Avgjørelsesmyndighet i saker om kirkelig inndeling

I

1. Innledning

Kirkerådet har i medhold av trossamfunnsloven § 12 annet ledd og kirkeordningen § 3 tredje og fjerde ledd, jf. § 44, samt Kirkemøtets delegeringsvedtak 9. oktober 2020 nr. 3136 vedtatt følgende tilpasninger i bestemmelsene om avgjørelsesmyndighet i saker om kirkelig inndeling.

2. Myndighet til bispedømmerådene til å gjøre endringer i den kirkelige inndelingen innenfor bispedømmet

opprettelse eller nedleggelse av prosti, overføring av et sokn fra et prosti til et annet, endring av grensene mellom sokn, sammenslåing av sokn, opprettelse av nytt sokn i et distrikt hvor det er kirke, jf. kirkeordningen § 19 som definerer hva som er «kirke» og som fastsetter at det skal være kirke i hvert sokn og fastsetting av navn på kirke, sokn og prosti.

Kirkerådet treffer etter kirkeordningen § 3 fjerde ledd de bestemmelser som er nødvendige for gjennomføring av inndelingsendringer og foretar samtidig de nødvendige lempinger i anvendelsen av kirkeordningen. Kirkerådet delegerer myndigheten til å treffe bestemmelser som er nødvendige for å gjennomføre inndelingsendringer etter kirkeordningen § 3 fjerde ledd til bispedømmerådet i forbindelse med bispedømmerådets vedtak om inndelingsendringer.

Ettersom Kirkerådet nå står for den overordnede økonomistyringen i rettssubjektet Den norske kirke, forutsetter Kirkerådet at bispedømmerådet forelegger saker om oppretting av nytt prosti for Kirkerådet, i tillegg til instansene lokalt som uttaler seg i denne typen saker. Prostiet er prestenes tjenestedistrikt, og det er derfor viktig at også hensynet til medbestemmelse ivaretas. I saker om endringer i sokneinndelingen er det et krav om at menighetsmøtet uttaler seg, jf. kirkeordningen § 14 annet ledd. I tillegg forutsettes det at kommunen gis anledning til å uttale seg i saker som vil kunne berøre kommunens økonomiske ansvar, jf. trossamfunnsloven § 14 annet ledd. Ved deling av sokn som innebærer et økonomisk oppgjør mellom flere sokn, forutsettes det at økonomiske og administrative konsekvenser avklares nærmere før bispedømmerådet treffer vedtak. Når det gjelder saker om fastsetting av navn på kirke, sokn og prosti, videreføres ordningen med innhenting av råd fra navnekonsulenttjenesten for vedkommende område før og etter høringen.

Melding om vedtak sendes Kirkerådet, berørte menighetsråd, kirkelig fellesråd, prosten, kommunen og Statistisk Sentralbyrå.

Dette vedtaket avløser departementets delegeringsbrev 27. juni 2017 nr. 981.

3. Endringer i den kirkelige inndelingen som berører flere bispedømmer

Inndelingsendringer som berører flere bispedømmer, kan omfatte overføring av ett eller flere sokn fra et prosti i ett bispedømme til et prosti i nabobispedømmet, eller eventuelt overføring av et prosti. Justeringer i bispedømmeinndelingen har tidligere typisk blitt gjort i forbindelse med endringer i fylkesgrensen.

Kirkemøtets myndighet til å treffe vedtak om endring i grensene for bispedømmer delegeres i henhold til Kirkemøtets delegeringsvedtak 9. oktober 2020 nr. 3136 (sak KM 08/20 pkt. II.B) til Kirkerådet. Kirkemøtet beholder myndigheten til å treffe vedtak om opprettelse av og navn på nye bispedømmer etter kirkeordningen § 3 tredje ledd første ledd.

II

Vedtaket trer i kraft 1. januar 2021.