Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av suppleringsskatteloven av 12. januar 2024 nr. 1

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1 . Virkeområde

Forskriften inneholder bestemmelser fastsatt av Finansdepartementet til utfylling og gjennomføring mv. av suppleringsskatteloven.

§ 1-2 . Beløpsgrense

§ 1-2-1 . Hva som inngår i konsernets samlede inntekt

(1) Ved beregningen av et konserns samlede inntekt etter suppleringsskatteloven § 1-2, medregnes summen av alle økonomiske fordeler som knytter seg til levering eller produksjon av varer, tjenesteyting, eller andre normale aktiviteter for konsernet. Inntekten skal fastsettes i samsvar med det aktuelle regnskapsspråket, uten fradrag for varekostnader og andre driftskostnader. I den samlede inntekten inngår også nettoinntekter fra investeringer som er inntatt i konsernregnskapets resultatregnskap, og inntekter eller gevinster som presenteres separat som ekstraordinære eller engangsposter.

(2) For finansielle enheter som ikke regnskapsfører bruttoinntekter fra enkelte transaksjoner, skal nettoinntekten medregnes så langt det er i samsvar med rapporteringen etter det øverste morselskapets regnskapsspråk.

(3) Ved beregningen av beløpsgrensen i suppleringsskatteloven § 1-2 inngår unntatte enheters inntekt så langt inntekten er konsolidert i konsernregnskapet. Dette gjelder likevel ikke inntekter til et statlig investeringsfond som kvalifiserer som offentlig enhet.

§ 1-2-2 . Beløpsgrense ved sammenslåing

alle eller tilnærmet alle enheter i to eller flere konsern blir underlagt felles kontroll på en slik måte at de tilhører samme konsern, eller en enhet som ikke inngår i et konsern, blir underlagt samme kontroll som en annen enhet eller et konsern, slik at disse tilhører samme konsern.

(2) Dersom flere konsern har blitt slått sammen til ett konsern i et av de fire foregående regnskapsårene, skal det nye konsernet anses for å ha hatt en samlet inntekt på minst 750 millioner euro i regnskapsår hvor konsernene til sammen i sine konsernregnskap har hatt en slik inntekt.

(3) Dersom én eller flere enheter som ikke er del av et konsern, slås sammen med én eller flere enheter eller konsern, og noen av disse ikke inngår i noe konsernregnskap for de foregående fire regnskapsårene fordi de ikke var del av et konsern, skal det sammenslåtte konsernet anses for å ha en samlet inntekt på minst 750 millioner euro i regnskapsårene hvor summen av inntekt i de enkelte enhetenes regnskap eller konsernregnskap var minst 750 millioner euro.

§ 1-2-3 . Beløpsgrense ved deling

(1) Med deling etter denne bestemmelsen menes situasjoner hvor enheter i et konsern blir del av et annet konsern som ikke konsolideres av det samme øverste morselskapet.

(2) Om et konsern omfattet av suppleringsskattereglene deles og blir til to eller flere konsern, anses det enkelte konsernet for å ha møtt inntektsterskelen det første regnskapsåret som avsluttes etter delingen, dersom det har en inntekt på minst 750 millioner euro dette året. For det andre til fjerde regnskapsåret som avsluttes etter delingsåret, anses det enkelte konsernet for å ha overskredet inntektsterskelen dersom det har en inntekt på minst 750 millioner euro i minst to av regnskapsårene etter delingen, inklusive delingsåret.

§ 1-3 . Unntatte enheter

§ 1-3-1 . Definisjoner og utfyllende bestemmelser

Offentlig enhet: en enhet som er en del av eller er heleid av, staten, herunder lavere forvaltningsnivåer eller lokale myndigheter, ikke driver forretningsvirksomhet, og har som hovedformål å ivareta en offentlig funksjon, eller forvalte eller investere myndighetens eller jurisdiksjonens eiendeler ved å foreta eller inneha investeringer, forvalte kapital og utøve relaterte investeringsaktiviteter på vegne av myndighetene, er ansvarlig overfor myndighetene for sine samlede resultater og rapporterer årlig til myndighetene, samt ved oppløsning deler ut sine eiendeler til myndighetene, og som så langt den deler ut netto fortjeneste, kun deler ut til myndighetene, slik at utdelingen ikke for noen del kommer en privat part til gode. internasjonal organisasjon: enhver mellomstatlig eller overnasjonal organisasjon, eller heleid byrå eller annet organ under slike, som hovedsakelig består av statlige myndigheter, har en avtale om hovedsete eller lignende tilstedeværelse i jurisdiksjoner hvor den er etablert, og er underlagt lov- eller vedtektsfestede skranker mot at dens inntekter kommer en privat part til gode. ideell organisasjon: organisasjon som oppfyller følgende vilkår: er etablert og drives i jurisdiksjonen hvor den er hjemmehørende, enten for utelukkende å fremme religiøse, veldedige, vitenskapelige, kulturelle, sportslige, utdanningsmessige eller lignende formål, eller som er yrkesorganisasjon, næringslivsorganisasjon, arbeidstakerorganisasjon, handelskammer, jord- eller hagebruksorganisasjon, borgerforening eller annen organisasjon som utelukkende drives for å fremme sosial velferd eller lignende formål, tilnærmet all inntekt fra aktivitet som nevnt i nr. 1, er fritatt fra inntektsskatt i jurisdiksjonen hvor den er hjemmehørende, ikke har andelseiere eller medlemmer som har rettigheter til dens inntekter eller eiendeler, ikke har inntekter eller eiendeler som kan deles ut eller brukes til fordel for fysiske personer eller ikke-veldedige organisasjoner. Dette gjelder likevel ikke utdelinger mv. som er ledd i utøvelsen av enhetens veldedige aktivitet, rimelig vederlag for utførte tjenester eller for bruk av eiendom eller kapital, eller markedsmessig vederlag for erverv av eiendom, ved eventuell oppløsning eller likvidasjon må samtlige eiendeler deles ut til eller tilfalle en annen ideell organisasjon eller offentlige myndigheter. Som en ideell organisasjon regnes uansett ikke en enhet som driver handel eller virksomhet som ikke har direkte tilknytning til enhetens formål. pensjonsfond: en pensjonsforvaltningsenhet som definert i bokstav e, samt andre enheter som er etablert og drevet i en jurisdiksjon utelukkende eller nesten utelukkende for å forvalte eller tilby pensjonsytelser og tilknyttede ytelser til fysiske personer, og er underlagt regulering som sådan i den jurisdiksjonen, eller hvor ytelsene er sikret eller på annen måte beskyttet av nasjonal regulering og finansiert av en formuesmasse som disponeres gjennom en forvaltningsordning for å sikre at pensjonsforpliktelsene er dekket i tilfelle konsernet blir insolvent. pensjonsforvaltningsenhet: enhet som er etablert og drevet utelukkende eller nesten utelukkende for å investere midler for pensjonsfond, eller å utføre aktiviteter tilknyttet de regulerte aktivitetene til et pensjonsfond, så fremt enheten er en del av samme konsern som pensjonsfondet.

(2) Ved vurderingen etter suppleringsskatteloven § 1-3 andre ledd bokstav a, skal det å eie eiendeler for eller investere for, også omfatte direkte anskaffelse av eiendeler, inkludert eierinteresse i driftsselskap, med lån finansiert av uavhengig part.

(3) Ved vurderingen etter suppleringsskatteloven § 1-3 andre ledd, tas aktivitet utført av fast driftssted med ved vurderingen av aktiviteten til hovedenheten. Vurderingen av om tilnærmet hele enhetens inntekt består av fritatt utbytte eller fritatt egenkapitalgevinst eller -tap, gjøres samlet for hovedenhet og fast driftssted. Regnes enheten som unntatt enhet, er alle aktiviteter unntatt, også de som utføres av fast driftssted.

årlig samlet inntekt for alle konsernenhetene er mindre enn 750 millioner euro, eller årlig samlet inntekt utgjør mindre enn 25 prosent av konsernets årlige samlede inntekt.

inntekt fra enhet som er omfattet av suppleringsskatteloven § 1-3 første ledd bokstav c, inntekt fra enhet som er en unntatt enhet fordi enhetens aktivitet utelukkende eller nesten utelukkende er å eie eiendeler for, eller investere for, enheter som nevnt i suppleringsskatteloven § 1-3 første ledd, inntekt fra enhet som er unntatt etter suppleringsskatteloven § 1-3 andre ledd bokstav b, inntekt fra enhet som ville vært unntatt etter suppleringskatteloven § 1-3 andre ledd bokstav b fordi enheten kun utfører aktivitet med tilknytning til eierens aktivitet.

§ 1-5 . Definisjoner og hvor enheter anses lokalisert

§ 1-5-1 . Generelle definisjoner

konsern: en gruppe enheter som er knyttet sammen gjennom eierskap eller kontroll slik at enhetens eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer er inkludert i det øverste morselskapets konsernregnskap, eller ville vært inkludert hvis morselskapet hadde utarbeidet konsernregnskap etter et akseptert regnskapsspråk. Enheter som utelates fra konsernregnskapet utelukkende av hensyn til størrelse eller vesentlighetsgrunner, eller som holdes i påvente av salg, inngår også som en del av konsernet. enhet som ikke er en del av et konsern etter nr. 1, men som har fast driftssted i utlandet. flernasjonalt konsern: konsern som omfatter minst én enhet eller fast driftssted som ikke er lokalisert i det øverste morselskapets jurisdiksjon. nasjonalt konsern: konsern som ikke regnes som flernasjonalt konsern. enhet: enhver juridisk person, sammenslutning, innretning eller arrangement som utarbeider separat regnskap. Som enhet regnes ikke statlig, kommunal eller fylkeskommunal myndighet eller dens administrasjon eller byråer som utøver offentlige funksjoner. konsernenhet: enhet som inngår i et konsern, og fast driftssted som tilhører en slik enhet (hovedenheten). Fast driftssted som er en konsernenhet etter første punktum, skal behandles separat fra hovedenheten og hovedenhetens andre faste driftssteder. Unntatte enheter regnes ikke som konsernenheter. morselskap: et øverste morselskap som ikke er en unntatt enhet, et mellomliggende morselskap eller et deleid morselskap. øverste morselskap: enhet som direkte eller indirekte har en kontrollerende eierinteresse i en annen enhet, og som ingen annen enhet direkte eller indirekte har en kontrollerende eierinteresse i. Som øverste morselskap anses også hovedenhet i et konsern som nevnt i denne paragrafen bokstav a nr. 2. Et statlig investeringsfond som kvalifiserer som en offentlig enhet, omfattes ikke og anses ikke å inngå i konsernet. mellomliggende morselskap: konsernenhet som direkte eller indirekte har en eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern, og som ikke er det øverste morselskapet, et deleid morselskap, et fast driftssted, eller en investeringsenhet eller en forsikringsinvesteringsenhet. deleid morselskap: konsernenhet som ikke er øverste morselskap, et fast driftssted, en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, og som direkte eller indirekte har eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern, og hvor noen som ikke er konsernenhet i samme konsern, direkte eller indirekte har en eierinteresse knyttet til dens overskudd på mer enn 20 prosent. underbeskattet konsernenhet: konsernenhet som er lokalisert i en jurisdiksjon der konsernets effektive skattesats i regnskapsåret er lavere enn 15 prosent, samt statsløse konsernenheter som i et regnskapsår har et justert overskudd og ilegges en effektiv skattesats som er lavere enn 15 prosent. hovedenhet: den enheten som inkluderer det faste driftsstedets regnskapsmessige resultat i sitt regnskap. fast driftssted: et forretningssted i en jurisdiksjon der det behandles som et fast driftssted i samsvar med en gjeldende skatteavtale, forutsatt at jurisdiksjonen skattlegger inntekten knyttet til det i samsvar med en bestemmelse tilsvarende artikkel 7 i OECDs mønsteravtale, hvis det ikke foreligger en skatteavtale: et forretningssted i en jurisdiksjon som skattlegger inntekten fra et slikt forretningssted på nettobasis på lignende måte som den skattlegger hjemmehørende enheter, hvis en jurisdiksjon ikke har et selskapsskattesystem: et forretningssted i jurisdiksjonen som ville ha vært behandlet som et fast driftssted i samsvar med OECDs mønsteravtale, forutsatt at jurisdiksjonen ville hatt rett til å skattlegge inntekten fra forretningsstedet i henhold til artikkel 7 i mønsteravtalen, eller et forretningssted utenfor hovedenhetens jurisdiksjon som ikke er nevnt i nr. 1 til 3 og som hovedenheten driver virksomhet gjennom, forutsatt at hovedenhetens jurisdiksjon unntar inntekt fra slik virksomhet fra beskatning. eierinteresse: enhver egenkapitalinteresse som gir rett til overskudd, kapital eller reserver fra en enhet, herunder et fast driftssted. kontrollerende eierinteresse: en eierinteresse i en annen enhet som gjør at den som har eierinteressen må konsolidere eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer tilhørende enheten linje for linje etter et akseptert regnskapsspråk, eller ville ha vært nødt til det dersom den utarbeidet konsernregnskap. En hovedenhet anses for å ha en kontrollerende eierinteresse i sine faste driftssteder. En offentlig enhet som er et statlig investeringsfond, regnes ikke for å ha kontrollerende eierinteresse i noen enhet den har eierinteresse i. investeringsenhet: et investeringsfond, en forsikringsinvesteringsenhet eller en enhet som nevnt i bokstav r, en enhet som med minst 95 prosent eies direkte av en enhet som nevnt i nr. 1 eller gjennom en kjede av slike enheter, og hvis aktivitet utelukkende eller nesten utelukkende er å eie eiendeler for eller foreta investeringer for dem, en enhet der minst 85 prosent av verdien eies gjennom en enhet som nevnt i nr. 1, forutsatt at tilnærmet hele enhetens inntekt består av utbytte eller egenkapitalgevinst eller -tap som er unntatt ved beregningen av justert resultat, jf. suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b eller c. forsikringsinvesteringsenhet: en enhet som omfattes av definisjonen av investeringsfond eller investeringsenhet som investerer i fast eiendom, men som er etablert for å oppfylle forpliktelser etter en forsikrings- eller annuitetsavtale, og er heleid av en enhet som er underlagt regulering som forsikringsforetak i jurisdiksjonen der den er lokalisert. Kravet om å være underlagt regulering som forsikringsforetak, kan også oppfylles dersom forsikringsinvesteringsenheten eies av en enhet med deltakerfastsetting som er underlagt tilsvarende regulering. En forsikringsinvesteringsenhet kan være heleid av en enkelt enhet eller av flere enheter som inngår i samme konsern. investeringsfond: en enhet som har som formål å samle investeringer fra flere investorer, hvorav minst én ikke er nærstående, investerer etter en bestemt strategi, gir investorer risikospredning eller reduserte transaksjons-, undersøkelses- eller analysekostnader, har som hovedformål å generere avkastning på investeringer eller beskytte mot en bestemt eller generell hendelse eller et utfall, gir investorene rett til avkastning basert på deres innskudd i fondet, selv er, eller har en ledelse som er, underlagt finansregulatoriske krav, herunder om anti-hvitvasking og investorbeskyttelse, i jurisdiksjonen hvor enheten er etablert eller forvaltes fra, og forvaltes av profesjonelle fondsforvaltere på vegne av investorene. investeringsenhet som investerer i fast eiendom: enhet med en spredt eierkrets som primært eier fast eiendom, og hvis inntekt skattlegges på ett nivå, enten hos enheten selv, eller hos eierne med maksimalt ett års utsettelse. konsernenheteier: en konsernenhet som direkte eller indirekte har en eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern. rapporterende konsernenhet: enhet som leverer melding for suppleringsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 8-14 andre ledd.

akseptert regnskapsspråk: International Financial Reporting Standards (IFRS) eller et sett av generelt aksepterte regnskapsprinsipper i Australia, Brasil, Canada, EU, EØS, Hong Kong (Kina), Japan, Mexico, New Zealand, Kina, India, Sør-Korea, Russland, Singapore, Sveits, Storbritannia og USA. autorisert regnskapsspråk: et regnskapsspråk som er tillatt benyttet i jurisdiksjonen hvor enheten er lokalisert. regnskapsår: regnskapsår benyttet av det øverste morselskapet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. For konsernregnskap etter § 1-5-1 andre ledd bokstav d nr. 4, er kalenderåret regnskapsåret. konsernregnskap: regnskap utarbeidet av en enhet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk, som viser eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer til den enheten og alle enhetene som den har kontrollerende eierinteresse i, som om de var én økonomisk enhet, for konsern som definert i første ledd bokstav a nr. 2: regnskapet utarbeidet av en enhet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk, dersom det øverste morselskapets regnskap som nevnt i nr. 1 eller 2, ikke er utarbeidet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk: et regnskap som senere har blitt justert for å forhindre vesentlig konkurransevridning, og dersom det øverste morselskapet ikke utarbeider regnskap som nevnt i nr. 1, 2 eller 3: det regnskapet som ville ha blitt utarbeidet dersom det øverste morselskapet var forpliktet til å utarbeide slikt regnskap i samsvar med et akseptert regnskapsspråk, eller et annet regnskapsspråk, forutsatt at det har blitt justert for å forhindre vesentlig konkurransevridning. Der det i samsvar med et akseptert regnskapsspråk ikke er foretatt konsolidering linje for linje, får nr. 4 ikke anvendelse. vesentlig konkurransevridning: bruk av et regnskapsspråk som samlet medfører et avvik på mer enn 75 millioner euro i et regnskapsår, sammenlignet med anvendelse av IFRS. andre inntekter og kostnader: inntekts- og kostnadsposter som ikke blir innregnet i resultatet slik det kreves eller tillates etter det autoriserte regnskapsspråket som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Andre inntekter og kostnader rapporteres vanligvis som en justering mot egenkapitalen. overgangsår: det første regnskapsåret konsernet omfattes av reglene om suppleringsskatt i jurisdiksjonen.

kvalifisert krediterbar selskapsskatt: en omfattet skatt som er påløpt eller betalt av en konsernenhet, og som den endelige rettighetshaveren til utbytte utdelt av konsernenheten, eller et utbytte utdelt av hovedenheten dersom det gjelder et fast driftssted, kan få refundert eller avregnet, så langt refusjonen kan betales eller avregningen gis av en annen jurisdiksjon enn den jurisdiksjonen som ila den omfattede skatten, etter regler om kreditfradrag for skatt til utlandet, til en endelig rettighetshaver til utbyttet, som etter lovgivningen i den jurisdiksjonen som ila konsernenheten den omfattede skatten, skattlegges på løpende basis for utbyttet med en nominell sats på 15 prosent eller mer, til en endelig rettighetshaver til utbyttet som er en fysisk person som er skattemessig bosatt i den jurisdiksjonen som ila konsernenheten den omfattede skatten og som skattlegges for utbyttene som ordinær inntekt, eller til en offentlig enhet, en internasjonal organisasjon, en hjemmehørende ideell organisasjon, et hjemmehørende pensjonsfond, en hjemmehørende investeringsenhet som ikke er en enhet i konsernet, eller et hjemmehørende livsforsikringsforetak, i den grad utbyttene er mottatt i forbindelse med pensjonsfondsvirksomhet og skattlegges på lignende måte som et utbytte mottatt av pensjonsfond. Ved anvendelse av forrige punktum, skal en ideell organisasjon eller et pensjonsfond anses å være hjemmehørende i en jurisdiksjon dersom det er opprettet i og ledet fra den jurisdiksjonen, og en investeringsenhet anses hjemmehørende i en jurisdiksjon hvis den er opprettet og regulert i den jurisdiksjonen. Et livsforsikringsforetak anses hjemmehørende i den jurisdiksjonen hvor det er lokalisert. diskvalifisert refunderbar selskapsskatt: en skatt, unntatt en kvalifisert krediterbar selskapsskatt, som er påløpt eller betalt av en konsernenhet, og som gjelder utbytte som er utdelt av konsernenheten og som den endelige rettighetshaveren til utbyttet kan få refundert eller avregnet mot andre skatteforpliktelser, eller det utdelende selskapet kan få refundert ved utdelingen av et utbytte. kvalifisert regel om skatteinkludering: regler som tilsvarer modellreglene artikkel 2.1, 2.2 og 2.3, samt øvrige bestemmelser i modellreglene som er knyttet til disse, som er innført i en jurisdiksjons internrett og som er implementert og praktisert på en måte som gir tilsvarende utfall, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses som kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework. kvalifisert regel om skattefordeling: regler som tilsvarer modellreglene artikkel 2.4, 2.5 og 2.6, samt øvrige bestemmelser i modellreglene som er knyttet til disse, som er innført i en jurisdiksjons internrett og som er implementert og praktisert på en slik måte at de gir tilsvarende utfall, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses som kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework. kvalifisert nasjonal suppleringsskatt: regler om minimumsskatt som gjelder etter internretten i en jurisdiksjon, og: beregner det overskytende skattegrunnlaget for konsernenhetene i jurisdiksjonen på en tilsvarende måte som modellreglene, virker slik at de øker den internrettslige beskatningen for det overskytende skattegrunnlaget slik at dette ilegges en skatt på minst 15 prosent for konsernenhetene i jurisdiksjonen det aktuelle regnskapsåret, og er implementert og praktisert på en måte som gir tilsvarende utfall som modellreglene, men med unntak og endringer fastsatt av Inclusive Framework, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework. kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour: kvalifisert nasjonal suppleringsskatt som Inclusive Framework har godkjent som Safe Harbour fordi den oppfyller følgende krav: regnskapskravet: beregningen av den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten må enten være basert på regnskap som er utarbeidet etter modellreglene artikkel 3.1.2. og 3.1.3, eller etter lokalt regnskapsspråk. Det lokale regnskapsspråket må være et regnskapsspråk tillatt eller påkrevet brukt i jurisdiksjonen av regulatoriske myndigheter og være et akseptert regnskapsspråk eller et autorisert regnskapsspråk forutsatt at det er justert for vesentlige konkurransevridninger. Ved eventuelt lokalt regnskapsspråk må alle konsernenhetene i jurisdiksjonen bruke lokalt regnskapsspråk, og de må være forpliktet til å bruke dette etter jurisdiksjonens selskaps-, regnskaps- eller skattelovgivning, eller regnskapene må være gjenstand for ekstern revisjon, alle konsernenhetene i jurisdiksjonen må ha samme regnskapsår som det øverste morselskapet. konsistenskravet: beregningene etter den nasjonale suppleringsskatten må være de samme som beregningene som kreves etter modellreglene, unntatt der modellregelverket gir anvisning på avvik. Den nasjonale suppleringsskattelovgivningen tillates å ha avvikende regler på følgende punkter: lovgivningen har ikke regler om substansbasert inntektsfradrag, eller har mer begrensede substansfradragsregler, lovgivningen har ikke regler om unntak for bagatellmessig inntekt og resultat, lovgivningen har minimumsskattesats som er høyere enn 15 prosent. administrasjonskravet: den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten må være gjenstand for løpende overvåkning etter bestemmelser fastsatt av Inclusive Framework. lokalt regnskapsspråk i nr. 1, må være regnskapsspråk tillatt eller påkrevet brukt i jurisdiksjonen av regulatoriske myndigheter og være et akseptert regnskapsspråk eller et autorisert regnskapsspråk forutsatt at det er justert for vesentlige konkurransevridninger. kvalifisert skattefordel i transparent enhet: en skattefordel i form av et skattefradrag, unntatt kvalifiserte refunderbare skattefradrag, eller skatteverdien av et fradragsberettiget underskudd i en transparent enhet som kan benyttes av eieren av en kvalifisert eierinteresse i den transparente enheten, så langt skattefordelen utgjør tilbakebetaling av investeringen. Som tilbakebetaling anses skattefradrag som har strømmet gjennom til eieren, skattemessig fradragsberettiget tap som har strømmet gjennom til eieren multiplisert med skattesatsen som gjelder for eieren, utdelinger til eieren, og vederlag for salg av kvalifisert eierandel Dersom en metode for forholdsmessig nedskrivning er brukt i regnskapet, kan den benyttes ved beregningen av tilbakebetalingen, som beskrevet i modellregelverket. Er ikke metoden brukt i regnskapet, kan en eier likevel, for en femårsperiode som starter det året den kvalifiserte eierinteressen ble anskaffet eller det første året eieren omfattes av reglene for beregning av suppleringsskatt, velge å bruke en slik metode. Valget må gjøres av rapporterende konsernenhet for en kvalifisert eierinteresse og kan ikke omgjøres. kvalifisert eierinteresse: en investering i en skattetransparent enhet når investeringen behandles som egenkapital etter lokale skatteregler, eller ville ha vært behandlet slik etter et autorisert regnskapsspråk i den jurisdiksjonen som den skattetransparente enheten opererer i, eiendeler, forpliktelser, inntekter, kostnader og kontantstrømmer til den skattetransparente enheten ikke konsolideres linje for linje i konsernregnskapet, og den totale tilbakebetalingen for investeringen, inkludert utdelinger, skattemessige tapsfradrag og kvalifiserte refunderbare skattefradrag som oppnås gjennom den skattetransparente enheten, men uten andre skattefradrag enn kvalifiserte refunderbare skattefradrag, på investeringstidspunktet forventes å være mindre enn investeringen, slik at en del av investeringen kompenseres i form av skattefradrag som ikke er et kvalifisert refunderbart skattefradrag. Dette gjelder uavhengig av om skattefradragene forventes å bli overført eller brukt til å redusere skatteforpliktelsene. En interesse anses ikke som en kvalifisert eierinteresse, med mindre investoren har en reell økonomisk interesse i enheten med deltakerfastsetting og ikke er beskyttet mot tap på investeringen. En interesse anses ikke som en kvalifisert eierinteresse dersom jurisdiksjonen bare tillater at skattefradrag kan overføres gjennom slike interesser når utvikleren eller investoren er underlagt reglene om skatteinkludering og skattefordeling. Inclusive Framework: forumet Inclusive Framework on BEPS opprettet av OECD og G20-landene i 2016. modellreglene: reglene som fremgår av Tax Challenges Arising from the Digitalisation of the Economy – Global Anti-Base Erosion Rules (Pillar Two), som ble publisert 20. desember 2021 av Inclusive Framework. modellregelverket: modellreglene som definert i bokstav j, med tillegg av kommentarer og veiledning fra Inclusive Framework. omsettelig skattefradrag: et skattefradrag som er overførbart og salgbart. For definisjonen av omsettelig skattefradrag gjelder følgende: med overførbart menes: for den som først opptjente retten til skattefradraget: at skattefradraget kan overføres til en utenforstående part innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til fradraget oppstod, og for en erverver av skattefradraget: at skattefradraget kan overføres innen samme regnskapsår som det ble ervervet, på vilkår som ikke er strengere enn vilkårene som gjelder for den som først opptjente retten til skattefradraget. med salgbart menes: for den som først opptjente retten til skattefradraget: at skattefradraget er, eller kunne ha vært, overført til en utenforstående part innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til fradraget oppstod, til en pris som tilsvarer minst 80 prosent av skattefradragets netto nåverdi, og for en erverver av skattefradraget, et skattefradrag som ble ervervet fra en utenforstående til en slik pris. en part anses ikke som utenforstående dersom den direkte eller indirekte eier eller eies av den andre parten med minst 50 prosent, eller partene er under slikt felles eierskap. En part anses heller ikke som utenforstående dersom den har kontroll over eller kontrolleres av den andre parten, eller dersom begge partene er under felles kontroll. skattefradragets netto nåverdi skal beregnes basert på neddiskonterte kontantstrømmer hvor diskonteringsrenten tilsvarer renten på statsobligasjoner med lignende varighet som skattefradraget, som er utstedt av samme stat i det regnskapsåret skattefradraget oppstod eller ble overført. ikke-omsettelig skattefradrag: et skattefradrag som for den som først opptjente retten til fradraget, er overførbart, men ikke et omsettelig skattefradrag, og for en erverver av fradraget ikke er et omsettelig skattefradrag. porteføljeinvestering: eierinteresse som konsernet har i en enhet og som gir rett til mindre enn ti prosent av overskuddet, kapitalen eller reserver, eller stemmerettighetene til den enheten på datoen for utdelingen eller disposisjonen.

§ 1-5-2 . Hvor enheter og faste driftssteder anses lokalisert

(1) En enhet anses lokalisert der den anses skattemessig hjemmehørende basert på reell ledelse, der den er opprettet eller tilsvarende kriterier. I andre tilfeller skal enheten anses lokalisert i jurisdiksjonen der den er opprettet.

(2) En enhet med deltakerfastsetting anses likevel lokalisert i jurisdiksjonen der den er opprettet, hvis den er øverste morselskap eller er skattepliktig etter skatteinkluderingsregelen i samsvar med suppleringsskatteloven § 2-1 til § 2-3. I andre tilfeller skal enheten anses som en statsløs enhet.

fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 1 anses lokalisert i jurisdiksjonen der det behandles som et fast driftssted i samsvar med en gjeldende skatteavtale, fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 2 anses lokalisert i jurisdiksjonen der nettoinntekten knyttet til forretningsstedet skattlegges, fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 3 anses lokalisert der det er beliggende, fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 4 anses som statsløst.

hvis den er lokalisert i to jurisdiksjoner med en skatteavtale som er i kraft: i den jurisdiksjonen hvor den anses hjemmehørende etter skatteavtalen. hvis skatteavtalen krever at bosted skal bestemmes gjennom en gjensidig avtale mellom kompetente myndigheter og det ikke foreligger en slik avtale: i samsvar med bokstav b. hvis skatteavtalen ikke gir unntak eller lettelse for å unngå dobbeltbeskatning: i samsvar med bokstav b. hvis det ikke er skatteavtale i kraft mellom de to jurisdiksjonene den er hjemmehørende i: i den jurisdiksjonen der enheten betalte mest omfattet skatt for regnskapsåret. Skatter betalt etter NOKUS-reglene eller tilsvarende CFC-regler i andre jurisdiksjoner skal ikke tas med. hvis omfattede skatter i begge jurisdiksjonene er null eller like beløp: i den jurisdiksjonen der enheten har det største substansbaserte inntektsfradraget beregnet på enhetsbasis etter suppleringsskatteloven § 5-3. hvis det substansbaserte inntektsfradraget i begge jurisdiksjonene er null eller like beløp og enheten ikke er øverste morselskap: enheten skal anses som statsløs. enheten er øverste morselskap: enheten skal anses lokalisert i jurisdiksjonen hvor den ble opprettet.

(5) Dersom en enhet som er lokalisert i mer enn én jurisdiksjon er et morselskap, og den etter fjerde ledd anses lokalisert i en jurisdiksjon der den ikke omfattes av kvalifiserte regler om skatteinkludering, kan den andre jurisdiksjonen anvende sine regler om kvalifisert skatteinkludering, med mindre dette er i strid med en skatteavtale som er i kraft.

(6) En enhet skal anses lokalisert i den jurisdiksjonen der den var lokalisert i begynnelsen av regnskapsåret.

Kapittel 2. Hvilke enheter i konsernet som er suppleringsskattepliktige

Departementet har ikke fastsatt forskriftsbestemmelser til suppleringsskatteloven kapittel 2.

Kapittel 3. Beregning av en konsernenhets inntekt

§ 3-2 . Beregning av justert resultat

§ 3-2-1 . Definisjoner

netto skattekostnad: summen av følgende poster: omfattede skatter bokført som kostnad, samt betalbar og utsatt omfattet skatt som er tatt med i skattekostnaden, herunder omfattet skatt på inntekt som er unntatt ved beregningen av justert resultat, utsatt skattefordel som er knyttet til et underskudd for regnskapsåret, kvalifisert nasjonal suppleringsskatt bokført som kostnad, skatter som oppstår etter regler om suppleringsskatt, og diskvalifisert refunderbar selskapsskatt bokført som kostnad. fritatt utbytte: utbytte eller annen utdeling opptjent på grunnlag av en eierinteresse, unntatt utbytte eller annen utdeling som er mottatt eller opptjent for en porteføljeinvestering som på utdelingstidspunktet økonomisk sett har vært eid i mindre enn ett år av konsernenheten som mottar eller opptjener rett til utbyttet eller utdelingen, eller en eierinteresse i en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, når det for eierinteressen er valgt å anvende en metode for skattepliktig utdeling i samsvar med suppleringsskatteloven § 7-6. fritatt egenkapitalgevinst eller -tap: gevinst, overskudd, underskudd eller tap som er tatt med i det regnskapsmessige resultatet, som stammer fra endringer i virkelig verdi på en eierinteresse, unntatt en porteføljeinvestering, en eierinteresse som regnskapsmessig er ført etter egenkapitalmetoden, eller avhendelse av en eierinteresse, unntatt en porteføljeinvestering. gevinst eller tap i henhold til en verdireguleringsmodell: netto gevinst eller tap, økt eller redusert med eventuelle tilknyttede omfattede skatter for regnskapsåret, oppstått ved anvendelse av en regnskapsmetode eller -praksis, som for all eiendom, anlegg og utstyr periodisk justerer bokført verdi på slik eiendom, anlegg og utstyr til virkelig verdi, bokfører verdiendringene under andre inntekter og kostnader, og ikke senere bokfører gevinsten eller tapet som først er bokført under andre inntekter og kostnader, i resultatregnskapet. asymmetrisk behandling av gevinst eller tap på utenlandsk valuta: valutagevinst eller -tap for en enhet som har ulik funksjonell valuta for regnskap og skatt, og som oppfyller et av vilkårene under alternativene 1 til 4 nedenfor. Med funksjonell valuta for skatt menes den funksjonelle valutaen som er brukt til å fastsette konsernenhetens skattemessige resultat for en omfattet skatt i den jurisdiksjonen den er lokalisert i. Med funksjonell valuta for regnskapet menes den funksjonelle valutaen som er brukt til å fastsette konsernenhetens regnskapsmessige resultat. Med en tredje utenlandsk valuta menes en valuta som verken er konsernenhetens funksjonelle valuta for skatt eller for regnskap. Valutagevinsten eller -tapet må være tatt med ved beregningen av skattemessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom funksjonell valuta for regnskap og funksjonell valuta for skatt, tatt med ved beregningen av regnskapsmessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom funksjonell valuta for regnskap og funksjonell valuta for skatt, tatt med ved beregningen av regnskapsmessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom en tredje utenlandsk valuta og funksjonell valuta for regnskap, eller forårsaket av endringer i vekslingskursen mellom en tredje utenlandsk valuta og konsernenhetens funksjonelle valuta for skatt, uavhengig av om gevinsten eller tapet er tatt med ved beregningen av skattepliktig inntekt. ikke anerkjente kostnader: kostnader til ulovlige betalinger, herunder bestikkelser og returprovisjon, og bøter og gebyrer som utgjør eller overstiger 50 000 euro eller et tilsvarende beløp i den funksjonelle valutaen for regnskapet. feil i tidligere periode og endring av regnskapsprinsipp: en endring i inngående balanse for egenkapital for en konsernenhet ved begynnelsen av et regnskapsår som skyldes korrigering av feil ved fastsettelsen av det regnskapsmessige resultatet i et tidligere regnskapsår som påvirket inntekten eller kostnadene ved beregningen av det justerte resultatet i det tidligere regnskapsåret, unntatt i den utstrekning korrigeringen medførte en vesentlig reduksjon av en forpliktelse for omfattede skatter som behandles etter >, eller en endring i regnskapsprinsipper eller -praksis som påvirket inntektene eller kostnadene som er tatt med i beregningen av justert resultat. avsatt pensjonskostnad eller -inntekt for en pensjonsplan med pensjonsfond: differansen mellom pensjonskostnaden eller -inntekten som er tatt med i det regnskapsmessige resultatet, og beløpet som er innbetalt til eller utbetalt fra et pensjonsfond i regnskapsåret. inntekt i form av gjeldsettergivelse: inntekt i form av ettergivelse av gjeld som en rapporterende konsernenhet velger at skal fritas fra beregningen av justert resultat, og som er ledd i en lovregulert gjelds- eller konkursprosess, som er under tilsyn av en domstol eller en annen dømmende myndighet i den aktuelle jurisdiksjonen eller hvor det er utnevnt en uavhengig insolvensadministrator, oppstår i henhold til et arrangement der en eller flere kreditorer ikke har tilknytning til debitor, og det er rimelig å konkludere med at debitor ville ha vært insolvent innen tolv måneder, dersom det ikke hadde vært for ettergivelsen av gjelden til tredjepart under arrangementet, eller oppstår når debitors gjeld overstiger eiendelenes markedsverdi som fastsatt umiddelbart før gjeldsettergivelsen. Fritakelse skjer bare for ettergivelse der kreditor ikke har tilknytning til debitor, og bare for det laveste av det beløpet debitors gjeld overstiger markedsverdien av eiendelene med, som fastsatt umiddelbart før gjeldsettergivelsen, og reduksjonen av debitors skattefordeler som følge av gjeldsettergivelsen i henhold til skattelovgivningen i den jurisdiksjonen hvor debitor er lokalisert.

3-2-2 . Nærmere om beregningen av justert resultat

(1) Et forsikringsforetaks kostnader i form av økte forpliktelser overfor forsikringstakere medregnes ikke ved beregningen av justert resultat så langt økningen skyldes utbytte eller gevinst som er unntatt fra beregningen av justert resultat etter suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b eller c, på eierinteresser som forsikringsforetaket innehar på vegne av forsikringstakere.

(2) En rapporterende konsernenhet kan for en konsernenhet velge at utbytte som er nevnt i > bokstav b nr.1, skal medregnes i justert resultat uavhengig av eiertidskravet. Valget gjelder for fem år.

(3) I tilfeller der et finansielt instrument har både egenkapital- og gjeldskomponenter etter det relevante regnskapsspråket, gjelder unntaket for fritatt utbytte i suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b kun den delen av utdeling på slikt instrument som er mottatt eller bokført som knyttet til retten til overskudd, kapital eller reserver i utstedende enhet. Et finansielt instrument som er utstedt av en konsernenhet til en annen konsernenhet i samme konsern, må klassifiseres likt som enten gjeld eller egenkapital i begge enhetene. I tilfeller der enhetene har klassifisert et slikt finansielt instrument ulikt, skal utstedende enhets klassifisering legges til grunn for begge enhetene etter suppleringsskatteloven. Avkastning på en eierinteresse som anses som gjeld etter foregående punktum, kan ikke anses som utbytte eller annen utdeling nevnt i § 3-2-1 bokstav b.

(4) En rapporterende konsernenhet kan for en konsernenhet velge at valutagevinst eller -tap skal behandles som fritatt egenkapitalgevinst eller -tap, jf. § 3-2-1 bokstav c. Valget gjelder for fem år.

(5) En rapporterende konsernenhet kan velge at egenkapitalgevinst og -tap som er fritatt etter § 3-2-1 bokstav c, og som ikke gjelder en investering i en kvalifisert eierinteresse, skal medregnes i justert resultat, og at tilknyttet betalbar skatt og utsatt skatt skal medregnes i justert skatt.

(6) Benyttes skattemessig kostnad ved aksjebasert vederlag, og kostnaden er knyttet til en opsjon som løper ut uten å bli benyttet, må konsernenheten inntektsføre det samlede beløpet som tidligere er fradratt i utløpsåret. Er noe av det aksjebaserte vederlaget i en transaksjon fradragsført før regnskapsåret valget om å benytte skattemessig kostnad ble tatt for, og det samlede beløpet som er fradragsført overstiger det samlede beløpet som er fradragsført skattemessig, må konsernenheten inntektsføre differansen i det regnskapsåret valget ble tatt for. Fornyes ikke valget om å benytte skattemessig kostnad det året valget utløper, og samlede kostnader som er fradragsført for aksjebaserte vederlag som ikke er blitt betalt, overstiger påløpte regnskapsmessige kostnader, skal differansen inntektsføres ved beregning av justert resultat dette året.

For den som har opparbeidet et omsettelig skattefradrag som nevnt i suppleringsskatteloven § 3-2 fjerde ledd, kan skattefradragets pålydende medregnes som inntekt ved beregningen av justert resultat for det regnskapsåret retten til skattefradraget oppstod eller for det eventuelt senere året da skattefradraget ble krevet. Inntekten kan likevel fordeles over flere regnskapsår, dersom den regnskapsføres slik. Selges skattefradraget innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til skattefradraget oppstod, skal vederlaget føres som inntekt etter første punktum. Skjer salget senere, skal et eventuelt tap føres som kostnad ved beregningen av justert resultat for salgsåret. Løper retten til skattefradrag som nevnt i første punktum ut uten å bli benyttet eller solgt, skal et beløp tilsvarende skattefradragets pålydende regnes som tap i utløpsåret. For en kjøper av et omsettelig skattefradrag skal forskjellen mellom kjøpspris og pålydende medregnes som inntekt ved beregningen av justert resultat forholdsmessig, etter hvor stor andel av det omsettelige skattefradraget som er benyttet for det enkelte regnskapsåret. Utnyttes ikke hele eller deler av det omsettelige skattefradraget, skal dette tapet inngå i justert resultat. Selges det omsettelige skattefradraget videre, skal gevinst eller tap etter fradrag for selgers gevinst etter første punktum, inngå i justert resultat. Selges et ikke-omsettelig skattefradrag videre, skal eventuelt tap medregnes ved beregningen av justert resultat.

(8) Når en konsernenhet anvender realisasjonsprinsippet i stedet for virkelig verdi eller nedskrivning ved beregning av gevinst eller tap, skal bokført verdi justert for samlede avskrivninger på det seneste av tidspunktet da eiendelen ble anskaffet eller gjelden ble pådratt, og den første dagen i det første regnskapsåret valget etter suppleringsskatteloven § 3-2 femte ledd gjelder for, benyttes. For eiendeler må samlede avskrivninger som er inkludert i justert resultat fra valget ble gjort, tas hensyn til ved gevinst- eller tapsberegningen. Fornyes ikke valget om å benytte realisasjonsprinsippet det året valget utløper, skal konsernenhetene det første regnskapsåret valget ikke gjelder for, justere resultatet med differansen mellom eiendelens eller gjeldens virkelige verdi ved begynnelsen av året, og den bokførte verdien justert for samlede avskrivninger beregnet etter første punktum.

(9) Ved justering av resultatet for samlet netto gevinst fra avhendelse av fast eiendom til en tredjepart utenfor konsernet, skal samlet netto gevinst regnes mot samlet netto tap i jurisdiksjonen. Samlet netto gevinst skal først regnes mot samlet netto tap i det tidligste regnskapsåret i femårsperioden nevnt i suppleringsskatteloven § 3-2 sjette ledd. Gevinsten skal fordeles forholdsmessig mellom konsernenhetene i jurisdiksjonen etter andel av samlet netto gevinst i jurisdiksjonen i valgåret. Overstiger samlet netto gevinst samlet netto tap i jurisdiksjonen for regnskapsåret, skal det overskytende regnes mot samlet netto tap nærmest etterfølgende regnskapsår. Samlet netto gevinst som gjenstår etter å ha blitt regnet mot samlet netto tap for de fem årene, skal fordeles likt på hvert av de fem årene. Fordelingen mellom konsernenhetene for hvert av årene, baseres på forholdsmessig andel av samlet netto gevinst i det året valget ble tatt for. Dersom ingen av konsernenhetene som har netto gevinst ved avhendelse av fast eiendom i jurisdiksjonen i valgåret, var lokalisert i jurisdiksjonen i et bestemt år i femårsperioden, skal den delen av gjenstående netto gevinst som fordeles til det året, fordeles likt mellom konsernenhetene som var lokalisert i jurisdiksjonen det året. Omberegning av effektiv skattesats og suppleringsskatt for tidligere regnskapsår som følge av justering etter dette leddet, skal gjennomføres etter suppleringsskatteloven § 5-4 første ledd.

§ 3-3 . Unntak for internasjonal skipsfart

§ 3-3-1 . Definisjoner

inntekt fra internasjonal skipsfart: netto inntekt opptjent av en konsernenhet fra følgende aktiviteter, forutsatt at transporten ikke skjer via innenlands vannveier innenfor den samme jurisdiksjonen: transport av passasjerer eller gods med fartøy i internasjonal trafikk, enten fartøyet er eid, leaset eller på annen måte står til disposisjon for konsernenheten, transport av passasjerer eller gods med fartøy i internasjonal trafikk under slot-charter-avtaler, leasing av fartøy til bruk for transport av passasjerer eller gods i internasjonal trafikk, på charter-basis, som er levert fullt utstyrt og bemannet, leasing av fartøy som brukes til transport av passasjerer eller gods i internasjonal trafikk, til en annen konsernenhet på bareboat charter-basis, deltakelse i en pool, felles forretning eller et internasjonalt driftsforetak for transport av passasjerer eller gods med fartøy i internasjonal trafikk, og salg av et fartøy brukt til transport av passasjerer eller gods i internasjonal trafikk, forutsatt at fartøyet har vært holdt for bruk av konsernenheten i minst ett år. inntekt fra tilknyttet virksomhet: netto inntekt opptjent av en konsernenhet fra følgende aktiviteter, forutsatt at de er utført primært i forbindelse med transport av passasjerer eller gods med skip i internasjonal trafikk: leasing av skip på bareboat charter-basis til et annet skipsfartforetak som ikke er en konsernenhet, når avtalens varighet ikke overstiger tre år, salg av billetter utstedt av andre skipsfartforetak for den innenlandske delen av en internasjonal reise, leasing og korttidslagring av containere eller godtgjørelse for forsinket tilbakelevering av containere, levering av tjenester til andre skipsfartforetak fra ingeniører, vedlikeholdsmannskap, godshåndterere, catering-personale og kundeservice-personale, og investering som er gjort som en integrert del av driften av skipene i internasjonal trafikk. internasjonal trafikk: enhver transport med skip, unntatt når skipet bare opererer innenfor samme jurisdiksjon.

§ 3-4 . Hovedenhet og fast driftssted

§ 3-4-1 . Beregning av regnskapsmessig resultat for et fast driftssted

(1) For en konsernenhet som er et fast driftssted, jf. § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 1 til 3, settes regnskapsmessig resultat til det som fremgår av det faste driftsstedets separate regnskap. Har ikke det faste driftsstedet separat regnskap, skal regnskapsmessig resultat settes til det beløpet som ville ha fremgått av dets separate regnskap, hvis det hadde vært utarbeidet separat regnskap på selvstendig basis og i samsvar med det regnskapsspråket som er brukt ved utarbeidelsen av det øverste morselskapets konsernregnskap.

(2) For en konsernenhet som er fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 1 eller 2, skal regnskapsmessig resultat korrigeres til å bare omfatte poster som kan tilordnes det faste driftsstedet i samsvar med skatteavtale eller intern lovgivning i den jurisdiksjonen der driftsstedet er, uavhengig av størrelsen på skattepliktig inntekt og fradragsberettigede kostnader i den jurisdiksjonen.

(3) For en konsernenhet som er fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 3, skal regnskapsmessig resultat justeres til å bare reflektere beløp og inntekts- og kostnadsposter som ville ha vært tilordnet konsernenheten etter artikkel 7 i OECDs mønsteravtale med endringer.

(4) For en konsernenhet som er fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 4, skal beregningen av regnskapsmessig resultat baseres på inntekten som er unntatt og kostnadene som ikke er fradratt, ved skattleggingen av hovedenheten i den jurisdiksjonen den er hjemmehørende i, for så vidt inntektene og kostnadene er knyttet til virksomhet utenfor den jurisdiksjonen.

§ 3-5 . Enhet med deltakerfastsetting

§ 3-5-1 . Definisjoner

(1) En enhet med deltakerfastsetting er en enhet som anses som skattemessig transparent i den jurisdiksjonen enheten er etablert og som ikke ilegges omfattet skatt på inntekt eller overskudd i en annen jurisdiksjon.

en skattetransparent enhet med hensyn til inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd i den grad den også er skattemessig transparent i den jurisdiksjonen eieren er lokalisert, en omvendt hybrid med hensyn til inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd i den grad den ikke er skattemessig transparent i den jurisdiksjonen eieren er lokalisert.

(3) Med skattemessig transparent menes at enhetens inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd etter internretten i en jurisdiksjon behandles som om de var opptjent eller pådratt av den direkte eieren av enheten forholdsmessig etter størrelsen på eierinteressen.

(4) En eierinteresse i en enhet eller et fast driftssted som er en konsernenhet, anses som eid gjennom en skattetransparent struktur hvis eierinteressen eies indirekte gjennom en kjede av skattetransparente enheter.

eierne er lokalisert i en jurisdiksjon som behandler enheten som skattemessig transparent, enheten ikke har et forretningssted i den jurisdiksjonen den var opprettet i, og inntektene, kostnadene, overskuddet eller underskuddet ikke kan tilordnes et fast driftssted.

(6) En enhet som behandles som et eget skattesubjekt for inntektsskatteformål i jurisdiksjonen der den er lokalisert, regnes som en hybrid enhet for enhetens inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd så langt den er skattemessig transparent i jurisdiksjonen der eier er lokalisert.

Kapittel 4. Beregning av en konsernenhets skatt

§ 4-1 . Justert skatt

§ 4-1-1 . Beregning av justert skatt

(1) Ikke-omsettelige skattefradrag skal trekkes fra ved beregningen av justert skatt, jf. suppleringsskatteloven § 4-1 tredje ledd. For den som har opparbeidet et ikke-omsettelig skattefradrag, skal verdien av det utnyttede ikke-omsettelige skattefradraget redusere justert skatt for det aktuelle regnskapsåret. For kjøperen av et ikke-omsettelig skattefradrag skal forskjellen mellom skattefradragets pålydende og kjøpsprisen forholdsmessig redusere justert skatt i de årene det ikke-omsettelige skattefradraget benyttes. Selges det ikke-omsettelige skattefradraget videre, skal gevinst inngå ved beregningen av justert skatt.

(2) Kvalifisert skattefordel i transparent enhet skal legges til ved beregningen av justert skatt, så langt den er ført som reduksjon av betalbar skatt. Forhold som nevnt i § 1-5-1 tredje ledd bokstav g nr. 1 til 4 som strømmer gjennom eller mottas for en kvalifisert eierinteresse etter at investeringen anses som tilbakebetalt, skal behandles som et negativt beløp i eierens justerte skatt. Forhold som er nevnt i § 1-5-1 bokstav g nr. 3 og 4, skal likevel bare behandles som negative beløp så langt en kvalifisert skattefordel i en transparent enhet som strømmet gjennom en kvalifisert eierinteresse, er behandlet som et positivt beløp i eierens justerte skatt.

§ 4-1-2 . Omfattede skatter

skatter som er ført i konsernenhetens regnskap og som gjelder dens inntekt eller overskudd, eller dens andel av inntekten eller overskuddet til en konsernenhet som den har en eierinteresse i, skatter på overskudd som er eller anses utdelt, og ikke-forretningsmessige kostnader som er ilagt under et anerkjent system med skatt ved utdeling, skatter som er ilagt i stedet for en generell foretaksskatt, og skatter som er ilagt på grunnlag av tilbakeholdt overskudd og konsernenhetens egenkapital, herunder en skatt på flere komponenter basert på inntekt og egenkapital.

suppleringsskatt som ilegges et morselskap i henhold til en kvalifisert regel om skatteinkludering, suppleringsskatt som ilegges en konsernenhet i henhold til en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt, skatter knyttet til en endring som en konsernenhet gjør som følge av anvendelse av en kvalifisert regel om skattefordeling, diskvalifisert refunderbar selskapsskatt, og skatter betalt av et forsikringsforetak for avkastning til forsikringstakere.

§ 4-1-3 . Fordeling av omfattede skatter mellom konsernenheter

(1) Omfattet skatt som er inkludert i regnskapet til en konsernenhet og som knytter seg til det justerte resultatet til et fast driftssted, skal fordeles til det faste driftsstedet. Beløpet som skal fordeles til det enkelte faste driftsstedet, beregnes i tre steg. Først beregnes størrelsen på det faste driftsstedets inntekt som er tatt med i hovedenhetens skattepliktige inntekt. Deretter beregnes den delen av hovedenhetens skatt som knytter seg til inntekten fra det faste driftsstedet. Inngår inntekten fra det faste driftsstedet i det generelle skattegrunnlaget sammen med hovedenhetens øvrige inntekt, må skatten beregnes og fordeles. Til slutt beregnes eventuelt kreditfradrag som er gitt i hovedenhetens skatt for skatt som er betalt av det faste driftsstedet. Skatten som skal fordeles til det faste driftsstedet, er det resterende beløpet etter at eventuelt kreditfradrag er trukket fra.

(2) Omfattet skatt som er inkludert i regnskapet til en skattetransparent konsernenhet og som knytter seg til justert resultat som er fordelt til en konsernenheteier i samsvar med suppleringsskatteloven § 3-5 fjerde ledd, skal fordeles til den eieren.

Omfattet skatt som er tatt med i regnskapet til en direkte eller indirekte konsernenheteier og som er ilagt etter regler om beskatning av inntekt i kontrollerte utenlandske selskap, for dens andel av inntekten til en utenlandsk konsernenhet, skal fordeles til den kontrollerte konsernenheten. Er konsernenheteieren lokalisert i en jurisdiksjon som har et system for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap, skal omfattet skatt som nevnt i bokstav a, for regnskapsår som begynner 31. desember 2025 eller tidligere og ikke avsluttes senere enn 30. juni 2027, fordeles etter denne bokstaven. Med et system for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap, menes et system for slik beskatning der det beregnes en skatt basert på samlede inntekter, kostnader og krediterbar skatt fra alle de utenlandske selskapene som konsernenheteieren kontrollerer, og hvor slik beskatning utløses dersom den beregnede skattesatsen er under en viss grense, og denne grensen er lavere enn 15 prosent. Skatten skal fordeles slik: Den omfattede skatten kan bare fordeles til enheter som er lokalisert i en jurisdiksjon som har en jurisdiksjonell skattesats. Med jurisdiksjonell skattesats menes effektiv skattesats som er beregnet uten at skatt fordelt i henhold til dette leddet er tatt med, og som er lavere enn 15 prosent, og lavere enn beskatningsgrensen. For hvert kontrollerte utenlandske selskap skal det beregnes et forholdstall. Forholdstallet skal utgjøre inntekten fra det kontrollerte selskapet som er tilordnet konsernenheteieren, multiplisert med differansen mellom beskatningsgrensen og den jurisdiksjonelle skattesatsen. Den omfattede skatten som er tatt med i regnskapet til konsernenheteieren, skal fordeles forholdsmessig mellom de kontrollerte utenlandske selskapene basert på forholdstallene. Er det beregnet ulike effektive skattesatser for ulike konserngrupperinger i samme jurisdiksjon, benyttes den effektive skattesatsen for den grupperingen som konsernenheten tilhører ved beregningen av forholdstallet. Er den kontrollerte utenlandske enheten lokalisert i en jurisdiksjon hvor konsernet har benyttet en midlertidig Safe Harbour-regel knyttet til land-for-land-rapportering, skal beregningen av forholdstallet baseres på forenklet effektiv skattesats. Har konsernet benyttet en nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour for den aktuelle jurisdiksjonen, skal inntektsbeløpet og skattebeløpet fra beregningen av den nasjonale suppleringsskatten benyttes til å beregne en effektiv skattesats for beregningen av forholdstallet. Eventuell krediterbar nasjonal suppleringsskatt, kan likevel legges til justert skatt ved beregningen etter forrige punktum. Er det av andre grunner ikke beregnet effektiv skattesats for den aktuelle jurisdiksjonen, skal beregningen av forholdstallet baseres på forenklet effektiv skattesats, men med den modifikasjon at resultatet hentes fra kvalifisert regnskap, jf. § 5-7-30 tredje ledd bokstav e, i stedet for fra land-for-land-rapporteringen. Er det beregnet ulike forenklede effektive skattesatser eller effektive skattesatser for ulike undergrupper i konsernet i samme jurisdiksjon, benyttes den som gjelder for den undergruppen som konsernenheten tilhører. Omfatter den samlede skatten etter systemet for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap skatt fra en eller flere enheter som ikke er omfattet av reglene for beregning av suppleringsskatt, skal det beregnes et forholdstall og fordeles skatt etter dette leddet også til slike enheter. Beregningen av dette forholdstallet skal baseres på den effektive skattesatsen til den konserngrupperingen i samme jurisdiksjon som har den høyeste samlede inntekten. Er en slik enhet lokalisert i en jurisdiksjon som konsernet ikke beregner effektiv skattesats for, verken etter suppleringsskatteloven § 5-1 eller etter denne bokstaven, skal den effektive skattesatsen som legges til grunn for forholdstallet, beregnes på grunnlag av samlet inntekt og skatt i regnskapene for alle slike enheter i jurisdiksjonen som er omfattet av systemet for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap som konsernenheteieren er underlagt.

(4) Omfattet skatt som er inkludert i regnskapet til en konsernenhet som eier en konsernenhet som er en hybrid enhet, og som knytter seg til den hybride enhetens justerte resultat, skal fordeles til den hybride enheten.

(5) Omfattet skatt som er bokført i regnskapet til en konsernenhet som direkte eier en konsernenhet, for en utdeling som konsernenheten har foretatt i løpet av regnskapsåret, skal fordeles til den utdelende konsernenheten. Det samme gjelder omfattet skatt for simulerte utdelinger, herunder skatt som er ilagt en aksjonær etter regler om skatt på ikke-utdelt overskudd eller kapital.

utbytte eller tilsvarende, renter eller tilsvarende, leie, royalty, annuitet, eller netto gevinster fra eiendom av et slag som genererer inntekt som beskrevet under nr. 1 til 5.

(7) Dersom justert overskudd til et fast driftssted behandles som en inntekt for hovedenheten i samsvar med suppleringsskatteloven § 3-4 andre ledd siste punktum, skal omfattet skatt som oppstår i den jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er og som gjelder slik inntekt, behandles som omfattet skatt for hovedenheten for et beløp som ikke skal overstige den inntekten, multiplisert med den høyeste skattesatsen på ordinær inntekt i den jurisdiksjonen der hovedenheten er lokalisert.

§ 4-1-4 . Endringer i skattesats og endringer etter rapportering

(1) En endring av en konsernenhets omfattede skatter i regnskapet for et tidligere år, skal behandles som en justering av omfattede skatter i det regnskapsåret endringen gjøres, med mindre endringen medfører en reduksjon i omfattede skatter for det tidligere året for jurisdiksjonen. Dersom omfattede skatter som var tatt med i konsernenhetens justerte skatt for et tidligere regnskapsår ble redusert, skal den effektive skattesatsen og suppleringsskatten for det året beregnes på nytt i samsvar med suppleringsskatteloven § 5-4 første ledd. Ved de nye beregningene etter § 5-4 skal reduksjonen i omfattede skatter, og eventuelt i justert resultat, hensyntas. Mellomliggende regnskapsår skal justeres på en tilpasset måte når det er nødvendig. Den rapporterende konsernenheten kan årlig velge at en uvesentlig reduksjon av omfattede skatter kan behandles som en justering av omfattede skatter i det regnskapsåret endringen gjøres. En samlet reduksjon av justert skatt på mindre enn 1 million euro for jurisdiksjonen for regnskapsåret, skal anses som en uvesentlig reduksjon av omfattede skatter.

(2) Senkes den nasjonale skattesatsen til en sats som er lavere enn 15 prosent, og reduksjonen medfører en lavere utsatt skattekostnad, skal et beløp tilsvarende reduksjonen av utsatt skattekostnad behandles som en justering av konsernenhetens omfattede skatter for et tidligere regnskapsår, jf. første ledd.

(3) Dersom en utsatt skattekostnad har blitt medregnet på grunnlag av en skattesats under 15 prosent, og skattesatsen senere heves, skal utsatt skattekostnad som følge av en slik økning, ved betaling behandles som en justering av konsernenhetens forpliktelse for omfattede skatter krevd for et tidligere regnskapsår i samsvar med første ledd. Justeringen etter første punktum skal ikke overstige et beløp som tilsvarer utsatt skattekostnad omregnet etter en sats på 15 prosent.

(4) Dersom mer enn 1 million euro av betalbar skatt som er påløpt hos en konsernenhet og inkludert i justert skatt, ikke er betalt innen tre år etter utgangen av regnskapsåret, skal den effektive skattesatsen og suppleringsskatten for det regnskapsåret den ubetalte skatten ble medregnet som omfattet skatt, beregnes på nytt i samsvar med suppleringsskatteloven § 5-4 første ledd uten det ubetalte beløpet.

§ 4-3 . Utsatt skatt i overgangsår

§ 4-3-1 . Særregler ved beregning av justert skatt i det første regnskapsåret et konsern omfattes av reglene om suppleringsskatt i en jurisdiksjon, og påfølgende regnskapsår

(1) Utsatte skattefordeler knyttet til skattefradrag til fremføring som inngår i regnskapet til en konsernenhet, skal anses som en utsatt skattefordel som inngår ved beregningen av effektiv skattesats i overgangsåret. Suppleringsskatteloven § 4-2 femte ledd bokstav e får ikke anvendelse for skattefradrag som nevnt i første punktum, som har oppstått før overgangsåret. Den utsatte skattefordelen som skal hensyntas etter suppleringsskatteloven § 4-3, skal være lik utsatt skattefordel i konsernenhetens regnskap dersom den aktuelle skattesatsen er lavere enn 15 prosent, eller omregnes til 15 prosent dersom den aktuelle skattesatsen er høyere.

(2) Med den aktuelle skattesatsen menes i første ledd den aktuelle skattesatsen i jurisdiksjonen som er benyttet ved beregning av den utsatte skattefordelen i regnskapsåret forut for overgangsåret. Dersom skattesatsen som er aktuell for en konsernenhet endres i et etterfølgende år, må beregningen gjøres på ny basert på gjenværende skattefradrag ved begynnelsen av det året den endrede skattesatsen gjelder for, for å beregne den utsatte skattefordelen for suppleringsskatteformål. Endringen i utsatt skattefordel som følge av den nye beregningen, skal ikke behandles som en utsatt skattekostnad som inngår i justert skatt i endringsåret. I stedet skal den utsatte skattekostnaden i endringsåret og etterfølgende år, fastsettes basert på anvendelsen av den utsatte skattefordelen etter den nye beregningen.

(3) Oppgjør av skattefradrag som oppstod før overgangsåret, skal ikke behandles som en reduksjon av justert skatt.

(4) Med unntak av tilfeller omtalt i suppleringsskatteloven § 4-3 tredje ledd, skal utsatte skattefordeler og utsatte skatteforpliktelser omtalt i suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd ikke være gjenstand for justeringer etter suppleringsskatteloven § 4-2 femte ledd bokstav a til d eller § 4-2 syvende ledd. Etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd skal konsernenhetens ikke-bokførte utsatte skattefordel eller skatteforpliktelse hensyntas, selv om den ikke ble bokført fordi den ikke møtte de aktuelle innregningskriteriene.

(5) Utsatte skattefordeler oppstått som følge av ekstra skattemessig fradrag utover den regnskapsmessige inntekten eller kostnaden som er unntatt ved beregningen av justert resultat etter bestemmelsene i suppleringsskatteloven kapittel 3, skal ekskluderes fra beregningen etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd.

(6) Suppleringsskatteloven § 4-3 tredje ledd gjelder for overføringer eller det som anses som overføringer, innenfor en enhet eller i et konsern, og både innenfor en jurisdiksjon og på tvers av jurisdiksjoner. Forrige punktum gjelder blant annet salg av eiendel, og andre overføringer av eiendeler som behandles som et salg regnskapsmessig, eller som gir opphav til inntekter eller kostnader knyttet til den underliggende eiendelen. I tilfeller hvor en overføring skjer innenfor en enhet, anses enheten både som overdragende og overtakende enhet etter suppleringsskatteloven § 4-3 tredje ledd.

(7) I grunnlaget for beregning av utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse etter § 4-3 tredje ledd inngår påkostninger, avskrivninger og andre justeringer etter overføringen, frem til overgangsåret. Påkostninger, avskrivninger og andre justeringer som nevnt i forrige punktum, skal beregnes basert på bokført verdi på overføringstidspunktet. Eventuelle påkostninger, avskrivninger eller andre justeringer basert på overtakende enhets regnskapsføring til virkelig verdi eller lignende, inngår ikke. Gevinst eller tap ved et etterfølgende salg beregnes på bakgrunn av bokført verdi ved overføringstidspunktet. Utsatte skattefordeler eller utsatte skatteforpliktelser som oppstår som følge av overføringer, skal ignoreres for suppleringsskatteformål med unntak av tilfellet beskrevet i åttende ledd.

(8) Overtakende enhet kan hensynta utsatt skattefordel i den grad overdragende enhet eller konsernet betalte skatt av overføringen og så langt utsatt skattefordel etter suppleringskatteloven § 4-3 første ledd er reversert eller ikke hensyntatt, fordi gevinsten er skattlagt hos overdragende enhet eller konsernet. En utsatt skattefordel som hensyntas etter første punktum, skal ikke overstige 15 prosent multiplisert med forskjellen mellom skattegrunnlaget og verdien fastsatt i samsvar med suppleringsskatteloven § 4-3 tredje ledd. Utsatt skattefordel etter dette leddet skal ikke redusere justert skatt hos en konsernenhet. Utsatt skattefordel skal justeres årlig, proporsjonalt med reduksjonen i bokført verdi av eiendelen.

(9) I tilfeller hvor en overtakende enhet bokfører en eiendel omfattet av suppleringsskatteloven § 4-3 tredje ledd til virkelig verdi i sitt regnskap, kan den i stedet bruke verdien som er benyttet for suppleringsskatteformål i alle etterfølgende år, hvis den ellers hadde hatt rett til å hensynta en utsatt skattefordel med 15 prosent av forskjellen mellom skattegrunnlaget og den aktuelle verdien etter suppleringsskatteformål i samsvar med suppleringsskatteloven § 4-3 tredje ledd.

§ 4-3-2 . Særregler for tilfeller hvor et konsern først omfattes av regler om nasjonal suppleringsskatt

overskytende negativ skattekostnad etter suppleringsskatteloven § 4-1 femte ledd eller § 5-1 andre ledd bokstav a, skal elimineres ved inngangen til det nye regnskapsåret. suppleringsskatteloven § 4-2 syvende ledd skal ikke gjelde for utsatt skatt som ble medregnet ved beregning av den effektive skattesatsen under den nasjonale suppleringsskatten og som ikke er tilbakeført innen starten på det nye regnskapsåret, men skal deretter gjelde for utsatt skatt som regnskapsføres i og etter det nye, første regnskapsåret. utsatt skattefordel etter suppleringsskatteloven § 4-4 som oppstår før det nye regnskapsåret, skal nullstilles. Den rapporterende konsernenheten kan gjøre et nytt valg etter bestemmelsen for det nye regnskapsåret. utsatt skatt og utsatte skattefordeler som har oppstått tidligere etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd, skal nullstilles, og bestemmelsen skal anvendes på nytt. suppleringsskatteloven § 4-3 andre ledd skal gjelde for transaksjoner som er gjennomført etter 30. november 2021, men før det nye regnskapsåret. Dersom det har vært betalbar nasjonal suppleringsskatt på grunn av bestemmelsen i suppleringsskatteloven § 4-1 femte ledd basert på en utsatt skattefordel knyttet til et skattemessig tap, skal den utsatte skattefordelen ikke behandles som tilknyttet poster som er holdt utenfor ved beregningen av justert resultat etter suppleringsskattelovens kapittel 3.

§ 4-4 . Valgadgang ved underskudd

§ 4-4-1 . Valg om bruk av justert underskudd

(1) Velger en rapporterende konsernenhet å justere på grunnlag av underskudd i stedet for å justere for utsatt skatt i henhold til suppleringsskatteloven § 4-2, skal det beregnes en utsatt skattefordel for det samlede justerte underskuddet for hvert regnskapsår det er slikt underskudd i jurisdiksjonen. Den utsatte skattefordelen skal være lik samlet justert underskudd multiplisert med 15 prosent. Et valg om bruk av justert underskudd kan ikke tas for en jurisdiksjon som har regler om skatt ved utdeling.

(2) Den utsatte skattefordelen beregnet i samsvar med første ledd, skal benyttes i etterfølgende regnskapsår hvor det er samlet overskudd for jurisdiksjonen, med et beløp som tilsvarer 15 prosent av det samlede overskuddet eller, dersom det blir lavere, det som er igjen av den utsatte skattefordelen.

(3) Den utsatte skattefordelen beregnet i samsvar med første ledd, skal reduseres med det beløpet som er benyttet for et regnskapsår, og balansen skal fremføres til etterfølgende regnskapsår.

(4) Dersom et valg om bruk av justert underskudd oppheves, skal det som er igjen av den utsatte skattefordelen, reduseres til null for den første dagen i det første regnskapsåret valget om bruk av justert underskudd ikke gjelder lenger. Deretter skal eventuelle utsatte skattefordeler og skatteforpliktelser for jurisdiksjonen tas med ved beregningen av justert skatt som om de var beregnet etter suppleringsskatteloven § 4-2 og § 4-3 for det foregående regnskapsåret.

(5) Valget om bruk av justert underskudd skal gjøres i den første meldingen for suppleringsskatt for konsernet, jf. skatteforvaltningsloven § 8-14 andre ledd, for det første regnskapsåret konsernet har en konsernenhet som er lokalisert i den jurisdiksjonen valget gjelder for.

(6) Dersom en enhet med deltakerfastsetting som er det øverste morselskapet i et konsern, gjør et valg om bruk av justert underskudd, skal den utsatte skattefordelen for det justerte underskuddet beregnes på grunnlag av det justerte underskuddet til enheten med deltakerfastsetting, etter reduksjon etter suppleringsskatteloven § 7-1 andre ledd.

Kapittel 5. Beregning av suppleringsskatt

§ 5-1 . Hovedregel om beregning av suppleringsskatt

§ 5-1-1 . Fradrag ved beregningen for kvalifisert nasjonal suppleringsskatt

(1) Med skatten som skal betales etter en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt, jf. suppleringsskatteloven § 5-1 andre ledd bokstav d, menes kvalifisert nasjonal suppleringsskatt som er påløpt for regnskapsåret, unntatt beløp som bestrides av konsernet basert på konstitusjonelle skranker, annet lovverk med forrang eller avtale med myndighetene som begrenser skatteplikten, eller dersom skatteadministrasjonen er avskåret fra å fastsette eller innkreve skatten av samme grunner.

(2) En kvalifisert nasjonal suppleringsskatt som ikke er kommet til fradrag etter første ledd, skal fradras i det regnskapsåret den knytter seg til når beløpet er betalt og ikke lenger bestridt av konsernet.

§ 5-3 . Substansbasert inntektsfradrag

§ 5-3-1 . Prosentandel

9,8 prosent for lønnskostnader og 7,8 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2024, 9,6 prosent for lønnskostnader og 7,6 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2025, 9,4 prosent for lønnskostnader og 7,4 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2026, 9,2 prosent for lønnskostnader og 7,2 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2027, 9,0 prosent for lønnskostnader og 7,0 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2028, 8,2 prosent for lønnskostnader og 6,6 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2029, 7,4 prosent for lønnskostnader og 6,2 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2030, 6,6 prosent for lønnskostnader og 5,8 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2031, og 5,8 prosent for lønnskostnader og 5,4 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2032. 5,0 prosent for både lønnskostnader og fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner fra og med 2033.

§ 5-3-2 . Definisjoner

kvalifiserende lønnskostnader: godtgjørelse for arbeid og andre kostnader som tilgodeser kvalifiserende ansatte, herunder lønn, helseforsikring, pensjonsfordeler og arbeidsgiveravgift. Kostnader som er balanseført på fysiske eiendeler, omfattes ikke. Kostnader knyttet til inntekt som er holdt utenfor ved beregningen av justert resultat etter suppleringsskatteloven § 3-3, omfattes ikke. Aksjebasert vederlag medregnes så langt det er regnskapsført som lønnskostnader. kvalifiserende ansatte: heltids- eller deltidsansatte eller uavhengige tjenesteytere som utfører arbeid knyttet til konsernets ordinære virksomhet og under konsernets instruksjon og kontroll, i jurisdiksjonen hvor konsernenheten er lokalisert. Som ansatte regnes kun fysiske personer. kvalifiserende fysiske eiendeler: eiendom, anlegg, og utstyr, samt leietakers bruksrett til slike, og naturressurser lokalisert i jurisdiksjonen, lisens eller lignende fra offentlige myndigheter som tillater bruk av fast eiendom eller utnyttelse av naturressurser som krever vesentlige investeringer i fysiske eiendeler, som kvalifiserende fysiske eiendeler anses ikke eiendom, inklusive tomt og bygninger, som holdes for salg, utleie eller investeringsformål, eller fysiske eiendeler som brukes til å opptjene inntekt som er unntatt ved beregningen av justert resultat etter suppleringsskatteloven § 3-3. bokført verdi av kvalifiserende fysiske eiendeler: gjennomsnittet av bokført verdi ved inngående og utgående balanse som fastsatt ved utarbeidelsen av konsernregnskapet til det øverste morselskapet, inkludert balanseførte lønnskostnader, redusert med akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Ved eventuell reversering av tidligere nedskrivning, kan den bokførte verdien aldri overstige det som ville vært eiendelens bokførte verdi uten nedskrivninger.

§ 5-3-3 . Ansatte og eiendeler som deler av tiden befinner seg i en annen jurisdiksjon

(1) Ved beregningen av kvalifiserende lønnskostnader, inngår hele kostnaden for ansatte som utfører mer enn 50 prosent av sine oppgaver for konsernet det aktuelle regnskapsåret i jurisdiksjonen hvor konsernenheten som er arbeidsgiver, er lokalisert. Utføres 50 prosent eller mindre av oppgavene i denne jurisdiksjonen, begrenses lønnskostnaden som kan medregnes forholdsmessig, utfra tiden som er tilbrakt der.

(2) Ved beregningen av den bokførte verdien av kvalifiserende fysiske eiendeler, inngår hele verdien dersom eiendelen befinner seg i samme jurisdiksjon som konsernenheten, mer enn 50 prosent av det aktuelle regnskapsåret. Befinner eiendelen seg i en annen jurisdiksjon 50 prosent av tiden eller mindre, begrenses den bokførte verdien som kan medregnes forholdsmessig, utfra tiden eiendelen befinner seg i jurisdiksjonen.

§ 5-3-4 . Særregler ved enkelte leieavtaler (operasjonell leasing)

(1) Ved operasjonell leasing av kvalifiserende fysiske eiendeler, kan utleier medregne en andel av den bokførte verdien av eiendelen ved beregning av sitt substansbaserte inntektsfradrag, forutsatt at eiendelen er lokalisert i samme jurisdiksjon som utleieren.

(2) Verdien som medregnes etter første ledd, er den delen av utleiers gjennomsnittlige bokførte verdi av eiendelen ved starten og slutten av regnskapsåret som overstiger den gjennomsnittlige bokførte verdien av leietakers bruksrett til den samme eiendelen ved starten og slutten av regnskapsåret.

(3) Dersom leietaker ikke er en konsernenhet, skal verdien av bruksretten hos leietaker etter andre ledd settes til den nominelle summen av de resterende leiebetalingene, inkludert eventuelle forlengelser av leieavtalen som ville blitt medregnet i verdien av bruksretten etter regnskapsspråket som brukes for å fastslå det regnskapsmessige resultatet til utleier.

(4) Ved utleie av eiendeler som leies ut hyppig, og flere ganger til ulike leietakere i løpet av regnskapsåret, hvor gjennomsnittlig varighet av den enkelte leieavtale er maksimalt 30 dager totalt, skal den bokførte verdien av bruksretten hos leietaker etter andre ledd settes til null.

§ 5-3-5 . Delvis utleie

Hvor en vesentlig del av en kvalifiserende fysisk eiendel leies ut, og utleier beholder retten til å bruke den resterende delen av eiendelen selv, skal den bokførte verdien av eiendelen fordeles mellom leietaker og utleier. Utleier skal medregne andelen som fordeles til denne, og kan bruke prinsippene i § 5-3-3, eller en annen formålstjenlig fordelingsnøkkel som eksempelvis kan være basert på en forholdsmessig andel av arealet.

§ 5-3-6 . Reduksjon og fordeling av substansbasert inntektsfradrag der det øverste morselskapet er omfattet av regler om fradrag for utbytte

1) Har det øverste morselskapet fått fradrag for utbytte etter suppleringsskatteloven § 7-2, skal kvalifiserende lønnskostnader reduseres forholdsmessig. Reduksjonen skal tilsvare det øverste morselskapets kvalifiserende lønnskostnader multiplisert med forholdstallet mellom andel av justert overskudd som er fradratt etter suppleringsskatteloven § 7-2 første ledd, og totalt justert overskudd til det øverste morselskapet. Kvalifiserende lønnskostnader for andre konsernenheter i jurisdiksjonen som omfattes av regler om fradrag for utbytte, skal reduseres med forholdet mellom justert overskudd fradratt etter suppleringsskatteloven § 7-2 tredje ledd og totalt justert overskudd til konsernenheten.

(2) Har det øverste morselskapet fått fradrag for utbytte etter suppleringsskatteloven § 7-2, skal bokført verdi av kvalifiserende fysiske eiendeler reduseres forholdsmessig. Reduksjonen skal tilsvare total bokført verdi av det øverste morselskapets kvalifiserende fysiske eiendeler, multiplisert med forholdstallet mellom justert overskudd som er fradratt etter suppleringsskatteloven § 7-2 første ledd, og totalt justert overskudd for det øverste morselskapet. Bokført verdi av kvalifiserende fysiske eiendeler for andre konsernenheter i jurisdiksjonen som omfattes av regler om fradrag for utbytte, skal reduseres med forholdet mellom justert overskudd fradratt etter suppleringsskatteloven § 7-2 tredje ledd og totalt justert overskudd til konsernenheten.

§ 5-5 . Unntak for bagatellmessig inntekt og resultat

§ 5-5-1 . Beregning av inntekt og resultat

(1) I suppleringsskatteloven § 5-5 utgjør samlet inntekt summen av regnskapsmessig inntekt som lagt til grunn i konsernregnskapet for konsernenhetene i jurisdiksjonen i regnskapsåret, justert i samsvar med suppleringsskatteloven kapittel 3. Samlet resultat utgjør summen av konsernenhetenes justerte overskudd for jurisdiksjonen, fratrukket summen av konsernenhetenes justerte underskudd for jurisdiksjonen. Ved beregningen inngår også inntekt og resultat fra minoritetseide konsernenheter og minoritetseide underkonsern lokalisert i jurisdiksjonen.

(2) Dersom det ikke var noen konsernenheter med inntekt eller justert underskudd i jurisdiksjonen det første eller andre foregående regnskapsåret, skal disse årene holdes utenfor ved gjennomsnittsberegningen for den aktuelle jurisdiksjonen.

(3) Dersom ett av regnskapsårene som inngår ved gjennomsnittsberegningen etter suppleringsskatteloven § 5-5 andre ledd er kortere enn tolv måneder, skal inntekt og justert resultat for dette regnskapsåret justeres forholdsmessig til å tilsvare tolv måneder.

(4) Dersom inntekten eller resultatet for konsernenheter i jurisdiksjonen endres for et tidligere regnskapsår, slik at samlet inntekt eller samlet resultat reduseres for tidligere regnskapsår, kan unntaket ikke påberopes for de tidligere regnskapsårene. Unntaket faller bort for tidligere år dersom en slik endring øker samlet inntekt eller resultat, slik at disse størrelsene overstiger tersklene i tidligere regnskapsår.

§ 5-6 . Minoritetseide konsernenheter

§ 5-6-1 . Definisjoner

minoritetseid konsernenhet: en konsernenhet som det øverste morselskapet direkte eller indirekte har 30 prosent eller mindre av eierinteressen i, minoritetseid morselskap: en minoritetseid konsernenhet som direkte eller indirekte har kontrollerende eierinteresse i en annen minoritetseid konsernenhet, bortsett fra hvor kontrollen over førstnevnte konsernenhet direkte eller indirekte holdes av en annen minoritetseid konsernenhet, minoritetseid underkonsern: et minoritetseid morselskap og dets minoritetseide underenheter, og minoritetseid underenhet: en minoritetseid konsernenhet som et minoritetseid morselskap har den kontrollerende eierinteressen i.

§ 5-7 . Safe Habour-regler

A Generelt

§ 5-7-1 . Definisjon

Med Safe Harbour-regler menes regler som gir rapporterende konsernenhet en valgadgang til å sette suppleringsskatten i en jurisdiksjon til null for et regnskapsår, dersom vilkårene for å bruke den aktuelle Safe Harbour-regelen er oppfylt.

B Safe Harbour-regler knyttet til kvalifisert nasjonal suppleringsskatt

§ 5-7-10 . Kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour

(1) Har en jurisdiksjon for et regnskapsår pålagt en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt, og Inclusive Framework har godkjent den aktuelle kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten som en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour med virkning for det aktuelle regnskapsåret, settes suppleringsskatten for denne jurisdiksjonen til null dersom den rapporterende konsernenheten krever det. Valget gjøres for hver undergruppe eller enkeltstående enheter i konsernet som det skal gjennomføres egen nasjonal suppleringsskatteberegning for.

(2) Første ledd gjelder ikke hvis konsernet bestrider den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten basert på konstitusjonelle skranker, annet lovverk med forrang eller avtale med myndighetene som begrenser skatteplikten, eller dersom skatteadministrasjonen er avskåret fra å fastsette eller innkreve skatten av samme grunner.

investeringsenheter som omfattes av modellreglene artiklene 7.4, 7.5 og 7.6, enheter med deltakerfastsetting som er opprettet i jurisdiksjonen, flernasjonale konsern i de første fem årene av det flernasjonale konsernets internasjonale aktivitet etter modellreglene artikkel 9.3, og denne artikkelen anvendes uten begrensning, gjelder første ledd ikke for disse enhetene.

(4) Første ledd gjelder ikke dersom den aktuelle jurisdiksjonen ilegger nasjonal suppleringsskatt på felleskontrollert virksomhet og dens underenheter, men pålegger ansvaret for betaling på øvrige konsernenheter lokalisert i jurisdiksjonen.

(5) Denne paragrafen gjelder ikke for konsernenheter og felleskontrollert virksomhet lokalisert i Norge ved beregning av nasjonal suppleringsskatt i Norge.

C Safe Harbour regler med forenklet beregning

§ 5-7-20 . Forenklet beregningsmetode Safe Harbour

justert overskudd i jurisdiksjonen er likt eller mindre enn det substansbaserte inntektsfradraget beregnet etter suppleringsskatteloven § 5-3, gjennomsnittlig samlet inntekt i jurisdiksjonen er mindre enn 10 millioner euro og gjennomsnittlig samlet resultat er mindre enn 1 million euro, beregnet etter suppleringsskatteloven § 5-5, eller den effektive skattesatsen beregnet etter suppleringsskatteloven § 5-2, er minst 15 prosent.

§ 5-7-21 . Særlig om uvesentlige konsernenheter

(1) Ved vurderingen av om vilkårene i § 5-7-20 er oppfylt, kan det gjøres forenklede beregninger for uvesentlige konsernenheter. Som uvesentlige konsernenheter regnes enheter, herunder faste driftssteder, som er del av et konsern i samsvar med § 1-5-1 første ledd bokstav a nr. 1, men som er utelatt fra konsernregnskapet utelukkende på grunn av størrelse eller vesentlighetsgrunner. Et fast driftssted er kun uvesentlig dersom hovedenheten er en uvesentlig konsernenhet. Konsernregnskapet må være gjenstand for ekstern revisjon, og oppfylle kravene i § 1-5-1 andre ledd bokstav d nr. 1 eller 3. For enheter som har en samlet inntekt på mer enn 50 millioner euro, kreves det i tillegg at enhetens regnskap er utarbeidet etter et akseptert eller autorisert regnskapsspråk.

(1) De forenklede beregningene innebærer at de uvesentlige konsernenhetenes justerte overskudd og samlede inntekt skal utgjøre den totale inntekten beregnet i samsvar med det aktuelle land-for-land-rapporteringsregelverket. De uvesentlige konsernenhetenes justerte skatter skal tilsvare påløpt inntektsskatt beregnet i samsvar med det aktuelle land-for-land-rapporteringsregelverket.

(2) Som det aktuelle land-for-land-rapporteringsregelverket etter andre ledd, regnes regelverket i det øverste morselskapets jurisdiksjon. Leveres det ingen land-for-land-rapport der, legges regelverket i den sekundære rapporteringspliktiges jurisdiksjon til grunn. Dersom det øverste morselskapets jurisdiksjon ikke har regler om land-for-land-rapportering, og konsernet ikke har plikt til å levere en land-for-land-rapport noe sted, skal det ses hen til den endelige rapporten om BEPS-handlingsplanens tiltak 13 med tilhørende veiledning.

(3) Den rapporterende konsernenheten velger årlig om den forenklede beregningsmetoden for uvesentlige konsernenheter skal brukes. Valget gjøres for den enkelte uvesentlige konsernenheten.

D Midlertidige Safe Harbour-regler knyttet til land-for-land-rapportering

§ 5-7-30 . Hovedregler

konsernets totale inntekt i jurisdiksjonen er mindre enn 10 millioner euro, og resultat før skattekostnad i jurisdiksjonen er mindre enn 1 million euro ifølge konsernets kvalifiserte land-for-land-rapport for regnskapsåret, eller konsernet har en forenklet effektiv skattesats i jurisdiksjonen for regnskapsåret, som er lik eller høyere enn overgangssatsen, eller konsernets resultat før skattekostnad er lik eller lavere enn det substansbaserte inntektsfradraget i jurisdiksjonen beregnet etter suppleringsskatteloven § 5-3 for konsernenhetene som er hjemmehørende i jurisdiksjonen etter land-for-land-rapporteringsregelverket.

det første året konsernet omfattes av suppleringsskattereglene i denne jurisdiksjonen, og de etterfølgende regnskapsårene, forutsatt at konsernet benyttet midlertidig Safe Harbour knyttet til land-for-land rapportering i jurisdiksjonen foregående regnskapsår.

forenklede omfattede skatter: skattekostnaden i konsernets kvalifiserte regnskap etter eliminering av skatter som ikke er omfattede skatter, og usikre skatteposisjoner i konsernets kvalifiserte regnskap. forenklet effektiv skattesats: forenklede omfattede skatter i jurisdiksjonen delt på resultat før skattekostnad slik denne fremgår av konsernets kvalifiserte land-for-land-rapport. med overgangssats menes 15 prosent for regnskapsår som begynner i 2023 og 2024 16 prosent for regnskapsår som begynner i 2025, og 17 prosent for regnskapsår som begynner i 2026. kvalifisert land-for-land-rapport: de delene av land-for-land-rapporten som er utarbeidet på grunnlag av et kvalifisert regnskap, kvalifisert regnskap: regnskap som er basert på konsistente data i samsvar med fjerde ledd, og er regnskap brukt ved utarbeidelse av det øverste morselskapets konsernregnskap, eller er den enkelte konsernenhetens regnskap, dersom dette er utarbeidet i samsvar med enten et akseptert eller autorisert regnskapsspråk, og informasjonen er pålitelig, eller i tilfeller hvor en konsernenhets regnskap ikke er inkludert i konsernregnskapet utelukkende på grunn av størrelse eller vesentlighetsgrunner: er konsernenhetens regnskap som er brukt som grunnlag ved utarbeidelse av konsernets land-for-land-rapport, eller for faste driftssteder hvor nødvendige opplysninger ikke kan hentes fra regnskap som nevnt i nr. 1 eller 2: er et eventuelt regnskap utarbeidet av hovedenheten til bruk for finansiell rapportering, skatterapportering eller internkontroll, i den grad et eventuelt tap hos det faste driftsstedet ikke telles dobbelt, total inntekt: konsernets totale inntekt i en jurisdiksjon ifølge dets kvalifiserte land-for-land-rapport, resultat før skattekostnad: konsernets resultat før skattekostnad i en jurisdiksjon som rapportert i dets kvalifiserte land-for-land-rapport.

(4) Alle data for en enhet eller et fast driftssted må komme fra det samme kvalifiserte regnskapet. Alle data for enheter i samme jurisdiksjon, unntatt uvesentlige enheter eller faste driftssteder, må komme fra samme kilde. Dette kan enten være regnskap brukt ved utarbeidelse av det øverste morselskapets konsernregnskap etter bokstav e nr. 1 eller den enkelte konsernenhetens regnskap etter bokstav e nr. 2. Regnskapene skal ikke justeres, med mindre krav til justering fremkommer av forskriften.

§ 5-7-31 . Effekter av oppkjøpsmetoden

konsernet ikke har levert land-for-land-rapport for et regnskapsår som starter etter 31. desember 2022, uten at effekter av oppkjøpsmetoden var medregnet, med mindre en endring i rapporteringen var påkrevd som følge av offentlige reguleringer, og en eventuell reduksjon av konsernenhetens inntekt som skyldes nedskriving av forretningsverdi knyttet til transaksjoner etter 30. november 2021, legges til posten resultat før skattekostnad ved vurderingen av om vilkårene i § 5-7-30 første ledd bokstav b er oppfylt. Dersom utsatt skatt eller skattefordel knyttet til nedskrivingen ikke er regnskapsført, skal tilsvarende legges til ved vurderingen av om vilkårene i § 5-7-30 første ledd bokstav c er oppfylt.

§ 5-7-32 . Hybride arbitrasjearrangementer

(1) Midlertidig Safe Harbour knyttet til land-for-land rapportering kan ikke brukes i tilfeller hvor vilkårene for å bruke denne ble oppfylt som følge av hybride arbitrasjearrangementer etter denne paragrafen, som ble gjennomført etter 18. desember 2023.

(2) Ved vurderingen etter første ledd må resultat før skattekostnad justeres for kostnad eller tap som følge av fradragsføring uten tilhørende inntektsføring eller for dobbelt fradrag. Skattekostnaden må justeres for skatt som er medregnet flere ganger.

gir fradrag uten en tilhørende inntektsføring, gir dobbelt fradrag, eller medregner samme skattekostnad flere ganger.

fradrag uten tilhørende inntektsføring: avtale eller mellomværende hvor en konsernenhet direkte eller indirekte yter kreditt eller på annen måte investerer i en annen konsernenhet som resulterer i en kostnad eller et tap i regnskapet til en konsernenhet, så langt det ikke er noen tilsvarende økning i inntekt eller gevinst i regnskapet til konsernenheten som er motpart, eller konsernenheten som er motpart, ikke med rimelighet kan forventes å ha tilsvarende økning i skattepliktig inntekt i perioden avtalen eller mellomværendet varer. Dette gjelder ikke i den grad kostnaden eller tapet utelukkende er knyttet til annen godkjent kjernekapital. dobbelt fradrag: avtale eller mellomværende i den grad denne medfører at kostnad eller tap som inngår i en konsernenhets regnskap og som også inngår i en annen konsernenhets regnskap, men ikke så langt kostnaden motvirkes av inntekt som er inkludert i begge konsernenhetenes regnskap. For en av konsernenhetene er det ikke nødvendig å justere, forutsatt at alle konsernenhetene der kostnaden eller tapet inngår i regnskapene, er lokalisert i samme jurisdiksjon. Med dobbelt fradrag menes også avtale eller mellomværende som medfører at beløpet gir grunnlag for skattemessig fradrag for en annen konsernenhet i en annen jurisdiksjon, men ikke så langt den relevante kostnaden motvirkes av inntekt som er inkludert i både regnskapet til konsernenheten som har inkludert kostnaden eller tapet, og i skattepliktig inntekt til konsernenheten som krever fradrag for kostnaden eller tapet. medregning av skattekostnad flere ganger: en avtale eller et mellomværende som resulterer i at flere konsernenheter helt eller delvis inkluderer samme skattekostnad i justert skatt eller forenklet effektiv skattesats, med mindre tilhørende inntekt inkluderes i alle de samme konsernenhetenes regnskap. Det regnes ikke som medregning av skattekostnad flere ganger når tilfellet utelukkende oppstår som følge av at forenklet effektiv skattesats for en konsernenhet ikke krever justering for skattekostnad som ville vært fordelt til en annen konsernenhet ved fastsettingen av den første konsernenhetens justerte skatt. konsernenhet: i denne paragrafen omfatter konsernenhet utover det som følger av § 1-5-1 første ledd bokstav e, felleskontrollert virksomhet (joint ventures) og enhver enhet med kvalifisert regnskap som er benyttet ved anvendelsen av den midlertidige land-for-land Safe Harbour, uavhengig av jurisdiksjon. konsernenhets regnskap: regnskapet benyttet til å beregne konsernenhetens justerte overskudd eller kvalifisert regnskap dersom enheten omfattes av den midlertidige Safe Harbour knyttet til land-for-land rapportering.

beløpet som er inkludert i skattepliktig inntekt, motvirkes av en skatteposisjon, for eksempel fremførbart underskudd eller fremført fradrag for netto rentekostnader der det er foretatt justering, forutsatt at justeringen er gjort uten å se hen til konsernenhetens mulighet til å benytte skatteposisjonen til et hybrid arbitrasjearrangement gjennomført etter 18. desember 2023, eller betalingen som utløser kostnaden eller tapet, også utløser skattemessig fradrag for en konsernenhet som er lokalisert i samme jurisdiksjon som konsernenhetsmotparten, uten være inkludert som kostnad eller tap i regnskapet til enhet med deltakerfastsetting eid av en konsernenhet i konsernenhetsmotpartens jurisdiksjon.

(6) En kostnad eller et tap anses ikke å inngå i regnskapet til en skattetransparent enhet så langt beløpet inngår i eierens regnskap.

endret eller overført, utøvelsen av rettigheter eller plikter er forskjellig fra de som gjaldt før 18. desember 2023, eller den regnskapsmessige behandlingen av avtalen eller mellomværendet er endret.

§ 5-7-33 . Felleskontrollert virksomhet

Den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering gjelder også for felleskontrollert virksomhet og eventuelle underenheter som om de var konsernenheter i et separat konsern. Justert resultat og total inntekt for slike utgjør det som fremgår av deres kvalifiserte regnskap.

§ 5-7-34 . Øverste morselskap er en enhet med deltakerfastsetting

(1) Den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering skal ikke gjelde det øverste morselskapets jurisdiksjon dersom det øverste morselskapet er en enhet med deltakerfastsetting, med mindre alle eierinteressene i det øverste morselskapet innehas av kvalifiserte eiere.

(2) Hvis det øverste morselskapet er en enhet med deltakerfastsetting eller omfattet av regler om fradrag for utbytte, skal det øverste morselskapets resultat før skattekostnad reduseres med et beløp tilsvarende det som kan henføres til eller er utdelt til kvalifiserte eiere på grunnlag av deres eierinteresser.

for et øverste morselskap med deltakerfastsetting: en eier som beskrevet i suppleringsskatteloven § 7-1 første ledd bokstav a til c, for et øverste morselskap som er underlagt regler om fradrag for utbytte: en eier som beskrevet i suppleringsskatteloven § 7-2 første ledd bokstav a til e.

§ 5-7-35 . Investeringsenheter og forsikringsinvesteringsenheter

investeringsenheter, unntatt de som omfattes av andre ledd, kan ikke benytte seg av den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land rapporteringen, men må gjennomføre en separat beregning etter suppleringsskatteloven § 7-4 til § 7-6, konsernet kan fortsatt benytte seg av den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering i jurisdiksjonen hvor investeringsenheten er hjemmehørende, og i jurisdiksjoner hvor eiende konsernenheter er hjemmehørende, og resultat før skattekostnad og total inntekt, og tilknyttede skatter, skal kun medregnes i jurisdiksjonen til den eiende konsernenheten utfra dens forholdsmessige eierinteresse.

(2) Investeringsenheten behøver ikke å gjennomføre en separat beregning av suppleringsskatt i tilfeller hvor det ikke er gjort ett valg etter suppleringsskatteloven § 7-5 eller § 7-6, og alle eiende konsernenheter er hjemmehørende i investeringsenhetens jurisdiksjon.

(3) Første og andre ledd gjelder også for forsikringsinvesteringsenheter.

§ 5-7-36 . Netto urealiserte tap basert på regnskapsføring til virkelig verdi

(1) Et netto urealisert tap basert på regnskapsføring til virkelig verdi, skal ikke tas med ved beregning av resultat før skattekostnad hvis tapet overstiger 50 millioner euro i en jurisdiksjon.

(2) Med netto urealisert tap basert på regnskapsføring til virkelig verdi menes summen av alle tap, redusert med eventuelle gevinster, som skyldes endringer i virkelig verdi av eierinteresser, med unntak for porteføljeinvesteringer.

§ 5-7-37 . Unntak

statsløse konsernenheter, sammensluttede konsern hvor en enkelt kvalifisert land-for-land-rapport ikke omfatter informasjon for samtlige enheter som inngår i konsernet, jurisdiksjoner med konsernenheter som har valgt å være del av et anerkjent system med skatt ved utdeling etter suppleringsskatteloven § 7-3, jurisdiksjoner hvor konsernet ikke har benyttet seg av den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering for tidligere regnskapsår konsernet var omfattet av suppleringsskatteregler der, med mindre konsernet ikke hadde konsernenheter i jurisdiksjonen de foregående regnskapsårene.

§ 5-7-38 . Frivillig rapportering

Konsern som omfattes av suppleringsskatteloven, men ikke plikter å levere land-for-land-rapport, kan benytte seg av reglene i § 5-7-30 til § 5-7-37 ved å gi relevante opplysninger på samme vilkår i sin melding for suppleringsskatt.

Kapittel 6. Omorganiseringer og holdingstrukturer mv.

§ 6-2 . Overføringer av eiendeler og gjeld

§ 6-2-1 . Definisjoner

vederlaget for overføringen helt eller i det vesentlige er egenkapitalandeler i den overtakende konsernenheten eller noen tilknyttet denne, eller egenkapitalandeler i målselskapet ved likvidasjon. Forrige punktum gjelder ikke dersom utstedelse av egenkapitalandeler ikke ville hatt noen økonomisk betydning; den overdragende konsernenhetens gevinst eller tap på eiendelene ikke skattlegges fullt ut, og skattereglene i jurisdiksjonen hvor den overtakende konsernenheten er lokalisert, krever at enheten beregner en skattepliktig inntekt etter transaksjonen basert på den overdragende konsernhetens skatteposisjoner, justert for en eventuell ikke-kvalifiserende gevinst eller tap knyttet til transaksjonen.

gevinst eller tap som er skattepliktig i konsernenhetens jurisdiksjon, og den regnskapsførte gevinsten eller tapet.

§ 6-2-2 . Konsernenheter som forlater et konsern

Dersom en konsernenhet har valgt å medregne et beløp fordelt over fem regnskapsår etter suppleringsskatteloven § 6-2 fjerde ledd bokstav a, og konsernenheten forlater konsernet før femårsperioden er utløpt, skal det resterende beløpet i sin helhet medregnes det regnskapsåret konsernenheten forlater konsernet.

§ 6-3 . Felleskontrollert virksomhet (joint ventures)

§ 6-3-1 . Definisjoner

Felleskontrollert virksomhet: enhet som det øverste morselskapet direkte eller indirekte har minst 50 prosent av eierinteressen i, og hvor resultater regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i det øverste morselskapets konsernregnskap. Som felleskontrollert virksomhet regnes likevel ikke: et øverste morselskap i et konsern som er omfattet av suppleringsskatteregler, enheter som er unntatt etter suppleringsskatteloven § 1-3, enheter hvor eierinteressen innehas av et konsern direkte gjennom en enhet som er unntatt etter suppleringsskatteloven § 1-3, og denne enhetens aktivitet utelukkende eller nesten utelukkende er å eie eiendeler eller gjøre investeringer som kommer dens investorer til gode, eller enheten utfører aktivitet med tilknytning til den unntatte enheten, eller tilnærmet hele inntekten til enheten er holdt utenfor ved beregningen av justert resultat etter suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b og c. enheter som eies av et konsern som utelukkende består av enheter som er unntatt etter suppleringsskatteloven § 1-3, eller en felleskontrollert virksomhets underenheter. Felleskontrollert konsern: en felleskontrollert virksomhet og den felleskontrollerte virksomhetens underenheter. Det felleskontrollerte konsernets suppleringsskatt: det øverste morselskapets andel av suppleringsskatten knyttet til den felleskontrollerte virksomheten og dens underenheter. En felleskontrollert virksomhets underenhet: enhet hvis eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer konsolideres av en felleskontrollert virksomhet etter et akseptert regnskapsspråk, eller ville vært konsolidert etter et slikt. Et fast driftssted av en hovedenhet som er en felleskontrollert virksomhet eller underenhet av en slik, skal anses som en egen underenhet.

§ 6-4 . Sammensluttede konsern

§ 6-4-1 . Definisjoner

(1) Som et sammensluttet konsern regnes to eller flere konsern hvor de øverste morselskapene i de respektive konsernene har inngått en Stapled Structure-avtale eller en dobbelnoteringsavtale.

50 prosent eller mer av eierinteressene i de ulike konsernenes øverste morselskaper er kombinert og ikke mulig å overdra alene, på grunn av eierform, salgsrestriksjoner eller andre vilkår, den kombinerte eierinteressen er notert til samme kurs, dersom de kombinerte eierinteressene er børsnoterte, og ett av de øverste morselskapene utarbeider konsernregnskap hvor alle enhetene i konsernene sine eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer presenteres samlet som om konsernene var én økonomisk enhet og dette konsernregnskapet er underlagt regulatoriske krav om ekstern revisjon.

de øverste morselskapene avtaler å kombinere virksomhetene sine, har avtalt å gjøre utdelinger i form av utbytte og likvidasjonsutbytte til sine aksjonærer etter et bestemt forholdstall, virksomhetene etter avtale drives som en økonomisk enhet, uten at de øverste morselskapenes separate rettssubjektivitet berøres, eierinteressene i de øverste morselskapene er noterte, handles eller overføres hver for seg på ulike kapitalmarkeder, og de øverste morselskapene utarbeider konsernregnskap hvor alle enhetene i konsernene sine eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer presenteres samlet som om konsernene var én økonomisk enhet, og dette konsernregnskapet er underlagt regulatoriske krav om ekstern revisjon.

Kapittel 7. Særregler for enheter med deltakerfastsetting, enheter med overskuddsbeskatning ved utdeling og investeringsenheter mv

§ 7-2 . Øverste morselskap er underlagt regler om fradrag for utbytte

§ 7-2-1 . Definisjoner

regler med fradrag for utbytte: regler som skattlegger inntekten til eierne av en enhet én gang ved å gi enheten inntektsfradrag for overskudd som er delt ut til eierne, eller ved å unnta et samvirkeforetak fra beskatning, fradragsberettiget utbytte for en konsernenhet som er omfattet av regler om fradrag for utdeling: en utdeling av overskudd til eieren av en andel i konsernenheten som er fradragsberettiget i konsernenhetens skattepliktige inntekt etter lovgivningen i den jurisdiksjonen der den er lokalisert, eller en etterbetaling til et medlem av et samvirkeforetak, og samvirkeforetak: en enhet som kollektivt markedsfører eller anskaffer varer eller tjenester på vegne at dets medlemmer, og som er underlagt et skattesystem i den jurisdiksjonen hvor det er lokalisert som sikrer skattemessig nøytralitet for varer eller tjenester som selges eller anskaffes av medlemmene gjennom samvirkeforetaket.

§ 7-3 . Regler om skatt ved utdeling

§ 7-3-1 . Definisjoner

bare ilegger inntektsskatt på overskudd når det deles ut eller skal anses delt ut til aksjonærer, eller når selskapet pådrar seg visse ikke-forretningsmessige kostnader, ilegger skatt med en sats som er lik eller høyere enn 15 prosent, og var i kraft senest 1. juli 2021.

§ 7-5 . Adgang til å behandle investeringsenheter som skattetransparente enheter

§ 7-5-1 . Gjensidige forsikringsforetak

Et gjensidig forsikringsforetak som har eierinteresser i en investeringsenhet eller en forsikringsinvesteringsenhet, anses å være skattlagt med minst 15 prosent etter suppleringsskatteloven § 7-5 første ledd.

Kapittel 8. Ikrafttredelse

§ 8-1 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks. Forskriften får virkning fra og med inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023.

Rettelser

Ved en inkurie ble det en feil i nummereringen av leddene i § 5-7-21. Det som er rettet er satt i kursiv.

Riktig leddnummerering i § 5-7-21 skal være (1), (2) , (3) og (4) .