Forskrift om endring i forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften for bygninger)

I

I forskrift 18. desember 2009 nr. 1665 om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften for bygninger) gjøres følgende endringer:

Tittelen skal lyde:

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av varme- og klimaanlegg (energimerkeforskriften for bygninger)

§ 1 skal lyde:

Forskriften skal bidra til å sikre informasjon til markedet om boliger, bygningers og tekniske anleggs energitilstand og mulighetene for forbedring, for derigjennom å skape større interesse for konkrete energitiltak, konkrete tiltak for omlegging til fornybare energikilder, og gi en riktigere verdsetting av boliger og bygninger når disse selges eller leies ut.

Kravene til energivurdering av varme- og klimaanlegg skal bidra til at slike anlegg fungerer effektivt og med minimal miljøbelastning.

offentlige myndigheter: ethvert organ for stat eller kommune, jf. forvaltningsloven § 1 første og annet punktum, samt domstoler og særdomstoler, varmeanlegg: anlegg i eller ved bygningen for å sørge for varme til bygningen, brenselsfyrte varmeanlegg: varmeanlegg med forbrenning av brensel som olje, gass eller fast brensel,

reell eier der den som har grunnbokshjemmel ikke kan pålegges plikter etter denne forskrift,

energimerke: en visuell fremstilling av en bygnings energitilstand, som viser energikarakteren på en energikarakterskala fra A til G,

energimerkesystem: system for energimerking av bygninger og energivurdering av varme- og klimaanlegg. Systemet utformes, driftes og utvikles av Enova SF,

bygning som ofte besøkes av allmennheten: en bygning som omfattes av følgende bygningskategorier etter norsk standard for beregning av bygningers energiytelse: barnehager, kontorbygning, skolebygning, universitet/høyskole, sykehus, sykehjem, hotellbygning, idrettsbygning, forretningsbygning og kulturbygning. Bygning som ikke er åpen for besøk fra privatpersoner, er unntatt.

§ 4 skal lyde:

Eier skal sørge for at bolig eller bygning har energiattest i tilfeller som nevnt i § 5 til § 9. Plikten er vedvarende og gjelder selv om forrige eier ikke har etterkommet kravene.

Energiattesten er gyldig i inntil 10 år fra dato for utstedelse, eller til det er gjennomført vesentlige bygningsendringer eller endringer i de tekniske systemer som påvirker energimerket eller til ny energiattest er utstedt.

Eier av bolig i bygning med flere boenheter kan oppfylle plikten etter § 5 og § 6 med energiattest for bygningen som helhet, forutsatt at denne er utarbeidet av en virksomhet som oppfyller kompetansekravene.

Bygninger som er sammensatt av deler som tilhører ulike bygningskategorier, skal ha en energiattest for hver enkelt del.

§ 5 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Dersom eier ikke har lagt frem energiattest før avtale om salg er inngått, kan kjøper få laget en energiattest for selgers regning, innen ett år etter at avtale om salg er inngått.

Dersom salg av bolig eller bygning markedsføres, skal energiattesten være en del av denne markedsføringen. Energimerket eller en forenklet gjengivelse av energimerket skal vises i annonser og lignende.

§ 6 tredje ledd skal lyde:

Dersom utleie av boligen eller bygningen markedsføres, skal energiattesten være en del av denne markedsføringen. Energimerket eller en forenklet gjengivelse av energimerket skal vises i annonser og lignende.

§ 7 nytt tredje ledd skal lyde:

Det er byggherren som plikter å innhente energiattest før ferdigstillelse. Dersom det ikke foreligger energiattest for nyoppført bolig eller bygning kan senere eier få innhentet en energiattest for selgers regning, innen ett år etter ferdigstillelse.

§ 8 skal lyde:

Eier av bygning skal innhente energiattest, dersom mer enn 250 m 2 av bygningens oppvarmede bruksareal brukes av offentlige myndigheter, og bygningen ofte besøkes av allmennheten.

Eier av bygning skal innhente energiattest, dersom mer enn 250 m 2 av bygningens oppvarmede bruksareal brukes av departementer, direktorater og statlige tilsynsorgan.

Ny § 8a skal lyde:

Eier av bygning med energiattest i henhold til § 5 til § 7, skal plassere et sammendrag av energiattesten synlig for brukerne av bygningen dersom bygningen har et samlet oppvarmet bruksareal over 500 m 2 og ofte besøkes av allmennheten. Sammendraget skal inneholde energimerket og referanseverdier som gjør det mulig for eier eller leier å sammenligne eller vurdere bygningens energitilstand.

Eier av bygning som nevnt i § 8 skal plassere et sammendrag av energiattesten synlig for brukerne av bygningen.

En tiltaksliste som skal gi oversikt over kostnadseffektive energitiltak på bygningskroppen eller bygningens varme- og klimaanlegg. Dette kravet gjelder ikke for nye bygninger. Tiltakslisten for bygninger hvor det er stilt kompetansekrav for merking, skal beskrive de mest aktuelle energitiltakene i rangert rekkefølge og med beregning av antatt redusert energibruk dersom det blir gjennomført. Tiltakslisten skal inneholde en vurdering av kostnader og konsekvenser mht. fukt og inneklima knyttet til det enkelte energitiltaket. Tiltakslisten skal kunne brukes som grunnlag for å planlegge program for vedlikehold og oppgradering av bygningen. I tilfeller der det ikke er praktisk mulig å gjennomføre kostnadseffektive energitiltak, skal dette opplyses om og begrunnes.

Et sammendrag som er egnet for oppslag og som minst inneholder energimerket og referanseverdier som gjør det mulig for eier eller leier å sammenligne eller vurdere bygningens energitilstand.

§ 11 nytt annet ledd skal lyde:

Energiattest skal ikke inneholde navn eller personnummer.

§ 12 tredje ledd skal lyde:

For yrkesbygg, offentlige bygninger og nye bygninger som omfattes av § 5 til § 8 gjelder kompetansekravene som stilles i § 17 for gjennomføring av registreringen.

Overskriften i Kapittel III skal lyde:

§ 13 skal lyde:

varmeanlegg med samlet installert effekt høyere enn 20 kW, eller klimaanlegg med samlet installert effekt høyere enn 12 kW eller klimaanleggene samlet betjener et oppvarmet bruksareal over 500 m 2 .

Energivurderingen etter første ledd skal gjennomføres hvert fjerde år, første gang senest to år etter at bygningen er tatt i bruk.

For varmeanlegg med installert effekt høyere enn 100 kW, skal energivurderingen gjennomføres hvert andre år.

Eier av brenselsfyrte varmeanlegg med installert effekt over 100 kW må ha installert brenselsmengdemåler på anlegget. Dette gjelder ikke brenselsfyrte varmeanlegg for trebasert biobrensel installert før 1. januar 2025.

Eier av klimaanlegg skal, så langt det lar seg gjøre uten urimelige kostnader, ha installert energimåler på anlegget der mobilt måleutstyr ikke er tilstrekkelig for å måle medgått energi. Både nødvendig energi til å drive anlegget samt produsert varmeenergi eventuelt kjølenergi i anlegget skal måles. Eier av nye anlegg skal ha installert energimåler på anlegget for å måle medgått energi, eller utstyr for å kunne bestemme årsvirkningsgraden indirekte.

Eier oppfyller plikten til energivurdering hvis virksomheten har gyldig sertifisering i et energiledelsessystem eller miljøledelsessystem og dette systemet omfatter en vurdering av anleggets energieffektivitet og dimensjonering.

Unntaket i § 9 første ledd bokstav f gjelder tilsvarende etter denne bestemmelsen.

§ 14 skal lyde:

bygningsidentifikasjon, herunder navn på eier beskrivelse av varme- og klimaanlegget sammendrag av energivurderingen med angivelse av avvik fra normalsituasjonen. Energivurderingen skal omfatte tekniske data, dokumentasjon av anlegget og dets driftsopplegg, anleggets funksjon og dimensjonering i forhold til bygningens behov. Vurderingen av dimensjonering behøver ikke gjentas dersom anlegget eller bygningen ikke er endret siden forrige vurdering dokumentasjon av registrerte data tiltaksliste med anbefalinger om forbedringer av bygningens energitilstand og dimensjonering i forhold til behov underskrift og opplysninger om den som er ansvarlig for vurderingen generell informasjon om energivurderingsrapporten.

§ 15 annet ledd oppheves, og nåværende tredje ledd blir annet ledd. § 15 skal lyde:

Energivurdering etter § 13 skal gjennomføres ved en fysisk befaring av anlegget og gjennomgang av foreliggende dokumentasjon. Så langt det er mulig skal energivurderingen benytte målte verdier.

Energivurderingen må skje av en uavhengig virksomhet som tilfredsstiller de kompetansekrav som stilles i § 18.

§ 16 oppheves.

§ 17 blir § 16 og skal lyde:

Rapporten fra energivurderingen skal registreres i energimerkesystemet.

Registreringen må gjennomføres av en uavhengig virksomhet som tilfredsstiller de kompetansekrav som stilles i § 18.

Etter § 16 innsettes ny kapitteloverskrift som skal lyde:

§ 18 blir § 17 og skal lyde:

For virksomheter som utfører energimerking av yrkesbygg eller bygning med flere boenheter, jf. § 5 til § 9, kreves det at virksomheten innehar ingeniørkompetanse på bachelornivå med hovedvekt på bygningsteknikk- og energifag og minimum to års praksis fra energiberegninger for bygninger med tekniske anlegg. Virksomheten må benytte personell med nødvendige og relevante kvalifikasjoner til å utføre energimerkingen.

For energimerking av nye bygninger, jf. § 5 til § 7, kreves det opplæring og praksis som tilsvarer de til enhver tid gjeldende krav for ansvarlig prosjekterende innen relevant tiltaksklasse, jf. plan- og bygningsloven. Kompetansekravene er oppfylt dersom virksomheten som er ansvarlig for merkingen har personell med den nødvendige kompetansen, og denne benyttes for energimerkingen.

Eier har ansvar for at kompetansekravene er oppfylt, og skal kunne fremskaffe dokumentasjon på dette på forespørsel fra NVE, kjøper eller leietaker.

§ 19 blir § 18 og skal lyde:

for varmeanlegg med samlet installert effekt høyere enn 20 kW: minst to års yrkeserfaring fra installasjon, ettersyn og/eller drift av slike varmeanlegg, for varmeanlegg med samlet installert effekt høyere enn 100 kW: minst fem års yrkeserfaring fra prosjektering, installasjon, ettersyn og/eller drift av slike varmeanlegg, for varmeanlegg når dimensjonering skal vurderes: minimum to års godkjent fagskoleutdanning i relevant fagretning. I tillegg kreves det to års yrkeserfaring fra energiberegning for bygninger. Den delen av vurderingen som omfatter kjelen skal utføres av en virksomhet med kompetanse som beskrevet i a) og b), for klimaanlegg: minimum to års godkjent fagskoleutdanning i relevant fagretning. I tillegg kreves det to års yrkeserfaring fra energiberegning i bygninger.

Kompetansekravene er oppfylt dersom virksomheten som er ansvarlig for vurderingen har personell med nødvendige kompetansen, og denne benyttes for vurderingene.

Eier har ansvar for at kompetansekravene er oppfylt, og skal kunne fremskaffe dokumentasjon på dette på forespørsel fra NVE, kjøper eller leietaker.

Etter § 18 innsettes ny kapitteloverskrift som skal lyde:

§ 20 blir § 19 og skal lyde:

Enova SF skal ha en database for opplysninger om energimerking og energivurdering av varme- og klimaanlegg.

Databasen skal inneholde informasjon som blir gitt til Enova SF, i forbindelse med energimerking av boliger og bygninger og energivurdering av varme- og klimaanlegg, herunder fødselsnummer eller organisasjonsnummer.

Data om egen bolig eller bygning skal være tilgjengelig for eier og den som etter fullmakt fra eieren foretar energimerking eller energivurdering.

Data fra databasen skal være tilgjengelig for forskning og statistiske formål, uten at fødselsnummer eller, organisasjonsnummer eller enkeltbygninger kan identifiseres.

Enova SF skal kunne gjøre energiattester, energivurderinger og utvalgte data lagret i databasen tilgjengelig for markedet. Den som innhenter energiattest for bolig skal kunne reservere seg mot at Enova SF gjør energiattesten, eller informasjon fra energiattesten, tilgjengelig.

Norges vassdrags- og energidirektorat skal ha tilgang til alle data lagret i databasen.

Ny § 20 skal lyde:

Norges vassdrags- og energidirektorat fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i denne forskriften blir overholdt.

Enhver som omfattes av denne forskriften skal medvirke til gjennomføring av tilsyn etter første ledd. Dette omfatter blant annet å fremskaffe opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre tilsyn.

Ny § 21 skal lyde:

Norges vassdrags- og energidirektorat kan gi de pålegg og treffe de øvrige vedtak som er nødvendige for gjennomføring av forskriften og vedtak fastsatt med hjemmel i forskriften.

§ 21 blir § 22.

§ 22 blir § 23.

II

Forskriften trer i kraft 1. mars 2024.