Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Bergen

Del I. Innledende bestemmelser

§ 1 . Forskriftens virkeområde og begreper

§ 1-1 . Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder for all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid.

For andre bestemmelser som regulerer forhold knyttet til ph.d.-graden, vises det til lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), forskrift om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og om henvisningen til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (forskrift om NKR, 2017), forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat (2006), forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (2005), Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (2010), NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (2017), lov om organisering av forskningsetisk arbeid (2017) og European Charter for Researchers & Code of Conduct for the Recruitment of Researchers (2005) og fakultetets egne programbeskrivelser og utfyllende regler.

§ 1-2 . Definisjoner

ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid , kunstnerisk ph.d. kunstnerisk utviklingsarbeid , kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet. ph.d.-prosjektet , det arbeidet som gjøres innenfor avtalt periode mellom oppstart og avslutning, opplæringsdelen ikke medregnet. ph.d.-resultatet , både det utøvende og det skapende kunstneriske resultatet og materialet som dokumenterer kunstnerisk refleksjon, som også omtales som refleksjonsdelen, jf. § 10-1. kunstnerisk resultat , bare det utøvende eller skapende kunstneriske resultatet. fakultetet selv , organer på fakultetsnivå. felles- eller dobbelgrader , et samarbeid mellom institusjoner, der man i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning og gradstildeling, jf. § 16.

§ 2 . Målsetting, innhold og omfang for ph.d.-utdanningen i kunstnerisk utviklingsarbeid

§ 2-1 . Målsetting for ph.d.-utdanningen i kunstnerisk utviklingsarbeid

Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere kandidater for kunstnerisk utviklingsarbeid av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til kunstnerisk innsikt og kompetanse, i samsvar med god akademisk skikk og etiske standarder.

Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse slik det fremgår av læringsutbyttebeskrivelsen til ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid og i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

§ 2-2 . Innhold i ph.d.-utdanningen i kunstnerisk utviklingsarbeid

Utdanningen omfatter et selvstendig arbeid innen kunstnerisk utviklingsarbeid. Ph.d.-prosjektet skal gjennomføres under aktiv veiledning. I tillegg skal kandidaten gjennomføre en opplæringsdel i faglig metode, teori og etikk som gir dybde og bredde i eget fag, samtidig som faget settes inn i en videre ramme. I ph.d.-utdanningen skal kandidaten også få trening i formidling av vitenskapelig arbeid overfor fagfeller, studenter og allmennheten.

§ 2-3 . Omfang av ph.d.-utdanningen i kunstnerisk utviklingsarbeid

Utdanningen organiseres som et ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid, normert til tre (3) årsverk.

godkjent kunstnerisk resultat godkjent refleksjonsdel godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse godkjent offentlig forsvar av ph.d.-resultatet (disputas).

Ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid tildeles bare etter gjennomført ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid.

§ 3 . Ansvaret for ph.d.-utdanningen i kunstnerisk utviklingsarbeid

Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen ved Universitetet i Bergen og vedtar forskrift for graden. Universitetsstyret oppretter og nedlegger program for ph.d.-utdanningen ved det enkelte fakultet.

Rektor kan fastsette regler om utforming av programbeskrivelser. Fakultetet selv fastsetter og endrer programbeskrivelsen for det enkelte ph.d.-programmet.

Fakultetet selv kan vedta utfyllende regler som ikke er i strid med denne forskrift.

Fakultetet selv fatter vedtak om opptak til ph.d.-program, oppnevning av veiledere, godkjenning av betydelige endringer i ph.d.-prosjektet, tvungen avslutning, ph.d.-resultat kan bedømmes, oppnevning av bedømmelseskomité, ph.d.-resultatet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden og om disputas kan godkjennes.

Universitetet i Bergen og fakultetene skal legge til rette for en god gjennomføring av tverrfakultære ph.d.-prosjekt.

§ 4 . Kvalitetssikring

Fakultetet skal kvalitetssikre ph.d.-utdanningen i tråd med Kvalitetssystem for ph.d.-utdanningen ved Universitetet i Bergen.

Del II. Opptak

§ 5 . Opptak

§ 5-1 . Vilkår for opptak

For opptak til ph.d.-utdanningen ved Universitetet i Bergen må søkeren normalt ha en femårig mastergrad i utøvende eller skapende kunst, i samsvar med beskrivelsene av kvalifikasjonsrammeverkets nivå 7.

Fakultetet selv kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak, det gjelder også tilsvarende kunstnerisk kompetanse.

Søknaden skal inneholde prosjektbeskrivelse og fremdriftsplan.

I søknaden må det fremkomme at minst ett (1) år av forskningsprosjektet skal gjennomføres etter at søkeren er tatt opp i ph.d.-programmet.

Fakultetet selv fastsetter hvilken dokumentasjon som skal følge søknaden ut over dette.

Fakultetet selv kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelige og i tråd med Universitetet i Bergens rekrutteringspolitikk og faglige profil.

Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det prosjektet som skal lede frem til graden.

§ 5-2 . Opptaksvedtak

Vedtak om opptak fattes av fakultetet selv. Vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Fakultetet kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten.

I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvar for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering.

Avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av det kunstneriske ph.d.-resultatet. De immaterialrettslige avtaler som er inngått med tredjepart er så urimelige at Universitetet i Bergen ikke bør medvirke i prosjektet. Søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett (1) år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp i programmet.

§ 5-3 . Avtaleperiode

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) årsverk.

Det er ikke anledning til å planlegge gjennomføring av ph.d.-utdanningen med en progresjon som gir lengre avtaleperiode enn seks (6) år. Fakultetet kan i sine utfyllende regler ha strengere krav til progresjon.

Ved lovhjemlede permisjoner forlenges avtaleperioden tilsvarende. Kandidatene er selv ansvarlige for å melde fra om og dokumentere slike avbrudd.

Avtaleperioden kan etter søknad til fakultetet forlenges på annet grunnlag. I søknaden må det redegjøres for hva som er gjort og hva som gjenstår av ph.d.-prosjektet. Søknaden må inneholde en ny, planlagt sluttdato. Fakultetet skal gjøre en samlet vurdering av om prosjektet vil kunne gjennomføres i forlengelsesperioden. Bekreftelse fra veileder og grunnenhet om veiledning i forlengelsesperioden må foreligge. Ved innvilget forlengelse kan fakultetet sette ytterligere vilkår.

Selv om avtaleperioden har opphørt, kan kandidaten søke om å få levere inn det kunstneriske ph.d.-prosjektet til bedømmelse for ph.d.-graden. Dette forutsetter at opplæringsdelen er fullført.

Semesterregistrering er obligatorisk for kandidater i avtaleperioden.

§ 5-4 . Ph.d.-avtalen

Opptak til Universitetet i Bergens ph.d.-utdanning formaliseres gjennom skriftlig avtale som underskrives av kandidaten, veileder(e), grunnenhet og fakultet. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i avtaleperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt og relevant fagmiljø. I avtalen skal det legges til rette for at utdanningen kan gjennomføres til avtalt tid.

Infrastruktur som er nødvendig for gjennomføring av ph.d.-prosjektet skal stilles til kandidatens disposisjon. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av fakultetet og skal fremkomme av ph.d.-avtalen.

For kandidat med ekstern arbeidsgiver, skal arbeidsbetingelser for gjennomføringen av ph.d.-utdanningen reguleres i ph.d.-avtalen mellom Universitetet i Bergen og samarbeidsparten. Slik avtale er del av ph.d.-avtalen og skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå.

§ 5-5 . Avslutning før avtalt tid

§ 5-5-1 . Frivillig avslutning før avtalt tid

Kandidaten og fakultetet kan avtale at utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik frivillig avslutning skal ved egen avtale fastsettes hvordan partene ordner spørsmål om eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, utstyr, rettigheter til resultater og lignende.

§ 5-5-2 . Tvungen avslutning ved forsinkelse

Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen. Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. § 8. Forsinkelse i fremdriften av prosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre til avtalt tid.

Tvungen avslutning etter reglene her kan bare vedtas dersom forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over.

Vedtak etter denne paragrafen fattes av fakultetsstyret. Klager behandles av Den sentrale klagenemnd.

§ 5-5-3 . Annullering, utestenging og tvungen avslutning ved uredelighet eller fusk på eksamen eller prøver

Fusk på prøver eller eksamen i opplæringsdelen kan gi grunnlag for annullering av prøven eller eksamen og at kandidaten utestenges fra ph.d.-programmet i inntil ett år. Det kan ikke fattes vedtak om en generell utestengning fra Universitetet i Bergen, for de kandidater som er ansatt som stipendiater ved institusjonen. Alvorlige tilfeller av fusk på prøver eller eksamen kan gi grunnlag for tvungen avslutning. Vedtak om annullering, og utestenging på bakgrunn av fusk fattes av Den sentrale klagenemnd, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-13 (3) og § 4-7 (1).

Vitenskapelig uredelighet i det kunstneriske utviklingsarbeidet kan gi grunnlag for tvungen avslutning av avtaleperioden.

Vedtak om tvungen avslutning på bakgrunn av fusk eller vitenskapelig uredelighet fattes av fakultetet selv etter uttalelser i Redelighetsutvalget, jf. universitets- og høyskolelovens § 4-13 (1).

Del III. Gjennomføring

§ 6 . Veiledning

§ 6-1 . Veiledning og forskningsmiljø

Arbeidet med ph.d.-prosjektet skal foregå under individuell veiledning. Fakultetet, grunnenheten og veilederne skal sammen sikre at kandidaten deltar i et aktivt fagmiljø.

§ 6-2 . Oppnevning av veiledere

Kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere. Normalt oppnevnes én hovedveileder og en eller flere medveiledere. Veilederne oppnevnes av fakultetet selv og hovedveileder skal være oppnevnt på opptakstidspunktet.

Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kunstnerisk kompetanse og være aktive innen sitt fagfelt. Hovedveileder skal ha kunstnerisk kompetanse på doktorgradsnivå innen relevant fagfelt. Minst en av de oppnevnte veilederne skal ha erfaring fra veiledning av kandidater på master- eller ph.d.-nivå.

Hovedveileder skal normalt være tilsatt ved det fakultet der kandidaten er tatt opp. Fakultetet selv kan oppnevne hovedveileder som ikke er tilsatt ved det fakultetet der kandidaten er tatt opp. I slike tilfeller skal medveileder være tilsatt ved fakultetet.

Habilitetsreglene i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) andre kapittel, «Om ugildhet», § 6 til § 10, gjelder for veilederne. Kandidat og hovedveileder kan hver for seg be fakultetet om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Hovedveileder kan ikke fratre før ny er oppnevnt.

§ 6-3 . Veiledningens innhold

Hovedveileder skal være kandidatens primære kontakt. Kandidaten og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Universitetet i Bergens etiske retningslinjer skal ligge til grunn for veiledningsforholdet. Veileder har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling og gi råd om opplæringsdelen. Kontakthyppigheten bør fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen. Veilederne skal holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan. Veileder skal følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.

Kandidat og hovedveileder skal snarest mulig og senest innen tre (3) måneder etter opptak sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen, budsjett og plan for opplæringsdelen, og vurdere eventuelle behov for justeringer. Betydelige endringer i prosjektbeskrivelsen skal godkjennes av fakultetet selv.

Veiledere skal gi råd om avgrensing av tema og problemstillinger og vurdere metoder og resultater, herunder dokumentasjons- og fremstillingsformer, og bidra til orientering i aktuell faglig diskurs. Veilederne skal gi kandidaten veiledning i etiske spørsmål knyttet til ph.d.-prosjektet.

Uenigheter mellom veileder og kandidat knyttet til tilgang til eller rådighet over innsamlede data, tvist om størrelsen på bidrag til felles artikkelprosjekter, og tvister mellom opphavsrettigheter mv., kan bringes inn til behandling og avgjørelse ved fakultetet selv.

Fakultetets avgjørelse kan påklages til Den sentrale klagenemnd.

§ 7 . Opplæringsdel

§ 7-1 . Opplæringsdelens formål

Fakultetet har ansvar for at opplæringsdelen og arbeidet med prosjektet til sammen gir utdanning på høyt faglig nivå og etter internasjonal standard. Opplæringsdelen skal gi trening i formidling av resultater og innføring i etikk, teori og metode. Opplæringen skal sammen med ph.d.-prosjektet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i fakultetets ph.d.-program og i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverket.

Dersom fakultetet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal det legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre fakultet og/eller institusjoner.

§ 7-2 . Opplæringsdelens omfang

Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato.

Opplæringsdelen skal være gjennomført og godkjent før den kunstneriske refleksjonen innleveres. Alle elementer som inngår i opplæringsdelen skal dokumenteres.

§ 7-3 . Opplæringsdelens innhold

Opplæringsdelen skal gi stipendiaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med kvalifikasjonsrammeverket, og særlig rette seg mot dokumentasjon av refleksjon og resultater i kunstnerisk utviklingsarbeid, metodikk, prosjektutvikling og etikk, samt trening i formidling. Fakultetet fastsetter hvilke elementer som kan inngå i opplæringsdelen, krav til dokumentasjon og rangeringsregler for opptak til emner på ph.d.-nivå som tilbys ved fakultetet.

Eksamener i opplæringsdelen er regulert av bestemmelsene om eksamen i UH-loven samt forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Bergen.

Fakultetet fatter vedtak om godkjenning av opplæringsdelen. Fakultetet kan godkjenne at emner og andre faglige aktiviteter gjennomført utenfor Universitetet i Bergen inngår i opplæringsdelen. Emner på ph.d.-nivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med regler om studiepoengsuttelling i universitets- og høyskolelovens § 3-5e, første ledd.

§ 7-4 . Kandidatens rettigheter ved permisjon

Kandidater som har lovhjemlede permisjoner fra ph.d.-utdanningen, kan følge undervisning og avlegge eksamener i emner som skal inngå i opplæringsdelen, i tråd med universitets- og høyskolelovens § 4-3e.

Kandidaten må sørge for at fakultetet blir informert om permisjoner som blir innvilget av arbeidsgiver, hvis disse to ikke er de samme.

§ 8 . Rapportering

I løpet av avtaleperioden skal kandidaten og hovedveileder hvert år levere separate rapporter om fremdriften av ph.d.-utdanningen på fastsatt måte og til fastsatte frister. Fakultetet går gjennom og følger opp rapportene.

Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller utilfredsstillende fremdriftsrapportering kan medføre tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtaleperiodens utløp. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.

Kandidat og hovedveileder skal i forbindelse med rapportering gå gjennom planen for prosjektet og vurdere behov for justeringer. Betydelige endringer skal godkjennes av fakultetet selv.

Fakultetet kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 9 . Midtveisevaluering

Hver kandidat skal gjennomføre en midtveisevaluering. Midtveisevaluering av ph.d.-prosjektet bør normalt finne sted i tredje eller fjerde semester. Retningslinjene for midtveisevaluering fremgår av fakultetets programbeskrivelse.

Midtveisevalueringen har som hovedformål å hjelpe kandidaten til å identifisere forhold som medfører risiko for at prosjektet stanser opp eller blir forsinket, samt å gi innspill som kan øke kvaliteten i arbeidet.

Fakultet, veileder og kandidat plikter aktivt å følge opp forhold som kan medføre fare for forsinket eller manglende gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at utdanningen, så langt som mulig, kan bli gjennomført innenfor normert tidsramme.

Kandidaten skal presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer som er oppnevnt av fakultetet. Evalueringsgruppen skal ta stilling til faglig status og fremdrift og skal gi tilbakemelding til både kandidaten, veilederen og fakultetet.

Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved ph.d.-prosjektet, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen.

§ 10 . Ph.d.-resultatet

§ 10-1 . Krav til ph.d.-resultatet

Ph.d.-resultatet skal bestå av et kunstnerisk resultat samt materiale som dokumenterer kunstnerisk refleksjon. Det kunstneriske resultatet skal være et selvstendig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til nivå og etiske krav innen fagområdet.

Ph.d.-resultatet skal ligge på et nivå som gjør at det kan bidra til utvikling av ny kunnskap, innsikt og erfaring innen fagområdet.

Det kunstneriske resultatet kan bestå av en eller flere deler eller av en samling arbeider som utgjør et hele. Dersom det kunstneriske resultatet består av flere mindre arbeider, skal kandidaten gjøre rede for sammenhengen mellom dem.

Normalt skal bare arbeider som er produsert etter opptak i et ph.d.-program inngå, men unntaksvis kan tidligere arbeider benyttes dersom det har vært en forutsetning i prosjektbeskrivelsen.

Det kunstneriske resultatet skal være et kunstnerisk arbeid på høyt nivå når det gjelder originalitet, uttrykk, koherens og formidling. Det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig, jf. § 12-6.

prosess med hensyn til kunstneriske valg og vendepunkt, bruk av teori og metoder, dialog med ulike nettverk og fagmiljøer m.m. plassering og beskrivelse av eget kunstneriske ståsted og arbeid i forhold til det aktuelle fagfeltet, nasjonalt og internasjonalt bidrag til fagutviklingen i feltet, herunder eventuelle faglige nyvinninger.

Kandidaten velger selv medium og form for refleksjonsdelen og for eventuell annen dokumentasjon.

Fakultetet selv bestemmer hvilke språk som kan benyttes for refleksjon og dokumentasjon.

§ 10-2 . Fellesarbeid

Fakultetet selv bestemmer om et ph.d.-resultat som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse. De individuelle bidragene må i så fall kunne identifiseres.

For arbeider som er blitt til i samarbeid med flere samarbeidspartnere, skal kandidaten følge de normer for kreditering av medvirkning som er allment akseptert i fagmiljøet og internasjonale standarder.

Med ph.d.-resultater hvor det inngår bidrag fra flere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid. Både kandidat og alle bidragsytere skal skrive under.

§ 10-3 . Arbeider som ikke godtas

Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre de inngår som mindre deler av ph.d.-resultatet. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med prosjektet.

Bruk av offentliggjorte arbeider som er eldre enn fem (5) år ved opptakstidspunktet, kan ikke godtas. Fakultetet kan gi dispensasjon fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det.

Ph.d.-resultatet kan bedømmes ved kun ett lærested.

§ 10-4 . Meldeplikt om resultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse

Kandidater som er tilsatt ved Universitetet i Bergen har meldeplikt om arbeidsresultater som omfattes av universitetets Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forsknings- og arbeidsresultater ved Universitetet i Bergen og arbeidstakeroppfinnelsesloven § 5.

For kandidater med annen arbeidsgiver enn UiB skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom Universitetet i Bergen, kandidaten og den eksterne arbeidsgiveren.

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må være fastsatt i skriftlig avtale.

For kandidater uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom Universitetet i Bergen og kandidaten.

Del IV. Fullføring

§ 11 . Søknad om bedømmelse og bedømmelseskomiteens arbeid

§ 11-1 . Grunnlag for bedømmelse

Kravene for å tildele den kunstneriske ph.d.-graden fremgår av § 2-3.

Søknad om bedømmelse av ph.d.-resultat rettes til fakultetet.

Fakultetet selv fastsetter i programbeskrivelsen søknadsfrist og hvilken dokumentasjon som skal følge søknaden.

§ 11-2 . Behandling av søknaden

Fakultetet selv behandler søknad om å få ph.d.-resultatet bedømt. Søknad som ikke fyller fakultetets krav, skal avvises. Fakultetet selv kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få ph.d.-resultatet bedømt dersom det er åpenbart at det ikke holder høy nok kvalitet og vil bli underkjent av en komité.

Et innlevert eller presentert ph.d.-resultat kan ikke endres eller trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-graden.

§ 11-3 . Oppnevning av bedømmelseskomité

Når fakultetet selv har godkjent søknad om å få ph.d.-resultatet bedømt, oppnevner den en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme ph.d.-resultatet og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for komiteens medlemmer. Grunnenheten foreslår bedømmelseskomité.

begge kjønn er representert flertallet er uten tilknytning til Universitetet i Bergen ett av medlemmene, om mulig, er fra en utenlandsk institusjon alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse minst to av medlemmene har relevant kunstnerisk kompetanse på førsteamanuensisnivå.

Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.

Fakultetet selv fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker fagfeltet til ph.d.-prosjektet. Fakultetet utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer. Komiteens leder skal normalt være tilsatt ved fakultetet.

Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til ph.d.-prosjektet, kan ikke være medlemmer av bedømmelseskomiteen eller administrere den.

Fakultetet selv kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.

Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest fem (5) virkedager etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.

§ 12 . Bedømmelseskomiteens arbeid og behandling av innstillingen

§ 12-1 . Bedømmelse av ph.d.-resultatet

Bedømmelseskomiteen skal få tilsendt en redegjørelse for hva som skal danne grunnlaget for bedømmelsen, herunder en plan for hvor, når og på hvilken måte det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig og når og i hvilken form refleksjonsdelen skal leveres.

Skjer den offentlige presentasjonen av det kunstneriske resultatet i form av konsert, utstilling, forestilling eller annen tids- og stedsbestemt visning, skal bedømmelseskomiteen normalt være samlet til stede.

Materiale som dokumenterer kunstnerisk refleksjon leveres i henhold til prosedyre i programbeskrivelsen.

Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer er nødvendige for at det kunstneriske ph.d.-prosjektet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne det.

§ 12-2 . Bedømmelseskomiteens innstilling

Bedømmelseskomiteen avgir en begrunnet innstilling hvorvidt resultatet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Eventuelle dissenser eller individuelle uttalelser skal inngå i innstillingen, og skal være begrunnet.

Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.

Bedømmelseskomiteens innstilling sendes til fakultetet, og skal så snart som mulig oversendes kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) virkedager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen.

Dersom kandidatens eventuelle merknader kan ha betydning for spørsmålet om avhandlingen kan godkjennes, bør merknadene forelegges bedømmelseskomiteen før fakultetet selv gjør vedtak i saken.

Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal fakultetet snarest underrettes skriftlig om dette.

Bedømmelseskomiteens innstilling med eventuelle merknader behandles av fakultet selv.

§ 12-3 . Fakultetets behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

På grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling fatter fakultetet selv vedtak om ph.d.-resultatet er verdig til å forsvares.

Dersom fakultetet selv finner at det foreligger begrunnet tvil om komiteens innstilling eller dersom komiteen avgir delt innstilling, kan fakultetet selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to (2) nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om ph.d.-resultatet.

Bedømmelseskomiteens innstilling med eventuelle dissenser og individuelle uttalelser sendes til fakultet, og skal så snart som mulig oversendes kandidaten, som gis en frist på ti (10) virkedager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen.

Dersom kandidatens merknader kan ha betydning for spørsmålet om det kunstneriske ph.d.-prosjektet kan godkjennes, bør merknadene forelegges bedømmelseskomiteen før fakultetet selv gjør vedtak i saken.

Bedømmelseskomiteens innstilling med eventuelle merknader behandles av fakultetsstyret.

§ 12-4 . Søknad om ny bedømmelse

Et ph.d.-resultat som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.

Frist for å fremme søknad om ny bedømmelse er to (2) år etter fakultetets vedtak om at ph.d.-resultatet ikke er verdig til å forsvares.

Kandidaten skal ved ny søknad om bedømmelse opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt ved Universitetet i Bergen og ikke blitt funnet verdig til å forsvares.

Hvis et ph.d.-resultat skal bedømmes i omarbeidet versjon, bør minst ett medlem fra den opprinnelige bedømmelseskomiteen delta i den nye komiteens arbeid. Dette vil sikre et minimum av kontinuitet mellom de to bedømmelseskomiteene.

Den nye bedømmelseskomiteen skal gjøre sin bedømming på selvstendig grunnlag, men skal likevel ha anledning til å se innstillingen fra den forrige bedømmelsen.

§ 12-5 . Retting av formelle feil

Kandidaten kan etter innlevering eller presentasjon søke om tillatelse til å rette formelle feil, men kun i refleksjonsdelen. Til søknaden skal det legges ved en liste (errataliste) som viser de rettinger kandidaten ønsker å foreta i refleksjonsdelen. Verken den rettede versjonen av refleksjonsdelen eller erratalisten skal oversendes bedømmelseskomiteen. Frist for søknad om retting av formelle feil er fem (5) virkedager etter at kandidaten har mottatt innstillingen. Erratalisten legges ved refleksjonsdelen som er tilgjengelig under disputasen. Retting av formelle feil kan bare skje én gang.

§ 12-6 . Offentliggjøring

Ved fremstilling skal det kunstneriske resultatet presenteres offentlig. Refleksjonsdelen og eventuelt annet materiale som inngår i bedømmelsen, skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Materialet gjøres tilgjengelig i den form det ble innlevert til bedømmelse, eventuelt med rettinger som er foretatt etter § 12-5.

Dokumentasjon av det kunstneriske resultatet, sammen med refleksjonsdelen, skal arkiveres og gjøres tilgjengelig i et varig format.

Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av ph.d.-resultatet med unntak av en avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring og disputas. Slik utsettelse kan finne sted for at Universitetet i Bergen og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering eller lignende.

Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-resultatet ikke skal kunne offentliggjøres.

Ved publisering eller offentliggjøring skal kandidaten følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for det offentliggjorte arbeidet.

§ 12-7 . Formidling av ph.d.-resultatet

Kandidaten skal levere en kortfattet skriftlig oppsummering av ph.d.-resultatet på engelsk og norsk, og en pressemelding på norsk. Kandidaten kan også levere en pressemelding på engelsk. Den skriftlige oppsummeringen og pressemeldingen skal være offentlig senest to (2) uker før disputas.

§ 13 . Disputas

Kandidaten skal gi et offentlig forsvar av ph.d.-resultatet i form av en disputas. Disputasen skal normalt finne sted innen to (2) måneder etter at fakultetet har funnet arbeidet verdig til å forsvares.

Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) virkedager før det avholdes.

Disputas skal normalt avholdes ved Universitetet i Bergen.

Det offentlige forsvaret skjer på engelsk eller norsk med mindre fakultetet selv godkjenner et annet språk.

Det skal normalt være to (2) opponenter. Begge kjønn skal normalt være representert blant opponentene. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av fakultetet selv. I særlige tilfeller kan det oppnevnes opponenter som ikke har vært medlemmer av komiteen.

Disputasen ledes av dekanen eller den denne bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør rede for innlevering og bedømmelse av ph.d.-resultatet. Deretter redegjør kandidaten for hensikten med og resultatet av ph.d.-prosjektet. Normalt er det førsteopponenten som innleder opposisjonen og andreopponenten som avslutter opposisjonen. Fakultetet selv kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling mellom opponentene og mellom kandidaten og førsteopponenten. Øvrige tilstedeværende skal gis anledning til å kommentere ex auditorio.

Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til fakultetet om disputasen bør godkjennes. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen vurderes som ikke godkjent.

Fakultetet selv fatter vedtak om godkjenning av offentlig forsvar (disputas) på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.

Dersom disputas ikke godkjennes, skal ny disputas avholdes. Ny disputas kan avholdes en (1) gang. Ny disputas skal avholdes ikke senere enn tre (3) måneder etter fakultetets vedtak. Ny disputas skal så vidt mulig bedømmes av den samme komité som den opprinnelige.

Disputasen skal være godkjent før vitnemål kan tildeles.

§ 14 . Oppnådd grad, vitnemål, vitnemålstillegg og doktorgradsdiplom

På grunnlag av innberetning om at disputasen er godkjent, kreerer universitetsstyret kandidaten til graden philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid. Universitetet i Bergen utsteder vitnemål og det standardiserte, engelske vitnemålstillegget «Diploma Supplement».. Utforming av ph.d.-vitnemålet og vitnemålstillegget skal følge UiB sin rutinebeskrivelse for dette.

UiB utferdiger et seremonielt doktorgradsdiplom i tillegg til vitnemålet og vitnemålstillegget.

Vitnemålet, vitnemålstillegget og diplomet deles ordinært ut på promosjonen.

Del V. Klage

§ 15 . Klage i ph.d.-utdanningen

§ 15-1 . Klage over avslag på søknad om opptak, tvungen avslutning av avtaleperioden og avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen

søknad om opptak vedtak om tvungen avslutning av avtaleperioden søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen

kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Begrunnet klage sendes til fakultetet selv. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen uten ugrunnet opphold til Den sentrale klagenemnd til avgjørelse.

§ 15-2 . Klage over annullering og utestenging på bakgrunn av fusk i opplæringsdelen

Annullering av eksamen og utestenging fra ph.d.-programmet i inntil et år på bakgrunn av fusk på eksamen eller prøver i opplæringsdelen, kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 følgende og universitets- og høyskolelovens § 4-7 (3). Begrunnet klage sendes til Den sentrale klagenemnd. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen uten ugrunnet opphold til den nasjonale Felles klagenemd til avgjørelse.

§ 15-3 . Klage over tvungen avslutning av avtaleperioden på bakgrunn av fusk eller uredelighet

Tvungen avslutning av avtaleperioden på bakgrunn av fusk eller vitenskapelig uredelighet kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 følgende og universitets- og høyskolelovens § 4-13 (1). Begrunnet klage sendes til fakultetet selv. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen uten ugrunnet opphold for avgjørelse av departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av dette.

§ 15-4 . Klage over eksamen i opplæringsdelen

Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter universitets- og høyskolelovens § 5-3 «Klage over karakterfastsetting» og § 5-2 «Klage over formelle feil ved eksamen».

§ 15-5 . Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent ph.d.-prosjekt eller forsvar

Avslag på søknad om å få ph.d.-resultatet bedømt og vedtak om ikke godkjent ph.d.-resultat, eller forsvar, kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 følgende og universitets- og høyskoleloven § 4-13 (4).

Begrunnet klage sendes fakultetet. Fakultetet kan, etter at saken først er lagt frem for bedømmelseskomitéen, oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Hvis ikke fakultetet tar klagen til følge, sendes klagen til Den sentrale klagenemnd til avgjørelse. Klagenemnda kan prøve alle sider ved det påklagede vedtaket. Dersom underinstansen eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

Del VI. Formaliserte ph.d.-samarbeid med andre gradsgivende institusjoner

§ 16 . Formaliserte ph.d.-samarbeid med andre gradsgivende institusjoner

Universitetet i Bergen kan inngå formaliserte ph.d.-samarbeid med andre norske eller utenlandske institusjoner i form av felles- eller dobbelgrader.

I avtaler om felles- eller dobbelgradssamarbeid kan det gjøres unntak for bestemmelser, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige. For dette saksfeltet henvises det ellers til Retningslinjer for formaliserte ph.d.-samarbeid med Universitetet i Bergen.

Felles- eller dobbelgradssamarbeid reguleres i avtale mellom samarbeidspartene. For fullført fellesgrad utstedes et felles vitnemålsdokument utstedt av samarbeidspartene. For fullført dobbelgrad utstedes et vitnemål fra hver av samarbeidspartene, med kryssreferanse.

Avtaler om felles- eller dobbelgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom institusjonen og den andre samarbeidsparten. Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at ph.d.-resultatet skal være offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

Formaliserte ph.d.-samarbeid kan inngås med flere enn én samarbeidspart. Da skal samarbeidet omtales som multiple grader dersom flere enn to vitnemål skal utstedes. Vitnemålene ved multiple grader må ha kryssreferanse.

Del VII. Delegering, overgangsbestemmelser og ikrafttredelse

§ 17 . Delegering

Myndighet som i denne forskriften er beskrevet at skal utøves av fakultetet selv, kan ikke delegeres til grunnenheten.

§ 18 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks, og samtidig oppheves forskrift 27. september 2018 nr. 1553 for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Bergen, vedtatt av universitetsstyret.

§ 19 . Overgangsbestemmelser

Kandidater som, når denne forskriften trer i kraft, er tatt opp ved ph.d.-utdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid etter forskrift 27. september 2018 nr. 1553 for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Bergen, beholder de rettighetene som følger av den dersom dette er til gunst for vedkommende.