Forskrift om endring i forskrift om merking av dekk vedrørende drivstoffeffektivitet m.m. (dekkmerkeforskriften)

I

I forskrift 17. desember 2012 nr. 1325 om merking av dekk vedrørende drivstoffeffektivitet m.m. (dekkmerkeforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg IV nr. 43 (Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/740 av 25. mai 2020 om merking av dekk med hensyn til drivstoffeffektivitet og andre parametre, endring av forordning (EU) 2017/1369, og oppheving av forordning (EF) nr. 1222/2009), gjelder som forskrift.

§ 2 skal lyde:

Statens vegvesen fører tilsyn med at dekkleverandører, -distributører og enhver annen som utstiller dekk i klassene C1, C2 og C3 på et utsalgssted eller for fjernsalg, oppfyller de krav som er listet opp i art. 4, 5, 6, 7 og 8, jf. vedlegg I, II, III, IV og VII i denne forordning, jf. § 1.

Foretak som nevnt i første ledd plikter å gi Statens vegvesen adgang til lokalene, utlevere dokumenter og bistå slik det ellers er nødvendig for å gjennomføre tilsyn. Statens vegvesen kan pålegge leverandøren å dekke utgiftene til undersøkelser angitt i vedlegg VI i forordningen, dersom dekket viser seg å være feilmerket.

§ 3 skal lyde:

Statens vegvesen kan treffe vedtak om pålegg om retting innen en gitt frist dersom tilsyn viser at foretak som nevnt i § 2 første ledd overtrer bestemmelsene i art. 4, 5, 6, 7 og 8, jf. vedlegg I, II, III, IV og VII i forordningen.

Dersom retting ikke er foretatt innen gitt frist, kan Statens vegvesen fastsette en tvangsmulkt. Tvangsmulkten kan fastsettes som et engangsbeløp eller som en mulkt som løper fra det tidspunktet en gitt frist for retting er overskredet og til retting er foretatt. Statens vegvesen kan gi nærmere retningslinjer for ileggelse av tvangsmulkt. Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav d. Tvangsmulkten kreves inn av Skatteetaten og tilfaller staten.

§ 4 skal lyde:

Dersom noen på vegne av foretak som nevnt i § 2 første ledd forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene fastsatt i art. 5, jf. vedlegg II, i forordningen, kan Statens vegvesen ilegge utsalgsstedet et overtredelsesgebyr.

Overtredelsesgebyret utmåles i det enkelte tilfelle. Utmålingen skal foretas med utgangspunkt i de hensyn som oppregnes i forvaltningsloven § 46 andre ledd. Øvre ramme for gebyret fastsettes til 20 ganger rettsgebyret, jf. lov om rettsgebyr. Statens vegvesen kan gi nærmere retningslinjer for utmålingen av overtredelsesgebyret.

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav d. Overtredelsesgebyret kreves inn av Skatteetaten og tilfaller staten.

§ 5 skal lyde:

Enkeltvedtak fattet etter denne forskriften kan påklages til Vegdirektoratet.

Nåværende § 5 blir § 6.

II

Denne forskrift trer i kraft straks.