Forskrift om endring i forskrift om fastsettelse av metoder for prøvetaking og analyse i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer (fôranalyseforskriften)

I

I forskrift 28. februar 2020 nr. 702 om fastsettelse av metoder for prøvetaking og analyse i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer (fôranalyseforskriften) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet skal henvisningen til forordning (EF) nr. 152/2009 lyde:

EØS-avtalens vedlegg I kapittel II nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 278/2012, forordning (EU) nr. 709/2014, forordning (EU) nr. 51/2013, forordning (EU) nr. 691/2013, forordning (EU) 709/2014, forordning (EU) 2017/771), forordning (EU) 2020/1560 og forordning (EU) 2022/893).

§ 1 skal lyde:

EØS-avtalens vedlegg I kapittel II nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 278/2012, forordning (EU) nr. 51/2013, forordning (EU) nr. 691/2013 forordning (EU) nr. 709/2014, forordning (EU) 2017/771, forordning (EU) 2020/1560 og forordning (EU) 2022/893 om metoder for prøvetakings- og analysemetoder ved offentlig kontroll av fôr gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

II

Endringene trer i kraft straks.

Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger» under konsolidert forordning (EF) nr. 152/2009 i fôranalyseforskriften er:

Innledningsteksten til konsolidert forordning (EF) nr. 152/2009 skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 152/2009. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) nr. 278/2012, forordning (EU) nr. 51/2013, forordning (EU) nr. 691/2013, forordning (EU) nr. 709/2014, forordning (EU) 2017/771, forordning (EU) 2020/1560 og forordning (EU) 2022/893 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og protokoll 1 til EØS-avtalen.

Forordning (EF) nr. 152/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 278/2012, forordning (EU) nr. 51/2013, forordning (EU) nr. 691/2013, forordning (EU) nr. 709/2014, forordning (EU) 2017/771, forordning (EU) 2020/1560 og forordning (EU) 2022/893.

Konsolideringsoversikten skal lyde:

► B Forordning (EF) nr. 152/2009 av 27. januar 2009 om prøvetakings- og analysemetoder av fôr, som endret ved

► M1 Forordning (EU) nr. 278/2012 av 28. mars 2012

► M2 Forordning (EU) nr. 51/2013 av 16. januar 2013

► M3 Forordning (EU) nr. 691/2013 av 19. juli 2013

► M4 Forordning (EU) 709/2014 av 20. juni 2014

► M5 Forordning (EU) 2017/771 av 3. mai 2017

► M6 Forordning (EU) 2020/1560 av 26. oktober 2020

► M7 Forordning (EU) 2022/893 av 7. juni 2022

Artikkel 1 skal lyde:

► M3

Prøvetaking i forbindelse med offentlig kontroll av fôr, særlig med henblikk på bestemmelse av bestanddeler, herunder materiale som inneholder eller består av eller er framstilt av genmodifiserte organismer (GMO), tilsetningsstoffer i fôrvarer som definert i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003, * uønskede stoffer som definert i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF, ** skal utføres i samsvar med metodene som er fastsatt i vedlegg I.

Prøvetakingsmetoden som er fastsatt i vedlegg I, får anvendelse på kontroll av fôr med henblikk på bestemmelse av rester av pesticider som definert i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 *** og kontroll av forenlighet med forordning (EU) nr. 619/2011.

◄ M3

* EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29.

** EFT L 140 av 30.5.2002, s. 10.

*** EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1.

Vedlegg I skal lyde:

► M3

Prøver bestemt til offentlig kontroll av fôr, skal tas i samsvar med metodene som beskrives nedenfor. Prøver som tas på denne måten, skal anses som representative for de delene det tas prøver av.

Formålet med representativ prøvetaking er å ta ut en brøkdel av et parti på en slik måte at bestemmelsen av særlige kjennetegn ved denne brøkdelen representerer gjennomsnittet av partiets kjennetegn. Det skal tas ut prøver av partiet gjennom gjentatte uttak av enkeltprøver fra forskjellige steder i partiet. Disse enkeltprøvene skal blandes slik at de utgjør en samleprøve som det tillages representative sluttprøver fra gjennom representativ deling.

Dersom det ved en visuell kontroll viser seg at en del av fôret som det skal tas prøver av, er av en annen kvalitet enn resten av fôret i samme parti, skal slike deler skilles fra resten av fôret og behandles som et særskilt delparti. Dersom det ikke er mulig å dele opp fôret i særskilte delpartier, skal det tas prøver som fra ett parti. I slike tilfeller skal dette nevnes i prøvetakingsrapporten.

Dersom det fastslås at fôr som det tas prøver av i samsvar med bestemmelsene i denne forordning, og som ikke oppfyller EUs krav, utgjør en del av et parti fôr av samme klasse eller betegnelse, skal det antas at alt fôr i dette partiet er berørt, med mindre det somfølge av en nærmere vurdering ikke kan dokumenteres at den resterende delen av partiet ikke oppfyller EUs krav.

Parti: En identifisert mengde fôr, der det er fastslått felles kjennetegn som opprinnelse, type, emballasjetype, emballeringsbedrift, avsender eller merking; og når det gjelder en produksjonsprosess: en produksjonsenhet fra ett anlegg, der det anvendes ensartede produksjonsparametrer, eller flere slike enheter, dersom de er framstilt fortløpende og lagres sammen. Prøvemengde: Et parti eller en identifisert del av et parti eller delparti. Forseglet prøve: En prøve som er forseglet på en måte som hindrer enhver tilgang til prøven uten å bryte eller fjerne forseglingen. Enkeltprøve: En mengde tatt fra ett punkt i prøvemengden. Samleprøve: En blanding av enkeltprøver som tas fra samme prøvemengde. Redusert prøve: En del av samleprøven som tas ut av denne gjennom representativ reduksjon. Sluttprøve: En del av den reduserte prøven eller av den homogeniserte samleprøven. Laboratorieprøve: En prøve bestemt til laboratorieundersøkelse (som mottatt av laboratoriet), som kan være en sluttprøve, en redusert prøve eller en samleprøve.

Prøvetakingspersonale: Prøvene skal tas av personer som er godkjent for formålet av vedkommende myndighet. Prøven skal forsegles på en måte som hindrer enhver tilgang til prøven uten å bryte eller fjerne forseglingen. Forseglingens merke bør være klart identifiserbart og synlig. Alternativt kan prøven plasseres i en beholder som kan lukkes på en slik måte at den ikke kan åpnes uten at det medfører uopprettelig skade på beholderen, slik at man unngår gjenbruk av beholderen. Identifisering av prøven: Prøven skal være merket på en uutslettelig måte og må identifisere på en slik måte at det er en utvetydig forbindelse til prøvetakingsrapporten. Fra hver enkelt samleprøve tas det minst to sluttprøver: minst én til kontroll (håndhevingsformål) og en til den driftsansvarlige for fôrforetaket (klageadgangsformål). Til slutt kan det tas én sluttprøve for referanseformål. Dersom hele samleprøven homogeniseres, skal sluttprøvene tas fra den homogeniserte samleprøven, med mindre en slik framgangsmåte er i strid med medlemsstatenes bestemmelser om rettighetene til den driftsansvarlige for fôrforetaket.

Prøvetakingsutstyret må være laget av materialer som ikke kan kontaminere produktene det skal tas prøver av. Utstyr som skal anvendes flere ganger, må være lett å rengjøre for å unngå krysskontaminering.

Anbefalt utstyr for prøvetaking av fôr i fast form

Manuell prøvetaking

Spade med flat bunn og loddrette sider

Prøvetakingssonde med lang spalte eller kamre. Prøvetakingssondens dimensjoner må være tilpasset forholdene prøvemengden befinner seg i (f.eks. beholderens dybde, sekkens dimensjoner osv.) og størrelsen på partiklene i fôret.

Dersom prøvetakingssonden har flere åpninger for å sikre at prøvene tas på forskjellige steder langs sonden, skal åpningene være atskilt av kamre eller sekvensielt forskjøvede åpninger.

Mekanisk prøvetaking

Egnet mekanisk utstyr kan brukes til prøvetaking fra fôr i bevegelse. Med egnet menes at det tas prøver av minst hele tverrsnittet av flyten.

Prøvetaking av fôr i bevegelse (med høy flythastighet) kan utføres med automatisk prøvetakingsutstyr.

Deleapparat

Dersom det er mulig og hensiktsmessig, bør utstyr som er utformet for å dele prøven i tilnærmet like store deler, anvendes for å tillage prøver på en representativ måte.

De kvantitative kravene i nr. 5.1 og 5.2 til antall enkeltprøver gjelder for prøvemengder med en vekt på opptil 500 tonn som kan tas på en representativ måte. Den angitte framgangsmåten for prøvetaking gjelder også for mengder som er større enn den angitte største størrelsen på partier som det tas prøver av, forutsatt at det ses bort fra det høyeste antall enkeltprøver som er angitt i tabellene nedenfor, at antall enkeltprøver fastsettes ved hjelp av den kvadratrotsformelen som er fastsatt i den relevante delen av framgangsmåten (se nr. 5.3), og at samleprøvens minstestørrelse økes proporsjonalt med dette. Dette er ikke til hinder for at et stort parti kan deles opp i mindre delpartier, og at det tas prøver av hvert delparti i samsvar med framgangsmåten som beskrives i nr. 5.1 og 5.2. Partiets størrelse må være slik at det kan tas prøver av hver av partiets bestanddeler. For svært store partier eller delpartier (> 500 tonn) og partier som transporteres eller lagres på en slik måte at det ikke kan tas prøver i samsvar med framgangsmåten som beskrives i nr. 5.1 og 5.2 i dette kapittel, anvendes framgangsmåten fastsatt i nr. 5.3. Dersom den driftsansvarlige for fôrforetaket i henhold til regelverket har plikt til å overholde denne forordning som ledd i et obligatorisk overvåkingssystem, kan den driftsansvarlige for fôrforetaket avvike fra de kvantitative kravene som er fastsatt i dette kapittel for å ta hensyn til operative særtrekk, forutsatt at den driftsansvarlige for fôrforetaket har på tilfredsstillende måte har godtgjort overfor vedkommende myndighet at prøvetakingsmetoden er likeverdig med hensyn til representativitet og etter godkjenning fra vedkommende myndighet. Dersom det ikke er mulig å anvende den fastsatte prøvetakingsmetoden med hensyn til de kvantitative kravene uten at det får uakseptable økonomiske konsekvenser som følge av skade på partiet (på grunn av emballasjeformen, transportmiddelet, lagringsmåten osv.), kan det benyttes en annen prøvetakingsmetode, forutsatt at den er så representativ som mulig og at den beskrives og dokumenteres fullt ut.

Kvantitative krav til enkeltprøver i forbindelse med kontroll av stoffer eller produkter som er jevnt fordelt i fôret

Uemballert fôr i fast form Prøvemengdens størrelse Minste antall enkeltprøver ≤ 2,5 tonn 7 > 2,5 tonn √ 20 ganger det antall tonn partiet består av * , opp til 40 enkeltprøver

* Når det oppnådde tallet er en brøk, skal den avrundes oppover til nærmeste hele tall.

Uemballert fôr i flytende form Prøvemengdens størrelse Minste antall enkeltprøver ≤ 2,5 tonn eller ≤ 2500 liter 4 * > 2,5 tonn eller > 2500 liter 7 *

* Dersom det ikke er mulig å homogenisere væsken, skal antall enkeltprøver økes.

Emballert fôr

Fôr (i fast og flytende form) kan emballeres i sekker, poser, esker, tønner osv., som i tabellen er omhandlet som enheter. Fra store enheter (≥ 500 kg eller liter) tas prøver i samsvar med bestemmelsene om uemballert fôr (se nr. 5.1.1 og 5.1.2). Prøvemengdens størrelse Minste antall enheter som det skal tas (minst) én enkeltprøve fra * Inntil 20 enheter 1 enhet ** 21–150 enheter 3 enheter ** 151–400 enheter 5 enheter ** > 400 enheter ¼ av det √antall enheter som utgjør prøvemengden *** , opptil 40 enheter

* Dersom åpningen av en enhet kan påvirke analysen (f.eks. lett bedervelig vått fôr), skal den uåpnede enheten utgjøre en enkeltprøve.

** For enheter med et innhold som ikke overstiger 1 kg eller 1 liter, skal én opprinnelig enhet utgjøre en enkeltprøve.

*** For enheter med et innhold som ikke overstiger 1 kg eller 1 liter, skal én opprinnelig enhet utgjøre en enkeltprøve.

Fôrbriketter og saltslikkesteiner

Det skal tas prøver av minst 1 brikett eller saltslikkestein per parti på 25 enheter, men høyst 4 briketter eller saltslikkesteiner.

For briketter eller saltslikkesteiner som ikke veier mer enn 1 kg hver, skal én enkeltprøve utgjøres av innholdet i én brikett eller én saltslikkestein.

Grovfôr/fôrvekster Prøvemengdens størrelse Minste antall enkeltprøver * ≤ 5 tonn 5 > 5 tonn √ 5 ganger det antall tonn partiet består av ** , opptil 40 enkeltprøver

* Det erkjennes at det i enkelte situasjoner (f.eks. ved ensilasje) ikke er mulig å ta de påkrevde enkeltprøvene uten å skade partiet på uakseptabel måte. En alternativ prøvetakingsmetode kan anvendes i slike situasjoner, og før denne forordnings ikrafttredelse vil det bli utarbeidet en veiledning om prøvetaking av slike partier.

** Når det oppnådde tallet er en brøk, skal den avrundes oppover til nærmeste hele tall.

Kvantitative krav til enkeltprøver i forbindelse med kontroll av bestanddeler eller stoffer eller produkter som kan være ujevnt fordelt i fôret

kontroll av aflatoksiner, meldrøye, andre mykotoksiner og skadelige botaniske urenheter i fôrmidler, kontroll av krysskontaminering fra en bestanddel, herunder genmodifisert materiale eller stoff som vanligvis er ujevnt fordelt i fôrmidler.

Dersom kontrollmyndigheten har sterk mistanke om at der forekommer en ujevn fordeling også i tilfelle av krysskontaminering fra en bestanddel eller et stoff i en fôrblanding, kan de kvantitative kravene i tabellen nedenfor anvendes. Prøvemengdens størrelse Minste antall enkeltprøver < 80 tonn Se de kvantitative kravene i nr. 5.1. Antall enkeltprøver som skal tas, skal multipliseres med 2,5. ≥ 80 tonn 100

Kvantitative krav til enkeltprøvene når det gjelder svært store partier

Når det gjelder store prøvemengder (prøvemengder > 500 tonn), er antall enkeltprøver som skal tas = 40 enkeltprøver + √tonn ved kontroll av stoffer eller produkter som er jevnt fordelt i fôret, eller 100 enkeltprøver + √tonn ved kontroll av bestanddeler eller stoffer som kan være ujevnt fordelt i fôrmidler.

Det kreves én enkelt samleprøve fra hvert parti det tas prøve av. Fôrets art Samleprøvens minstestørrelse * ** 6.1. Uemballert fôr 4 kg 6.2. Emballert fôr: 4 kg *** 6.3. Flytende eller halvflytende fôr: 4 liter 6.4. Fôrbriketter eller saltslikkesteiner: 6.4.1 Med en vekt på over 1 kg per stk 4 kg 6.4.2. Med en vekt på inntil 1 kg per stk Vekten av 4 opprinnelige briketter eller saltslikkesteiner 6.5. Grovfôr/fôrvekster 4 kg ****

* Dersom fôret det tas prøver av er av høy verdi, kan det tas en mindre mengde samleprøve forutsatt at dette beskrives og dokumenteres i prøvetakingsrapporten.

** I henhold til bestemmelsene i kommisjonsforordning (EU) nr. 619/2011 av 24. juni 2011 om metoder for prøvetaking og analyser for den offentlige fôrkontrollen med hensyn til forekomst av genmodifisert materiale i påvente av godkjenning eller når godkjenningen er utløpt (EUT L 166 av 25.6.2011, s. 9) skal samleprøven til kontroll av forekomst av genmodifisert materiale inneholde minst 35 000 frø/korn. Dette innebærer at størrelsen på samleprøven skal være minst 10,5 kg for mais og 7 kg for soyaolje. For andre frø og korn, f.eks. bygg, hirse, havre, ris, rug, hvete og rapsfrø, tilsvarer størrelsen på samleprøven på 4 kg flere enn 35 000 frø/korn.

*** Når det gjelder emballert fôr, er det heller ikke alltid mulig å oppnå en størrelse på 4 kg for samleprøven, avhengig av de enkelte enhetenes størrelse.

**** Når det gjelder grovfôr eller fôrplanter med lav egenvekt (f.eks. høy, halm), skal samleprøven være på minst 1 kg.

Sluttprøver

Det kreves analyse av minst én sluttprøve. Mengden av sluttprøven som skal analyseres, skal ikke være mindre enn: Fôr i fast form 500 g * ** *** Flytende eller halvflytende fôr 500 ml *

* I henhold til bestemmelsene i forordning (EU) nr. 619/2011 skal sluttprøver til kontroll av forekomst av genmodifisert materiale inneholde minst 10 000 frø/korn. Dette innebærer at størrelsen på sluttprøven skal være minst 3000 g for mais og 2000 g for soyaolje. For andre frø og korn, f.eks. bygg, hirse, havre, ris, rug, hvete og rapsfrø, tilsvarer størrelsen på sluttprøven på 500 g flere enn 10 000 frø/korn.

** Dersom størrelsen på samleprøven er betydelig mindre en 4 kg eller liter (se fotnotene under nr. 6), kan det også tas en mindre mengde sluttprøve, forutsatt at dette beskrives og dokumenteres i prøvetakingsrapporten.

*** Når det gjelder prøvetaking av belgfrukter, korn og nøtter til bestemmelse av innholdet av rester av plantevernmidler, skal sluttprøvens minstestørrelse være 1 kg i samsvar med bestemmelsene i kommisjonsdirektiv 2002/63/EF (EFT L 187 av 16.7.2002, s. 30).

Allmenne prinsipper

Dersom transport eller lagring av et parti gjør det umulig å ta enkeltprøver i hele partiet, bør det tas prøver av slike partier når partiet er i flyt.

Når det gjelder store lagre som er beregnet på lagring av fôr, bør driftsansvarlige oppfordres til å installere utstyr i lagrene, som gjør det mulig å foreta (automatisk) prøvetaking i hele det lagrede partiet.

Ved anvendelse prøvetakingsmetodene som er omhandlet i dette kapittel 8, underrettes den driftsansvarlige for fôrforetaket eller dennes representant om den prøvetakingsmetoden. Dersom den driftsansvarlige for fôrforetaket eller dennes representant er i tvil når det gjelder denne framgangsmåten for prøvetaking, skal den driftsansvarlige for fôrforetaket eller dennes representant gi vedkommende myndighet mulighet til å ta prøver av hele partiet for hans/hennes regning.

Store partier som transporteres med skip

Dynamisk prøvetaking av store partier som transporteres med skip

Prøvetaking av store partier i skip skal fortrinnsvis foretas mens produktet er i flyt (dynamisk prøvetaking).

Prøvetakingen skal foretas per lasterom (enhet som kan atskilles fysisk). Lasterommene tømmes imidlertid ikke hver for seg, så den opprinnelige fysiske atskillelsen eksisterer ikke lenger etter overføringen til lagringsstedene. Prøvetaking kan derfor foretas enten på grunnlag av den opprinnelige fysiske atskillelsen eller atskillelsen etter overføringen til lagringsstedene.

Det kan ta flere dager å losse et skip. Vanligvis skal prøvetaking foretas med jevne mellomrom så lenge lossingen pågår. Det er imidlertid ikke alltid mulig eller hensiktsmessig at en offisiell inspektør er til stede for å ta prøver under hele lossingen. Det er derfor tillatt å gjennomføre prøvetaking av en del (prøvemengde) av hele partiet. Antall enkeltprøver fastsettes ut fra prøvemengdens størrelse.

Ved prøvetaking av en del av et parti fôr av samme klasse eller betegnelse skal det, når det fastslås at denne delen av partiet ikke oppfyller EUs krav, antas at alt fôr i partiet er berørt, med mindre det etter en nærmere vurdering ikke foreligger dokumentasjon for at den resterende delen av partiet ikke oppfyller EUs krav.

Selv om den offisielle prøven tas automatisk, skal en inspektør være til stede. Dersom den automatiske prøvetakingen foretas med forhåndsinnstilte parameterer som ikke kan endres under prøvetakingen, og enkeltprøvene samles i en forseglet beholder som hindrer eventuelt svindel, kreves det at inspektøren er til stede bare når prøvetakingen starter, hver gang prøvebeholderen skal skiftes ut og når prøvetakingen avsluttes.

Statisk prøvetaking av partier som transporteres med skip

Dersom prøvetakingen foretas på en statisk måte, må det anvendes samme framgangsmåte som den som gjelder for lagringssteder (siloer) som er tilgjengelige ovenfra (se nr. 8.4.1).

Prøvene skal tas (ovenfra) fra den tilgjengelige delen av partiet/lasterommet. Antall enkeltprøver fastsettes ut fra prøvemengdens størrelse. Ved prøvetaking av en del av et parti fôr av samme klasse eller betegnelse skal det, når det fastslås at denne delen av partiet ikke oppfyller EUs krav, antas at alt fôr i partiet er berørt, med mindre det etter en nærmere vurdering ikke foreligger dokumentasjon for at den resterende delen av partiet ikke oppfyller EUs krav.

Prøvetaking av store partier som oppbevares i lagre

Prøvene skal tas fra den tilgjengelige delen av partiet. Antall enkeltprøver fastsettes ut fra prøvemengdens størrelse. Ved prøvetaking av en del av et parti fôr av samme klasse eller betegnelse skal det, når det fastslås at denne delen av partiet ikke oppfyller EUs krav, antas at alt fôr i partiet er berørt, med mindre det etter en nærmere vurdering ikke foreligger dokumentasjon for at den resterende delen av partiet ikke oppfyller EUs krav.

Prøvetaking fra lagre (siloer)

Prøvetaking fra siloer som er (lett) tilgjengelige ovenfra

Prøvene skal tas fra den tilgjengelige delen av partiet. Antall enkeltprøver fastsettes ut fra prøvemengdens størrelse. Ved prøvetaking av en del av et parti fôr av samme klasse eller betegnelse skal det, når det fastslås at denne delen av partiet ikke oppfyller EUs krav, antas at alt fôr i partiet er berørt, med mindre det etter en nærmere vurdering ikke foreligger dokumentasjon for at den resterende delen av partiet ikke oppfyller EUs krav.

Prøvetaking fra siloer som ikke er tilgjengelige ovenfra (lukkede siloer)

Siloer som ikke er tilgjengelige ovenfra (lukkede siloer), med en størrelse på > 100 tonn

Det kan ikke tas prøver på en statisk måte av fôr som lagres i slike siloer. Dersom det skal tas prøver av fôr i en slik silo og det ikke er mulig å flytte partiet, skal det derfor inngås avtale med den driftsansvarlige om at han/hun skal underrette inspektøren om når siloen vil bli tømt, slik at det kan tas prøver mens fôret er i flyt.

Siloer som ikke er tilgjengelige ovenfra (lukkede siloer), med en størrelse på < 100 tonn

Prøvetakingsmetoden innebærer overføring til en beholder med en størrelse på 50–100 kg, som prøven tas fra. Samleprøvens størrelse skal tilsvare hele partiet, og antall enkeltprøver skal beregnes ut fra mengden i den siloen som fôr overføres til en beholder fra med sikte på prøvetaking. Ved prøvetaking av en del av et parti fôr av samme klasse eller betegnelse skal det, når det fastslås at denne delen av partiet ikke oppfyller EUs krav, antas at alt fôr i partiet er berørt, med mindre det etter en nærmere vurdering ikke foreligger dokumentasjon for at den resterende delen av partiet ikke oppfyller EUs krav.

Prøvetaking av uemballert fôr i store lukkede beholdere

Prøver fra slike partier kan ofte ikke tas før de losses. Det er i enkelte tilfeller mulig å losse beholderne ved innførsel eller kontroll, og prøvetakingen bør derfor foretas når beholderne losses.

Allment

Prøvene må tas og tillages uten unødig opphold under overholdelse av de forholdsregler som er nødvendige for å unngå at produktet endres eller kontamineres. Instrumenter, overflater og beholdere som prøvene skal plasseres i, må være rene og tørre.

Enkeltprøver

Enkeltprøver må tas vilkårlig fra hele partiet, og de må være av tilnærmet samme størrelse.

Enkeltprøvens størrelse skal være på minst 100 g eller 25 g når det gjelder grovfôr eller fôrplanter med lav egenvekt.

Dersom det i henhold til den prøvetakingsmetoden som er fastsatt i avsnitt 8, skal tas færre enn 40 enkeltprøver, skal enkeltprøvenes størrelse fastsettes ut fra størrelsen som kreves for samleprøver (se nr. 6).

Dersom det skal tas prøver av mindre partier av emballert fôr, og det i henhold til de kvantitative kravene skal tas et begrenset antall enkeltprøver, skal en enkeltprøve utgjøres av innholdet i én opprinnelig enhet med et innhold som ikke overstiger 1 kg eller 1 liter.

Ved prøvetaking av emballert fôr som består av små enheter (f.eks. < 250 g), avhenger antall enkeltprøver av enhetens størrelse.

Uemballert fôr

Prøvetaking kan om nødvendig foretas mens partiet er i bevegelse (under lasting eller lossing).

Emballert fôr

Etter at det fastsatte antall enheter er valgt ut til prøvetaking som angitt i kapittel 5, skal en del av innholdet i hver enhet tas ut med sonde eller skuffe. Prøvetakingen kan om nødvendig foretas etter at enhetene er tømt hver for seg.

Flytende eller halvflytende fôr som er homogenisert eller kan homogeniseres

Etter at det fastsatte antall enheter er valgt ut til prøvetaking som angitt i kapittel 5, homogeniseres innholdet om nødvendig, og det tas ut en mengde fra hver enhet.

Enkeltprøvene kan eventuelt tas mens innholdet tømmes ut.

Flytende eller halvflytende fôr som ikke kan homogeniseres

Etter at det fastsatte antall enheter er valgt ut til prøvetaking som angitt i kapittel 5, skal det tas prøver fra forskjellige nivåer.

Prøver kan også tas mens innholdet i beholderne tømmes ut, men de første fraksjonene skal kasseres.

I begge tilfeller må samlet uttatt volum ikke være mindre enn 10 liter.

Fôrbriketter og saltslikkesteiner

Etter at det fastsatte antall briketter eller saltslikkesteiner er valgt ut til prøvetaking som angitt i kapittel 5, kan det tas ut en prøve fra en del av hver brikett eller saltslikkestein. Dersom det er mistanke om at briketten eller saltslikkesteinen ikke er homogen, kan hele briketten eller saltslikkesteinen tas ut som prøve.

For briketter eller saltslikkesteiner som ikke veier mer enn 1 kg hver, skal én enkeltprøve utgjøres av innholdet i én brikett eller én saltslikkestein.

Tillaging av samleprøver

Enkeltprøvene skal blandes slik at de utgjør én enkelt samleprøve.

Tillaging av sluttprøver

Hver prøve skal plasseres i en egnet beholder. Alle nødvendige tiltak må treffes for å unngå at prøvens sammensetning endres eller at den kontamineres eller forfalskes under transport eller lagring. Ved kontroll av bestanddeler eller stoffer som er jevnt fordelt i fôret, kan samleprøven reduseres på en representativ måte til minst 2,0 kg eller 2,0 liter (redusert prøve) ( ), fortrinnsvis ved anvendelse av et mekanisk eller automatisk deleapparat. Ved kontroll av forekomst av rester av plantevernmidler i belgfrukter, korn og trenøtter skal minstestørrelsen på den reduserte prøven være 3 kg. Dersom fôrtypen gjør det umulig å anvende et deleapparat, eller dersom et deleapparat ikke er tilgjengelig, kan prøven reduseres med firedelingsmetoden. Fra de reduserte prøvene tillages sluttprøvene (til kontroll-, klageadgangs- og referanseformål) av tilnærmet samme størrelse og i samsvar med de kvantitative kravene i kapittel 7. Ved kontroll av bestanddeler, herunder genmodifisert materiale eller stoffer som kan være ujevnt fordelt i fôrmidler, skal samleprøven være fullstendig homogenisert og deretter delt opp i sluttprøver, eller redusert til minst 2 kg eller 2 liter ( ) ved anvendelse av et mekanisk eller automatisk deleapparat. Bare i tilfeller der fôrtypen gjør det umulig å anvende et deleapparat, kan prøven om nødvendig reduseres med firedelingsmetoden. Med sikte på kontroll av forekomst av genmodifisert materiale i henhold til forordning (EU) nr. 619/2011 må den reduserte prøven inneholde minst 35 000 frø/korn for å oppnå sluttprøvene som kreves til håndhevings-, klageadgangs- og referanseformål på minst 10 000 frø/korn (se fotnote (**) i kapittel 6 og fotnote (*) i kapittel 7).

Emballering av prøver

Beholderne eller pakningene skal forsegles og forsynes med etiketter på en slik måte at de ikke kan åpnes uten at forseglingen brytes. Hele etiketten må inngå i forseglingen.

Sending av prøver til laboratoriet

Prøven skal uten unødig opphold sendes til det utpekte analyselaboratoriet sammen med de opplysningene som er nødvendige for analysen.

For hver prøve må det utarbeides en rapport slik at hvert parti og dets størrelse kan identifiseres på en utvetydig måte.

Ethvert avvik fra prøvetakingsmetoden som er fastsatt i denne forordning, skal også registreres.

De registrerte opplysningene skal gjøres tilgjengelig for det offisielle kontrollaboratoriet samt for den driftsansvarlige for fôrforetaket og/eller det laboratoriet som er utpekt av fôrforetaket.

◄ M3

Vedlegg II skal lyde:

► M3

Framgangsmåtene som beskrives nedenfor, gjelder tillaging med sikte på analyse av prøver som er sendt til kontrollaboratoriene etter prøvetaking i samsvar med bestemmelsene i vedlegg I.

Laboratorieprøvene skal tillages på en slik måte at mengdene, som er veid opp slik analysemetodene beskriver, er homogene og representative for sluttprøvene.

Framgangsmåten for tillaging av prøven avhenger av hvilke analysemetoder som skal anvendes og hvilke bestanddeler eller stoffer som skal kontrolleres. Det er derfor svært viktig å sikre at framgangsmåten for tillaging av prøver som følges, er hensiktsmessig for den analysemetoden som anvendes og for de bestanddelene eller stoffene som skal kontrolleres.

Alle nødvendige arbeidstrinn skal utføres slik at kontaminering av prøven og endring av dens sammensetning i størst mulig grad unngås.

Findeling, blanding og sikting skal utføres uten opphold slik at prøven i minst mulig omfang utsettes for luft og lys. Det bør ikke brukes kverner eller andre findelingsapparater som kan varme opp prøven i merkbar grad.

Manuell findeling anbefales for fôr som er særlig følsomt for varme. Det bør også utvises forsiktighet for å sikre at selve utstyret ikke er en kilde til kontaminering.

Dersom tillagingen ikke kan utføres uten at det fører til vesentlige endringer i vanninnholdet i prøven, må vanninnholdet bestemmes før og etter tillagingen, i samsvar med metoden fastsatt i vedlegg III del A.

Alminnelig framgangsmåte

Delmengden av prøven tas fra sluttprøven. Koning og firedeling anbefales ikke ettersom dette kan resultere i delmengder av prøven med høy feilmargin.

Den siktede sluttprøven blandes og samles opp i en egnet beholder som er tørr, ren og utstyrt med lufttett lukkeanordning. Sluttprøven blandes igjen for å sikre fullstendig homogenisering umiddelbart før mengden som skal analyseres, veies (delmengden av prøven).

Med mindre annet er angitt i analysemetodene, skal sluttprøven tørkes for å få vanninnholdet ned til et nivå på 8–12 %, i samsvar med framgangsmåten for forhåndstørking som beskrevet under 4.3 om metoden for bestemmelse av vanninnhold omhandlet i vedlegg III del A. Deretter følges anvisningene i 3.1.1.

Sluttprøven samles opp i en egnet beholder som er tørr, ren og utstyrt med lufttett lukkeanordning. Sluttprøven blandes grundig for å sikre fullstendig homogenisering umiddelbart før mengden som skal analyseres, veies (delmengden av prøven).

Sluttprøver som ikke kan tillages etter noen av framgangsmåtene beskrevet ovenfor, skal tillages etter en annen framgangsmåte som sikrer at mengdene som veies opp for analyse (delmengdene av prøven), er homogene og representative for sluttprøvene.

Ved undersøkelse gjennom visuell kontroll (uten bruk av mikroskop) anvendes hele laboratorieprøven til undersøkelsen. Ved mikroskopisk undersøkelse kan laboratoriet redusere samleprøven eller redusere den reduserte prøven ytterligere. Sluttprøver til klagebehandlings- og eventuelt referanseformål tas ut etter en framgangsmåte som tilsvarer framgangsmåten som følges for sluttprøver til håndhevingsformål. Dersom hele samleprøven er homogenisert, tas sluttprøvene fra den homogeniserte samleprøven.

Prøvene må oppbevares ved en temperatur som ikke fører til endringer i sammensetningen av prøvene. Prøver som skal brukes til analyse av vitaminer eller stoffer som er særlig følsomme for lys, skal oppbevares under forhold som gjør at prøven ikke påvirkes negativt av lys.

Med mindre annet er angitt i analysemetodene, må alle reagenser være av analysekvalitet (p.a.). Ved analyse av sporstoffer må reagensenes renhet kontrolleres med en blindprøve. Resultatet av blindprøven avgjør om reagensen må renses ytterligere.

Ved enhver tillaging av løsninger, fortynning, skylling eller vasking som nevnes i analysemetodene uten angivelse av løsnings- eller art, skal det brukes vann. Vannet skal vanligvis være demineralisert eller destillert. I særlige tilfeller, som er angitt i analysemetodene, må vannet gjennomgå særlige renseprosesser.

I betraktning av utstyret som normalt finnes i kontrollaboratorier, omhandler analysemetodene bare de instrumentene eller apparatene som er beregnet på særlige formål, eller som skal oppfylle særskilte krav. Utstyret må være godt rengjort, særlig når det er svært små mengder av stoffer som skal bestemmes.

Ekstraksjon

Flere metoder fastsetter en særskilt framgangsmåte for ekstraksjon. Som hovedregel kan andre framgangsmåter for ekstraksjon enn de som det vises til i metoden, anvendes, forutsatt at det er dokumentert at de framgangsmåtene som anvendes, har tilsvarende ekstraksjonseffektivitet for den analyserte matrisen, som den som omtales i metoden.

Rensing

Flere metoder fastsetter en særskilt framgangsmåte for rensing. Som hovedregel kan andre framgangsmåter for rensing enn de det vises til i metoden, anvendes, forutsatt at det er dokumentert at de framgangsmåtene som anvendes, gir tilsvarende analyseresultater for den analyserte matrisen som den som omtales i metoden.

Antall bestemmelser

Når det gjelder analyse av uønskede stoffer, der resultatene av første bestemmelse er signifikant (dvs. >50 %) lavere enn den spesifikasjonen som skal kontrolleres, er ingen ytterligere bestemmelse nødvendig, forutsatt at hensiktsmessige kvalitetsprosedyrer er anvendt. I andre tilfeller er to analyser (en annen bestemmelse) nødvendig for å utelukke muligheten for intern krysskontaminering eller utilsiktet forveksling av prøver. Gjennomsnittet av de to bestemmelsene skal bekrefte at kravene er oppfylt, idet det tas hensyn til måleusikkerheten.

Når det gjelder kontroll av det angitte innholdet av et stoff eller ingrediens, der resultatet av den første bestemmelsen bekrefter det angitte innholdet, dvs. at analyseresultatet er innenfor det akseptable variasjonsområdet for det angitte innholdet, er det ikke nødvendig med ytterligere bestemmelse, forutsatt at hensiktsmessige kvalitetsprosedyrer er anvendt. I andre tilfeller er to analyser (en annen bestemmelse) nødvendig for å utelukke muligheten for intern krysskontaminering eller utilsiktet forveksling av prøver. Gjennomsnittet av de to bestemmelsene skal bekrefte at kravene er oppfylt, idet det tas hensyn til måleusikkerheten.

I noen tilfeller defineres det akseptable variasjonsområdet i regelverk, f.eks. i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/2009 av 13. juli 2009 om markedsføring og bruk av fôrvarer, endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 og oppheving av rådsdirektiv 79/373/EØF, kommisjonsdirektiv 80/511/EØF, rådsdirektiv 82/471/EØF, 83/228/EØF, 93/74/EØF, 93/113/EF og 96/25/EF samt kommisjonsvedtak 2004/217/EF( ).

Rapportering av anvendt analysemetode

Den anvendte analysemetoden skal nevnes i analyserapporten.

Rapportering av analyseresultater

Analyseresultatene skal uttrykkes på den måten som er fastsatt i analysemetoden, med et hensiktsmessig antall signifikante tall, og skal om nødvendig være korrigert for vanninnholdet i sluttprøven før tillaging.

Måleusikkerhet og gjenfinningsprosent ved analyse av uønskede stoffer

Når det gjelder uønskede stoffer i henhold til direktiv 2002/32/EF, skal et produkt beregnet på fôrvarer anses for ikke å være i samsvar med den fastsatte øvre grenseverdien for restmengder dersom analyseresultatet for fôr med et vanninnhold på 12 %, anses å overskride den fastsatte øvre grenseverdien, idet det tas hensyn til den utvidede måleusikkerheten og korreksjonen for gjenfinning. Den analyserte konsentrasjonen korrigert for gjenfinning og utvidet måleusikkerhet brukes til å vurdere samsvar. Denne framgangsmåten kan anvendes bare i de tilfeller der analysemetoden gjør det mulig å anslå måleusikkerheten og korreksjonen for gjenfinning (dette er f.eks. ikke mulig ved mikroskopisk analyse).

korrigert for gjenfinning, med angivelse av gjenfinningsprosent. Korreksjon for gjenfinningsprosent er ikke nødvendig når gjenfinningsprosenten ligger på mellom 90 % og –110 %. som «x +/- U», der x er analyseresultatet og U den utvidede måleusikkerheten, ved bruk av en dekningsfaktor på 2 som gir et konfidensintervall på ca. 95 %.

Dersom analyseresultatet er signifikant lavere (> 50 %) enn den spesifikasjonen som skal kontrolleres, og forutsatt at hensiktsmessige kvalitetsprosedyrer er anvendt og analysen bare har som formål å kontrollere samsvar med bestemmelser i regelverket, kan analyseresultatet likevel rapporteres uten korreksjon for gjenfinning, og rapportering av gjenfinningsprosent og måleusikkerhet kan i disse tilfellene utelates.

◄ M3

I vedlegg VI skal det gjøres følgende endringer:

Punkt 1 nr. 1 skal lyde:

► M7

Bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse i fôr skal utføres med lysmikroskopi eller polymerasekjedereaksjon (PCR) i samsvar med bestemmelsene fastsatt i dette vedlegget.

Disse to metodene gjør det mulig å påvise forekomsten av bestanddeler av animalsk opprinnelse i premikser, fôrmidler og fôrblandinger. De gjør de imidlertid ikke mulig å beregne mengden av slike bestanddeler i premikser, fôrmidler og fôrblandinger. Begge metodene har en påvisningsgrense under 0,1 % vektprosent.

PCR-metoden gjør det mulig å identifisere hvilken taksonomigruppe bestanddelene av animalsk opprinnelse som forekommer i premikser, fôrmidler og fôrblandinger, tilhører.

Disse metodene skal benyttes for å kontrollere anvendelsen av forbudene fastsatt i artikkel 7 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 * , i vedlegg IV til den nevnte forordningen og i artikkel 11 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 ** .

Avhengig av hvilken type fôr som skal testes, kan disse metodene benyttes innenfor en enkelt protokoll, enten alene eller kombinert med hverandre, i samsvar med de standardiserte framgangsmåtene fastsatt av EU-referanselaboratoriet for animalske proteiner i fôrvarer (EURL-AP) og offentliggjort på laboratoriets nettsted *** .

* Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar spongiform encefalopati (EFT L 147 av 31.5.2001, s. 1).

** Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 av 21. oktober 2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om oppheving av forordning (EF) nr. 1774/2002 (forordningen om animalske biprodukter) (EUT L 300 av 14.11.2009, s. 1).

*** https://www.eurl.craw.eu/legal-sources-and-sops/method-of-reference-and-sops/

◄ M7

Nr. 2. skal lyde:

► M2

Metoder

◄ M2

Nr. 2.1 skal lyde:

► M7

2.1. Lysmikroskopi

Bestanddelene av animalsk opprinnelse som kan forekomme i premikser, fôrmidler og fôrblandinger som skal analyseres, identifiseres på grunnlag av typiske kjennetegn som kan identifiseres med mikroskop, som muskelfibrer og andre kjøttpartikler, brusk, bein, horn, hår, bust, hudfragmenter fra virvelløse dyr, trakealstrukturer fra insekter, blodprodukter, melkefettkuler, laktosekrystaller, fjær, eggeskall, fiskebein og fiskeskjell.

Undersøkelse i mikroskop skal utføres etter at prøvene er tillaget ved sedimentering.

For påvisning av andre bestanddeler av animalsk opprinnelse enn virvelløse landdyr: én sedimentering med tetrakloretylen (TCE) som beskrevet i nr. 2.1.3.4.3. For påvisning av bestanddeler av virvelløse landdyr, et trinn med dobbel sedimentering med petroleumseter/tetrakloretylen (PE/TCE) som beskrevet i nr. 2.1.3.4.4.

2.1.2. Reagenser og utstyr

2.1.2.1. Reagenser

Tetrakloretylen (spesifikk vekt 1,62) Petroleumseter (PE), kokepunkt 40–60 °C (spesifikk vekt 0,65)

Alizarin rød-løsning (spe ut 2,5 ml 1M saltsyre med 100 ml vann og tilsett 200 mg alizarin rød til denne løsningen)

Lut (NaOH 2,5 % w/v eller KOH 2,5 % w/v). Glyserol (ufortynnet, viskositet: 1 490 cP) eller et monteringsmedium med tilsvarende egenskaper for tillaging av ikke-permanente objektglass. Norland ® Optical Adhesive 65 (viskositet: 1 200 cP) eller harpiks med tilsvarende egenskaper for tillaging av permanente objektglass.

Lugols løsning (løs opp 2 g kaliumjodid i 100 ml vann og tilsett 1 g jod under hyppig risting). Cystinreagens (2 g blyacetat, 10 g NaOH/100 ml vann). Fehlings væske (klargjort før bruk med like deler (1/1) av to stamløsninger A og B: løsning A (løs opp 6,9 g kobber(II)sulfatpentahydrat i 100 ml vann), løsning B (løs opp 34,6 g kaliumnatriumtartrattetrahydrat og 12 g NaOH i 100 ml vann). Tetrametylbenzidin/hydrogenperoksid (løs opp 1 g 3,3',5,5' tetrametylbenzidin (TMB) i 100 ml iseddik og 150 ml vann. Bland fire deler av denne TMB-løsningen med én del 3 % hydrogenperoksid før bruk).

Etanol ≥ 96 % (teknisk kvalitet). Aceton (teknisk kvalitet).

Natriumhypoklorittløsning som fås kjøpt i handelen (9–14 % aktivt klor).

Analysevekt med en nøyaktighet på 0,001 g. Malingsutstyr: kniv eller rotormølle. Ved bruk av rotormølle er sikter på ≤ 0,5 mm forbudt. Sikter med kvadratiske masker med en maskevidde på 0,25 mm og 1 mm. Med unntak for forhåndssikting av prøver skal siktenes diameter ikke overstige 10 cm for å unngå tap av materialer. Siktene krever ikke kalibrering. Konisk skilletrakt av glass med et volum på 250 ml utstyrt med en stoppekran av teflon eller slipt glass i bunnen av kjeglen. Stoppekranens åpning skal ha en diameter på ≥ 4 mm. Alternativt, bare for en enkelt sedimentering med TCE, kan et begerglass med konisk bunn brukes, forutsatt at laboratoriet har vist at påvisningsnivåene tilsvarer dem som oppnås ved bruk av den koniske skilletrakten av glass. Skilletrakt Stereomikroskop med en forstørrelsesgrad på minst 6× til 40×. Sammensatt mikroskop med en forstørrelsesgrad på minst 100× til 400× og gjennomfallende lys. Polarisert lysmikroskopi og interferenskontrastmikroskopi kan også brukes. Standard laboratorieglass. Utstyr for tillaging av objektglass: klassiske objektglass, objektglass med fordypning, dekkglass (20 × 20 mm), pinsett og liten spatel. Laboratorieovn. Sentrifuge. Filterpapir: kvalitativt cellulosefilter (porestørrelse 4–11 μm).

2.1.3. Prøvetaking og tillaging av prøver

Det skal brukes et representativt utvalg prøver tatt i samsvar vedlegg I.

Prøver med et vanninnhold på > 14 % skal tørkes før håndtering i samsvar med vedlegg III.

For å samle inn informasjon om mulig miljøforurensning av fôret anbefales det å sikte fôrpelleter og kjerner på forhånd med en maskevidde 1 mm og deretter lage til, analysere og rapportere om de to fraksjonene hver for seg, da de må anses som to ulike prøver.

For å unngå krysskontaminering på laboratoriet skal alt utstyr som skal brukes flere ganger, rengjøres grundig før bruk. Skilletrakten skal tas fra hverandre før rengjøring. Skilletraktens deler og glassartikler skal forvaskes for hånd og deretter vaskes i oppvaskmaskin. Sikter skal rengjøres med en børste med stiv, syntetisk bust. Det anbefales å rengjøre sikten en ekstra gang med aceton og trykkluft dersom den er brukt til fettholdig materiale som f.eks. fiskemel.

Dersom fettet er i fast form, skal det varmes opp i en ovn til det er flytende. 40 ml fett eller olje fra bunnen av prøven overføres med pipette til et sentrifugerør. Prøven skal sentrifugeres i 10 minutter ved 4 000 omdreininger per minutt. Dersom fettet er i fast form etter sentrifugering, skal det varmes opp i en ovn til det er flytende. Sentrifugeringen skal gjentas i 5 minutter ved 4 000 omdreininger per minutt. Halvparten av de dekanterte urenhetene overføres med en liten skje eller en spatel til et objektglass for undersøkelse. Glyserol anbefales som monteringsmedium. De gjenværende urenhetene skal brukes til tillaging av bunnfallet som beskrevet i nr. 2.1.3.3 første strekpunkt.

Den samme protokollen, med unntak av første og fjerde strekpunkt, skal anvendes ved tillaging av prøver som består av olje.

2.1.3.4. Tillaging av andre prøver enn fett eller olje

Delprøvetaking og maling: Minst 50 g av prøven skal brukes som delprøver for analyser og deretter males opp.

Tillaging av råmateriale: En porsjon på minst 5 g av den malte delprøven skal tillages. Den skal siktes (maskevidde 0,25 mm) og de to fraksjonene skal undersøkes.

Ekstraksjon og tillaging av sedimentet: En porsjon på 10 g (med en nøyaktighet på 0,01 g) av den malte delprøven overføres til skilletrakten eller begerglasset med konisk bunn for bunnfelling og 50 ml TCE tilsettes. Dersom det dreier seg om fiskemel eller andre rene animalske produkter, mineralingredienser eller premikser som gir mer enn 10 % bunnfall, skal høyst 3 gram overføres til trakten. Blandingen ristes kraftig i minst 30 sekunder, og innsiden av trakten skylles forsiktig med 50 ml TCE for å fjerne eventuelle partikler som har festet seg. Den nye blandingen skal stå i minst 5 minutter før bunnfallet skilles ut ved at stoppekranen åpnes. Dersom det brukes et begerglass med konisk bunn for bunnfelling, skal blandingen rystes kraftig i minst 15 sekunder, og eventuelle partikler som har festet seg på innsidene i glassbegeret, skal skylles forsiktig av med minst 10 ml ren TCE. Blandingen skal stå i 3 minutter før den røres i på nytt i 15 sekunder, og eventuelle partikler som har festet seg på innsiden av glassbegeret, skal skylles forsiktig av med minst 10 ml ren tetrakloretylen. Den nye blandingen skal stå i minst 5 minutter før den flytende fraksjonen fjernes og kastes ved omhyggelig dekantering, slik at ingenting av bunnfallet går tapt. Bunnfallet samles opp på et filterpapir plassert i en trakt for å skille ut resterende TCE og samtidig unngå fettavleiring i bunnfallet. Bunnfallet skal tørkes. Det anbefales deretter å veie bunnfallet (med en nøyaktighet på 0,001 g) for å kontrollere sedimenteringen. Til slutt siktes bunnfallet med en maskevidde på 0,25 mm og begge fraksjonene undersøkes, med mindre sikting anses som unødvendig. Ekstraksjon og tillaging av det flytende materialet: Etter at bunnfallet er framstilt med metoden beskrevet over, bør det finnes to faser i skilletrakten: en flytende som består av TCE, og en fast som består av flytende materiale. Denne faste fasen er det flytende materialet, som framstilles ved at stoppekranen åpnes og all TCE-en helles ut av trakten. Skilletrakten snus på hodet, og det flytende materialet overføres til en stor petriskål og lufttørkes i et avtrekksskap. Den skal siktes (maskevidde 0,25 mm) og de to fraksjonene skal undersøkes. Bruk av fargereagens: For å gjøre det lettere å identifisere bestanddelene av animalsk opprinnelse kan fargereagens brukes under tillaging av prøven i samsvar med retningslinjene utstedt av EURL-AP og offentliggjort på laboratoriets nettsted. Dersom alizarin rød brukes for å farge bunnfallet, skal følgende protokoll anvendes: Det tørkede bunnfallet overføres til et reagensglass og skylles to ganger med omtrent 5 ml etanol (blandes begge gangene med et Vortex blandeapparat i 30 sekunder, la løsemiddelet stå i omtrent halvannet minutt før det helles ut). Bunnfallet blekes ved å tilsette minst 1 ml natriumhypoklorittløsning. La reaksjonen fortsette i 10 minutter. Reagensglasset fylles med vann, bunnfallet skal stå i 2–3 minutter, og vann og svevende partikler helles forsiktig ut. Bunnfallet skal skylles to ganger til med omtrent 10 ml vann (blandes begge gangene med et Vortex blandeapparat i 30 sekunder, la stå og hell ut vannet). Tilsett 2–10 dråper alizarin rød og bland løsningen med et Vortex blandeapparat. La reaksjonen pågå i 30 sekunder. Det fargede bunnfallet skylles først to ganger med omtrent 5 ml etanol og så én gang med aceton (blandes begge gangene med et Vortex blandeapparat i 30 sekunder, løsningen skal stå i omtrent 1 minutt og deretter helles ut). Det fargede bunnfallet tørkes.

Dobbel sedimentering med PE/TCE for påvisning av bestanddeler av virvelløse landdyr.

En porsjon på 10 g (med en nøyaktighet på 0,01 g) av den malte delprøven overføres til skilletrakten og gjennomgår først en enkelt sedimentering med TCE som beskrevet i nr. 2.1.3.4.3, herunder oppsamling av bunnfallet på et filterpapir plassert i en trakt. Dette bunnfallet kan brukes slik som det som er framstilt i henhold til nr. 2.1.3.4.3. Den lille mengden TCE som helles ut sammen med bunnfallet, overføres til en målesylinder. Ved å åpne stoppekranen i skilletrakten må målesylinderen fylles ytterligere til det oppnås 30 ml TCE. Når denne mengden er oppnådd, skal stoppekranen stenges. Denne oppsamlede mengden TCE erstattes ved å tilføye 30 ml petroleumseter med kokepunkt 40–60 °C i skilletrakten. Innholdet i skilletrakten blandes grundig for å oppnå en blanding med 30 % PE og 70 % TCE (med en tetthet på ca. 1,26 g/cm3 -3 ). La materialet hvile i 10 minutter. To nye fraksjoner vil utskilles: et andre bunnfall og et endelig flytende materiale (< 1,26 g.cm -3 ). Det andre bunnfallet samles opp i en petriskål (eller på et filterpapir plassert i en trakt) ved å åpne stoppekranen til bare litt løsningsmiddelblanding og det endelige flytende materialet er igjen i skilletrakten. Den gjenværende væsken og det endelige flytende materialet samles opp hver for seg på et filterpapir plassert i en trakt. Veggen i skilletrakten skal skylles med en skvett PE for å samle alt materialet fra det endelige flytende materialet. Det endelige flytende materialet skal få tørke. Til slutt siktes bunnfallet med en maskevidde på 0,25 mm og begge fraksjonene undersøkes for påvisning av bestanddeler av virvelløse landdyr, med mindre sikting anes som unødvendig.

2.1.4. Mikroskopundersøkelse

Objektglass skal tillages med bunnfallet og enten det flytende materialet eller råmaterialet, avhengig av hva laboranten velger. Når det er hensiktsmessig, bare for påvisning av bestanddeler av virvelløse landdyr, skal objektglass også tillages av det endelige flytende materialet som er oppnådd som beskrevet i nr. 2.1.3.4.4. Begge fraksjonene (den fine og den grove) skal tillages. Analyseprøver fra fraksjonene som fordeles på objektglassene, skal være representative for hele fraksjonen.

For å sikre at en komplett undersøkelsesprotokoll som fastsatt i 2.1.4.2 kan gjennomføres, skal det tillages et tilstrekkelig antall objektglass.

Objektglassene skal monteres med egnet monteringsmedium i samsvar med de standardiserte framgangsmåtene fastsatt av EURL-AP og offentliggjort på laboratoriets nettsted. Objektglassene skal være dekket av dekkglass.

De tillagede objektglassene skal undersøkes i samsvar med beslutningstrærne i diagram 1 og 2.

Ved mikroskopundersøkelsene av bunnfallet og enten det flytende materialet eller råmaterialet, avhengig av hva laboranten velger, brukes det sammensatte mikroskopet. For påvisning av bestanddeler av virvelløse landdyr skal det dessuten foretas observasjoner av det endelige flytende materialet som er oppnådd som beskrevet i nr. 2.1.3.4.4 i samsvar med diagram 3. For de grove fraksjonene kan også stereomikroskop brukes i tillegg til det sammensatte mikroskopet. Hvert objektglass skal undersøkes i sin helhet med ulike grader av forstørring. Nøyaktig beskrivelse av hvordan beslutningstrærne skal brukes, er angitt i en standardisert framgangsmåte fastsatt av EU-referanselaboratoriet for animalske proteiner i fôr (EURL-AP) og offentliggjort på laboratoriets nettsted.

Det minste antallet objektglass som skal undersøkes på hvert trinn i beslutningstrærne, skal alltid overholdes, med mindre den samlede mengden fraksjonsmateriale ikke er tilstrekkelig til å oppnå det fastsatte antallet objektglass, for eksempel ved manglende bunnfall. Det skal ikke brukes mer enn 6 objektglass per bestemmelse for å registrere antallet partikler. Dersom det tillages ytterligere objektglass med det flytende materialet eller råmaterialet ved bruk av et mer spesifikt monteringsmedium med fargende egenskaper, som beskrevet i nr. 2.1.2.1.4, for ytterligere karakterisering av strukturer (f.eks. partikler fra fjær, hår, muskelfibrer eller blodprodukter) som er påvist på objektglass som er tillaget med andre monteringsmedier, som beskrevet i nr. 2.1.2.1.3, skal antallet partikler telles på grunnlag av høyst 6 objektglass per bestemmelse, medregnet de ytterligere objektglassene med et mer spesifikt monteringsmedium. De ytterligere objektglassene som er tillaget av det endelige flytende materialet som er oppnådd i samsvar med nr. 2.1.3.4.4 for påvisning av bestanddeler av virvelløse landdyr, skal ikke benyttes ved identifisering av andre typer (virvellanddyr og fisk).

For å gjøre det enklere å identifisere partikkeltype og -opprinnelse kan laboranten bruke hjelpemidler, for eksempel systemer for beslutningsstøtte, bildesamlinger og referanseprøver.

Diagram 1

Beslutningstre etter en enkelt sedimentering med TCE for påvisning av andre animalske partikler enn fra virvelløse landdyr i fôrblandinger, fôrmidler og premikser for den første bestemmelsen

Diagram 2

Beslutningstre etter en enkelt sedimentering med TCE for påvisning av andre animalske partikler enn fra virvelløse landdyr i fôrblandinger, fôrmidler og premikser for den andre bestemmelsen

Diagram 3

Beslutningstre etter dobbel sedimentering med PE/TCE for påvisning av bestanddeler av virvelløse landdyr i fôrblandinger, fôrmidler og premikser

Bestemmelsene skal utføres med ulike delprøver på 50 g hver.

Dersom det ikke påvises animalske partikler etter den første bestemmelsen utført i samsvar med beslutningstreet i diagram 1, eller diagram 3 når det er relevant, er det ikke nødvendig med en ytterligere bestemmelse, og analyseresultatet skal rapporteres i tråd med ordlyden i nr. 2.1.5.3.

Dersom det påvises én eller flere animalske partikler av en bestemt type (dvs. landvirveldyr eller fisk) etter den første bestemmelsen utført i samsvar med beslutningstreet i diagram 1, og typen partikler bekrefter prøvens angitte innhold, er det ikke nødvendig med en andre bestemmelse. Dersom antallet påviste animalske partikler av en bestemt type overstiger 5 ved den første bestemmelsen, skal resultatet av analysen rapporteres per dyretype i tråd med ordlyden i nr. 2.1.5.3. Ellers rapporteres resultatet av analysen per dyretype i tråd med ordlyden i nr. 2.1.5.2.

Dersom det påvises mer enn 5 partikler fra virvelløse landdyr etter den første bestemmelsen utført i samsvar med beslutningstreet i diagram 3, er det ikke nødvendig med en ytterligere bestemmelse, og analyseresultatet skal rapporteres i tråd med ordlyden i nr. 2.1.5.1 for denne typen.

I alle andre tilfeller, også når laboratoriet ikke har mottatt angivelse av innholdet, skal det utføres en andre bestemmelse med en ny delprøve. Dersom summen av påviste animalske partikler av en bestemt type overstiger 10 etter den andre bestemmelsen utført i samsvar med beslutningstreet i diagram 2, eller diagram 3 når det er relevant, skal resultatet av analysen rapporteres per dyretype i tråd med ordlyden i nr. 2.1.5.3. Ellers rapporteres resultatet av analysen per dyretype i tråd med ordlyden i nr. 2.1.5.2.

Når resultatene rapporteres, skal laboratoriet oppgi hvilken type materiale som er analysert (bunnfall, flytende materiale, endelig flytende materiale eller råmateriale). Ved rapporteringen skal det gå tydelig fram hvor mange bestemmelser som er utført, og om fraksjonene ikke ble siktet før tillagingen av objektglass i samsvar med nr. 2.1.3.4.3 første strekpunkt tredje ledd eller nr. 2.1.3.4.4 tredje strekpunkt.

Laboratorierapporten skal minst inneholde opplysninger om forekomsten av bestanddeler fra landvirveldyr og fra fisk.

De ulike tilfellene skal rapporteres på følgende måte:

«Ut fra det som var mulig å påvise under et lysmikroskop, inneholdt den innsendte prøven ikke partikler fra landvirveldyr.» «Ut fra det som var mulig å påvise under et lysmikroskop, inneholdt den innsendte prøven ikke partikler fra fisk.» «Ut fra det som var mulig å påvise under et lysmikroskop, inneholdt den innsendte prøven ikke partikler fra virvelløse landdyr.»

Påvisning av 1–5 animalske partikler av en bestemt type når bare én bestemmelse er utført, eller 1–10 partikler av en bestemt type ved to bestemmelser (antallet påviste partikler er under den beslutningsgrensen som er fastsatt i den standardiserte framgangsmåten til EU-referanselaboratoriet for animalske proteiner i fôrvarer (EURL-AP) og offentliggjort på laboratoriets nettsted):

«Ut fra det som var mulig å påvise under et lysmikroskop, inneholdt den innsendte prøven ikke mer enn 5 partikler fra landvirveldyr. Partiklene ble identifisert som ... [bein, brusk, muskelvev, hår, horn, annet (angi det som er relevant)]. Denne lave forekomsten er under beslutningsgrensen fastsatt for denne mikroskopimetoden.» «Ut fra det som var mulig å påvise under et lysmikroskop, inneholdt den innsendte prøven ikke mer enn 5 partikler fra fisk. Partiklene ble identifisert som ... [fiskebein, fiskeskjell, brusk, muskelvev, otolitter, gjeller, annet (angi det som er relevant)]. Denne lave forekomsten er under beslutningsgrensen fastsatt for denne mikroskopimetoden.»

«Ut fra det som var mulig å påvise ved de to bestemmelsene under et lysmikroskop, inneholdt den innsendte prøven ikke mer enn 10 partikler fra landvirveldyr. Partiklene ble identifisert som ... [bein, brusk, muskelvev, hår, horn, annet (angi det som er relevant)]. Denne lave forekomsten er under beslutningsgrensen fastsatt for denne mikroskopimetoden.» «Ut fra det som var mulig å påvise ved de to bestemmelsene under et lysmikroskop, inneholdt den innsendte prøven ikke mer enn 10 partikler fra fisk. Partiklene ble identifisert som ... [fiskebein, fiskeskjell, brusk, muskelvev, otolitter, gjeller, annet (angi det som er relevant)]. Denne lave forekomsten er under beslutningsgrensen fastsatt for denne mikroskopimetoden.» «Ut fra det som var mulig å påvise ved de to bestemmelsene under et lysmikroskop, inneholdt den innsendte prøven ikke mer enn 10 partikler fra virvelløse landdyr. Partiklene ble identifisert som ... [neglefragmenter, munndeler, muskelvev, trakealstrukturer, annet (angi det som er relevant)]. Denne lave forekomsten er under beslutningsgrensen fastsatt for denne mikroskopimetoden.»

Dersom prøven er siktet på forhånd, skal laboratorierapporten angi hvilken fraksjon (siktet fraksjon, pelletert fraksjon eller kjerner) de animalske partiklene ble påvist i, ettersom påvisning av animalske partikler utelukkende i den siktede fraksjonen kan være et tegn på forurensning fra omgivelsene. Dersom det bare påvises animalske partikler som verken kan kategoriseres som landvirveldyr eller fisk (f.eks. muskelfibrer), skal rapporten angi at det bare ble påvist slike animalske partikler, og at det ikke kan utelukkes at de stammer fra landvirveldyr.

Påvisning av mer enn 5 animalske partikler av en bestemt type når bare én bestemmelse er utført, eller påvisning av mer enn 10 partikler av en bestemt type ved to bestemmelser:

«Ut fra det som var mulig å påvise under et lysmikroskop, inneholdt den innsendte prøven mer enn 5 partikler fra landvirveldyr. Partiklene ble identifisert som ... [bein, brusk, muskelvev, hår, horn, annet (angi det som er relevant)].» «Ut fra det som var mulig å påvise under et lysmikroskop, inneholdt den innsendte prøven mer enn 5 partikler fra fisk. Partiklene ble identifisert som ... [fiskebein, fiskeskjell, brusk, muskelvev, otolitter, gjeller, annet (angi det som er relevant)].» «Ut fra det som var mulig å påvise under et lysmikroskop, inneholdt den innsendte prøven mer enn 5 partikler fra virvelløse landdyr. Partiklene ble identifisert som ... [neglefragmenter, munndeler, muskelvev, trakealstrukturer, annet (angi det som er relevant)].»

«Ut fra det som var mulig å påvise ved de to bestemmelsene under et lysmikroskop, inneholdt den innsendte prøven mer enn 10 partikler fra landvirveldyr. Partiklene ble identifisert som ... [bein, brusk, muskelvev, hår, horn, annet (angi det som er relevant)].» «Ut fra det som var mulig å påvise ved de to bestemmelsene under et lysmikroskop, inneholdt den innsendte prøven mer enn 10 partikler fra fisk. Partiklene ble identifisert som ... [fiskebein, fiskeskjell, brusk, muskelvev, otolitter, gjeller, annet (angi det som er relevant)].» «Ut fra det som var mulig å påvise ved de to bestemmelsene under et lysmikroskop, inneholdt den innsendte prøven mer enn 10 partikler fra virvelløse landdyr. Partiklene ble identifisert som ... [neglefragmenter, munndeler, muskelvev, trakealstrukturer, annet (angi det som er relevant)].»

Dersom prøven er siktet på forhånd, skal laboratorierapporten angi hvilken fraksjon (siktet fraksjon, pelletert fraksjon eller kjerner) de animalske partiklene ble påvist i, ettersom påvisning av animalske partikler utelukkende i den siktede fraksjonen kan være et tegn på forurensning fra omgivelsene. Dersom det bare påvises animalske partikler som verken kan kategoriseres som landvirveldyr eller fisk (f.eks. muskelfibrer), skal rapporten angi at det bare ble påvist slike animalske partikler, og at det ikke kan utelukkes at de stammer fra landvirveldyr.

◄ M7

Punkt 2.2. skal lyde:

► M2

2.2. PCR

Deoksyribonukleinsyre-fragment (DNA-fragment) av animalsk opprinnelse som kan forekomme i fôrmidler og fôrblandinger påvises ved en genetisk amplifikasjonsteknikk ved PCR som er rettet mot artsspesifikke DNA-sekvenser.

PCR-metoden krever at det først foretas en DNA-ekstraksjon. Deretter amplifiseres DNA-ekstraktet for å påvise de dyreartene som prøven omfattet.

2.2.2. Reagenser og utstyr

2.2.2.1. Reagenser

Bare reagenser som er godkjent av EURL-AP og offentliggjort på laboratoriets nettsted, skal brukes.

2.2.2.1.2. Reagenser for genetisk amplifisering

Det skal bare brukes primere og sonder med oligonukleotidsekvenser som er godkjent av EURL-AP ( ).

Bare Master Mix-løsninger som ikke inneholder reagenser som kan føre til feil resultat på grunn av forekomst av animalsk DNA, skal brukes ( ).

2.2.2.1.2.3. Dekontamineringsreagenser

2.2.2.1.2.3.1. Saltsyreløsning (0,1 N)

2.2.2.1.2.3.2. Blekemiddel (løsning av natriumhypokloritt med 0,15 % aktivt klor)

2.2.2.1.2.3.3. Ikke-etsende reagenser for dekontaminering av kostbare enheter som analysevekter (f.eks. DNA Erase TM fra MP Biomedicals)

2.2.2.2. Utstyr

2.2.2.2.1. Analysevekt med en nøyaktighet på 0,001 g

2.2.2.2.2. Malingsutstyr

2.2.2.2.3. Termosykler for sanntids PCR

2.2.2.2.4. Mikrosentrifuge for mikrosentrifugerør

2.2.2.2.5. Sett med mikropipetter som gjør det mulig å overføre fra 1 μl opptil 1000 μl med pipette

2.2.2.2.6. Molekylærbiologisk standardutstyr i plast: mikrosentrifugerør, pipettespisser med filter til mikropipetter og plater som passer til termosykleren.

2.2.2.2.7. Frysere til lagring av prøver og reagenser

2.2.3. Prøvetaking og tillaging av prøver

Et representativt utvalg prøver, tatt i samsvar med bestemmelsene fastsatt i vedlegg I, skal anvendes.

Tillaging av laboratorieprøvene fram til DNA-ekstraksjon skal oppfylle kravene fastsatt i vedlegg II. Minst 50 g av prøven skal brukes som delprøver for analyser og deretter males opp.

Tillaging av prøven skal skje i et annet rom enn det som brukes til DNA-ekstraksjon og til genetiske amplifikasjonsreaksjoner som beskrevet i ISO 24276.

Det skal tillages to analyseprøver på minst 100 mg hver.

DNA-ekstraksjonen skal gjennomføres på hver tillagede analyseprøve i samsvar med de standardiserte framgangsmåtene (SOP) som er fastsatt av EURL-AP og offentliggjort på laboratoriets nettsted.

en blindprøve for ekstraksjon, en positiv kontroll for DNA-ekstraksjon.

Genetisk amplifisering skal gjennomføres ved hjelp av metodene som er godkjent for hver art som må identifiseres. Disse metodene er nedfelt i de standardiserte framgangsmåtene som er fastsatt av EURL-AP og offentliggjort på laboratoriets nettsted. Hvert DNA-ekstrakt skal analyseres ved minst to ulike konsentrasjoner for å vurdere hemming.

en positiv kontroll for mål-DNA skal brukes for hver plate eller serie av PCR-undersøkelse, en reagenskontroll for amplifiseringen (også kalt NTC for «no template control») skal brukes for hver plate eller serie av PCR-undersøkelser.

Når resultatene rapporteres, skal laboratoriet minst oppgi vekten på de analyseprøvene som er brukt, hvilke ekstraksjonsteknikker som er brukt, antall bestemmelser som er gjennomført og metodens påvisningsgrense.

Resultatene skal ikke tolkes og rapporteres dersom den positive DNA-ekstraksjonskontrollen og de positive DNA-målkontrollene ikke gir positive resultater for målet for undersøkelsen samtidig som reagenskontrollen for amplifiseringen er negativ.

Dersom resultatene fra de to analyseprøvene ikke stemmer overens, skal minst den genetiske amplifiseringen gjøres på nytt. Dersom laboratoriet har mistanke om at DNA-ekstraksjonen kan være årsaken til uoverensstemmelsen, skal en ny DNA-ekstraksjon og en påfølgende genetisk amplifisering gjennomføres før resultatene tolkes.

Den endelige framleggingen av resultatene skal bygge på integrering og tolking av resultatene fra de to analyseprøvene i samsvar med de standardiserte framgangsmåtene som er fastsatt av EURL-AP og offentliggjort på laboratoriets nettsted.

Et negativt resultat skal rapporteres som følger:

Det ble ikke påvist DNA fra X i den innsendte prøven (der X er dyreart eller gruppen av dyrearter som er målet for forsøket).

Et positivt resultat skal rapporteres som følger:

Det ble påvist DNA fra X i den innsendte prøven (der X er dyreart eller gruppen av dyrearter som er målet for forsøket).

◄ M2