Hopp til innhold
Forskriftsendring
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om endring i universitets- og høyskoleforskriften og oppheving av enkelte forskrifter

LTI/forskrift/2025-07-04-1452·Kunngjort 7. juli 2025·Journalnr. 2025-0951

I kraft fra: 2025-08-01

I

I forskrift 28. juni 2024 nr. 1392 til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften) gjøres følgende endringer:

§§ 1-2, 1-3 og 1-4 skal lyde:

Institusjonens utdanning, forskning eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid skal være stabil og av høy kvalitet. Institusjonen skal ha en relevant kompetanseprofil, og de ansattes samlede faglige kompetanse skal være på nivå med sammenlignbare høyskoler. Institusjonen skal ha et tilstrekkelig antall ansatte i undervisnings- og forskerstillinger innenfor institusjonens faglige virksomhet. Institusjonen skal ha et jevnlig opptak av studenter og ha uteksaminert studenter i minst tre år. Institusjonen skal ha et tilfredsstillende antall studenter som fullfører til normert tid. Institusjonen skal samarbeide internasjonalt og være tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning og forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid.

Institusjonens utdanning, forskning eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid skal være stabil og av høy internasjonal kvalitet. Institusjonen skal ha en relevant kompetanseprofil. Institusjonen skal ha et tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, faglig utviklingsarbeid og formidling innenfor institusjonens faglige virksomhet. De ansattes samlede faglige kompetanse skal være på nivå med andre vitenskapelige høyskoler. Institusjonen kan tilby flere doktorgradsstudier, inkludert eventuelle fellesgrader den deltar i, hvis doktorgradsstudiene er komplementære. Institusjonen skal ha stabil forskerutdanning. Institusjonen skal over en periode på fem år ha tatt opp minst 15 doktorgradskandidater og i gjennomsnitt ha uteksaminert minst fem doktorgradskandidater per år i tre år. Institusjonen skal alene ha akkreditering for studietilbud på både lavere og høyere grads nivå innenfor doktorgradenes fagområde. Institusjonen skal jevnlig ha tatt opp og uteksaminert studenter på disse studietilbudene. Institusjonen skal ha et tilfredsstillende antall studenter som fullfører til normert tid. Institusjonen skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk, prosjekter og samarbeid innenfor høyere utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. Institusjonen skal delta aktivt i nasjonalt samarbeid om doktorgradsutdanning.

Institusjonens utdanning, forskning eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid være stabil og av høy internasjonal kvalitet. Institusjonen skal ha en relevant kompetanseprofil. Institusjonen skal ha et tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, faglig utviklingsarbeid og formidling innenfor institusjonens faglige virksomhet. De ansattes samlede faglige kompetanse skal være på nivå med sammenlignbare fagområder ved andre universiteter. Institusjonenes studietilbud skal være innenfor doktorgradenes fagområde, og de fleste studentene skal være knyttet til disse. Institusjonen kan ha enkelte studietilbud utenfor doktorgradsområdene dersom de støtter opp under eller har nær tilknytning til studietilbudene innenfor doktorgradsområdene, eller det er særlige grunner til ha slike tilbud. Institusjonen skal ha stabil forskerutdanning. Institusjonen skal over en periode på fem år ha tatt opp minst 15 doktorgradskandidater og i gjennomsnitt ha uteksaminert minst fem doktorgradskandidater per år i tre år. Institusjonen skal alene ha akkreditering for studietilbud på både lavere og høyere grads nivå innenfor doktorgradsområdene. Institusjonen skal jevnlig ha tatt opp og uteksaminert studenter på disse studietilbudene. Institusjonen skal ha et tilfredsstillende antall studenter som fullfører til normert tid. Institusjonen skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk, prosjekter og samarbeid innenfor høyere utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. Institusjonen skal delta aktivt i nasjonale samarbeid om doktorgradsutdanning.

§ 1-6 første ledd skal lyde:

Ved vurdering av om systemet for å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten og kvalitetsarbeidet er tilfredsstillende etter denne forskriftens § 1-7 og § 1-8, skal NOKUT ta hensyn til om kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet er egnet, og om det bidrar til kvalitetskultur blant ansatte og studenter.

Ny § 1-10 til § 2-18 skal lyde:

Et vilkår for akkreditering av studietilbud er at kravene i universitets- og høyskoleloven med forskrifter er oppfylt.

institusjonens organisasjonsform og styringsordning jf. loven kapittel 4 og 5 institusjonens interne system for å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten jf. loven § 3-5 og denne forskriften §§ 1-6 til 1-8. fagområdet tilknyttet studietilbudet, og dets forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid jf. loven § 2-1 bokstav a og b institusjonens arbeid med kompetansevurdering ved ansettelse i undervisnings- eller forskningsstillinger jf. denne forskriften kapittel 3 institusjonens forskrifter og reglement som regulerer studentenes rettigheter og plikter læringsmiljøutvalg i samsvar med loven § 10-10 og nemnder for studentsaker i samsvar med loven § 14-1 institusjonens tilrettelegging for studentorganer jf. loven § 10-11 studentenes tilgang til et studentombud jf. loven § 10-8.

Studietilbudet skal være definert og avgrenset, ha tilstrekkelig faglig bredde og et dekkende navn. Studietilbudet skal være faglig oppdatert og ha tydelig relevans for videre studier eller arbeidsliv. Læringsutbyttet skal være i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring for det aktuelle nivået. Studietilbudets innhold, oppbygging og progresjon skal være tilpasset læringsutbyttet. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer skal være tilpasset læringsutbyttet og utformet slik at de fremmer at studentene tar en aktiv rolle i å forme læringsprosessen. Studietilbudets samlede arbeidsomfang skal være på 1500–1800 timer per år for heltidsstudier. Studietilbudet skal ha relevant kobling til forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. Studietilbudets organisering og infrastruktur skal være tilpasset læringsutbyttet og stå i forhold til antallet studenter. Studietilbudet skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart. Studietilbud som fører fram til en grad, skal i tillegg ha faglig relevante ordninger for internasjonal studentutveksling. Studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studiet. Informasjonen om studietilbudet skal være korrekt, vise studiets innhold, oppbygging og progresjon, herunder muligheter for studentutveksling. For studietilbud med praksis skal det foreligge praksisavtale mellom institusjon og praksissted.

Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha en størrelse som står i forhold til antallet studenter og studiets egenart, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker fag, emner og veiledningen som inngår i studietilbudet.

Minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utføres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. I de sentrale delene av studietilbudene skal det være ansatte i hovedstilling med førstestillingskompetanse. Førstestillingskompetanse innehas av ansatte i førstestilling og andre med doktorgrad. Førstestillinger er stillingene førstelektor, førsteamanuensis, dosent og professor.

Fagmiljøet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse i universitets- og høyskolepedagogikk og -didaktikk, samt kompetanse til å utnytte digital teknologi for å fremme læring. Institusjonen skal legge til rette for oppdatering og utvikling av fagmiljøets kompetanse.

Fagmiljøet tilknyttet studietilbud som fører fram til en grad og andre studietilbud av et omfang på 60 studiepoeng eller mer, skal delta aktivt i relevante nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk.

For studietilbud med obligatorisk praksis skal fagmiljøet tilknyttet studietilbudet ha relevant og oppdatert kunnskap fra praksisfeltet. Institusjonen må sikre at praksisveilederne har relevant kompetanse og erfaring fra praksisfeltet.

Kravet til hovedstilling i andre ledd første punktum kan fravikes for studietilbud med et omfang på 30 studiepoeng eller mindre, dersom studietilbudet gis i samarbeid med eksterne miljøer. De eksterne miljøene må drive forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid eller faglig utviklingsarbeid på nivå med institusjonens eget fagmiljø. Institusjonen må ha et eget fagmiljø innenfor studietilbudets fagområde eller i tilstøtende fagområde og ha et helhetlig ansvar for studietilbudet.

Fagmiljøet skal ha relevant og stabil kompetanse innenfor utdanning, faglig utviklingsarbeid og forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid.

Innenfor studietilbudets fagområde skal minst 20 prosent av årsverkene i fagmiljøet ha førstestillingskompetanse.

Fagmiljøet skal drive forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid innenfor studietilbudets fagområde. Fagmiljøet skal kunne vise til dokumenterte resultater av en kvalitet og i et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå i samsvar med kvalifikasjonsrammeverkets nivå 6.

Fagmiljøet skal være bredt og ha relevant, stabil og høy kompetanse innenfor utdanning, faglig utviklingsarbeid og forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid.

Innenfor studietilbudets fagområde skal minst 50 prosent av årsverkene i fagmiljøet ha førstestillingskompetanse og minst ti prosent av årsverkene ha professor- eller dosentkompetanse. For studier med obligatorisk praksis kan inntil ti prosent av årsverkene utgjøres av ansatte i delte stillinger og erstatte årsverk med førstestillingskompetanse. Slike delte stillinger kan ikke erstatte andelen årsverk med professor- eller dosentkompetanse.

Fagmiljøet skal drive forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid innenfor studietilbudets fagområde. Fagmiljøet skal kunne vise til dokumenterte resultater på høyt nivå, av en kvalitet og i et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket nivå 7. Fagmiljøet skal kunne vise til resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

På fagområdet for doktorgradsutdanningen skal institusjonen tilby utdanning og forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid av en kvalitet og i et omfang som sikrer at doktorgradsutdanningen kan gjennomføres på høyt vitenskapelig eller kunstnerisk nivå. Institusjonen skal ha bredde i studietilbudene på lavere og høyere grads nivå innenfor fagområdet for doktorgradsutdanningen.

Fagområdet for doktorgradsutdanningen skal utgjøre en vitenskapelig eller kunstnerisk helhet, og det skal være sammenheng mellom de enkelte delene studiet er satt sammen av.

Doktorgradsutdanningen for ph.d.-graden skal ha et fagmiljø med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning og faglig utviklingsarbeid innenfor fagområdet for doktorgradsutdanningen. Fagmiljøet skal kunne vise til dokumenterte forskningsresultater av en kvalitet og i et omfang som er tilfredsstillende for doktorgradsutdanningens innhold og nivå i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket nivå 8. Fagmiljøet skal kunne vise til publisering på høyt, internasjonalt nivå, og til resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

Doktorgradsutdanningen for graden ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid skal ha et fagmiljø med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid innenfor fagområdet for doktorgradsutdanningen. Fagmiljøet skal kunne dokumentere omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt, internasjonalt nivå og resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

Fagmiljøet skal ha dybde og bredde innenfor alle vesentlige deler av doktorgradsutdanningen slik at doktorgradskandidatene kan delta aktivt i ulike faglige relasjoner og få innføring i ulike perspektiver.

Fagmiljøet skal være stabilt og bestå av et tilstrekkelig antall ansatte med professor- og førsteamanuensiskompetanse innenfor hele bredden av studietilbudet. Fagmiljøet skal bestå av ansatte med førstestillingskompetanse innenfor doktorgradsområdet, og minst 50 prosent av årsverkene skal ha professorkompetanse.

Institusjonen skal dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å ta opp minst 15 stipendiater til doktorgradsutdanningen i løpet av fem år etter oppstart. Institusjonen skal i tillegg sannsynliggjøre at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 stipendiater. Doktorgradskandidater tilknyttet gjennom ordningene nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d. kan inngå i beregningen av antallet stipendiater. Minst åtte av stipendiatene skal ha hovedarbeidsplass ved institusjonen.

Samisk høgskole er unntatt fra kravet i sjuende ledd. Samisk høgskole må sikre at doktorgradskandidatene har et godt faglig miljø med høy kvalitet, blant annet gjennom forpliktende samarbeid med andre institusjoner.

institusjonen må minst ha ett akkreditert bachelorgradsstudium som i sin helhet foregår i Norge minst to tredjedeler av institusjonens samlede studietilbud må foregå i Norge, og minst to tredjedeler av studentene ved institusjonen må være tilknyttet studietilbud som foregår i Norge.

Studietilbud som delvis foregår i utlandet, kan akkrediteres bare dersom det er faglig forankret i forskningen eller det kunstneriske utviklingsarbeidet, undervisningen, veiledningen og fagmiljøet ved virksomheten i Norge.

Ved akkreditering av en internasjonal fellesgrad gjelder universitets- og høyskoleloven og denne forskriftens regler for akkreditering, kvalitetssikring og krav til grader for de delene som tilbys av norske institusjoner. Ved akkreditering av fellesgrad i samarbeid mellom norske institusjoner, må institusjonene samlet oppfylle reglene.

Institusjonene skal påse at samarbeidsinstitusjonene er akkreditert eller offentlig godkjent for å kunne gi høyere utdanning i samsvar med gjeldende regler i aktuelle land, og at de aktuelle studiene er akkreditert eller offentlig godkjent som høyere utdanning på fellesgradens nivå.

Institusjoner som gir fellesgrader, skal inngå avtale med samarbeidende institusjoner. Samarbeidsavtalen skal regulere ansvarsforholdet mellom partene, blant annet om gradstildeling og vitnemålsutforming.

Delene som fellesgraden består av, skal utgjøre en samlet helhet i samsvar med læringsutbyttet for fellesgraden.

Studenter som tas opp på fellesgradsprogram, skal sikres studieopphold av et visst omfang ved samarbeidende institusjoner.

Dersom et samarbeid om fellesgrad opphører, skal institusjonene inngå avtale med en annen institusjon, eller iverksette andre tiltak slik at studentene kan fullføre studiet. Slike tiltak skal godkjennes av NOKUT i de tilfellene der NOKUT har akkreditert de aktuelle studiene ved institusjonen.

Institusjoner med institusjonsakkreditering og selvakkrediteringsrett på det aktuelle nivået og fagområdet kan søke om akkreditering av internasjonale fellesgrader ved kvalitetssikringsorgan som er godkjent i det europeiske registeret over kvalitetssikringsorgan (EQAR), i samsvar med den europeiske tilnærmingen til fellesgrader vedtatt i Bologna-samarbeidet i 2015, the European Approach for Quality Assurance of Joint Programmes.

NOKUTs styre er vedtaksført for behandling av saker etter denne forskriften når lederen eller lederens stedfortreder og fire andre medlemmer er til stede. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.

NOKUT utarbeider retningslinjer for utformingen og behandlingen av søknader om akkreditering av institusjoner og studietilbud etter universitets- og høyskoleloven kapittel 3. For å effektivisere saksbehandlingen kan NOKUT fastsette søknadsfrister.

For studietilbud en institusjon ikke selv har fullmakt til å etablere, bestemmer NOKUT hvilke endringer som institusjonen skal forelegge NOKUT.

akkreditering av institusjoner og studietilbud etter universitets- og høyskoleloven § 3-3 tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid etter loven § 3-6 første ledd tilsyn med at institusjoner og studietilbud oppfyller gjeldende standarder og kriterier for akkreditering etter loven § 3-6 første ledd, dersom det skal foretas faglige vurderinger.

Institusjonen skal gis anledning til å kommentere NOKUTs forslag til sakkyndige før oppnevning av enkeltstående komiteer.

NOKUT kan avvise behandling av en søknad uten å oppnevne sakkyndige dersom søknaden har mangler som gjør den uegnet for sakkyndig behandling. NOKUT kan avslå en søknad uten å oppnevne sakkyndige dersom søknaden klart ikke oppfyller vilkårene for akkreditering.

De sakkyndige skal avgi rapport om evalueringen og gi anbefalinger til NOKUT.

minst én skal ha formell kompetanse på et høyere nivå enn det studietilbudet som skal akkrediteres minst én skal ha relevant internasjonal kompetanse ved vurdering av studietilbud på mastergradsnivå en skal være student.

minst én skal ha formell kompetanse på et høyere nivå enn det aktuelle studietilbudet. For doktorgradsnivå skal minst én ha professorkompetanse minst én skal ha relevant internasjonal kompetanse ved vurdering av studietilbud på mastergradsnivå og doktorgradsnivå én skal være student. For doktorgradsnivået skal én være doktorgradskandidat.

minst én skal ha erfaring fra ledelse ved en høyere utdanningsinstitusjon minst på nivå med den kategorien akkrediteringen gjelder minst én skal ha tilknytning til relevant utenlandsk institusjon minst én skal ha relevant kompetanse fra samfunns- eller arbeidslivet én skal være student og ha erfaring fra institusjonsstyre, andre sentrale tillitsverv eller arbeid innen studentdemokratiet minst én skal ha førstestillingskompetanse ved akkreditering av høyskole minst én skal ha professor- eller dosentkompetanse ved akkreditering av universitet og vitenskapelig høyskole.

alle skal ha erfaring fra kvalitetsarbeid eller tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid minst én skal ha erfaring fra ledelse ved en høyere utdanningsinstitusjon minst én skal ha tilknytning til relevant utenlandsk institusjon én skal være student og ha erfaring fra institusjonsstyre, andre sentrale tillitsverv eller arbeid innen studentdemokratiet minst én skal ha professor- eller dosentkompetanse.

Dersom NOKUT etter tilsyn finner at vilkårene for akkreditering ikke er oppfylt og fatter vedtak om å trekke tilbake akkrediteringen av et studietilbud, skal institusjonen iverksette tiltak som gjør det mulig for studentene å fullføre studiet. Tiltakene skal godkjennes av NOKUT.

NOKUT kan kreve at institusjonene sender inn oppdaterte opplysninger om institusjonen, blant annet om akkrediterte studietilbud.

krav til grader og yrkesutdanninger med tilhørende beskyttet tittel som universiteter og høyskoler kan gi hvilke grader de enkelte universiteter og høyskoler har rett til å gi beskyttede gradstitler fra universitets- og høyskoleutdanning gitt etter tidligere ordninger universiteter og høyskolers faglige godkjenning av utdanning og av realkompetanse etter universitets- og høyskoleloven §§ 9-1 til 9-5.

normert studietid: den tid det skal ta for en fulltidsstudent som følger normal studieprogresjon, å fullføre et studieprogram. Ett studieår på fulltid i omfang og læringsutbytte tilsvarer 60 studiepoeng, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-2 yrkes- eller profesjonsrettet utdanning: studier som er innrettet mot enkeltyrker eller -profesjoner, og mer generelt sektor- eller næringsrettede studier.

Universiteter og høyskoler kan gi vitnemål for oppnådd grad etter universitets- og høyskoleloven § 11-12 bare for grader etter loven § 3-7 og denne forskriften §§ 2-4–2-12, og som er fastsatt for den enkelte institusjon i forskriften § 2-13.

graden høgskolekandidat i [fagområde] graden bachelor i [fagområde] graden master i [fagområde] – for utdanning etter §§ 2-6 til 2-8 graden [fastsatt gradsbetegnelse] for utdanninger etter §§ 2-10 og 2-11.

For studieprogram som i sin helhet gis på samiske språk, kan vitnemål utstedes på samisk, med norsk oversettelse av graden og fagområdet i parentes.

For studieprogram som i sin helhet gis på engelsk, kan fagområdet angis på engelsk, med norsk oversettelse av fagområdet i parentes.

For internasjonale fellesgrader som gis på grunnlag av et felles studieprogram mellom to eller flere institusjoner, og som det gis ett felles vitnemål for, avtales gradsbetegnelsen og eventuelt fagområde mellom de samarbeidende institusjonene.

Høgskolekandidatgrad har normert studietid to år, 120 studiepoeng. Den skal være en helhetlig, yrkes- eller profesjonsrettet utdanning.

Bachelorgrad har normert studietid tre år, 180 studiepoeng. Dette er den ordinære bachelorgraden.

utøvende og skapende musikk nautikk.

I en bachelorgrad skal det inngå enten fordypning i emne eller emnegruppe på minst 80 studiepoeng innenfor et fagområde, eller helhetlig yrkes- eller profesjonsrettet utdanning på minst 120 studiepoeng.

Mastergrad har normert studietid to år, 120 studiepoeng. Dette er den ordinære mastergraden.

Mastergradsutdanningen skal bygge på bachelorgrad eller tilsvarende, blant annet cand.mag.-grad, eller annen grad eller yrkesutdanning fra høyere utdanning av minimum tre års omfang.

Mastergradsutdanningen skal omfatte selvstendig arbeid etter § 2-9 på minimum 30 studiepoeng.

Institusjonen skal fastsette hvilke emner eller emnegrupper som må inngå i bachelorgraden eller tilsvarende som en mastergrad skal bygge på, eller hvilke yrkes- eller profesjonsrettede utdanninger mastergraden bygger på.

Institusjonen kan fastsette rangeringsregler for kvalifiserte søkere og faglige minstekrav.

Mastergradsutdanningen skal utformes slik at den kan kvalifisere for direkte opptak til doktorgradsutdanning.

Erfaringsbasert mastergrad har normert studietid ett og et halvt år, 90 studiepoeng eller to år, 120 studiepoeng.

Erfaringsbasert mastergrad skal bygge på bachelorgrad eller tilsvarende, blant annet cand.mag.-grad, eller annen grad eller yrkes- eller profesjonsutdanning fra høyere utdanning av minimum 3 års omfang, og minst 2 års relevant arbeidserfaring. Institusjonen fastsetter hva som er relevant arbeidserfaring for opptak.

En erfaringsbasert mastergradsutdanning skal omfatte et selvstendig arbeid etter § 2-9 på minimum 30 studiepoeng.

Institusjonen kan fastsette hvilke emner eller emnegrupper som må inngå i bachelorgraden eller tilsvarende som en mastergrad skal bygge på, eller hvilken eller hvilke yrkes- eller profesjonsrettede utdanning eller utdanninger mastergraden bygger på.

Institusjonen kan fastsette rangeringsregler for kvalifiserte søkere og faglige minstekrav.

Erfaringsbasert mastergrad på 90 studiepoeng kvalifiserer ikke for direkte opptak til doktorgradsutdanning. Erfaringsbasert mastergrad på 120 studiepoeng kan utformes slik at den kan kvalifisere for direkte opptak til doktorgradsutdanning.

Integrert mastergrad har normert studietid fem år, 300 studiepoeng.

En integrert mastergrad er et helhetlig og sammenhengende studieprogram som omfatter både bachelor- og mastergradsnivå.

En integrert mastergradsutdanning skal omfatte et selvstendig arbeid etter § 2-9 på minimum 20 studiepoeng. Utdanningen skal utformes slik at den kan kvalifisere for direkte opptak til doktorgradsutdanning.

Integrert mastergrad i arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har normert studietid fem og et halvt år, 330 studiepoeng.

Med selvstendig arbeid menes en masteroppgave eller tilsvarende større arbeid, blant annet kunstnerisk eller teknologisk produkt. Det selvstendige arbeidet skal vise forståelse, refleksjon og modning.

Institusjonen fastsetter nærmere regler om det selvstendige arbeidet, blant annet om omfang, vurderingsform og om arbeidet skal utføres individuelt eller av flere studenter.

Master of Arts, ved Universitetet i Oslo og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Master of Business Administration (MBA), ved Norges handelshøyskole og Handelshøyskolen BI Master of International Business (MIB), ved Norges handelshøyskole Master of Laws (LLM), ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet Master of Management, ved Handelshøyskolen BI Master of Technology Management, ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Departementet kan i spesielle tilfeller godkjenne nye masterstudier av denne typen etter søknad.

Master i rettsvitenskap kan tilbys etter denne forskriften § 2-6 eller § 2-8.

Candidata eller candidatus medicinae (cand.med.), candidata eller candidatus psychologiae (cand.psychol.) og candidata eller candidatus theologiae (cand.theol.) har normert studietid seks år, 360 studiepoeng.

Candidata eller candidatus medicinae veterinariae (cand.med.vet.) har normert studietid fem og et halvt år eller seks år, begge 330 studiepoeng.

Philosophiae doctor (ph.d.) har normert studietid tre år.

Philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid) har normert studietid tre år.

Doctor philosophiae (dr. philos.) har ikke normert studietid.

Universiteter og høyskoler har rett til å gi de grader og yrkesutdanninger med tilhørende beskyttet tittel som er listet opp i vedlegg I.

Forbudet mot misbruk av gradstitler i universitets- og høyskoleloven § 3-10 første ledd andre setning gjelder for de gradstitlene som er listet opp i vedlegg II.

Universiteter og høyskoler med rett til å gi mastergrad i teknologiske fag kan gi den beskyttede tittelen sivilingeniør (siv.ing.) som tilleggsbetegnelse på vitnemål.

Universiteter og høyskoler med rett til å gi mastergrad i økonomiske og administrative fag kan gi den beskyttede tittelen siviløkonom (siv.øk.) som tilleggsbetegnelse på vitnemål.

Realkompetanse etter universitets- og høyskoleloven § 9-2 er kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, tilegnet uavhengig av læringsarena. Realkompetanse kan oppnås gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. Formell læring er den som skjer i utdanningssystemet, eventuelt for annet autorisasjons- eller sertifiseringsformål, ikke-formell læring er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet, mens uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikke først og fremst er beregnet på strukturert læring.

masterprogram i helse- og sosialfag som bygger på rammeplanstyrte videreutdanninger innenfor samme fagområde, slik at rammeplanstyrte videreutdanninger på samme fagområde kan godkjennes fullt ut som del av graden. grader som gis i samarbeid med andre norske eller utenlandske institusjoner (fellesgrader), jf. loven § 3-8 andre ledd bokstav c og denne forskriften § 1-17.

For å oppnå en ny grad på delvis samme grunnlag som tidligere oppnådd grad eller yrkesutdanning, må en student i tillegg til utdanningen eller kompetansen som tidligere har inngått i grunnlaget for en grad eller yrkesutdanning, og som er godkjent som del av den nye graden, avlegge minst 60 nye studiepoeng ved institusjonen som skal skrive ut vitnemålet.

Den nye graden må ha en annen faglig fordypning enn tidligere grad. Institusjonen fastsetter kravene for å oppnå ny grad.

Utdanninger som tidligere har blitt godkjent med redusert uttelling etter universitets- og høyskoleloven § 9-1 tredje ledd, skal godkjennes i samsvar med tidligere vedtak.

ansettelse i stilling på innstegsvilkår, postdoktor, stipendiat, spesialistkandidat og vitenskapelig assistent etter universitets- og høyskoleloven § 7-6 første ledd bokstav e til i.

Ny §§ 3-23 til 3-28 skal lyde:

Formålet med ansettelse i åremålsstilling på innstegsvilkår er å legge til rette for at universiteter og høyskoler kan rekruttere særlig talentfulle kandidater til undervisnings- og forskningsstillinger.

En ansatt på innstegsvilkår skal opparbeide seg kompetanse som førsteamanuensis etter § 3-6 eller som professor etter § 3-7.

Dersom kvalifikasjonskravene og de øvrige vilkårene i arbeidsavtalen er innfridd ved utløpet av åremålsperioden, har den ansatte på innstegsvilkår rett til fast ansettelse.

Stillinger på innstegsvilkår skal lyses ut i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 7-2 første ledd.

postdoktor jf. forskriften § 3-18 første ledd, eller førsteamanuensis, jf. forskriften § 3-6.

En person kan ansettes bare dersom det er under 5 år fra kandidaten disputerte for doktorgraden til utløpet av søknadsfristen for stillingen.

Reglene om permisjon og forlengelse av åremålsperioden i § 3-17 første, tredje og fjerde ledd gjelder for innstegsstillinger.

Arbeidsavtalen skal inneholde hvilken stilling den ansatte skal ha som mål å kvalifisere seg til, og alle krav som må oppfylles for at den ansatte skal få fast ansettelse.

Institusjonen skal gi den ansatte tilgang til forskningsressurser, faglig veiledning og bistand som er nødvendig for å kunne oppfylle kravene i arbeidsavtalen.

Institusjonen skal gjennomføre en midtveisvurdering, hvor den ansatte skal få skriftlig veiledning om hva som eventuelt må forbedres i siste del av åremålsperioden for å oppfylle vilkårene i arbeidsavtalen.

Midtveisvurderingen skal være fullført før den ansatte har vært i stillingen i fire år.

Institusjonen skal innen utløpet av åremålsperioden gjennomføre en sluttvurdering av om vilkårene i arbeidsavtalen er oppfylt. Reglene i §§ 3-11 første ledd og 3-12 gjelder.

Institusjonen kan etter søknad fra den ansatte gjennomføre en tidligere sluttvurdering. Dersom den ansatte etter denne ikke oppnår fast ansettelse etter § 3-23 tredje ledd, har den ansatte rett til ny sluttvurdering, jf. første ledd.

Ny § 5-4 skal lyde:

Studenter har rett til å levere eksamensoppgaver, herunder selvstendig arbeid (bachelor- og masteroppgaver eller lignende) på norsk (nynorsk eller bokmål).

Studenter ved de institusjoner som er gitt et særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning, har rett til å levere eksamensoppgaver, herunder selvstendig arbeid på samisk.

Institusjonene kan gjøre unntak dersom det er faglig begrunnet.

§§ 8-2 til 8-3 skal lyde:

Klagenemnda oppnevnes av departementet.

En leder og en nestleder som skal være jurister, jf. advokatloven § 67. Departementet utpeker leder og nestleder. Nestleder er vara for leder. Tre medlemmer med tre numeriske varamedlemmer. Medlemmene skal ha erfaring fra eller kjennskap til studieadministrativt arbeid ved universiteter og høyskoler. Av disse skal minst ett av medlemmene ha erfaring fra eller kjennskap til studieadministrativt arbeid ved privat høyskole (eller universitet), og minst ett av medlemmene skal ha erfaring fra eller kjennskap til studieadministrativt arbeid ved høyskole eller universiteter. To medlemmer med tre numeriske varamedlemmer som representerer studentene. Medlemmene skal oppnevnes i samsvar med forslag fra representative studentorganisasjoner.

Medlemmene oppnevnes for inntil fire år, med unntak av studentrepresentantene som oppnevnes for inntil to år. Medlemmene kan gjenoppnevnes én gang. Personer som har vært varamedlemmer, kan oppnevnes i to perioder som fast medlem.

Kravene i likestillings- og diskrimineringsloven § 28 første ledd skal oppfylles for studentrepresentantene og de øvrige medlemmene hver for seg.

Klagenemnda er vedtaksfør når minst fire medlemmer, inkludert lederen eller nestlederen og en studentrepresentant, deltar i behandlingen.

Vedtak etter § 12-1 om inndragning av dokumenter, karantenetid og utestenging Vedtak etter § 12-3 om at en student ikke er skikket, og om utestenging Vedtak etter § 12-4 om utestenging og tap av eksamensrett Vedtak etter 12-5 om bortvisning (etter andre ledd) og utestenging Vedtak etter §§ 12-6 og 12-7 om utestenging og tap av retten til å gå opp til eksamen.

Klagenemndas avgjørelser i øvrige saker fattes med alminnelig flertall.

Ved stemmelikhet har nemndas leder dobbeltstemme. Dersom nemndas leder ikke er til stede, har nestleder dobbeltstemme.

Ny § 8-4 skal lyde:

Klagenemnda kan delegere til nemndas leder å fatte vedtak i enkle saker. Beslutningen om delegering må være enstemmig.

Nye vedlegg I og II til universitets- og høyskoleforskriften skal lyde:

Universiteter og høyskoler har rett til å gi følgende grader og yrkesutdanninger med tilhørende beskyttet tittel, jf. § 2-13:

høgskolekandidat bachelor master master, erfaringsbasert master, integrert philosophiae doctor (ph.d.) doctor philosophiae (dr.philos.).

grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.

høgskolekandidat bachelor master master, erfaringsbasert master, integrert candidata/candidatus medicinae veterinariae (cand.med.vet.) philosophiae doctor (ph.d.) doctor philosophiae (dr.philos.).

høgskolekandidat bachelor bachelor, utvidet, i utøvende og skapende musikk master master, erfaringsbasert master, integrert Master of Technology Management, særskilt master candidata/candidatus medicinae (cand.med.) candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.) philosophiae doctor (ph.d.). philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid) doctor philosophiae (dr.philos.).

grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.

høgskolekandidat bachelor master master, erfaringsbasert master, integrert philosophiae doctor (ph.d.).

grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.

høgskolekandidat bachelor master master, erfaringsbasert master, integrert master i rettsvitenskap candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.) philosophiae doctor (ph.d.) philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid) – fellesgrad med Universitetet i Stavanger doctor philosophiae (dr.philos.).

grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.

bachelor bachelor, utvidet, i utøvende og skapende musikk master master, erfaringsbasert master, integrert Master of Laws (LLM), særskilt master master i rettsvitenskap candidata/candidatus medicinae (cand.med.), normert studietid 6 år. candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.), normert studietid 6 år. philosophiae doctor (ph.d.) philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d i kunstnerisk utviklingsarbeid) doctor philosophiae (dr.philos.).

høgskolekandidat. bachelor master master, erfaringsbasert master, integrert philosophiae doctor (ph.d.) philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid) – forsøksordning til 31. desember 2027.

grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.

bachelor master master, erfaringsbasert master, integrert Master of Arts, særskilt master Master of Laws (LLM), særskilt master master i rettsvitenskap candidata/candidatus medicinae (cand.med.) candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.) candidata/candidatus theologiae (cand.theol.) philosophiae doctor (ph.d.) doctor philosophiae (dr.philos.).

høgskolekandidat bachelor bachelor, utvidet, i utøvende og skapende musikk master master, erfaringsbasert master, integrert master i rettsvitenskap candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.) philosophiae doctor (ph.d.) philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid) – fellesgrad med Universitetet i Agder doctor philosophiae (dr.philos.).

grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.

høgskolekandidat bachelor master master, erfaringsbasert master, integrert philosophiae doctor (ph.d.) doctor philosophiae (dr.philos.).

grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.

høgskolekandidat bachelor bachelor, utvidet, i utøvende og skapende musikk master master, erfaringsbasert master, integrert Master of Laws (LLM), særskilt master master i rettsvitenskap. candidata/candidatus medicinae (cand.med.) candidata/candidates psychologiae (cand.psychol.) philosophiae doctor (ph.d.) doctor philosophiae (dr.philos.).

grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.

master master, erfaringsbasert master, integrert master i arkitektur, integrert Master of Arts, særskilt master philosophiae doctor (ph.d.).

høgskolekandidat bachelor master master, erfaringsbasert philosophiae doctor (ph.d.).

bachelor master philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid).

høgskolekandidat bachelor master master, erfaringsbasert Master of Business Administration (MBA), særskilt master Master of International Business (MIB), særskilt master philosophiae doctor (ph.d.) doctor philosophiae (dr.philos.).

bachelor master master, erfaringsbasert philosophiae doctor (ph.d.).

høgskolekandidat bachelor bachelor, utvidet, i utøvende og skapende musikk master master, erfaringsbasert philosophiae doctor (ph.d.) philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid) doctor philosophiae (dr.philos.).

høgskolekandidat. bachelor. master master, erfaringsbasert master, integrert philosophiae doctor (ph.d.).

grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.

høgskolekandidat bachelor master master, erfaringsbasert master, integrert philosophiae doctor (ph.d.).

grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.

høgskolekandidat bachelor master master, integrert philosophiae doctor (ph.d.).

grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.

bachelor master master, erfaringsbasert master, integrert philosophiae doctor (ph.d.).

grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.

høgskolekandidat bachelor bachelor, utvidet, i militære studier med fordypning i sjømilitær ledelse og navigasjon master, erfaringsbasert.

bachelor master master, erfaringsbasert.

høgskolekandidat bachelor.

høgskolekandidat bachelor master master, erfaringsbasert Master of Business Administration (MBA), særskilt master master i rettsvitenskap. philosophiae doctor (ph.d.).

høgskolekandidat bachelor master master, erfaringsbasert master, integrert candidata/candidatus theologiae (cand.theol.) philosophiae doctor (ph.d.) doctor philosophiae (dr.philos.).

bachelor master master, erfaringsbasert candidata/candidatus theologiae (cand.theol.) philosophiae doctor (ph.d.).

bachelor master.

master, integrert.

bachelor master.

bachelor master.

bachelor.

høgskolekandidat bachelor master master, erfaringsbasert philosophiae doctor (ph.d.).

bachelor master master, erfaringsbasert.

høgskolekandidat. bachelor. master master, erfaringsbasert master, integrert candidata/candidatus theologiae (cand.theol.).

grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.

bachelor, utvidet, i utøvende og skapende musikk.

bachelor.

bachelor.

bachelor.

høgskolekandidat bachelor.

bachelor.

master.

bachelor.

bachelor master.

bachelor master master, integrert – fellesgrad med OsloMet-storbyuniversitetet.

candidata/candidatus magisterii (cand.mag.) candidata/candidatus agriculturae (cand.agric.) candidata/candidatus educationis (cand.ed.) candidata/candidatus juris (cand.jur.) candidata/candidatus mercatoria/mercatorius (cand.merc.) candidata/candidatus musicae (cand.musicae) candidata/candidatus odontologiae (cand.odont.) candidata/candidatus oeconomiae (cand.oecon.) candidata/candidatus paedagogiae (cand.paed.) candidata/candidatus paedagogiae specialis (cand.paed.spec.) candidata/candidatus pharmaciae (cand.pharm.) candidata/candidatus philologiae (cand.philol.) candidata/candidatus rerum politicarum (cand.polit.) candidata/candidatus sanitatis (cand.san.) candidata/candidatus scientiarum (cand.scient.) candidata/candidatus sociologiae (cand.sociol.) candidata/candidatus socionomiae (cand.socion.) designkandidat ernæringsfysiolog examinata/examinatus oeconomiae (exam.oecon.) fiskerikandidat kandidat i arbeidshelse kandidat i folkehelsevitenskap kandidat i helseadministrasjon kandidat i musikk kandidat i sykepleievitenskap hovedfagskandidat høgskoleingeniør høgskolekandidat (tre- og fireårig) høyere avdelings eksamen i økonomisk-administrative fag ved Norges handelshøyskole idrettskandidat kommunalkandidat kunstfagkandidat magister artium (mag.art.) maritim kandidat sivilarkitekt sivilbibliotekar sivilindustridesigner sivilingeniør (siv.ing.) sivilmarkedsfører siviløkonom (siv.øk.) licentiata/licentiatus juris (lic.jur.) licentiata/licentiatus odontologiae (lic.odont.) licentiata/licentiatus philosophiae (lic.philol.) doctor agriculturae (dr.agric.) doctor artium (dr.art.) doctor ingeniør (dr.ing.) doctor juris (dr.juris) doctor legis (dr.legis) doctor medicinae (dr.med.) doctor medicinae veterinariae (dr.med.vet.) doctor odontologiae (dr.odont.) doctor oeconomiae (dr.oecon.) doctor psychologiae (dr.psychol.) doctor rerum politicarum (dr.polit.) doctor scientiarum (dr.scient.) doctor technicae (dr.techn.) doctor theologiae (dr.theol.).

II

forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler forskrift 21. desember 2018 nr. 2221 om godkjenning av norsk og utenlandsk høyere utdanning og av realkompetanse (godkjenningsforskriften) forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) forskrift 24. mars 2015 nr. 341 om ansettelse på innstegsvilkår forskrift 7. februar 2017 nr. 137 om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften).

III

Forskriften trer i kraft 1. august 2025.

Endringene i § 8-3 får ikke virkning for klagenemnder, medlemmer og varamedlemmer som er oppnevnt før 1. august 2025. Tidligere forskriftsbestemmelser som regulerer de aktuelle forholdene, gjelder frem til neste oppnevning.