Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger

I

I forskrift 11. juni 2020 nr. 1508 om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger gjøres følgende endringer:

§ 1-5 første og syvende ledd skal lyde:

1. Prøvingsformer og vurderingsuttrykk kan ikke endres i studieåret. Rektor kan likevel foreta endringer dersom dette er tvingende nødvendig.

7. Mappevurdering er en prøvingsform der flere arbeid/oppgaver leveres i løpet av semesteret, men der disse deretter vurderes samlet og gis en felles karakter. Det gis ikke karakter før alle arbeidene/oppgavene er innlevert og mappen som helhet sensureres. Det er bare skriftlige arbeider eller andre arbeider som er av en slik art at vurderingen lar seg etterprøve, som kan inngå i mappe. Skriftlig skoleeksamen kan ikke inngå i mappe.

§ 2-2 første ledd skal lyde:

1. Graden bachelor tildeles normalt på bakgrunn av bestått minimum treårig studieprogram som til sammen utgjør minimum 180 studiepoeng.

§ 3-1 fjerde ledd og sjette ledd bokstav e og ny bokstav f skal lyde:

For studenter som tas opp til årsstudier med en normert studietid på 1 år, tildeles en studierett på inntil 2 år. For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 3 år, tildeles en studierett på inntil 4 år. For studenter som tas opp til et masterprogram på 90 eller 120 studiepoeng, tildeles en studierett på inntil 3 år. For studenter som tas opp til en videreutdanning på 90 studiepoeng på fulltid, tildeles en studierett på inntil 3 år. For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 5 år, tildeles en studierett på inntil 7 år. For studenter som er tatt opp på definerte deltidsstudier, tildeles en studierett på inntil ett år utover det som allerede følger av at studiet tas på deltid. For studenter som ved opptak til studieprogram får innvilget forlenget studieløp i henhold til § 2-3 nr. 3, tildeles en studierett i henhold til den individuelle utdanningsplanen. For studenter ved Fakultet for utøvende kunstfag tildeles et gitt antall hovedinstrumenttimer på det studieprogrammet de har studierett på. Dersom studieretten forlenges, har ikke studenten krav på hovedinstrumenttimer utover dette.

Studieretten opphører automatisk når studiet er fullført. Studenten kan likevel be om å få opprettholdt opprinnelig tildelt studierett for å forbedre karakterer eller ta tilleggsemner. I slike tilfeller vil vitnemål ikke bli utstedt før studenten fremsetter krav om dette. Studenten må søke før siste karakter blir kunngjort. Studenten må da oppgi en dato for når vitnemålet tidligst skal utstedes. Vitnemål utstedes kun en gang. Dette innebærer at eksamensresultater som er oppnådd etter at vitnemål er utstedt, ikke vil bli dokumentert på vitnemål, men kun ved karakterutskrift. Etter søknad kan dekan forlenge studieretten i ytterligere ett påfølgende år for studenter som ønsker å forbedre karakterer eller ta tilleggsemner.

§ 3-3 fjerde ledd skal lyde:

4. Dekan kan innvilge endring av studieløpet i utdanningsplanen etter søknad fra studenten.

§ 3-4 skal lyde:

Studenter som får barn under studiene, har krav på permisjon i henhold til universitets- og høyskoleloven § 4-3d. Ved andre grunner kan studenter innvilges permisjon i inntil to år. Innvilget permisjon innebærer at tildelt studietid forlenges tilsvarende. Utdanningsutvalget fastsetter nærmere regler og vilkår for å kunne innvilge permisjon fra studiet.

§ 3-9 fjerde og femte ledd skal lyde:

4. En kandidat har anledning til å trekke seg fra prøving senest 14 dager før prøvingen starter uten at det blir registrert som forsøk. For ny og utsatt eksamen er trekkfristen senest 7 dager før dato for prøving. Muntlig melding om trekk er ikke gyldig. Dersom en kandidat som har meldt seg opp til prøving trekker seg etter fastsatt frist eller ikke møter til eksamen uten gyldig grunn, regnes det som ett forsøk. Kandidaten er selv ansvarlig for å dokumentere at trekk før prøving er foretatt innen fastsatt tidsfrist.

5. For kandidater ved Fakultet for utøvende kunstfag er det ikke anledning til å trekke seg fra utøvende eksamen eller endre/utsette fastsatt eksamensdato på utøvende eksamen uten gyldig grunn. Med gyldig grunn menes sykefravær dokumentert med legeattest eller annet dokumentert tvingende fravær. Annet dokumentert tvingende fravær kan være fravær grunnet ulykker, alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie. Fraværet må meldes fakultetet umiddelbart.

§ 3-10 femte ledd skal lyde:

5. Dekan ved det fakultet som har ansvaret for utdanningsplanen, behandler og avgjør dispensasjonssøknader etter punkt 3 og fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles. Siste frist for å søke om dispensasjon er den samme som fristen for oppmelding til prøving. Punkt 4 behandles og avgjøres av dekan selv.

§ 3-11 femte til niende og nytt tiende og ellevte ledd skal lyde:

5. UiS kan ikke ta ansvar for kollisjon mellom obligatoriske aktiviteter og gjennomføring av ny og utsatt eksamen.

6. Andre studenter enn de som oppfyller vilkårene i pkt. 1 til 3, har ikke adgang ny eller utsatt eksamen.

7. En kandidat som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på ny eksamen før ved neste ordinære eksamen. Ikke gjennomført eksamen vil ikke regnes som et forsøk dersom gyldig fravær foreligger.

8. Kandidatene har ikke krav på ny eller utsatt eksamen for de enkelte deleksamener som arrangeres i løpet av semesteret. Dette gjelder også for de enkelte arbeid i en mappevurdering. Dekan selv skal fastsette regler som regulerer muligheten for studenter som har gyldig fravær, ikke består eller trekker seg fra slik deleksamen eller arbeid som inngår som del av mappevurdering, til å få avlegge ny eller utsatt eksamen, og bestemmer også til hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres. Kandidatene som ikke får avlegge ny eller utsatt eksamen, har ikke adgang til ny prøving før neste gang det undervises og arrangeres prøving i emnet. Det samme gjelder kandidater som avlegger slik ny eller utsatt eksamen, men ikke består. Det skal fremkomme av emnebeskrivelsen og/eller studieplan om og eventuelt hvordan det gjennomføres kontinuasjonseksamen hvis emnet består av løpende vurdering eller mappevurdering.

9. Det er ikke mulighet for kontinuasjonseksamen for bachelor- og masteroppgaver. Ved gyldig fravær kan det søkes om utsatt frist, jf. § 3-12.

10. Ved bachelor i rettsvitenskap gjelder egne regler om begrensning for frivillig gjentak av eksamen.

11. Ved Fakultet for utøvende kunstfag kan dekan selv fastsette regler for kontinuasjonseksamen ved utøvende eksamener.

§ 3-12 skal lyde:

1. Utsatt frist på innlevering av hjemmeeksamen eller andre større skriftlige oppgaver kan søkes dekan selv ved gyldig fravær. Kandidaten må søke så tidlig som mulig, men senest før innleveringsfristen utløper. Kandidaten må dokumentere at årsaken har oppstått etter at prøvingen startet. Det kan ikke innvilges tillegg i eksamenstiden etter at innleveringsfristen er gått ut. Det innvilges ikke lenger frist enn hva fraværsårsaken tilsier. Forhold som institusjonen er ansvarlig for kan likevel gi grunnlag for ytterligere utsatt frist.

2. Ved større skriftlige oppgaver innvilges ikke utsettelse av frist mer enn to ganger uavhengig av gyldig fravær.

Foreløpig dato for eksamen fastsettes av universitetet, og kunngjøres på StudentWeb og på studentsidene. Ved Fakultet for utøvende kunstfag kunngjøres teorieksamener i StudentWeb, mens utøvende eksamener kunngjøres i timeplansystemet.

Ekstraordinær eksamen arrangeres ved behov; enten når det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener, når et emne opphører eller i helt spesielle tilfeller. Denne eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen. Eksamenskandidater som tidligere har vært oppmeldt til eksamen i emnet og oppfyller eventuelle vilkår for å gå opp til eksamen i henhold til sist vedtatte emnebeskrivelse, har adgang til ekstraordinær eksamen. Dersom ekstraordinær eksamen arrangeres gjelder de samme regler for oppmelding som ved ordinær eksamen, så langt det er praktisk mulig. Det arrangeres ikke ny eller utsatt eksamen etter ekstraordinær eksamen. Unntaket i § 3-11 åttende ledd gjelder så langt som praktisk mulig også for gjennomføring av ekstraordinær eksamen.

§ 4-2 andre og nytt fjerde ledd skal lyde:

2. Eksamen skal besvares på undervisningsspråket der ikke annet fremkommer av emnebeskrivelsen. Dersom undervisningsspråket er norsk, skal også svensk og dansk tillates. Dersom undervisningsspråk er både norsk og engelsk kan begge språk tillates.

4. Eksamensoppgaver som besvares på annet språk enn det som fremkommer av emnebeskrivelsen eller eksamensoppgaven fører til stryk/ikke bestått.

§ 4-3 fjerde og femte ledd skal lyde:

4. Det kan innvilges inntil 15 minutter ekstra på skoleeksamener/hjemmeeksamener eller annen prøving med varighet til og med 2 timer, ½ time ekstra på skoleeksamener/hjemmeeksamener eller annen prøving med varighet til og med 4 timer, og inntil 1 time ekstra på skoleeksamener/hjemmeeksamener eller annen prøving over 4 timer. I helt spesielle tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette. Dersom utvidet tid er gitt som «hviletid», skal denne tiden brukes utenfor eksamenslokalet.

5. Det kan innvilges inntil 8 timer ekstratid på hjemmeeksamener eller annen prøving med varighet fra 1 til 5 døgn. 1 døgn ekstra tid på hjemmeeksamener eller annen prøving med varighet på 1 uke, inntil 2 døgn for hjemmeeksamener eller annen prøving med normert varighet på 2 eller 3 uker og inntil 1 uke for hjemmeeksamen eller annen prøving med normert varighet på 4 til 7 uker. I helt spesielle tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette.

§ 4-4 andre og nytt tredje ledd skal lyde:

2. Ved hjemmeeksamen er normalt alle hjelpemidler tillatt med mindre annet fremgår av oppgaveteksten og/eller emnebeskrivelsen. Det skal videre fremgå klart av oppgaveteksten hvorvidt samarbeid er tillatt.

3. Kommuniserbare enheter, som feks. mobiltelefon, tillates ikke. Bruk av PC, medieavspiller eller nettbrett er ikke tillatt med mindre dette fremgår spesifikt, eller er innvilget som særskilt tilrettelegging. Dersom kalkulator tillates brukt, skal den utgjøre en enkelt gjenstand. Programmerbar kalkulator er ikke tillatt med mindre dette er spesifikt angitt i oppgaveteksten. Det kan settes andre begrensninger for bruk av kalkulator enn de som fremgår av dette punktet. Overtredelse av bestemmelsene i dette punktet betraktes som fusk eller forsøk på fusk.

§ 5-3 første ledd skal lyde:

1. Det skal fastsettes i emnebeskrivelse hvordan endelig karakter beregnes. Alle deleksamener innen samme emne skal ha samme vurderingsuttrykk. I emner hvor endelig karakter bygger på karakterer fra flere deleksamener, må hver enkelt deleksamen bestås for å oppnå bestått eksamen i emnet.

§ 5-4 tredje ledd skal lyde:

3. Sensurfristen for bacheloroppgaver, prosjektoppgaver eller større seminaroppgaver på mer enn 15 studiepoeng er 4 uker fra innleveringsfristens utløp. For oppgaver som har et omfang på 30 studiepoeng eller mer, er sensurfristen 10 uker fra innleveringsfristens utløp.

§ 5-6 første, fjerde og sjette ledd skal lyde:

1. Den som har vært oppe til prøving, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at vedkommende ble, eller burde vært, kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage fremsettes for fakultetet. Vedtaket treffes av dekan selv.

4. Finner fakultetet at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller at det holdes ny prøving. Kandidater som ikke har klaget over formelle feil og som blir berørt av vedtaket, kan påklage vedtaket til klageinstansen.

6. Styrets nemnd for studentsaker er klageinstans for fakultetets vedtak etter denne bestemmelsen. Klageinstansen kan ikke oppheve sensurvedtaket eller vedta ny sensurering eller ny eksamen eller prøve for andre enn den som har klaget over formelle feil. Dersom klageinstansen mener at fakultetets vurdering av dette spørsmålet er mangelfull, kan klageinstansen sende saken tilbake til institusjonen for ny vurdering.

§ 6-1 andre ledd skal lyde:

2. Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler og behandles av universitetets nemnd for studentsaker, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-7 og § 4-8.

§ 6-2 skal lyde:

Ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å delta i eller gå opp til prøving. Har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av prøving. Prøving som blir annullert etter pkt. a og b anses som et forsøk.

2. Styret selv eller styrets nemnd for studentsaker kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for prøving, hvis kandidaten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden.

3. En kandidat som har opptrådt slik som beskrevet i punkt 1 og 2 kan ved vedtak av styret selv eller styrets nemnd for studentsaker utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til prøving ved universitetet og ved andre institusjoner under universitets- og høyskoleloven i inntil ett år.

II

Endringene trer i kraft fra 1. august 2022.