Forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge

Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1 . Virkeområde og formål

Forskriften gjelder universiteter og høyskoler som tilbyr studiet tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, med et omfang på 60 studiepoeng.

Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

§ 2 . Formål med utdanningen

Formålet med tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid er å tilby en praksisnær videreutdanning for ansatte med relevante arbeidsoppgaver innenfor fagområdet. Utdanningen skal gi kompetanse innen tverrsektorielt og tverrfaglig arbeid for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet.

Utdanningen skal gi kunnskap om og kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid med barn og unge. Den skal også gi ferdigheter i å identifisere og intervenere med tanke på psykososiale belastningsfaktorer og ressurser i barn og unges liv og nærmiljø.

Utdanningen skal gi kompetanse innen koordinering og samskaping av tjenester til barn og unge. Den skal også gi ferdigheter i å identifisere ulike psykiske helseplager, rusmiddelproblemer og problematisk eller skadelig aggressiv og seksuell atferd, og bidra til å utforme samordnede og helhetlige psykososiale tiltak for og med barn og unge, familier og deres nettverk.

Utdanningen skal ha et gjennomgående fokus på refleksjon og utvikling av egen profesjonell praksis, holdninger og verdier. Utdanningen skal ivareta en tverrfaglig bredde av perspektiver på psykososialt arbeid med barn og unge.

Utdanningen skal vektlegge barns rettigheter, og gi kompetanse i hvordan man bygger laget rundt og med barnet for å skape utvikling, livskvalitet, mestring og helse. Utdanningen skal gi kandidaten forskning- og praksisbasert kunnskap, samt erfaringsbasert kunnskap fra barn, unge og deres familie og nettverk.

§ 3 . Kompetanseområder

Kompetanseområde Sentrale perspektiver i arbeid med barn og unge Kompetanseområde Psykososialt arbeid med barn og unge Kompetanseområde Samordning, koordinering og samskaping Kompetanseområde Kunnskapsbasert profesjonell praksis.

Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområde sentrale perspektiver i arbeid med barn og unge

§ 4 . Sentrale perspektiver i arbeid med barn og unge – Kunnskap

har avansert kunnskap om sentrale perspektiver på barn og unges utvikling, psykiske helse, livskvalitet og mestring har avansert kunnskap om sentrale perspektiver på sosiale relasjoners betydning i psykososialt arbeid og i møte med barn og unge har kunnskap om hvordan blant annet kultur, språk, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, kjønn og kjønnsidentitet, seksuell orientering, sosioøkonomisk status og andre sosiale forhold kan påvirke barns livssituasjon og psykososialt arbeid.

§ 5 . Sentrale perspektiver i arbeid med barn og unge – Ferdigheter

kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor psykososialt arbeid og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning kan reflektere over hvordan samfunnsforhold og strukturelle faktorer kan påvirke barn og unges psykososiale livssituasjon, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer.

§ 6 . Sentrale perspektiver i arbeid med barn og unge – Generell kompetanse

kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen ulike perspektiver på barn og unges utvikling, psykisk helse, livskvalitet og mestring for å gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter på individ-, gruppe- og systemnivå kan kommunisere om sentrale perspektiver innen psykososialt arbeid med barn og unge, deres familie og nettverk, tjenester og samarbeidspartnere, og allmenheten.

Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområde psykososialt arbeid med barn og unge

§ 7 . Psykososialt arbeid med barn og unge – Kunnskap

har inngående kunnskap om hva som fremmer og hva som hemmer mestring, utvikling og livskvalitet hos barn og unge har bred kunnskap om sammenhengen mellom psykiske helseplager, rusmiddelbruk, vold og overgrep, og faktorer som hemmer og fremmer mestring, utvikling og livskvalitet hos barn og unge har inngående kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid med barn og unge har avansert kunnskap om barn og unges medvirkning og øvrige rettigheter har kunnskap om særlige forhold knyttet til minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge har kunnskap om særlige forhold knyttet til psykososialt arbeid med barn og unge fra urfolkspopulasjoner har kunnskap om særlige forhold knyttet til psykososialt arbeid med barn og unge med funksjonsnedsettelser.

§ 8 . Psykososialt arbeid med barn og unge – Ferdigheter

kan anvende kunnskap om relasjon og kommunikasjon for å samskape virksomme tiltak kan bruke relevante metoder og tilnærminger for å fremme barn og unges mulighet til å mestre belastende livshendelser og andre psykososiale belastninger kan anvende kunnskap om utsatte barn og unge, utenforskap og marginalisering til å jobbe på en inkluderende, tillitsskapende og anerkjennende måte kan bruke helsefremmende og forebyggende metoder (inkludert selvmordsforebygging) for å fremme helse, liv, utvikling og livskvalitet.

§ 9 . Psykososialt arbeid med barn og unge – Generell kompetanse

kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å fremme barn og unges livskvalitet og psykiske helse, gjennom å skape trivsel, mestring, mening og sosial inkludering kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om barn og unges livsvilkår for å identifisere beskyttelsesfaktorer og iverksette tiltak for å redusere psykososiale belastninger og risikofaktorer i barn og unges oppvekstmiljø, for eksempel omsorgssvikt, vold og overgrep, rusmiddelproblem, mobbing og barn som pårørende kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å samskape hjelpsomme tiltak.

Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområde samordning, koordinering og samskaping

§ 10 . Samordning, koordinering og samskaping – Kunnskap

har bred kunnskap om rettigheter, lov- og regelverk og sentrale føringer som har betydning for tjenestetilbud til barn og unge på system- og tjenestenivå har kunnskap om organisering av tjenestetilbudet på ulike nivå har kunnskap om mandat og institusjonelle logikker i de ulike tjenestetilbudene for barn og unge kan analysere hvordan kompetanse og faglige perspektiver påvirker arbeid i tjenestetilbudene til barn og unge, koordinering og samarbeid mellom tjenestene.

§ 11 . Samordning, koordinering og samskaping – Ferdigheter

kan iverksette og gjennomføre helhetlige, koordinerte, kunnskapsbaserte og bærekraftige tiltak med barn, unge, familier og nettverk, og sikre at tiltakene ivaretar barn og unges rettigheter kan analysere og identifisere barns beste i relevante tiltak, herunder gjennomføre barns beste-vurderinger og barnerettighetsvurderinger kan bruke innovative arbeids- og samhandlingsformer som er forankret i helsefremmende tenkning.

§ 12 . Samordning, koordinering og samskaping – Generell kompetanse

kan kommunisere med barn og unge, deres familie og nettverk, tjenester og samarbeidspartnere, frivilligheten og allmenheten om hvordan tjenestene til barn og unge er organisert og drøfte om organiseringen ivaretar barns rett til ikke-diskriminering, liv og utvikling, barnets beste og medvirkning kan bruke sin kompetanse og sitt eget fags bidrag i koordinering og samskaping av tjenester til barn og unge, deres familier og nettverk kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om barn og unge til å analysere hva som fremmer eller hemmer muligheten for medvirkning og samskaping i praksis.

Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområde kunnskapsbasert profesjonell praksis

§ 13 . Kunnskapsbasert profesjonell praksis – Kunnskap

har kunnskap om vitenskapsteori, kunnskapsbasert praksis, skjønnsutøvelse og etikk har kunnskap om metoder og perspektiver på tjenesteutvikling og innovasjon har kunnskap om fagområdets historie, fagets egenart og barn og unges posisjon i samfunnet.

§ 14 . Kunnskapsbasert profesjonell praksis – Ferdigheter

kan reflektere over og forholde seg kritisk til egen profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske rammer for tjenesteutøvelse kan reflektere over, forholde seg kritisk til og utvikle egne evner til å ivareta barns rettigheter gjennom praksis kan gjennomføre et avgrenset utviklingsprosjekt, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer kan gjennomføre veiledning til barn og unge, deres familier og nettverk, tjenesteutøvere og samarbeidspartnere, samt kolleger i lærings-, mestrings- og endringsprosesser kan analysere, kritisk evaluere og utvikle egen relasjons- og kommunikasjonskompetanse kan reflektere over og forholde seg kritisk til egne verdier, tolkninger, yrkesrolle og makt i møte med barn og unge, familier og nettverk, tjenester og samarbeidspartnere.

§ 15 . Kunnskapsbasert profesjonell praksis – Generell Kompetanse

kan kommunisere om eget ansvarsområde, faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både med fagpersoner og til allmenheten kan anvende sine kunnskaper, ferdigheter og eget fags særegne bidrag på nye områder innenfor psykososialt arbeid med barn og unge kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser innenfor psykososialt arbeid med barn og unge.

Kapittel 6. Opptakskrav og studiets oppbygning

§ 16 . Opptakskrav

fullført bachelorgrad eller tilsvarende innen i helse- og sosialfag, medisin, pedagogikk og lærerutdanning, politiarbeid eller psykologi. Institusjonene kan etter særskilt vurdering ta opp søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende nivå, og 50 % relevant arbeidstilknytning relatert til barn, unge og familier på søknadstidspunktet.

§ 17 . Studiets oppbygning

Utdanningen skal ha en oppbygning som bidrar til å skape en gjensidig sammenheng mellom de fire kompetanseområdene, jf. § 3. Utdanningen skal være helhetlig, der det faglige innholdet, de pedagogiske virkemidlene og praksisstudier kobles sammen slik at læringsutbyttene oppnås. For å fremme avansert analytisk, kritisk og praktisk kompetanse, skal det anvendes studentaktive læringsformer.

Utdanningen skal være praksisnær og tverrfaglig.

Kapittel 7. Ikrafttredelse

§ 18 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. august 2025. Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret 2026–2027.