Forskrift om endring i forskrift om menerstatning ved pasientskader

I

I forskrift 1. mars 2021 nr. 622 om menerstatning ved pasientskader skal det gjøres følgende endringer:

Del II. Invaliditetstabell innledende tekst skal lyde:

Tabellen beskriver skadefølger og medisinsk invaliditet i prosent (invaliditetsgrad). Det er tatt hensyn til de funksjonstapene, smertene og psykiske plagene som er vanlige følger av skaden. Disse er innbakt i tabellens punkter. For andre smertetilstander gjelder punkt 11 og øvrige punkter i tabellen hvor smerte er spesielt omtalt. For selvstendige psykiske lidelser gjelder punkt 1.10.

Del II. Invaliditetstabell Punkt 1.10 innledende tekst skal lyde:

1.10 Psykiske lidelser Dette punktet skal bare brukes når det etter gjeldende diagnosekriterier/diagnoseverktøy foreligger en selvstendig psykisk lidelse. Ved fastsetting av medisinsk invaliditet for psykisk lidelse skal det tas hensyn til sykdomsepisodenes alvorlighet, hyppighet, varighet og karakter. Ved vurderingen skal det legges vekt på nedsatt funksjon ved gjennomføring av aktiviteter i dagliglivet (ADL) og på psykisk og sosialt funksjonsnivå. Det skal legges størst vekt på nedsatt ADL-funksjon og minst vekt på sosialt funksjonsnivå. Det skal også tas hensyn til behandlingsrespons. Det skal gjøres en gjennomsnittsbetraktning av varig invaliditet. Ved samsykelighet og/eller ved flere ulike psykiske lidelser skal det gjøres en helhetlig vurdering. Grad av sykdom skal vurderes etter kriterier definert i internasjonale diagnostiske klassifikasjonssystemer for psykiatrisk spesialisthelsetjeneste.

Del II. Invaliditetstabell nye punkt 1.10.3–1.10.6 skal lyde:

1.10.3 Stemningslidelser Denne kategorien omfatter både depressive lidelser og bipolare lidelser. Symptomene varierer mye over tid og kan i perioder være fraværende. Vurderingen må derfor gjøres med grunnlag i en gjennomsnittsbetraktning av pasientens tilstand. a. Symptomer som svarer til kriterier for mild depresjon. Noen problemer med å delta i sosiale aktiviteter. Omfatter også godt fungerende pasienter med bipolar lidelse som i liten grad påvirker pasientens dagligliv. 0–14 b. Symptomer som svarer til kriterier for moderat depresjon. Omfatter også pasienter med moderate vanskeligheter som følge av bipolar lidelse kombinert med sviktende funksjon slik at pasienten i perioder hemmes vesentlig i dagliglivet. Kan i perioder være innlagt i sykehus. 15–34 c. Symptomer som svarer til kriterier for alvorlig depresjon. Omfatter også pasienter med alvorlig bipolar lidelse kombinert med sviktende funksjon slik at pasienten mesteparten av tiden hemmes vesentlig i dagliglivet. Vil i perioder ha behov for innleggelse i sykehus. 35–54 d. Alvorlig depresjon med psykose eller bipolar lidelse med psykose. Svært dårlig funksjon slik at pasienten i særlig stor grad hemmes i dagliglivet. Dårlig respons på behandling og behov for langvarige innleggelser i sykehus. 55–84 1.10.4 Angstlidelser Ulike angstlidelser har ulike symptomer. Felles for dem er varierende grad av uro, unnvikelse og fysiologiske reaksjoner. a. Symptomer som indre uro, spenning, fysiologiske reaksjoner og unnvikelse, men pasienten hemmes i liten grad i dagliglivet. 0–14 b. Som bokstav a, men mer uttalt med sterke fysiologiske reaksjoner, og i kombinasjon med høyere grad av unnvikelse og sviktende funksjon slik at pasienten hemmes vesentlig i dagliglivet. 15–34 c. Som bokstav a og b, men med svær og invalidiserende angst som hemmer pasienten i dagliglivet hele tiden. 35–54 1.10.5 Personlighetsforstyrrelser Omfatter ulike personlighetsforstyrrelser slik dette er definert i internasjonale diagnostiske klassifikasjonssystemer. Personlighetsforstyrrelser innebærer personlighetstrekk som skaper vanskeligheter i daglig fungering og i relasjoner til andre mennesker. Ofte sees høy grad av subjektivt ubehag blant annet knyttet til lav selvfølelse. Ulike personlighetsforstyrrelser kan imidlertid ha ulike symptomer og medføre ulike plager og utfordringer. Symptomene kan endre seg over tid. a. Lette symptomer. Noen problemer med å fungere i dagliglivet. Mindre funksjonsvansker sosialt og i skole eller arbeidsliv. 0–14 b. Moderate symptomer. Moderate problemer med å fungere i dagliglivet. Moderate funksjonsvansker sosialt og i skole eller arbeidsliv. Kan ha psykisk samsykelighet som angst og depresjon som bidrar til funksjonssvikten. 15–34 c. Alvorlige symptomer. Alvorlige problemer med å fungere i dagliglivet. Stor funksjonssvikt på flere områder som i skole, arbeidsliv og i sosiale relasjoner. Psykisk samsykelighet som angst og depresjon som bidrar til funksjonssvikten. Ofte behov for kortvarige innleggelser i institusjon. 35–54 d. Svært alvorlige symptomer. Symptomene kan være vanskelige å skille fra symptomene på psykoselidelser. Pasienten fungerer svært dårlig i dagliglivet. Har ofte behov for hyppig kortvarig eller langvarig behandling i institusjon. 55–84 1.10.6 Nevroutviklingsforstyrrelser Omfatter ulike tilstander som ADHD, autismespektertilstander, tics-tilstander, motorisk utviklingsforstyrrelse, språkvansker, lærevansker og psykisk utviklingshemming. Det er vanlig at flere slike tilstander opptrer sammen og de kan være årsak til ulike psykiske vansker. Ofte ses sammensatte vansker med sosialt samspill og kommunikasjon, regulering av oppmerksomhet, atferd, tanker, aktivitetsnivå, følelser, motorikk og læring. a. Lette symptomer Mild form for utviklingsforstyrrelse, eller moderat til alvorlig form med god effekt av behandling. Noen problemer med å fungere i dagliglivet. Mindre funksjonsvansker sosialt og i skole eller arbeidsliv. 0–14 b. Moderate symptomer Moderat form for utviklingsforstyrrelse med moderate symptomer, eller alvorlig form med noe effekt av behandling. Moderate problemer med å fungere i dagliglivet. Moderate vansker med å fungere sosialt og i skole eller arbeidsliv. Kan ha psykisk samsykelighet som angst, depresjon og problemer med følelsesmessig regulering som bidrar til funksjonssvikten. 15–34 c. Alvorlige symptomer Alvorlig form for utviklingsforstyrrelse med mange og alvorlige symptomer. Liten eller ingen effekt av behandling. Alvorlige problemer med å fungere i dagliglivet. Stor funksjonssvikt på flere områder som i skole, i arbeidsliv og i sosiale relasjoner. Psykisk samsykelighet som angst, depresjon og problemer med følelsesmessig regulering som bidrar til funksjonssvikten. 35–54 d. Svært alvorlige symptomer, med for eksempel psykose eller utviklingshemming Svært dårlig funksjon i dagliglivet. Vil ofte ha behov for behandling i institusjon. 55–84 e. Svært alvorlige symptomer med så store atferdsavvik at det er nødvendig med varig opphold i institusjon med skjermingstiltak. 85–100

Del II. Invaliditetstabell punkt 7.3 skal lyde:

7.3 Urinveier 7.3.1 Skade av nyrer Nyreskade vurderes utfra estimert glomerulær filtrasjonsrate (GFR). Ved fastsettelse av invaliditetsgrad skal det tas hensyn til alder og fremtidig risiko for utvikling av nyresvikt. I tillegg skal det legges vekt på hvor alvorlig symptomene er og omfanget av komplikasjoner. a. Tap av én nyre når den andre er frisk. 5–15 b. Skade av nyrer med lett redusert funksjon (GFR > 60ml/min/1,73 m 2 ). 5–15 c. Skade av nyrer med moderat redusert funksjon (GFR 30–60 ml/min/1,73 m 2 ). 15–29 d. Skade av nyrer med betydelig redusert funksjon (GFR 15–29 ml/min/1,73 m 2 ). 30–50 e. Skade av nyrer med terminal nyresvikt uten dialyse. 51–74 f. Skade av nyrer med terminal nyresvikt og behov for dialyse. 75–90 g. Gjennomført vellykket nyretransplantasjon. 15–30 7.3.2 Skade av urinleder I vurderingen skal det tas hensyn til komplikasjoner (f.eks. tranghet, fistel, og infeksjoner). a. Skade av urinleder med kutan ureterostomi (annen urinavledning se punkt 7.3.3 c.). 20–40 b. Skade av urinleder med nefro-/pyelostomi. 20–40 c. Skade av urinleder med behov for innvendig stent som må byttes jevnlig. 10–20 7.3.3 Skade/tap av urinblære Dette punktet skal ikke brukes sammen med punkt 7.3.5. I vurderingen under bokstav c, d og e skal det tas hensyn til komplikasjoner (f.eks. lekkasje, tekniske problemer, infeksjoner eller hudplager). a. Redusert blærekapasitet (De høyeste gradene brukes ved betydelig innvirkning på livskvalitet og nattesøvn). 10–20 b. Gjentatte, hyppige urinveisinfeksjoner som påvirker livskvalitet. 10–20 c. Tap av urinblære. Urinblære rekonstruert (blæresubstitutt). 15–40 d. Tap av urinblære. Med urostomi med pose. 15–40 e. Tap av urinblære. Med kontinent urostomi. 15–40 7.3.4 Tap av prostata 0 Tap av prostata gir i seg selv ingen invaliditet, men kan gi funksjonssvikt, f.eks. urininkontinens, ereksjonssvikt, urinrørsstriktur og infertilitet. Disse skadene vurderes etter egne punkter. 7.3.5 Urininkontinens Dette punktet skal ikke brukes sammen med punktene 2.5.5, 2.5.6, 2.5.7, 7.3.3. Vurderes etter at behandling er fullført. a. Lett 10 b. Moderat 15–20 c. Uttalt/komplett 40 d. Gjennomført behandling med lukkeprotese 15–30 7.3.6 Urinretensjon a. Med bruk av intermitterende kateter. Det skal tas hensyn til kateteriseringsfrekvens og komplikasjoner. 10–30 b. Med bruk av permanent kateter. Det skal tas hensyn til komplikasjoner. 20–40 c. Med urinavledning – vurder varig medisinsk invaliditet som i punkt 7.3.3 c, d, e. 7.3.7 Urinrørskade Tilstanden vurderes etter behandling. Samtidig urinlekkasje vurderes etter punkt 7.3.5, og samtidig urinretensjon vurderes etter punkt 7.3.6. a. Forsnevring med permanent behov for selvkateterisering/selvblokking. 5–14 b. Forsnevring med permanent behov for behandlinger (blokkinger, urethrotomier). 15–35 c. Gjennomført rekonstruksjon av urinrør (inkludert perineostomi). 5–40

Punkt 7.4 til 7.6 oppheves.

Del II. Invaliditetstabell nytt punkt 12 skal lyde:

12 Følgetilstander etter kreftsykdom 12.1 Kronisk trettbarhet (fatigue) relatert til kreftsykdom og/eller kreftbehandling. Tilstanden bør være stabil med en observasjonstid på minst ett år etter fullført kreftbehandling. Punkt 12.1 kan ikke kombineres med punkt der kronisk trettbarhet inngår. I vurdering av invaliditetsgrad skal det legges vekt på hvor mye fatigue reduserer pasientens funksjon i form av innskrenkning av muligheten for å gjennomføre aktiviteter i dagliglivet (ADL), øker de psykiske plagene og begrenser sosiale aktiviteter. Fatigue må være dokumentert i journal hos onkolog eller annen relevant spesialist og rehabiliteringstiltak/behandlingsforsøk i kommunal regi eller i spesialisthelsetjenesten skal ha vært prøvd a. Lette symptomer blant annet i form av noe trettbarhet, konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer, søvnvansker/økt søvnbehov og humørsvingninger. 0–14 b. Mer uttalte symptomer enn under bokstav a, og moderat funksjonsnedsettelse. 15–24 c. Mer uttalte symptomer enn under bokstav b, og betydelig funksjonsnedsettelse. 25–34 12.2 Lymfeødem som følge av kreftsykdom og/eller kreftbehandling 12.2.1 Kronisk lymfeødem i ansikt og/eller hals Punkt 12.2.1 skal ikke kombineres med punkt 1.1. Ved samtidig redusert funksjon for å tygge, svelge, tale og gape skal det punktet som gir høyest invaliditet anvendes. a. Hevelse uten redusert funksjon i ansikt eller hals. 0–14 b. Hevelse som påvirker ADL-funksjon og som medfører redusert funksjon (for eksempel smerter og redusert bevegelighet, gapeevne, ernæring og tale). 15–24 c. Uttalt hevelse som påvirker ADL-funksjon med kompliserende faktorer (blant annet gjentatte infeksjoner, sårdannelse, utvikling av blodpropp og behov for kirurgi). 25–34 12.2.2 Kronisk lymfeødem i overekstremitet a. Hevelse uten funksjonell betydning for hånd, arm/skulder med god kontroll ved kompresjonsbehandling. 0–14 b. Hevelse som påvirker ADL-funksjon til tross for lymfeødembehandling (fysioterapi, kompresjon) med betydning for funksjonen av hånd og/eller arm/skulder. 15–24 c. Uttalt hevelse som påvirker ADL-funksjon til tross for lymfeødembehandling og med kompliserende faktorer (blant annet gjentatte infeksjoner, sårdannelse, utvikling av blodpropp og behov for kirurgi) og markert funksjonstap i hånd og arm/skulder. 25–34 12.2.3 Kronisk lymfeødem i underekstremitet a. Hevelse uten funksjonell betydning for lår, legg/fot med god effekt av kompresjonsbehandling. 0–14 b. Hevelse som påvirker ADL-funksjon til tross for lymfeødembehandling (fysioterapi, kompresjon) og med betydning for funksjonen for lår og/eller legg/fot. 15–24 c. Uttalt hevelse som påvirker ADL-funksjon til tross for lymfeødembehandling og med kompliserende faktorer (blant annet gjentatte infeksjoner, sårdannelse, utvikling av blodpropp og behov for kirurgi) og markert funksjonstap i lår og legg/fot. 25–34 12.2.4 Kronisk lymfeødem i underlivet Punkt 12.2.4 skal ikke kombineres med punkt 7.3.5, 7.3.6, 7.3.7, 8.1.1, 8.1.2, 8.2.1, 8.2.2, 8.2.3, eller punkt 11, når skaden er relatert til lymfeødem. a. Hevelse i øvre del av lår, lyske eller ytre genitalia med skjemmende utseende, men uten funksjonell betydning. 0–14 b. Hevelse i øvre del av lår, lyske eller ytre genitalia som påvirker ADL-funksjon til tross for lymfeødembehandling. 15–24 c. Uttalt hevelse som påvirker ADL-funksjon til tross for lymfeødembehandling med kompliserende faktorer (blant annet gjentatte infeksjoner, sårdannelse, utvikling av blodpropp, behov for kirurgi eller urinretensjon, urininkontinens og erektil dysfunksjon). 25–34

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 2026.