utgjør 120 studiepoeng for å få tildelt graden høgskolekandidat.

§ 45 skal lyde:

Vitnemål utstedes ved fullført grad eller fullført utdanning. Vitnemålet skal gi opplysninger om hvilket semester og år graden/utdanningen er fullført. Vitnemål utstedes bare én gang. For oppnådd bachelorgrad av 240 studiepoengs omfang angis graden som: Fullført studieprogram Gradsbetegnelse Bachelorstudiet i utøving Bachelor i utøving Bachelorstudiet i dirigering Bachelor i dirigering Bachelorstudiet i komposisjon Bachelor i komposisjon Bachelorstudiet i kirkemusikk Bachelor i kirkemusikk Bachelorstudiet i musikkpedagogikk Bachelor i musikkpedagogikk Det frie bachelorstudiet Bachelor i <faglig fordypning av minst 80 studiepoengs omfang> , jf. § 42 I tillegg skal tittel på studieprogrammet som er fullført fremgå på vitnemålet. For bachelorstudiet i utøving skal også studieretning fremgå. For oppnådd fritt sammensatt bachelorgrad av 180 studiepoengs omfang angis graden som Bachelor i fritt sammensatte fag. For oppnådd mastergrad angis graden som: Fullført studieprogram Gradsbetegnelse Diplomstudiet i utøving Master i utøving Masterstudiet i utøving Master i utøving Masterstudiet i komposisjon Master i komposisjon Masterstudiet i dirigering Master i dirigering Masterstudiet i musikkteori Master i musikkteori Masterstudiet i kirkemusikk Master i kirkemusikk Masterstudiet i musikkterapi Master i musikkterapi Masterstudiet i musikkpedagogikk Master i musikkpedagogikk I tillegg skal tittel på studieprogrammet som er fullført fremgå på vitnemålet. For masterstudiene i dirigering og utøving skal også studieretning fremgå. For oppnådd høgskolekandidatgrad angis graden som: Fullført studieprogram Gradsbetegnelse 2-årig pianostemmerutdanning Høgskolekandidat Vitnemål utstedes på norsk. Et eget vitnemålstillegg, Diploma Supplement, gir en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatens utdanning og av det norske utdanningssystemet.

II

Endringsforskriften trer i kraft 1. august 2020.