Forskrift om endring i forskrift om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv.

I

I forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. gjøres følgende endringer:

EØS-henvisningsfeltet skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg II kap. XXVII nr. 4 (forordning (EØF) nr. 3664/91 som endret ved forordning (EØF) nr. 351/92, forordning (EØF) nr. 1914/92, forordning (EØF) nr. 3568/92 og forordning (EØF) nr. 1791/93), nr. 5 (forordning (EØF) nr. 1238/92), nr. 6 (forordning (EØF) nr. 2009/92), nr. 7 (forordning (EF) nr. 2215/96), nr. 8 (forordning (EF) nr. 2870/2000 som endret ved forordning (EF) nr. 2091/2002 og forordning (EU) 2016/635), nr. 9 (forordning (EU) 2019/787 som korrigert av Corrigendum, OJ L 316I, 6.12.2019, p. 3 og Corrigendum, OJ L 178, 20.5.2021, p. 4), nr. 9a (forordning (EU) nr. 716/2013), nr. 9aa (forordning (EU) 2018/1793), nr. 9ab (forordning (EU) 2019/1350), nr. 9ac (forordning (EU) 2019/1682), nr. 9ad (forordning (EU) 2020/154), nr. 9ae (forordning (EU) 2020/156), nr. 9af (forordning (EU) 2020/179), nr. 9ag (forordning (EU) 2020/623), nr. 9ah (forordning (EU) 2020/1286), nr. 9ai (forordning (EU) 2020/1287) og nr. 9aj (forordning (EU) 2020/2079), nr. 9b (forordning (EU) nr. 251/2014) og nr. 9ba (forordning (EU) 2017/670).

§ 2 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg II kap. XXVII nr. 9 (forordning (EU) 2019/787 som korrigert av Corrigendum, OJ L 316I, 6.12.2019, p. 3 og Corrigendum, OJ L 178, 20.5.2021, p. 4) om definisjon, presentasjon og merking av alkoholsterke drikker, bruk av navnene på alkoholsterke drikker i presentasjonen og merkingen av andre næringsmidler, beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, bruk av etylalkohol og destillater av landbruksopprinnelse i alkoholholdige drikker og om oppheving av forordning (EF) nr. 110/2008, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 3 skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg II kap. XXVII nr. 9aa (forordning (EU) 2018/1793), nr. 9ab (forordning (EU) 2019/1350), nr. 9ac (forordning (EU) 2019/1682), nr. 9ad (forordning (EU) 2020/154), nr. 9ae (forordning (EU) 2020/156), nr. 9af (forordning (EU) 2020/179), nr. 9ag (forordning (EU) 2020/623), nr. 9ah (forordning (EU) 2020/1286), nr. 9ai (forordning (EU) 2020/1287) og nr. 9aj (forordning (EU) 2020/2079) om beskyttelse av geografiske betegnelser på en alkoholsterk drikk eller endring i produktspesifikasjoner for slike, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Kapittel III oppheves.

II

Endringene trer i kraft fra når endringsforskriften blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:

Første avsnitt skal lyde:

For å gjøre det lett å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette avsnittet. Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften.

Konsolidert forordning (EF) nr. 110/2008 blir erstattet av forordning (EU) 2019/787 og skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) 2019/787 med korrigeringer gjennomført ved Corrigendum, OJ L 316I, 6.12.2019, p. 3 og Corrigendum, OJ L 178, 20.5.2021, p. 4 samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II.

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2019/787 av 17. april 2019 om definisjon av, betegnelse på og presentasjon og merking av alkoholsterke drikker, bruk av navnene på alkoholsterke drikker i presentasjonen og merkingen av andre næringsmidler, beskyttelse av geografiske betegnelser for alkoholsterke drikker, bruk av landbruksetanol og landbruksdestillater i alkoholholdige drikker og om oppheving av forordning (EF) nr. 110/2008

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 43 nr. 2 og artikkel 114 nr. 1,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité 1 ,

etter den ordinære regelverksprosedyren 2 og

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 110/2008 3 har vist seg å være vellykket når det gjelder regulering av sektoren for alkoholsterke drikker. På bakgrunn av den senere tids erfaring og den teknologiske nyskapingen, markedsutviklingen og endrede forventninger blant forbrukerne er det imidlertid nødvendig å oppdatere reglene for definisjon av, betegnelse på og presentasjon og merking av alkoholsterke drikker og å foreta en gjennomgåelse av framgangsmåtene for registrering og beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker. Reglene som får anvendelse på alkoholsterke drikker, bør bidra til å oppnå et høyt forbrukervernnivå, fjerne informasjonsasymmetri, forebygge villedende praksis og oppnå oversikt i markedet samt rettferdig konkurranse. De bør sikre vern av det omdømmet som alkoholsterke drikker fra Unionen har oppnådd i Unionen og på verdensmarkedet, ved at det fortsatt tas hensyn til de tradisjonelle metodene som brukes i framstillingen av alkoholsterke drikker, samt det økte behovet for forbrukervern og forbrukerinformasjon. Det bør også tas hensyn til teknologisk nyskaping i sektoren for alkoholsterke drikker når dette bidrar til å forbedre kvaliteten, uten at det påvirker de berørte alkoholsterke drikkenes tradisjonelle karakter. Alkoholsterke drikker utgjør en viktig avsetningsmulighet for landbrukssektoren i Unionen, og framstilling av alkoholsterke drikker er nært forbundet med denne sektoren. Denne forbindelsen er avgjørende for kvaliteten, sikkerheten og omdømmet til alkoholsterke drikker som framstilles i Unionen. Denne nære forbindelsen til den landbruksbaserte næringsmiddelsektoren bør derfor framheves i rammereglene. Reglene som får anvendelse på alkoholsterke drikker, utgjør et særtilfelle i forhold til de alminnelige reglene som er fastsatt for den landbruksbaserte næringsmiddelsektoren, og bør også ta hensyn til de tradisjonelle framstillingsmetodene som brukes i de forskjellige medlemsstatene. I denne forordningen bør det fastsettes tydelige kriterier for definisjon av, betegnelse på og presentasjon og merking av alkoholsterke drikker samt for beskyttelse av geografiske betegnelser, uten at det berører mangfoldet av offisielle språk og alfabeter i Unionen. Det bør også fastsettes regler for bruk av landbruksetanol og landbruksdestillater i framstillingen av alkoholholdige drikker og for bruk av lovbestemte betegnelser på alkoholsterke drikker i presentasjonen og merkingen av næringsmidler. For å oppfylle forbrukernes forventninger og sikre samsvar med tradisjonell praksis bør etanolen og destillatene som brukes til framstilling av alkoholsterke drikker, utelukkende være landbruksetanol og landbruksdestillater. Av hensyn til forbrukerne bør denne forordningen få anvendelse på alle alkoholsterke drikker som bringes i omsetning i Unionen, enten de er framstilt i medlemsstatene eller i tredjestater. For å opprettholde og forbedre det omdømmet som alkoholsterke drikker framstilt i Unionen har på verdensmarkedet, bør denne forordningen også få anvendelse på alkoholsterke drikker som framstilles i Unionen for eksport. I definisjonene av og de tekniske kravene til alkoholsterke drikker og kategoriseringen av dem bør det fortsatt tas hensyn til tradisjonell praksis. Det bør også fastsettes særlige regler for visse alkoholsterke drikker som ikke er oppført på listen over kategorier. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 4 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1334/2008 5 får også anvendelse på alkoholsterke drikker. Det er imidlertid nødvendig å fastsette ytterligere regler for fargestoffer og aromaer som bare bør få anvendelse på alkoholsterke drikker. Det er også nødvendig å fastsette ytterligere regler for fortynning og oppløsning av aromaer, fargestoffer og andre godkjente ingredienser som bare bør få anvendelse på framstilling av alkoholholdige drikker. Det bør fastsettes regler for de lovbestemte betegnelsene som skal brukes på alkoholsterke drikker som bringes i omsetning i Unionen, for å sikre at slike lovbestemte betegnelser brukes på en harmonisert måte i hele Unionen, og for å sikre åpenhet i informasjonen beregnet på forbrukerne. Alkoholsterke drikker utgjør en viktig og kompleks sektor, og det bør derfor fastsettes særlige regler for betegnelse på og presentasjon og merking av alkoholsterke drikker, særlig når det gjelder bruken av lovbestemte betegnelser, geografiske betegnelser, sammensatte betegnelser og henvisninger i betegnelsen, presentasjonen og merkingen. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011 6 bør få anvendelse på betegnelsen på og presentasjonen og merkingen av alkoholsterke drikker, med mindre annet er fastsatt i denne forordningen. Med tanke på at alkoholsterke drikker utgjør en viktig og kompleks sektor, bør det i denne forordningen derfor fastsettes særlige regler for betegnelse på og presentasjon og merking av alkoholsterke drikker som går lenger enn forordning (EU) nr. 1169/2011. Disse særlige reglene bør også hindre feilaktig bruk av begrepet «alkoholsterk drikk» og av de lovbestemte betegnelsene på alkoholsterke drikker i forbindelse med produkter som ikke oppfyller definisjonene og kravene fastsatt i denne forordningen. For å sikre en ensartet bruk av sammensatte betegnelser og henvisninger i medlemsstatene og for å gi forbrukerne tilstrekkelig informasjon slik at de ikke villedes, er det nødvendig å fastsette bestemmelser om bruken av slike betegnelser og henvisninger i presentasjonen av alkoholsterke drikker og andre næringsmidler. Formålet med nevnte bestemmelser er også å beskytte omdømmet til de alkoholsterke drikkene som brukes i denne sammenhengen. For å sikre at forbrukerne gis tilstrekkelig informasjon, bør det fastsettes bestemmelser om betegnelse på og presentasjon og merking av alkoholsterke drikker som oppfyller vilkårene for å bli regnet som en blanding eller sammenstikning. Selv om det er viktig å sikre at modningstiden eller alderen angitt i betegnelsen på og presentasjonen og merkingen av alkoholsterke drikker generelt bare viser til den yngste alkoholbestanddelen, bør det, for å ta hensyn til tradisjonelle aldringsprosesser i medlemsstatene, være mulig å fastsette et unntak fra denne generelle regelen og innføre egnede kontrollmekanismer ved hjelp av delegerte rettsakter for brandies som framstilles ved bruk av det tradisjonelle dynamiske aldringssystemet kalt « criaderas y solera » eller « solera e criaderas ». Av hensyn til rettssikkerheten og for å sikre at forbrukerne gis tilstrekkelig informasjon, bør bruken av råvarenavn eller adjektiver som lovbestemte betegnelser på visse alkoholsterke drikker ikke hindre at slike råvarenavn eller adjektiver brukes i presentasjonen og merkingen av andre næringsmidler. Av samme grunn bør bruken av det tyske ordet «- geist » som lovbestemt betegnelse på en kategori av alkoholsterke drikker ikke hindre at dette ordet brukes som et fantasinavn for å supplere den lovbestemte betegnelsen på andre alkoholsterke drikker eller navnet på andre alkoholholdige drikker, forutsatt at en slik bruk ikke villeder forbrukeren. For å sikre at forbrukerne gis tilstrekkelig informasjon, og for å forbedre kvaliteten på framstillingsmetodene bør det være mulig å supplere den lovbestemte betegnelsen på enhver alkoholsterk drikk med ordet «tørr» eller « dry », dvs. dette ordet enten oversatt til språket eller språkene i den relevante medlemsstaten eller uoversatt som angitt i kursiv i denne forordningen, dersom den aktuelle alkoholsterke drikken ikke er blitt søtet. I tråd med prinsippet om at næringsmiddelopplysninger ikke skal være villedende, særlig ved at det gis inntrykk av at et næringsmiddel har spesielle egenskaper til tross for at alle lignende næringsmidler har de samme egenskapene, bør denne regelen imidlertid ikke få anvendelse på alkoholsterke drikker som i henhold til denne forordningen ikke skal søtes, selv ikke for å avrunde smaken, særlig whisky eller whiskey . Denne regelen bør heller ikke få anvendelse på gin , destillert gin og London gin som fortsatt bør omfattes av særlige regler for søtning og merking. Det bør videre være mulig å merke likører kjennetegnet av en syrlig, bitter, skarp, sur eller sitrusaktig smak, uansett søtningsgrad, som «tørr» eller « dry ». Det er lite sannsynlig at en slik merking vil villede forbrukeren, ettersom likører må ha et minsteinnhold av sukker. Når det gjelder likører, bør betegnelsen «tørr» eller « dry » derfor ikke forstås som at den alkoholsterke drikken ikke er blitt søtet. For å ta hensyn til forbrukernes forventninger til råvarene som brukes i vodka, spesielt i de medlemsstatene som tradisjonelt produserer vodka, bør det gis tilstrekkelig informasjon om råvarene som er brukt, når vodkaen er framstilt av andre landbruksråvarer enn korn eller poteter eller begge deler. For å håndheve og kontrollere anvendelsen av regelverket som gjelder aldring og merking, og for å bekjempe bedrageri bør det gjøres obligatorisk å angi den lovbestemte betegnelsen på og modningstiden for enhver alkoholsterk drikk i elektroniske administrative dokumenter. I noen tilfeller ønsker driftsansvarlige for næringsmiddelforetak å angi opphavsstedet for alkoholsterke drikker, som ikke er en geografisk betegnelse eller et varemerke, for å henlede forbrukernes oppmerksomhet på produktets kvalitet. Det bør derfor fastsettes særlige bestemmelser om angivelse av opphavssted i betegnelsen på og presentasjonen og merkingen av alkoholsterke drikker. Videre bør forpliktelsen fastsatt i forordning (EU) nr. 1169/2011 til å angi opprinnelsesstaten eller opphavsstedet for en hovedingrediens ikke gjelde for alkoholsterke drikker, selv om opprinnelsesstaten eller opphavsstedet for hovedingrediensen i en alkoholsterk drikk ikke er det samme som opphavsstedet angitt i betegnelsen på eller presentasjonen eller merkingen av den aktuelle alkoholsterke drikken. For å beskytte omdømmet til visse alkoholsterke drikker bør det fastsettes bestemmelser om oversettelse, transkripsjon og translitterasjon av lovbestemte betegnelser for eksportformål. For å sikre en ensartet anvendelse av denne forordningen bør Unionens referansemetoder for analysering av alkoholsterke drikker og etanol som brukes i framstillingen av alkoholsterke drikker, fastsettes. Forbudet mot å bruke blykapsler og blyfolie for å dekke lukkemekanismen på beholdere med alkoholsterke drikker bør opprettholdes for å unngå enhver fare for forurensning, særlig ved utilsiktet kontakt med slike kapsler eller slik folie, og for miljøforurensning på grunn av avfall som inneholder bly fra slike kapsler eller slik folie. Når det gjelder beskyttelse av geografiske betegnelser, er det viktig å ta behørig hensyn til avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterialrettigheter («TRIPS-avtalen»), særlig artikkel 22 og 23, og til Generalavtalen om tolltariffer og handel («GATT-avtalen»), herunder artikkel V om transittfrihet, som ble godkjent ved rådsforordning 94/800/EF 7 . For å styrke beskyttelsen av geografiske betegnelser og bekjempe forfalskning mer effektivt innenfor en slik rettslig ramme bør en slik beskyttelse også gjelde for varer som føres inn i Unionens tollområde uten at de frigis for fri omsetning, og som er underlagt særlige tollprosedyrer, f.eks. de som gjelder for transitt, lagring, særlig bruk eller bearbeiding. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1151/2012 8 får ikke anvendelse på alkoholsterke drikker. Det bør derfor fastsettes regler for beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker. Geografiske betegnelser bør registreres av Kommisjonen. Det bør fastsettes framgangsmåter for registrering, endring og mulig annullering av Unionens eller tredjestaters geografiske betegnelser i samsvar med TRIPS-avtalen, samtidig som statusen for eksisterende geografiske betegnelser som er beskyttet i Unionen, anerkjennes automatisk. For å sikre konsekvente saksbehandlingsregler for geografiske betegnelser i alle de berørte sektorene bør slike framgangsmåter for alkoholsterke drikker utarbeides på grunnlag av de mer omfattende og velprøvde framgangsmåtene for landbruksprodukter og næringsmidler fastsatt i forordning (EU) nr. 1151/2012, idet det tas hensyn til de særlige forholdene som gjelder for alkoholsterke drikker. For å forenkle framgangsmåten for registrering og sikre at informasjon beregnet på driftsansvarlige for næringsmiddelforetak og forbrukere er tilgjengelig elektronisk, bør det opprettes et elektronisk register over geografiske betegnelser. Geografiske betegnelser som er beskyttet i henhold til forordning (EF) nr. 110/2008, bør være automatisk beskyttet i henhold til denne forordningen og bør oppføres i det elektroniske registeret. Kommisjonen bør fullføre kontrollen av geografiske betegnelser oppført i vedlegg III til forordning (EF) nr. 110/2008 i samsvar med artikkel 20 i nevnte forordning. For å sikre sammenheng med reglene som får anvendelse på geografiske betegnelser på næringsmidler, vin og aromatiserte vinprodukter, bør navnet på dokumentasjonen som fastsetter spesifikasjonene for alkoholsterke drikker registrert som en geografisk betegnelse, endres fra «teknisk dokumentasjon» til «produktspesifikasjon». Tekniske data som inngis som en del av en søknad i henhold til forordning (EF) nr. 110/2008, bør anses som produktspesifikasjoner. Forholdet mellom varemerker og geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker bør presiseres når det gjelder kriteriene for avslag, ugyldiggjøring og sameksistens. En slik presisering bør ikke påvirke rettighetene som er ervervet av innehavere av geografiske betegnelser på nasjonalt plan, eller som foreligger i kraft av internasjonale avtaler som medlemsstatene har inngått for perioden før innføringen av Unionens beskyttelsessystem i henhold til rådsforordning (EØF) nr. 1576/89 9 . For å opprettholde sektoren for alkoholsterke drikkers omdømme og verdi er det avgjørende å opprettholde en høy kvalitetsstandard. Myndighetene i medlemsstatene bør ha ansvar for å sikre at kvalitetsstandarden opprettholdes gjennom samsvar med denne forordningen. Kommisjonen bør kunne overvåke og kontrollere dette samsvaret for å sikre ensartet håndheving av denne forordningen. Kommisjonen og medlemsstatene bør derfor være forpliktet til å utveksle relevant informasjon. Som et ledd i en kvalitetspolitikk og særlig for å oppnå høy kvalitet på alkoholsterke drikker og mangfold i sektoren for alkoholsterke drikker bør medlemsstatene ha mulighet til å vedta regler for framstilling, betegnelse på og presentasjon og merking av alkoholsterke drikker som framstilles på deres territorium, som er strengere enn de som er fastsatt i denne forordningen. For å ta hensyn til endringer i forbrukernes etterspørsel, den teknologiske utviklingen, utviklingen innen relevante internasjonale standarder, behovet for å bedre de økonomiske vilkårene for framstilling og markedsføring, tradisjonelle aldringsprosesser og lovgivningen i importtredjestater og for å sikre de berettigede interessene til produsenter og driftsansvarlige for næringsmiddelforetak med hensyn til beskyttelse av geografiske betegnelser bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte («traktaten») delegeres til Kommisjonen når det gjelder endringer av og unntak fra de tekniske definisjonene og kravene for alkoholsterke drikker, godkjenning av nye søtningsmidler, unntak i forbindelse med angivelse av modningstid eller alder for brandy og opprettelse av et offentlig register over organer med ansvar for å overvåke aldringsprosesser, opprettelse av et elektronisk register over geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker og nærmere regler for registerets form og innhold, ytterligere vilkår i forbindelse med søknader om beskyttelse av en geografisk betegnelse og innledende nasjonale framgangsmåter, Kommisjonens granskning, innsigelsesprosedyren og annullering av geografiske betegnelser, vilkår for og krav til framgangsmåten for endring av produktspesifikasjonen og endringer av og unntak fra visse definisjoner og regler for betegnelse, presentasjon og merking. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid, herunder på ekspertnivå, og at slike samråd gjennomføres i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming 10 . For å sikre lik deltakelse i utarbeidingen av delegerte rettsakter skal Europaparlamentet og Rådet motta alle dokumenter samtidig som medlemsstatenes sakkyndige, og deres sakkyndige skal ha systematisk adgang til møter i Kommisjonens ekspertgrupper som arbeider med utarbeiding av delegerte rettsakter. For å sikre ensartede vilkår for gjennomføring av denne forordningen bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet når det gjelder offentliggjøring av enhetsdokumentet i Den europeiske unions tidende , og når det gjelder beslutninger om registrering av navn som geografiske betegnelser, dersom det ikke foreligger en melding om innsigelse eller en gyldig begrunnet innsigelse, eller dersom det foreligger en gyldig begrunnet innsigelse, og det er oppnådd enighet. For å sikre ensartede vilkår for gjennomføring av denne forordningen bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet når det gjelder reglene for bruk av nye søtningsmidler, informasjonen som medlemsstatene skal framlegge om hvilke organer som er utpekt til å overvåke aldringsprosesser, angivelsen av opprinnelsesstaten eller opphavsstedet i betegnelsen på eller presentasjonen eller merkingen av alkoholsterke drikker, bruken av unionssymbolet for beskyttede geografiske betegnelser, detaljerte tekniske regler for Unionens referansemetoder for analysering av etanol, landbruksdestillater og alkoholsterke drikker, fastsettelse av en overgangsperiode for bruk av geografiske betegnelser og forlengelse av slike perioder, avslag på søknader når vilkårene for registrering ikke allerede er oppfylt før offentliggjøring med henblikk på innsigelse, registrering av eller avslag på geografiske betegnelser offentliggjort med henblikk på innsigelse dersom en innsigelse er inngitt og ingen enighet er oppnådd, godkjenning av eller avslag på endringer på unionsplan av en produktspesifikasjon, godkjenning av eller avslag på anmodninger om annullering av registreringen av en geografisk betegnelse, produktspesifikasjonens utforming og tiltak vedrørende informasjonen som skal angis i produktspesifikasjonen om forbindelsen mellom det geografiske området og det ferdige produktet, framgangsmåtene for og utforming og framlegging av søknader, innsigelser, søknader om endringer og meldinger om endringer og om prosessen for annullering av geografiske betegnelser, kontrollene og verifiseringene som medlemsstatene skal foreta, samt informasjonen som skal utveksles med henblikk på anvendelsen av denne forordningen. Denne myndigheten bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011 11 . For å sikre gjennomføring av avtalen mellom Den europeiske union og Japan om et økonomisk partnerskap 12 var det nødvendig å fastsette et unntak fra de nominelle mengdene fastsatt i vedlegget til europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/45/EF 13 for alkoholsterke drikker for å sikre at enkeltdestillert shochu som er framstilt i destillasjonsapparat («pot still») og tappet på flaske i Japan, kan bringes i omsetning på markedet i Unionen i tradisjonelle japanske flaskestørrelser. Dette unntaket ble innført ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1670 14 og bør fortsatt få anvendelse. Med tanke på arten og omfanget av endringene som må gjøres i forordning (EF) nr. 110/2008, er det behov for en ny rettslig ramme på dette området for å forbedre rettssikkerheten og gi økt klarhet og åpenhet. Forordning (EF) nr. 110/2008 bør derfor oppheves. For å verne produsenters og berørte aktørers berettigede interesse med hensyn til å dra nytte av offentliggjøringen av enhetsdokumenter i henhold til den nye rettslige rammen bør det være mulig at enhetsdokumenter om geografiske betegnelser som er registrert i samsvar med forordning (EF) nr. 110/2008, offentliggjøres på anmodning fra de berørte medlemsstatene. Ettersom reglene for geografiske betegnelser forbedrer beskyttelsen for markedsdeltakerne, bør disse reglene få anvendelse to uker etter at denne forordningen har trådt i kraft. Det bør imidlertid fastsettes egnede ordninger for å sikre en smidig overgang fra reglene fastsatt i forordning (EF) nr. 110/2008 til reglene fastsatt i denne forordningen. Når det gjelder regler som ikke vedrører geografiske betegnelser, bør det fastsettes bestemmelser for å sikre at det er tilstrekkelig tid til å sikre en smidig overgang fra reglene fastsatt i forordning (EF) nr. 110/2008 til reglene fastsatt i denne forordningen. Etter anvendelsesdatoene for denne forordningen bør eksisterende lagre av alkoholsterke drikker fortsatt kunne markedsføres fram til de er tømt.

1 EUT C 209 av 30.6.2017, s. 54.

2 Europaparlamentets holdning av 13. mars 2019 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 9. april 2019.

3 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 110/2008 av 15. januar 2008 om definisjon av, betegnelse på og presentasjon, merking og beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1576/8 (EUT L 39 av 13.2.2008, s. 16).

4 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 av 16. desember 2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler (EUT L 354 av 31.12.2008, s. 16).

5 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1334/2008 av 16. desember 2008 om aromaer og visse næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til bruk i og på næringsmidler og om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1601/91, forordning (EF) nr. 2232/96, forordning (EF) nr. 110/2008 og direktiv 2000/13/EF (EUT L 354 av 31.12.2008, s. 34).

6 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011 av 25. oktober 2011 om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 og (EF) nr. 1925/2006 og om oppheving av kommisjonsdirektiv 87/250/EØF, rådsdirektiv 90/496/EØF, kommisjonsdirektiv 1999/10/EF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF, kommisjonsdirektiv 2002/67/EF og 2008/5/EF og kommisjonsforordning (EF) nr. 608/2004 (EUT L 304 av 22.11.2011, s. 18).

7 Rådsbeslutning 94/800/EF av 22. desember 1994 om inngåelse på vegne av Det europeiske fellesskap, på områder som faller inn under dets myndighet, av avtalene som ble oppnådd i Uruguay-rundens multilaterale forhandlinger (1986-1994) (EFT L 336 av 23.12.1994, s. 1).

8 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1151/2012 av 21. november 2012 om kvalitetsordninger for landbruksvarer og næringsmidler (EUT L 343 av 14.12.2012, s. 1).

9 Rådsforordning (EØF) nr. 1576/89 av 29. mai 1989 om alminnelige regler om definisjon av, betegnelse på og presentasjon av alkoholsterke drikker (EFT L 160 av 12.6.1989, s. 1).

10 EUT L 123 av 12.5.2016, s. 1.

11 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011 av 16. februar 2011 om fastsettelse av allmenne regler og prinsipper for medlemsstatenes kontroll med Kommisjonens utøvelse av sin gjennomføringsmyndighet (EUT L 55 av 28.2.2011, s. 13).

12 EUT L 330 av 27.12.2018, s. 3.

13 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/45/EF av 5. september 2007 om fastsettelse av bestemmelser om nominelle mengder for ferdigpakkede produkter, om oppheving av rådsdirektiv 75/106/EØF og 80/232/EØF og om endring av rådsdirektiv 76/211/EØF (EUT L 247 av 21.9.2007, s. 17).

14 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1670 av 23. oktober 2018 om endring av forordning (EF) nr. 110/2008 med hensyn til nominelle mengder for omsetning i Unionen av enkeltdestillert shochu framstilt i destillasjonsapparat (pot still) og tappet på flaske i Japan (EUT L 284 av 12.11.2018, s. 1).

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

KAPITTEL I VIRKEOMRÅDE, DEFINISJONER OG KATEGORIER AV ALKOHOLSTERKE DRIKKER

definisjon av, betegnelse på og presentasjon og merking av alkoholsterke drikker samt for beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, etanol og destillater som brukes i framstillingen av alkoholholdige drikker, og bruken av lovbestemte betegnelser på alkoholsterke drikker i presentasjonen og merkingen av andre næringsmidler enn alkoholsterke drikker.

2. Denne forordningen får anvendelse på produkter nevnt i nr. 1 som bringes i omsetning i Unionen, enten de er framstilt i Unionen eller i tredjestater, samt på produkter framstilt i Unionen for eksport.

3. Når det gjelder beskyttelse av geografiske betegnelser, får kapittel III i denne forordningen også anvendelse på varer som føres inn i Unionens tollområde uten at de frigis for fri omsetning der.

Den er beregnet på konsum. Den har bestemte organoleptiske egenskaper. Den har en alkoholstyrke på minst 15 volumprosent, med unntak av alkoholsterke drikker som oppfyller kravene i kategori 39 i vedlegg I. Den er framstilt enten direkte ved bruk av noen av følgende metoder, enkeltvis eller i kombinasjon: Destillasjon, med eller uten tilsetting av aromaer eller aromagivende næringsmidler, av gjærede produkter. Maserasjon eller lignende behandling av plantematerialer i landbruksetanol, landbruksdestillater eller alkoholsterke drikker eller en kombinasjon av dette. Tilsetting av noe av det følgende, enkeltvis eller i kombinasjon, i landbruksetanol, landbruksdestillater eller alkoholsterke drikker: Aromaer brukt i samsvar med forordning (EF) nr. 1334/2008. Fargestoffer brukt i samsvar med forordning (EF) nr. 1333/2008. Andre godkjente ingredienser brukt i samsvar med forordning (EF) nr. 1333/2008 og forordning (EF) nr. 1334/2008. Søtningsmidler. Andre landbruksprodukter. Næringsmidler, eller ved tilsetting, enkeltvis eller i kombinasjon, av noe av det følgende: Andre alkoholsterke drikker. Landbruksetanol. Landbruksdestillater. Andre næringsmidler. Den hører ikke inn under KN-kode 2203, 2204, 2205, 2206 og 2207. Dersom vann, som kan være destillert, demineralisert, ionebyttet eller bløtgjort, er tilsatt ved framstillingen av drikken, skal vannets kvalitet oppfylle kravene i rådsdirektiv 98/83/EF 15 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/54/EF 16 og den alkoholsterke drikkens alkoholstyrke, etter tilsetting av vann, skal fremdeles oppfylle kravene til minste alkoholstyrke i prosent fastsatt i bokstav c) i denne artikkelen eller i den relevante kategorien av alkoholsterke drikker som fastsatt i vedlegg I.

15 Rådsdirektiv 98/83/EF av 3. november 1998 om drikkevannets kvalitet (EFT L 330 av 5.12.1998, s. 32).

16 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/54/EF av 18. juni 2009 om utnytting og markedsføring av naturlig mineralvann (EUT L 164 av 26.6.2009, s. 45).

«lovbestemt betegnelse» betegnelsen som en alkoholsterk drikk bringes i omsetning med, i henhold til definisjonen i artikkel 2 nr. 2 bokstav n) i forordning (EU) nr. 1169/2011, «sammensatt betegnelse», i forbindelse med betegnelse på og presentasjon og merking av en alkoholholdig drikk, en kombinasjon av enten en lovbestemt betegnelse fastsatt i kategoriene av alkoholsterke drikker som er angitt i vedlegg I, eller den geografiske betegnelsen for en alkoholsterk drikk, som all alkohol i det ferdige produktet stammer fra, sammen med et eller flere av følgende elementer: Navnet på et eller flere andre næringsmidler enn en alkoholholdig drikk og næringsmidler som brukes til framstilling av den aktuelle alkoholsterke drikken i samsvar med vedlegg I, eller adjektiver som er avledet av disse navnene. Termen «likør» eller «krem», «henvisning» en direkte eller indirekte henvisning til én eller flere lovbestemte betegnelser fastsatt i kategoriene av alkoholsterke drikker som er angitt i vedlegg I, eller til én eller flere geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, bortsett fra en henvisning i en sammensatt betegnelse eller på en liste over ingredienser som nevnt i artikkel 13 nr. 2, 3 og 4, i betegnelsen på eller presentasjonen eller merkingen av et annet næringsmiddel enn en alkoholsterk drikk eller en alkoholsterk drikk som oppfyller kravene i kategori 33–40 i vedlegg I, «geografisk betegnelse» en betegnelse som viser at en alkoholsterk drikk har opprinnelse på en stats territorium eller i en region eller på et sted på det aktuelle territoriet, når drikkens kvalitet, omdømme eller andre egenskaper i vesentlig grad kan tilskrives dens geografiske opprinnelse, «produktspesifikasjon» dokumentasjon vedlagt søknaden om beskyttelse av en geografisk betegnelse, der spesifikasjonene som den alkoholsterke drikken må oppfylle, er fastsatt, og som ble kalt «teknisk dokumentasjon» i forordning (EF) nr. 110/2008, «gruppe» enhver sammenslutning, uansett juridisk form, som hovedsakelig består av produsenter eller bearbeidingsforetak som arbeider med de berørte alkoholsterke drikkene, «generisk navn» et navn på en alkoholsterk drikk som er blitt generisk, og som, selv om det er knyttet til det stedet eller den regionen der den alkoholsterke drikken opprinnelig ble framstilt eller brakt i omsetning, er blitt det vanlige navnet på den aktuelle alkoholsterke drikken i Unionen, «synsfelt» synsfelt som definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav k) i forordning (EU) nr. 1169/2011, «å blande» å blande en alkoholsterk drikk som enten tilhører en kategori av alkoholsterke drikker angitt i vedlegg I eller en geografisk betegnelse, med en/et eller flere av følgende: Andre alkoholsterke drikker som ikke tilhører samme kategori av alkoholsterke drikker angitt i vedlegg I. Landbruksdestillater. Landbruksetanol, «blanding» en alkoholsterk drikk som er blandet, «å sammenstikke» å kombinere to eller flere alkoholsterke drikker i samme kategori som bare skiller seg fra hverandre ved nyanseforskjeller i sammensetningen som følge av én eller flere av følgende faktorer: Framstillingsmetoden. Destillasjonsapparatene som brukes. Modnings- eller aldringstidens varighet. Det geografiske framstillingsområdet. En alkoholsterk drikk framstilt på denne måten tilhører samme kategori av alkoholsterke drikker som de opprinnelige alkoholsterke drikkene før sammenstikningen, «sammenstikning» en alkoholsterk drikk som er sammenstukket.

«betegnelse» ordene som brukes i en alkoholsterk drikks merking, presentasjon og emballasje, i dokumentene som ledsager en alkoholsterk drikk under transport, i handelsdokumenter, særlig fakturaer og følgesedler, og i reklame for en alkoholsterk drikk, «presentasjon» ordene som brukes i merkingen og på emballasjen, samt i reklame og salgsfremstøt for et produkt, på bilder og lignende, samt på beholderen, herunder på flasken og lukkeanordningen, «merking» angivelser, opplysninger, varemerker eller -navn, bilder eller symboler som gjelder et produkt, og som er påført emballasjer, dokumenter, oppslag, etiketter, halsetiketter eller krager av enhver art som ledsager eller viser til et slikt produkt, «etikett» enhver merkelapp, ethvert merke, tegn, bilde eller annet beskrivende materiell som er skrevet, trykt, stensilert, angitt, preget, stemplet eller vedlagt pakningen eller beholderen med næringsmidler, «emballasje» beskyttende innpakning, kartonger, kasser, beholdere og flasker som brukes ved transport eller salg av alkoholsterke drikker, «destillasjon» en termisk separasjonsprosess som omfatter et eller flere separasjonstrinn med henblikk på å oppnå visse organoleptiske egenskaper eller en høyere alkoholkonsentrasjon eller begge deler, uavhengig av om slike trinn finner sted under normalt trykk eller under vakuum, alt etter hvilket destillasjonsutstyr som brukes, og som kan omfatte enkeltdestillasjon, flertrinnsdestillasjon eller redestillasjon, «landbruksdestillat» en alkoholholdig væske som er resultatet av destillasjon, etter alkoholgjæring, av landbruksprodukter oppført i vedlegg I til traktaten, som ikke har egenskapene til etanol, og som har beholdt aroma og smak fra råvarene som er brukt, «å søte» å bruke et eller flere søtningsmidler i framstillingen av alkoholsterke drikker, med «søtningsmidler» menes halvhvitt sukker, hvitt sukker, raffinert sukker, dekstrose, fruktose, glukosesirup, sukkerløsning, invertsukkerløsning og sirup av invertsukker som definert i del A i vedlegget til rådsdirektiv 2001/111/EF 17 , rektifisert konsentrert druemost, konsentrert druemost og most av friske druer, karamellisert sukker, som er et produkt framstilt utelukkende ved kontrollert oppvarming av sukrose uten tilsetting av baser, mineralsyrer eller andre kjemiske tilsetningsstoffer, honning som definert i nr. 1 i vedlegg I til rådsdirektiv 2001/110/EF 18 , sirup av johannesbrød, ethvert annet naturlig karbohydratstoff som har lignende virkning som produktene nevnt i bokstav a)–e), «tilsetting av alkohol» tilsetting av landbruksetanol eller landbruksdestillater eller begge deler i en alkoholsterk drikk. Dette omfatter ikke bruk av alkohol til fortynning eller oppløsning av farger, aromaer eller andre godkjente ingredienser som brukes i framstillingen av alkoholsterke drikker, «modning» eller «aldring» lagring av en alkoholsterk drikk i egnede beholdere i en viss tid for å la den alkoholsterke drikken gjennomgå naturlige reaksjoner som gir den sine særlige egenskaper, «å aromatisere» å tilsette aromaer eller aromagivende næringsmidler i framstillingen av en alkoholsterk drikk ved hjelp av én eller flere av følgende prosesser: tilsetting, infusjon, maserasjon, alkoholgjæring eller destillasjon av alkohol sammen med aromaer eller aromagivende næringsmidler, «aromaer» aromaer som definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1334/2008, «aromastoff» et aromastoff som definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav b) i forordning (EF) nr. 1334/2008, «naturlig aromastoff» et naturlig aromastoff som definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav c) i forordning (EF) nr. 1334/2008, «aromapreparat» et aromapreparat som definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav d) i forordning (EF) nr. 1334/2008, «annen aroma» annen aroma som definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav h) i forordning (EF) nr. 1334/2008, «aromagivende næringsmidler» næringsmidler som definert i artikkel 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 19 og som brukes i framstillingen av alkoholsterke drikker med det hovedformål å aromatisere de alkoholsterke drikkene, «å farge» å bruke et eller flere fargestoffer i framstillingen av en alkoholsterk drikk, «farger» farger som definert i nr. 2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1333/2008, «karamell» en næringsmiddeltilsetning som svarer til E-nummer E 150a, E 150b, E 150c eller E 150d, og som gjelder produkter med en mer eller mindre intens brun farge beregnet på farging, som nevnt i del B i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008. Det omfatter ikke det sukrede aromatiske produktet som oppstår ved oppvarming av sukker, og som brukes til aromatisering, «andre godkjente ingredienser» næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper som er godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 1334/2008, og andre næringsmiddeltilsetninger enn fargestoffer som er godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 1333/2008, «alkoholstyrke i volumprosent» volumet av ren alkohol i et produkt ved 20 °C i forhold til produktets totale volum ved samme temperatur, «innhold av flyktige stoffer» mengden av andre flyktige stoffer enn etanol og metanol i en alkoholsterk drikk som er framstilt utelukkende ved destillasjon.

17 Rådsdirektiv 2001/111/EF av 20. desember 2001 om visse typer sukker beregnet på konsum (EFT L 10 av 12.1.2002, s. 53).

18 Rådsdirektiv 2001/110/EF av 20. desember 2001 om honning (EFT L 10 av 12.1.2002, s. 47).

19 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1).

Den er utelukkende framstilt av produkter som er oppført i vedlegg I til traktaten. Den har ingen annen identifiserbar smak enn smaken av råvaren som er brukt til å framstille den. Den har en alkoholstyrke på minst 96,0 volumprosent. Dens høyeste tillatte innhold av restmengder overstiger ikke det følgende: Totalt syreinnhold (uttrykt i eddiksyre): 1,5 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol. Estere (uttrykt i etylacetat): 1,3 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol. Aldehyder (uttrykt i acetaldehyd): 0,5 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol. Høyere alkoholer (uttrykt i 2-metyl-1-propanol): 0,5 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol. Metanol: 30 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol. Tørrekstrakt: 1,5 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol. Flyktige nitrogenholdige baser (uttrykt i nitrogen): 0,1 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol. Furfural: ikke påviselig.

1. Etanolen og destillatene som brukes i framstillingen av alkoholsterke drikker, skal utelukkende være landbruksetanol og landbruksdestillater som definert i vedlegg I til traktaten.

2. Ingen annen alkohol enn landbruksetanol, landbruksdestillater eller alkoholsterke drikker i kategori 1–14 i vedlegg I skal brukes til fortynning eller oppløsning av fargestoffer, aromaer eller andre godkjente ingredienser som brukes i framstillingen av alkoholholdige drikker. Den alkoholen som brukes til fortynning eller oppløsning av fargestoffer, aromaer eller andre godkjente ingredienser, skal bare brukes i den mengden som er strengt nødvendig for formålet.

3. Alkoholholdige drikker skal ikke inneholde syntetisk alkohol eller annen alkohol som ikke er landbruksalkohol, som definert i vedlegg I til traktaten.

1. Alkoholsterke drikker skal kategoriseres i samsvar med de alminnelige reglene fastsatt i denne artikkelen og de særlige reglene fastsatt i vedlegg I.

framstilles ved alkoholgjæring og destillasjon og utelukkende av råvarene angitt i den tilsvarende kategorien av alkoholsterke drikker i vedlegg I, ikke tilsettes alkohol, verken fortynnet eller ufortynnet, ikke aromatiseres, ikke farges med noe annet enn karamell som utelukkende brukes for å tilpasse fargen på disse alkoholsterke drikkene, ikke søtes, bortsett fra for å avrunde produktets endelige smak. Det høyeste tillatte innholdet av søtningsmiddel, uttrykt som invertsukker, skal ikke overstige terskelverdiene fastsatt for hver kategori i vedlegg I, ikke inneholde andre bestanddeler enn hele ubearbeidede emner av råvaren som er brukt til framstilling av alkoholen, og som hovedsakelig brukes for dekorasjonsformål.

framstilles av landsbruksråvarene oppført i vedlegg I til traktaten, være tilsatt alkohol, inneholde aromastoffer, naturlige aromastoffer, aromapreparater og aromagivende næringsmidler, være farget, være søtet.

framstilles av landsbruksråvarene oppført i vedlegg I til traktaten, eller av en annen type næringsmiddel eller begge deler, være tilsatt alkohol, være aromatisert, være farget, være søtet.

De delegerte rettsaktene nevnt i første ledd skal være strengt begrenset til det som er nødvendig for å oppfylle dokumenterte behov som følge av endret forbrukeretterspørsel, den teknologiske utviklingen eller behovet for produktinnovasjon.

Kommisjonen skal vedta en egen delegert rettsakt for hver tekniske definisjon eller hvert krav nevnt i førte ledd.

2. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 46 for å utfylle denne forordningen ved i særlige tilfeller, når importtredjestatens lovgivning krever det, å fastsette unntak fra kravene fastsatt i artikkel 2 bokstav f) og i artikkel 4 og 5, kravene i kategoriene av alkoholsterke drikker fastsatt i vedlegg I og de særlige reglene for visse alkoholsterke drikker fastsatt i vedlegg II.

3. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 46 for å utfylle denne forordningen ved å presisere hvilke andre naturlige stoffer eller landbruksråvarer med tilsvarende virkning som produktene nevnt i artikkel 4 nr. 9 bokstav a)–e) som er godkjent i Unionen som søtningsmidler i framstillingen av alkoholsterke drikker.

4. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta ensartede regler for bruk av andre naturlige stoffer eller landbruksråvarer som ved delegerte rettsakter er godkjent som søtningsmidler i framstillingen av alkoholsterke drikker som nevnt i nr. 3, særlig med henblikk på å fastsette de enkelte omregningsfaktorene for søtning. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 47 nr. 2.

KAPITTEL II BETEGNELSE PÅ OG PRESENTASJON OG MERKING AV ALKOHOLSTERKE DRIKKER OG BRUK AV NAVNET PÅ ALKOHOLSTERKE DRIKKER I PRESENTASJONEN OG MERKINGEN AV ANDRE NÆRINGSMIDLER

Alkoholsterke drikker som bringes i omsetning i Unionen, skal oppfylle kravene til presentasjon og merking fastsatt i forordning (EU) nr. 1169/2011, med mindre noe annet er fastsatt i denne forordningen.

Alkoholsterke drikker skal i betegnelsen, presentasjonen og merkingen være utstyrt med lovbestemte betegnelser.

Lovbestemte betegnelser skal angis klart og tydelig på den alkoholsterke drikkens etikett, og skal ikke erstattes eller endres.

2. Alkoholsterke drikker som oppfyller kravene fastsatt for en kategori av alkoholsterke drikker angitt i vedlegg I, skal bruke navnet på den aktuelle kategorien som lovbestemt betegnelse, med mindre den aktuelle kategorien tillater bruk av en annen lovbestemt betegnelse.

3. For en alkoholsterk drikk som ikke oppfyller kravene fastsatt for noen av kategoriene av alkoholsterke drikker angitt i vedlegg I, skal den lovbestemte betegnelsen «alkoholsterk drikk» brukes.

4. En alkoholsterk drikk som oppfyller kravene fastsatt for mer enn én kategori av alkoholsterke drikker angitt i vedlegg I, kan bringes i omsetning under én eller flere av de lovbestemte betegnelsene fastsatt for disse kategoriene i vedlegg I.

suppleres med eller erstattes av en geografisk betegnelse som nevnt i kapittel III. I dette tilfellet kan den geografiske betegnelsen suppleres ytterligere med ethvert ord som er tillatt i henhold til den relevante produktspesifikasjonen, forutsatt at dette ikke villeder forbrukeren, og erstattes av en sammensatt betegnelse som inneholder ordet «likør» eller «krem», forutsatt at det ferdige produktet oppfyller kravene i kategori 33 i vedlegg I.

en betegnelse eller en geografisk henvisning fastsatt i lovene og forskriftene som gjelder i medlemsstaten der den alkoholsterke drikken bringes i omsetning, forutsatt at dette ikke villeder forbrukeren, en vanlig betegnelse som definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav o) i forordning (EU) nr. 1169/2011, forutsatt at dette ikke villeder forbrukeren, en sammensatt betegnelse eller en henvisning i samsvar med artikkel 11 og 12, ordet «sammenstikke», «sammenstikning» eller sammenstukket, forutsatt at den alkoholsterke drikken er sammenstukket, ordet «blanding», «blandet» eller «blandet alkoholsterk drikk», forutsatt at den alkoholsterke drikken er blandet, eller ordet «tørr» eller « dry », bortsett fra alkoholsterke drikker som oppfyller kravene i kategori 2 i vedlegg I, uten at det berører de særlige kravene fastsatt i kategori 20–22 i vedlegg I, og forutsatt at den alkoholsterke drikken ikke er søtet, selv ikke for å avrunde smaken. Som unntak fra første ledd i denne bokstav kan ordet «tørr» eller « dry » utfylle den lovbestemte betegnelsen på alkoholsterke drikker som oppfyller kravene i kategori 33, og som derfor er søtet.

Uten at det berører artikkel 12 nr. 1, kan aromaer som imiterer en alkoholsterk drikk, eller bruk av disse i framstillingen av et annet næringsmiddel enn en drikk, i presentasjonen og merkingen inneholde henvisninger til de lovbestemte betegnelsene nevnt i nr. 2 i denne artikkelen, forutsatt at slike lovbestemte betegnelser utfylles med ordet «smak» eller andre lignende uttrykk. Geografiske betegnelser skal ikke brukes for å beskrive slike aromaer.

alkoholen som brukes i framstillingen av den alkoholholdige drikken, utelukkende stammer fra den alkoholsterke drikken det vises til i den sammensatte betegnelsen, bortsett fra den alkoholen som kan forekomme i aromaer, fargestoffer eller andre godkjente ingredienser som brukes til framstilling av den aktuelle alkoholholdige drikken, og den alkoholsterke drikken ikke er blitt fortynnet ved tilsetting av vann, slik at alkoholstyrken er lavere enn minstestyrken fastsatt i den relevante kategorien av alkoholsterke drikker angitt i vedlegg I.

2. Uten at det berører de lovbestemte betegnelsene angitt i artikkel 10, skal ordene «alkohol», «brennevin», «drikk», «alkoholsterk drikk» og «vann» ikke være en del av en sammensatt betegnelse som beskriver en alkoholholdig drikk.

angis med ensartede skrifttegn av samme type, størrelse og farge, ikke avbrytes av tekst- eller bildeelementer som ikke utgjør en del av dem, og ikke angis med en skriftstørrelse som er større enn den som brukes i navnet på den alkoholholdige drikken.

1. I presentasjonen og merkingen av et annet næringsmiddel enn en alkoholholdig drikk skal en henvisning til lovbestemte betegnelser fastsatt i én eller flere kategorier av alkoholsterke drikker angitt i vedlegg I, eller til én eller flere geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, være tillatt, forutsatt at alkoholen som brukes i framstillingen av næringsmiddelet, utelukkende stammer fra den eller de alkoholsterke drikkene som er nevnt i henvisningen, bortsett fra alkohol som kan forekomme i aromaer, fargestoffer eller andre godkjente ingredienser som brukes i framstillingen av det aktuelle næringsmiddelet.

den tilsatte alkoholen utelukkende stammer fra den eller de alkoholsterke drikkene som er nevnt i henvisningen, og at andelen av hver alkoholingrediens angis minst én gang i samme synsfelt som henvisningen og i synkende rekkefølge etter mengden som er brukt. Denne andelen skal svare til andelen ren alkohol i volumprosent som den utgjør av det ferdige produktets totale innhold av ren alkohol i volumprosent.

den tilsatte alkoholen utelukkende stammer fra den eller de alkoholsterke drikkene som er nevnt i henvisningen, andelen av hver alkoholingrediens angis minst én gang i samme synsfelt som henvisningen og i synkende rekkefølge etter mengden som er brukt. Denne andelen skal svare til andelen ren alkohol i volumprosent som den utgjør av det ferdige produktets totale innhold av ren alkohol i volumprosent, og at ordet « cream » ikke forekommer i den lovbestemte betegnelsen på en alkoholsterk drikk som oppfyller kravene i kategori 33–40 i vedlegg I, eller i den lovbestemte betegnelsen på den eller de alkoholsterke drikkene som er nevnt i henvisningen.

ikke stå på samme linje som navnet på den alkoholholdige drikken og angis med en skriftstørrelse som ikke er større enn halvparten av den som er brukt i navnet på den alkoholholdige drikken, og, dersom det brukes sammensatte betegnelser, med en skriftstørrelse som ikke er større enn halvparten av den som er brukt til slike sammensatte betegnelser, i samsvar med artikkel 11 nr. 3 bokstav c).

20 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1308/2013 av 17. desember 2013 om opprettelse av en felles markedsordning for landbruksvarer og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 922/72, (EØF) nr. 234/79, (EF) nr. 1037/2001 og (EF) nr. 1234/2007 (EUT L 347 av 20.12.2013, s. 671).

21 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 251/2014 av 26. februar 2014 om definisjon av, betegnelse på og presentasjon, merking og beskyttelse av geografiske betegnelser på aromatiserte vinprodukter og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1601/91 (EUT L 84 av 20.3.2014, s. 14).

1. Betegnelsen på eller presentasjonen eller merkingen av en alkoholsterk drikk kan bare vise til råvarene som er brukt til framstilling av landbruksetanolen eller landbruksdestillatene som er brukt i framstillingen av den aktuelle alkoholsterke drikken, dersom denne etanolen eller disse destillatene er framstilt utelukkende av disse råvarene. I slike tilfeller skal hver type landbruksetanol eller landbruksdestillat nevnes i synkende rekkefølge etter mengden ren alkohol i volumprosent.

2. De lovbestemte betegnelsene nevnt i artikkel 10 kan oppføres på en liste over ingredienser for næringsmidler, forutsatt at listen er i samsvar med artikkel 18–22 i forordning (EU) nr. 1169/2011.

I tilfellet nevnt i første ledd skal listen over alkoholingredienser ledsages av minst ett av ordene nevnt i artikkel 10 nr. 6 bokstav d) og e). Både listen over alkoholingredienser og det ledsagende ordet skal angis i samme synsfelt som den alkoholsterke drikkens lovbestemte betegnelse med ensartede skrifttegn av samme type og farge og med en skriftstørrelse som ikke er større enn halvparten av den som er brukt til den lovbestemte betegnelsen.

I tillegg skal andelen av hver alkoholingrediens på listen over alkoholingredienser uttrykkes minst én gang i prosent og i synkende rekkefølge etter mengden som er brukt. Denne andelen skal svare til andelen ren alkohol i volumprosent som den utgjør av blandingens totale innhold av ren alkohol i volumprosent.

Dette nummer får ikke anvendelse på sammenstikninger framstilt av alkoholsterke drikker som tilhører samme geografiske betegnelse, eller sammenstikninger der ingen av de alkoholsterke drikkene tilhører en geografisk betegnelse.

utelukkende på en liste over alle alkoholingrediensene i blandingen som skal angis med ensartede skrifttegn av samme type og farge og med en skriftstørrelse som ikke er større enn halvparten av den som er brukt til den lovbestemte betegnelsen, og i samme synsfelt som blandingens lovbestemte betegnelse minst én gang.

I tillegg skal andelen av hver alkoholingrediens på listen over alkoholingredienser uttrykkes minst én gang i prosent og i synkende rekkefølge etter mengden som er brukt. Denne andelen skal svare til andelen ren alkohol i volumprosent som den utgjør av blandingens totale innhold av ren alkohol i volumprosent.

5. Bruken av navnene på vegetabilske råvarer som brukes som lovbestemte betegnelser på visse alkoholsterke drikker, skal ikke berøre bruken av navnene på disse vegetabilske råvarene i presentasjonen og merkingen av andre næringsmidler. Navnene på slike råvarer kan brukes i betegnelsen på eller presentasjonen eller merkingen av andre alkoholsterke drikker, forutsatt at en slik bruk ikke villeder forbrukeren.

6. En modningstid eller alder kan bare angis i betegnelsen på eller presentasjonen eller merkingen av en alkoholsterk drikk dersom den viser til den yngste alkoholbestanddelen i den alkoholsterke drikken, og forutsatt at alle aktiviteter i forbindelse med aldring av den alkoholsterke drikken har funnet sted under kontroll fra avgiftsmyndighetene i en medlemsstat eller under en annen kontroll som gir lignende garantier. Kommisjonen skal opprette et offentlig register over de organene som hver medlemsstat har utpekt til å overvåke aldringsprosesser.

7. En alkoholsterk drikks lovbestemte betegnelse skal angis i det elektroniske administrative dokumentet nevnt i kommisjonsforordning (EF) nr. 684/2009 22 . Dersom en modningstid eller alder er angitt i betegnelsen på eller presentasjonen eller merkingen av den alkoholsterke drikken, skal den også nevnes i dette administrative dokumentet.

22 Kommisjonsforordning (EF) nr. 684/2009 av 24. juli 2009 om gjennomføring av rådsdirektiv 2008/118/EF med hensyn til databaserte framgangsmåter for omsetning av varer som er belagt med særavgift, ved suspensjon av særavgift (EUT L 197 av 29.7.2009, s. 24).

1. Dersom en alkoholsterk drikks opphavssted, bortsett fra en geografisk betegnelse eller et varemerke, angis i betegnelsen, presentasjonen eller merkingen, skal det svare til det stedet eller den regionen der det trinnet i framstillingsprosessen som ga den ferdige alkoholsterke drikken sin karakter og viktigste endelige egenskaper, fant sted.

2. Angivelse av hovedingrediensens opprinnelsesstat eller opphavssted som nevnt i forordning (EU) nr. 1169/2011 er ikke påkrevd for alkoholsterke drikker.

1. Ordene angitt i kursiv i vedlegg I og II og geografiske betegnelser skal ikke oversettes, verken på etiketten eller i betegnelsen på og presentasjonen av alkoholsterke drikker.

2. Som unntak fra nr. 1 kan ordene nevnt i nr. 1 og geografiske betegnelser, når det gjelder alkoholsterke drikker framstilt i Unionen og beregnet på eksport, ledsages av oversettelser, transkripsjoner eller translitterasjoner, forutsatt at disse ordene og geografiske betegnelsene på originalspråket ikke skjules.

Unionssymbolet for beskyttede geografiske betegnelser opprettet i henhold til artikkel 12 nr. 7 i forordning (EU) nr. 1151/2012 kan brukes i betegnelsen på og presentasjonen og merkingen av alkoholsterke drikker hvis navn er geografiske betegnelser.

Alkoholsterke drikker skal ikke oppbevares med sikte på salg eller bringes i omsetning i beholdere med lukkeanordninger dekket av blykapsler eller -folie.

Andre analysemetoder skal tillates, på laboratorielederens ansvar, forutsatt at metodenes nøyaktighet, repeterbarhet og reproduserbarhet minst er likeverdig med Unionens relevante referanseanalysemetoder.

Analysemetoder som er blitt validert ved bruk av internasjonalt anerkjente framgangsmåter, og som særlig oppfyller kriteriene fastsatt i vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 23 . Analysemetoder som er i samsvar med standardene anbefalt av Den internasjonale standardiseringsorganisasjon (ISO). Analysemetoder som er anerkjent og offentliggjort av Den internasjonale vinorganisasjon (OIV). I mangel av en av metodene nevnt i bokstav a), b) eller c) kan en av følgende metoder brukes, forutsatt at metoden kjennetegnes av nøyaktighet, repeterbarhet og reproduserbarhet: En analysemetode som er godkjent av den berørte medlemsstaten. Dersom det er nødvendig, enhver annen egnet analysemetode.

23 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes (EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1).

fastsette unntak fra artikkel 13 nr. 6 når det gjelder angivelse av en modningstid eller alder i betegnelsen på eller presentasjonen eller merkingen av slik brandy , og fastsette egnede kontrollmekanismer for slik brandy .

2. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 46 for å utfylle denne forordningen med henblikk på opprettelse av et offentlig register over de organene som hver medlemsstat har utpekt til å overvåke aldringsprosesser som fastsatt i artikkel 13 nr. 6.

de nødvendige reglene for medlemsstatenes underretninger om hvilke organer som er utpekt for å overvåke aldringsprosessene i samsvar med artikkel 13 nr. 6, ensartede regler for angivelse av opprinnelsesstaten eller opphavsstedet i betegnelsen på eller presentasjonen eller merkingen av alkoholsterke drikker som nevnt i artikkel 14, regler for bruk av unionssymbolet nevnt i artikkel 16 i betegnelsen på og presentasjonen og merkingen av alkoholsterke drikker, detaljerte tekniske regler for Unionens referanseanalysemetoder nevnt i artikkel 18.

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 47 nr. 2.

KAPITTEL III GEOGRAFISKE BETEGNELSER

1. Geografiske betegnelser som er beskyttet i henhold til denne forordningen, kan brukes av enhver markedsdeltaker som markedsfører en alkoholsterk drikk framstilt i samsvar med den relevante produktspesifikasjonen.

enhver direkte eller indirekte kommersiell bruk av et registrert navn på produkter som ikke omfattes av registreringen, dersom slike produkter kan sammenlignes med produktene som er registrert under dette navnet, eller dersom bruken av navnet innebærer utnyttelse av omdømmet til det beskyttede navnet, herunder dersom slike produkter brukes som ingrediens, ethvert misbruk og enhver etterligning eller antydning, også når produktenes eller tjenestenes virkelige opprinnelse er angitt eller det beskyttede navnet er oversatt eller følges av ord som «art», «type», «metode», «som framstilt i», «etterligning», «smak», «som» eller tilsvarende, herunder dersom slike produkter brukes som ingrediens, enhver annen falsk eller misvisende opplysning om produktets opphav, opprinnelse, art eller vesentlige egenskaper i betegnelsen på eller presentasjonen eller merkingen av produktet som vil kunne gi et feilaktig inntrykk med hensyn til produktets opprinnelse, enhver annen praksis som kan villede forbrukeren med hensyn til produktets virkelige opprinnelse.

3. Geografiske betegnelser som er beskyttet i henhold til denne forordningen, skal ikke bli generiske i Unionen.

4. Beskyttelsen nevnt i nr. 2 får også anvendelse på varer som føres inn i Unionens tollområde uten at de frigis for fri omsetning der.

navnet som skal beskyttes som geografisk betegnelse, slik det brukes, enten i handelen eller i vanlig språkbruk, bare på språkene som brukes eller som tidligere ble brukt til å beskrive det bestemte produktet i det avgrensede geografiske området, på originalspråket og transkribert med latinske bokstaver dersom det ikke brukes latinske bokstaver på originalspråket, den alkoholsterke drikkens kategori eller uttrykket «alkoholsterk drikk», dersom den alkoholsterke drikken ikke oppfyller kravene fastsatt i kategoriene av alkoholsterke drikker angitt i vedlegg I, en beskrivelse av den alkoholsterke drikkens egenskaper, herunder råvarene den er framstilt av, dersom det er relevant, samt produktets viktigste fysiske, kjemiske eller organoleptiske egenskaper og produktets særlige egenskaper sammenlignet med alkoholsterke drikker i samme kategori, en definisjon av det avgrensede geografiske området med hensyn til forbindelsen nevnt i bokstav f), en beskrivelse av metoden som er brukt for å framstille den alkoholsterke drikken, og eventuelt av opprinnelige hevdvunne lokale framstillingsmetoder, opplysninger om forbindelsen mellom den alkoholsterke drikkens kvalitet, omdømme eller andre egenskaper og dens geografiske opprinnelse, navnet på og adressen til vedkommende myndigheter eller, dersom det er tilgjengelig, navnet på og adressen til organene som kontrollerer at bestemmelsene i produktspesifikasjonen i henhold til artikkel 38 er overholdt, og opplysninger om deres spesifikke oppgaver, eventuelle særlige regler for merking som gjelder for den aktuelle geografiske betegnelsen.

Dersom det er relevant, skal krav som gjelder emballering, være angitt i produktspesifikasjonen ledsaget av en begrunnelse for hvorfor emballeringen må finne sted i det avgrensede geografiske området for å sikre kvaliteten, opprinnelsen eller kontroll, idet det tas hensyn til unionsretten, særlig unionsretten om fritt varebytte og fri tjenesteyting.

2. Tekniske data som inngis som en del av en søknad før 8. juni 2019 i henhold til forordning (EF) nr. 110/2008, bør anses som produktspesifikasjoner i henhold til denne artikkelen.

navnet på og adressen til søkergruppen og vedkommende myndigheter eller, dersom det er tilgjengelig, organene som kontrollerer at bestemmelsene i produktspesifikasjonen er overholdt, produktspesifikasjonen fastsatt i artikkel 22, et enhetsdokument som inneholder de viktigste opplysningene i produktspesifikasjonen, herunder navnet som skal beskyttes, kategorien som den alkoholsterke drikken tilhører, eller uttrykket «alkoholsterk drikk», framstillingsmetoden, en beskrivelse av den alkoholsterke drikkens egenskaper, en nøyaktig avgrensning av det geografiske området og, dersom det er relevant, særlige regler for emballering og merking, en beskrivelse av forbindelsen mellom den alkoholsterke drikken og dens geografiske opprinnelse som nevnt i artikkel 3 nr. 4, herunder, dersom det er relevant, de spesifikke elementene i produktbeskrivelsen eller framstillingsmetoden som støtter denne forbindelsen.

En søknad som nevnt i artikkel 24 nr. 8 skal også inneholde en henvisning til offentliggjøringen av produktspesifikasjonen og bevis på at produktnavnet er beskyttet i opprinnelsesstaten.

søkergruppens navn og adresse, enhetsdokumentet nevnt i nr. 1 bokstav c) i denne artikkelen, en erklæring fra medlemsstaten om at den anser at søknaden oppfyller kravene i denne forordningen og bestemmelsene vedtatt i henhold til den, en henvisning til offentliggjøringen av produktspesifikasjonen.

1. Søknader om registrering av en geografisk betegnelse i henhold til dette kapittel kan bare inngis av grupper som arbeider med den alkoholsterke drikken hvis navn foreslås registrert.

2. En myndighet utpekt av en medlemsstat kan anses for å være en gruppe i henhold til dette kapittel dersom det ikke er mulig for de berørte produsentene å danne en gruppe på grunn av deres antall, geografiske beliggenhet eller organisatoriske egenskaper. Dersom dette er tilfellet, skal disse årsakene angis i søknadsdokumentasjonen nevnt i artikkel 23 nr. 2.

Den berørte personen er den eneste produsenten som er villig til å inngi en søknad. Det avgrensede geografiske området har egenskaper som avviker betydelig fra dem i tilgrensende områder, egenskapene til den alkoholsterke drikken skiller seg fra dem som framstilles i tilgrensende områder, eller den alkoholsterke drikken har en særlig kvalitet, et særlig omdømme eller andre egenskaper som tydelig kan tilskrives dens geografiske opprinnelse.

Dersom det inngis en felles søknad, skal den inngis til Kommisjonen av en berørt medlemsstat, eller av en søkergruppe i en berørt tredjestat, direkte eller via myndighetene i den aktuelle tredjestaten etter samråd med alle berørte myndigheter og søkergrupper. Den felles søknaden skal inneholde erklæringen nevnt i artikkel 23 nr. 2 bokstav c) fra alle berørte medlemsstater. Kravene fastsatt i artikkel 23 skal være oppfylt i alle berørte medlemsstater og tredjestater.

Ved felles søknader skal de relevante nasjonale innsigelsesprosedyrene gjennomføres i alle berørte medlemsstater.

Medlemsstaten skal granske søknaden på egnet måte for å kontrollere at den er begrunnet og oppfyller kravene i dette kapittel.

Medlemsstaten skal undersøke om en innsigelse mottatt i samsvar med kriteriene nevnt i artikkel 28 er gyldig.

Dersom medlemsstaten treffer en positiv beslutning i henhold til første ledd, skal den sikre at beslutningen offentliggjøres, og at enhver fysisk eller juridisk person med en berettiget interesse har mulighet til å klage.

Medlemsstaten skal sikre at den versjonen av produktspesifikasjonen som ligger til grunn for den positive beslutningen, offentliggjøres, samt gi elektronisk tilgang til produktspesifikasjonen.

Medlemsstaten skal også sikre egnet offentliggjøring av den versjonen av produktspesifikasjonen som ligger til grunn for Kommisjonens beslutning i henhold til artikkel 26 nr. 2.

8. Dersom søknaden gjelder et geografisk område i en tredjestat, skal søknaden inngis til Kommisjonen, enten direkte eller via myndighetene i den berørte tredjestaten.

9. Dokumentene nevnt i denne artikkelen som sendes til Kommisjonen, skal være på et av de offisielle språkene i Unionen.

1. På rent midlertidig grunnlag kan en medlemsstat gi en betegnelse beskyttelse på nasjonalt plan i henhold til dette kapittel med virkning fra datoen for inngivelse av en søknad til Kommisjonen.

2. En slik nasjonal beskyttelse skal opphøre på datoen da det enten treffes beslutning om registrering i henhold til dette kapittel eller søknaden trekkes tilbake.

3. Dersom et navn ikke registreres i henhold til dette kapittel, skal den berørte medlemsstaten bære hele ansvaret for følgene av en slik nasjonal beskyttelse.

4. Tiltakene som medlemsstatene treffer i henhold til nr. 1, skal bare ha virkning på nasjonalt plan, og skal ikke påvirke handelen i Unionen eller internasjonal handel.

Kommisjonen skal minst hver måned offentliggjøre listen over navn som det er inngitt søknader om registrering for, med angivelse av datoen for inngivelsen av søknaden. Listen skal også inneholde navnet på medlemsstaten eller tredjestaten som søknaden kom fra.

2. Dersom Kommisjonen, på grunnlag av granskingen foretatt i henhold til nr. 1 første ledd, anser at kravene i dette kapittel er oppfylt, skal den offentliggjøre enhetsdokumentet nevnt i artikkel 23 nr. 1 bokstav c) og henvisningen til offentliggjøringen av produktspesifikasjonen i Den europeiske unions tidende .

En fysisk eller juridisk person med en berettiget interesse og som er bosatt eller etablert i en annen medlemsstat enn den der søknaden er inngitt, kan inngi en melding om innsigelse til medlemsstaten der denne personen er bosatt eller etablert, innen en frist som gjør det mulig å inngi en innsigelse i henhold til første ledd.

En melding om innsigelse skal inneholde en erklæring om at det er mulig at søknaden ikke oppfyller kravene i dette kapittel.

En melding om innsigelse som ikke inneholder en slik erklæring, er ugyldig.

Kommisjonen skal uten opphold videresende meldingen om innsigelse til myndigheten eller organet som har inngitt søknaden.

2. Dersom det inngis en melding om innsigelse til Kommisjonen og den innen to måneder følges av en begrunnet innsigelse, skal Kommisjonen undersøke om den begrunnede innsigelsen er gyldig.

Myndigheten eller personen som har inngitt innsigelsen, og myndigheten eller organet som har inngitt søknaden, skal innlede slike egnede samråd uten unødig opphold. De skal utveksle relevant informasjon som gjør det mulig å vurdere om søknaden om registrering oppfyller kravene i dette kapittel. Dersom det ikke oppnås enighet, skal denne informasjonen også framlegges for Kommisjonen.

Dersom de berørte partene kommer til enighet, skal myndighetene i medlemsstaten eller tredjestaten der søknaden er inngitt, underrette Kommisjonen om alle faktorene som gjorde det mulig å oppnå enighet, herunder uttalelsene fra søkeren og fra myndighetene i en medlemsstat eller en tredjestat eller fra andre fysiske og juridiske personer som har inngitt en innsigelse.

Uansett om det er oppnådd enighet eller ikke, skal underretningen til Kommisjonen inngis senest en måned etter at samrådene er avsluttet.

På et hvilket som helst tidspunkt i løpet av disse tre månedene kan Kommisjonen på anmodning fra søkeren forlenge fristen for samrådene med opptil tre måneder.

4. Dersom opplysningene som er offentliggjort i samsvar med artikkel 26 nr. 2, endres vesentlig som følge av de egnede samrådene nevnt i nr. 3 i denne artikkelen, skal Kommisjonen gjenta granskingen nevnt i artikkel 26.

5. Meldingen om innsigelse, den begrunnede innsigelsen og de tilhørende dokumentene som sendes til Kommisjonen i samsvar med nr. 1–4, skal være på et av de offisielle språkene i Unionen.

den foreslåtte geografiske betegnelsen ikke oppfyller definisjonen i artikkel 3 nr. 4 eller kravene nevnt i artikkel 22, registreringen av den foreslåtte geografiske betegnelsen vil være i strid med artikkel 34 eller 35, registreringen av den foreslåtte geografiske betegnelsen vil skade et eksisterende helt eller delvis identisk navn eller et varemerke eller produkter som på lovlig vis har vært på markedet i minst fem år før offentliggjøringsdatoen fastsatt i artikkel 26 nr. 2, eller kravene nevnt i artikkel 31 og 32 ikke er oppfylt.

2. Innsigelsesgrunnene skal vurderes i forhold til Unionens territorium.

et helt identisk navn eller en sammensatt betegnelse der ett av ordene er identisk med navnet som skal registreres, eller andre navn som ligner på navnet som skal registreres, og som viser til alkoholsterke drikker som på lovlig vis har vært på markedet i minst fem år før offentliggjøringsdatoen fastsatt i artikkel 26 nr. 2.

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 47 nr. 2.

betegnelsen nevnt i nr. 1 har vært brukt lovlig, konsekvent og riktig i minst 25 år før søknaden om beskyttelse ble inngitt til Kommisjonen, formålet med å bruke betegnelsen nevnt i nr. 1 aldri har vært å dra nytte av den registrerte geografiske betegnelsens omdømme, og forbrukeren ikke er eller kan ha blitt villedet med hensyn til produktets virkelige opprinnelse.

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 47 nr. 2.

3. Når en betegnelse nevnt i nr. 1 og 2 brukes, skal opprinnelsesstaten være klart og tydelig angitt i merkingen.

1. Dersom Kommisjonen på grunnlag av informasjonen den har til rådighet etter granskingen utført i henhold til artikkel 26 nr. 1 første ledd, anser at vilkårene for registrering av en foreslått geografisk betegnelse ikke er oppfylt, skal den underrette den berørte ansøkende medlemsstaten eller tredjestaten om årsakene til avslaget og gi den en frist på to måneder til å framlegge kommentarer. Dersom Kommisjonen ikke mottar kommentarer eller dersom den til tross for mottatte kommentarer fremdeles anser at vilkårene for registrering ikke er oppfylt, skal den ved hjelp av gjennomføringsrettsakter avslå søknaden med mindre den trekkes tilbake. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 47 nr. 2.

2. Dersom Kommisjonen ikke mottar meldinger om innsigelse eller gyldige begrunnede innsigelser i henhold til artikkel 27, skal den, uten å anvende framgangsmåten nevnt i artikkel 47 nr. 2, vedta gjennomføringsrettsakter for å registrere navnet.

dersom det er oppnådd enighet, registrere navnet ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedtatt uten å anvende framgangsmåten nevnt i artikkel 47 nr. 2 og, dersom det er nødvendig, endre informasjonen som er offentliggjort i henhold til artikkel 26 nr. 2, forutsatt at slike endringer ikke er vesentlige, eller dersom det ikke er oppnådd enighet, vedta gjennomføringsrettsakter med beslutninger om registrering. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 47 nr. 2.

Rettsakten om registrering skal gi den geografiske betegnelsen den beskyttelsen som er nevnt i artikkel 21.

I søknaden skal de ønskede endringene beskrives og begrunnes.

Endringer på unionsplan som krever en innsigelsesprosedyre på unionsplan. Standardendringer som skal håndteres på medlemsstats- eller tredjestatsplan.

omfatter en endring av navnet eller en del av navnet på den geografiske betegnelsen som er registrert i henhold til denne forordningen, består av en endring av den alkoholsterke drikkens lovbestemte betegnelse eller kategori, risikerer å skade den alkoholsterke drikkens kvalitet, omdømme eller andre egenskaper som i vesentlig grad kan tilskrives drikkens geografiske opprinnelse, eller innebærer ytterligere begrensninger for markedsføringen av produktet.

Alle andre endringer skal anses som standardendringer.

En standardendring skal også anses som en midlertidig endring når den gjelder en midlertidig endring av produktspesifikasjonen som følge av at offentlige myndigheter har innført obligatoriske helse- og plantehelsetiltak, eller er forbundet med naturkatastrofer eller ugunstige værforhold som vedkommende myndigheter formelt har anerkjent.

4. Endringer på unionsplan skal godkjennes av Kommisjonen. Framgangsmåten for godkjenning skal, mutatis mutandis , følge framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 og artikkel 26–30. Søknader om endringer på unionsplan som inngis av en tredjestat eller av produsenter i tredjestater, skal inneholde dokumentasjon på at den ønskede endringen er i samsvar med den aktuelle tredjestatens nasjonale rett om beskyttelse av geografiske betegnelser.

5. Standardendringer skal godkjennes av medlemsstaten der det geografiske området for det berørte produktet ligger. Når det gjelder tredjestater, skal endringer godkjennes i samsvar med gjeldende rett i den berørte tredjestaten.

6. Granskingen av søknaden om endring skal bare omfatte den foreslåtte endringen.

Dersom det ikke lenger kan sikres at kravene i produktspesifikasjonen er oppfylt. Dersom ingen produkter er blitt brakt i omsetning med den geografiske betegnelsen i minst sju etterfølgende år.

Artikkel 24, 26, 27, 28 og 30 får tilsvarende anvendelse på framgangsmåten for annullering.

2. Uten hensyn til nr. 1 kan Kommisjonen på anmodning fra produsenter av alkoholsterke drikker som markedsføres med den registrerte geografiske betegnelsen, vedta gjennomføringsrettsakter om annullering av den tilhørende registreringen.

3. I tilfellene nevnt i nr. 1 og 2 skal Kommisjonen før den vedtar gjennomføringsrettsaktene, rådføre seg med myndighetene i medlemsstaten, myndighetene i tredjestaten eller, dersom det er mulig, produsenten i tredjestaten som opprinnelig søkte om registrering av den berørte geografiske betegnelsen, med mindre søknaden om annullering er inngitt direkte av de opprinnelige søkerne.

4. Gjennomføringsrettsaktene nevnt i denne artikkelen skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 47 nr. 2.

1. Kommisjonen skal senest 8. juni 2021 vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 46 for å utfylle denne forordningen ved å opprette et offentlig tilgjengelig elektronisk register, som skal holdes oppdatert, over geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker som er anerkjent i henhold til denne ordningen («registeret»).

For geografiske betegnelser registrert i henhold til dette kapittel skal registeret gi direkte tilgang til enhetsdokumentene og skal også inneholde henvisningen til offentliggjøringen av produktspesifikasjonen.

For geografiske betegnelser registrert før 8. juni 2019 skal registeret gi direkte tilgang til hovedspesifikasjonene i den tekniske dokumentasjonen som fastsatt i artikkel 17 nr. 4 i forordning (EF) nr. 110/2008.

Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i henhold til artikkel 46 for å utfylle dette nummer ved å fastsette ytterligere nærmere regler for registerets form og innhold.

3. Geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker framstilt i tredjestater og som er beskyttet i Unionen i henhold til en internasjonal avtale som Unionen er avtalepart i, kan oppføres i registeret som geografiske betegnelser.

1. Dersom et navn som det er inngitt søknad om, helt eller delvis er homonymt med et navn som allerede er registrert i henhold til denne forordningen, skal navnet registreres idet det tas behørig hensyn til lokal og tradisjonell bruk og risikoen for forveksling.

2. Et homonymt navn som villeder forbrukeren til å tro at produktene kommer fra et annet område, skal ikke registreres selv om navnet er riktig med hensyn til det området, den regionen eller det stedet der produktene har sin opprinnelse.

3. Bruk av en registrert homonym geografisk betegnelse er bare tillatt dersom det i praksis tydelig kan skilles mellom det sist registrerte homonymet og navnet som allerede finnes i registeret, idet det tas hensyn til behovet for å behandle de berørte produsentene likt og for ikke å villede forbrukeren.

4. Beskyttelsen av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker nevnt i artikkel 21 i denne forordningen skal ikke berøre de geografiske betegnelsene og opprinnelsesbetegnelsene på produkter som er beskyttet i henhold til forordning (EU) nr. 1308/2013 og forordning (EU) nr. 251/2014.

de nåværende forholdene i Unionen, særlig i de områdene der produktene forbrukes, den relevante unionsretten eller nasjonale lovgivningen.

2. Et navn skal ikke beskyttes som geografisk betegnelse dersom dette, på bakgrunn av et varemerkes omdømme og anseelse, kan villede forbrukeren med hensyn til den alkoholsterke drikkens virkelige identitet.

3. Et navn skal bare beskyttes som geografisk betegnelse dersom de trinnene i framstillingen som gir den alkoholsterke drikken den kvaliteten, det omdømmet og de andre egenskapene som i vesentlig grad kan tilskrives dens geografiske opprinnelse, finner sted i det relevante geografiske området.

1. Registrering av et varemerke hvis bruk svarer til eller vil svare til én eller flere av situasjonene nevnt i artikkel 21 nr. 2 skal avslås eller erklæres ugyldig.

2. Et varemerke hvis bruk svarer til én eller flere av situasjonene nevnt i artikkel 21 nr. 2, og som det er inngitt søknad om, som er registrert eller som er ervervet ved bruk, dersom den muligheten er fastsatt i det berørte regelverket, i god tro på Unionens territorium før datoen for inngivelse av søknaden om beskyttelse av den geografiske betegnelsen til Kommisjonen, kan fortsatt brukes og fornyes uten hensyn til registreringen av en geografisk betegnelse, forutsatt at det ikke foreligger grunner til å kjenne varemerket ugyldig eller oppheve det i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/2436 24 eller europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1001 25 .

24 Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/2436 av 16. desember 2015 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varemerker (EUT L 336 av 23.12.2015, s. 1).

25 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1001 av 14. juni 2017 om Den europeiske unions varemerke (EUT L 154 av 16.6.2017, s. 1).

Geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker som er registrert i vedlegg III til forordning (EF) nr. 110/2008, og som dermed er beskyttet i henhold til nevnte forordning, skal automatisk beskyttes som geografiske betegnelser i henhold til denne forordningen. Kommisjonen skal føre dem opp i registeret nevnt i artikkel 33 i denne forordningen.

1. Medlemsstatene skal utarbeide og holde oppdatert en liste over aktører som framstiller alkoholsterke drikker med geografiske betegnelser som er registrert i henhold til denne forordningen.

én eller flere vedkommende myndigheter nevnt i artikkel 43 nr. 1 eller kontrollorganer som definert i artikkel 2 andre ledd nr. 5 i forordning (EF) nr. 882/2004 som opptrer som produktsertifiseringsorgan.

Dersom en medlemsstat anvender artikkel 24 nr. 2, skal kontrollen av samsvar med produktspesifikasjonen sikres av en annen myndighet enn den som anses for å være en gruppe i henhold til nevnte nummer.

Uten hensyn til medlemsstatenes nasjonale rett kan kostnadene for en slik kontroll av samsvar med produktspesifikasjonen bæres av aktørene som er gjenstand for disse kontrollene.

en offentlig vedkommende myndighet utpekt av tredjestaten eller et produktsertifiseringsorgan.

Kommisjonen skal offentliggjøre navnet på og adressen til de vedkommende myndighetene og organene som er nevnt i nr. 3, og oppdatere denne informasjonen regelmessig.

5. Kontrollorganene nevnt i nr. 2 bokstav b) og produktsertifiseringsorganene nevnt i nr. 3 bokstav b) skal oppfylle kravene i og være akkrediterte i samsvar med den europeiske standarden ISO/IEC 17065:2012 og eventuelle relevante fremtidige revisjoner eller endrede versjoner av denne.

6. Vedkommende myndigheter nevnt i nr. 2 og 3 som kontrollerer at den geografiske betegnelsen som er beskyttet i henhold til denne forordningen, er i samsvar med produktspesifikasjonen, skal være objektive og upartiske. De skal ha tilgang til nødvendig kvalifisert personale og de ressursene som trengs for å kunne utføre sine oppgaver.

1. Medlemsstatene skal på grunnlag av en risikoanalyse foreta kontroller av bruken på markedet av de geografiske betegnelsene som er registrert i henhold til denne forordningen, og treffe alle nødvendige tiltak i tilfelle manglende oppfyllelse av kravene i dette kapittel.

For dette formål skal medlemsstatene utpeke de myndighetene som skal ha ansvar for å treffe disse tiltakene, i samsvar med framgangsmåter som hver enkelt medlemsstat fastsetter.

Myndighetene skal gi tilstrekkelige garantier for objektivitet og upartiskhet, og skal ha tilgang til nødvendig kvalifisert personale og de ressursene som trengs for å kunne utføre sine oppgaver.

3. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om navnet på og adressen til vedkommende myndigheter med ansvar for kontroller av bruken av navnene på markedet, og som er utpekt i samsvar med artikkel 43. Kommisjonen skal offentliggjøre disse myndighetenes navn og adresse.

1. Framgangsmåtene og kravene fastsatt i forordning (EF) nr. 882/2004 får tilsvarende anvendelse på kontrollene fastsatt i artikkel 38 og 39 i denne forordningen.

2. Medlemsstatene skal sikre at aktivitetene forbundet med kontroll av forpliktelsene i henhold til dette kapittel, angis i et eget avsnitt i de flerårige nasjonale kontrollplanene i samsvar med artikkel 41–43 i forordning (EF) nr. 882/2004.

3. De årlige rapportene nevnt i artikkel 44 nr. 1 i forordning (EF) nr. 882/2004 skal i et eget avsnitt inneholde informasjonen omhandlet i nevnte bestemmelse om kontrollen av forpliktelsene fastsatt ved denne forordningen.

en søknad om registrering av en geografisk betegnelse som nevnt i artikkel 23 og 24 og innledende nasjonale framgangsmåter som nevnt i artikkel 24, Kommisjonens gransking, innsigelsesprosedyren og annulleringen av geografiske betegnelser.

2. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 46 for å utfylle denne forordningen ved å fastsette vilkår for og krav til framgangsmåten for endringer på unionsplan og standardendringer, herunder midlertidige endringer, av produktspesifikasjoner som nevnt i artikkel 31.

utforming av produktspesifikasjonen nevnt i artikkel 22, samt informasjonen som produktspesifikasjonen skal inneholde om forbindelsen mellom det geografiske området og det ferdige produktet, som nevnt i artikkel 22 nr. 1 bokstav f), framgangsmåter for og utforming og framlegging av innsigelser, som nevnt i artikkel 27 og 28, utforming og framlegging av søknader om endringer på unionsplan og meldinger som gjelder standardendringer og midlertidige endringer, som nevnt i henholdsvis artikkel 31 nr. 4 og 5, framgangsmåter for og utforming av annulleringsprosessen nevnt i artikkel 32, samt for framlegging av anmodninger om annullering og hvilke kontroller medlemsstatene skal foreta, herunder testing, som nevnt i artikkel 38.

2. Kommisjonen skal senest 8. juni 2021 vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter nærmere regler for framgangsmåtene for og utformingen og framleggingen av søknader som nevnt i artikkel 23 og 24, herunder for søknader som gjelder mer enn ett nasjonalt territorium.

3. Gjennomføringsrettsaktene nevnt i nr. 1 og 2 skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 47 nr. 2.

KAPITTEL IV KONTROLLER, UTVEKSLING AV INFORMASJON, MEDLEMSSTATENES LOVGIVNING

1. Medlemsstatene skal ha ansvaret for kontrollene av alkoholsterke drikker. De skal treffe de tiltakene som er nødvendige for å sikre samsvar med denne forordningen, og utpeke vedkommende myndighet som skal ha ansvar for å sikre at kravene i denne forordningen er oppfylt.

2. Kommisjonen skal sikre ensartet anvendelse av denne forordningen og skal, når det er nødvendig, ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta regler for de administrative og fysiske kontrollene som medlemsstatene skal foreta for å sikre at forpliktelsene som følger av anvendelse av denne forordningen, overholdes. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 47 nr. 2.

1. Medlemsstatene og Kommisjonen skal sende hverandre den informasjonen som er nødvendig med henblikk på anvendelsen av denne forordningen.

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 47 nr. 2.

1. Når medlemsstatene gjennomfører en kvalitetspolitikk for alkoholsterke drikker som framstilles på deres territorium, og særlig for geografiske betegnelser som er oppført i registeret, eller for beskyttelse av nye geografiske betegnelser, kan de fastsette regler for framstilling, betegnelse, presentasjon og merking som er strengere enn de som er fastsatt i vedlegg I og II, forutsatt at de er forenlige med unionsretten.

2. Uten hensyn til nr. 1 skal medlemsstatene ikke forby eller begrense import, salg eller forbruk av alkoholsterke drikker som er framstilt i andre medlemsstater eller tredjestater, og som oppfyller kravene i denne forordningen.

KAPITTEL V DELEGERING AV MYNDIGHET, GJENNOMFØRINGSBESTEMMELSER, OVERGANGSBESTEMMELSER OG SLUTTBESTEMMELSER

1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkelen.

2. Myndigheten til å vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 8 og 19 skal gis Kommisjonen for en periode på sju år fra 24. mai 2019. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndigheten senest ni måneder før utgangen av sjuårsperioden. Den delegerte myndigheten skal stilltiende forlenges med perioder av samme varighet med mindre Europaparlamentet eller Rådet motsetter seg en slik forlengelse senest tre måneder før utgangen av hver periode.

3. Myndigheten til å vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 33 og 41 skal gis Kommisjonen for en periode på fem år fra 24. mai 2019. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndigheten senest ni måneder før utgangen av femårsperioden. Den delegerte myndigheten skal stilltiende forlenges med perioder av samme varighet med mindre Europaparlamentet eller Rådet motsetter seg en slik forlengelse senest tre måneder før utgangen av hver periode.

4. Myndigheten til å vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 50 skal gis Kommisjonen for en periode på seks år fra 24. mai 2019.

5. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 8, 19, 33, 41 og 50 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Den får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.

6. Før Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den rådføre seg med sakkyndige utpekt av hver medlemsstat i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming.

7. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.

8. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 8, 19, 33, 41 og 50 skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse mot rettsakten innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom både Europaparlamentet og Rådet før denne fristen har underrettet Kommisjonen om at de ikke vil gjøre innsigelse. På Europaparlamentets eller Rådets initiativ forlenges denne fristen med to måneder.

1. Kommisjonen skal bistås av komiteen for alkoholsterke drikker nedsatt ved forordning (EF) nr. 1576/89. Nevnte komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

Som unntak fra artikkel 3 i direktiv 2007/45/EF og fra avsnitt 1 sjette rad i vedlegget til nevnte direktiv kan enkeltdestillert shochu 26 framstilt i destillasjonsapparat (pot still) og tappet på flaske i Japan bringes i omsetning i Unionen i nominelle mengder på 720 ml og 1 800 ml.

26 Som nevnt i vedlegg 2-D til avtalen mellom Den europeiske union og Japan om et økonomisk partnerskap.

1. Uten at det berører artikkel 50, oppheves forordning (EF) nr. 110/2008 med virkning fra 25. mai 2021. Kapittel III i nevnte forordning oppheves imidlertid med virkning fra 8. juni 2019.

Artikkel 17 nr. 2 i forordning (EF) nr. 110/2008 får fortsatt anvendelse fram til 25. mai 2021. Artikkel 20 i forordning (EF) nr. 110/2008 og, uten at det berører anvendelsen av de andre bestemmelsene i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 716/2013 27 , artikkel 9 i nevnte gjennomføringsforordning får fortsatt anvendelse fram til framgangsmåtene nevnt i artikkel 9 i nevnte gjennomføringsforordning er avsluttet, men under ingen omstendigheter senere enn 25. mai 2021. Vedlegg III til forordning (EF) nr. 110/2008 får fortsatt anvendelse fram til registeret nevnt i artikkel 33 i denne forordningen er opprettet.

3. Henvisninger til forordning (EF) nr. 110/2008 skal forstås som henvisninger til denne forordningen og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg IV til denne forordningen.

27 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 716/2013 av 25. juli 2013 om fastsettelse av regler for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 110/2008 om definisjon av, betegnelse på og presentasjon, merking og beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker (EUT L 201 av 26.7.2013, s. 21).

1. Produkter nevnt i artikkel 1 nr. 1 i denne forordningen som ikke oppfyller kravene i denne forordningen, men som oppfyller kravene i forordning (EF) nr. 110/2008, og som er framstilt før 25. mai 2021, kan fortsatt bringes i omsetning fram til lagrene er tømt.

2. Uten hensyn til nr. 1 i denne artikkelen skal alkoholsterke drikker hvis betegnelse, presentasjon og merking ikke oppfyller kravene i artikkel 21 og 36 i denne forordningen, men som oppfyller kravene i artikkel 16 og 23 i forordning (EF) nr. 110/2008 og som er merket før 8. juni 2019, fortsatt bringes i omsetning fram til lagrene er tømt.

De delegerte rettsaktene nevnt i første ledd skal være strengt begrenset til det som er nødvendig for å oppfylle dokumenterte behov som følge av forhold på markedet.

Kommisjonen skal vedta en egen delegert rettsakt for hver definisjon, tekniske definisjon eller hvert krav i bestemmelsene nevnt i førte ledd.

Bestemmelsene om innsigelsesprosedyren nevnt i artikkel 27, 28 og 29 i denne forordningen får ikke anvendelse på søknader om registrering eller på søknader om endring, for hvilke hovedspesifikasjonene i den tekniske dokumentasjonen eller en søknad om endring allerede er blitt offentliggjort med henblikk på innsigelse i Den europeiske unions tidende 8. juni 2019. Artikkel 17 nr. 7 i forordning (EF) nr. 110/2008 får fortsatt anvendelse på slike søknader.

Bestemmelsene om innsigelsesprosedyren nevnt i artikkel 27, 28 og 29 i denne forordningen får ikke anvendelse på en anmodning om annullering som ikke er ferdig behandlet per 8. juni 2019. Artikkel 18 i forordning (EF) nr. 110/2008 får fortsatt anvendelse på slike anmodninger om annullering.

5. For geografiske betegnelser som er registrert i henhold til kapittel III i denne forordningen, og der søknaden om registrering ikke var ferdig behandlet på anvendelsesdatoen for gjennomføringsrettsaktene som fastsetter nærmere regler for framgangsmåtene for, utformingen og framleggingen av søknader omhandlet i artikkel 23 og fastsatt i artikkel 42 nr. 2 i denne forordningen, kan registeret gi direkte tilgang til hovedspesifikasjonene i den tekniske dokumentasjonen i henhold til artikkel 17 nr. 4 i forordning (EF) nr. 110/2008.

6. Når det gjelder geografiske betegnelser som er registrert i samsvar med forordning (EF) nr. 110/2008, skal Kommisjonen på anmodning fra en medlemsstat offentliggjøre et enhetsdokument som den aktuelle medlemsstaten har framlagt, i Den europeiske unions tidende . Denne offentliggjøringen skal ledsages av en henvisning til offentliggjøringen av produktspesifikasjonen og skal ikke følges av en innsigelsesprosedyre.

Den får anvendelse fra 25. mai 2021.

2. Uten hensyn til nr. 1 får artikkel 14 nr. 2, artikkel 16, artikkel 20 bokstav c), artikkel 21, 22 og 23, artikkel 24 nr. 1, 2 og 3, artikkel 24 nr. 4 første og andre ledd, artikkel 24 nr. 8 og 9, artikkel 25–42, artikkel 46 og 47, artikkel 50 nr. 1, 4 og 6, nr. 39 bokstav d) og nr. 40 bokstav d) i vedlegg I og definisjonene fastsatt i artikkel 3 som gjelder disse bestemmelsene, anvendelse fra 8. juni 2019.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg 17. april 2019.

For Europaparlamentet For Rådet A. Tajani G. Ciamba President Formann

VEDLEGG I KATEGORIER AV ALKOHOLSTERKE DRIKKER

Rom Rom er en alkoholsterk drikk framstilt utelukkende ved destillasjon av det produktet som oppnås ved alkoholgjæring av melasse eller sirup som stammer fra framstilling av rørsukker, eller av sukkerrørsaft, og som er destillert til under 96 vol-%, slik at destillatet i merkbar grad har de organoleptiske egenskapene som kjennetegner rom. Rom skal ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent. Det skal ikke tilsettes alkohol, verken fortynnet eller ufortynnet. Rom skal ikke aromatiseres. Rom kan bare inneholde tilsatt karamell som et virkemiddel for å tilpasse fargen. Rom kan søtes for å avrunde den endelige smaken. Det ferdige produktet kan imidlertid ikke inneholde mer enn 20 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. For geografiske betegnelser som er registrert i henhold til denne forordningen, kan den lovbestemte betegnelsen for rom suppleres med ordet « traditionnel » eller « tradicional », forutsatt at den aktuelle rommen er framstilt ved destillasjon til under 90 vol-% etter alkoholgjæring av alkoholproduserende råvarer som har sin opprinnelse utelukkende fra det aktuelle framstillingsstedet, og har et innhold av flyktige stoffer på minst 225 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol, og ikke er søtet, ordet «landbruks-», forutsatt at den aktuelle rommen oppfyller kravene angitt i bokstav i) og er framstilt utelukkende ved destillasjon etter alkoholgjæring av sukkerrørsaft. Ordet «landbruks-» kan bare brukes på en geografisk betegnelse fra et fransk oversjøisk departement eller den selvstyrte regionen Madeira. Denne bokstav berører ikke bruken av ordet «landbruks-», « traditionnel » eller « tradicional » om produkter som ikke omfattes av denne kategorien, i samsvar med de særlige kriteriene som gjelder for dem. Whisky eller whiskey Whisky eller whiskey er en alkoholsterk drikk framstilt utelukkende ved gjennomføring av alle følgende framstillingsprosesser: Destillasjon av mask av maltet korn med eller uten hele korn av umaltet korn som er blitt omdannet til sukker ved amylase av maltet det inneholder, med eller uten andre naturlige enzymer, gjæret ved påvirkning av gjærsopp. Hver destillasjon går til under 94,8 vol-%, slik at destillatet har aroma og smak av råvarene som er brukt. Modning av det endelige destillatet i minst tre år på trefat med en kapasitet på høyst 700 liter. Det endelige destillatet, som bare kan tilsettes vann og karamell (til farging), skal bevare fargen, aromaen og smaken som det har fått fra framstillingsprosessen nevnt i bokstav i), ii) og iii). Whisky eller whiskey skal ha en alkoholstyrke på minst 40 volumprosent. Det skal ikke tilsettes alkohol, verken fortynnet eller ufortynnet. Whisky eller whiskey skal ikke søtes, selv ikke for å avrunde smaken, eller aromatiseres eller inneholde andre tilsetningsstoffer enn karamell (E 150a) brukt for å tilpasse fargen. Den lovbestemte betegnelsen « whisky » eller « whiskey » kan bare suppleres med uttrykket «single malt» dersom drikken utelukkende er destillert av maltet bygg på et og samme destillasjonsforetak. Alkoholsterk drikk av korn En alkoholsterk drikk av korn er en alkoholsterk drikk framstilt utelukkende ved destillasjon av gjæret kornmask av hele korn, og som har organoleptiske egenskaper som stammer fra råvarene som er brukt. Med unntak av Korn skal en alkoholsterk drikk av korn ha en alkoholstyrke på minst 35 volumprosent. Det skal ikke tilsettes alkohol, verken fortynnet eller ufortynnet. En alkoholsterk drikk av korn skal ikke aromatiseres. En alkoholsterk drikk av korn kan bare inneholde tilsatt karamell som et virkemiddel for tilpasse fargen. En alkoholsterk drikk av korn kan søtes for å avrunde den endelige smaken. Det ferdige produktet kan imidlertid ikke inneholde mer enn 10 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. For at en alkoholsterk drikk av korn skal kunne bruke den lovbestemte betegnelsen «kornbrennevin», må den være framstilt ved destillasjon til under 95 vol-% av gjæret kornmask av hele korn og ha organoleptiske egenskaper som stammer fra råvarene som er brukt. I den lovbestemte betegnelsen «alkoholsterk drikk av korn» eller «kornbrennevin» kan ordet «korn» erstattes med navnet på kornslaget som utelukkende er brukt i framstillingen av den alkoholsterke drikken. Vinbrennevin Vinbrennevin er en alkoholsterk drikk som oppfyller følgende krav: Den er framstilt utelukkende ved destillasjon til under 86 vol-% av vin, forskåret vin eller vindestillat. Den har et innhold av flyktige stoffer på minst 125 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol. Den har et metanolinnhold på høyst 200 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol. Vinbrennevin skal ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent. Det skal ikke tilsettes alkohol, verken fortynnet eller ufortynnet. Vinbrennevin skal ikke aromatiseres. Dette skal ikke utelukke tradisjonelle framstillingsmetoder. Vinbrennevin kan bare inneholde tilsatt karamell som et virkemiddel for å tilpasse fargen. Vinbrennevin kan søtes for å avrunde den endelige smaken. Det ferdige produktet kan imidlertid ikke inneholde mer enn 20 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. Dersom vinbrennevin er blitt modnet, kan det fortsatt bringes i omsetning som «vinbrennevin», forutsatt at det er blitt modnet like lenge eller lenger enn modningsperioden som er fastsatt for den alkoholsterke drikken definert i kategori 5. Denne forordningen berører ikke bruken av betegnelsen « Branntwein » sammen med ordet « essig » i presentasjonen og merkingen av eddik. Brandy eller Weinbrand Brandy eller Weinbrand er en alkoholsterk drikk som oppfyller følgende krav: Den er framstilt av vinbrennevin som kan være tilsatt vindestillat, forutsatt at nevnte vindestillat er destillert til under 94,8 vol-% og ikke utgjør mer enn 50 % av alkoholinnholdet i det ferdige produktet. Den er modnet i minst ett år i eikebeholdere som rommer minst 1 000 liter hver, eller seks måneder på eikefat som rommer under 1 000 liter hver. Den har et innhold av flyktige stoffer på minst 125 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol og er framstilt utelukkende ved destillasjon av råvarene som er brukt. Den har et metanolinnhold på høyst 200 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol. Brandy eller Weinbrand skal ha en alkoholstyrke på minst 36 volumprosent. Det skal ikke tilsettes alkohol, verken fortynnet eller ufortynnet. Brandy eller Weinbrand skal ikke aromatiseres. Dette skal ikke utelukke tradisjonelle framstillingsmetoder. Brandy eller Weinbrand kan bare inneholde tilsatt karamell som et virkemiddel for å tilpasse fargen. Brandy eller Weinbrand kan søtes for å avrunde den endelige smaken. Det ferdige produktet kan imidlertid ikke inneholde mer enn 35 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. Brennevin av pressrester av druer eller marc Brennevin av pressrester av druer eller marc er en alkoholsterk drikk som oppfyller følgende krav: Den er fremstilt utelukkende av pressrester av druer som er gjæret og destillert enten direkte ved vanndamp eller etter at vann er tilsatt, og begge følgende vilkår er oppfylt: Hver destillasjon går til under 86 vol-%. Den første destillasjonen er gjort sammen med selve pressrestene. Druerestene kan tilsettes en mengde gjærbunnfall som ikke overstiger 25 kg gjærbunnfall per 100 kg pressrester av druer som brukes. Mengden av alkohol fra gjærbunnfallet kan ikke overstige 35 % av det totale alkoholinnholdet i det ferdige produktet. Den har et innhold av flyktige stoffer på minst 140 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol og et metanolinnhold på høyst 1 000 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol. Brennevin av pressrester av druer eller marc skal ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent. Det skal ikke tilsettes alkohol, verken fortynnet eller ufortynnet. Brennevin av pressrester av druer eller marc skal ikke aromatiseres. Dette skal ikke utelukke tradisjonelle framstillingsmetoder. Brennevin av pressrester av druer eller marc kan bare inneholde tilsatt karamell som et virkemiddel for å tilpasse fargen. Brennevin av pressrester av druer eller marc kan søtes for å avrunde den endelige smaken. Det ferdige produktet kan imidlertid ikke inneholde mer enn 20 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. Brennevin av pressrester av frukt Brennevin av pressrester av frukt er en alkoholsterk drikk som oppfyller følgende krav: Den er framstilt utelukkende ved gjæring og destillasjon av andre pressrester av frukt enn pressrester av druer, og begge følgende vilkår er oppfylt: Hver destillasjon går til under 86 vol-%. Den første destillasjonen er gjort sammen med selve pressrestene. Den har et innhold av flyktige stoffer på minst 200 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol. Metanolinnholdet skal være høyst 1 500 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol. Innholdet av hydrogencyanid skal være høyst 7 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol for brennevin av pressrester av steinfrukt. Brennevin av pressrester av frukt skal ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent. Det skal ikke tilsettes alkohol, verken fortynnet eller ufortynnet. Brennevin av pressrester av frukt skal ikke aromatiseres. Brennevin av pressrester av frukt kan bare inneholde tilsatt karamell som et virkemiddel for å tilpasse fargen. Brennevin av pressrester av frukt kan søtes for å avrunde den endelige smaken. Det ferdige produktet kan imidlertid ikke inneholde mer enn 20 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. Den lovbestemte betegnelsen skal bestå av uttrykket «brennevin av pressrester av» etterfulgt av navnet på frukten som er brukt. Dersom det brukes pressrester av flere forskjellige frukter, skal den lovbestemte betegnelsen være «brennevin av pressrester av frukt», som kan suppleres med navnet på hver av fruktene i synkende rekkefølge etter mengden som er brukt. Rosinbrennevin eller raisin brandy Rosinbrennevin eller raisin brandy er en alkoholsterk drikk framstilt utelukkende ved destillasjon av produktet som oppstår ved alkoholgjæring av ekstraktet av tørkede druer av sortene «Corinth Black» eller «muscat d’Alexandrie», og som er destillert til under 94,5 vol-%, slik at destillatet har aroma og smak fra råvarene som er brukt. Rosinbrennevin eller raisin brandy skal ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent. Det skal ikke tilsettes alkohol, verken fortynnet eller ufortynnet. Rosinbrennevin eller raisin brandy skal ikke aromatiseres. Rosinbrennevin eller raisin brandy kan bare inneholde tilsatt karamell som et virkemiddel for å tilpasse fargen. Rosinbrennevin eller raisin brandy kan søtes for å avrunde den endelige smaken. Det ferdige produktet kan imidlertid ikke inneholde mer enn 20 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. Fruktbrennevin Fruktbrennevin er en alkoholsterk drikk som oppfyller følgende krav: Den er framstilt utelukkende ved alkoholgjæring og destillasjon, med eller uten steiner, av frisk og kjøttfull frukt, herunder bananer, eller mosten av slike frukter, bær eller grønnsaker. Hver destillasjon går til under 86 vol-%, slik at destillatet har aroma og smak fra de destillerte råvarene. Den har et innhold av flyktige stoffer på minst 200 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol. Når det gjelder brennevin av steinfrukt, skal den ha et innhold av hydrogencyanid på høyst 7 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol. Metanolinnholdet i fruktbrennevin skal være høyst 1 000 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol, bortsett fra for fruktbrennevin framstilt av følgende frukter eller bær, og der metanolinnholdet skal være høyst 1 200 gram per hektoliter 100 vol-%: Eple ( Malus domestica Borkh.). Aprikos ( Prunus armeniaca L.). Plomme ( Prunus domestica L.). Sviskeplomme ( Prunus domestica L.). Mirabell ( Prunus domestica L. subsp. syriaca (Borkh.) Janch. ex Mansf.). Fersken ( Prunus persica (L.) Batsch). Pære ( Pyrus communis L.), bortsett fra Williams-pærer ( Pyrus communis L. cv «Williams»). Bjørnebær ( Rubus sect. Rubus ). Bringebær ( Rubus idaeus L.). for fruktbrennevin framstilt av følgende frukter eller bær, og der metanolinnholdet skal være høyst 1 350 gram per hektoliter 100 vol-%: Kvede ( Cydonia oblonga Mill.). Einebær ( Juniperus communis L. eller Juniperus oxicedrus L.). Williams-pære ( Pyrus communis L. cv «Williams»). Solbær ( Ribes nigrum L.). Rips ( Ribes rubrum L.). Nype ( Rosa canina L.). Hyllebær ( Sambucus nigra L.). Rognebær ( Sorbus aucuparia L.). Bær av søtrogn ( Sorbus domestica L.). Tarmvrirogn ( Sorbus torminalis (L.) Crantz). Fruktbrennevin skal ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent. Fruktbrennevin skal ikke farges. Uten hensyn til bokstav d) i denne kategorien og som unntak fra næringsmiddelkategori 14.2.6 i del E i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 kan karamell brukes til å justere fargen på fruktbrennevin som er blitt aldret i minst ett år i kontakt med tre. Det skal ikke tilsettes alkohol, verken fortynnet eller ufortynnet. Fruktbrennevin skal ikke aromatiseres. Fruktbrennevin kan søtes for å avrunde den endelige smaken. Det ferdige produktet kan imidlertid ikke inneholde mer enn 18 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. Den lovbestemte betegnelsen på fruktbrennevin skal være «brennevin» etterfulgt av navnet på frukten, bæret eller grønnsaken. På bulgarsk, tsjekkisk, gresk, kroatisk, polsk, rumensk, slovakisk og slovensk kan den lovbestemte betegnelsen uttrykkes med navnet på frukten, bæret eller grønnsaken supplert med et suffiks. Alternativt: Den lovbestemte betegnelsen nevnt i første ledd kan være «wasser» brukt sammen med navnet på frukten, eller følgende lovbestemte betegnelser kan brukes i følgende tilfeller: « Kirsch » for kirsebærbrennevin ( Prunus avium (L.) L.). «Plomme», «sviskeplomme» eller «slivovitz» for plommebrennevin ( Prunus domestica L.). «Mirabell» for mirabellbrennevin ( Prunus domestica L. subsp. syriaca (Borkh.) Janch. ex Mansf.). «Jordbærtrefrukt» for brennevin av frukter fra jordbærtre ( Arbutus unedo L.). «Golden Delicious» for eplebrennevin ( Malus domestica var. «Golden Delicious»). « Obstler » for et brennevin framstilt av frukter, med eller uten bær, forutsatt at minst 85 % av masken stammer fra forskjellige sorter epler, pærer eller begge deler. Betegnelsen «Williams» eller «williams» kan bare brukes til å bringe i omsetning pærebrennevin som utelukkende er framstilt av pærer av sorten «Williams». Dersom det er fare for at sluttforbrukeren vil ha problemer med å forstå en av de lovbestemte betegnelsene som ikke inneholder ordet «brennevin», og som er omhandlet i dette punkt, skal betegnelsen, presentasjonen og merkingen inneholde ordet «brennevin», som kan suppleres med en forklaring. Dersom to eller flere frukter, bær eller grønnsaker destilleres sammen, skal produktet bringes i omsetning under den lovbestemte betegnelsen «fruktbrennevin» for alkoholsterke drikker som utelukkende er framstilt ved destillasjon av frukt eller bær eller begge deler, eller «grønnsaksbrennevin» for alkoholsterke drikker som utelukkende er framstilt ved destillasjon av grønnsaker, eller «frukt- og grønnsaksbrennevin» for alkoholsterke drikker framstilt ved destillasjon av en kombinasjon av frukt, bær og grønnsaker. I tillegg til denne lovbestemte betegnelsen kan navnet på hver frukt, hvert bær eller hver grønnsak angis i synkende rekkefølge etter mengden som er brukt. Eplesiderbrennevin, pæresiderbrennevin og eple- og pæresiderbrennevin Eplesiderbrennevin, pæresiderbrennevin og eple- og pæresiderbrennevin er alkoholsterke drikker som oppfyller følgende krav: De er framstilt utelukkende ved destillasjon til under 86 vol-% av eplesider eller pæresider, slik at destillatet har aroma og smak fra fruktene. De har et innhold av flyktige stoffer på minst 200 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol. De har et metanolinnhold på høyst 1 000 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol. Eplesiderbrennevin, pæresiderbrennevin og eple- og pæresiderbrennevin skal ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent. Det skal ikke tilsettes alkohol, verken fortynnet eller ufortynnet. Eplesiderbrennevin, pæresiderbrennevin og eple- og pæresiderbrennevin skal ikke aromatiseres. Dette skal ikke utelukke tradisjonelle framstillingsmetoder. Eplesiderbrennevin, pæresiderbrennevin og eple- og pæresiderbrennevin kan bare inneholde tilsatt karamell som et virkemiddel for å tilpasse fargen. Eplesiderbrennevin, pæresiderbrennevin og eple- og pæresiderbrennevin kan søtes for å avrunde den endelige smaken. Det ferdige produktet kan imidlertid ikke inneholde mer enn 15 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. Den lovbestemte betegnelsen skal være «eplesiderbrennevin» for alkoholsterke drikker som utelukkende er framstilt ved destillasjon av eplesider, «pæresiderbrennevin» for alkoholsterke drikker som utelukkende er framstilt ved destillasjon av pæresider, eller «eple- og pæresiderbrennevin» for alkoholsterke drikker som er framstilt ved destillasjon av eple- og pæresider. Honningbrennevin Honningbrennevin er en alkoholsterk drikk som oppfyller følgende krav: Den er framstilt utelukkende ved alkoholgjæring og destillasjon av honningmask. Den er destillert til under 86 vol-%, slik at destillatet har organoleptiske egenskaper som stammer fra råvarene som er brukt. Honningbrennevin skal ha en alkoholstyrke på minst 35 volumprosent. Det skal ikke tilsettes alkohol, verken fortynnet eller ufortynnet. Honningbrennevin skal ikke aromatiseres. Honningbrennevin kan bare inneholde tilsatt karamell som et virkemiddel for å tilpasse fargen. Honningbrennevin kan bare søtes for å avrunde den endelige smaken. Det ferdige produktet kan imidlertid ikke inneholde mer enn 20 gram honning per liter uttrykt som invertsukker. Hefebrand eller brennevin av gjærbunnfall Hefebrand eller brennevin av gjærbunnfall er en alkoholsterk drikk framstilt utelukkende ved destillasjon til under 86 vol-% av gjærbunnfall av vin, gjærbunnfall av øl eller gjærbunnfall av gjæret frukt. Hefebrand eller brennevin av gjærbunnfall skal ha en alkoholstyrke på minst 38 volumprosent. Det skal ikke tilsettes alkohol, verken fortynnet eller ufortynnet. Hefebrand eller brennevin av gjærbunnfall skal ikke aromatiseres. Hefebrand eller brennevin av gjærbunnfall kan bare inneholde tilsatt karamell som et virkemiddel for å tilpasse fargen. Hefebrand eller brennevin av gjærbunnfall kan søtes for å avrunde den endelige smaken. Det ferdige produktet kan imidlertid ikke inneholde mer enn 20 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. Den lovbestemte betegnelsen « Hefebrand » eller «brennevin av gjærbunnfall» skal suppleres med navnet på råvarene som er brukt. Ølbrennevin Ølbrennevin er en alkoholsterk drikk framstilt utelukkende ved direkte destillasjon under normalt trykk av ferskt øl med en alkoholstyrke på mindre enn 86 volumprosent, slik at destillatet får organoleptiske egenskaper fra ølet. Ølbrennevin skal ha en alkoholstyrke på minst 38 volumprosent. Det skal ikke tilsettes alkohol, verken fortynnet eller ufortynnet. Ølbrennevin skal ikke aromatiseres. Ølbrennevin kan bare inneholde tilsatt karamell som et virkemiddel for å tilpasse fargen. Ølbrennevin kan søtes for å avrunde den endelige smaken. Det ferdige produktet kan imidlertid ikke inneholde mer enn 20 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. Topinambur eller jordskokkbrennevin Topinambur eller jordskokkbrennevin er en alkoholsterk drikk framstilt utelukkende ved gjæring og destillasjon til under 86 vol-% av rotknoller av jordskokk ( Helianthus tuberosus L.). Topinambur eller jordskokkbrennevin skal ha en alkoholstyrke på minst 38 volumprosent. Det skal ikke tilsettes alkohol, verken fortynnet eller ufortynnet. Topinambur eller jordskokkbrennevin skal ikke aromatiseres. Topinambur eller jordskokkbrennevin kan bare inneholde tilsatt karamell som et virkemiddel for å tilpasse fargen. Topinambur eller jordskokkbrennevin kan søtes for å avrunde den endelige smaken. Det ferdige produktet kan imidlertid ikke inneholde mer enn 20 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. Vodka Vodka er en alkoholsterk drikk av landbruksetanol framstilt ved gjæring med gjær av enten poteter eller korn eller begge deler, andre landbruksråvarer, destillert slik at råvarenes og gjæringsbiproduktenes organoleptiske egenskaper svekkes selektivt. Dette kan etterfølges av ytterligere destillasjon eller behandling med hensiktsmessige tekniske hjelpestoffer, eller begge deler, herunder behandling med aktivkull, for å gi produktet særskilte organoleptiske egenskaper. Det høyeste innholdet av restmengder for landbruksetanolen som brukes til framstilling av vodka, skal være i samsvar med det som er angitt i artikkel 5 bokstav d), bortsatt fra at metanolinnholdet ikke skal overstige 10 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol. Vodka skal ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent. De eneste aromaene som kan tilsettes, er naturlige aromastoffer eller aromapreparater som finnes i destillatet av de gjærede råvarene. I tillegg kan produktet gis særskilte organoleptiske egenskaper, men ikke som en framtredende aroma. Vodka skal ikke farges. Vodka kan søtes for å avrunde den endelige smaken. Det ferdige produktet kan imidlertid ikke inneholde mer enn 8 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. I betegnelsen på eller presentasjonen eller merkingen av vodka som ikke utelukkende er framstilt av poteter eller korn eller begge deler, skal betegnelsen «framstilt av ...» angis tydelig, supplert med navnet på råvarene som er brukt til framstilling av landbruksetanolen. Denne betegnelsen skal angis i samme synsfelt som den lovbestemte betegnelsen. Den lovbestemte betegnelsen «vodka» kan brukes i alle medlemsstater. Brennevin (supplert med navnet på frukten, bærene eller nøttene) framstilt ved maserasjon og destillasjon Brennevin (supplert med navnet på frukten, bærene eller nøttene) framstilt ved maserasjon og destillasjon er en alkoholsterk drikk som oppfyller følgende krav: Den er framstilt ved maserasjon av frukt, bær eller nøtter angitt i bokstav ii), delvis gjæret eller ugjæret, og eventuelt tilsatt høyst 20 liter landbruksetanol eller et brennevin eller destillat som stammer fra de samme fruktene, bærene eller nøttene, eller en kombinasjon av dette, per 100 kg gjærede frukter, bær eller nøtter, etterfulgt av destillasjon, én eller flere, til under 86 vol-%. Den er framstilt av følgende frukter, bær eller nøtter: Surbær ( Aronia Medik. nom cons.). Svartsurbær ( Aronia melanocarpa (Michx.) Elliott). Kastanje ( Castanea sativa Mill.). Sitrusfrukter ( Citrus spp.). Hasselnøtt ( Corylus avellana L.). Krekling ( Empetrum nigrum L.). Jordbær ( Fragaria spp.). Tindved ( Hippophae rhamnoides L.). Kristtornbær ( Ilex aquifolium og Ilex cassine L.). Vårkornell eller bærkornell ( Cornus mas ). Valnøtt ( Juglans regia L.). Banan ( Musa spp.). Myrt ( Myrtus communis L.). Fikenkaktus ( Opuntia ficus-indica ). Pasjonsfrukt ( Passiflora edulis Sims). Hegg ( Prunus padus L.). Slåpe ( Prunus spinosa L.). Solbær ( Ribes nigrum L.). Hvitrips ( Ribes niveum Lindl.). Rips ( Ribes rubrum L.). Stikkelsbær ( Ribes uva-crispa L. syn. Ribes grossularia ). Nype ( Rosa canina L.). Åkerbær ( Rubus arcticus L.). Molte ( Rubus chamaemorus L.). Bjørnebær ( Rubus sect. Rubus ). Bringebær ( Rubus idaeus L.). Hyllebær ( Sambucus nigra L.). Rognebær ( Sorbus aucuparia L.). Bær av søtrogn ( Sorbus domestica L.). Tarmvrirogn ( Sorbus torminalis (L.) Crantz). Tahitieple ( Spondias dulcis Parkinson). Mombinplomme ( Spondias mombin L.). Hageblåbær ( Vaccinium corymbosum L.). Tranebær ( Vaccinium oxycoccos L.). Blåbær ( Vaccinium myrtillus L.). Tyttebær ( Vaccinium vitis-idaea L.). Brennevin (supplert med navnet på frukten, bærene eller nøttene) framstilt ved maserasjon og destillasjon skal ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent. Brennevin (supplert med navnet på frukten, bærene eller nøttene) framstilt ved maserasjon og destillasjon skal ikke aromatiseres. Brennevin (supplert med navnet på frukten, bærene eller nøttene) framstilt ved maserasjon og destillasjon skal ikke farges. Uten hensyn til bokstav d) og som unntak fra næringsmiddelkategori 14.2.6 i del E i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 kan karamell brukes til å justere fargen på brennevin (supplert med navnet på frukten, bærene eller nøttene) framstilt ved maserasjon og destillasjon som er blitt aldret i minst ett år i kontakt med tre. Brennevin (supplert med navnet på frukten, bærene eller nøttene) framstilt ved maserasjon og destillasjon kan søtes for å avrunde den endelige smaken. Det ferdige produktet kan imidlertid ikke inneholde mer enn 18 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. Når det gjelder betegnelsen på og presentasjonen og merkingen av brennevin (supplert med navnet på frukten, bærene eller nøttene) framstilt ved maserasjon og destillasjon, skal formuleringen «framstilt ved maserasjon og destillasjon» angis i betegnelsen, presentasjonen eller merkingen med skrifttegn av samme type, størrelse og farge og i samme synsfelt som formuleringen «brennevin (supplert med navnet på frukten, bærene eller nøttene)» og, dersom det dreier seg om flasker, på forsideetiketten. Geist (supplert med navnet på frukten eller råvarene som er brukt) Geist (supplert med navnet på frukten eller råvarene som er brukt) er en alkoholsterk drikk framstilt ved maserasjon av ugjærede frukter og bær oppført i kategori 16 bokstav a) ii) eller grønnsaker, nøtter eller andre planteråvarer som urter eller rosekronblader, eller sopp i landbruksetanol, etterfulgt av destillasjon til under 86 vol-%. Geist (supplert med navnet på frukten eller råvarene som er brukt) skal ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent. Geist (supplert med navnet på frukten eller råvarene som er brukt) skal ikke aromatiseres. Geist (supplert med navnet på frukten eller råvarene som er brukt) skal ikke farges. Geist (supplert med navnet på frukten eller råvarene som er brukt) kan søtes for å avrunde den endelige smaken. Det ferdige produktet kan imidlertid ikke inneholde mer enn 10 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. Ordet «- geist » angitt etter et annet ord enn navnet på en frukt, plante eller annen råvare kan supplere den lovbestemte betegnelsen på andre alkoholsterke og alkoholholdige drikker, forutsatt at en slik bruk ikke villeder forbrukeren. Gentian Gentian er en alkoholsterk drikk framstilt av et destillat av gentiana, som selv er framstilt ved gjæring av gentianarot, med eller uten tilsetting av landbruksetanol. Gentian skal ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent. Gentian skal ikke aromatiseres. Alkoholsterk drikk med einebær En alkoholsterk drikk med einebær er en alkoholsterk drikk framstilt ved å aromatisere landbruksetanol eller en alkoholsterk drikk av korn eller et korndestillat eller en kombinasjon av dette med einebær ( Juniperus communis L. eller Juniperus oxicedrus L.). En alkoholsterk drikk med einebær skal ha en alkoholstyrke på minst 30 volumprosent. Aromastoffer, aromapreparater, planter med aromagivende egenskaper eller deler av planter med aromagivende egenskaper eller en kombinasjon av dette kan brukes i tillegg til einebær, men einebærs organoleptiske egenskaper skal være merkbare, selv om de noen ganger er svekket. En alkoholsterk drikk med einebær kan ha den lovbestemte betegnelsen « Wacholder » eller « genebra ». Gin Gin er en alkoholsterk drikk med einebær framstilt ved å aromatisere landbruksetanol med einebær ( Juniperus communis L.). Gin skal ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent. Det må bare brukes aromastoffer eller aromapreparater eller begge deler til framstilling av gin , slik at smaken av einebær er den mest framtredende. Betegnelsen « gin » kan suppleres med ordet « dry » dersom drikken ikke er søtet med mer enn 0,1 gram søtningsmiddel per liter ferdig produkt uttrykt som invertsukker. Destillert gin Destillert gin er et av følgende: En alkoholsterk drikk med einebær framstilt utelukkende ved destillasjon av landbruksetanol med en opprinnelig alkoholstyrke på minst 96 vol-% sammen med einebær ( Juniperus communis L.) og andre naturlige planteprodukter, forutsatt at smaken av einebær er den mest framtredende. En kombinasjon av produktet av slik destillasjon og landbruksetanol med samme sammensetning, renhet og alkoholstyrke; aromastoffer og/eller aromapreparater som nevnt i kategori 20 bokstav c) eller begge deler kan også brukes til aromatisering av destillert gin. Destillert gin skal ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent. Gin som framstilles ved bare å tilsette essenser eller aromaer til landbruksetanol, skal ikke anses som destillert gin . Betegnelsen «destillert gin » kan suppleres med eller inneholde ordet « dry » dersom drikken ikke er søtet med mer enn 0,1 gram søtningsmiddel per liter ferdig produkt uttrykt som invertsukker. London gin London gin er destillert gin som oppfyller følgende krav: Den er framstilt utelukkende av landbruksetanol med et metanolinnhold på høyst 5 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol hvis aroma oppnås utelukkende ved destillasjon av landbruksetanol sammen med alle de naturlige planteråvarene som brukes. Destillatet som oppnås, har et alkoholinnhold på minst 70 vol-%. Eventuelt ekstra tilsatt landbruksetanol skal oppfylle kravene fastsatt i artikkel 5, men med et metanolinnhold på høyst 5 gram per hektoliter 100 vol-% alkohol. Den er ikke farget. Den er ikke søtet med mer enn 0,1 gram søtningsmiddel per liter ferdig produkt uttrykt som invertsukker. Den inneholder ingen andre ingredienser enn ingrediensene nevnt i bokstav i), iii) og v) samt vann. London gin skal ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent. Betegnelsen « London gin » kan suppleres med eller inneholde ordet « dry ». Alkoholsterk drikk med karvesmak eller Kümmel En alkoholsterk drikk med karvesmak eller Kümmel er en alkoholsterk drikk framstilt ved å aromatisere landbruksetanol med karve ( Carum carvi L.). En alkoholsterk drikk med karvesmak eller Kümmel skal ha en alkoholstyrke på minst 30 volumprosent. Aromastoffer eller aromapreparater eller begge deler kan også brukes, men smaken av karve skal være den mest framtredende. Akvavit eller aquavit Akvavit eller aquavit er en alkoholsterk drikk aromatisert med karve eller dillfrø eller begge deler framstilt ved bruk av landbruksetanol som er aromatisert med et destillat av planter eller urter. Akvavit eller aquavit skal ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent. Naturlige aromastoffer eller aromapreparater eller begge deler kan også brukes, men disse drikkenes aroma skal for en stor del kunne tilskrives destillater av frø av karve ( Carum carvi L.) eller av dill ( Anethum graveolens L.) eller begge deler, bruk av eteriske oljer er ikke tillatt. Bitterstoffene skal ikke tydelig dominere smaken, og innholdet av tørrekstrakt skal ikke overstige 1,5 gram per 100 milliliter. Alkoholsterk drikk med anissmak En alkoholsterk drikk med anissmak er en alkoholsterk drikk framstilt ved å aromatisere landbruksetanol med naturlige ekstrakter av stjerneanis ( Illicium verum Hook f.), anis ( Pimpinella anisum L.), fennikel ( Foeniculum vulgare Mill.) eller andre planter som inneholder den samme aromatiske hovedbestanddelen, i en av følgende prosesser eller kombinasjon av prosesser: Maserasjon eller destillasjon eller begge deler. Destillasjon av alkoholen sammen med frø eller andre deler av plantene nevnt over. Tilsetting av naturlige destillerte ekstrakter av anisholdige planter. En alkoholsterk drikk med anissmak skal ha en alkoholstyrke på minst 15 volumprosent. En alkoholsterk drikk med anissmak kan bare aromatiseres med aromapreparater og naturlige aromastoffer. Andre naturlige planteekstrakter eller aromafrø kan også brukes, men smaken av anis skal fortsatt være den mest framtredende. Pastis Pastis er en alkoholsterk drikk med anissmak som inneholder naturlige ekstrakter av lakrisrot ( Glycyrrhiza spp), noe som forutsetter bruk av fargestoffer kalt «chalkone» samt glycyrrhizinsyre, og innholdet av disse stoffene skal være minst 0,05 og høyst 0,5 gram per liter. Pastis skal ha en alkoholstyrke på minst 40 volumprosent. Pastis kan bare aromatiseres med aromapreparater og naturlige aromastoffer. Pastis skal inneholde mindre enn 100 gram søtningsmiddel per liter, uttrykt som invertsukker, og skal ha et anetolinnhold på minst 1,5 og høyst 2 gram per liter. Pastis de Marseille Pastis de Marseille er en pastis med en uttalt anissmak og et anetolinnhold på mellom 1,9 og 2,1 gram per liter. Pastis de Marseille skal ha en alkoholstyrke på minst 45 volumprosent. Pastis de Marseille kan bare aromatiseres med aromapreparater og naturlige aromastoffer. Anis eller janeževec Anis eller janeževec er en alkoholsterk drikk med anissmak hvis karakteristiske aroma utelukkende stammer fra anis ( Pimpinella anisum L.), stjerneanis ( Illicium verum Hook f.) eller fennikel ( Foeniculum vulgare Mill.) eller en kombinasjon av disse. Anis eller janeževec skal ha en alkoholstyrke på minst 35 volumprosent. Anis eller janeževec kan bare aromatiseres med aromapreparater og naturlige aromastoffer. Destillert anis Destillert anis er anis som inneholder alkohol destillert med frøene omhandlet i kategori 28 bokstav a), og, når det gjelder geografiske betegnelser, mastiks og andre aromatiske frø, planter og frukter, forutsatt at denne alkoholen utgjør minst 20 % av den destillerte anisens alkoholstyrke. Destillert anis skal ha en alkoholstyrke på minst 35 volumprosent. Destillert anis kan bare aromatiseres med aromapreparater og naturlige aromastoffer. Alkoholsterk drikk med bitter smak eller bitter En alkoholsterk drikk med bitter smak eller bitter er en alkoholsterk drikk med en framtredende bitter smak framstilt ved å aromatisere landbruksetanol eller landbruksdestillat eller begge deler med aromastoffer eller aromapreparater eller begge. En alkoholsterk drikk med bitter smak eller bitter skal ha en alkoholstyrke på minst 15 volumprosent. Uten at det berører bruken av slike uttrykk i presentasjonen og merkingen av andre næringsmidler enn alkoholsterke drikker, kan en alkoholsterk drikk med bitter smak eller bitter også bringes i omsetning med betegnelsen «bitter» eller « bitter », med eller uten et annet uttrykk. Uten hensyn til bokstav c) kan ordet «bitter» eller « bitter » brukes i betegnelsen på og presentasjonen og merkingen av likører med bitter smak. Aromatisert vodka Aromatisert vodka er vodka som er gitt en annen framtredende aroma enn den som råvaren som er brukt til framstilling av vodkaen, har. Aromatisert vodka skal ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent. Aromatisert vodka kan være søtet, sammenstukket, aromatisert, modnet eller farget. Når aromatisert vodka søtes, skal det ferdige produktet inneholde mindre enn 100 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. Den lovbestemte betegnelsen for aromatisert vodka kan også være navnet på en framtredende aroma kombinert med ordet «vodka». Ordet «vodka» på et av de offisielle språkene i Unionen kan erstattes av «vodka». Alkoholsterk drikk aromatisert med slåpe eller pacharán En alkoholsterk drikk aromatisert med slåpe eller pacharán er en alkoholsterk drikk med en framtredende slåpesmak framstilt ved maserasjon av slåper ( Prunus spinosa ) i landbruksetanol og tilsatt naturlige ekstrakter av anis eller destillater av anis eller begge deler. En alkoholsterk drikk aromatisert med slåpe eller pacharán skal ha en alkoholstyrke på minst 25 volumprosent. Til framstilling av en alkoholsterk drikk aromatisert med slåpe eller pacharán skal det brukes minst 125 gram slåper per liter ferdig produkt. En alkoholsterk drikk aromatisert med slåpe eller pacharán skal inneholde mellom 80 og 250 gram søtningsmiddel per liter ferdig produkt uttrykt som invertsukker. De organoleptiske egenskapene og fargen til samt smaken av en alkoholsterk drikk aromatisert med slåpe eller pacharán skal stamme utelukkende fra frukten som er brukt, og fra anis. Betegnelsen « pacharán » kan bare brukes som lovbestemt betegnelse dersom produktet er framstilt i Spania. Dersom produktet er framstilt utenfor Spania, kan « pacharán » bare brukes for å utfylle den lovbestemte betegnelsen «alkoholsterk drikk aromatisert med slåpe», forutsatt at den ledsages av formuleringen «framstilt i ...» etterfulgt av navnet på medlemsstaten eller tredjestaten der produktet er framstilt. Likør Likør er en alkoholsterk drikk som har et innhold av søtningsmiddel, uttrykt som invertsukker, på minst 70 gram per liter for kirsebær- eller surkirsebærlikører hvis etanol består utelukkende av kirsebær- eller surkirsebærbrennevin, 80 gram per liter for likører som utelukkende er aromatisert med gentiana eller en lignende plante eller malurt, 100 gram per liter i alle andre tilfeller, er framstilt av landbruksetanol, et landbruksdestillat, én eller flere alkoholsterke drikker eller en kombinasjon av dette, og som er søtet og tilsatt én eller flere aromaer, landbruksprodukter eller næringsmidler. Likør skal ha en alkoholstyrke på minst 15 volumprosent. Aromastoffer og aromapreparater kan brukes i framstillingen av likør. Følgende likører kan imidlertid bare aromatiseres med aromagivende næringsmidler, aromapreparater og naturlige aromastoffer: Fruktlikører: Ananas ( Ananas ). Sitrusfrukt ( Citrus L.). Tindved ( Hippophae rhamnoides L.). Morbær ( Morus alba , Morus rubra ). Surkirsebær ( Prunus cerasus ). Kirsebær ( Prunus avium ). Solbær ( Ribes nigrum L.). Åkerbær ( Rubus arcticus L.). Molte ( Rubus chamaemorus L.). Bringebær ( Rubus idaeus L.). Tranebær ( Vaccinium oxycoccos L.). Blåbær ( Vaccinium myrtillus L.). Tyttebær ( Vaccinium vitis-idaea L.). Plantelikører: Genippe-urt ( Artemisia genepi ). Gentiana ( Gentiana L.). Mynte ( Mentha L.). Anisfrø ( Pimpinella anisum L.). Den lovbestemte betegnelsen kan være « liqueur » i alle medlemsstater, og for likører framstilt ved maserasjon av surkirsebær eller kirsebær ( Prunus cerasus eller Prunus avium ) i landbruksetanol kan den lovbestemte betegnelsen være « guignolet » eller « češnjevec », med eller uten ordet «likør», for likører framstilt ved maserasjon av surkirsebær ( Prunus cerasus ) i landbruksetanol kan den lovbestemte betegnelsen være « ginja », « ginjinha » eller « višnjevec », med eller uten ordet «likør», for likører der alkoholinnholdet utelukkende stammer fra rom, kan den lovbestemte betegnelsen være « punch au rhum », med eller uten ordet «likør», uten at det berører artikkel 3 nr. 2, artikkel 10 nr. 5 bokstav b) og artikkel 11, kan den lovbestemte betegnelsen for likører som inneholder melk eller melkeprodukter, være «krem» supplert med navnet på råvaren som er brukt for å gi likøren dens framtredende aroma, med eller uten termen «likør». Følgende sammensatte uttrykk kan brukes i betegnelsen på og presentasjonen og merkingen av likører framstilt i Unionen dersom landbruksetanol eller landbruksdestillat er brukt for å gjenspeile etablerte framstillingsmetoder: Prune brandy . Orange brandy . Apricot brandy . Cherry brandy . Solbærrom eller blackcurrant rum. Når det gjelder betegnelsen på og presentasjonen og merkingen av likørene nevnt i dette nummer, skal den sammensatte betegnelsen angis på én linje med ensartede skrifttegn av samme type og farge, og ordet «likør» skal angis i umiddelbar nærhet med skrifttegn som ikke er mindre enn den aktuelle skrifttypen. Dersom alkoholen ikke stammer fra den angitte alkoholsterke drikken, skal dens opprinnelse angis på etiketten i samme synsfelt som den sammensatte betegnelsen og ordet «likør», enten ved at typen landbruksalkohol angis, eller med ordene «framstilt av» eller «framstilt på grunnlag av» etterfulgt av ordet «landbruksalkohol». Uten at det berører artikkel 11 og 12 og artikkel 13 nr. 4, kan den lovbestemte betegnelsen «likør» suppleres med navnet på en aroma eller et næringsmiddel som gir den alkoholsterke drikken den framtredende aromaen, forutsatt at den alkoholsterke drikken får aromaen fra aromagivende næringsmidler, aromapreparater og naturlige aromastoffer som stammer fra råvarene angitt i navnet på aromaen eller næringsmiddelet, supplert med aromastoffer bare når det er nødvendig for å forsterke aromaen av den aktuelle råvaren. Crème de (supplert med navnet på en frukt eller en annen råvare som er brukt) Crème de (supplert med navnet på en frukt eller en annen råvare som er brukt) er en likør som inneholder minst 250 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. Crème de (supplert med navnet på en frukt eller en annen råvare som er brukt) skal ha en alkoholstyrke på minst 15 volumprosent. Reglene for aromastoffer og aromapreparater for likører fastsatt i kategori 33 får anvendelse på denne alkoholsterke drikken. Råvarene som brukes, skal ikke omfatte melk eller melkeprodukter. Frukten eller alle andre råvarer som brukes i den lovbestemte betegnelsen, skal være frukten eller råvaren som gir den aktuelle alkoholsterke drikken den framtredende aromaen. Den lovbestemte betegnelsen kan suppleres med betegnelsen «liqueur» eller «likør». Den lovbestemte betegnelsen «crème de cassis» kan bare brukes på likører som er framstilt med solbær, og som inneholder over 400 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. Sloe gin Sloe gin er en likør framstilt ved maserasjon av slåper i gin, eventuelt tilsatt slåpesaft. Sloe gin skal ha en alkoholstyrke på minst 25 volumprosent. Det kan bare brukes naturlige aromastoffer og aromapreparater i framstillingen av sloe gin . Den lovbestemte betegnelsen kan suppleres med betegnelsen «liqueur» eller «likør». Sambuca Sambuca er en fargeløs likør med anissmak som oppfyller følgende krav: Den inneholder destillater av anis ( Pimpinella anisum L.), stjerneanis ( Illicium verum L.) eller andre aromatiske urter. Den inneholder minst 350 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. Den har et naturlig anetolinnhold på minst 1 gram og høyst 2 gram per liter. Sambuca skal ha en alkoholstyrke på minst 38 volumprosent. Reglene for aromastoffer og aromapreparater for likører fastsatt i henhold til kategori 33 får anvendelse på sambuca . Sambuca skal ikke farges. Den lovbestemte betegnelsen kan suppleres med betegnelsen «liqueur» eller «likør». Maraschino, marrasquino eller maraskino Maraschino, marrasquino eller maraskino er en fargeløs likør som hovedsakelig har fått sin aroma fra et destillat av maraskakirsebær eller fra produktet som framstilles ved maserasjon av kirsebær eller deler av kirsebær i landbruksetanol eller i et destillat av maraskakirsebær, og som inneholder minst 250 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. Maraschino, marrasquino eller maraskino skal ha en alkoholstyrke på minst 24 volumprosent. Reglene for aromastoffer og aromapreparater for likører fastsatt i kategori 33 får anvendelse på maraschino, marrasquino eller maraskino . Maraschino, marrasquino eller maraskino skal ikke farges. Den lovbestemte betegnelsen kan suppleres med betegnelsen «liqueur» eller «likør». Nocino eller orehovec Nocino eller orehovec er en likør som har fått sin aroma hovedsakelig fra maserasjon, eller maserasjon og destillasjon, av hele grønne valnøtter (Juglans regia L.), og som inneholder minst 100 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. Nocino eller orehovec skal ha en alkoholstyrke på minst 30 volumprosent. Reglene for aromastoffer og aromapreparater for likører fastsatt i kategori 33 får anvendelse på nocino eller orehovec . Den lovbestemte betegnelsen kan suppleres med betegnelsen «liqueur» eller «likør». Eggelikør eller advocaat eller avocat eller advokat Eggelikør eller advocaat eller avocat eller advokat er en likør, eventuelt aromatisert, framstilt av landbruksetanol, landbruksdestillat eller en alkoholsterk drikk eller en kombinasjon av dette, og hvis ingredienser er kvalitetseggeplomme, eggehvite og sukker eller honning eller begge deler. Innholdet av sukker eller honning skal være minst 150 gram per liter uttrykt som invertsukker. Innholdet av ren eggeplomme skal være minst 140 gram per liter ferdig produkt. Dersom det brukes egg fra høner av andre raser enn Gallus gallus , skal dette angis på etiketten. Eggelikør eller advocaat eller avocat eller advokat skal ha en alkoholstyrke på minst 14 volumprosent. Det kan bare brukes aromagivende næringsmidler, aromastoffer og aromapreparater i framstillingen av eggelikør eller advocaat eller avocat eller advokat . Melk og melkeprodukter kan brukes i framstillingen av eggelikør eller advocaat eller avocat eller advokat . Likør med egg Likør med egg er en likør, eventuelt aromatisert, framstilt av landbruksetanol, landbruksdestillat eller en alkoholsterk drikk eller en kombinasjon av dette, og hvis karakteristiske ingredienser er kvalitetseggeplomme, eggehvite og sukker eller honning eller begge deler. Innholdet av sukker eller honning skal være minst 150 gram per liter uttrykt som invertsukker. Innholdet av eggeplomme skal være minst 70 gram per liter ferdig produkt. Likør med egg skal ha en alkoholstyrke på minst 15 volumprosent. Det kan bare brukes aromagivende næringsmidler, naturlige aromastoffer og aromapreparater i framstillingen av likør med egg. Melk og melkeprodukter kan brukes i framstillingen av likør med egg. Mistrà Mistrà er en fargeløs alkoholsterk drikk aromatisert med anisfrø eller naturlig anetol som oppfyller følgende krav: Den har et anetolinnhold på minst 1 gram og høyst 2 gram per liter. Den kan også inneholde et destillat av aromatiske urter. Den er ikke søtet. Mistrà skal ha en alkoholstyrke på minst 40 volumprosent og høyst 47 volumprosent. Mistrà kan bare aromatiseres med aromapreparater og naturlige aromastoffer. Mistrà skal ikke farges. Väkevä glögi eller spritglögg Väkevä glögi eller spritglögg er en alkoholsterk drikk framstilt ved å aromatisere vin eller vinprodukter og landbruksetanol med aromaer av kryddernellik eller kanel eller begge deler ved hjelp av en av følgende prosesser eller en kombinasjon av disse: Maserasjon eller destillasjon. Destillasjon av alkoholen sammen med deler av plantene nevnt over. Tilsetting av naturlige aromastoffer av kryddernellik eller kanel. Väkevä glögi eller spritglögg skal ha en alkoholstyrke på minst 15 volumprosent. Väkevä glögi eller spritglögg kan bare aromatiseres med aromastoffer, aromapreparater eller andre aromaer, men aromaen av krydderne angitt i bokstav a) skal være den mest framtredende. Innholdet av vin eller vinprodukter skal ikke overstige 50 % av det ferdige produktet. Berenburg eller Beerenburg Berenburg eller Beerenburg er en alkoholsterk drikk som oppfyller følgende krav: Den er framstilt ved bruk av landbruksetanol. Den er framstilt ved maserasjon av frukt eller planter eller av deler av disse. Den inneholder som spesifikk aroma destillat av gentianarot ( Gentiana lutea L.), einebær ( Juniperus communis L.) og laurbærblader ( Laurus nobilis L.). Den varierer i farge fra lys til mørk brun. Den kan søtes til høyst 20 gram søtningsmiddel per liter uttrykt som invertsukker. Berenburg eller Beerenburg skal ha en alkoholstyrke på minst 30 volumprosent. Berenburg eller Beerenburg kan bare aromatiseres med aromapreparater og naturlige aromastoffer. Honning- eller mjødnektar Honning- eller mjødnektar er en alkoholsterk drikk framstilt ved å aromatisere en blanding av gjæret honningmask og honningdestillat eller landbruksetanol eller begge deler som inneholder minst 30 volumprosent gjæret honningmask. Honning- eller mjødnektar skal ha en alkoholstyrke på minst 22 volumprosent. Honning- eller mjødnektar kan bare aromatiseres med aromapreparater og naturlige aromastoffer, men honningsmaken skal være den mest framtredende. Honning- eller mjødnektar kan bare søtes med honning.

VEDLEGG II SÆRLIGE REGLER FOR VISSE ALKOHOLSTERKE DRIKKER

Rum-Verschnitt framstilles i Tyskland ved å blande rom og landbruksetanol, slik at minst 5 % av alkoholen i det ferdige produktet stammer fra rom. Rum-Verschnitt skal ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent. Ordet « Verschnitt » skal angis i betegnelsen, presentasjonen og merkingen med skrifttegn av samme type, størrelse og farge og på samme linje som ordet « Rum » og, dersom det dreier seg om flasker, på forsideetiketten. Den lovbestemte betegnelsen på dette produktet skal være «alkoholsterk drikk». Dersom Rum-Verschnitt bringes i omsetning utenfor Tyskland, skal produktets alkoholsammensetning være angitt på etiketten. Slivovice framstilles i Tsjekkia ved at landbruksetanol tilsettes plommedestillatet før siste destillasjon, slik at minst 70 % av alkoholen i det ferdige produktet stammer fra plommedestillat. Den lovbestemte betegnelsen på dette produktet skal være «alkoholsterk drikk». Betegnelsen « slivovice » kan tilføyes dersom den angis i samme synsfelt på forsideetiketten. Dersom slivovice bringes i omsetning utenfor Tsjekkia, skal produktets alkoholsammensetning være angitt på etiketten. Denne bestemmelsen skal ikke berøre bruken av de lovbestemte betegnelsene på fruktbrennevin i kategori 9 i vedlegg I. Guignolet Kirsch framstilles i Frankrike ved å blande guignolet og kirsch , slik at minst 3 % av det samlede innholdet av ren alkohol i det ferdige produktet stammer fra kirsch . Ordet « guignolet » skal angis i betegnelsen, presentasjonen og merkingen med skrifttegn av samme type, størrelse og farge og på samme linje som ordet «kirsch» og, dersom det dreier seg om flasker, på forsideetiketten. Den lovbestemte betegnelsen på dette produktet skal være «likør». Produktets alkoholsammensetning skal angi innholdet av ren alkohol i volumprosent som guignolet og kirsch utgjør av det samlede innholdet i av ren alkohol i volumprosent i guignolet kirsch .

VEDLEGG III DET DYNAMISKE ALDRINGSSYSTEMET «CRIADERAS Y SOLERA» ELLER «SOLERA E CRIADERAS»

Det dynamiske aldringssystemet « criaderas y solera » eller « solera e criaderas » består av regelmessig avtapping av en del av brandyen i hvert av eikefatene og -beholderne som utgjør et aldringsnivå, og tilsvarende påfylling av brandy avtappet fra forrige aldringsnivå.

Definisjoner

Med «aldringsnivå» menes hver gruppe av eikefat og -beholdere med samme modningsgrad og som brandyen forflyttes mellom i løpet av aldringsprosessen. Hvert nivå kalles « criadera », bortsett fra det siste før ekspedisjon av brandyen, som kalles « solera ».

Med «avtapping» menes delvolumet av den brandyen som avtappes fra hvert eikefat og -beholder i et aldringsnivå for å bli fylt på eikefatene og -beholderne i neste aldringsnivå eller, når det gjelder solera , for å bli avsendt.

Med «påfylling» menes volumet av brandy fra eikefatene og -beholderne i et gitt aldringsnivå som fylles på og blandes med innholdet i eikefatene og -beholderne i neste nivå basert på alder.

Med «gjennomsnittsalder» menes perioden som tilsvarer rotasjonen av hele beholdningen av brandy som gjennomgår aldringsprosessen, beregnet ved å dele det samlede volumet av brandy i alle aldringsnivåene med volumet av avtappingene som er gjort fra siste nivå – solera – i løpet av et år.

t er gjennomsnittsalderen uttrykt i år, Vt er det samlede volumet av beholdningen i aldringsnivået uttrykt i liter ren alkohol, Ve er det samlede produktvolumet som avtappes for forsendelse i løpet av et år, uttrykt i liter ren alkohol.

Ved eikefat og -beholdere på mindre enn 1 000 liter skal antall avtappinger og påfyllinger per år være like mange eller færre enn to ganger antall nivåer i systemet, slik at det garanteres at den yngste komponenten er minst seks måneder gammel.

Ved eikefat og -beholdere på over 1 000 liter skal antall avtappinger og påfyllinger per år være like mange eller færre enn antall nivåer i systemet, slik at det garanteres at den yngste komponenten er minst et år gammel.

VEDLEGG IV Sammenligningstabell

Denne forordningen Forordning (EF) nr. 110/2008 Artikkel 1 nr. 1 og 2 Artikkel 1 nr. 1 og 2 Artikkel 2 bokstav a)–d) Artikkel 2 nr. 1 og 3 Artikkel 2 bokstav e) Artikkel 2 nr. 2 Artikkel 2 bokstav f) Vedlegg I nr. 6 Artikkel 3 nr. 1 Artikkel 8 Artikkel 3 nr. 2 og 3 Artikkel 10 Artikkel 3 nr. 4 Artikkel 15 nr. 1 Artikkel 3 nr. 5 – Artikkel 3 nr. 6 – Artikkel 3 nr. 7 Artikkel 15 nr. 3 tredje ledd Artikkel 3 nr. 8 – Artikkel 3 nr. 9 og 10 Artikkel 11 nr. 2 og vedlegg I nr. 4 Artikkel 3 nr. 11 og 12 Vedlegg I nr. 7 Artikkel 4 nr. 1 Artikkel 7 og vedlegg I nr. 14 Artikkel 4 nr. 2 Artikkel 7 og vedlegg I nr. 15 Artikkel 4 nr. 3 Artikkel 7 og vedlegg I nr. 16 Artikkel 4 nr. 4 – Artikkel 4 nr. 5 Vedlegg I nr. 17 Artikkel 4 nr. 6 – Artikkel 4 nr. 7 Vedlegg I nr. 2 Artikkel 4 nr. 8 Vedlegg I nr. 3 Artikkel 4 nr. 9 Vedlegg I nr. 3 Artikkel 4 nr. 10 Vedlegg I nr. 5 Artikkel 4 nr. 11 Vedlegg I nr. 8 Artikkel 4 nr. 12 Vedlegg I nr. 9 Artikkel 4 nr. 13 – Artikkel 4 nr. 14 – Artikkel 4 nr. 15 – Artikkel 4 nr. 16 – Artikkel 4 nr. 17 – Artikkel 4 nr. 18 – Artikkel 4 nr. 19 og 20 Vedlegg I nr. 10 Artikkel 4 nr. 21 – Artikkel 4 nr. 22 – Artikkel 4 nr. 23 Vedlegg I nr. 11 Artikkel 4 nr. 24 Vedlegg I nr. 12 Artikkel 5 Vedlegg I nr. 1 Artikkel 6 nr. 1 Artikkel 3 nr. 1 Artikkel 6 nr. 2 Artikkel 3 nr. 3 Artikkel 6 nr. 3 Artikkel 3 nr. 4 Artikkel 7 nr. 1 Artikkel 4 Artikkel 7 nr. 2 Artikkel 5 nr. 1 Artikkel 7 nr. 3 Artikkel 5 nr. 2 Artikkel 7 nr. 4 Artikkel 5 nr. 3 Artikkel 8 nr. 1 Artikkel 26 Artikkel 8 nr. 2 Artikkel 1 nr. 3 Artikkel 8 nr. 3 – Artikkel 8 nr. 4 – Artikkel 9 – Artikkel 10 nr. 1 – Artikkel 10 nr. 2 Artikkel 9 nr. 1 Artikkel 10 nr. 3 Artikkel 9 nr. 2 Artikkel 10 nr. 4 Artikkel 9 nr. 3 Artikkel 10 nr. 5 Artikkel 9 nr. 5 og 6 Artikkel 10 nr. 6 bokstav a)–c), e) og f) – Artikkel 10 nr. 6 bokstav d) Artikkel 12 nr. 2 Artikkel 10 nr. 7 første ledd Artikkel 9 nr. 4 og 7 Artikkel 10 nr. 7 andre ledd – Artikkel 11 nr. 1 Artikkel 10 nr. 1 og 2 Artikkel 11 nr. 2 og 3 – Artikkel 12 nr. 1 Artikkel 10 nr. 1 Artikkel 12 nr. 2, 3 og 4 – Artikkel 13 nr. 1 Artikkel 12 nr. 1 Artikkel 13 nr. 2 Artikkel 9 nr. 9 Artikkel 13 nr. 3 første og andre ledd Artikkel 11 nr. 4 Artikkel 13 nr. 3 tredje ledd Artikkel 11 nr. 5 Artikkel 13 nr. 3 fjerde ledd – Artikkel 13 nr. 4 første ledd Artikkel 11 nr. 3 Artikkel 13 nr. 4 andre ledd Artikkel 11 nr. 4 Artikkel 13 nr. 4 tredje ledd Artikkel 11 nr. 5 Artikkel 13 nr. 5 – Artikkel 13 nr. 6 Artikkel 12 nr. 3 Artikkel 13 nr. 7 – Artikkel 14 nr. 1 Vedlegg I nr. 13 Artikkel 14 nr. 2 – Artikkel 15 nr. 1 Artikkel 14 nr. 2 Artikkel 15 nr. 2 – Artikkel 16 – Artikkel 17 Artikkel 13 Artikkel 18 – Artikkel 19 nr. 1 Artikkel 12 nr. 3 Artikkel 19 nr. 2 – Artikkel 20 bokstav a) – Artikkel 20 bokstav b) Artikkel 28 nr. 2 Artikkel 20 bokstav c) – Artikkel 20 bokstav d) – Artikkel 21 nr. 1 – Artikkel 21 nr. 2 Artikkel 16 Artikkel 21 nr. 3 Artikkel 15 nr. 3 første ledd Artikkel 21 nr. 4 – Artikkel 22 nr. 1 første ledd Artikkel 17 nr. 4 Artikkel 22 nr. 1 andre ledd – Artikkel 22 nr. 2 – Artikkel 23 nr. 1 innledende tekst og bokstav a), b) og c) – Artikkel 23 nr. 1 andre ledd Artikkel 17 nr. 3 Artikkel 23 nr. 2 Artikkel 17 nr. 1 andre punktum Artikkel 24 nr. 1–4 – Artikkel 24 nr. 5, 6 og 7 Artikkel 17 nr. 2 Artikkel 24 nr. 8 Artikkel 17 nr. 3 Artikkel 24 nr. 9 Artikkel 17 nr. 1 første punktum Artikkel 25 – Artikkel 26 nr. 1 første ledd Artikkel 17 nr. 5 Artikkel 26 nr. 1 andre ledd – Artikkel 26 nr. 2 Artikkel 17 nr. 6 Artikkel 27 nr. 1 Artikkel 17 nr. 7 første punktum Artikkel 27 nr. 2, 3 og 4 – Artikkel 27 nr. 5 Artikkel 17 nr. 7 andre punktum Artikkel 28 – Artikkel 29 – Artikkel 30 nr. 1, 2 og 3 Artikkel 17 nr. 8 første punktum Artikkel 30 nr. 4 første ledd Artikkel 17 nr. 8 andre punktum Artikkel 30 nr. 4 andre ledd – Artikkel 31 Artikkel 21 Artikkel 32 Artikkel 18 Artikkel 33 nr. 1 Artikkel 15 nr. 2 Artikkel 33 nr. 2 og 3 – Artikkel 34 nr. 1, 2 og 3 Artikkel 19 Artikkel 34 nr. 4 – Artikkel 35 nr. 1 første ledd Artikkel 15 nr. 3 andre ledd Artikkel 35 nr. 1 andre ledd – Artikkel 35 nr. 2 Artikkel 23 nr. 3 Artikkel 35 nr. 3 – Artikkel 36 nr. 1 Artikkel 23 nr. 1 Artikkel 36 nr. 2 Artikkel 23 nr. 2 Artikkel 37 – Artikkel 38 nr. 1 – Artikkel 38 nr. 2 Artikkel 22 nr. 1 Artikkel 38 nr. 3 Artikkel 22 nr. 2 Artikkel 38 nr. 4 – Artikkel 38 nr. 5 Artikkel 22 nr. 3 Artikkel 38 nr. 6 Artikkel 22 nr. 4 Artikkel 39 nr. 1 – Artikkel 39 nr. 2 og 3 – Artikkel 40 – Artikkel 41 – Artikkel 42 – Artikkel 43 nr. 1 Artikkel 24 nr. 1 Artikkel 43 nr. 2 Artikkel 24 nr. 3 Artikkel 44 nr. 1 Artikkel 24 nr. 2 Artikkel 44 nr. 2 – Artikkel 45 Artikkel 6 Artikkel 46 – Artikkel 47 Artikkel 25 Artikkel 48 – Artikkel 49 Artikkel 29 Artikkel 50 Artikkel 28 Artikkel 51 Artikkel 30 Vedlegg I kategori 1–31 Vedlegg II kategori 1–31 Vedlegg I kategori 32 Vedlegg II kategori 37a Vedlegg I kategori 33 Vedlegg II kategori 32 Vedlegg I kategori 34 Vedlegg II kategori 33 Vedlegg I kategori 35 Vedlegg II kategori 37 Vedlegg I kategori 36 Vedlegg II kategori 38 Vedlegg I kategori 37 Vedlegg II kategori 39 Vedlegg I kategori 38 Vedlegg II kategori 40 Vedlegg I kategori 39 Vedlegg II kategori 41 Vedlegg I kategori 40 Vedlegg II kategori 42 Vedlegg I kategori 41 Vedlegg II kategori 43 Vedlegg I kategori 42 Vedlegg II kategori 44 Vedlegg I kategori 43 Vedlegg II kategori 45 Vedlegg I kategori 44 Vedlegg II kategori 46 Vedlegg II Vedlegg II, del under overskriften «Andre alkoholsterke drikker» Vedlegg III – Vedlegg IV –