Forskrift for gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Høyskolen Kristiania – Ernst G. Mortensens stiftelse

Del I. Innledende bestemmelser

§ 1 . Forskriftens virkeområde

Denne forskriften gjelder all utdanning som fører frem til de to gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid. Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle.

Integrert ph.d.-utdanning er et spesielt tilrettelagt studieopplegg frem til graden ph.d. Høyskolen Kristiania. Særbestemmelser for slike utdanningsløp fastsettes i egne retningslinjer om integrert ph.d.-utdanning.

Forskrift om opptak, studier, grader og eksamen studier ved Høyskolen Kristiania, vedtatt av styret 12062019, gjelder for eksamener i opplæringsdelen av ph.d.-programmene så langt dette ikke er i strid med ph.d.-forskriften.

For andre bestemmelser som regulerer forhold knyttet til doktorgradene, vises det til lov om universiteter og høyskoler (UH-loven, 2005), Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR, 2011), forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat (2006), forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (2005), Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (2010), NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (2017), lov om organisering av forskningsetisk arbeid (2017) og European Charter for Researchers & Code of Conduct for the Recruitment of Researchers (2005).

§ 2 . Begreper

De to gradene omtales heretter samlet som doktorgradene eller hver for seg som vitenskapelig ph.d. og kunstnerisk ph.d.

Begrepet doktorgradsarbeidet benyttes for begge grader om resultatene av det arbeidet kandidaten gjør innenfor avtalt periode mellom oppstart og avslutning, opplæringsdelen ikke medregnet.

Begrepet vitenskapelig avhandling eller avhandlingen betegner resultatet av det vitenskapelige doktorgradsarbeidet, jf. § 11-1.

Begrepene kunstnerisk doktorgradsresultat omfatter resultatet av doktorgradsarbeidet slik det leveres til bedømmelse, jf. § 11-2.

§ 3 . Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen

§ 3-1 .

Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for vitenskapelig forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid av høy internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig eller kunstnerisk innsikt og kompetanse, i samsvar med god akademisk skikk og fag- og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Den skal bidra til internasjonalisering av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, fagmiljø og kandidaten selv.

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.

Ph.d.-utdanningenes viktigste komponent er et selvstendig arbeid innen forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.

§ 3-2 .

Der kravene til henholdsvis vitenskapelig ph.d. og kunstnerisk ph.d. er forskjellige, vil dette bli presisert. Det gjelder særlig vilkår for opptak (jf. § 6-1), krav til doktorgradsarbeidet, jf. § 11-1 og § 11-2, elementer i doktorgradsprøven (jf. § 19) og prosedyrer for bedømmelse, jf. hele § 13 og § 15, samt forhold som følger av disse.

§ 3-3 .

godkjent vitenskapelig avhandling, jf. § 11-1 godkjent gjennomføring av opplæringsdelen godkjent prøveforelesning over oppgitt emne godkjent offentlig forsvar av den vitenskapelige avhandlingen (disputas).

§ 3-4 .

godkjent doktorgradsresultat, jf. § 11-2 godkjent gjennomføring av opplæringsdelen godkjent prøve over oppgitt emne godkjent offentlig forsvar av det kunstneriske doktorgradsresultatet (disputas).

§ 4 . Ansvaret for ph.d.-utdanningen

Høyskolen Kristianias styre har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen. Utdanningen organiseres i programmer som forvaltes av PhD School.

§ 5 . Kvalitetssikring

Ph.d.-utdanningen omfattes av Høyskolen Kristianias kvalitetssystem. Høyskolens felles standard for doktorgradsutdanning skal ligge til grunn for kvalitetssikringen.

Del II. Opptak

§ 6 . Opptak

§ 6-1 . Vilkår for opptak

For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en mastergrad, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverket. Høyskolen kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. For kunstnerisk ph.d. kan også tilsvarende kunstnerisk kompetanse vurderes. Norsk erfaringsbasert mastergrad (90 studiepoeng) alene gir ikke grunnlag for opptak.

Det kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelig og i tråd med Høyskolen Kristianias rekrutteringspolitikk og faglige profil.

Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium, og ha en veid gjennomsnittskarakter de siste to år av mastergradstudiet eller tilsvarende utdanning som er lik B eller bedre sammenholdt med Høyskolen Kristianias karakterskala. Søkere uten bokstavkarakterer fra tidligere studium skal ha et like godt faglig grunnlag. Søkere med svakere karakterbakgrunn vil kunne bli opptatt dersom det dokumenteres at kandidaten er særskilt egnet til en ph.d.-utdanning.

§ 6-2 . Søknad

dokumentasjon av den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket prosjektbeskrivelse som omfatter faglig redegjørelse for prosjektet og plan for fremdrift dokumentasjon av finansiering dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser planer for opphold ved annen institusjon plan for faglig formidling opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter plan for opplæringsdelen forslag på hoved- og medveiledere, samt angivelse av tilknytning til aktivt fagmiljø for forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser skal om mulig være innhentet og legges ved søknaden.

PhD School kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon.

Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, skal søknaden avvises, jf. § 6-5. Det gjelder egne regler for søkere som har bakgrunn fra forskerlinjer og tilsvarende studieordninger.

Kandidat og hovedveileder skal sammen så snart som mulig gå gjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Fullstendig prosjektbeskrivelse skal normalt foreligge senest innen tre (3) måneder etter opptak, og gjøre rede for tema, problemstillinger, teori og metode samt vurdere risiko ved prosjektet.

§ 6-3 . Residensplikt

Kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass skal normalt ha et opphold i et godt og relevant fagmiljø ved Høyskolen Kristiania på til sammen ett år eller mer av ph.d.-utdanningen. Kravet om residensplikt kan reduseres, men den foreslåtte ordningen må ivareta kravene til veiledning og høy kvalitet i fagmiljøet.

§ 6-4 . Infrastruktur

Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av doktorgradsarbeidet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av Programkomiteen. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom høyskolen og ekstern part i forbindelse med det enkelte prosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes.

§ 6-5 . Opptaksvedtak

Vedtak om opptak gjøres av Doktorgradsutvalget selv og baseres på en samlet vurdering av søknaden. Doktorgradsutvalget kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere og begrensning av opptak når antallet søkere overstiger kapasiteten.

I vedtaket skal hoved- og medveiledere oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker og avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag.

avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av doktorgradsarbeidet de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at institusjonen ikke bør medvirke i prosjektet søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet normalt skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen, jf. § 6-2.

§ 7 . Ph.d.-avtalen

§ 7-1 . Avtalens parter

Opptak til Høyskolen Kristianias ph.d.-utdanning formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av ph.d.-kandidat, veiledere og høyskolen. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden. Den skal sikre at kandidaten deltar regelmessig og bidrar aktivt i fagmiljøet og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. Høyskolen Kristiania fastsetter avtaleskjema.

For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, institusjonen og den eksterne part.

I tilfeller der ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må Høyskolen Kristianias retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås. Slike avtaler skal normalt foreligge sammen med ph.d.-avtalen.

§ 7-2 . Avtaleperiode

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier. Ved pliktarbeid og lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.

Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til institusjonens infrastruktur.

Høyskolen kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan høyskolen sette ytterligere betingelser.

Maksimal studietid er seks (6) år fra starttidspunkt til innlevering av doktorgradsarbeidet til bedømmelse. Pliktarbeid og lovhjemlede avbrudd medregnes ikke i de 6 årene. Kandidaten mister retten til å disputere hvis maksimal studietid overskrides. Vedtak om at maksimal studietid er overskredet, treffes av Doktorgradsutvalget selv. Kandidaten kan søke om å få doktorgradsarbeidet bedømt for ph.d.-graden etter at maksimal studietid er overskredet. Doktorgradsutvalget avgjør om søknaden skal innvilges.

§ 7-3 . Frivillig avslutning før avtalt tid

Kandidaten og høyskolen kan avtale at ph.d.-utdanningen avbrytes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan forhold knyttet til tilsetting, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.

Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. Eventuell ekstern finansieringskilde må godkjenne skifte av prosjekt.

§ 7-4 . Tvungen avslutning

Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over. Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. § 10. Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over. Opptreden fra en kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom høyskolen og en kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen.

§ 7-5 . Tvungen avslutning ved fusk på eksamen eller prøver

Ved fusk på eksamener eller prøver underveis i utdanningen, kan institusjonen vedta annullering, jf. UH-loven § 4-7. Dersom forholdet er så alvorlig at det er å anse som uredelighet, jf. samme lov § 4-13 (1) og forskningsetikkloven § 8, andre ledd, kan institusjonen vedta tvungen avslutning, jf. § 7-6 nedenfor.

Vedtak etter første setning fattes av Høyskolen Kristianias klagenemnd. Klager behandles av Felles klagenemnd for studentsaker, jf. UH-loven § 5-1 og forskrift til denne.

§ 7-6 . Tvungen avslutning ved uredelighet

Dersom en kandidat gjør seg skyldig i uredelighet, jf. UH-loven § 4-13 (1) og forskningsetikkloven § 8, andre ledd, kan institusjonen vedta tvungen avslutning.

Vedtak om tvungen avslutning på grunn av uredelighet fattes av Doktorgradsutvalget. Klage over slikt vedtak behandles av departementet eller særskilt klagenemnd oppnevnt av departementet.

§ 7-7 . Oppsigelse og avskjed

En kandidat kan sies opp fra sin stilling som stipendiat når det er saklig grunn i virksomhetens eller kandidatens forhold, jf arbeidsmiljølovens kapittel 15.

Doktorgradsutvalget kan vedta tvungen avslutning av studieretten dersom kandidaten er blitt sagt opp eller avskjediget.

Del III. Gjennomføring

§ 8 . Veiledning

Arbeidet med doktorgradsprosjektet skal foregå under individuell veiledning. PhD School, Avdeling, institutt og veiledere skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et fagmiljø med aktiv forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid.

§ 8-1 . Oppnevning av veiledere

PhD School selv oppnevner veiledere. Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel ha minst to veiledere, der én oppnevnes som hovedveileder.

Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Dersom Doktorgradsutvalget oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder som er vitenskapelig eller kunstnerisk ansatt ved Høyskolen Kristiania.

Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.

Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel «Om ugildhet» (§ 6–§ 10) gjelder for veilederne og oppnevnte støtteveiledere.

Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive innen sitt fagfelt. Minst én av de oppnevnte veilederne skal ha tidligere erfaring fra ph.d.-veiledning, normalt frem til fullført doktorgrad.

Høyskolen kan i tillegg oppnevne en eller flere støtteveiledere som ikke fyller de formelle kompetansekravene til veiledere, men som innehar en konkret kompetanse som er avgjørende for gjennomføringen av prosjektet. Kompetanse og relevans må spesifiseres i søknad om oppnevning.

Ph.d.-kandidat og veileder kan be Doktorgradsutvalget om å oppnevne en annen veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved høyskolen.

§ 8-2 . Veiledningens innhold

Veiledere skal gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere metoder og resultater, drøfte opplegg, gjennomføring, dokumentasjons- og fremstillingsformer, og bidra til orientering i den aktuelle faglige diskursen. Kandidaten skal ha veiledning i fag- og forskningsetiske spørsmål knyttet til doktorgradsarbeidet.

Kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt. Kontakthyppigheten skal fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf. § 10-1.

Kandidat og veiledere har en gjensidig plikt til å holde hverandre orientert om fremdriften i arbeidet og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsen.

Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.

§ 9 . Opplæringsdel

§ 9-1 . Formål, innhold og omfang

Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme.

Programkomiteen har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med prosjektet, gir utdanning på høyt faglig nivå i henhold til internasjonal standard. Opplæringen skal blant annet gi trening i faglig formidling og innføring i fag- og forskningsetikk, vitenskapsteori og metode. Opplæringen skal sammen med doktorgradsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng som hovedregel skal avlegges etter opptak. Minst 20 studiepoeng skal bestå av studieplanfestede emner på ph.d.-nivå. For at et masteremne skal kunne inngå i opplæringsdelen, kreves et nivå som tilsvarer karakteren B eller bedre sammenholdt med Høyskolen Kristianias karakterskala.

Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, kan ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato. Unntak kan innvilges dersom særlige faglige grunner taler for det. For ph.d.-kandidater med bakgrunn fra forskerlinjer gjelder egne regler.

Høyskolen fastsetter hvilke elementer som kan og skal inngå i opplæringsdelen, krav til dokumentasjon og kriterier for bestått prøve ved eksamener.

Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes når de fyller de faglige kravene i opplæringsdelen, i samsvar med reglene i lov om universiteter og høyskoler § 3-5.

Som ledd i ph.d.-utdanningen skal ph.d.-kandidaten få veiledning om fremtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder bevisstgjøring om den kompetansen som kandidaten har oppnådd gjennom doktorgradsarbeidet.

§ 9-2 . Tilknytning til fagmiljø

Det forutsettes at kandidaten kan bidra til institusjonens fagmiljø, eksempelvis gjennom faglige aktiviteter som seminarer, workshops og formidlingsoppgaver. Institusjonen og veileder skal systematisk følge opp aktivitetene slik at kontakten med fagmiljøet planlegges og ivaretas.

§ 9-3 . Kandidatens rettigheter ved permisjon

Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med lov om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 14, § 14-10, fjerde ledd, og NAVs rundskriv til § 14-10, fjerde ledd av 18. desember 2006.

§ 10 . Rapportering

§ 10-1 . Årlig rapportering

I avtaleperioden skal ph.d.-kandidaten årlig rapportere til høyskolen om fremdriften i ph.d.-utdanningen. Veilederne rapporter årlig om fremdriften til kandidaten til høyskolen. Rapportene leveres på fastsatt skjema og skal behandles konfidensielt når opplysningene tilsier det.

Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før avtaleperiodens utløp, jf. § 7-4. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.

Høyskolen kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 10-2 . Obligatoriske seminarer, midtveisevaluering

Som en del av kvalitetssikringen av doktorgradsstudiene, skal kandidaten gjennomføre 2 seminarer. Evaluering av doktorgradsarbeidet skal gjennomføres som et midtveisseminar hvor kandidaten presenterer sitt arbeid og blir evaluert av en gruppe på minst to personer som er oppnevnt av høyskolen. Evalueringsgruppen skal ta stilling til faglig status og fremdrift og skal gi tilbakemelding både til kandidaten, veilederen og institusjonen.

Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved doktorgradsarbeidet, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen.

§ 11 . Krav til avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsarbeidet

§ 11-1 . Krav til den vitenskapelige avhandlingen

Den vitenskapelige avhandlingen skal være et selvstendig forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.

Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den kan publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling.

Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.

Den vitenskapelige avhandlingen kan også bestå av en skriftlig komponent i kombinasjon med et varig dokumentert produkt eller en produksjon. I slike tilfeller skal arbeidene til sammen tilfredsstille kravene til et selvstendig forskningsarbeid for graden ph.d. i henhold til internasjonale standarder innen fagområdet. Høyskolen kan sette ytterligere krav til produkt- eller produksjonsandelen når det gjelder omfang eller innhold.

Avhandlingen kan leveres på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk.

§ 11-2 . Krav til det kunstneriske doktorgradsresultatet

Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal være et selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til nivå og etiske krav innen fagområdet.

Kunstutøvelsen skal stå i sentrum for doktorgradsresultatet. Samtidig skal kunstutøvelsen følges av en eksplisitt refleksjon som ved presentasjon av prosjektet gjør det mulig for andre å ta del i den arbeidsmåten og innsikten som det kunstneriske utviklingsarbeidet genererer.

Doktorgradsresultatet skal ligge på et nivå som gjør at det kan bidra til utvikling av ny kunnskap, innsikt og erfaring innen fagområdet.

Doktorgradsresultatet kan bestå av en eller flere deler som utgjør et hele. Dersom doktorgradsresultatet består av flere deler, skal kandidaten gjøre rede for sammenhengen mellom dem.

Kandidaten velger selv medium og form for doktorgradsresultatet.

Doktorgradsresultatet skal være dokumentert i et bestandig format. Der språk inngår i doktorgradsresultatet skal materialet være tilgjengelig på engelsk eller skandinavisk.

Nærmere krav til doktorgradsresultatet fastsettes i studieplanens emnebeskrivelse for det kunstneriske doktorgradsarbeidet (150 sp.)

§ 11-3 . Fellesarbeid

Doktorgradsarbeid som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse dersom de individuelle bidragene kan identifiseres.

For arbeider som er blitt til i samarbeid med flere partnere eller medforfattere, skal kandidaten følge de normer for kreditering av medvirkning som er allment akseptert i fagmiljøet, i samsvar med internasjonale standarder.

For en vitenskapelig avhandling som hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være hovedbidragsyter på minst halvparten av artiklene.

Med doktorgradsarbeid hvor det inngår bidrag fra flere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid. Både kandidat og andre bidragsytere skal skrive under.

§ 11-4 . Arbeider som ikke godtas

Arbeider eller deler av et arbeid kandidaten har fått godtatt som grunnlag for sine tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre de inngår som mindre deler av avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsresultatet. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med prosjektet.

Bruk av offentliggjorte arbeider som er eldre enn fem (5) år ved opptakstidspunktet, kan ikke godtas. Høyskolen kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det, jf. § 11-2.

Avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsarbeidet kan bedømmes ved kun ett lærested, jf. § 13-2 og § 13-3.

§ 12 . Meldeplikt om resultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner skal fastsettes i egen avtale.

Høyskolen Kristianias gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved Høyskolen Kristiania har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet.

For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom institusjonen, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver.

For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver, skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i doktorgradsavtalen.

Del IV. Fullføring

§ 13 . Innlevering og søknad om bedømmelse

§ 13-1 . Grunnlag for bedømmelse

Kravene for å tildele den vitenskapelige eller den kunstneriske doktorgraden fremgår av § 3-3 og § 3-4.

Søknad om bedømmelse skjer ved innlevering av vitenskapelig avhandling, jf. § 13-2, eller ved søknad om bedømmelse av kunstnerisk doktorgradsarbeid, jf. § 13-3.

Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig enhet oppmerksom på at innlevering eller søknad om bedømmelse er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan iverksettes.

§ 13-2 . Søknad om bedømmelse av den vitenskapelige avhandlingen

Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent.

Den vitenskapelige avhandlingen i henhold til høyskolens bestemmelser, i den form og det antall eksemplarer høyskolen har bestemt. Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 6-1. Medforfattererklæringer der dette er påkrevd, jf. § 11-3. Erklæring om avhandlingen leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang. Erklæring om at avhandlingen ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon. Uttalelse fra hovedveileder.

Høyskolen må sørge for at tiden fra innlevering av avhandling til disputas er kortest mulig, normalt ikke lenger enn fem (5) måneder.

§ 13-3 . Søknad om bedømmelse av det kunstneriske doktorgradsarbeidet

Redegjørelse for hva som skal danne grunnlaget for bedømmelsen, herunder plan for hvor, når og på hvilken måte det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig. Redegjørelse for valg av medium, språk og form for refleksjonsdelen og tidspunkt for innlevering, jf. § 15-2. Redegjørelse for hvordan opplæringsdelen er oppfylt, og for eventuelt annen faglig skolering eller kompetanse Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 6-1. Plan for godkjent dokumentasjon og arkivering i varig format av hele doktorgradsarbeidet. Erklæring fra samarbeidspartner der dette er påkrevd, jf. § 11-3. Erklæring om arbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang. Erklæring om at arbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon. Uttalelse fra hovedveileder.

Søknaden rettes til ansvarlig enhet senest tre (3) måneder før det planlagte tidspunktet for presentasjon av det kunstneriske resultatet.

Høyskolen må sørge for at tiden fra doktorgradsarbeidet foreligger til disputas er kortest mulig, normalt ikke lenger enn fem (5) måneder.

§ 13-4 . Behandling av søknaden

Høyskolen behandler søknad om å få den vitenskapelige avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsarbeidet bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 13-2 eller § 13-3 skal avvises. Institusjonen kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få doktorgradsarbeidet bedømt dersom det er åpenbart at det ikke holder høy nok kvalitet og vil bli underkjent av en komité.

§ 14 . Oppnevning av bedømmelseskomité.

Når institusjonen har godkjent søknad om å få den vitenskapelige avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsarbeidet bedømt, oppnevner det en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen eller doktorgradsarbeidet, prøven over oppgitt emne og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for komiteens medlemmer.

begge kjønn er representert minst ett av medlemmene er uten tilknytning til Høyskolen Kristiania minst ett av medlemmene har ikke hovedstilling ved norske institusjoner alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innen fagområdet flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer ett av medlemmene, om mulig, er fra relevant utenlandsk institusjon.

Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.

Avdelingen/Instituttet fremmer forslag om bedømmelseskomité. Komiteens sammensetning skal begrunnes med hensyn til hvordan den samlet dekker doktorgradsarbeidets fagfelt. Høyskolen utpeker en administrator blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer.

Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til doktorgradsarbeidet, kan ikke være medlemmer av bedømmelseskomiteen eller administrere den.

Høyskolen kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.

Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.

§ 15 . Bedømmelseskomiteens arbeid

Bedømmelseskomiteen skal gjøres kjent med Høyskolen Kristianias ph.d.-forskrift og retningslinjer for bedømmelse.

§ 15-1 . Bedømmelse av den vitenskapelige avhandlingen

Bedømmelseskomiteen kan kreve å få fremlagt kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.

Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med prosjektet.

Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av innlevert avhandling og eventuelt tilleggsmateriale anbefale at institusjonen gir tillatelse til omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal skriftlig gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide.

Tillater Høyskolen Kristiania en omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist som normalt ikke er lengre enn tolv (12) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Institusjonens avgjørelse etter denne paragrafen kan ikke påklages av kandidaten.

Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, problemstilling, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen.

§ 15-2 . Bedømmelse av det kunstneriske doktorgradsarbeidet

Bedømmelseskomiteen skal få en redegjørelse for hva som skal danne grunnlaget for bedømmelsen, herunder plan for hvor, når og på hvilken måte det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig, jf. § 13-3, og når og i hvilken form refleksjonsdelen skal leveres.

Før bedømmelseskomiteen starter sitt arbeid, kan institusjonen i møte med komiteen gå igjennom doktorgradsprogrammets målsetning og profil samt bedømmelseskomiteens ansvar og oppgaver.

Skjer den offentlige presentasjonen av det kunstneriske resultatet i form av konsert, utstilling, forestilling eller annen tids- og stedsbestemt visning, skal hele bedømmelseskomiteen være til stede.

Hele doktorgradsresultatet skal foreligge til den offentlige presentasjonen. Dersom kandidaten ønsker at deler av doktorgradsresultatet gjøres tilgjengelig for komiteen før den offentlige presentasjonen skal dette foreligge hos komiteen senest fire uker før den offentlige presentasjonen av doktorgradsresultatet.

Bedømmelseskomiteen kan anbefale at høyskolen gir tillatelse til mindre omarbeiding av refleksjonsdelen før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal skriftlig gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide.

Tillater høyskolen en mindre omarbeiding av refleksjonsdelen, skal det gis en frist som normalt ikke er lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Institusjonens avgjørelse etter denne paragrafen kan ikke påklages av kandidaten.

Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer er nødvendige for at det kunstneriske doktorgradsarbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne det.

§ 15-3 . Bedømmelseskomiteens innstilling

Bedømmelseskomiteen avgir en begrunnet innstilling om doktorgradsarbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Alle deler av den innleverte eller fremviste dokumentasjonen skal omtales ut fra kriteriene i § 11-1 eller § 11-2. Innstillingen bør ha en drøftende form og avsluttes med en klar konklusjon om arbeidet skal godkjennes eller ikke. Eventuelle dissenser eller individuelle uttalelser skal inngå i innstillingen, og de skal være begrunnet.

Bedømmelseskomiteens innstilling stiles til høyskolen.

Komiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har fått alle deler av doktorgradsarbeidet til vurdering. Hvis komiteen tillater en mindre omarbeiding av den vitenskapelige avhandlingen eller refleksjonsdelen av det kunstneriske doktorgradsarbeidet, løper ny frist fra den dato arbeidet leveres på nytt.

Komiteens innstilling oversendes høyskolen som forelegger denne for kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal høyskolen snarest underrettes skriftlig om dette.

Kandidatens eventuelle merknader skal sendes institusjonen. Institusjonen fatter vedtak i saken, jf. § 16.

§ 15-4 . Retting av formelle feil

Et innlevert eller presentert doktorgradsarbeid kan ikke endres eller trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden.

Kandidaten kan likevel etter innlevering eller presentasjon rette formelle feil. For kunstnerisk ph.d. gjelder dette kun refleksjonsdelen. Kandidaten skal vedlegge en fullstendig oversikt over de feil (errata) som er rettet. Retting av formelle feil må skje før offentliggjøring.

§ 16 . Behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

På grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling fatter institusjonen vedtak om doktorgradsarbeidet er verdig til å forsvares.

Enstemmig innstilling

Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og høyskolen legger denne til grunn for sin behandling, fatter institusjonen vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen.

Dersom institusjonen finner at det foreligger begrunnet tvil hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal institusjonen selv søke nærmere avklaring fra komiteen og eventuelt oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om doktorgradsarbeidet. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.

Institusjonen fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.

Delt innstilling

Dersom komiteen avgir delt innstilling og institusjonen velger å legge flertallets uttalelser til grunn for sin behandling, fatter institusjonen vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og institusjonen vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan institusjonen søke nærmere avklaring fra komiteen og eventuelt oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallet i den opprinnelige innstillingen, skal denne innstillingen følges.

Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.

§ 17 . Søknad om ny bedømmelse

Et doktorgradsarbeid som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at høyskolen har fattet sitt vedtak. Institusjonen oppnevner da en ny bedømmelseskomite, der minst ett av medlemmene i den opprinnelige komiteen bør gjenoppnevnes. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.

Siste frist for å fremme søknad om ny bedømmelse er to (2) år etter at institusjonen har fattet vedtak om ikke godkjent resultat første gang.

Kandidaten skal ved ny søknad om bedømmelse opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares, jf. § 13-2 og § 13-3.

§ 18 . Offentliggjøring

§ 18-1 . Krav om offentliggjøring

Den vitenskapelige avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsarbeidet skal offentliggjøres. Det er særskilte krav til offentliggjøring av henholdsvis vitenskapelig avhandling og det kunstneriske doktorgradsarbeidet, jf. § 18-2.

Kandidaten skal levere en kortfattet skriftlig oppsummering eller fremstilling av avhandlingen eller doktorgradsarbeidet på engelsk og norsk. Fremstillingen skal offentliggjøres.

§ 18-2 . Tilgjengelighet

Den vitenskapelige avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form det ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf. § 15-1.

Det kunstneriske doktorgradsarbeidet skal presenteres offentlig. Refleksjonsdelen og eventuelt annet materiale som inngår i bedømmelsen, skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Materialet gjøres tilgjengelig i den form det ble innlevert til bedømmelse, jf. § 15-2.

Det kunstneriske resultatet skal dokumenteres i et varig format og arkiveres sammen med refleksjonsdelen.

Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av doktorgradsarbeidet med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at institusjonen og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert doktorgradsutdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering eller lignende. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsarbeidet ikke skal kunne offentliggjøres, jf. § 6.

Ved publisering eller offentliggjøring skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for det offentliggjorte arbeidet. Også andre institusjoner skal oppgis dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.

§ 19 . Doktorgradsprøven

§ 19-1 . Prøveforelesning eller annen prøve over oppgitt emne

Etter at den vitenskapelige avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsarbeidet er innlevert til bedømmelse, skal kandidaten gjennomføre en prøveforelesning eller tilsvarende kunstnerisk formidling, begge over oppgitt emne. Dette er en selvstendig del av doktorgradsprøven. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper ut over sitt spesialområde og evnen til å formidle kunnskapene i en forelesningssituasjon eller i annen relevant formidlingsform.

Bedømmelseskomiteen gir oppgaven og forestår selv bedømmelsen. Tittel for prøven kunngjøres for kandidaten ti (10) arbeidsdager før den skal finne sted. Emnet skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for doktorgradsarbeidet.

Bedømmelseskomiteen avgjør om prøven over oppgitt emne er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøven vurderes som ikke bestått.

Prøven over oppgitt emne skal være bestått før disputas kan avholdes.

§ 19-2 . Offentlig forsvar (disputas)

Offentlig forsvar av doktorgradsarbeidet skal normalt finne sted innen to (2) måneder etter at høyskolen har funnet arbeidet verdig til å forsvares.

Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes.

Den komiteen som opprinnelig har bedømt doktorgradsarbeidet, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på engelsk eller norsk med mindre høyskolen godkjenner et annet språk.

Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av komiteen og utpekes av institusjonen.

Disputasen ledes av dekan eller den institusjonen bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør rede for innlevering og bedømmelse av doktorgradsarbeidet og resultatet av prøven over oppgitt emne (jf. § 19-1). Deretter redegjør doktoranden for hensikten med og resultatet av doktorgradsarbeidet.

Førsteopponenten innleder, og andreopponenten avslutter opposisjonen. Høyskolen kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling mellom opponentene og mellom doktoranden og førsteopponenten. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. Disputasleder avslutter disputasen.

Bedømmelseskomitéen avgir innstilling til institusjonen der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av doktorgradsarbeidet. Innstillingen skal vurdere doktorgradsarbeidets nivå i forhold til internasjonal standard i faget, og konkludere med om disputasen bør bli godkjent eller ikke godkjent.

§ 20 . Godkjenning av doktorgradsprøven

Høyskolen fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.

Dersom komiteen ikke godkjenner resultatet av prøveforelesningen eller prøven over oppgitt emne, jf. § 19-1, må det avholdes ny prøve over nytt emne, ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøve over oppgitt emne kan bare holdes én gang. Ny prøve bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke høyskolen har bestemt noe annet.

Dersom institusjonen ikke godkjenner disputasen, kan kandidaten forsvare doktorgradsarbeidet på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komiteen som den opprinnelige.

§ 21 . Kreering og vitnemål

§ 21-1 . Kreering

På grunnlag av høyskolens vedtak om at opplæringsdelen og alle deler av doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor eller philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid.

§ 21-2 . Vitnemål

Vitnemål utstedes av høyskolen. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i, tittel på avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsarbeidet, prøve over oppgitt emne og veiledere. Vitnemålet underskrives av rektor.

I tillegg til vitnemålet, får doktoren et doktorgradsdiplom underskrevet av rektor.

§ 22 . Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)

Høyskolen Kristiania skal utstede vedlegg til vitnemålet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.

Del V. Klage

§ 23 . Klage

§ 23-1 . Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen

Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes høyskolen. Blir vedtaket opprettholdt, sendes klagen til Den sentrale klagenemnd ved Høyskolen Kristiania til endelig avgjørelse.

§ 23-2 . Klage på sensur eller formelle feil ved eksamen i opplæringsdelen

Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5-3 «Klage over karakterfastsetting» og § 5-2 «Klage over formelle feil ved eksamen».

Behandling av mistanke om fusk eller forsøk på fusk følger Høyskolen Kristianias fastsatte rutiner for dette.

§ 23-3 . Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling eller kunstnerisk doktorgradsarbeid, prøveforelesning eller annen prøve over oppgitt emne, eller forsvar

Avslag på søknad om å få doktorgradsarbeidet bedømt og vedtak om ikke godkjent doktorgradsarbeid, obligatorisk prøve eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg.

Grunngitt klage sendes til Doktorgradsutvalget. Doktorgradsutvalget kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Hvis doktorgradsutvalget ikke tar klagen til følge, sendes klagen til Høyskolen Kristianias sentrale klagenemnd til avgjørelse. Klageinstansen kan prøve alle sider ved det påklagede vedtak.

Dersom høyskolen eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelse og de kriterier denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

Del VI. Fellesgrader og Cotuelle-avtaler

§ 24 . Fellesgrader og cotutelle-avtaler

§ 24-1 . Fellesgrader og cotutelle-avtaler

Høyskolen Kristiania kan inngå avtale med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler.

I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotuelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i denne forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige.

§ 24-2 . Fellesgrader

Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for doktorgradsprogrammet, opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).

Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom institusjonen og minst en av de andre konsortiedeltakerne.

§ 24-3 . Cotutelle-avtaler

Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d.-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås mellom institusjonene for hver enkelt kandidat og må bygge på et stabilt faglig samarbeid mellom institusjonene.

§ 24-4 . Krav ved fellesgrader og cotutelle

Ved avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan rektor eller den rektor bemyndiger dispensere fra forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige ut fra de faglige kvalitetskravene som stilles til en tilsvarende ph.d.-grad ved Høyskolen Kristiania. Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

Avtaler om fellesgrad og cotutelle må som et minimum regulere opptak, finansiering, opplæringsdel, veiledning, opphold ved institusjonene, rapporteringsplikt, avhandlingens språk, avhandlingens form, bedømmelse, gradstildeling, vitnemål og rettigheter til resultater. Avtalen undertegnes av rektor eller den rektor bemyndiger.

Ph.d.-utdanningen ved samarbeidsinstitusjonen må også ha et omfang av tre års normert studietid. Kandidaten må tas opp ved begge institusjonene.

Del VII. Ikrafttredelse

§ 25 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra og med 23. oktober 2020.