Forskrift om endring i forskrift om prøvetaking og analyse for offentlig kontroll av visse forurensende stoffer i næringsmidler

I

I forskrift 3. juli 2015 nr. 871 om prøvetaking og analyse for offentlig kontroll av visse forurensende stoffer i næringsmidler gjøres følgende endringer:

EØS-henvisningsfeltet skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzl (forordning (EF) nr. 401/2006 endret ved forordning (EU) nr. 178/2010 og forordning (EU) nr. 519/2014), nr. 54zzzo (forordning (EF) nr. 1882/2006), nr. 54zzzp (forordning (EF) nr. 333/2007 endret ved forordning (EU) nr. 836/2011, forordning (EU) 2016/582, forordning (EU) 2019/2093, forordning (EU) 2021/705, forordning (EU) 2022/685 og forordning (EU) 2022/2418), nr. 108 (forordning (EU) 2015/705), nr. 125 (forordning (EU) 2017/644), nr. 164zb (forordning (EU) 2022/931), nr. 164zc (forordning (EU) 2022/932) og nr. 54zzzzzt (forordning (EU) 2022/1428).

§ 2 skal lyde:

EØS-avtalens vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzl (forordning (EF) nr. 401/2006 som endret ved forordning (EU) nr. 178/2010 og forordning (EU) nr. 519/2014) om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder for offentlig kontroll av nivåene av mykotoksiner i næringsmidler, nr. 54zzzo (forordning (EF) nr. 1882/2006) om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder for offentlig kontroll av innholdet av nitrat i visse næringsmidler, nr. 54zzzp (forordning (EF) nr. 333/2007 om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder for kontroll av innholdet av sporstoffer og prosessframkalte forurensninger i næringsmidler, nr. 125 (forordning (EU) 2017/644) om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder for kontroll av innholdet av dioksiner, dioksinlignende PCB og ikke-dioksinlignende PCB i visse næringsmidler, og om oppheving av forordning (EU) nr. 589/2014, nr. 108 (forordning (EU) 2015/705) om fastsettelse av prøvetakingsmetoder og ytelseskriterier for analysemetodene ved offentlig kontroll av innholdet av erukasyre i næringsmidler og om oppheving av kommisjonsdirektiv 80/891/EØF og nr. 54zzzzzt (forordning (EU) 2022/1428) om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder for kontroll av perfluoralkylstoffer i visse næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 164zb (forordning (EU) 2022/931) som gir supplerende regler til Parlaments og Rådsforordning (EU) 2017/625 om gjennomføring av offentlig kontroll når det gjelder forurensende stoffer i næringsmidler og vedlegg II kapittel XII nr. 164zc (forordning (EU) 2022/932) om ensartede praktiske ordninger for gjennomføring av offentlig kontroll når det gjelder forurensende stoffer i næringsmidler, om spesifikt supplerende innhold i flerårige nasjonale kontrollplaner og særlige supplerende ordninger for utarbeidelse av disse gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

II

Endringene i forskriften trer i kraft straks.

Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:

I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 333/2007 gjøres følgende endringer:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon den norske oversettelsen av forordning (EF) nr. 333/2007. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) nr. 836/2011, forordning (EU) 2016/582, forordning (EU) 2019/2093, forordning (EU) 2021/705, forordning (EU) 2022/685 og forordning (EU) 2022/2418. Alle endringene av grunnrettsakten er innarbeidet nedenfor.

► M6 Kommisjonsforordning (EU) 2022/2418

Følgende endringer konsolideres som M6:

I vedlegget til forordning (EF) nr. 333/2007 skal nr. C.3.3.1. bokstav a lyde:

► M6

Ytelseskriterier for analysemetoder for bly, kadmium, kvikksølv, uorganisk tinn og uorganisk arsen Tabell 5 Parameter Kriterium Bruksområde Næringsmidlene angitt i forordning (EF) nr. 1881/2006 Spesifisitet Fri for matrise- eller spektralinterferens Repeterbarhet (RSD r ) HORRAT r under 2 Reproduserbarhet (RSD R ) HORRAT R under 2 Gjenvinning Bestemmelsene i punkt D.1.2 får anvendelse LOD = tre tideler av LOQ LOQ Uorganisk tinn ≤10 mg/kg Bly Grenseverdi ≤ 0,02 mg/kg 0,02 < grenseverdi < 0,1 mg/kg Grenseverdi ≥ 0,1 mg/kg ≤ grenseverdi ≤ to tredeler av grenseverdien ≤ en femdel av grenseverdien Kadmium, kvikksølv Grenseverdi ≤ 0,02 mg/kg 0,02 < grenseverdi < 0,1 mg/kg Grenseverdi ≥ 0,1 mg/kg ≤ to femdeler av grenseverdien ≤ to femdeler av grenseverdien ≤ en femdel av grenseverdien Uorganisk arsen og samlet arseninnhold Grenseverdi ≤ 0,03 mg/kg 0,03 < grenseverdi < 0,1 mg/kg Grenseverdi ≥ 0,1 mg/kg ≤ grenseverdi ≤ to tredeler av grenseverdien ≤ to tredeler av grenseverdien

◄M6

I avsnittet «Forordninger» skal følgende settes inn avslutningsvis:

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2022/1428 av 24. august 2022 om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder for kontroll av perfluoralkylstoffer i visse næringsmidler

EUROPAKOMMISJONEN HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625 av 15. mars 2017 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001, (EF) nr. 396/2005, (EF) nr. 1069/2009, (EF) nr. 1107/2009, (EU) nr. 1151/2012, (EU) nr. 652/2014, (EU) 2016/429 og (EU) 2016/2031, rådsforordning (EF) nr. 1/2005 og (EF) nr. 1099/2009 samt rådsdirektiv 98/58/EF, 1999/74/EF, 2007/43/EF, 2008/119/EF og 2008/120/EF og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, rådsdirektiv 89/608/EØF, 89/662/EØF, 90/425/EØF, 91/496/EØF, 96/23/EF, 96/93/EF og 97/78/EF og rådsvedtak 92/438/EØF (forordningen om offentlig kontroll) 1 , særlig artikkel 34 nr. 6, og

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1881/2006 2 fastsetter øvre grenseverdier for perfluoralkylstoffer (PFAS) i visse næringsmidler, og i kommisjonsrekommandasjon (EU) 2022/1431 3 er det angitt veiledende grenseverdier over hvilke Kommisjonen anbefaler at medlemsstatene undersøker årsakene til PFAS-forurensning i næringsmidler med høye konsentrasjoner av PFAS. For å sikre pålitelighet og konsekvens i offentlige kontroller av de øvre grenseverdiene for PFAS i visse næringsmidler, bør det fastsettes detaljerte krav til metodene for prøvetaking og laboratorieanalyser. Tiltakene fastsatt i denne forordningen er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr.

1 EUT L 95 av 7.4.2017, s. 1.

2 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1881/2006 av 19. desember 2006 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler (EUT L 364 av 20.12.2006, s. 5).

3 Kommisjonsrekommandasjon (EU) 2022/1431 av 24. august 2022 om overvåking av perfluoralkylstoffer i næringsmidler (EUT L 221 av 26.8.2022, s. 105).

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Artikkel 1

«parti» en identifiserbar mengde av et næringsmiddel som er levert under ett, og som vedkommende myndighet har fastslått at har felles kjennetegn, for eksempel opprinnelse, sort, art, fangstområde, emballasjetype, emballeringsbedrift, avsender eller merking, «delparti» en fysisk atskilt og identifiserbar del av et stort parti som er valgt ut med sikte på bruk av prøvetakingsmetoden, «enkeltprøve» en materialmengde som er tatt fra ett enkelt sted i partiet eller delpartiet, «samleprøve» summen av enkeltprøvene fra et parti eller delparti, «laboratorieprøve» en representativ del eller mengde av samleprøven bestemt for laboratoriet. «sammenlignbar størrelse eller vekt» en forskjell i størrelse eller vekt som ikke overstiger 50 %, «presisjon» graden av samsvar mellom uavhengige testresultater oppnådd under bestemte forhold. Presisjon uttrykkes som standardavviket eller variasjonskoeffisienten for testresultatene, «intern reproduserbarhet eller intermediær presisjon (RSDR)» presisjon under en rekke interne vilkår i et bestemt laboratorium, «grense for mengdebestemmelse (LOQ – limit of quantification)» det laveste innholdet av en analytt som kan måles med rimelig statistisk sikkerhet, dvs. den laveste konsentrasjonen eller massen av en analytt som er validert med akseptabel nøyaktighet ved bruk av den fullstendige analysemetoden og identifikasjonskriteriene, «kombinert standard måleusikkerhet («u»)» en ikke-negativ parameter tilknyttet måleresultatet, som karakteriserer spredningen av verdier som med rimelighet kan knyttes til målestørrelsen, basert på informasjonen som benyttes. Den oppnås ved bruk av innsatsmengdenes individuelle standard måleusikkerhet i en målemodell, «utvidet måleusikkerhet («U»)» verdien som oppnås ved bruk av en dekningsfaktor på 2 som gir et konfidensnivå på ca. 95 % (U = 2u), «riktighet» graden av samsvar mellom gjennomsnittsverdien fra en lang rekke prøvingsresultater, og en akseptert referanseverdi. Denne verdien kan beregnes gjennom regelmessig analyse av sertifiserte referansematerialer, eksperimenter med tilsetting eller deltakelse i sammenlignende laboratoriestudier, og uttrykkes som tilsynelatende skjevhet.

Artikkel 2

Tillaging av prøver samt analyser beregnet på offentlig kontroll av PFAS-innholdet i næringsmidler som det er fastsatt øvre grenseverdier for gjennom forordning (EF) nr. 1881/2006, skal gjennomføres i samsvar med metodene angitt i vedlegget til denne forordningen.

Artikkel 3

Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende .

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 24. august 2022.

For Kommisjonen Ursula von der Leyen President

VEDLEGG

GENERELLE BESTEMMELSER

Prøvetakingen skal foretas atskilt for hvert parti eller delparti som skal undersøkes.

Enkeltprøver bør så vidt mulig tas fra forskjellige steder i hele partiet eller delpartiet. Avvik fra denne prosedyren skal registreres i rapporten omhandlet i punkt A.1.6.

Samleprøven skal framkomme ved å samle alle enkeltprøvene. Den skal være på minst 1 kg eller 1 liter, med mindre dette ikke er praktisk mulig, f.eks. ved prøvetaking av en enkeltpakning eller dersom produktet har svært høy kommersiell verdi.

Dersom det tas parallellprøver for håndhevings-, klageadgangs- eller referanseformål, skal de tas fra den homogeniserte samleprøven, med mindre en slik prosedyre er i strid med en medlemsstats bestemmelser om rettighetene til den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket.

Under prøvetakingen og tillagingen av prøvene skal det tas forholdsregler for å unngå endringer som kan påvirke PFAS-innholdet, ha negativ innvirkning på den analytiske bestemmelsen eller gjøre at samleprøvene ikke er representative.

Ikke bruke klær eller hansker som har et fluorpolymerlag, eller som er behandlet med PFAS for å være mer vann- og flekkavstøtende. Ikke bruke fuktighetskrem, kosmetikk, håndkrem, solkrem og lignende produkter som inneholder PFAS-er, på prøvetakingsdagen.

Materialer som brukes under prøvetaking, -lagring og -transport, skal ikke inneholde PFAS-er. Prøven skal ikke komme i kontakt med materialer som skjærebrett, prøvebeholdere eller belegg på lokk til prøvebeholdere som er laget av polytetrafluoretylen (PTFE eller teflon), polyvinylidenfluorid (PVDF) eller andre fluorpolymerer. Kontakt med andre PFAS-holdige materialer skal unngås.

Hver prøve skal forsegles på prøvetakingsstedet og identifiseres i samsvar med nasjonale regler.

For hver prøvetaking skal det utarbeides en rapport, slik at hvert parti entydig kan identifiseres, med angivelse av dato og sted for prøvetakingen og ytterligere opplysninger som kan være nyttig for å tolke resultatet.

Hver prøve skal plasseres i en ren beholder av inert materiale laget av polypropylen, polyetylen eller annet materiale som ikke inneholder PFAS-er, og som er egnet til å bevare prøvens integritet og gi tilstrekkelig beskyttelse mot forurensning, tap av analytter ved adsorpsjon til innersiden av beholderen og skader under transport. Bruk av glassbeholdere er ikke tillatt. Alle nødvendige forholdsregler skal tas for å unngå endringer av prøvens sammensetning som kan oppstå under transport eller lagring.

PRØVETAKINGSPLANER

Store partier skal inndeles i delpartier, forutsatt at delpartiet fysisk kan utskilles. For produkter som omsettes i store bulksendinger (f.eks. vegetabilske oljer), får tabell 1 anvendelse. Tabell 2 får anvendelse på andre produkter. Ettersom vekten på et parti ikke alltid vil være et eksakt multiplum av vekten av delpartiene, kan vekten av delpartiene overskride den angitte vekten med opptil 20 %. Tabell 1 Inndeling av partier i delpartier for produkter som omsettes i bulkforsendelser Partiets vekt (tonn) Delpartienes vekt eller antall ≥ 1 500 500 tonn > 300 og < 1 500 3 delpartier ≥ 100 og ≤ 300 100 tonn < 100 – Tabell 2 Inndeling av partier i delpartier for produkter som ikke omsettes i bulkforsendelser Partiets vekt (tonn) Delpartienes vekt eller antall ≥ 15 15–30 tonn < 15 –

Det minste antallet enkeltprøver som skal tas fra partiet eller delpartiet, skal være som angitt i tabell 3 og 4.

For flytende produkter i bulk skal partiet eller delpartiet blandes så grundig som mulig uten at det påvirker produktets kvalitet, enten manuelt eller mekanisk, rett før prøvetaking. I dette tilfellet skal det antas at forurensende stoffer er homogent fordelt innenfor et gitt parti eller delparti. I slike tilfeller skal det tas tre enkeltprøver fra et parti eller delparti for å danne samleprøven.

Dersom partiet eller delpartiet består av enkeltpakninger eller enkeltenheter, skal antallet pakninger eller enheter (enkeltprøver) som skal tas for å danne samleprøven, være som angitt i tabell 4.

Enkeltprøvene skal ha tilnærmet samme vekt/volum. Enkeltprøvenes vekt/volum skal være minst 100 gram eller 100 milliliter, som skal gi en samleprøve på minst ca. 1 kg eller 1 liter. Dersom dette ikke er mulig, får bestemmelsene i A.2.6 anvendelse. Tabell 3 Minste antall enkeltprøver som skal tas fra partiet eller delpartiet av næringsmidler, dersom partiet ikke består av enkeltpakninger eller enkeltenheter av næringsmidler Partiets/delpartiets volum eller vekt (i kg eller liter) Minste antall enkeltprøver som skal tas < 50 3 ≥ 50 og ≤ 500 5 > 500 10 Tabell 4 Antall pakninger eller enheter (enkeltprøver) som skal utgjøre samleprøven dersom partiet eller delpartiet består av enkeltpakninger eller enkeltenheter av næringsmidler Antall pakninger eller enheter i partiet/delpartiet Antall pakninger eller enheter som skal inngå i prøvetakingen ≤ 25 Minst én pakning eller enhet 26–100 Ca. 5 %, minst to pakninger eller enheter > 100 Ca. 5 %, høyst ti pakninger eller enheter

Antallet enkeltprøver som skal tas fra partiet, er angitt i tabell 3. Samleprøven, som er en samling av alle enkeltprøvene, skal veie minst 1 kg (se punkt A.1.3).

Dersom partiet som det skal tas prøver fra, inneholder små fisk (der hver fisk veier < 1 kg), skal hele fisken utgjøre en enkeltprøve som skal inngå i samleprøven. Dersom samleprøven da veier mer enn 3 kg, kan enkeltprøvene bestå av fiskens midtparti. Enkeltprøvene som til sammen skal utgjøre samleprøven, skal veie minst 100 gram hver. Hele partiet som den øvre grenseverdien gjelder for, brukes til homogenisering av prøven.

Fiskens midtparti er der tyngdepunktet er. I de fleste tilfeller vil dette være ved ryggfinnen (for fisk med ryggfinne) eller midt mellom gjelleåpningen og gattåpningen.

Dersom partiet som det skal tas prøver fra, inneholder stor fisk (der hver fisk veier ≥ 1 kg), skal enkeltprøvene bestå av fiskens midtparti. Hver enkeltprøve skal veie minst 100 gram. For middels stor fisk (≥ 1 kg og < 6 kg) skal enkeltprøven være et stykke av fisken som tas som et tverrsnitt fra ryggbeinet til buken i fiskens midtparti.

For ekstra stor fisk (≥ 6 kg) skal enkeltprøven tas fra kjøttet i ryggmuskelen på høyre side (sett forfra) i fiskens midtparti. Dersom uttak av et slikt stykke av fiskens midtparti ville føre til et betydelig økonomisk tap, kan det anses som tilstrekkelig å ta tre enkeltprøver à minst 350 gram, uavhengig av partiets størrelse, eller eventuelt tre enkeltprøver à minst 350 gram fra en like stor del (175 gram) av muskelkjøttet nær haledelen og muskelkjøttet nær hodedelen fra hver fisk kan anses som tilstrekkelig, uavhengig av partiets størrelse.

Bestemmelsene i punkt A.2.3 får anvendelse.

Dersom en viss størrelse eller vektklasse/vektkategori dominerer (ca. 80 % eller mer av partiet), skal prøven tas fra fisk med den dominerende størrelsen eller vekten. Denne prøven skal anses som representativ for hele partiet.

Dersom ingen bestemt størrelse eller vektklasse/vektkategori dominerer, skal det sikres at fisken som velges til prøven, er representative for partiet. Nærmere retningslinjer for slike tilfeller finnes i «Guidance on sampling of whole fishes of different size and/or weight» 4 .

For kjøtt og innmat fra svin, storfe, sau, geit og dyr av hestefamilien skal det tas en prøve på 1 kg fra minst ett dyr. Dersom det ikke er mulig å ta en prøve på 1 kg fra minst ett dyr, skal det tas prøver i like store mengder fra flere enn ett dyr for å få en prøvemengde på 1 kg.

For fjørfekjøtt skal det tas prøver i like store mengder fra minst tre dyr for å oppnå en samleprøve på 1 kg. For innmat av fjørfe skal det tas prøver i like store mengder fra minst tre dyr for å oppnå en samleprøve på 300 gram.

For kjøtt og innmat fra oppdrettsvilt og viltlevende landdyr skal det tas en prøve på 300 gram fra minst ett dyr. Dersom det ikke er mulig å ta en prøve på 300 gram fra minst ett dyr, skal det tas prøver i like store mengder fra flere enn ett dyr for å få en prøvemengde på 300 gram.

Dersom prøvetakingen ikke kan gjennomføres etter metoden fastsatt i punkt A.2 uten at det får uakseptable økonomiske konsekvenser (for eksempel på grunn av emballasjeform eller skade på partiet), eller dersom det er praktisk umulig, kan det benyttes en alternativ prøvetakingsmetode, forutsatt at den er tilstrekkelig representativ for partiet eller delpartiet det skal tas prøver fra, og at den dokumenteres fullt ut. Dette skal registreres i rapporten fastsatt i punkt A.1.6.

Prøvetaking av næringsmidler i detaljistleddet skal om mulig skje i samsvar med bestemmelsene om prøvetaking fastsatt i punkt A.2. Dersom dette ikke er mulig, kan en annen metode for prøvetaking i detaljistleddet følges, forutsatt at den sikrer en tilstrekkelig representativ prøvetaking av partiet eller delpartiet.

4 https://ec.europa.eu/food/system/files/2022-05/cs_contaminants_sampling_guid-samp-fishes.pdf.

Prinsippene beskrevet i «Guidance Document on Analytical Parameters for the Determination of Per- and Polyfluoroalkyl Substances in Food and Feed» 5 fra Den europeiske unions referanselaboratorium skal følges.

B.2. Tillaging av prøve

Det grunnleggende kravet er å oppnå en representativ og ensartet laboratorieprøve uten å tilføre sekundær forurensning.

Hele samleprøven som laboratoriet mottar, finmales ved behov og blandes grundig etter en metode som sikrer fullstendig homogenisering.

For andre produkter enn fisk skal alt prøvemateriale som laboratoriet mottar, og som den øvre grenseverdien gjelder for, homogeniseres og brukes til tillaging av laboratorieprøver.

For fisk skal alt prøvemateriale som laboratoriet mottar, og som den øvre grenseverdien gjelder for, homogeniseres. Fra den homogeniserte samleprøven skal det brukes en representativ del eller mengde til tillaging av laboratorieprøven.

På grunnlag av innholdet som blir funnet i laboratorieprøvene, skal det fastslås om de øvre grenseverdiene fastsatt i forordning (EF) nr. 1881/2006 er overholdt.

Den som foretar analysen, skal sikre at prøvene ikke forurenses under tillagingen, ved å følge forholdsreglene som er beskrevet i punkt A.1.5. Videre skal apparater og utstyr som kommer i kontakt med prøven, om mulig ikke inneholde PFAS-er, og de skal erstattes av f.eks. deler av rustfritt stål, polyetylen med høy tetthet (HDPE) eller polypropylen. Disse skal rengjøres med PFAS-fritt vann eller PFAS-frie løsemidler og vaskemidler.

Reagenser og annet utstyr som brukes til analyse og prøvetaking, skal kontrolleres for å unngå mulig innføring eller tap av PFAS.

Det skal utføres en blindprøve der hele analyseprosessen gjennomføres på samme måte som med analyseprøven. Ved tillaging av blindprøver kan vann brukes i stedet for matrisen. Nivåene i blindprøvene skal overvåkes i hver prøvesekvens.

Laboratoriene kan selv velge hvilken validert analysemetode de vil bruke for den respektive matrisen, forutsatt at den valgte metoden oppfyller de spesifikke ytelseskriteriene i tabell 5.

Fullt validerte metoder (dvs. metoder som er validerte ved undersøkelse foretatt ved flere laboratorier for den respektive matrisen) skal brukes, eller, dersom dette ikke er mulig, andre validerte metoder (f.eks. internt validerte metoder for den respektive matrisen), forutsatt at de oppfyller ytelseskriteriene i tabell 5.

Om mulig skal valideringen av de internt validerte metodene omfatte bruk av et sertifisert referansemateriale og/eller deltakelse i sammenlignende laboratoriestudier. Tabell 5 Parameter Kriterium Anvendelse Næringsmidlene angitt i forordning (EF) nr. 1881/2006 Selektivitet Analysemetodene skal muliggjøre pålitelig og konsekvent separasjon av de relevante analyttene fra andre muligens interfererende forbindelser som ekstraheres samtidig. Intern reproduserbarhet (intermediær presisjon)(RSD R ) ≤ 20 % Riktighet –20 % til +20 % LOQ LOQ for PFOS, PFOA, PFNA og PFHxS er hver for seg ≤ øvre grenseverdi for det respektive individuelle PFAS-et. Overholdelse av dette kravet innebærer at det ikke skal utledes noen LOQ for konsentrasjonen av summen av PFOS, PFOA, PFNA og PFHxS, som beregnes ved å summere bare konsentrasjonene av PFOS, PFOA, PFNA og PFHxS som ble kvantifisert ved eller over sine respektive LOQ-grenser.

5 https://ec.europa.eu/food/system/files/2022-05/cs_contaminants_sampling_guid-doc-analyt-para_0.pdf.

RAPPORTERING

Resultatene skal rapporteres som anioner og presenteres i de samme enhetene og med samme antall signifikante sifre som de øvre grenseverdiene fastsatt i forordning (EF) nr. 1881/2006. For summen av PFOS, PFOA, PFNA og PFHxS skal bare konsentrasjonene ved og over LOQ tas med ved beregningen av summen.

Analyseresultatet skal rapporteres som x +/– U, der x er analyseresultatet og U er den utvidede måleusikkerheten, og ved bruk av en dekningsfaktor på 2, som gir et konfidensnivå på ca. 95 % (U = 2u).

For rapportering av sumparametere og mulig sammenligning med lovbestemte grenser skal det også gjøres et estimat av den utvidede måleusikkerheten for disse sumparametrene. For PFAS-er gjelder dette for summen av PFOS, PFOA, PFNA og PFHxS og for samlet PFOS, hvis den beregnes som summen av lineære og forgrenede PFOS.

I disse tilfellene beregnes den kombinerte standard måleusikkerheten «u» for sumparameteren som kvadratroten av summen av kvadratene av de individuelle kombinerte usikkerhetene.

Den som foretar analysen, skal ta hensyn til «Report on the relationship between analytical results, measurement uncertainty, recovery factors and the provisions of EU food and feed legislation» 6 .

TOLKING AV RESULTATENE

Partiet eller delpartiet godkjennes dersom analyseresultatet av laboratorieprøven ikke overskrider de respektive øvre grenseverdiene som fastsatt i forordning (EF) nr. 1881/2006, idet det tas hensyn til den utvidede måleusikkerheten.

Partiet eller delpartiet avvises dersom analyseresultatet av laboratorieprøven overskrider de respektive øvre grenseverdiene som fastsatt i forordning (EF) nr. 1881/2006, idet det tas hensyn til den utvidede måleusikkerheten.

Disse reglene for tolkning av resultater gjelder for analyseresultatet av prøven som tas for kontrollformål. Når det gjelder analyser for klageadgangs- eller referanseformål, gjelder nasjonale regler.

6 https://ec.europa.eu/food/system/files/2016-10/cs_contaminants_sampling_analysis-report_2004_en.pdf.