Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie

Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1 . Virkeområde og formål

Forskriften gjelder for universiteter og høgskoler som gir masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie.

Forskriften definerer de nasjonale rammene for utdanningen.

Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

§ 2 . Formål med utdanningen

Masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie skal bidra til å styrke kvaliteten på helse- og omsorgstjenester i kommunene. Målgruppen for de som er utdannet innen avanserte kliniske allmennsykepleie er pasienter i alle aldre med helseutfordringer og sykdommer. Utdanningen omfatter avansert sykepleie ved både akutte, kortvarige og kroniske tilstander, men legger særlig vekt på pasienter med kroniske sykdommer og pasienter med flere og sammensatte tilstander, blant annet med både somatiske, psykiske og rusrelaterte helseutfordringer og sykdommer.

Utdanningen skal gi breddekompetanse til å håndtere sykepleiefaglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå. Yrkesutøvelsen skal skje i nært samarbeid med pasienter og pårørende, samt andre faggrupper, inklusive pasientens lege og andre i det tverrfaglige teamet rundt pasienten. Videre skal studiet gi fordypet kunnskap om forskningsmetode og sentrale vitenskapelige og etiske teorier og begreper med relevans for avansert klinisk allmennsykepleie.

Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Det er gjort en avgrensning mot innholdet i helsesykepleier- og jordmorutdanning. Videre er det gjort en avgrensning mot leger og annet helsepersonell med avansert kompetanse på tilgrensende fagområder.

Kandidatene skal yte sykepleie ut fra helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende perspektiver. De skal bidra til helhetlige pasientforløp, ivareta pasienten og pårørende i overganger og bidra til trygge, virkningsfulle og samordnede tjenester med god ressursutnyttelse. De skal også bidra til innovasjon, endrings- og forbedringsarbeid og brukermedvirkning på individ- og systemnivå.

Kandidatene skal kjennetegnes ved å inneha omfattende klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse for å ivareta roller med funksjons- og ansvarsområde i tråd med deres kompetanse, med særlig vekt på behov i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. De skal arbeide selvstendig i tråd med egen kompetanse og gjeldende regelverk og i nært samarbeid med leger og annet helsepersonell.

Kandidaten kan ha oppgaver som omfatter undervisning og veiledning av pasienter og pårørende slik at de kan mestre helseutfordringer og sykdom, og være veileder for kolleger slik at de kan støtte pasienter og pårørende.

§ 3 . Kompetanseområder

Klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse Helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning Faglig ledelse og koordinering Kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og innovasjon.

Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse

§ 4 . Klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – Kunnskap

har bred kunnskap om anatomi, fysiologi, patofysiologi og mikrobiologi har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko, antibiotikabruk, resistensutvikling og infeksjonsforebyggende tiltak har inngående kunnskap om de vanligste akutte og kroniske sykdommer og helseproblemer hos pasienter i kommunale helse- og omsorgstjenester har bred kunnskap om farmakologi, legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering, inklusive bivirkninger, legemiddelinteraksjoner og systematisk legemiddelgjennomgang har bred kunnskap om hvordan, aktuell livssituasjon, livsstil og sosioøkonomiske forhold og språklig og kulturell bakgrunn påvirker helse, sykdom, behandling og sykepleie har bred kunnskap om systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for yrkesutøvelsen har inngående kunnskap om overganger i pasientforløpet og hvordan disse kan sikres på en god måte har inngående kunnskap om forebyggende og rehabiliterende sykepleietiltak har inngående kunnskap om sykepleiefaglig palliasjon ved livsforkortende sykdom gjennom hele sykdomsforløpet.

§ 5 . Klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – Ferdigheter

kan gjennomføre systematiske og sykepleiefaglige relevante undersøkelser og vurdere helsetilstanden til pasienter kan identifisere, vurdere og analysere tegn til endring i pasientens helsetilstand og gjøre kvalifiserte vurderinger, føre faglige resonnement i bedømmingen av helsetilstanden og iverksette relevante sykepleiefaglige tiltak kan analysere sammensatte og komplekse pasientsituasjoner for å kunne planlegge og gjennomføre helhetlig sykepleie, sikre nødvendig helsehjelp og foreslå oppfølgingstiltak i samarbeid med andre faggrupper kan analysere og forholde seg kritisk til kulturkompetanse og kulturforståelse som begreper i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie kan håndtere akutte helsesituasjoner på en sikker og trygg måte i samarbeid med andre profesjoner og tjenester.

§ 6 . Klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – Generell kompetanse

kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter som kreves til yrkesrollen som avansert klinisk allmennsykepleier, og beslutte og gjennomføre sykepleietiltak, samt kunne iverksette tiltak i samarbeid med andre og følge opp etter at diagnostikk og behandling er fastsatt kan innhente spesialisert kunnskap fra relevante fagområder og tilpasse og anvende kunnskapen i utøvelsen av yrkesrollen.

Kapittel 3. Helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning

§ 7 . Helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning – Kunnskap

har kunnskap om pasienters, brukeres og pårørendes vanlige reaksjoner og behov ved sykdom i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv har inngående kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, for å bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet, inklusive nasjonale minoriteter og samers rettigheter som urfolk har kunnskap om helsepedagogikk, inklusive hvordan kartlegge og aktivere helseressurser hos brukere, pasienter og pårørende, og inngående kunnskap om effektive mestringsstøttende tiltak har inngående kunnskap om hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomsforståelse, sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg.

§ 8 . Helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning – Ferdigheter

kan bruke kartleggingsverktøy for å vurdere ressurser, helsekompetanse og grad av psykisk, fysisk og sosial mestring kan analysere pasienters, levevaner, ressurser, mestringsevne og sosiale situasjon i lys av blant annet deres språklige og kulturelle bakgrunn, og iverksette tiltak for å kunne fremme helse og forebygge eller begrense helsesvikt.

§ 9 . Helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning – Generell kompetanse

kan anvende kommunikasjons- og samhandlingsmetoder for å sikre at pasienter, brukere og pårørendes medbestemmelse og autonomi ivaretas i alle ledd kan anvende kunnskapsbaserte og helsepedagogiske metoder for å undervise og veilede pasienter, brukere og pårørende, tilpasset deres helsekompetanse, for å støtte pasientene i å ta velinformerte beslutninger og fremme mestring, funksjon og livskvalitet kan anvende sine kunnskaper om hvordan diagnose og behandling kan påvirke seksualitet, fysisk og psykisk, og veilede pasienter og pårørende om dette.

Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse og koordinering

§ 10 . Faglig ledelse og koordinering – Kunnskap

har inngående kunnskap om helse- og omsorgstjenestens oppbygning, organisering, rammer og styring, og om relevant lovverk har inngående kunnskap til hva som kjennetegner helhetlige pasientforløp og risikofylte overganger har inngående kunnskap om samhandling, tverrsektorielt samarbeid og tjenestekoordinering som er relevant for yrkesutøvelsen har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, deriblant kunnskap om samers rett til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester har avansert kunnskap om faglig ledelse og veiledning som er relevant for yrkesutøvelsen kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets kunnskapsgrunnlag, historie, tradisjon, rolle og funksjon i samfunnet.

§ 11 . Faglig ledelse og koordinering – Ferdigheter

kan bruke relevante metoder for involvering i beslutninger som omhandler pasienten, vise forståelse for kompleksiteten i brukermedvirkning og kunne bidra til økt brukermedvirkning i tjenestene, deriblant bidra til samers rett til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester kan bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise personell i komplekse pasientsituasjoner.

§ 12 . Faglig ledelse og koordinering – Generell kompetanse

kan kommunisere om faglige problemstillinger med leger, annet helsepersonell og andre faggrupper, for å bidra til forsvarlige og kvalitativt gode helse- og omsorgstjenester til pasientene kan bidra til koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer for å medvirke til helhetlige pasientforløp og pasientsikkerhet kan bidra til hensiktsmessig involvering av pasienter, brukere, pårørende og sosialt nettverk på individ- og systemnivå kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å lede og å arbeide effektivt i team, ha god forståelse for grensene for egen kompetanse og innsikt i andre profesjoners kompetanse og vite når disse bør involveres kan innhente og anvende kunnskap for å utvikle egen kompetanse og dermed bidra til høy kvalitet på eget klinisk arbeid kan analysere faglige problemstillinger og bidra i diskusjoner om utvikling av yrkesrollen, inklusive veilede studenter kan analysere og anvende relevante etiske teorier og prinsipper i yrkesutøvelsen, inklusive drøfte problemstillinger knyttet til prioritering av helsehjelp kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre og å begrunne faglig forsvarlige prioriteringer av helsehjelp i lys av nytte, tilgjengelige ressurser og alvorlighet, herunder ta hensyn til helseøkonomiske vurderinger kan kommunisere med leger og annet helsepersonell, spesielt i akutte og ustabile situasjoner, på en måte som ivaretar personvern og pasientsikkerhet kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å koordinere tjenester, lede tverrfaglige team og lede samhandling på tvers av grupper, sektorer, tjenester og instanser.

Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og innovasjon

§ 13 . Kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og innovasjon – Kunnskap

har inngående kunnskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis, inklusive metoder for systematisk innhenting, vurdering og implementering av ny kunnskap har avansert kunnskap om sentrale sykepleievitenskapelige perspektiver som er relevant for å kunne utøve og videreutvikle yrkesrollen har inngående kunnskap om vitenskapsteori, metode og forskningsetikk har spesialisert innsikt i et valgt fordypningsområde innenfor avansert klinisk allmennsykepleie har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, faglig ledelse og veiledning i arbeid med tjenesteforbedring og innovasjonsprosesser har inngående kunnskap om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og forutsetninger for vellykkede endringsprosesser har bred kunnskap om brukermedvirkning i forskning, utviklings- og forbedringsarbeid.

§ 14 . Kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og innovasjon – Ferdigheter

kan analysere kliniske, faglige og etiske problemstillinger innenfor eget fagområde kan analysere relevante teorier, metoder og fortolkninger, og gjennomføre et avgrenset vitenskapelig arbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer under veiledning kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i fagutvikling og forbedringsarbeid kan bruke relevante metoder for å vurdere pasientsikkerhet og behov for forbedring av tjenestene kan gjennomføre utviklings- og forbedringsarbeid med utgangspunkt i relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap.

§ 15 . Kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og innovasjon – Generell kompetanse

kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å implementere kunnskapsbasert praksis for å oppnå ønskede effekter kan analysere og delta i relevant innovasjons- og forskningsarbeid for å forbedre helse- og omsorgstjenestetilbudet generelt og sykepleietilbudet spesielt, til alle pasienter og brukere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, herunder pasienter med sammensatte og langvarige sykdommer kan vurdere og bidra til at implementering av velferdsteknologi er faglig forsvarlig og til forsvarlig bruk av medisinsk teknisk utstyr i samarbeid med pasient og pårørende.

Kapittel 6. Studiets oppbygning og praksisstudier

§ 16 . Studiets oppbygning

Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng.

Utdanningen skal gi et tilstrekkelig natur- og samfunnsvitenskapelig kunnskapsgrunnlag for å sikre kandidatens sluttkompetanse.

Utdanningen skal ha en begrunnet oppbygning som viser hvordan de ulike fagområdene bygger på hverandre og bidrar til at klinisk og vitenskapelig kompetanse utvikles og integreres. Videre skal oppbygningen sikre progresjon og fordypning. Utdanningsinstitusjonen skal så langt som mulig, alene eller i samarbeid med andre, tilby valgfrie emner.

§ 17 . Praksisstudier, ferdighetstrening og simulering

Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttene oppnås.

Praksisstudiene skal utgjøre minimum 12 uker à 40 timer per uke.

Ved utvelging av praksistilbydere skal utdanningsinstitusjonene forsikre seg om at det tilbys relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere. Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å følge opp studentene hos praksistilbyder, skal være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger og bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og evaluering.

Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder normalt er av samme profesjon og minst på samme utdanningsnivå som den som blir veiledet. Praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap om rollen og funksjonen til avanserte kliniske allmennsykepleiere, og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse. Veiledning kan ivaretas av veilederteam bestående av fagpersoner fra utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet. Utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring i veiledning, og partene skal samarbeide om plan for gjennomføring av veiledningsopplæring.

Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid.

Ferdighetstrening, simulering og kritiske refleksjoner skal utgjøre minimum seks uker à 40 timer per uke, og bør supplere teori- og praksisstudiene. Praksisstudier, ferdighetstrening og simulering skal kunne benyttes i gjennomføringen av valgemner og fordypningsoppgaver.

Kapittel 7. Ikrafttredelse

§ 18 . Ikrafttredelse og oppheving av forskrift

Forskriften trer i kraft 1. august 2025.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 3. januar 2020 nr. 45 om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie.