Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon

I

I forskrift 31. oktober 2016 nr. 1264 om tilskudd til audiovisuell produksjon gjøres følgende endringer:

audiovisuelt verk: en fiksjonsbasert eller dokumentarisk fremstilling gjennom lyd og bilder i form av film eller serier produsert for offentlig visning eller omsetning.

smalt audiovisuelt verk: et audiovisuelt verk som oppfyller minst ett av følgende kriterier: har Norge som primærmarked, inneholder mer enn 50 prosent norsk eller samisk dialog, er av tydelig kunstnerisk karakter, bruker et eksperimentelt eller innovativt filmspråk, fokuserer på norsk kultur eller historier, eller er rettet mot barn eller unge og basert på et originalmanuskript skrevet av norsk manusforfatter.

§ 1-3 første ledd bokstav f, n og o oppheves. Nåværende bokstaver g, h, i, j, k, l, m blir henholdsvis bokstavene f, g, h, i, j, k, l.

§ 1-3 første ledd bokstav f skal lyde:

format: audiovisuelle verk definert i denne bestemmelsens bokstav g til l.

serie: drama- og dokumentarserie som definert i denne bestemmelsen bokstav k og l.

dramaserie: En fiksjonsbasert fremstilling i flere deler med klar innbyrdes tematisk eller motivmessig sammenheng.

dokumentarserie: En dokumentarisk fremstilling i flere deler med klar innbyrdes tematisk eller motivmessig sammenheng.

§ 1-5 første ledd tredje punktum skal lyde:

Tilskuddsforvalter kan stille ytterligere krav til søknaden.

§ 1-6 tredje ledd skal lyde:

Tilskuddsmottaker plikter å oppgi alle offentlig tilskudd som prosjektet mottar.

§ 2-1 første ledd skal lyde:

Dette kapittelet gjelder tilskudd til fagarbeidere i den norske audiovisuelle bransjen.

§ 2-2 skal lyde:

For å kunne motta tilskudd etter dette kapittelet må søker ha relevant utdanning på bachelornivå eller høyere, eller kunne dokumentere relevant yrkeserfaring fra den audiovisuelle bransjen.

Regionale filmsentre og filmfond kan gjøre unntak fra kompetansekravet i denne bestemmelsen for tilskudd etter dette kapittelet.

Tilskudd etter § 2-4 kan kun gis til søkere som er registrert som enkeltpersonsforetak i Enhetsregisteret.

§ 2-5 tredje ledd skal lyde:

Der Norsk filminstitutt er tilskuddsforvalter, kan tilskudd etter denne bestemmelsen kun brukes til internasjonale arrangementer.

§ 3-1 første ledd skal lyde:

Dette kapittelet gjelder tilskudd til utvikling, produksjon og lansering av audiovisuelle verk.

§ 3-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje og fjerde ledd blir andre og tredje ledd.

§ 3-2 femte ledd skal lyde:

For tilskudd til lansering etter § 3-11 kan det i særlige tilfeller gjøres unntak fra kravet om at foretaket ikke har det offentlige som hovedeier.

§ 3-3 skal lyde:

Søker skal dokumentere å ha inngått avtaler med rettighetshavere etter åndsverkloven som sikrer at søker besitter eller kan erverve alle nødvendige rettigheter for å realisere det audiovisuelle verket, og at søker kan inngå avtaler om salg, distribusjon og visning av det ferdige audiovisuelle verket. Ved engasjement av slike rettighetshavere kreves at søker ved ethvert tilfelle følger de gjeldende kollektive avtalene med bransjens organisasjoner. Tilskuddsmottaker skal besitte og alene ha den nødvendige rett til å råde over slike rettigheter når tilbud om tilskudd aksepteres. Tilskuddsmottaker skal også uten begrensninger ha de nødvendige rettigheter for den eksklusive forvaltning av rettigheter i det audiovisuelle verket, samt den økonomiske forvaltning av det audiovisuelle verket. Tilskuddsmottaker kan inngå avtaler som gir tredjepart utnyttelsesrett (lisens) til salg, distribusjon og visning av det audiovisuelle verket forutsatt at avtalene er tidsavgrensede og geografisk avgrensede, men kan ikke overdra eierskap til immaterielle rettigheter til eller i det audiovisuelle verket. For minoritetsprodusenter kreves det kun eierandel i det audiovisuelle verket. Søker skal dokumentere tilfredsstillende økonomisk, faglig og praktisk evne til å gjennomføre prosjektet og være ansvarlig for prosjektets regnskap. Søknaden må gjelde et kulturprodukt. For samproduksjoner med norske minoritetsprodusenter er det tilstrekkelig at prosjektet er definert som kulturprodukt i opphavslandet. For søkere med hovedprodusent fra land uten kompetent myndighet til slik godkjenning, vil tilskuddsforvalter gjøre en vurdering av hvorvidt prosjektet er et kulturprodukt

§ 3-4 første ledd første punktum skal lyde:

Audiovisuelle verk som får produksjons-, lanserings- og/eller etterhåndstilskudd etter dette kapittelet skal gjøres tilgjengelig med norsk tekst i Norge.

§ 3-4 annet ledd skal lyde:

For audiovisuelle verk som får produksjons-, lanserings- og/eller etterhåndstilskudd etter dette kapittelet og som skal distribueres på kino i Norge er det en forutsetning for tilskudd at verket distribueres med teksting og synstolking.

formålet med tilskuddsordningen,

mangfold i skaper-, innholds- og brukerleddet, og kjønnsbalanse.

§ 3-5 annet ledd skal lyde:

Tillskuddsforvalter kan vektlegge prosjektets regionale tilknytning i sin prioritering.

§ 3-6 første ledd annet punktum oppheves.

§ 3-6 annet ledd skal lyde:

Tilskudd etter denne bestemmelsen kan gis til audiovisuelle verk i alle formater.

§ 3-7 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Forhåndstilskudd etter denne bestemmelsen skal ikke overstige 50 prosent av filmens godkjente budsjett.

§ 3-8 første ledd annet punktum oppheves.

§ 3-9 skal lyde:

Etterhåndstilskudd skal stimulere til solid publikumsoppslutning, utnyttelse av prosjektenes markedspotensial, produksjon av barne- og ungdomsfilm og høy andel av privat kapital i norsk filmproduksjon.

Norsk filminstitutt kan gi etterhåndstilskudd til spillefilmer og dokumentarfilmer som har mottatt produksjonstilskudd fra tilskuddsforvalter etter § 3-6 eller § 3-7, og som har primærlansering på norsk kino og ellers oppfyller vilkårene under. Med primærlansering på kino menes det at filmen vises offentlig eksklusivt på norske kinoer i en periode på minimum 8 uker før andre plattformer viser filmen. Norsk filminstitutt kan gjøre unntak fra dette vilkåret i særlige tilfeller.

Filmer med produksjonstilskudd etter § 3-6 fra regional tilskuddsforvalter kan få etterhåndstilskudd dersom samlede utviklings- og produksjonstilskudd fra en enkelt regional tilskuddsforvalter utgjør minst 25 % av utviklings- og produksjonsbudsjettet eller 3 mill kroner eller mer.

Dersom det søkes om både produksjonstilskudd og etterhåndstilskudd fra Norsk filminstitutt, må disse søknadene leveres samtidig. Søknader om etterhåndstilskudd med betydelig regionalt tilskudd sendes Norsk filminstitutt innen innsending av dokumentasjon av fullfinansiering til regional tilskuddsforvalter og før igangsetting av produksjonsfasen.

Vedtak om tildeling av etterhåndstilskudd gis samtidig med vedtak om tilskudd til produksjon for filmer med forhåndstilskudd fra Norsk filminstitutt.

Forhåndstilsagn om etterhåndstilskudd gis på grunnlag av filmens godkjente utviklings-, og produksjonsbudsjett sammenholdt med filmens finansieringsplan. Endelig tilsagn gis på bakgrunn av filmens regnskapsførte kostnader dersom disse er lavere enn angitt i forhåndstilsagnet, og ut fra regnskapsførte finansieringsbidrag fra andre offentlige kilder dersom disse er høyere enn i forhåndstilsagnet.

Samlet offentlig tilskudd kan likevel ikke overstige tilskuddstaket etter § 3-13 og § 3-14.

film med produksjonstilskudd etter § 3-6, ha solgt minimum 25 000 billetter i ordinær kinodistribusjon, dokumentarfilm med produksjonstilskudd etter § 3-6, ha solgt 15 000 billetter i ordinær kinodistribusjon, film med produksjonstilskudd etter § 3-7, ha solgt minimum 50 000 billetter i ordinær kinodistribusjon.

Nåværende § 3-10 oppheves. Nåværende § 3-11 blir § 3-10, § 3-12 blir § 3-11, § 3-13 blir § 3-12, § 3-14 blir § 3-13, § 3-15 blir § 3-14, § 3-16 blir § 3-15, § 3-17 blir § 3-16, § 3-18 blir § 3-17, § 3-19 blir § 3-18. Nåværende § 3-20 oppheves.

§ 3-10 skal lyde:

Etterhåndstilskudd utgjør 75 prosent av filmens dokumenterte inntekter eks. mva., fra distribusjon og salg av visningsrett de tre første årene etter filmens første offentlige primærvisning på kino i Norge, innenfor de begrensningene som følger av denne bestemmelsen.

For barne- og ungdomsfilmer utgjør etterhåndstilskuddet 150 prosent av dokumenterte inntekter. Med barne- og ungdomsfilm menes filmer med uttrykt målgruppe under 18 år, der markedsplan, distribusjonsplan og prosjektets ambisjoner retter seg mot barn og/eller ungdom.

Det kan settes krav til at filmens inntekter kontrolleres og fordeles av en uavhengig part (collecting agency).

Som grunnlag for utbetaling av etterhåndstilskudd godkjennes prosjektets dokumenterte inntekter før fordeling til investorer, kredittgivere, samprodusenter og royaltyinnehavere. Inntektene skal være knyttet til kommersiell visning av filmen.

Bytteavtaler, inntekter fra salg av filmrelaterte produkter, sponsorinntekter, remakeinntekter, inntekter på salg av omtale, reklame, produktplassering og lignende, samt lønnskreditter godkjennes ikke som grunnlag for etterhåndstilskudd.

Inntekter fra salg godkjennes kun dersom Norsk filminstitutt mener at avtalene gjenspeiler filmens kommersielle verdi i markedet på avtaletidspunktet og at avtalene er inngått på normale forretningsmessige vilkår. Inntekter fra forhåndssalg og forhåndsolgte minimumsgarantier , vil kun utløse etterhåndstilskudd dersom de er forelagt og godkjent av Norsk filminstitutt før filmens premiere.

Hvis Norsk filminstitutt vurderer det slik at filmen ikke har Norge som sitt primærmarked, skjer beregning av etterhåndstilskudd på grunnlag av filmens dokumenterte inntekter fra visning i Norge.

etterhåndstilskudd til filmer som er tildelt produksjonstilskudd på under 12 millioner kroner, kan ikke overskride 12 millioner kroner, etterhåndstilskudd til filmer som er tildelt produksjonstilskudd på 12 millioner kroner eller høyere, kan ikke overskride 18 millioner kroner.

For filmer som gis tilskudd til produksjon etter § 3-6, skal maksimalt etterhåndstilskudd ikke overskride 20 % av godkjent sluttregnskap for utviklings- og produksjonskostnader eller 8 millioner kroner.

§ 3-11 skal lyde:

å øke produksjonsforetakets inntekter fra verket fra alle plattformer, og at hvert audiovisuelt verk når sitt optimale publikumspotensial og hevder seg internasjonalt.

Tilskudd til lansering i Norge kan gis til et nytt audiovisuelt verk i sin primære lanseringsfase. Det er et vilkår at verket gjøres allment tilgjengelig for et bredt norsk publikum. I vurderingen av, og prioriteringen mellom, søknader om tilskudd til lansering i Norge skal det legges vekt på lanseringsplaner, lanseringstidspunkt, publikumsestimat, grad av tilgjengelighet for publikum og prosjektets forventede inntektspotensial basert på gjeldende markedsvilkår. Norsk filminstitutt kan prioritere audiovisuelle verk som har mottatt produksjonstilskudd etter denne forskriften.

Tilskudd til lansering i utlandet kan gis til lansering av audiovisuelle verk på festivaler, salgsmarkeder og andre relevante arenaer. I vurdering av, og prioritering mellom, søknader om tilskudd til lansering i utlandet, skal det legges vekt på verkets estimerte salgspotensial og arenaens posisjon internasjonalt.

§ 3-12 skal lyde:

Tilskudd til lansering i Norge skal ikke overstige 75 prosent av regnskapsførte lanseringskostnader.

Tilskudd til lansering i utlandet skal ikke overstige prosentsatsene i § 3-13.

Norsk filminstitutt kan fastsette satser for lanseringstilskudd.

§ 3-13a oppheves.

§ 3-13 skal lyde:

Dersom ikke annet følger av denne bestemmelsens andre ledd, skal maksimalt samlet offentlig tilskudd til audiovisuelle verk ikke overstige 50 prosent av filmens godkjente regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader.

for film som mottar etterhåndstilskudd og har fått forhåndstilskudd etter § 3-7, ikke overstige 75 prosent av filmens godkjente regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader. Dersom filmen mottar etterhåndstilskudd og har mottatt produksjonstilskudd fra tilskuddsforvalter etter § 3-6 skal offentlig tilskudd ikke overstige 80 prosent av filmens godkjente regnskapsførte utviklings- og produksjonskostnader, for spillefilm som ikke mottar etterhåndstilskudd, ikke overstige 80 prosent av filmens godkjente regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader, for dokumentarfilm som ikke mottar etterhåndstilskudd, ikke overstige 90 prosent av verkets godkjente regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader, for kortfilm, ikke overstige 100 prosent av verkets godkjente regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader, for serie, ikke overstige 50 prosent av verkets godkjente regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader. Tilskuddsforvalter kan i særlige tilfeller godkjenne høyere offentlig tilskuddsandel for serier med smal målgruppe.

For samproduksjoner med utenlandsk hovedprodusent, gjelder prosenttaket for den norske andelen i prosjektet.

§ 3-14 skal lyde:

Samlet tilskudd til utvikling og produksjon fra Norsk filminstitutt etter denne forskriften, skal ikke overstige 35 millioner kroner til et audiovisuelt verk.

§ 3-16 første ledd skal lyde:

det skal føres eget regnskap for hvert audiovisuelle verk som mottar tilskudd etter dette kapittelet, regnskapet skal normalt føres i henhold til kontoplan i godkjent kalkyleskjema, utgifter som dekkes over budsjettpostens uforutsette utgifter skal konteres på den relevante posten, alle avtaler om rettigheter, avtaler med stab og skuespillere, avtaler om kjøp eller leie av et visst omfang, som skal belastes regnskapet, skal inngås skriftlig.

§ 3-17 første punktum skal lyde:

Tilskudd etter dette kapittelet er tilskudd mot avregning.

§ 3-17 siste punktum skal lyde:

Dersom samlet offentlig tilskudd er høyere enn det som følger av § 3-13 eller § 3-14, skal tilskuddsforvalter kreve tilskudd tilbakebetalt slik at maksimalt tilskuddstak ikke overskrides.

§ 3-18 første ledd skal lyde:

Tilskuddsforvalter har rett til ikke-kommersiell visning og profilering av audiovisuelle verk som har mottatt tilskudd etter denne forskriften, på festivaler og kulturelle arrangementer, samt på nettsider, i kataloger og andre publikasjoner. Audiovisuelle verk som har mottatt produksjons- eller lanseringstilskudd og som ikke er i kommersiell distribusjon, kan gjøres tilgjengelig gjennom Norsk filminstitutts klikkefilmtjenester mot vederlag i henhold til normal markedspris.

§ 3-18 annet ledd skal lyde:

Tilskuddsforvalter skal på forhånd klarere med tilskuddsmottakeren at visning etter første ledd ikke kommer i konflikt med verkets kommersielle interesser.

§ 4-1 tredje ledd oppheves.

§ 4-2 skal lyde:

Tilskudd etter denne bestemmelsen kan gis til produksjonsforetak som har oppnådd svært gode kunstneriske og/eller kommersielle resultater i et prosjekt.

§ 4-3 skal lyde:

Tilskudd etter denne bestemmelsen kan tildeles produksjonsforetak som har oppnådd gode kunstneriske og/eller kommersielle resultater. Foretaket må ha produsert minst én spillefilm, dokumentar eller serie med nasjonal og internasjonal distribusjon i løpet av de siste tre år.

foretakets tidligere kunstneriske og/eller kommersielle resultater, foretakets soliditet, foretakets kompetanse innen prosjektutvikling og evne til å skape et kreativt miljø, målet om likestilling og mangfold i filmbransjen.

§ 5-1 første ledd skal lyde:

Tilskudd etter dette kapittelet skal rettes mot fellestiltak, herunder profileringstiltak for den norske audiovisuelle bransjen i utlandet og tiltak for kompetanseheving av bransjen. Tilskudd under dette kapittelet gis ikke til enkeltstående audiovisuelle verk.

§ 5-2 første ledd første punktum skal lyde:

Organisasjoner, stiftelser eller foretak som påtar seg ansvaret for å arrangere, koordinere og gjennomføre felles bransjetiltak for den norske audiovisuelle bransjen kan søke om tilskudd etter dette kapittelet.

Nåværende kapittel 6 blir til nytt kapittel 7. Nytt kapittel 6 skal lyde:

Tilskuddsforvalter skal sørge for nødvendig kontroll med bruken av tilskuddsmidlene.

Tilskuddsmottaker skal rapportere om bruken av tilskuddet. Tilskuddsforvalter skal fastsette en frist for å avgi rapport om bruken av tilskuddet, og eventuelt levere regnskap og produktet som er beskrevet i vedtaket om tilskudd.

Tilskuddsforvalter kan kontrollere at enkelttilskudd eller et utvalg tilskudd er brukt etter vilkårene og forutsetningene i innvilgelsevedtaket.

Tilskuddsmottaker plikter på forespørsel å fremlegge alle opplysninger som er nødvendige for at tilskuddsforvalter kan føre kontroll etter denne forskriften. Tilskuddsmottaker skal oppbevare all dokumentasjon for at vilkårene for å motta kompensasjon er oppfylt i ti år beregnet fra året etter søknadsåret.

Regnskap skal føres i henhold til særregler gitt i denne forskriften, gjeldende lover og regler og i tråd med god regnskapsskikk. Tilskuddsforvalter kan fastsette nærmere retningslinjer for regnskapsføring.

Kapittel 7 skal lyde:

tilskuddsmottakeren har brutt opplysningsplikten i § 1-6 ved å gi mangelfulle, uriktige eller misvisende opplysninger av betydning for saken. Det kan for eksempel være opplysninger av betydning for vurderingen og prioriteringen av prosjektet eller for hvorvidt tilskuddsmottaker oppfyller vilkårene i forskriften, tilskuddet ikke blir benyttet i henhold til vilkår og forutsetninger for tilskuddet, tilskuddsmottakers drift er i strid med lov eller annet relevant regelverk og dette er dokumentert av en annen offentlig myndighet, det er vesentlige mangler ved tilskuddsmottakers rapportering, tilskuddet er i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte, prosjektet endres vesentlig uten godkjenning av tilskuddsforvalter, prosjektet ikke gjennomføres, eller det er sannsynliggjort at tilskuddsmottaker ikke vil kunne gjennomføre prosjektet i tråd med betingelser og vilkår i tilskuddsbrevet, tilskuddsmottaker på annen vesentlig måte har brutt bestemmelsene i denne forskriften eller vilkår fastsatt av tilskuddsforvalter med hjemmel i denne forskriften, for eksempel i retningslinjer.

Ved krav om tilbakebetaling kan det fastsettes rente etter forsinkelsesrenteloven. Dersom tilbakebetalingskravet skyldes at tilskuddet strider mot EØS-regelverket skal det fastsettes renter og renters rente i tråd med EFTAs overvåkingsorgans referanserente.

Ved grovt mislighold skal tilskuddsforvalter umiddelbart stanse alle utbetalinger av tilskudd til tilskuddsmottaker i påvente av en avklaring av om vedtak om tildeling av tilskudd skal omgjøres eller en reaksjon iverksettes.

Tilskuddsmottaker skal varsles før det fattes vedtak etter denne bestemmelsen.

Tilskuddsforvalter kan holde tilbake utbetalinger i situasjoner som nevnt i § 7-1, i påvente av en utbedring av påpekte brudd på vilkår og forutsetninger for tilskudd.

Ved utbetaling av for mye tilskudd slik at tilskuddsforvalter har et tilbakebetalingskrav overfor tilskuddsmottaker, kan tilskuddsforvalter tilbakeholde innvilget, ikke utbetalt tilskudd i andre prosjekter, i påvente av tilbakebetaling fra tilskuddsmottaker.

Tilskuddsforvalter kan motregne krav som ikke er tilbakebetalt opp mot ikke utbetalt tilskudd. Dette gjelder uavhengig av når kravet oppsto eller forfalt.

Tilskuddsforvalter kan utestenge tilskuddsmottaker fra tilskuddsforvalters tilskuddsordninger i opptil tre år.

dersom tilbaketrukne midler ikke blir tilbakebetalt, ved gjentatte eller alvorlige brudd på regelverk eller forutsetninger, som beskrevet i § 7-1 første ledd, dersom tilskuddsmottaker grovt misligholder opplysningsplikten eller forsettlig gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, dersom tilskuddsmottaker fremkaller, styrker eller utnytter en misforståelse hos tilskuddsforvalter.

Nåværende kapittel 7 blir nytt kapittel 8.

II

Endringene trer i kraft 19. februar 2021.