Forskrift om endring i forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter (forskrift om rett til trygderefusjon for leger m.v.)

I

I forskrift 18. juni 1998 nr. 590 om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav b oppheves.

§ 1 første ledd nåværende bokstav c blir ny bokstav b, bokstav d blir ny bokstav c, bokstav e blir ny bokstav d, bokstav f blir ny bokstav e, bokstav g blir ny bokstav f.

Bokstav g utgår.

§ 1 andre ledd skal lyde:

Lege som er omfattet av bestemmelsens bokstaver a–d plikter å ha direkte oppgjør og fremsette oppgjørskravet digitalt.

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 2026.

Merknader

Under merknader skal ny merknad til § 6 skal lyde:

Lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut som nevnt i § 1, § 1a, § 1b og § 1c og § 2 kan ta inn vikar ved midlertidig avbrudd i praksis. Vikaren overtar dennes rett til refusjon i den avtalte vikarperioden. Rettighetsinnehaver kan ikke selv praktisere for trygdens regning i samme periode, med unntak for yrkesutøver med fastlegeavtale/driftsavtale som avtaler bruk av vikar i deltidspermisjon med kommunen eller fylkeskommunen. I forståelse med kommunen/fylkeskommunen kan derfor vikar i deltidspermisjon få trygderefusjon samtidig som rettighetsinnehaver opprettholder sin refusjon, for eksempel 50 prosent hver. Rettighetsinnehaver og vikar i deltidspraksis kan ikke utløse refusjon for samme tidspunkt, det vil si samme dato og klokkeslett. Vikarens rett til trygderefusjon bortfaller når den avtalte vikarperioden utløper.

Vikar i deltidspraksis kan ikke utvide praksisen til heltidspraksis.

Det er viktig at lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut melder fra til Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer om avbrudd i praksis, for å unngå senere tvil om rett til trygderefusjon.