Forskrift om taubaner (taubaneforskriften)

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1 . Formål

Formålet med forskriften er å sikre at taubaner blir anlagt, bygget, vedlikeholdt, drevet og fjernet slik at anlegget ikke fører til skade på person, eiendom eller miljø.

§ 1-2 . Virkeområde

Forskriften gjelder for bygging og drift av taubaner, og for konstruksjon, produksjon, montering, omsetting og ibruktaking av sikkerhetskomponenter og delsystemer til bruk i taubaner slik de er definert i taubaneloven § 3 bokstav a.

Forskriften gjelder ikke for den delen av taubaneanlegg som faller inn under plan- og bygningslovgivningen.

taubaner omfattet av artikkel 2 nr. 2 i forordning (EU) 2016/424 gjennomført i kapittel 4 i denne forskriften godstaubaner som er to kilometer eller kortere, eller som går over egen grunn kabelkraner for godstransport som er to kilometer eller kortere, eller som går over egen grunn.

§ 1-3 . Definisjoner

Taubane: anlegg konstruert, produsert, montert og tatt i bruk for det formål å transportere personer eller gods i vogner eller med trekkinnretninger som bæres av og/eller beveges med tau plassert i eller langs en trasé Godstaubane: taubane beregnet for transport av gods Taubanevirksomhet: foretak, enkeltpersonforetak eller forvaltningsorgan som har driftstillatelse for en eller flere taubaner Driftspersonell: personer med operative oppgaver av betydning for sikkerheten Taubaneulykke: en uønsket eller plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser som har skadelige følger som fører til død eller alvorlig personskade, betydelige materielle skader på eiendom eller på miljø, og alle andre lignende ulykker Alvorlig taubanehendelse: en uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha ført til en taubaneulykke Taubanehendelse: enhver annen hendelse enn en ulykke, som har sammenheng med driften og som innvirker på driftssikkerheten.

§ 1-4 . Unntak og utpeking av teknisk kontrollorgan

Statens jernbanetilsyn kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften her når det ikke er i strid med internasjonale avtaler som Norge har inngått.

Statens jernbanetilsyn utpeker teknisk kontrollorgan etter kapittel 4 i forskriften.

§ 1-5 . Tilsyn med omsetning av delsystemer og sikkerhetskomponenter (markedstilsyn)

Statens jernbanetilsyn kan pålegge at den som bringer i omsetning et delsystem eller en sikkerhetskomponent, skal begrense bruksområdet, forby bruk eller tilbakekalle delsystemet eller sikkerhetskomponenten fra markedet dersom det er risiko for at delsystemet eller sikkerhetskomponenten ikke oppfyller de grunnleggende kravene i taubaneforordningen som er gjennomført i forskriften kapittel 4. Det samme gjelder dersom et delsystem eller en sikkerhetskomponent ikke har nødvendig merking.

Den som kan få pålegg etter første ledd, kan kreve at kostnadene ved tilsyn etter denne bestemmelsen blir dekket.

Kapittel 2. Generelle krav til taubanevirksomheten

§ 2-1 . Ansvar for taubanevirksomheten

Taubanevirksomheten har ansvaret for sikker drift og vedlikehold og for å ha kontroll på risikoer i forbindelse med driften av taubanen.

§ 2-2 . Akseptabelt sikkerhetsnivå

den er konstruert etter den harmoniserte europeiske standarden eller det kan dokumenteres tilsvarende sikkerhetsnivå, eller når den har driftstillatelse fra før 3. mai 2004 uten at det er gjort vesentlige endringer på taubanen. den drives i henhold til en anerkjent standard eller det kan dokumenteres et tilsvarende sikkerhetsnivå.

Statens jernbanetilsyn kan kreve at taubanevirksomheten bruker en uavhengig tredjepart eller produsenten av taubanen til å dokumentere at taubanen tilfredsstiller kravet om akseptabelt sikkerhetsnivå, og kan kreve at taubanevirksomheten betaler for dette.

§ 2-3 . Melding

Det skal sendes en melding om bygging av ny taubane til Statens jernbanetilsyn.

Hvis en taubane skal endres, skal det meldes skriftlig til Statens jernbanetilsyn, som skal vurdere om endringen er av en slik art at det er nødvendig å søke om ny driftstillatelse. Hvis en taubane skal flyttes, kreves det alltid en ny driftstillatelse.

§ 2-4 . Driftstillatelse og endringer av betydning for driftstillatelsen.

Drift av taubane krever driftstillatelse. Før taubaner tas i bruk, skal Statens jernbanetilsyn gi driftstillatelse etter at søkeren har dokumentert at taubanen har et akseptabelt sikkerhetsnivå.

Delsystemer og sikkerhetskomponenter for taubaner for persontransport skal tilfredsstille de grunnleggende kravene i forskriften kapittel 4 for å kunne gjøres tilgjengelige på markedet.

Dersom det foretas vesentlige endringer på eller utskifting av deler av taubaner for persontransport, skal endringene og konsekvensene av dem som helhet tilfredsstille de grunnleggende kravene i kapittel 4.

Ved vurderingen av om endringene på taubaner for persontransport er vesentlige, skal det legges vekt på om endringen fører til forandringer av egenskapene eller komponentene beskrevet i dokumentasjonen som lå til grunn for den opprinnelige driftstillatelsen.

Godstaubaner må tilfredsstille kravene i kapittel 5, og kabelkraner må tilfredsstille kravene i kapittel 6.

§ 2-5 . Søknad om driftstillatelse

Søknad om driftstillatelse sendes til Statens jernbanetilsyn på et fastsatt skjema. Søknaden skal blant annet inneholde en teknisk beskrivelse av taubanen med tegninger, en angivelse av hvilke standarder som er brukt, og en beskrivelse av driftsformen. I tillegg skal dokumentasjon av relevante deler av sikkerhetsstyringssystemet legges ved.

Søknader om driftstillatelse avgjøres snarest mulig og senest fire uker etter datoen da all nødvendig dokumentasjon var oversendt Statens jernbanetilsyn.

§ 2-6 . Fjerning av taubane

Taubaner som ikke lenger har driftstillatelse, skal fjernes innen ett år etter at driftstillatelsen har opphørt. Statens jernbanetilsyn kan gjøre unntak fra fristen dersom det sannsynliggjøres videre drift.

§ 2-7 . Forsikringsplikt

Taubanevirksomheten skal være forsikret og ha sikkerhetsstillelse for erstatningsansvar som kan oppstå på grunn av taubanen. Ved manglende sikkerhetsstillelse skal Statens jernbanetilsyn tilbakekalle driftstillatelsen.

Virksomheter som har driftstillatelse for et eller flere skitau, skal være forsikret med en dekning på minst 200 G. Virksomheter som har driftstillatelse for et eller flere skitrekk, skal være forsikret med en dekning på minst 400 G. Virksomheter som har driftstillatelse for en eller flere godstaubaner, skal være forsikret med en dekning på minst 200 G.

Virksomheter som har driftstillatelse for en eller flere kabelbaner, stolheiser eller totausbaner, skal ha en forsikringsdekning og sikkerhetsstillelse som beregnes ut fra det skadepotensialet taubanen representerer.

Virksomheter som har flere taubanetyper, skal ha en forsikring som er beregnet ut fra den taubanen som har størst skadepotensial.

Forsikringsselskapet der taubanen er forsikret, skal varsle Statens jernbanetilsyn hvis sikkerhetsstillelsen faller bort.

§ 2-8 . Varslingsplikt om taubaneulykker og alvorlige taubanehendelser

Ved taubaneulykker med ikke ubetydelig personskader skal taubanevirksomheten straks varsle politiet. Politiet skal varsles muntlig.

Ved taubaneulykker og alvorlige taubanehendelser skal taubanevirksomheten varsle Statens jernbanetilsyn og ved behov andre relevante myndigheter.

§ 2-9 . Rapporteringsplikt om taubaneulykker, alvorlige taubanehendelser og taubanehendelser

Taubanevirksomheten skal rapportere skriftlig til Statens jernbanetilsyn om taubaneulykker og alvorlige taubanehendelser. Rapporten skal sendes til Statens jernbanetilsyn så snart som mulig og senest innen 72 timer. Taubanehendelser skal rapporteres til Statens jernbanetilsyn innen 8 dager.

Rapporteringen skal skje på et skjema fastsatt av Statens jernbanetilsyn.

§ 2-10 . Årsrapport

Statens jernbanetilsyn kan kreve at taubanevirksomheter sender inn en årlig rapport om forhold som har betydning for sikkerheten. Statens jernbanetilsyn fastsetter krav til innholdet i rapporten og setter fristen for å sende den inn.

§ 2-11 . Forbud mot overdragelse o.l.

Driftstillatelse kan ikke overdras, inkludert å leies, leases, lånes eller på andre måter overlates til andre.

§ 2-12 . Krav om sikkerhetsstyringssystem

Taubanevirksomheten skal ha et sikkerhetsstyringssystem. Formålet med sikkerhetsstyringssystemet skal være å styre virksomheten for å kunne drive sikkert.

§ 2-13 . Krav til sikkerhetsstyringssystem

Sikkerhetsstyringssystemet skal være dokumentert og kjent av alt driftspersonell. Dokumentasjonen skal være på norsk.

Sikkerhetsstyringssystemet skal være tilpasset arten og omfanget av den aktuelle virksomheten og skal inneholde bestemmelsene som er nødvendige for å ha kontroll på risikoen forbundet med virksomheten.

hvem som har myndighet til å fatte beslutninger av betydning for sikkerheten systemet for avvikshåndtering hvordan jevnlige risikovurderinger og de tilhørende handlingsplanene skal gjennomføres. instrukser for sikker drift kontroll vedlikehold kompetanse- og opplæringskrav for driftspersonellet, inkludert krav til førstehjelps- og redningskompetanse beredskapsplaner for nødsituasjoner og andre situasjoner som kan true sikkerheten dokumentasjon som inneholder oversikt over tekniske data og driftsdata, journaler over reparasjoner, ombygginger, undersøkelser, prøvinger og kontroller, og rapporter fra disse.

§ 2-14 . Krav til risikovurderinger og instrukser

Risikovurderingen skal gjennomføres i tråd med anerkjente metoder. Avvik skal være en del av grunnlaget for risikovurderingene.

Instrukser for sikker drift, kontroll og vedlikehold skal utarbeides på grunnlag av anvisning fra leverandøren der dette finnes. Instruksene skal beskrive hvem som er ansvarlig for gjennomføringen.

§ 2-15 . Krav til beredskapsplaner

intern og ekstern varslingsliste oversikt over førstehjelps- og redningsutstyr og hvor det er plassert.

en detaljert redningsplan rutiner for å planlegge og gjennomføre regelmessige redningsøvelser rutiner for å evaluere og følge opp redningsøvelsene oversikt over kommunikasjonsutstyr, utstyr for evakuering eller nedfiring for personer og hvor utstyret er plassert.

§ 2-16 . Oppsyn under drift

Rom eller områder for personell som har oppsyn med taubanen under drift, skal være innrettet slik at personellet kan ha god oversikt over påstigningsområdet og videre oppover heistraseen. Det samme gjelder der det er behov for oppsyn med avstigningsområdet. Personellet skal kunne kommunisere med hverandre og skal ha en stoppanordning lett tilgjengelig.

§ 2-17 . Generelle krav

Taubaner skal være innrettet slik at brukerne kan ferdes og stige av og på uten fare.

Traseen skal være ryddet, tilstrekkelig bred og tilgjengelig.

Driv- og vendestasjoner skal i nødvendig utstrekning gjerdes inn, slik at personer ikke utsettes for fare, for eksempel ved å skades av bevegelige deler.

Ved på- og avstigningsplasser skal det være et tilstrekkelig antall stoppinnretninger til bruk for publikum. For skitau og skitrekk skal det være en innretning mellom avstigningsplasser og vendeskiver som automatisk fører til stopp før brukerne kommer i kontakt med endestasjonens mekaniske konstruksjon. For skitau med ståltau og faste medbringere skal det også være en tilsvarende innretning mellom påstigningsplassene og den nedre endestasjonen.

Kapittel 3. Krav til drift, driftskontroller og vedlikehold av taubaner

§ 3-1 . Generelle krav til driftspersonellet

Driftspersonellet skal ha nødvendige kunnskaper, ferdigheter, erfaring og personlige egenskaper for de oppgaver som skal utføres. Personell som utfører arbeid som innebærer kommunikasjon med brukere, eller som må sette seg inn i virksomhetens sikkerhetsstyringssystem, skal ha tilstrekkelige språkkunnskaper.

Driftspersonellet skal gripe inn for å hindre taubaneulykker, alvorlige taubanehendelser og taubanehendelser.

Driftspersonellet skal være minst 18 år.

§ 3-2 . Driftslederen

Taubanevirksomheten skal ha en driftsleder. At taubanevirksomheten har en driftsleder, er en forutsetning for å få driftstillatelse. Statens jernbanetilsyn skal trekke tilbake driftstillatelsen dersom taubanevirksomheten ikke har noen driftsleder.

Ved skifte av driftsleder plikter taubanevirksomheten å sende skriftlig melding til Statens jernbanetilsyn med navnet på den nye driftslederen og tidspunktet for skiftet. Dokumentasjon på driftslederens kompetanse og praksis etter § 3-3 skal legges ved meldingen om ny driftsleder.

Kravet om at taubanevirksomheten skal ha en driftsleder, gjelder ikke for godstaubaner.

Svevebaner skal i tillegg ha en stedfortreder for driftslederen.

Driftslederen skal ha myndighet til å treffe tiltak som er nødvendige for å gjennomføre forsvarlig drift og vedlikehold av anlegget. Driftslederen plikter å stanse driften av taubanen dersom sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.

§ 3-3 . Krav til driftslederen

Driftslederen for taubanevirksomheten skal ha den nødvendige erfaringen og de nødvendige kunnskapene, ferdighetene og personlige egenskapene for oppgavene som skal utføres. Driftslederen må være minst 20 år.

taubaneloven og taubaneforskriften styrings- og ledelseskompetanse sikkerhetsstyringssystemets hensikt og innhold beredskap teknisk kompetanse, inkludert taubanens oppbygging og virkemåte, risikomomenter forbundet med drift og taubanens sikkerhetsfunksjoner kompetanse knyttet til drift og driftskontroll, inkludert vurdering av tilstrekkelig bemanning, krav til kontroller av taubanen før og under drift og hvilke forhold som krever stans av driften kompetanse knyttet til vedlikehold, inkludert planlegging, gjennomføring og oppfølging av forebyggende vedlikehold og periodiske kontroller for svevende transport: kompetanse om redningsøvelser og -beredskap, inkludert planlegging, gjennomføring og evaluering av redningsøvelser og bemanning, gjennomføring og ledelse av redningsaksjoner.

skitau: 1 uke skitrekk: 1 måned andre taubaner: 4 måneder.

§ 3-4 . Bemanningskrav for taubaner

Taubaner skal bemannes med tilstrekkelig driftspersonell for å ivareta brukernes sikkerhet og unngå taubaneulykker, alvorlige taubanehendelser og taubanehendelser.

Bemanningskrav fra leverandøren av den enkelte taubane skal legges til grunn som et utgangspunkt for taubanevirksomhetens krav til nødvendig bemanning.

Taubanevirksomheten skal i sin vurdering av nødvendig bemanning ta hensyn til spesielle forhold ved påstigningsplasser, avstigningsplasser og eventuelle særlige forhold ved den enkelte taubane.

For svevebaner i drift skal driftslederen eller den stedfortredende driftslederen alltid være til stede eller i umiddelbar nærhet. Svevebaner skal ha tilgjengelig nødvendige mannskaper i tilfelle det oppstår behov for evakuering.

§ 3-5 . Krav til informasjon og kommunikasjon

Driftspersonellet skal på en enkel måte kunne kommunisere med hverandre og kunne tilkalle nødvendig assistanse ved taubaneulykker eller alvorlige taubanehendelser.

For svevebaner for persontransport skal det være mulig å gi samtidig informasjon til alle passasjerene i alle situasjoner.

§ 3-6 . Beredskap for svevebaner og kabelbaner

Dersom det på svevebaner eller kabelbaner inntreffer driftsstans av slik type at anlegget ikke kan kjøres, skal brukerne kunne holdes underrettet og om nødvendig kunne evakueres på en trygg måte. Evakuering skal kunne skje uten aktiv medvirkning av brukerne.

Redningsutstyr skal være tilgjengelig til enhver tid. En organisert redningstjeneste skal etableres slik at brukernes liv og helse ikke utsettes for uakseptabel fare. Selv om brukernes liv og helse ikke utsettes for uakseptabel fare, skal svevebaner evakueres så fort som mulig og innen maksimalt to timer for baner med stoler og maksimalt tre timer for baner med lukkede kabiner. Tiden regnes fra det tidspunkt taubanen stopper, og til samtlige brukere er brakt i trygghet.

§ 3-7 . Redningsøvelser for svevebaner og kabelbaner

For svevebaner og kabelbaner skal det gjennomføres jevnlige redningsøvelser.

Som et minimum skal det gjennomføres en større redningsøvelse med anleggets eget personell ved begynnelsen av hver sesong. Ved denne øvelsen skal alle parter som inngår i redningsplanen, delta og det skal blant annet øves på å evakuere passasjerer.

I etterkant av redningsøvelsene skal øvelsen evalueres, og behovet for å iverksette tiltak skal vurderes. Evalueringen med tiltaksvurdering skal dokumenteres.

§ 3-8 . Brannslukningsutstyr

Det skal finnes nødvendig brannslukningsutstyr tilgjengelig der det er behov for slikt utstyr. Typen, antallet og størrelsen på brannslukningsutstyret skal fastsettes på bakgrunn av en vurdering av behovet.

§ 3-9 . Førstehjelpsutstyr

Ved taubanen skal det finnes nødvendig førstehjelpsutstyr.

§ 3-10 . Driftskontroll

Før taubanen åpnes, skal det føres nødvendig kontroll med at den er i driftssikker stand, og at alle sentrale sikkerhetsfunksjoner virker som de skal. Driftslederen plikter samtidig å påse at tilstrekkelig redningspersonell er tilgjengelig.

Ved taubaneulykker, alvorlige taubanehendelser eller annen uforutsett driftsstans skal taubanen gjennomgås for å klarlegge at den er sikker i drift, før den tas i bruk på nytt.

Det skal føres løpende kontroll av taubanen under drift.

Før kjøringen avsluttes, skal driftspersonellet forsikre seg om at taubanen er tom for personer.

Taubanen skal være låst når den ikke er i drift.

Kontroll skal utføres av kvalifisert personell. Gjennomført kontroll skal dokumenteres.

§ 3-11 . Magnetinduktiv prøving

Ståltau skal periodisk prøves magnetinduktivt eller med en annen anerkjent metode.

Den som skal gjennomføre den magnetinduktive prøvingen av ståltauet, må enten ha akkreditering som omfatter magnetinduktiv prøving i henhold til en anerkjent europeisk standard, eller godkjenning fra en nasjonal europeisk taubanemyndighet til å utføre magnetinduktiv prøving av ståltau gitt på bakgrunn av en nasjonal godkjenningsprosess.

Som dokumentasjon på akkreditering aksepteres akkrediteringsbevis fra Norsk akkreditering eller et annet akkrediteringsorgan som er signatar til den multilaterale avtalen til samarbeidsorganet for alle akkrediteringsorganer i Europa (EAs MLA).

Som dokumentasjon på godkjenning fra en europeisk nasjonal taubanemyndighet aksepteres godkjenningsdokumenter utstedt av den nasjonale myndigheten sammen med et akseptdokument fra Statens jernbanetilsyn.

En kopi av dokumentasjonen i tredje og fjerde ledd skal legges ved rapporten for den magnetinduktive prøvingen.

Taubanevirksomheten skal uten opphold sende en kopi av rapporten fra den magnetinduktive prøvingen av ståltauet til Statens jernbanetilsyn. På bakgrunn av rapporten skal det utarbeides en tiltaksplan. Denne skal sendes til Statens jernbanetilsyn sammen med rapporten.

For prøving av ståltau som benyttes til godstaubaner, vises det til kapittel 5 i denne forskriften.

§ 3-12 . Kontroll og vedlikehold

Taubanevirksomheten skal ha rutiner for kontroll og vedlikehold av taubanen. Arbeidet skal utføres av kvalifisert personell.

Kontroll og vedlikehold av anlegget skal være lagt opp slik at det forebygger ulykker og alvorlige hendelser. Ved kjøring av taubanen i forbindelse med normal funksjonsprøving, prøvekjøring eller andre typer kontroll hvor sikkerheten ved taubanen kan være redusert, skal det ikke transporteres passasjerer eller gods.

Rutinene skal beskrive forsvarlig periodisk kontroll, inkludert kontroll av tau. Hvis det finnes beskrivelser av kontroll og vedlikehold fra leverandøren av taubanen, skal leverandørens beskrivelse følges.

I tillegg skal taubanevirksomheten vurdere behovet for ytterligere kontroll og vedlikehold eller kortere intervaller enn leverandøren har anbefalt.

Utført kontroll og vedlikehold skal være dokumentert.

Når det gjelder stolheiser, totausbaner og kabelbaner, kan Statens jernbanetilsyn kreve at spesielle inspeksjoner som utføres etter denne bestemmelsen, skal gjennomføres av et uavhengig inspeksjonsorgan.

§ 3-13 . Spesielle inspeksjoner

Første spesielle inspeksjon. Senest innen 22 500 driftstimer eller 15 år etter første idriftsettelse Andre spesielle inspeksjon. Senest innen 15 000 driftstimer eller 10 år etter første spesielle inspeksjon Tredje og etterfølgende spesielle inspeksjoner: Senest innen 7500 driftstimer eller fem år etter forrige spesielle inspeksjon For bærende konstruksjoner skal spesielle inspeksjoner utføres hvert 15. år eller senest innen 22 500 driftstimer.

Kontroll og prøving av klemmer skal skje etter en plan utarbeidet av leverandøren.

§ 3-14 . Skilting

Ved på- og avstigningsplasser og langs traseer skal det være tydelige skilt med kortfattede instruksjoner eller illustrasjoner om hvordan passasjerene skal forholde seg.

Nødstoppbrytere skal være tydelig skiltet.

Kapittel 4. Bestemmelser om tilgjengeliggjøring på markedet av og fri bevegelse for delsystemer og sikkerhetskomponenter til taubaner for persontransport. Krav til utforming, bygging og ibruktaking av nye taubaneanlegg

§ 4-1 .

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXIV: Maskiner (Europaparlamentets og Rådets forordning (EU) 2016/424 om taubaneanlegg og om opphevelse av direktiv 2000/9/EF) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II: Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering.

§ 4-2 .

Statens jernbanetilsyn utøver myndighet etter denne forskriften.

Kapittel 5. Krav til godstaubaner

§ 5-1 . Konstruksjon og dimensjonering

Hvor forskriften her ikke gir detaljerte krav med tanke på dimensjonering, materialer, arbeidsutførelse o.l., skal anerkjente normer og god praksis følges.

Godstaubaner skal være konstruert og dimensjonert til å tåle belastning fra den tiltenkte lastekapasiteten og den maksimale belastningen fra vind, snø og is som må ventes for den aktuelle plasseringen av godstaubanen.

§ 5-2 . Bremser

Drivverket skal ha driftsbrems og sikkerhetsbrems som virker uavhengig av hverandre, med mindre taubanen er godkjent med én brems.

Stans av drivverket skal utløses automatisk når spenningen forsvinner eller synker under den fastsatte grensen for banen eller ved overstrøm eller termisk overbelastning.

Når sikkerhetsbremsen betjenes eller nødstoppet aktiveres, skal det utløse stans av drivverket.

§ 5-3 . Dokumentasjon ved søknad om driftstillatelse

oversiktstegning som viser anleggets vertikaltrasé (profil) med tauføring, stasjoner og master: Målestokken skal være minst 1:1000. På tegningen skal det angis: høyde- og lengdekoordinater for topp av mastefundamenter, driv- og vendeskiver og opplagringspunkter for bære-, trekk- og balansetau nyttelast beregning av bære-, trekk- og balansetau, helnings- og brytningsvinkler, opplagertrykk i master, pilhøyder og motvektbevegelse. Spesifikasjon av bæretau, trekk- og balansetau med angivelse av: taufabrikat, taudiameter, taukonstruksjon, nominell strekkfasthet av tråder, minimum effektiv bruddlast og masse pr. lengdeenhet. For bæretau som ikke er strammet med motvekt, skal E-modul angis. beregning av sikkerhet mot glidning av trekktauet på drivskiven stasjoner, med nærmere informasjon: sammenstillingstegninger detaljtegninger av kraftoverførende deler mellom drivmaskineri og drivskive driv-, vende- og ledeskiver bremser bærende stålkonstruksjoner fundamentering forankring av bæretau styrkeberegning av delene angitt i punkt 2. For roterende aksler skal det foreligge utmattingsberegninger. strammeanordning sammenstillingstegning(er) med spesifikasjon av strammetau og tyngde av motvekt for bæretau og trekktau. Hvis det benyttes andre strammeanordninger enn motvekt (for eksempel hydraulisk stramming), skal det følge med systembeskrivelse og konstruksjonstegninger med spesifikasjoner. Spesifikasjonen av strammetau skal omfatte taufabrikant taudiameter taukonstruksjon nominell strekkfasthet i trådene spesifisert minste effektive bruddlast konstruksjonstegninger av opphengingsanordninger, bærende stålkonstruksjoner og tauskiver styrkeberegninger master konstruksjonstegninger med detaljer av skivebatterier og bæretausko fundamenttegninger styrkeberegninger løpeverk, hengestell, vogn sammenstillingstegninger av løpeverk, hengestell og vogn med angivelse av hoveddimensjoner og vekter konstruksjonstegninger av løpeverk, hengestell og vogn og forbindelse mellom trekktau og hengestell styrkeberegning av delene angitt i punkt 2 beregning av hvilken vindhastighet som gir en ubelastet vogn et utsving på 12 grader på tvers av banen elektrisk utstyr spesifisert med prinsipp- og koblingsskjema hydraulisk utstyr med systemtegninger og styrkeberegninger sikkerhetsstyringssystem der det angis materialkvaliteter og eventuell ikke-destruktiv prøving av materialet. For sveiste forbindelser skal angis sveisemetode og tilsettingsmaterialer, eventuell varmebehandling etter sveising og omfanget av eventuell ikke-destruktiv prøving.

§ 5-4 . Kontroll av ståltau

Taubanevirksomheten skal ha rutiner for vedlikehold, kontroll og utskifting av bæretau, trekktau, balansetau og strammetau.

Ståltau skal repareres eller skiftes når tverrsnittsreduksjonen på et hvilket som helst sted på tauet overstiger verdiene i tabellen nedenfor. Reduksjon i prosent Målelengde Reduksjon i prosent Målelengde Reduksjon i prosent Målelengde Tillegg Bæretau – lukket 10 180 x D 5 30 x D Trådbrudd i profiltråder som ligger ved siden av hverandre skal ha en minsteavstand på 18 x D. – partspiral 20 180 x D 10 20 x D Partspiraltau skal i en part ha maksimalt 35 % tverrsnittsreduksjon på grunn av trådbrudd over en lengde på 4 x D. spiraltau 10 Alle trådbrudd i yttertråder over hele taulengden skal medregnes. Trekk- og balansetau 25 500 x D 10 40 x D 6 6 x D Som over. Strammetau 8 40 x D 4 6 x D Som over.

Kapittel 6. Krav til kabelkraner

§ 6-1 . Driftstillatelse for kabelkran

Driftstillatelser for kabelkraner forutsetter dokumentasjon av vedlikehold og risikoanalyse for montering, drift og demontering. Risikoanalysen skal utarbeides etter en anerkjent metode og av kvalifisert personell. Det må videre finnes bestemmelser som sikrer personell og tredjeparter under montering, drift og demontering.

En eventuell godkjenning fra et annet land kan legges til grunn for driftstillatelsen.

Kapittel 7. Forskjellige bestemmelser

§ 7-1 . Tilsyn og håndhevelse

Statens jernbanetilsyn skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften og enkeltvedtak gitt i samsvar med den blir overholdt.

§ 7-2 . Klage

Klage over enkeltvedtak truffet av Statens jernbanetilsyn etter forskriften her avgjøres av Samferdselsdepartementet.

§ 7-3 . Underretning til andre myndigheter mv.

Statens jernbanetilsyn skal publisere referanser til nasjonale standarder som gjennomfører harmoniserte europeiske standarder som er offentliggjort i Den europeiske unions tidende.

Dersom det slås fast at en sikkerhetskomponent eller et delsystem ikke oppfyller kravene som i § 4-1 i forskriften her, skal Statens jernbanetilsyn umiddelbart underrette EFTAs overvåkingsorgan om de tiltakene som er truffet, og grunngi sin avgjørelse.

Dersom det viser seg at en sikkerhetskomponent som er forsynt med CE-samsvarsmerking, ikke er i overensstemmelse med de gjeldende bestemmelsene, skal Statens jernbanetilsyn treffe de nødvendige tiltakene overfor den som har påført sikkerhetskomponenten eller delsystemet CE-samsvarsmerkingen, og den som har utstedt EF-samsvarserklæringen, jf. § 1-5 i forskriften her, og underrette EFTAs overvåkingsorgan og EØS-statene om dette.

Dersom et delsystem som det foreligger en EF-samsvarserklæring for, ikke er i samsvar med § 1-5 i forskriften her, skal Statens jernbanetilsyn treffe de nødvendige tiltakene overfor den som har utstedt erklæringen, jf. § 1-5, og underrette EFTAs overvåkingsorgan og EØS-statene om dette.

Dersom Statens jernbanetilsyn mener at en sikkerhetskomponent eller et delsystem etter § 4-1 i forskriften her er utformet eller konstruert med bruk av en nyskapende metode, skal tilsynet treffe nødvendige tiltak for byggingen og/eller ibruktakingen av et anlegg der slike nyskapende komponenter eller delsystemer vil bli brukt. Statens jernbanetilsyn skal umiddelbart underrette EFTAs overvåkingsorgan om dette og oppgi sin begrunnelse.

Samferdselsdepartementet skal underrette EFTAs overvåkingsorgan om hvem som blir utpekt til teknisk kontrollorgan. Samferdselsdepartementet skal underrette EFTAs overvåkingsorgan og andre EØS-land om det viser seg at det utpekte tekniske kontrollorganet ikke lenger oppfyller kravene i § 4-1.

§ 7-4 . Generelle saksbehandlingsregler

Dersom ikke annet er særskilt bestemt i forskriften her, gjelder forvaltningslovens saksbehandlingsregler.

§ 7-5 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. juli 2023. Fra samme dato oppheves forskrift 21. juni 2017 nr. 906 om taubaner.

Forordninger

For å lese forordning (EU) 2016/424 se her: (pdf)

For å lese engelsk versjon av forordning (EU) 2016/424 se her: (pdf)