Forskrift om posisjonerings- og ankringssystemer på flyttbare innretninger

(1) Denne forskrift gjelder for innretninger som er registrert eller som skal registreres i norsk skipsregister. (2) For innretninger som har fått sertifikat, jf. forskrift 4. september 1987 nr. 855 om anmeldelse av nybygg, besiktelse og sertifisering m.v. av flyttbare innretninger § 6, utstedt i henhold til forskrift 4. september 1987 nr. 857 om ankrings-/posisjoneringssystemer på flyttbare innretninger gjelder forskriften her, med unntak av § 14 og § 16, først ved fornyelse av sertifikatet. (3) Dersom sertifikatet ikke opprettholdes i henhold til tidligere gjeldende forskrift 4. september 1987 nr. 857 om ankrings-/posisjoneringssystemer på flyttbare innretninger vil sertifikatet bli trukket tilbake. I tilfelle sertifikatet blir trukket tilbake skal forskriften her komme til anvendelse.

I denne forskrift betyr a) Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjon som departementet har inngått avtale med i medhold av skipssikkerhetsloven § 41: 1) American Bureau of Shipping (ABS) 2) Bureau Veritas (BV) 3) DNV 4) Lloyd's Register of Shipping (LR) 5) Nippon Kaiji Kyoaki (Class NK) 6) Rina Services S.p.A (RINA). b) ekstremt vær: Definisjonen av «Extreme weather» i ISO 19901-7 (2005), A.6.4.2.2, gjelder tilsvarende. Kombinasjon av 100 års bølger og vind sammen med 10 års strøm kan benyttes dersom det ikke finnes mer nøyaktig data på lokasjon c) innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster d) inntil: Innretninger ligger inntil en konstruksjon når: 1) gangveien mellom innretningen og konstruksjonen er tilkoblet, eller 2) innretningen står i fare for å drive inn i konstruksjonen etter bortfall av alle liner i verste hjørne. Kriteriet er at bortfall av alle liner i verste hjørne gir én eller flere sikkerhetsfaktorer, som blir under 1.0, eller 3) når avstanden mellom innretning og konstruksjon kan bli mindre enn 10 m, når en har tatt hensyn til transientbevegelsen etter bortfall av alle liner i verste hjørne e) MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsavtale med om å utføre kontroll og besiktigelse mv. av flyttbare innretninger. Disse institusjoner er: 1) American Bureau of Shipping (ABS) 2) DNV 3) Lloyds Register of Shipping (LR). f) rederiet: Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende g) sertifisert: 1) Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av: 1) teknisk kontrollorgan, 2) akkreditert sertifiseringsorgan, 3) anerkjent klasseinstitusjon, 4) annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, eller 5) administrasjonen i et land som har ratifisert sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS) 2) Vedrørende arbeidsutførelse: Personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av: 1) anerkjent klasseinstitusjon, 2) akkreditert sertifiseringsorgan, eller 3) annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet h) sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som rederiet skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet og lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten.

(1) Når denne forskrift stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, anordning, eller type utstyr og lignende, skal anskaffes eller være på en innretning, eller det stilles bestemte krav til bygging eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate annen løsning forutsatt at det dokumenteres gjennom prøving eller på annen måte at den aktuelle løsningen er minst like effektiv som det som kreves i forskriften. (2) Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av prøver som er utført ved anerkjente prøvingsinstitusjoner, herunder prøvingsinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at prøvene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art.

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

Rederiet skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes eller kunne forevises Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet.

(1) Ankrings- og posisjoneringssystemet skal holde innretningen i posisjon. (2) Det skal velges de tekniske løsningene som etter en enkeltvis og samlet vurdering og behov for fremtidig vedlikehold, gir de beste resultatene. (3) Systemet skal dimensjoneres for å tåle belastningene som de valgte løsninger medfører. (4) Alt utstyr skal tilrettelegges for å enkelt kunne vedlikeholdes og funksjonsprøves. (5) Ingen enkeltfeil, inkludert enkelt operatørfeil, skal kunne føre til en svikt eller utrausing. (6) Alle komponenter i ankrings- og posisjoneringssystemet skal være sertifisert av en MOU-klasseinstitusjon. (7) Kjetting skal som minimum være produsert etter DNV CN 2.6 (1985) eller tilsvarende. (8) Komponentene i ankrings- og posisjoneringssystemet skal leveres med produsentens anbefaling til vedlikehold og eventuell designlevetid.

(1) Ankervinsjen skal dimensjoneres for alle forhold som innretningen planlegges å brukes under jf. § 17 annet og tredje ledd, samt ha den trekkraften som trenges for å prøve ankersystemets holdekraft statisk i henhold til § 17 første ledd, dog ikke lavere enn 300 tonn. (2) Ved belastning lik ankerlinens bruddstyrke skal ikke karakteristisk spenning i vinsjen eller fundamentene overskride 90 % av materialets flytegrense. (3) Dimensjoneringen av vinsj med hensyn til trekkraft og bremsesystemer skal ta utgangspunkt i delesirkel ved kabelardrift og tredje linelag ved trommelutførelse. (4) For vinsjer uten pal, eller der pal ikke er i samsvar med § 8, gjelder:Når vinsjen er parkert skal minst to uavhengige holdebremsesystemer være innkoplet til enhver tid. Samlet statisk holdekraft skal minst tilsvare 120 % av bruddstyrken til den aktuelle ankerlinen. Den svakeste bremsen skal kunne holde minst 60 % av nevnte bruddstyrke. (5) For vinsjer med pal, og der pal er i samsvar med § 8, gjelder:Når vinsjen er parkert skal det, i tillegg til pal, være minst ett holdebremsesystem innkoplet til enhver tid. Samlet statisk holdekraft skal minst tilsvare bruddstyrken til den aktuelle ankerlinen. (6) Når vinsjen opereres skal minst to uavhengige bremsesystemer være tilgjengelig til enhver tid. Det skal være et dynamisk bremsesystem som hensiktsmessig skal kunne stoppe aktuelle kombinerte belastninger fra ankerlinen og ankerhåndteringsfartøy under utkjøring med maksimal hastighet, jf. syvende og niende ledd. Dimensjonerende spenning i vinsjen og alle komponenter som blir belastet under oppbremsing skal ved disse belastningene ikke overskride 85 % av materialets minste spesifiserte flytegrense eller 80 % av materialets bruddstyrke. Den dynamiske bremsen skal om nødvendig ha et kjølesystem. (7) Dynamisk bremsesystem skal kunne håndtere en fart på 1,5m/s og 100 tonn påkjent last. Ved svikt i dynamisk bremsekraft skal man kunne stoppe ved hjelp av statisk brems, jf. tolvte ledd. (8) Det skal dokumenteres og oppgis i operasjonsmanualen de hastighets- og belastningskarakteristikker som bremsesystemet kan tillates å bli utsatt for under utkjøring. (9) Når ankervinsjens bremser er tilsatt skal bremsekraften ikke påvirkes av enkeltfeil i krafttilførsel eller kontrollsystem. Ved svikt i krafttilførselen under kjøring av vinsjen, skal en restbremsekraft på minst 50 % av linens bruddstyrke øyeblikkelig og automatisk tilsettes. Bremsekraften skal opprettholdes frem til krafttilførsel og kontrollsystem er i funksjon. (10) Bremsene skal kunne utløses ved hjelp av lagret energi i løpet av 15 sekunder slik at en i et nødstilfelle vil få en kontrollert utløsing og frigjøring av hele ankerlinen (nødutløsing). Dette skal være mulig fra kontinuerlig bemannet kontrollrom. Det skal være et sikringssystem (f.eks. beskyttelseslokk) som forhindrer utilsiktet utløsing. Ankerlinen skal ikke kunne punktere skroget ved nødutløsing eller føre til annen eskalering av hendelsen. (11) Det skal ikke være mulig å løse ut ankerlinen når stigerør til produksjon er innkoblet til innretningen. Det skal være et eget sikringssystem som forhindrer dette. Nødutløsing skal imidlertid være mulig med stigerør tilkoplet etter manuell oppheving av forannevnte sikringssystem. Risikoanalyse i henhold til Sjøfartsdirektoratets til enhver tid gjeldende forskrift om risikoanalyse skal avgjøre om det er behov for frakoplingsmekanisme for stigerør, og under hvilke dimensjonerende ulykkeshendelser slik frakopling er nødvendig. (12) Under nødutløsing skal det være mulig å tilsette de statiske bremsene en gang og deretter utløse dem igjen kontrollert. Dette ved en utfiringshastighet på minst 2,5 meter i sekundet og en minimumslast i ankerlinen på 100 tonn. (13) Det skal være et system som effektivt hindrer muligheten for at gnister antenner gass ved nødutløsing. Det skal kunne dokumenteres at systemet har tilstrekkelig effekt, også ved tap av generator for hoved- og nødkraft. (14) Ankerlinene skal kunne slippes ut i sin helhet ved den mest ugunstige krengevinkelen etter skade, jf. forskrift 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger § 21. (15) Eventuelle innfestninger for ankerlinene om bord skal ikke ha større styrke enn at ankerlinen kan dra av festet uten å skade innretningen. (16) Ankersystemet skal være slik at det oppstår minst mulig tilleggsbelastninger i ankerlinen ut over de rene strekkbelastningene. (17) Ankervinsjens kontrollsystem er et sikkerhetskritisk system og skal være i samsvar med forskrift 22. desember 1993 nr. 1239 om risikoanalyse på flyttbare innretninger § 22. (18) Ankervinsjen skal leveres med sertifikat fra MOU-klasseinstitusjon som dokumenterer a) produsent, typebenevnelse og produksjonsdato b) ankerlinetype og dimensjon/lengde som vinsjen er konstruert for c) statiske bremseholdekrefter d) bremsekapasitet under utkjøring som spesifisert i syvende ledd ovenfor e) restbremsekraft som tilsettes etter svikt i krafttilførsel under kjøring f) ankervinsjens maksimale trekkraft (steilekraft)

Kjetting-/ståltaustoppere og palmekanisme skal ikke hindre en eventuell nødutløsing i samsvar med § 7 tiende ledd, og skal kunne utløses både fra et sikkert sted ved selve vinsjen og fra et kontinuerlig bemannet kontrollrom. Kjetting-/ståltaustoppere og palmekanisme skal ha statisk holdekraft tilsvarende minimum 120 % av bruddstyrken til den aktuelle ankerlinen.

(1) Den karakteristiske spenningen i ledeskiven samt ledeskivens feste til skroget skal ikke overskride 80 % av materialets minste spesifiserte flytespenning når ankerlinen er belastet opp til brudd i mest ugunstig retning i henhold til operasjonsmanualen. Overbelastning av ledeskiven skal ikke forårsake skrogskader. (2) Kjettingledeskiver skal minst ha 7 lommer og sporbredden må ikke overstige 1,7 ganger kjettingdiameteren. (3) Ledeskiver skal, innenfor det som er praktisk og teknisk mulig, ha en vedlikeholdsfri opplagring og være utformet slik at gnissing mellom ankerlinen og andre konstruksjoner, samt unødig knekk på ankerlinen, unngås. (4) Ledeskiver skal gi minst mulig tilleggsspenninger i ankerlinen. Største tillatte slitasje og friksjon skal spesifiseres i operasjonsmanualen. (5) Det skal være enkel tilkomst til ledeskivene for prøving av funksjonalitet til havs. For permanent oppankrede innretninger skal det i tillegg være mulig å skifte ledeskiver til havs.

Dersom innretningen skal holde posisjon ved hjelp av dynamisk posisjonering skal systemet være sertifisert av anerkjent klasseinstitusjon i henhold til MSC/Circ 645 «Guidelines for dynamic positioning» av 6. juni 1994 eller tilsvarende standard. Valg av utstyrsklasse skal baseres på hvilke konsekvenser tap av posisjon vil gi ved de operasjoner innretningen skal utføre.

Dersom innretningen skal holde posisjon ved hjelp av trusterassistert forankring skal systemet være i samsvar med ISO 19901-7 (2005). Systemet for automatisk trusterassistert forankring skal være sertifisert av anerkjent klasseinstitusjon.

(1) Ankervinsjene skal kunne opereres fra et godt beskyttet manøvreringshus ved selve vinsjen. Fra manøvreringshuset skal det være mulig å ha oversikt over ankerhåndteringsfartøyet, ankerlinene, ankervinsj og ankerkjetting/ståltaustoppere/pal slik at sikker ut- og innkjøring kan utføres. Huset skal være plassert slik at det ikke blir truffet av ankerlinen ved utløsing av hele lengden. (2) Ved det lokale manøvreringspanelet for vinsjen skal det som et minimum være instrumenter for avlesing av ankerlinehastighet og linestrekk, samt utlagt lengde. Instrumentene skal være påført aktuelle faregrenser og gi de alarmer som er nødvendig for sikker bruk. (3) Det skal være et kommunikasjonssystem mellom kontinuerlig bemannet kontrollrom og manøvreringshuset ved vinsjen. Lydnivået i manøvreringshuset skal være slik at kommunikasjonen kan skje uten problemer. Lydnivå skal ikke overstige 75 dBA. Det skal ikke være nødvendig å slippe manøverhendler for å betjene kommunikasjonssystemet. (4) Kontinuerlig bemannet kontrollrom skal ha instrumenter for avlesning av utlagt lengde, samt kontinuerlige målinger og loggføring av linestrekket. Linestrekket skal automatisk lagres og historikken skal være tilgjengelig for minimum de siste 30 døgn. Minimum frekvens for logging av linestrekket er to ganger i sekundet. Instrumentene skal være påført aktuelle faregrenser (høyt og lavt strekk) og gi de alarmer som er nødvendig for sikker bruk (både visuell alarm og lydalarm). (5) Dersom vinsjene kan opereres fra kontinuerlig bemannet kontrollrom skal det også her finnes instrumenter for avlesing av ankerlinehastighet. Et fjernovervåkningssystem (i farger og god oppløsning) skal gjøre det mulig å ha oversikt over ankerhåndteringsfartøyet, ankerlinene, ankervinsj og ankerkjetting/ståltaustoppere/pal slik at sikker ut- og innkjøring kan utføres. Instrumentene skal være påført aktuelle faregrenser og gi de alarmer som er nødvendig for sikker bruk. (6) Ved fjernoperasjon eller fjernutløsing skal det være dedikert lyd- og lyssignal ved hver vinsj for varsling av roterende maskineri. Der fjernoperasjon eller -utløsing av vinsjen kan gjøres, skal det skiltes at varsling skal foretas før fjernoperasjon av vinsjen.

Før ankringssystemet tas i normal bruk for første gang skal følgende utføres og dokumenteres a) funksjonsprøver uten belastning av alle ankervinsjer, kjetting-/ståltaustoppere, pal og bremser o.l. b) kalibrering av instrumenter c) trykkprøving av hydrauliske systemer d) utkjøring av alle ankerliner under høyeste hastighet og strekk i ankerlinen, for prøving av vinsjens dynamiske bremsekapasitet e) prøving av nødutløsing av alle kjetting-/ståltaustoppere, pal og bremser under belastning f) kontrollert utkjøring, stopp og videre utkjøring av ankerline ved hjelp av lagret energi, jf. § 7 tiende ledd g) kontroll av ankervinsjens maksimale trekkraft h) kontroll av restbremsekraft etter svikt i krafttilførselen i) funksjons- og redundansprøving av eventuelt trusterassistert system eller dynamisk posisjoneringssystem j) tap på grunn av friksjon i ledeskiver må måles og dokumenteres for hver enkelt innretning og hver enkelt ankerline k) kontroll og kalibrering av målesystemer for ankerlinestrekk

(1) Det skal dokumenteres at det valgte forankringssystemet gir en forsvarlig og sikker oppankring der innretningen skal brukes. (2) De forutsetninger, beregningsmetoder og naturforhold som blir benyttet, samt resultatet av beregningene, skal fremgå i en forankringsanalyse. Det skal kunne dokumenteres at det valgte beregningsprogrammet er anvendelig for det aktuelle ankersystem og på aktuell lokasjon. (3) Det kreves at de data som behøves for forankringsanalysen forefinnes og er kvalitetssikret og verifisert ved kalibrerte data fra modellforsøk. Dette gjelder vind-, strøm-, bølgedrift, masse- og dempingskoeffisienter og transferfunksjoner. Dette skal også gjøres ved ombygginger som vesentlig endrer forutsetningene for bevegelseskarakteristikken. (4) Beregningene skal utarbeides i henhold til den metodikk som er angitt i ISO 19901-7 (2005). Forutsetninger og sikkerhetsfaktorer som angitt i Annex B.2 i standarden skal benyttes i analysen. I tillegg gjelder følgende a) det skal for alle innretninger også analyseres for operasjonstilstanden. Man skal tilfredsstille sikkerhetsfaktorene for konsekvensklasse 3 b) dersom man ønsker å fortsette operasjon med én line ute av drift må fortsatt alle krav til sikkerhetsfaktorer tilfredsstilles, inkludert intaktkravet c) innretninger som har produksjonstekniske installasjoner, utstyr for lagring, transport eller overføring av hydrokarboner til tankskip skal benytte tabell B.2 i ISO 19901-7 (2005) Annex B. Beregninger av tolinebrudd skal gjøres, og tilfredsstille sikkerhetsfaktorene gitt i denne tabellen. Som minimum skal 10-års vær benyttes for analyser av tolinebrudd, men dersom operasjonen i konsekvensklasse 3 avsluttes før 10-års vær nås, kan beregningene av tolinebrudd baseres på den maksimale operasjonstilstanden. Det skal utføres bevegelsesberegninger for innretningen og nærliggende konstruksjon med hensyn på avdrift og kollisjonsfare. Beregningene skal utføres for ekstremt vær og med største enkeltfeil for henholdsvis innretning og for nærliggende flytende konstruksjon. Etter slik hendelse skal minste avstand mellom innretning og nærliggende flytende konstruksjon ikke være mindre enn 10 meter. d) innretninger som ligger inntil annen installasjon skal benytte tabell B.2 i ISO 19901-7 (2005) Annex B for de liner som er kritisk med hensyn til kollisjonsfare. For disse linene skal beregninger av tolinebrudd gjøres, og tilfredsstille sikkerhetsfaktorene gitt i denne tabellen. Som minimum skal 10-års vær benyttes for analyser av tolinebrudd, men dersom operasjonen i konsekvensklasse 3 avsluttes før 10-års vær nås, kan beregningene av tolinebrudd baseres på den maksimale operasjonstilstanden. For liner som ikke er kritisk med hensyn til kollisjonsfare kan tabell inntatt i § 14(4 f) benyttes. Det skal utføres bevegelsesberegninger for innretningen og nærliggende konstruksjon med hensyn på avdrift og kollisjonsfare. Beregningene skal utføres for ekstremt vær og med største enkeltfeil for henholdsvis innretning og for nærliggende flytende konstruksjon. Etter slik hendelse skal minste avstand mellom innretning og nærliggende flytende konstruksjon ikke være mindre enn 10 meter. e) det skal i alle analyser benyttes 100 års returperiode for værkrefter som beskrevet i ISO 19901-7 (2005), A.6.4.2.2. For ikke-permanente oppankringer kan sesongdata benyttes. Det skal gjøres dynamiske analyser f) tabell B.3 i ISO 19901-7 (2005) Annex B erstattes med følgende: Konsekvensklasse 3 Konsekvensklasse 2 Konsekvensklasse 1 Intakt 1.90 1.80 1.50 Énlinebrudd 1.30 1.20 1.10 Énlinebrudd, transient 1.10 1.10 1.05 g) det skal analyseres for verste værretning for hver line, og det skal ikke brukes sektorer med større utstrekning enn 30 grader h) alle analyser skal ha et sammendrag som viser eventuelle fravik fra regelverket, og operasjonelle forhold eller forutsetninger som er av spesiell betydning eller hjelp om bord. Dette inkluderer maksimal transient bevegelse i) trustere kan benyttes som hjelpemiddel til å redusere ankerlinekreftene i henhold til ISO 19901-7 (2005), med følgende presiseringer 1) dersom innretningen har et automatisk system, men benytter dette manuelt, godskrives 70 % av netto trusterkapasitet 2) manuelt fjernstyrt trust godskrives ikke for innretninger som ligger inntil annen konstruksjon j) vertikallaster aksepteres for noen typer ankre, som pæle- eller sugeankre. Ved bruk av dreggankere og dregginstallerte plateankere tillates det for intakttilstanden ikke vertikale laster på ankerlinen ved det punktet hvor ankerlinen penetrerer havbunnen. Etter enkeltfeil, eller ved dobbeltfeil når det er krav til beregning av dette, kan begrensede vertikale laster tillates når angrepsvinkelen (α) ved det punktet hvor ankerlinen penetrerer havbunnen er mindre enn 50 % av den beregnede vinkel for ankerlinens innsjakling i ankeret (θ), jf. DNV-RP-E301 app f (2000). k) en innretning er i nærheten av (Vicinity jf. ISO 19901-7 (2005) Annex B) dersom det ikke er tid å evakuere selve innretningen og nærliggende installasjoner/konstruksjoner i løpet av tiden det tar å drive dit under de rådende værforhold. Man er kun i nærheten for de kondisjoner hvor været kommer i kritisk sektor med hensyn til kollisjon mellom innretningene.

(1) Komponentene i ankrings- og posisjoneringssystemet skal inspiseres og vedlikeholdes slik at de kan utføre sine definerte funksjoner i alle faser av levetiden. Komponentene skal inspiseres, vedlikeholdes og resertifiseres i samsvar med leverandørenes anbefalinger og i henhold til MOU-klasseinstitusjonens regler. I tillegg gjelder følgende a) kjettinger som er 20 år eller eldre skal resertifiseres ved hver mellomklassing (2,5 år) ved bruk av magnetpulverprøving (MPI) eller tilsvarende på alle tilgjengelige flater i kjettingens totale lengde. Det samme gjelder for kjettinger der mer enn 10 % av kjettingstolpene er løse med et gap på mer enn 0,5 mm b) for kjettinger der dokumentasjonen avdekker en feilhistorikk, jf. DNV-OSS-101 (april 2009) Ch. 3 Sec. 4 L404 siste ledd, skal kjettingen resertifiseres årlig ved bruk av 100 % NDT. Dette gjelder også for kjetting som er mindre enn 20 år gammel c) det skal etter mer enn én kaldpressing av løse stolper utføres ultralydkontroll eller tilsvarende av setene på løkken d) ledeskivenes slitasje og friksjon skal prøves årlig, og gjennomgå en utvidet prøving hvert 5. år, for verifikasjon med § 9 fjerde ledd og § 13 første ledd bokstav j. (2) At komponenter i et ankrings- og posisjoneringssystem har gyldige sertifikater, fritar ikke fra å undersøke hvorvidt systemene, og tilhørende komponenter, fortsatt er egnet til bruk, avdekke eventuelle mangler og iverksette nødvendige tiltak. (3) Instrumenter/utstyr som benyttes for overvåking av ankrings- og posisjoneringssystemene, skal kontrolleres, kalibreres og funksjonsprøves i samsvar med anvisninger fra leverandør, ved mistanke om unøyaktige målinger eller defekt utstyr, og minst en gang årlig. Kalibrering og funksjonsprøving skal utføres i slikt omfang at korrekt angivelse er sikret over hele bruksområdet, med ikke mer enn +/– 5 % feilmargin av påkjent last. (4) Festing av utstyr på ankerline skal utføres av personell med nødvendig dokumentert opplæring til å utføre slikt arbeid. (5) Rederiet skal påse og plattformsjefen skal medvirke til, og kunne dokumentere, at de ansvarlige for ankerhåndtering og posisjonering har fått nødvendig opplæring i funksjon og betjening av ankrings- og posisjoneringssystemet. Kravet til opplæring omfatter også øvrig personell som inspiserer eller vedlikeholder, samt overvåker eller bruker utstyr og instrumenter relatert til ankrings- og posisjoneringssystemet.

(1) Ankerhåndtering skal ikke påbegynnes dersom plattformsjef eller førere av ankerhåndteringsfartøy finner at værforholdene er, eller kan bli, så dårlige at sikkerheten til mannskap, innretning eller ankerhåndteringsfartøy kommer i fare eller at værforholdene kan overstige de kriterier som er lagt til grunn i planleggingen. Etter oppstart av ankringsoperasjonen skal endringer som kan påvirke operasjonen og sikkerheten kommuniseres fortløpende mellom de involverte. (2) Planlegging av ankringsoperasjonen skal som et minimum omfatte beregning og analyse av krefter som kan oppstå på flyttbar innretning, ankerhåndteringsfartøy og ankringsutstyr, inkludert miljølaster som vind, bølger og havstrømmer. Sammen med relevant personell fra andre aktører skal det gjøres risikovurderinger for å avdekke kritiske forhold ved forankringsprosessen, inkludert samhandlingen med ankerhåndteringsfartøy. Klare prosedyrer for operasjonen skal utarbeides, og oppmerksomhetssoner og avbruddskriterier skal defineres. Kommunikasjon mellom flyttbar innretning og de andre involverte i operasjonen skal være planlagt og operasjonen skal innledes med en felles oppstartsmøte. (3) De ansvarlige for ankerhåndtering og posisjonering skal kontinuerlig kontrollere om oppankringen er i henhold til forutsetninger i analysen. Det skal videre være et system for dokumentasjon av at driften er sikker og i samsvar med kravene i denne forskrift og forutsetninger i ankrings- og posisjoneringsberegninger. (4) Nødvendig informasjon for sikker bruk av ankrings- og posisjoneringssystemet skal være gitt i operasjonsmanualen. Konsekvensene av svikt i ankrings- og posisjoneringssystemet skal være kjent. Nødvendige retningslinjer for operasjon av systemene skal være gitt slik at sikkerheten er ivaretatt og kravene i denne forskrift til enhver tid er oppfylt. Ankrings- og posisjoneringsberegninger skal være tilgjengelig og innholdet skal være kjent for involvert personell. Analysen skal legges til grunn når beslutninger vedrørende ankrings- og posisjoneringssystemet tas. (5) Innretningen skal ha nok ankerline om bord til å kunne forhale seg bort fra lokasjonen i en eventuell nødssituasjon.

(1) Ved bruk av dreggankere og dregginstallerte plateankere skal ankrenes installasjonsstrekk, målt i det punktet hvor ankerlinen penetrerer havbunnen, minst være lik beregnet maksimalt linestrekk i det samme punktet i henhold til den dynamiske analysen for ekstreme værforhold (overlevelsestilstand i intaktkondisjon), jf. § 14. Installasjonsstrekket kan reduseres forutsatt at a) kravene i § 14 kan opprettholdes også etter dregging av et hvilket som helst anker. Beregningen av tilleggsdregg som følge av at linestrekket øker fra installasjonsstrekket til det maksimalt beregnede linestrekket skal utføres i samsvar med DNV-RP-E301 eller tilsvarende. Dersom det skal gjøres beregninger for sandbunn kan en benytte dokumenterte empiriske metoder, forutsatt at dette gir et tilsvarende sikkerhetsnivå og at sikkerhetsfaktorene som er angitt i DNV-RP-E301 anvendes b) de geotekniske data som ligger til grunn for analysene er representative for det aktuelle ankringsområdet. Dersom området ikke er homogent skal det i analysen benyttes stedsspesifikke geotekniske data for hver ankerlokasjon c) det ikke fører til økt risiko for nærliggende konstruksjoner, d) det verifiseres at ankrene er satt riktig på bunn. (2) Ankerlinestrekket i operasjonstilstanden skal ved bruk av dreggeanker og plateanker aldri være større enn prøvet ankerholdekraft. Operasjon skal avsluttes før ankerlinestrekket overskrider prøvet ankerholdekraft. Dette skal gjenspeiles i frakoplingsverdiene i operasjonsmanualene. (3) Når det opereres inntil andre konstruksjoner tillates ikke høyere linestrekk enn 80 % av prøvet ankerholdekraft. Innretningen skal ha nødvendig vinsjarrangement og tilstrekkelig vinsjkraft på loside til at innretningen kan trekkes bort under de mest ugunstige værforhold innretningen kan operere under. (4) Ved hver ankerhåndtering skal hver ankervinsj, kjetting-/ståltaustopper, ledeskive, instrumentering o.l. kontrolleres, og hele ankerlinen inspiseres visuelt. Ved hver utsetting skal anker, bøyer, synkeelement m.m. inspiseres visuelt. Resultatet skal innføres i dekksdagboken eller dokumenteres på annen måte. (5) På hver nye lokasjon skal det foretas en funksjonsprøving av posisjoneringssystemet. Resultatet skal innføres i dekksdagboken eller dokumenteres på annen måte. (6) Nødutløsingssystemet for alle bremser skal ved hjelp av lagret energi og med belastning funksjonsprøves ved hver ny oppankring. Dersom det kan dokumenteres å gi et pålitelig resultat, er det akseptabelt at funksjonene kan verifiseres gjennom fysisk fullskalasimulering. Det skal minst hvert 2,5 år utføres funksjonsprøving uten hjelp av simulering. Resultatet innføres i dekksdagboken eller dokumenteres på annen måte. (7) Ankervinsjens overrislingsanlegg for kjetting og kabelar skal prøves ved hver ny oppankring. Resultatet innføres i dekksdagboken eller dokumenteres på annen måte. (8) Det skal, både om bord på innretningen og på dens landorganisasjon, finnes en oppdatert oversikt for hver komponent i ankringssystemet. Denne skal inneholde alder, kvalitet, bruddstyrke, produksjonssertifikat, inspeksjonssertifikat, eventuell resertifiseringstidspunkt og resertifiseringsorgan for de ulike komponentene i ankringssystemet. De ulike delene skal ha sporbar identifikasjon slik at det til enhver tid kan vises hvor hver enkelt komponent er i bruk. Det skal også kunne spores hvor de har vært i bruk tidligere, og hva som tidligere har skjedd under bruk med hensyn til utskiftinger, vedlikehold, inspeksjoner, brudd m.m.

(1) Forskriften trer i kraft 1. september 2009. (2) Forskrift 4. september 1987 nr. 857 om ankrings-/posisjoneringssystemer på flyttbare innretninger oppheves fra 1. september 2009.