Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten

I

I bestemmelser 12. desember 2003 nr. 1939 om økonomistyring i staten gjøres følgende endringer:

Under «Forord» tilføyes:

Endringer fastsatt i 2022 gjelder punkt 2.7 Evalueringer som er oppdatert med digital avlevering eller innsamling til kudos.dfo.no. Tilsvarende gjelder punktene 6.5, 7.4 og 8.5. Punkt 3.5.1 Generelt om rapportering til statsregnskapet er oppdatert og skiller på håndtering av feil i årets månedlige rapportering og håndtering av feil i tidligere års statsregnskap. I punkt 5.3.2 Annet regel- og avtaleverk på området er det tatt inn en fotnote med henvisning til rammeavtaler om betalings- og kontoholdstjenester og felles innkjøpsavtaler for sivile virksomheter i statsforvaltningen. Punkt 5.3.7 Registrering av eiendeler er oppdatert for å vise at virksomheter som avlegger årsregnskapet etter de statlige regnskapsstandardene (SRS) oppfyller disse kravene. I punkt 5.4.3 Stille innkreving i bero er det presisert hvordan forventet tap skal håndteres i regnskapet, og i punkt 5.4.5 Regnskapsmessig behandling av opphørte krav er det det gitt retningslinjer for hvordan slike krav skal føres ut av kontospesifikasjonen.

Finansdepartementet, desember 2022.

Pkt. 2.7 skal lyde:

Virksomheten skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om effektivitet, måloppnåelse og resultater innenfor hele eller deler av virksomhetens ansvarsområde og aktiviteter. Evalueringer kan vektlegge innsatsfaktorer, aktiviteter, produkter og tjenester eller effekter i forhold til brukere og samfunn.

Frekvens og omfang av evalueringer skal bestemmes ut fra virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet. Behovet må vurderes opp mot kvaliteten på og omfanget av virksomhetens øvrige rapportering internt og til overordnet departement.

Evalueringer kan utføres av interne eller eksterne fagmiljøer.

Virksomheten skal sørge for at evalueringer som er gjort tilgjengelig for allmennheten, blir avlevert til Nasjonalbiblioteket i tråd med pliktavleveringslova § 4. Avlevering i henhold til pliktavleveringslova § 4 er ivaretatt ved digital avlevering eller innsamling til kudos.dfo.no.

Pkt. 3.5.1 skal lyde:

Virksomheten skal månedlig og ved årets slutt rapportere regnskapsopplysninger til statsregnskapet, med bevilgningsregnskapet og kapitalregnskapet. Finansdepartementet fastsetter frister i årlig rundskriv om rapportering. Samme rapporteringsfrister gjelder ved forvaltning av statlige fond og andre midler som skal inngå i rapporteringen til statsregnskapet, jf. pkt. 3.5.6 og 3.6.

Regnskapsopplysninger som rapporteres til statsregnskapet skal følge de grunnleggende prinsipper og den inndeling Stortinget har fastsatt i vedtatt statsbudsjett, jf. bevilgningsreglementet § 3, § 4 og § 13 og bestemmelsene pkt. 3.2.

Departementet har overordnet ansvar for bevilgningsregnskapet og kapitalregnskapet for departementet og underliggende virksomheter.

Den enkelte virksomhet er ansvarlig for å dokumentere sin rapportering til statsregnskapet. Virksomheten skal i ettertid kunne dokumentere hva som er registrert i statsregnskapet, sammenholdt med transaksjoner som er bokført i virksomhetens kontospesifikasjon og med avstemming av oppgjørskontoer i Norges Bank.

Virksomheten skal etter oversendelse av regnskapsrapport, hente avstemmingsliste fra statsregnskapet og kontrollere at posteringene i statsregnskapet er i samsvar med innrapportert regnskap. Avstemmingen skal dokumenteres.

Feil og avvik som avdekkes i den månedlige rapporteringen til statsregnskapet i inneværende år skal rettes i påfølgende regnskapsperiode og inngå i rapporteringen til statsregnskapet for denne perioden.

Departementet kan etter søknad til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring få rettet opp uoppklarte differanser og feil i tidligere års statsregnskap med inntil 1 mill. kroner mot konto for forskyvninger i balansen. Nærmere bestemmelser om behandling av uoppklarte differanser og feilføringer er fastsatt av Finansdepartementet i rundskriv R-107.

Finansdepartementet fastsetter nærmere retningslinjer for rapporteringen til statsregnskapet i årlig rundskriv.

Pkt. 5.3.2 skal lyde:

Det vises særlig til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser, med tilhørende forskrifter.

På en del områder har staten inngått rammeavtaler om innkjøp. Virksomheten kan være forpliktet til å bruke slike avtaler. 1

Det foreligger merverdiavgiftsplikt når virksomheten kjøper fjernleverbare tjenester fra utlandet (innførsel av tjenester). Plikten til å beregne og betale merverdiavgift påhviler virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 11-3. Dette betyr at virksomheten vil være pliktig til å beregne og betale merverdiavgift i slike tilfeller.

1 Dette gjelder eksempelvis obligatoriske rammeavtaler om betalings- og kontoholdstjenester som Direktoratet for forvaltning og økonomistyring inngår på vegne av Finansdepartementet. Det gjelder også felles innkjøpsavtaler for sivile virksomheter i statsforvaltningen som er obligatoriske så fremt det ikke er avtalt noe annet («fravalg») i forkant av anskaffelsen. Innkjøpsavtalene inngås og forvaltes av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring på grunnlag av forskrift 3. september 2021 nr. 2661 om fullmakt til å inngå felles innkjøpsavtaler i statsforvaltningen.

Pkt. 5.3.7 skal lyde:

Driftsmidler som enkeltvis har en anskaffelsesverdi over 50 000 kroner, skal registreres. Virksomheten skal vurdere behovet for å registrere også andre eiendeler og fastsette rutiner for registreringen.

Virksomheter som avlegger årsregnskapet etter periodiseringsprinsippet i henhold til de statlige regnskapsstandardene (SRS) og vedlikeholder et anleggsregister, oppfyller kravene til registrering av eiendeler i første avsnitt gjennom den regnskapsføringen som følger av periodiseringsprinsippet.

Pkt. 5.4.3 skal lyde:

Dersom det etter en grundig vurdering blir klart at det for tiden ikke er mulig å inndrive kravet, kan innkrevingen stilles i bero. Det samme gjelder dersom kostnadene ved fortsatt innkreving overstiger forventet innbetaling. Innkrevingen skal gjenopptas dersom det senere blir grunnlag for det.

Dersom det er lite sannsynlig at et krav vil bli gjort opp, dvs. at det foreligger et forventet tap, skal det gjøres avsetning for tap på fordring i kontospesifikasjonen. Det skal dokumenteres hva som har vært gjort for å få kravet innfridd. Kravet vil fortsatt bestå overfor debitor og kan gjøres gjeldende igjen på et senere tidspunkt dersom mulighetene for å kunne oppnå dekning endrer seg. Hvis kravet på et senere tidspunkt blir gjort opp, skal avsetningen for tapet tilbakeføres i kontospesifikasjonen og det innbetalte beløpet rapporteres til statsregnskapet.

I tilfeller der innkrevingen er stilt i bero, skal de fremtidige innkrevingsmulighetene nøye vurderes før utløpet av foreldelsesfristen for kravet, jf. lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. Dersom det fortsatt er muligheter for dekning av kravet i fremtiden, skal foreldelsesfristen avbrytes. I motsatt fall kan virksomheten la kravet bli foreldet. Virksomheten skal gi retningslinjer om hvem som kan beslutte å unnlate å avbryte en foreldelsesfrist og vilkårene for dette, herunder eventuelle beløpsgrenser for fullmakten.

For oppfølging av krav som har oppstått gjennom skatter, avgifter, bidrag, utlån og lignende, kan det være gitt egne regler i særlov, forskrift, avgiftsvedtak mv.

Pkt. 5.4.5 skal lyde:

Et krav kan opphøre slik at det ikke lenger er rettslig adgang til å gjøre det gjeldende. Dette gjelder for eksempel krav som er foreldet, ettergitt eller hvor ansvarssubjektet er falt bort. Opphøret må bokføres i kontospesifikasjonen.

Dersom det er gjort en avsetning til tap på fordring for det opphørte kravet i kontospesifikasjonen, jf. pkt. 5.4.3, tilbakeføres først avsetningen, deretter tilbakeføres det opprinnelige salget og til slutt bokføres det konstaterte tapet med motpost salgsinntekt i kontospesifikasjonen. Dersom det ikke er gjort en avsetning til tap på fordring, tilbakeføres det opprinnelige salget og deretter bokføres det konstaterte tapet med motpost salgsinntekt i kontospesifikasjonen.

Pkt. 6.2.4.2 første ledd skal lyde:

Et departement kan i samråd med Kommunal- og distriktsdepartementet overlate til kommuner eller fylkeskommuner å være tilskuddsforvalter for statlige tilskudd.

Pkt. 6.5 skal lyde:

Departementet og tilskuddsforvalteren skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsordninger og enkeltstående tilskudd er effektive når det gjelder ressursbruk, organisering og fastsatte mål.

Frekvens og omfang av evalueringer skal ta utgangspunkt i en vurdering av risiko og vesentlighet for den enkelte tilskuddsordningen eller det enkeltstående tilskuddet, herunder hvor omfattende og viktig ordningen eller tilskuddet er, kvaliteten på og omfanget av øvrig rapportering og i hvilken grad det er mulig å beskrive de årlige resultatene. Evalueringer må vurderes i sammenheng med kravene som stilles til rapportering, jf. pkt. 6.3.6.

Ressursene som brukes på evalueringer, skal ha et rimelig omfang i forhold til forventet nytte av informasjonen som fremkommer.

Virksomheten skal sørge for at evalueringer som er gjort tilgjengelig for allmennheten, blir avlevert til Nasjonalbiblioteket i tråd med pliktavleveringslova § 4. Avlevering i henhold til pliktavleveringslova § 4 er ivaretatt ved digital avlevering eller innsamling til kudos.dfo.no.

Departementet skal ved utgangen av hvert år sende Riksrevisjonen en oversikt over tilskuddsordninger som er blitt evaluert.

Pkt. 7.2.4.2 første ledd skal lyde:

Et departement kan i samråd med Kommunal- og distriktsdepartementet overlate til kommuner eller fylkeskommuner å være stønadsforvalter for statlige stønader.

Pkt. 7.4 skal lyde:

Departementet og stønadsforvalteren skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om stønadsordninger er effektive når det gjelder ressursbruk, organisering og fastsatte mål.

Frekvens og omfang av evalueringer skal ta utgangspunkt i en vurdering av risiko og vesentlighet for den enkelte stønadsordningen, herunder hvor omfattende og viktig stønadsordningen er, kvaliteten på og omfanget av øvrig rapportering og i hvilken grad det er mulig å beskrive de årlige resultatene.

Ressursene som brukes på evalueringer, skal ha et rimelig omfang i forhold til forventet nytte av informasjonen som fremkommer.

Virksomheten skal sørge for at evalueringer som er gjort tilgjengelig for allmennheten, blir avlevert til Nasjonalbiblioteket i tråd med pliktavleveringslova § 4. Avlevering i henhold til pliktavleveringslova § 4 er ivaretatt ved digital avlevering eller innsamling til kudos.dfo.no.

Departementet skal ved utgangen av hvert år sende Riksrevisjonen en oversikt over stønadsordninger som er blitt evaluert.

Pkt. 8.5 skal lyde:

Departementet og garantiforvalter skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om garantiordninger er effektive i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål.

Frekvens og omfang av evalueringer skal ta utgangspunkt i en vurdering av risiko og vesentlighet for den enkelte garantiordning, herunder hvor omfattende og viktig garantiordningen er, risiko for mislighold og tap, kvalitet og omfang av øvrig rapportering og i hvilken grad det er mulig å beskrive de årlige resultatene (jf. pkt. 8.2.1.3).

Ressursene som legges ned på evalueringer skal ha et rimelig omfang i forhold til den nytten man vil ha av informasjonen som fremkommer.

Virksomheten skal sørge for at evalueringer som er gjort tilgjengelig for allmennheten, blir avlevert til Nasjonalbiblioteket i tråd med pliktavleveringslova § 4. Avlevering i henhold til pliktavleveringslova § 4 er ivaretatt ved digital avlevering eller innsamling til kudos.dfo.no.

Departementet skal ved utgangen av hvert år sende Riksrevisjonen en oversikt over garantiordninger som er blitt evaluert.

II

Endringene trer i kraft 1. januar 2023.