Forskrift om endring i forskrift om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten og forskrift om menerstatning ved pasientskader

I

I forskrift 31. oktober 2008 nr. 1166 om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten gjøres følgende endring:

§ 10, tabellen Plassering av helsepersonell i risikoklasser, skal lyde:

Plassering av helsepersonell i risikoklasser: Risikoklasser Helsepersonellgruppe 1 Ambulansearbeider, apotektekniker, bioingeniør, ergoterapeut, fotterapeut, helsefagarbeider, helsesekretær, hjelpepleier, klinisk ernæringsfysiolog, omsorgsarbeider, ortoptist, provisorfarmasøyt, reseptarfarmasøyt, sykepleier, tannhelsesekretær, tannpleier, tanntekniker, vernepleier, audiograf, radiograf, perfusjonist 2 Alt helsepersonell i bedriftshelsetjenesten, fysioterapeut, optiker, ortopediingeniør, psykolog, jordmor, naprapat, osteopat, manuellterapeut 4 Kiropraktor, paramedisiner 5 Øvrige tannleger 6 Øvrige leger 6a Tannlegespesialist innen oral kirurgi/medisin og protetikk samt tannleger som driver med implantat 7 Øvrige legespesialister 9 Øyespesialister 9a Kirurger

II

I forskrift 1. mars 2021 nr. 622 om menerstatning ved pasientskader gjøres følgende endringer:

Del II, Invaliditetstabell, den innledende teksten skal lyde:

Tabellen beskriver skadefølger og medisinsk invaliditet i prosent (invaliditetsgrad). Det er tatt hensyn til de funksjonstapene, smertene og psykiske plagene som er vanlige følger av skaden. Disse er innbakt i tabellens punkter. For andre smertetilstander gjelder punkt 11 og øvrige punkter i tabellen hvor smerte er spesielt omtalt.

Punkt 3.7 skal lyde:

3.7 Følgetilstander ved glandeltoalette (Sml. også punkt 9.2 om tap av mamma) a. Funksjonstap i armen 5–14 b. Som a, men med utvikling av klar elefantiasis 15–24

Punkt 11 skal lyde:

11 Smerter I enkelte tilfeller medfører en skade kroniske smerter klart utover det som er vanlig. Slike smerter vurderes etter punktet her.

Punkt 11.1 skal lyde:

11.1 Tillegg for kroniske smerter Dette punktet kan bare brukes der øvrige punkter i tabellen mangler tillegg for smerte. Det kan gis et tillegg på inntil en fjerdedel for smerter som er klart utover det som er vanlig, likevel ikke mer enn ti prosentpoeng. Ved vurderingen av invaliditetsgrad skal det blant annet legges vekt på hvor intense og frekvente smertene er, hvordan pasienten responderer på behandling og graden av funksjonsnedsettelse.

III

Endringene trer i kraft straks.