Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder
I kraft fra: Studieåret 2022–2023
I
I forskrift 22. juni 2005 nr. 833 om studier og eksamen ved Universitetet i Agder gjøres følgende endringer:
Hele forskriften:
«Styret»/«styret» endres til «Universitetsstyret»/«universitetsstyret». Dette gjelder ikke «styret for lærerutdanningene» og «fakultetsstyret».
§ 1 bokstav a skal lyde:
Eksamen eller deleksamen: prøving som inngår i grunnlaget for karakterfastsetting for et emne eller alene gir grunnlag for fastsettelse av karakter i emnet.
§ 1 bokstav b skal lyde:
Mappeeksamen: Vurderingsform der flere skriftlige eller andre etterprøvbare arbeider vurderes samlet og gis en felles karakter. Andre arbeider enn de som skal inngå i grunnlaget for karakterfastsetting, kan ikke inngå i mappeeksamen. Heller ikke skriftlig eksamen under tilsyn kan inngå i mappeeksamen.
§ 2 skal lyde:
Denne forskrift gjelder alle studieprogram og emner ved Universitetet i Agder. § 19 gjelder for doktorgradsutdanninger. § 31, § 33 og § 37 gjelder for eksamener eller prøver underveis i doktorgradsutdanningen. Forskriften gjelder for forkurs for ingeniørutdanning så langt den passer uten å komme i konflikt med nasjonale bestemmelser for denne utdanningen. For eksamener som arrangeres i regi av Universitetsstudiene på Svalbard gjelder eget eksamensreglement.
Ny § 2a skal lyde:
(1) Universitetsstyret kan dispensere fra bestemmelser i denne forskriften i studieplan for eksternt finansierte studieprogram og emner.
(2) I samsvar med universitetets strategi kan fakultetet etter søknad til universitetsstyret gis anledning til å fravike bestemmelsene i § 1 bokstav b og § 14 ved utprøving av nye vurderingsformer.
(3) Universitetsstyret kan i andre særlige tilfelle dispensere fra andre bestemmelser i denne forskriften for ordinære studieprogram og emner.
I § 4 endres «han eller hun» til «vedkommende».
I tredje ledd i § 5 utgår siste setning.
§ 6 skal lyde
(1) Graden bachelor tildeles på grunnlag av bestått treårig studieprogram eller selvvalgt bachelorløp på til sammen minst 180 studiepoeng.
Fordypningsenhet, jf. § 1 bokstav r og breddeenhet, jf. § 1 bokstav q. Dette kravet gjelder likevel ikke for integrerte studieprogram. Bacheloroppgave på 10–20 studiepoeng. For bachelorprogram med fordypningsenhet skal bacheloroppgaven være inkludert i fordypningsenheten. Examen philosophicum og examen facultatum. Krav om examen facultatum gjelder ikke studieprogram med fordypning i realfag. Krav om examen philosophicum og examen facultatum kan for integrerte studieprogram erstattes med vitenskapsteori, etikk og innsikt i fagets/profesjonens samfunnsmessige rolle i et omfang av minst 10 studiepoeng.
(3) For 3-årig integrerte studieprogram som bygger på rammeplan, stilles ingen krav utover de som framgår av rammeplanen.
(4) Selvvalgt bachelorgrad kan tildeles etter søknad. Det er ikke krav om breddeenhet i selvvalgt bachelorgrad. For øvrig er krav til sammensetning av graden de samme som i andre ledd. Minst 60 studiepoeng må være avlagt ved UiA, jf. forskrift om godkjenning av norsk og utenlandsk høyere utdanning og av realkompetanse § 3.
(5) Universitetsstyret kan dispensere fra bestemmelsene i andre ledd for fellesgrad som gis i samarbeid med utenlandske institusjoner. I særlige tilfelle kan universitetsstyret dispensere fra krav om bacheloroppgave. Universitetsstyret kan også gi dispensasjon til å redusere totalt omfang av examen philosophicum og examen facultatum fra 20 til 15 studiepoeng og i særlige tilfelle også til å erstatte examen philosophicum og examen facultatum i bachelorprogram med fordypningsenhet med vitenskapsteori, etikk og innsikt i fagets/profesjonens samfunnsmessige rolle i et omfang av minst 10 studiepoeng. I de tilfeller der det er gitt dispensasjon fra krav om examen philosophicum og examen fakultatum i bachelorprogram med fordypningsenhet, gjelder dispensasjonen også selvvalgt bachelorgrad med tilsvarende fordypningsenhet.
(6) Alle studenter skal ha veiledning før bacheloroppgave leveres til sensur. Omfang av obligatorisk veiledning skal framgå av studieplanen for det enkelte bachelorprogram.
Første ledd i § 8 skal lyde:
En student som har fullført en norsk eller utenlandsk grad eller yrkesutdanning, må ha avlagt minst 60 nye studiepoeng som ikke inngår i grunnlaget for tidligere oppnådd grad for å få utstedt nytt vitnemål eller ny grad, jf. forskrift om godkjenning av norsk og utenlandsk høyere utdanning og av realkompetanse.
Overskrift for kapittel 3 skal lyde:
Tredje ledd i § 9 skal lyde:
Fakultetsstyret selv kan etablere og nedlegge studieprogram på 30 studiepoeng, nye emner i etablerte studieprogram og frittstående emner.
Femte ledd i § 9 skal lyde:
Fakultetsstyret akkrediterer og reakkrediterer studieprogram til og med 30 studiepoeng og frittstående emner.
Første ledd i § 12a skal lyde:
Mindre endringer i studieplaner for studieprogram med ett faglig ansvarlig fakultet, vedtas av fakultetsstyret.
Andre ledd i § 12a skal lyde:
Mindre endringer i studiebeskrivelser for lærerutdanninger vedtas av styret for lærerutdanningene selv.
Tredje ledd i § 12a skal lyde:
Vesentlige endringer i studieplaner, herunder endring av navn på studieprogrammet, endring i opptakskrav til masterprogram eller unntak fra rangeringsregler for opptak til masterprogram, vedtas av universitetsstyret etter forslag fra fakultetsstyret selv eller styret for lærerutdanningene selv og etter uttalelse fra aktuelt studieråd.
Fjerde ledd i § 12a skal lyde:
Endring av navn på studietilbud til og med 30 studiepoeng, vedtas av fakultetsstyret.
Sjuende ledd i § 12a skal lyde:
Endringer i en vedtatt studieplan kan først gjelde fra nytt studieår. I særlige tilfelle kan fakultetsstyret vedta endring i vurderingsform for emner i vårsemesteret innen fastsatt frist. Mindre endringer i pensum kan gjøres underveis i studieåret.
§ 12c utgår.
Ny § 12c skal lyde:
(1) En student som på grunn av sykdom, skade eller annen funksjonsnedsettelse, ikke har tilnærmet likeverdig utbytte av undervisningen som andre studenter, kan søke om tilrettelagt undervisning.
(2) Tilretteleggingen skal ikke redusere de faglige kravene, men rettes mot studentens mulighet til å oppnå læringsutbyttet i emnet og programmet.
I § 12d skal «styret» endres til «universitetet».
§ 13 skal lyde:
Emnene skal ha et omfang på 5, 7,5, 10, 15, 20, 25 eller 30 studiepoeng. Masteroppgaver kan være på inntil 60 studiepoeng. Til grunn for fastsettelse av emnestørrelse skal det beregnes et forventet arbeidsomfang for studenten på 1 600 timer pr. studieår eller 27 timer pr. studiepoeng. Fakultetsstyret selv kan tillate annen emnestørrelse i den grad dette er nødvendig av hensyn til nasjonal rammeplan eller formalisert samarbeid med andre institusjoner. Bestemmelser om emnestørrelse gjelder ikke for oppdragsstudier eller eksternt finansierte emner.
Fjerde og sjette ledd i § 14 utgår.
Femte ledd i § 14 blir nytt fjerde ledd.
Sjuende ledd i § 14 blir nytt femte ledd.
Åttende ledd i § 14 blir nytt sjette ledd.
Andre ledd i § 16 utgår.
Tredje ledd i § 16 blir nytt andre ledd.
Fjerde ledd i § 16 blir nytt tredje ledd.
Femte ledd i § 16 blir nytt fjerde ledd.
Sjette ledd i § 16 blir nytt femte ledd og skal lyde:
Muntlig eksamen skal telle en angitt del av endelig karakter eller være justerende. Etter justerende muntlig eksamen kan karakteren på det skriftlige eller utøvende arbeidet justeres opp eller ned med maksimalt én karakter. I de tilfeller hvor det skriftlige eller utøvende arbeidet er gjennomført som gruppeeksamen, kan karakter etter justerende muntlig eksamen justeres opp eller ned med maksimalt to karakterer.
Sjuende ledd i § 16 blir nytt sjette ledd.
Andre ledd i § 17 skal lyde:
En student har studierett på et studieprogram vedkommende er tatt opp til når vedkommende er registrert som student eller har bekreftet sin utdanningsplan og betalt semesteravgift første semester etter opptak. Studieretten gjelder obligatoriske emner og de valgfrie deler studenten gis adgang til.
Nytt tredje ledd i § 17 skal lyde:
Ved adgangsbegrensning på valgfrie deler i første studieår, gis adgang ved loddtrekning. Ved adgangsbegrensning på breddeenhet og valgfrie deler i lærerutdanninger fra og med andre studieår, gis adgang på grunnlag av antall oppnådde studiepoeng i studieprogrammet og deretter på grunnlag av vektet gjennomsnittskarakter. Vedtak om adgangsbegrensning fattes av universitetet.
Nytt fjerde ledd i § 17 skal lyde:
Fakultetsstyret fastsetter kriterier for tildeling av øvrige valgemner og valgfri praksis ved adgangsbegrensning og fordeler praksisplasser.
Tredje ledd i § 17 blir nytt femte ledd.
Fjerde ledd i § 17 blir nytt sjette ledd og skal lyde:
Studieretten opphører automatisk når studenten har fullført studieprogrammet. Etter søknad kan universitetet forlenge studieretten i ytterligere ett påfølgende år for studenter som ønsker å ta tilleggsemner. Fakultetsstyret/styret for lærerutdanningene kan etter søknad gi studenter som har fullført et studieprogram mulighet til forbedring av karakter i emner som ikke tilbys som enkeltemne og under forutsetning av at det fortsatt tilbys eksamen i emnet.
Femte ledd i § 17 blir nytt sjuende ledd og skal lyde:
Fjerde ledd gjelder ikke studenter ved forkurs. Studenter ved forkurs har studierett i ett studieår inkludert ny/utsatt eksamen.
Sjette ledd i § 17 blir nytt åttende ledd.
I første setning i første ledd i § 18 endres «hun eller han» til «vedkommende».
I første ledd bokstav a i § 18 endres «studiplan» til «studieplan».
Nytt første ledd i § 20 skal lyde:
Studenter har rett på permisjon fra studier etter lov om universiteter og høyskoler.
Første ledd i § 20 blir nytt andre ledd.
Andre ledd i § 20 blir nytt tredje ledd.
Tredje ledd i § 20 blir nytt fjerde ledd.
Fjerde og femte ledd i § 20 utgår.
Sjette ledd i § 20 blir nytt femte ledd.
Sjuende ledd i § 20 blir nytt sjette ledd.
Åttende ledd i § 20 blir nytt sjuende ledd.
Siste setning i første ledd i § 22 skal utgå og erstattes med to nye setninger som skal lyde:
For gjentak av masteroppgave gjelder § 26a. For gjentak av bacheloroppgaver og andre oppgaver, gjelder i tillegg § 26a.
Nest siste setning i andre ledd i § 22 skal endres til å lyde:
Fakultetsstyret kan begrense adgang til å gjennomføre en valgfri praksisperiode til én gang.
I første ledd i § 26 tas inn en ny bokstav d som skal lyde:
Eksamenskandidater har ikke krav på ny eller utsatt mappeeksamen. Det skal fremgå av emnebeskrivelse om, eller eventuelt hvordan det gjennomføres ny/utsatt eksamen ved mappeeksamen.
Bokstav d i første ledd i § 26 blir ny bokstav e.
Bokstav e i første ledd i § 26 blir ny bokstav f.
Bokstav f i første ledd i § 26 blir ny bokstav g.
Bokstav g i første ledd i § 26 blir ny bokstav h.
Bokstav h i første ledd i § 26 blir ny bokstav i og skal lyde:
Eksamenskandidater som er mistenkt for fusk gis ikke adgang til ny eller utsatt eksamen i emnet før fuskesaken er behandlet. Eksamenskandidater som har fått eksamen eller prøve annullert pga. fusk eller forsøk på fusk, kan tidligst gå opp på nytt ved neste ordinære eksamen eller prøve.
Bokstav i i første ledd i § 26 blir ny bokstav j.
Bokstav j i første ledd i § 26 blir ny bokstav k og skal lyde:
Bestemmelsene i dette punkt bokstav e og j gjelder ikke for praksis.
Første ledd i § 26a skal lyde:
En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven er vurdert til ikke bestått. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny eller revidert masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat. En student som har fått karakteren D eller E på masteroppgaven i regnskap og revisjon, kan etter søknad til fakultetsstyret gis anledning til å skrive ny masteroppgave én gang. For gruppebesvarelser er det ikke anledning for deler av gruppen å levere forbedret versjon.
Andre ledd i § 26a skal lyde:
Med mindre annet framgår av studieplanen, kan en student levere forbedret versjon av bacheloroppgaver og andre større oppgaver med individuelt utformet problemstilling, til sensur én gang. Dette gjelder også praksisrelaterte oppgaver hvor det ikke er mulig å endre problemstilling for oppgaven uten at praksisperioden gjennomføres på nytt. Fakultetsstyret/styret for lærerutdanningene avgjør om det er anledning til å levere forbedret versjon.
Tredje ledd i § 26a skal lyde:
For gruppebesvarelser er det ikke anledning til å levere individuelt forbedret versjon.
§ 29a skal utgå.
å sitere eller på annen måte benytte egne tidligere prøve- eller eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater, grupper eller med andre personer
Innhold i § 32 blir nytt første ledd i § 32.
Nytt andre ledd i § 32 skal lyde:
(2) Fakultetsstyret kan bortvise en student med umiddelbar virkning hvis studenten forstyrrer undervisningen eller medstudenters arbeid, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-8 (1).
Overskrift for § 33 skal lyde:
Tilrettelegging ved vurdering
I § 33 endres «særordning»/«særordninger» til «tilrettelegging».
I tredje ledd i § 33 endres «kroniske lidelser» til «permanent tilretteleggingsbehov».
I bokstav f i fjerde ledd i § 33 endres «PC» til «datamaskin».
I bokstav h i fjerde ledd i § 33 endres «kroniske lidelser» til «tilretteleggingsbehov».
Overskrift for § 34 skal lyde:
Språk i eksamensoppgave og eksamensbesvarelse
§ 34 skal lyde:
(1) Eksamensoppgaver skal gis på det språket emnet i hovedsak er undervist på hvis ikke annet framgår av emnebeskrivelsen.
(2) Norsk språk skal normalt benyttes ved eksamen. Eksamensoppgaven skal foreligge på bokmål. Eksamensoppgaven skal også foreligge på nynorsk hvis noen kandidater ønsker dette, jf. forskrift om målform i eksamensoppgåver.
(3) Studentene kan velge om de vil besvare eksamensoppgaven på et skandinavisk språk eller engelsk dersom ikke annet framgår av emne- eller studiebeskrivelsen.
(4) I emner med eksamensoppgave på annet språk enn norsk, kan fakultetsstyret bestemme at enkeltkandidater etter søknad kan besvare eksamen på norsk dersom studieplanen gir anledning til dette.
Tredje ledd i § 37 skal lyde:
Ved sensur av opplæringsdelen av ph.d.-program skal det normalt benyttes ekstern sensor ved hver gjennomføring, men minst hvert 3. år.
Tredje setning i femte ledd i § 37 skal lyde:
Ved eventuell vurdering av studentens prestasjon under ikke-rammeplanstyrt praksis, skal slik vurdering skje i et samarbeid mellom representant fra praksisstedet og representant fra universitetet.
Ellevte ledd i § 37 skal lyde:
Sensurfrist er 3 uker fra eksamensdagen hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9. Ved klagesensur gjelder bestemmelser i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker. Sensurfrist for masteroppgaver er 6 uker fra innlevering.
Fjerde ledd i § 38 skal lyde:
For klage på ikke bestått forprøve i matematikk for ingeniørutdanning er klagefristen én uke.
I første setning i femte ledd i § 38 endres «sensorer» til «sensorene».
Siste setning i første ledd i § 38a utgår.
I første ledd i § 40 skal «forskrift om godskriving av høyere utdanning § 2» endres til «forskrift om godkjenning av norsk og utenlandsk høyere utdanning og av realkompetanse § 3».
Overskrift for § 41 skal lyde:
Godkjenning av utdanning
Første ledd i § 41 skal lyde:
Søknader om godkjenning av emner, fag, eksamener eller prøver etter lov om universiteter og høyskoler § 3-5, § 3-5e og § 3-5f, behandles av det fakultet som har ansvar for emnet. Søknad om godkjenning av studier etter lov om universiteter og høyskoler § 3-5, § 3-5e og § 3-5f, behandles av det fakultet som har ansvar for studieprogrammet. Søknader som gjelder godkjenning av skolerelevant fag i grunnskolelærerutdanningen og praksis i lærerutdanningene, behandles av styret for lærerutdanningene.
Andre ledd i § 41 utgår.
Tredje ledd i § 41 blir nytt andre ledd.
Fjerde ledd i § 41 blir nytt tredje ledd.
Femte ledd i § 41 blir nytt fjerde ledd.
§ 43 skal lyde:
§ 8 andre ledd gjelder for kandidater som kvalifiserer for nytt vitnemål eller ny grad fra og med studieåret 2018–2019.
§ 8 fjerde ledd skal gjelde fra og med opptak til bachelorprogram studieåret 2020–2021.
II
Forskriften trer i kraft fra og med studieåret 2022–2023.