Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1 . Forskriftens virkeområde

(1) Denne forskriften gjelder grader, studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). Den gjelder også så langt det passer for eksamener i opplæringsdelen av ph.d.-programmene og for ph.d.-studiet generelt dersom forholdet ikke er regulert i ph.d.-forskriften.

(2) For studier hvor det er fastsatt nasjonale rammeplaner med bestemmelser som avviker fra denne forskriften, gjelder rammeplanens bestemmelser. For studier Universitetssenteret på Svalbard har ansvaret for, gjelder egne bestemmelser.

(3) Forskriften gjelder også så langt den passer for privatister dersom ikke annet er bestemt i fagplan/studieplan eller emnebeskrivelsen.

§ 2 . Utfyllende bestemmelser

Fakultetene selv kan gi utfyllende bestemmelser til denne forskriften om studier de er faglig ansvarlig for, og om forhold som er særegne for den enkelte eksamen. Disse skal ikke innebære innskrenkninger i de rettigheter og plikter som studenten har etter denne forskriften.

§ 3 . Terminologi

Arbeidskrav Arbeidskrav er arbeider og prøver som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men som ikke inngår i grunnlaget for endelig karakter. Diploma Supplement Vitnemålstillegg på engelsk og/eller norsk som skal gi informasjon om utdanningssystemet ved norske universiteter og høyskoler, og den enkelte students utdanning. Deleksamen Prøve som inngår i grunnlaget for endelig karakterfastsetting i emnet. Eksamen Prøve som alene gir grunnlag for karakterfastsetting i emnet. Ekstraordinær eksamen Eksamen som i særlige tilfeller kan avholdes for studenter som ikke kan vente til neste ordinære eksamen, og som ikke fyller kravene til å delta på utsatt eksamen eller på kontinuasjonseksamen, jf. § 26. Emne Den minste enheten som kan inngå i et fag eller et studieprogram. Emnebeskrivelse Beskrivelse av læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring av emnet. Emnegruppe Samling av emner fra ett eller flere fag som i en fag- eller studieplan er definert til å utgjøre en samlet faglig enhet. Fag Samling av emner som er beslektet, og som er samlet under en felles fagbetegnelse. Fagplan En plan som konkretiserer det faglige innholdet i studier som reguleres av rammeplaner. Fordypning Gruppe av emner som i fagplanen/studieplanen er definert til å høre faglig sammen og som kan utfylle hverandre på en slik måte at de bygger på og går ut over grunnivået i et fag. Kontinuasjonseksamen Eksamen som kan arrangeres for studenter som har framstilt seg og fått «ikke bestått» på siste ordinære eksamen, jf. § 25. Rammeplan En nasjonal plan fastsatt av departementet. Planen beskriver læringsmål, faglig innhold, oppbygging og gjennomføring av yrkesutdanninger. Sensorveiledning En skriftliggjøring av det faglige grunnlaget eksamen skal bedømmes på. Sensorveiledningen skal inneholde en beskrivelse av hvilke momenter som skal være med i besvarelsen, og hvilke momenter som skal vektlegges spesielt i vurderingen, på bakgrunn av pensum, læringsutbyttebeskrivelser og læringsaktiviteter. Student En person som er tatt opp til et studium ved UiT i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 3-6 og § 3-7. Studieplan En plan som beskriver læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring av studiet. Studiepoeng Mål på arbeidsmengde. 60 studiepoeng tilsvarer ett studieårs arbeidsinnsats ved fulltidsstudier. Studieprogram En studieenhet som består av en samling emner med totalt læringsutbytte. Pensum Lærestoff, obligatorisk eller frivillig, som skal bidra til å oppnå læringsutbytte. Utdanningsplan En plan inngått mellom institusjonen og den enkelte student for gjennomføring av et studieprogram. Planen inneholder bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter. Utsatt eksamen Eksamen som kan arrangeres for studenter som har vært syke eller som har hatt gyldig grunn til fravær ved ordinær eksamen, jf. § 24.

Kapittel 2. Fagplan/studieplan, utdanningsplan og pensumliste

§ 4 . Fagplan/studieplan og emnebeskrivelse

(1) Det skal fastsettes fagplan/studieplan for alle studier som tilbys ved UiT.

(2) Studentene har plikt til å sette seg inn i sin fagplan/studieplan.

(3) Endringer i fagplan/studieplan gis virkning fra neste studieår.

(4) Alle emner ved UiT skal være gitt en emnebeskrivelse.

§ 5 . Utdanningsplan

(1) Universitetet skal avtale en utdanningsplan med den enkelte student som er tatt opp til studier på 60 studiepoeng eller mer.

(2) Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre det planlagte studiet eller studieløp fram til en grad eller yrkesutdanning på normert tid som heltids- eller deltidsstudent.

Studenten er mer enn et halvt år forsinket i forhold til normert studieprogresjon eller ligger 30 studiepoeng eller mer etter normert studieprogresjon. Kullskifte innebærer endret utdanningsplan og kan også medføre endringer i pensum og eksamensordninger. Studenten skal gis skriftlig melding om skifte av kull. Studenten får endret studieprogresjon som følge av bestemmelser i fag- eller studieplan.

§ 6 . Pensum

Oversikt over pensum skal være tilgjengelig for studentene senest ved semesterstart.

Kapittel 3. Grader

§ 7 . Grader og yrkesutdanninger

UiT tildeler grader og yrkesutdanninger i samsvar med forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler.

§ 8 . Bachelorgrad

(1) For å få tildelt en bachelorgrad, må studenten ha avlagt eksamen i og bestått emner som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng. De faglige krav til den aktuelle graden må være oppfylt.

(2) I de 180 studiepoengene skal det normalt inngå et førstesemesterstudium bestående av examen philosophicum på 10 studiepoeng, examen facultatum på 10 studiepoeng og et fagemne på 10 studiepoeng. Det kan i studieplanen angis at det i stedet for examen facultatum og et fagemne på 10 studiepoeng, kan inngå fagemner på til sammen 20 studiepoeng. I førstesemesterstudiet skal det gis undervisning og veiledning i informasjonskompetanse. Dette leddet gjelder ikke for rammeplanstyrte utdanninger. For å kunne få tildelt bachelorgrad i fritt sammensatte fag må studenten ha avlagt eksamen i og bestått examen philosophicum og examen facultatum.

(3) I de 180 studiepoengene skal det inngå en fordypning i fag, emne eller emnegruppe på minimum 80 studiepoeng dersom ikke annet framgår av rammeplan. For å kunne få tildelt bachelorgrad i fritt sammensatte fag må det i tillegg til en fordypning på minimum 80 studiepoeng, inngå en emnegruppe med et samlet omfang på minimum 30 studiepoeng.

(4) Minst 60 av studiepoengene som skal inngå i grunnlaget for bachelorgraden, skal ikke være en del av tidligere oppnådd grad eller yrkesutdanning. Studenten må opplyse om eventuelle vitnemål utstedt fra annet universitet og høyskole.

§ 9 . Mastergrad

(1) For å få tildelt mastergrad på 120 studiepoeng, mastergrad på 300 studiepoeng og erfaringsbasert mastergrad på 90 eller 120 studiepoeng, må kravene som stilles i forskrift om krav til mastergrad være oppfylt.

(2) I et mastergradsprogram på 300 studiepoeng må det normalt inngå et førstesemesterstudium bestående av examen philosophicum på 10 studiepoeng, examen facultatum på 10 studiepoeng og et fagemne på 10 studiepoeng. I stedet for examen facultatum på 10 studiepoeng og et fagemne på 10 studiepoeng, kan det inngå fagemner på til sammen 20 studiepoeng. Det skal gis undervisning og veiledning i informasjonskompetanse.

(3) Minst 60 av studiepoengene som skal inngå i grunnlaget for mastergraden, skal ikke være en del av tidligere oppnådd grad eller yrkesutdanning.

(4) I mastergradsprogrammet skal det inngå et selvstendig arbeid. Mastergrad på 120 studiepoeng og erfaringsbasert mastergrad på 90 eller 120 studiepoeng skal inkludere selvstendig arbeid på minimum 30 studiepoeng. Mastergrad på 300 studiepoeng skal inkludere selvstendig arbeid på minimum 20 studiepoeng. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng.

§ 10 . Graden cand.med.

(1) Graden candidatus/candidata medisinae, som gir rett til tilsvarende tittel, gis for fullført integrert studium i medisin på seks år.

(2) I studiet må det inngå examen philosophicum på 10 studiepoeng.

§ 11 . Graden cand.psychol.

(1) Graden candidatus/candidata psychologiae, som gir rett til tilsvarende tittel, gis for fullført integrert studium i psykologi på seks år.

(2) I studiet må det inngå examen philosophicum på 10 studiepoeng og et faglig relevant dannelsesemne på 10 studiepoeng. Det skal gis undervisning og veiledning i informasjonskompetanse. I stedet for examen facultatum på 10 studiepoeng og et fagemne på 10 studiepoeng, kan det inngå fagemner på til sammen 20 studiepoeng. Det skal gis undervisning og veiledning i informasjonskompetanse.

§ 12 . Godskriving og fritak

Søknad om godskriving og fritak vurderes i henhold til universitets- og høyskoleloven § 3-5.

§ 13 . Reduksjon i studiepoeng

Dersom en student tar emner som helt eller delvis overlapper hverandre, skal dette føre til en reduksjon i studiepoeng. Studiepoengreduksjonen gjøres slik at emner med dårligst karakter får redusert antall studiepoeng.

Kapittel 4. Registrering og eksamensmelding

§ 14 . Registrering og eksamensmelding

(1) Studenten må betale semesteravgift, registrere seg som student og melde seg til eksamen til emner, feltkurs eller ekskursjoner innen gjeldende frister. Fristene kunngjøres på universitetets nettsted.

(2) Den enkelte student har selv ansvar for å rette opp eller melde fra om eventuelle feil og mangler ved eksamensmeldingen i Studentweb, og for å holde egen bostedsadresse og e-postadresse oppdatert.

(3) Frist for å trekke seg fra eksamen kunngjøres på universitetets nettsted. Eksamensmelding til utsatte eksamener, kontinuasjonseksamener og ekstraordinære eksamener, kan ikke annulleres. Det samme gjelder obligatoriske praksisstudier, praksisperioder, praktiske arbeider, laboratorieforsøk eller lignende som varer sammenhengende i mer enn to uker.

§ 15 . Privatister

Personer som oppfyller opptakskravene og andre vilkår for å avlegge eksamen, men som ikke er innvilget opptak, kan søke om adgang til å avlegge eksamen i et emne som privatist. Privatistretten begrenser seg til adgang til å delta i offentlige forelesninger og til å gå opp til eksamen. Universitetet kan fastsette at privatister skal betale et vederlag som skal dekke institusjonens merutgifter.

§ 16 . Dispensasjon fra fristene for registrering, eksamensmelding og søknad om tilrettelegging

(1) Universitetet kan, etter søknad fra studenten, gi dispensasjon fra fristene for registrering og oppmelding til eksamen, samt fra frist for søknad om tilrettelegging.

Ved sykdom på dagen for fristens utløp, dokumentert ved legeattest. Ved dokumentert dødsfall i nærmeste familie. Det første semesteret studenten er registrert ved universitetet. Når studenten deltar i et gruppearbeid som direkte inngår som del av den eksamen det gjelder, og eksamen ikke kan gjennomføres for de andre i gruppen uten at denne studenten er med. Dersom bestått eksamen vil medføre at studenten fullfører en grad eller yrkesutdanning ved UiT. Dispensasjon kan også gis i andre særlige tilfeller.

(3) Det skal normalt ikke gis dispensasjon dersom søknaden mottas senere enn fire uker etter at fristen har utløpt.

Kapittel 5. Eksamensavvikling

§ 17 . Arbeidskrav

(1) Det kan stilles krav om at obligatoriske arbeidskrav må være godkjent for å kunne avlegge eksamen. Arbeidskrav skal følge av emnebeskrivelsen.

(2) Arbeidskrav vurderes som «bestått» eller «ikke bestått». Resultat av arbeidskrav skal foreligge senest to uker før eksamen.

(3) Studenter som får resultatet ikke bestått skal som hovedregel ha rett til minst ett nytt forsøk.

§ 18 . Vilkår for å få avlegge eksamen

For å få avlegge eksamen må studenten ha fått bestått eventuelle arbeidskrav og ha bestått eventuelle eksamener eller praksis i henhold til emnebeskrivelsen. Universitetet kan gi dispensasjon fra kravene i særlige tilfeller, for eksempel der studenten har dokumentert tilsvarende fra annet lærested.

§ 19 . Eksamensordninger

(1) I hvert emne skal studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves.

(2) En eksamen kan omfatte en eller flere deler og kan bestå av en eller flere ulike eksamensordninger. Eksamensordningen skal være fastsatt i emnebeskrivelsen. Den muntlige del av eksamener skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamen tilsier noe annet. Det samme gjelder eksamen i utøvende kunstneriske, praktiske og estetiske emner. Universitetet kan gjøre unntak fra regelen i det enkelte tilfellet og etter ønske fra studenten når tungtveiende hensyn taler for det.

(3) For eksamener som går over flere dager, medregnes ikke bevegelige helligdager og andre offentlige høytidsdager i eksamenstiden.

§ 20 . Språk og målform ved eksamen

(1) Opplysninger om undervisningsspråk og eksamensspråk skal gå fram av emnebeskrivelsen. Studenter kan søke om å få oppgavesett og/eller besvare eksamen på et annet språk enn det som er fastsatt i emnebeskrivelsen.

(2) Eksamensoppgaver som blir gitt på norsk, skal foreligge på bokmål og nynorsk. Dersom alle studentene har ønsket samme målform, kan oppgavene gis i bare denne målformen.

§ 21 . Eksamenssted

Universitetet fastsetter eksamenssted for eksamener som krever oppmøte. Universitetet kan i særlige tilfeller etter søknad gi dispensasjon for å avlegge eksamen ved annet eksamenssted.

§ 22 . Tillatte hjelpemidler ved eksamen

Tillatte hjelpemidler skal gjøres kjent for studentene i god tid før eksamen, og skal være oppført på eksamensoppgavens forside.

§ 23 . Digital eksamen

Studenter må disponere egen bærbar datamaskin til bruk ved eksamen. Nødvendig programvare skal gjøres tilgjengelig for studentene i god tid før eksamen. Studentene er selv ansvarlige for å ha installert nødvendig programvare før eksamen.

§ 24 . Hva som regnes som et eksamensforsøk

Studenten har bestått eksamen. Studenten har ikke bestått eksamen. Studenten trekker seg etter fastsatt frist, jf. § 14, eller trekker seg under eksamen. Studenten leverer ikke eksamen innen oppgitt frist. Studenten får annullert eksamen på grunn av fusk eller forsøk på fusk.

(2) Dersom studenten leverer blank besvarelse eller besvarelse som åpenbart ikke er et forsøk på en faglig besvarelse, anses studenten for å ha trukket seg under eksamen, jf. bokstav c.

§ 25 . Utsatt eksamen og ekstra eksamensdager ved gyldig fravær

(1) Studentene har rett til utsatt eksamen ved gyldig fravær.

(2) Gyldig fravær vil være akutt sykdom eller andre dokumenterte særlige grunner til fravær. Legeattest/dokumentasjon må være sendt eller levert til universitetet senest én uke etter eksamen. En student som blir syk under eksamen, må levere trekkskjema, straks oppsøke lege og levere legeattest senest én uke etter eksamen. Dersom det ikke er mulig å få en legeattest senest én uke etter eksamen, må studenten gi universitetet beskjed om dette innen fristens utløp.

(3) Legeattesten skal angi tidsrom for sykdomsperioden. Sykemelding beregnet til bruk overfor arbeidsgiver, godtas ikke som legeattest.

(4) Studenter som av særskilte grunner i forbindelse med svangerskap, fødsel eller omsorg for barn ikke kan gå opp til ordinær eksamen, kan også søke om utsatt eksamen. Forholdet må dokumenteres med legeattest, fødselsattest o.l.

(5) Utsatte eksamener skal arrangeres så snart som mulig etter at forfallsgrunnen er opphørt og normalt senest to måneder inn i det nye semesteret. Studenter må selv melde seg til utsatt eksamen.

(6) Det gis ikke rett til kontinuasjonseksamen dersom en student får «ikke bestått» på utsatt eksamen.

(7) Ved hjemmeeksamen kan det i særlige tilfeller gis ekstra eksamensdager dersom studenten dokumenterer uforutsette problemer av medisinsk karakter, dødsfall i nærmeste familie, eller andre ulykkeslignende tilfeller som har inntruffet i løpet av eksamensperioden. Når fastsatt eksamenstid er mer enn to uker, kan det normalt gis utsatt innleveringsfrist med inntil to dager. Når fastsatt eksamenstid er av kortere varighet, kan det normalt gis utsatt innlevering med én dag. Studenter som likevel ikke klarer å fullføre med ekstra tid, gis rett til utsatt eksamen.

§ 26 . Kontinuasjonseksamen ved ikke bestått eksamen

(1) Studenter som ikke består siste avholdte ordinære eksamen, kan få adgang til kontinuasjonseksamen dersom det tilbys kontinuasjonseksamen i emnet.

(2) Studenter som anses for å ha trukket seg fra eksamen har ikke rett til kontinuasjonseksamen.

(3) Bestemmelser om kontinuasjonsadgang, herunder hvilke karaktergivende aktiviteter som må tas opp igjen når studenten ikke har bestått emnet, skal tas inn i emnebeskrivelsen.

(4) Kontinuasjonseksamen avholdes normalt ved begynnelsen av påfølgende semester etter siste ordinære eksamen. Studentene må selv melde seg til kontinuasjonseksamen.

(5) Det avholdes ikke utsatte eksamener ved sykdomsfravær eller annet fravær til kontinuasjonseksamen.

(6) Det er ikke anledning til å framstille seg til kontinuasjonseksamen for å forbedre karakteren fra en allerede bestått eksamen.

§ 27 . Ekstraordinær eksamen i særlige tilfeller

(1) Ekstraordinær eksamen er en eksamen som universitetet i særlige tilfeller etter søknad kan avholde for studenter som ikke kan vente til neste ordinære eksamen, og som ikke fyller kravene til å delta på utsatt eksamen eller på kontinuasjonseksamen.

(2) Det arrangeres ikke utsatt eksamen eller kontinuasjonseksamen i forbindelse med ekstraordinær eksamen.

§ 28 . Gruppeeksamen

(1) Ved gruppeeksamen skal alle deltakere i gruppen bidra til ett felles produkt. Dersom det oppstår tvil om hvorvidt en student bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt hvor det normalt skal gis samlet karakter for hele gruppen, kan det ved sensur fastsettes individuelle karakterer for gruppens medlemmer.

(2) Universitetet kan fatte vedtak om at en student som ikke har bidratt tilstrekkelig, skal anses for å ha trukket seg fra eksamen.

§ 29 . Adgang til å avlegge eksamen etter tidligere ordning ved nedlegging eller endringer i emnet

(1) Dersom emnet endres vesentlig med hensyn til omfang, pensum eller lignende eller nedlegges, skal det være anledning til å avlegge eksamen etter tidligere ordning kun én gang for et tidsrom på ett år etter at ny ordning trer i kraft. Studenten har imidlertid ikke krav på undervisning etter tidligere ordning. Gjelder endringen selve eksamensordningen, gis det anledning til å gå opp til eksamen én gang etter tidligere ordning dersom studenten har vært vurderingsmeldt til emnet før den nye ordningen trådte i kraft.

(2) Personer som ikke er tatt opp som studenter ved det aktuelle studieprogrammet eller emnet, må avlegge eksamen etter den eksamensordning som til enhver tid gjelder for privatister.

(3) Det må søkes om å få avlegge eksamen etter tidligere ordning.

§ 30 . Antall eksamensforsøk

(1) Det er anledning til å framstille seg til samme eksamen ved UiT tre ganger. Hva som regnes som et eksamensforsøk er beskrevet i § 24.

Ved å bestå eksamen i emnet vil studenten fullføre en grad eller yrkesutdanning ved universitetet. Studenten kan dokumentere tungtveiende sosiale og/eller personlige grunner til at eksamen i emnet ikke er bestått etter å ha framstilt seg tre ganger.

(3) Det kan gis inntil tre dispensasjoner.

(4) Dersom studenten har fremstilt seg til samme eksamen tre eller flere ganger uten å bestå, og det ikke foreligger grunnlag for dispensasjon, kan universitetet frata studieretten, se § 48.

(5) Dersom en student har bestått samme eksamen mer enn én gang, vil beste karakter gjelde.

(6) Som hovedregel må alle deleksamener som inngår i vurderingen av endelig karakter tas opp igjen ved nytt eksamensforsøk. Unntak fra dette kan fastsettes i emnebeskrivelsen.

§ 31 . Antall praksisforsøk

(1) Det er anledning til å framstille seg til samme praksis to ganger. Dersom nasjonale rammeplaner gir anledning til ytterligere praksisforsøk, gjelder rammeplanens bestemmelser.

Ved å bestå praksis vil studenten fullføre en grad eller yrkesutdanning ved universitetet. Studenten kan dokumentere tungtveiende sosiale og/eller personlige grunner til at praksis ikke er bestått etter å ha framstilt seg to ganger i praksis.

(3) Dersom studenten har fremstilt seg til samme praksis to ganger uten å bestå, og det ikke foreligger grunnlag for dispensasjon, kan universitetet frata studenten studieretten, se § 48. Dette skal studenten gjøres særskilt, skriftlig oppmerksom på før andre praksisforsøk påbegynnes.

(4) Dispensasjonsmulighetene gjelder ikke for praksis som inngår i lærerutdanningene, med mindre annet følger av rammeplanen til den enkelte utdanning.

§ 32 . Varsel i forbindelse med fare for å ikke bestå praksis

(1) Dersom det i løpet av praksisperioden eller lignende viser seg at studenten står i fare for ikke å bestå, skal studenten varsles om dette.

(2) I varselet skal studenten gjøres oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til «bestått». Varselet skal gis skriftlig og på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å oppfylle målene og bestå praksisperioden. Studenten skal gis anledning til å uttale seg om de forhold vurderingen bygger på, før det tas beslutning om «ikke bestått».

(3) Dersom studenten i slutten av praksisperioden viser handling/adferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten få karakter «ikke bestått» selv om forutgående varsel ikke er gitt.

(4) Det juridiske fakultet kan fravike bestemmelsene i denne paragraf i utfyllende regler for master i rettsvitenskap.

§ 33 . Tilgjengeliggjøring av mastergradsoppgaver eller tilsvarende i universitetets vitenarkiv

(1) Mastergradsoppgaver eller tilsvarende er som hovedregel offentlige, og skal gjøres åpent tilgjengelig i universitetets digitale vitenarkiv.

(2) Oppgaver som inneholder opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, er unntatt offentlighet og skal ikke gjøres åpent tilgjengelig som nevnt i første ledd. Universitetet kan også unnta oppgaver fra offentligheten i inntil fem år dersom det foreligger tungtveiende grunner. I særlige tilfeller kan universitetet unnta en oppgave for en lengre periode.

(3) Studenten kan reservere seg mot at sin oppgave blir gjort åpent tilgjengelig.

Kapittel 6. Vurderingsuttrykk (karaktersystem)

§ 34 . Karakterfastsettelse

(1) Alle deleksamener skal gis en karakter. Fremgangsmåten for fastsetting av endelig karakter, inkludert vekting av eksamensdeler, skal være fastsatt i emnebeskrivelsen.

(2) Dersom en student får «ikke bestått» på en deleksamen medfører dette at emnet som helhet ikke blir bestått. Unntak fra dette kan fastsettes i emnebeskrivelsen.

(3) Studenter som har levert eksamensbesvarelse, kan ikke unndra seg sensur.

§ 35 . Vurderingsuttrykk

Bestått/ikke bestått. En gradert skala med 5 trinn fra A til E for «bestått» og F for «ikke bestått».

(2) Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

(3) Når karakterskalaen «bestått»/«ikke bestått» benyttes, skal dette være et selvstendig vurderingsuttrykk uten sammenheng med den graderte karakterskalaen.

(4) Dersom det er behov for utregning av samlet karakter i et emne eller gjennomsnittskarakter i en emnegruppe eller et studieprogram, må det være benyttet bokstavkarakter på alle delene som inngår beregningen. Følgende omregningsmodell skal legges til grunn: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1. Ved utregning av gjennomsnittskarakter vektes emner i henhold til studiepoeng.

Kapittel 7. Sensur, klage og fusk

§ 36 . Sensorveiledning

Det skal utarbeides skriftlig sensorveiledning til hver eksamen. Sensorveiledningen skal være tilgjengelig for sensorene når sensurperioden starter, og skal være tilgjengelig for studentene etter at sensuren er kunngjort.

§ 37 . Krav til ekstern sensor

(1) Ekstern sensor skal ikke være ansatt i hel- eller deltidsstilling ved universitetet i det gjeldende semester. Engasjerte forelesere eller seminarholdere regnes som interne den tiden de mottar lønn fra universitetet. Fakultetene kan gjøre unntak fra dette ved kortvarige engasjement i tilknytning til et annet studieprogram.

(2) En ekstern sensor må ha vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer for ansettelse som minimum høyskolelektor/amanuensis ved universitet/høyskole eller annen forskningsinstitusjon. Ekstern sensor kan i særlige tilfeller være kvalifisert for å foreta sensur innenfor et bestemt område gjennom relevant yrkespraksis.

(3) For sensur av emner i opplæringsdelen av ph.d.-studiet kreves doktorgrad eller tilsvarende.

§ 38 . Sensurordninger

(1) Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.

Ved bedømmelse av studentens selvstendige arbeid i høyere grad. Ved ny sensurering som følge av klage over formelle feil ved eksamen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-2 andre ledd. Ved klage over karakterfastsettelse, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-3 fjerde ledd.

Ekstern deltagelse ved utforming av eksamensoppgaver og sensorveiledning. Ekstern kontroll av intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg studenter. Ekstern evaluering av alle vurderingsordningene som inngår i fag- eller studieplanen.

(4) Ved bedømmelsen av muntlig eksamen, eksamen i kunstneriske, praktiske og estetiske emner eller lignende, som etter sin art ikke lar seg etterprøve, skal det være minst to sensorer.

(5) Dersom to sensorer ikke blir enige om felles sensurvedtak, skal en tredje sensor, som skal være ekstern, trekkes inn. Sensuren avgjøres ved flertall.

§ 39 . Sensur på avsluttende mastergradseksamener

Studentens veileder skal ikke være sensor på avsluttende mastergradseksamener, og skal ikke delta på sensurmøter. Universitetet kan i spesielle tilfeller gjøre unntak fra dette. Eksamenskommisjonen kan konferere med veileder før sensurmøte. Ved behov kan eksamenskommisjonen be veileder om en skriftlig redegjørelse for veiledningsprosessen.

§ 40 . Sensurfrister

(1) Sensur skal foreligge innen tre uker med mindre styret selv har fastsatt en lengre frist. For større selvstendige arbeider normert til 20 studiepoeng eller mer, kan det settes en frist for sensur på seks uker.

(2) Fakultetene kan søke om dispensasjon fra sensurfristen etter lov om universiteter og høyskoler § 3-9 fjerde ledd. Slik søknad skal være fremmet i god tid og slik at søknad kan behandles av universitetsstyret minimum to uker før den aktuelle eksamen.

(3) For sensur som er forsinket, iverksettes økonomiske sanksjoner overfor ansvarlig enhet.

§ 41 . Kunngjøring av sensur

Sensur kunngjøres i Studentweb.

§ 42 . Begrunnelse for karakter

(1) Studenter har rett til å få begrunnelse for karakteren.

(2) Krav om begrunnelse for karakteren for skriftlig eksamen må framsettes senest én uke etter at sensuren ble kunngjort.

(3) Krav om begrunnelse for karakteren for muntlig eksamen, praktiske ferdigheter, eller eksamen i utøvende, kunstneriske, praktiske og estetiske emner, må framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt studenten.

(4) Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Begrunnelse skal være gitt innen to uker etter at studenten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen, og for bedømmelsen av studentens prestasjon.

§ 43 . Klage på karakter

(1) Studenter kan klage på karakteren på eksamen eller vektet deleksamen innen tre uker etter at sensurvedtaket er kunngjort, eller fra det tidspunktet begrunnelse for karakter er gitt. Dersom deleksamen ikke er vektet, gjelder klagefristen fra og med endelig sensurvedtak i emnet er kunngjort, eller fra det tidspunktet begrunnelse for karakter er gitt.

(2) Bedømmelse av muntlig prestasjon eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.

(3) Det er individuell klagerett ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter etter klage vil kun gjelde for den som har klaget.

(4) Det skal avholdes ny justerende muntlig eksamen dersom klage medfører endring i karakter på andre deleksamener.

(5) Ved klage skal studentens besvarelse forelegges ny eksamenskommisjon. Den nye eksamenskommisjonen skal ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren eller studentens begrunnelse for klagen. Den nye kommisjonen skal alltid ha sensorveiledningen.

(6) Dersom karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, gjennomføres ytterligere en vurdering før endelig karakter fastsettes. Sensorene fra opprinnelig sensur og ny sensur skal foreta vurderingen i fellesskap. Hvis ikke et flertall av sensorene blir enige om en karakter, skal fakultetet oppnevne en ytterligere sensor som skal delta i karakterfastsettingen. Begrunnelse for ny karakter skal gis skriftlig.

(7) Karakterfastsettingen ved ny sensurering kan ikke påklages.

§ 44 . Klage over formelle feil ved eksamen

(1) Formelle feil ved gjennomføring av eksamen kan påklages i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 5-2.

(2) Universitetets klagenemnd er klageinstans.

§ 45 . Fusk

å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen å presentere andres arbeid som sitt eget å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger å levere en eksamensbesvarelse som tidligere er levert som eksamensbesvarelse ved UiT eller andre institusjoner for høyere utdanning ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper å handle i strid med eksamensreglementet eller på annen urettmessig måte som kan gi fordeler ved eksamen.

(2) Fusk eller forsøk på fusk ved obligatoriske arbeidskrav der det inngår et element av vurdering fra universitetets side, følger samme bestemmelser som fusk ved eksamen.

(3) Bestemmelsene om fusk ved eksamen gjelder også for eksamener i opplæringsdelen av et ph.d.-program.

(4) Studenter som grovt uaktsomt eller forsettlig har fusket eller forsøkt å fuske ved eksamen, kan få eksamen annullert, utestenges fra universitetet og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle institusjoner under universitets- og høyskoleloven i inntil ett år. For ph.d.-studenter som er ansatt ved universitetet gjelder særlige regler, se universitets- og høyskoleloven § 4-8 tredje ledd, jf. § 4-13 tredje ledd.

(5) Annullering av eksamen som følge av fusk eller forsøk på fusk, teller som et eksamensforsøk.

Kapittel 8. Tilrettelegging, studierett og permisjon

§ 46 . Individuell tilrettelegging

(1) Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til å få studiehverdagen og eksamen tilrettelagt for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.

(2) Frist for søknad om tilrettelegging i studiehverdagen og på eksamen kunngjøres på universitetets nettsted. Universitetet kan gi dispensasjon fra søknadsfristen, jf. § 16. Dokumentasjonen må angi hvilke spesifikke vansker studenten vil ha i forbindelse i studiehverdagen eller i forbindelse med de eksamensformene som det søkes tilrettelegging for. Det skal som hovedregel søkes for hvert studieår, med mindre behovet for tilrettelegging er varig.

(3) Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen. I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for disse studentene, kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles i den enkelte utdanningen.

§ 47 . Studierett

(1) En student som har akseptert tilbud om studieplass ved UiT har studierett til studieprogrammet eller emnet vedkommende er tatt opp til. Studieretten gjelder bare ved det studiestedet studenten har fått opptak. Studenten kan imidlertid søke om overflytting til et annet studiested.

(2) Studenter beholder studieretten inntil ett år ut over normert studieprogresjon i hel- eller deltidsstudier, såfremt fakultetet ikke har fastsatt at studieretten kan beholdes for flere år ut over normert studieprogresjon for studiet. I denne tidsberegningen inngår ikke utsatt studiestart, permisjoner, utestengelse fra universitetet og faglige forsinkelser.

§ 48 . Tap av studierett

Studenten har fremstilt seg til samme eksamen ved UiT tre ganger uten å bestå, og det foreligger ikke grunnlag for dispensasjon, jf. § 30. Studenten har fremstilt seg til samme praksis ved UiT to ganger uten å bestå, og det foreligger ikke grunnlag for dispensasjon, jf. § 31. Studenten har blitt mer enn ett år forsinket i studiet uten gyldig grunn, jf. § 47. Studenten har ikke semesterregistrert seg. Studenten har ikke betalt semesteravgift. Studenten har ikke bekreftet sin utdanningsplan. Studenten unnlater å levere original dokumentasjon eller vitnemål når dette blir etterspurt, jf. § 51.

(2) Studenter som står i fare for å miste studieretten etter bokstav c skal gis skriftlig forhåndsvarsel senest ved semesterstart.

(3) Det skal fattes skriftlig vedtak dersom studieretten inndras.

(4) Den som mister studieretten, kan søke om nytt opptak til studiet.

§ 49 . Permisjon

(1) En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn jf. universitets- og høyskoleloven § 4-5. Permisjon skal også gis på grunnlag av verneplikt.

(2) Permisjon kan gis på grunnlag av deltakelse i internasjonale forsvarsoperasjoner, studentpolitisk arbeid, attestert langvarig sykdom og andre tungtveiende grunner av faglig, sosial eller personlig art. Permisjon etter dette ledd kan ikke gis for mer enn to år i løpet av studietiden.

(3) Studenten skal ha rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. Universitetet må så langt det er praktisk mulig legge forholdene til rette for at studenten kan gjenoppta sine studier så raskt som mulig etter endt permisjon.

Kapittel 9. Vitnemål, vitnemålstillegg (Diploma Supplement) og karakterutskrift

§ 50 . Vitnemål, vitnemålstillegg (Diploma Supplement) og karakterutskrift

(1) Vitnemål for studenter som oppnår bachelor-, master-, cand.psychol.- og cand.med.-grad innenfor norskspråklige studieprogrammer ved UiT, utstedes i den målform, bokmål eller nynorsk, studenten selv har valgt ved semesterregistrering.

(2) Studentene kan reservere seg mot automatisk utstedelse av vitnemål.

(3) Ved vitnemål skal det følge med et vitnemålstillegg som gir en nærmere beskrivelse av studentens utdanning og av norsk høyere utdanningssystem. Vitnemålstillegget er bare gyldig sammen med det originale vitnemålet. Eventuelle overskytende studiepoeng dokumenteres med en karakterutskrift.

(4) Vitnemål utstedes på norsk med mindre utdanningsprogrammet i sin helhet er et engelskspråklig studieprogram. Vitnemål kan suppleres med vitnemålstillegg og karakterutskrift på engelsk.

(5) Det utstedes bare ett vitnemål per student innenfor et studieprogram. Det samme gjelder for bachelorgrad i fritt sammensatte fag.

(6) Det utstedes nytt vitnemål hvis studenten senere forbedrer en karakter som inngår på vitnemålet.

(7) For å få utstedt vitnemål fra UiT må minimum 60 studiepoeng være avlagt ved UiT.

§ 51 . Pålegg om framvisning av originaldokumenter

Studenter må ved forespørsel fra universitetet vise fram originaldokumenter som er grunnlaget for opptak til studier eller for utstedelse av vitnemål ved UiT. Studenter som ikke viser fram de forespurte originaldokumentene for kontroll kan miste studieretten. Vitnemål vil kunne bli holdt tilbake til originaldokumentene er framvist og kontrollert.

Kapittel 10. Ikrafttredelse

§ 52 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. august 2020. Samtidig oppheves forskrift 7. mai 2009 nr. 533 om eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, og forskrift 12. desember 2008 nr. 1568 om studier ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Rettelser

Det som er rettet er satt i kursiv.

§ 3 definisjonen for Ekstraordinær eksamen skal lyde:

Eksamen som i særlige tilfeller kan avholdes for studenter som ikke kan vente til neste ordinære eksamen, og som ikke fyller kravene til å delta på utsatt eksamen eller på kontinuasjonseksamen, jf. § 27 .

§ 3 definisjonen for Kontinuasjonseksamen skal lyde:

Eksamen som kan arrangeres for studenter som har framstilt seg og fått «ikke bestått» på siste ordinære eksamen, jf. § 26 .

§ 3 definisjonen for Utsatt eksamen skal lyde:

Eksamen som kan arrangeres for studenter som har vært syke eller som har hatt gyldig grunn til fravær ved ordinær eksamen, jf. § 25 .