Forskrift om endring i forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester

I

I forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester gjøres følgende endringer:

Forskriftens tittel skal lyde:

Forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester mv. (kringkastingsforskriften)

§ 1-1 skal lyde:

En tjenestetilbyder skal følge det norske regelverket om fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester dersom selskapet er underlagt norsk jurisdiksjon i henhold til denne bestemmelsen.

der tjenestetilbyderens hovedkontor ligger i Norge, og redaksjonelle avgjørelser blir tatt i Norge, eller der tjenestetilbyderens hovedkontor ligger i et annet EØS-land, men redaksjonelle avgjørelser blir tatt i Norge og en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i den programrelaterte virksomheten arbeider i Norge, eller der tjenestetilbyderens hovedkontor ligger i Norge, men redaksjonelle avgjørelser tas i et annet EØS-land, dersom en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i den programrelaterte virksomheten arbeider i Norge, eller der en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i den programrelaterte virksomheten arbeider i Norge så vel som i et annet EØS-land, men hovedkontoret ligger i Norge, eller der en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i den programrelaterte virksomheten ikke arbeider i Norge eller i et annet EØS-land etter bokstavene b til d, men tjenestetilbyderen først begynte sin virksomhet i Norge i samsvar med norsk lovgivning og fortsatt har en stabil og reell økonomisk tilknytning til Norge, eller der tjenestetilbyderens hovedkontor ligger i Norge, men avgjørelser om fjernsynssendingene eller den audiovisuelle bestillingstjenesten tas i et land utenfor EØS-området, eller omvendt, dersom en betydelig del av arbeidsstyrken som er engasjert i fjernsynssendingene eller den audiovisuelle bestillingstjenesten arbeider i Norge.

Med redaksjonelle avgjørelser menes avgjørelser som treffes regelmessig med sikte på å utøve redaksjonell kontroll, og som er knyttet til den daglige driften av fjernsynskanalen eller den audiovisuelle bestillingstjenesten.

En tjenestetilbyder som ikke omfattes av andre ledd, anses likevel å være underlagt norsk jurisdiksjon i tilfeller der tjenestetilbyderen bruker en satellittforbindelse eller satellittjordstasjon plassert på norsk territorium, eller bruker en satellittkapasitet som hører inn under Norge.

En tjenestetilbyder som ikke omfattes av andre eller fjerde ledd, anses dessuten underlagt norsk jurisdiksjon dersom tilbyderen anses etablert i Norge i henhold til EØS-avtalens artikkel 31 flg. og ikke hører under en annen EØS-stats jurisdiksjon etter reglene i direktiv 2010/13/EU artikkel 2 nr. 3 eller artikkel 2 nr. 4.

Dersom andre til femte ledd ikke kommer til anvendelse, og tjenestetilbyder registrert i Norge gjennom en ubrutt kjede forestår oppsending til satellitt fra stater som verken har tiltrådt EØS-avtalens direktiv 2010/13/EU eller Europarådets konvensjon 5. mai 1989 nr. 1 om fjernsyn over landegrensene, skal sendingene være i samsvar med norsk kringkastingslovgivning. Dette leddet gjelder fjernsynssendinger via satellitt som kan mottas i stater som har tiltrådt Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene.

Ny § 1-2a skal lyde:

Plikten for Medietilsynet etter kringkastingsloven § 2-17 gjelder tilsvarende dersom det kommer en begrunnet anmodning fra relevante myndigheter i et annet EØS-land om en audiovisuell bestillingstjeneste som er underlagt norsk jurisdiksjon, og de øvrige vilkårene etter bestemmelsen er oppfylt.

§ 1-3 skal lyde:

Medietilsynet fører register over kringkastere, lokalkringkastere og tjenestetilbydere som er registreringspliktige etter kringkastingsloven § 2-1 tredje ledd.

Kringkastere, lokalkringkastere og tjenestetilbydere plikter å registrere seg på fastsatt skjema til Medietilsynet. Skjema for registreringsmeldingen skal inneholde nødvendige opplysninger for at Medietilsynet kan utføre sine oppgaver etter kringkastingsloven og forskriften her.

Kringkasting og tilbud av audiovisuelle bestillingstjenester kan ikke skje før Medietilsynet har bekreftet at korrekt utfylt registreringsmelding er mottatt.

Dersom det skjer endringer i de forhold som er opplyst i forbindelse med registreringen, herunder alle endringer som kan påvirke vurderingen av om en tjenestetilbyder er underlagt norsk jurisdiksjon etter § 1-1 andre til sjette ledd, skal kringkasteren, lokalkringkasteren eller tjenestetilbyderen straks informere Medietilsynet om endringene. Kringkasteren, lokalkringkasteren eller tjenestetilbyderen skal umiddelbart informere Medietilsynet om opphør av kringkasting eller drift av en audiovisuell bestillingstjeneste.

Dersom Medietilsynet mottar registrering eller opplysninger fra en tjenestetilbyder underlagt norsk jurisdiksjon om at tilbyder vil levere en tjeneste som helt eller hovedsakelig er rettet mot publikum i et annet EØS-land, skal Medietilsynet underrette det nasjonale tilsynsorganet i EØS-landet som tjenesten er rettet mot.

Registreringspliktige etter forskriften § 1-3 som har konsesjon etter tidligere forskrift, plikter å registrere seg når konsesjonen utløper, men ikke senere enn ett år etter at forskriften her har trådt i kraft.

Ny § 1-3a skal lyde:

Medietilsynet skal utarbeide og vedlikeholde en oppdatert liste over tjenestetilbydere som er registrert i henhold til § 1-3.

Listen som utarbeides etter første ledd, skal angi hvilke kriterier i § 1-1 som norsk jurisdiksjon er basert på. Medietilsynet skal sende oppdatert liste til EFTAs overvåkingsorgan.

§ 1-8 skal lyde:

kringkastingsloven §§ 3-1 første ledd og 5A-5 første ledd i saker som gjelder kringkastingsloven § 3-1 første ledd, og forskriften §§ 3-4 andre ledd, 3-6, 5A-6 bokstav a i saker som gjelder § 3-4 andre ledd og § 5A-6 bokstav b.

Datatilsynet fører tilsyn med § 5A-4 tredje ledd.

De forvaltningsorgan som fører tilsyn med reklameforbud etter andre bestemmelser i norsk lov, fører tilsyn med §§ 3-4 første ledd og 5A-6 bokstav a i saker som gjelder § 3-4 første ledd.

Medietilsynet fører tilsyn med at øvrige bestemmelser i kringkastingsloven og forskriften og bestemmelser gitt i medhold av disse overholdes. Medietilsynet representerer Norge i European Board for Media Services i saker som gjelder direktiv 2010/13/EU. Medietilsynet gis myndighet etter kringkastingsloven § 1-1 andre ledd andre punktum til å helt eller delvis unnta en tjeneste fra kringkastingsloven i særlige tilfeller.

Medietilsynets enkeltvedtak i saker vedrørende tilsyn med konsesjonsvilkår for riksdekkende kringkasting, jf. kringkastingsloven § 2-1, eller riksdekkende anlegg for kringkasting eller videresending av kringkasting, jf. kringkastingslovens § 2-2, kan påklages til departementet. Øvrige enkeltvedtak truffet av Medietilsynet i medhold av kringkastingsregelverket kan påklages til Medieklagenemnda.

§ 2-1 første ledd skal lyde:

Kringkasteren skal dersom det er praktisk mulig sørge for at minst 50 prosent av sendetiden i fjernsyn som ikke består av nyheter, sport, underholdningsprogram med konkurransepregede innslag, reklame eller tekstfjernsyn avsettes til sending av europeiske verk, jf. § 2-3.

§ 2-1a skal lyde:

Tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester skal ha en andel europeiske verk på minst 30 prosent i sine kataloger og fremheve slike verk.

Første ledd gjelder ikke for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester med en seerandel på under 1 prosent i det norske markedet, eller for foretak med årlig omsetning på maksimalt 20 millioner kroner.

Medietilsynet kan unnta tilbydere fra forpliktelsene i første ledd i tilfeller der tjenestens art eller innhold tilsier at en slik forpliktelse vil være upraktisk eller urimelig.

§ 2-4 skal lyde:

Tilbydere av fjernsyn skal føre årsstatistikk som viser andelen europeiske verk i fjernsyn, herunder produksjoner av nyere dato, jf. §§ 2-1, 2-2 og 2-3. Årsstatistikken skal sendes Medietilsynet innen 1. mars det påfølgende året.

Tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester plikter å føre statistikk over andelen europeiske verk i sine kataloger og opplysninger om hvordan disse har blitt fremhevet, jf. § 2-1a. Statistikken og opplysningene skal sendes Medietilsynet innen 1. mars 2027 og deretter hvert annet år.

Medietilsynet skal innen 19. desember 2025 og deretter hvert annet år sende statistikk og opplysninger tilsynet har mottatt etter bestemmelsene i første og andre ledd til EFTAs overvåkingsorgan.

§§ 2-5 og 2-6 oppheves.

Ny § 2-8 skal lyde:

Medietilsynet skal rapportere til EFTAs overvåkingsorgan om tiltak som er iverksatt for å fremme kritisk medieforståelse etter kringkastingsloven § 2-21 første gang innen 19. desember 2025 og deretter hvert tredje år.

Nytt kapittel 2A skal lyde:

tekste alle forhåndsproduserte fjernsynsprogrammer, tekste alle direktesendte fjernsynsprogrammer dersom det er teknisk og praktisk mulig, tekste alle nye bildeprogrammer som legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste, tilgjengeliggjøre distriktssendinger med teksting når slike bildeprogrammer legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste, tilgjengeliggjøre fjernsynsprogrammer på samisk med teksting på det samiske språket som er talespråk i bildeprogrammet, når slike bildeprogrammer legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste, dersom det er teknisk og praktisk mulig, daglig sende fjernsynsprogrammer med tegnspråktolking, daglig sende fjernsynsprogrammer på norsk tegnspråk, ukentlig sende fjernsynsprogrammer med synstolking, tilby lydtekst for alle forhåndsproduserte fjernsynsprogrammer med teksting der det snakkes et annet språk enn norsk, tilby direktesendte fjernsynsprogrammer med lydtekst dersom det er teknisk og praktisk mulig, tilgjengeliggjøre alle bildeprogrammer som har blitt tegnspråktolket i fjernsyn med tegnspråktolking når bildeprogrammene legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste, og tilgjengeliggjøre alle bildeprogrammer som har blitt synstolket i fjernsyn, med synstolking når bildeprogrammene legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste.

tekste alle forhåndsproduserte bildeprogrammer, tekste alle direktesendte bildeprogrammer dersom det er teknisk og praktisk mulig, ukentlig sende bildeprogrammer med tegnspråktolking, månedlig sende bildeprogrammer med synstolking, og ukentlig tilby lydtekst for forhåndsproduserte bildeprogrammer med teksting der det snakkes et annet språk enn norsk, dersom det er teknisk og praktisk mulig.

tekste alle nye bildeprogrammer, tilgjengeliggjøre alle nye bildeprogrammer som har blitt tegnspråktolket på fjernsyn, med tegnspråktolking når bildeprogrammene legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste, tilgjengeliggjøre alle nye bildeprogrammer som har blitt synstolket på fjernsyn, med synstolking når bildeprogrammene legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste, og tilgjengeliggjøre forhåndsproduserte bildeprogrammer som har blitt lydtekstet på fjernsyn, med lydteksting når bildeprogrammene legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste.

Tilbydere av kommersielle fjernsynskanaler og audiovisuelle bestillingstjenester som ikke omfattes av kravene i §§ 2A-2 eller 2A-3, skal løpende og gradvis universelt utforme bildeprogrammene i sine tjenester ved forholdsmessige tiltak.

Ved vurderingen av hva som er forholdsmessige tiltak etter første ledd, skal det blant annet tas hensyn til den enkelte tjenestetilbyders økonomiske forutsetninger og seerandeler, og den teknologiske utviklingen av tilgjengelighetstjenester.

Handlingsplanene som skal utarbeides etter kringkastingsloven § 2-19 andre ledd, skal gjelde for tre år.

Tjenestetilbyderne skal sørge for at handlingsplanene publiseres på et offentlig tilgjengelig nettsted. Handlingsplanene skal oversendes Medietilsynet.

Tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester skal rapportere til Medietilsynet hvert tredje år innen 1. juni med oppstart 2028, om hvordan de har etterlevd forpliktelsene om universell utforming av bildeprogrammer i kringkastingsloven § 2-19 første ledd og dette kapitlet.

Medietilsynet skal hvert tredje år, med oppstart 19. desember 2025, rapportere til EFTAs overvåkningsorgan om gjennomføringen av kringkastingsloven § 2-19 og tilhørende forskriftsbestemmelser.

Medietilsynet skal opprette et enkelt tilgjengelig nettbasert kontaktpunkt hvor det opplyses om og gis veiledning om regler om universell utforming og klagemuligheter etter kringkastingsloven og forskriften her.

§ 3-1 skal lyde:

Andelen reklameinnslag i kringkasting skal ikke overstige 20 prosent av sendetiden mellom klokken 06.00 og 18.00. Andelen reklameinnslag i kringkasting skal heller ikke overstige 20 prosent av sendetiden mellom klokken 18.00 og 24.00.

reklame for kringkasterens egne programmer eller tilleggsprodukter direkte avledet av disse programmene. Det samme gjelder reklame for programvirksomhet fra andre kringkastere eller tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester som tilhører samme kringkastingsgruppe som kringkasteren, meldinger om offentlige tjenester, vederlagsfrie innslag om veldedige formål, nøytrale rammer mellom redaksjonelt innhold og fjernsynsreklame samt mellom individuelle reklameinnslag.

Ingen reklameinnslag kan sendes utenfor reklameblokkene, med unntak av direktesendinger fra idrettsbegivenheter.

§ 3-10 fjerde ledd skal lyde:

Identifisering av den enkelte sponsor av program kan totalt vare i inntil 15 sekunder for hver hele time programmet varer, inkludert pauser eller avbrudd. Dersom et program har fire eller flere sponsorer, kan sponsoridentifiseringen totalt ikke overstige 60 sekunder per time, inkludert pauser eller avbrudd. I tillegg skal sponsor av en tjeneste identifiseres. Slik sponsoridentifikasjon kan samlet ikke overstige 15 sekunder per time.

§ 4-4 oppheves.

§ 4-5 skal lyde:

Pålegg etter kringkastingsloven § 4-5 første ledd bokstav a til c om å midlertidig hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til fjernsynskanaler fra tredjeland, kan kun gis dersom tjenestetilbyderen ved minst to tidligere anledninger i løpet av de 12 foregående månedene har formidlet innhold som nevnt i kringkastingsloven § 4-5 bokstav a til c.

Før det treffes pålegg etter første ledd, skal Medietilsynet skriftlig meddele tjenestetilbyderen og senderlandets myndigheter om overtredelsen, og om at norske myndigheter har til hensikt å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen dersom overtredelse skjer igjen.

Dersom grunnlaget for pålegg etter kringkastingsloven § 4-5 første ledd bokstav a til c fremdeles er til stede femten dager etter at forholdet er tatt opp i samsvar med andre ledd, kan Medietilsynet pålegge hindring eller vanskeliggjøring av tilgangen til fjernsynskanalen.

om sendingen faktisk bare mottas i Norge, om de varer og/eller tjenester det reklameres for, er tilgjengelige i Norge, om det benyttes norsk språk i reklameinnslagene, eller om de på annen måte henvender seg spesielt til norske seere, om salgssteder i Norge omtales eller nevnes i reklameinnslagene.

Ved behandling av saker som gjelder kringkastingsloven § 4-5 første ledd bokstav a til c, skal Medietilsynet be de instanser med kompetanse på de aktuelle områder vurdere om innholdet er i strid med gjeldende regler.

Ny § 4-5a skal lyde:

Pålegg etter kringkastingsloven § 4-5 første ledd bokstav b eller c om å midlertidig hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til fjernsyn fra andre EØS-land, kan gis dersom tjenestetilbyderen åpenbart, vesentlig og alvorlig har formidlet innhold som nevnt i kringkastingsloven § 4-5 bokstav b eller c minst to ganger de siste 12 månedene, og pålegget er forholdsmessig.

Tjenestetilbyderen, senderlandets myndigheter og EFTAs overvåkingsorgan er skriftlig meddelt om overtredelsen og pålegget Medietilsynet vil treffe dersom overtredelse skjer igjen. Medietilsynet har respektert tjenestetilbyderens rett til forsvar og gitt vedkommende mulighet til å gi sitt syn på de påståtte overtredelsene. Konsultasjoner med senderlandet og EFTAs overvåkingsorgan har ikke ført til en minnelig løsning innen én måned etter at EFTAs overvåkingsorgan mottok melding etter andre ledd bokstav a.

§ 4-6 skal lyde:

sendingen er helt eller hovedsakelig rettet mot Norge, Medietilsynet har kontaktet den medlemsstat hvor tjenestetilbyderen er etablert med en begrunnet anmodning med sikte på å oppnå en gjensidig tilfredsstillende løsning, henvendelsen etter bokstav b har ikke gitt tilfredsstillende resultater eller er ikke besvart innen to måneder, de norske reglene er fastsatt i allmennhetens interesse og tiltakene er objektivt sett nødvendige, anvendes på en måte som sikrer likebehandling og går ikke lengre enn det som er nødvendig for å nå disse målene, Medietilsynet har respektert tjenestetilbyderens rett til forsvar og gitt vedkommende mulighet til å gi sitt syn på de påståtte overtredelsene, Medietilsynet har underrettet EFTAs overvåkingsorgan og den medlemsstat hvor tjenestetilbyderen er etablert om at Medietilsynet har til hensikt å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til fjernsynskanalen og begrunnelsen for dette, og EFTAs overvåkingsorgan har slått fast at forbudet er forenelig med EØS-retten og at tiltakene er velbegrunnet.

Ved vurderingen av om sendingen er helt eller hovedsakelig rettet mot Norge etter første ledd bokstav a, skal det legges vekt på sendingens språk, hvor reklame- og abonnementsinntekter hovedsakelig kommer fra og om det finnes programmer eller reklamesendinger spesifikt beregnet for norske seere.

Melding til EFTAs overvåkingsorgan etter første ledd bokstav f skal inneholde dokumentasjon som viser at den aktuelle tjenestetilbyderen har etablert seg i medlemsstaten som har jurisdiksjon for å omgå strengere norske regler på de områdene som samordnes ved direktiv 2010/13/EU, og som hadde vært gjeldende for tjenestetilbyderen dersom den var etablert i Norge. Slik dokumentasjon skal gjøre det mulig å fastslå en slik omgåelse med rimelig sikkerhet, uten at det er nødvendig å bevise at tjenestetilbyderen har hatt til hensikt å omgå de strengere norske reglene.

Ved behandling av saker som gjelder kringkastingsloven § 4-5 første ledd bokstav d, skal Medietilsynet be de instanser med kompetanse på de aktuelle områder vurdere om innholdet er i strid med gjeldende regler.

Ny § 4-7 skal lyde:

Dersom Medietilsynet og et annet EØS-land ved anvendelse av bestemmelsene i §§ 4-5 og 4-6 ikke er enige om hvilket EØS-land som har jurisdiksjon over en tjenestetilbyder, skal Medietilsynet forelegge saken for EFTAs overvåkingsorgan uten unødig opphold.

Ny § 4-8 skal lyde:

overliggende innslag som mottakeren av tjenesten utelukkende selv har tatt initiativ til eller tillatt til privat bruk, for eksempel overliggende innslag knyttet til tjenester for personlig kommunikasjon, betjeningselementer for brukergrensesnitt som er nødvendige for å kunne bruke utstyr eller navigere mellom programmer, for eksempel volumregulering, søkefunksjoner, navigeringsmenyer eller kanallister, overliggende innslag i form av advarselsmeldinger, generelle opplysninger av allmenn interesse, undertekster eller kommersiell kommunikasjon som leveres av tilbyderen av medietjenester, og datakomprimeringsteknikker som reduserer størrelsen på en datafil og andre teknikker som tilpasser en tjeneste til distribusjonsmåten, for eksempel oppløsning og koding, som ikke endrer noe av innholdet, med forbehold for artikkel 3 (3) i europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 2015/2120 om nettnøytralitet, jf. ekomforskriften § 1-12.

Nytt kapittel 5A skal lyde:

En tilbyder av en videodelingsplattform er underlagt norsk jurisdiksjon dersom tilbyderen er etablert i Norge etter lov 23. mai 2003 nr. 35 om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester § 4, jf. § 3 bokstav c.

har et morforetak eller et datterforetak som er etablert i Norge etter første ledd, eller er en del av en foretaksgruppe, og et annet foretak i samme foretaksgruppe er etablert i Norge etter første ledd.

morforetak; et foretak som kontrollerer ett eller flere datterforetak, datterforetak; et foretak som kontrolleres av et morforetak, herunder ethvert datterforetak av et overordnet morforetak, foretaksgruppe; et morforetak, alle dets datterforetak og alle andre foretak som har økonomiske og juridisk organisatoriske bånd til dem.

Ved anvendelse av andre ledd skal tilbyderen av videodelingsplattformen, når morforetaket, datterforetaket eller andre foretak i foretaksgruppen alle er etablert i forskjellige EØS-land, anses som etablert i Norge dersom morforetaket er etablert i Norge. Dersom morforetaket ikke er etablert i et EØS-land, skal tilbyderen anses etablert i Norge dersom datterforetaket er etablert i Norge. Dersom datterforetaket ikke er etablert i et EØS-land, skal tilbyderen anses etablert i Norge dersom andre foretak i foretaksgruppen er etablert i Norge.

Ved anvendelse av andre ledd skal tilbyderen av videodelingsplattformen, når det finnes flere datterforetak som alle er etablert i forskjellige EØS-land, anses som etablert i Norge hvis ett av datterforetakene først begynte sin virksomhet i Norge, forutsatt at datterforetaket opprettholder en stabil og reell tilknytning til økonomien i Norge.

Når det finnes flere andre foretak i foretaksgruppen som alle er etablert i forskjellige EØS-land, skal tilbyderen av videodelingsplattformen anses som etablert i Norge hvis ett av disse foretakene først begynte sin virksomhet i Norge, forutsatt at foretaket opprettholder en stabil og reell tilknytning til økonomien i Norge.

Dersom det er uenighet mellom Norge og andre EØS-medlemsland om hvilket EØS-medlemsland som har jurisdiksjon over en videodelingsplattformtjeneste etter første til femte ledd, skal Medietilsynet uten unødig opphold forelegge spørsmålet for EFTAs overvåkingsorgan.

Tilbydere av videodelingsplattformer plikter å registrere seg på fastsatt skjema til Medietilsynet. Skjema for registreringsmeldingen skal inneholde nødvendige opplysninger for at Medietilsynet kan utføre sine oppgaver etter kringkastingsloven og forskriften her.

Endringer i forholdene som er opplyst i forbindelse med registreringen, herunder enhver endring som kan påvirke vurderingen av om en tilbyder av videodelingsplattform er underlagt norsk jurisdiksjon etter § 5A-1, skal straks meddeles Medietilsynet.

Medietilsynet skal utarbeide og vedlikeholde en oppdatert liste over norske tilbydere av videodelingsplattformer som er registrert etter kringkastingsloven § 5A-2.

Listen som utarbeides etter første ledd skal angi hvilke kriterier i § 5A-1 som norsk jurisdiksjon er basert på. Medietilsynet skal sende oppdatert liste til EFTAs overvåkingsorgan innen rimelig tid.

å innta som krav i brukervilkårene at kringkastingsloven § 5A-3 om beskyttelse av mindreårige mot skadelig innhold og kringkastingsloven § 5A-4 om beskyttelse av allmennheten mot visse former for ulovlig innhold skal overholdes, å opprette og drifte åpne og brukervennlige mekanismer som brukere av en videodelingsplattformtjeneste kan benytte overfor tilbyderen av videodelingsplattformen til å rapportere eller flagge innhold som tilbys på plattformen og som er nevnt i kringkastingsloven §§ 5A-3 og 5A-4, å opprette og drifte systemer som tilbydere av videodelingsplattformer kan benytte til å opplyse brukerne av plattformene om hvilken virkning rapportering og flagging nevnt i bokstav b har hatt, å opprette og drifte systemer for alderskontroll av brukere av videodelingsplattformtjenester med hensyn til innhold som kan være skadelig for mindreårige, å opprette og drifte systemer som er enkle å bruke og som gjør det mulig for brukere av videodelingsplattformtjenester å vurdere innhold som nevnt i kringkastingsloven §§ 5A-3 og 5A-4, å sørge for systemer for tilgangskontroll som kan aktiveres av foresatte eller andre i foresattes sted for å sikre at mindreårige normalt ikke får tilgang til skadelig innhold, å opprette og tilby transparente, brukervennlige og effektive prosedyrer for å håndtere og avgjøre klager fra brukere på tilbyderens gjennomføring av tiltakene nevnt i bokstav b til f, å sørge for effektive tiltak og verktøy som gir økt kritisk medieforståelse, og å øke bevisstheten hos brukerne om disse tiltakene og verktøyene.

Innhold som kan være alvorlig skadelig for mindreårige skal være underlagt de strengeste alders- og tilgangskontrolltiltak som PIN-koder, passord eller andre løsninger som gir tilsvarende sikkerhet.

Personopplysninger om mindreårige som innhentes eller på annen måte genereres av en tilbyder av en videodelingsplattform etter første ledd bokstav d og f, skal ikke behandles for kommersielle formål, som for eksempel direkte markedsføring, profilering og adferdsbasert reklame.

å innta som krav i brukervilkårene at kringkastingsloven § 5A-6 om reklame, sponsing og produktplassering som ikke markedsføres, selges eller tilrettelegges av tilbyderen av videodelingsplattformen, skal overholdes, å ha en funksjon der brukere som laster opp brukergenererte videoer, kan angi om videoen etter det de kjenner til eller med rimelighet kan forventes å kjenne til, inneholder reklame, sponsing eller produktplassering.

Tilbydere av videodelingsplattformer skal tydelig informere brukerne om at programmer og brukergenererte videoer inneholder reklame, sponsing og produktplassering dersom brukeren har gitt opplysninger om dette i tråd med første ledd bokstav b, eller tilbyderen av videodelingsplattformen på annen måte har fått kunnskap om dette.

§ 3-4 om innhold i reklame § 3-6 om reklame og forholdet til barn og unge under 18 år § 3-10 om identifisering av sponsing av programmer i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester § 3-11 første ledd om forbud mot sponsing av barne- og ungdomsprogram.

§ 10-1 skal lyde:

Ved overtredelse av kringkastingsloven § 3-1 første ledd første alternativ om sending av reklameinnslag i tilknytning til barneprogram, § 3-2 første ledd eller forskriften § 3-1, § 3-3, § 3-4 tredje ledd, § 3-6 fjerde ledd, § 3-7 eller § 3-9 kan tilsynsmyndigheten ilegge overtredelsesgebyrer.

Overtredelsesgebyret beregnes ved at et basisbeløp multipliseres med det antall seere eller lyttere som så eller hørte programmet eller innslaget i det tidsrom overtredelsen fant sted. Overtredelsesgebyr beregnes pr. påbegynt 30-sekunders sendeintervall overtredelsen pågikk For kringkastingsselskap som etter kringkastingsloven § 2-1 har rett til, eller som er konsesjons- eller registreringspliktig for, å drive riksdekkende fjernsyn er basisbeløpet kr 0,25 pr. seer. For kringkastingsselskap som etter kringkastingsloven § 2-1 har rett til, eller som er konsesjons- eller registreringspliktig for, å drive lokalfjernsyn er basisbeløpet kr 0,12 pr. seer. For kringkastingsselskap som etter kringkastingsloven § 2-1 har rett til, eller er konsesjons- eller registreringspliktig for, å drive lokalradio eller riksdekkende radiosendinger er basisbeløpet kr 0,06 pr. lytter I de tilfeller hvor det ikke foreligger lytter- eller seertall for det tidspunkt overtredelsen fant sted, benyttes kringkastingsselskapets gjennomsnittlige lytter- eller seertall på det tilsvarende sendetidspunkt i den måned overtredelsen fant sted. For kringkastingsselskaper som ikke omfattes av de ordinære lytter- eller seerundersøkelser, innhentes anslag over lytter- eller seertall på annen måte Gebyr etter denne bestemmelsen skal ikke settes lavere enn 2R og begrenses oppad til kr 2 000 000. R er det til enhver tid gjeldende rettsgebyr. Tilsynsmyndigheten eller klageinstansen kan i særlige tilfeller fravike beregningsmåten i denne bestemmelsen.

§ 10-2 skal lyde:

Ved overtredelse av andre bestemmelser i kringkastingsloven kapittel 3 eller forskrifter gitt med hjemmel i kapittel 3 enn de som er angitt i forskriften § 10-1, overtredelse av kringkastingsloven § 2-1 tredje ledd andre punktum, § 2-11, § 2-19, § 5A-2, § 5A-5 § 6-4 eller forskriften kapittel 2A, § 2-1a, § 2-4 tredje ledd, § 5-3, § 5-4, § 5-5, kan tilsynsmyndigheten ilegge et overtredelsesgebyr som fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering. Det samme gjelder ved brudd på konsesjonsvilkår som inneholder klart angitte plikter fastsatt med hjemmel i kringkastingsloven § 2-1 andre ledd.

Ved utmålingen av overtredelsesgebyr etter første ledd, skal tilsynsmyndigheten legge vekt på overtredelsens art og grovhet. Tilsynsmyndigheten kan også legge vekt på hva kringkasteren, tjenestetilbyderen eller tilbyderen av videodelingsplattformen har tjent på regelbruddet og dekningsgrad eller antall abonnenter og liknende. Ved brudd på sponsereglene, skal tilsynsmyndigheten legge vekt på størrelsen på sponsors bidrag til produksjonen. Gebyr etter denne bestemmelse er begrenset oppad til kr 2 000 000.

§ 10-3 skal lyde:

Gebyret utmåles ut i fra kringkasterens eller senderanleggets dekningsgrad. For kringkastingsselskap som etter kringkastingsloven § 2-1 har tillatelse til å drive lokalkringkasting eller selskaper som etter kringkastingsloven § 2-2 har tillatelse til å drive senderanlegg for lokalkringkasting, er dekningsgraden antall innbyggere i det konsesjonsområdet tillatelsen gjelder for. For andre kringkastere og senderanlegg, innhentes faktiske tall om dekningsgrad fra samferdselsmyndigheten som beregner dette. Dersom pålitelige tall om dekningsgrad ikke er tilgjengelig, fastsettes gebyret etter maksimumsbeløpet i nr. 3. Gebyret utmåles etter følgende satser, hvor R er det til enhver tid gjeldende rettsgebyr: Over 2 millioner lyttere/seere: 200R 500 000–2 millioner lyttere/seere: 70R 50 000–499 999 lyttere/seere: 20R 10 000–49 999 lyttere/seere: 8R Under 10 000 lyttere/seere: 4R. Gebyret kan likevel ikke overstige 0,5 prosent av kringkasterens eller senderanleggets samlede omsetning for siste regnskapsår, dog slik at minstegebyr etter denne bestemmelse utgjør 2R. Tilsynsmyndigheten eller klageinstansen kan i særlige tilfeller fravike beregningsmåten i denne bestemmelsen.

§ 10-5 oppheves.

§ 10-9 nytt andre ledd skal lyde:

Dersom en tilbyder av audiovisuelle bestillingstjenester overtrer § 1-3, skal overtredelsesgebyr utmåles skjønnsmessig etter § 10-2.

II

Forskriften trer i kraft 1. mai 2025.