Hopp til innhold

Formål

Forskriftens formål er å legge til rette for at norske myndigheter kan utøve suverenitetshevdelse i norsk territorialfarvann, ved å bidra til at norske myndigheter får situasjonsforståelse og kontroll over fremmed skipstrafikk til, fra og i norsk territorialfarvann, av hensyn til rikets sikkerhet, beredskap og forsvar.

Innhold21 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Formål

Forskriftens formål er å legge til rette for at norske myndigheter kan utøve suverenitetshevdelse i norsk territorialfarvann, ved å bidra til at norske myndigheter får situasjonsforståelse og kontroll over fremmed skipstrafikk til, fra og i norsk territorialfarvann, av hensyn til rikets sikkerhet, beredskap og forsvar.

Denne forskriften skal hjelpe norske myndigheter med å ha kontroll og oversikt over fremmede skip i norsk territorialfarvann. Formålet er å ivareta rikets sikkerhet, beredskap og forsvar.AI

Virkeområde

Forskriften gjelder i Norges territorialfarvann, inkludert Jan Mayen. Forskriften gjelder ikke norsk territorialfarvann ved Svalbard, Bouvetøya, Dronning Maud Land og Peter I Øy. Forskriften gjelder i fred, krise og krig.

Reglene gjelder i Norges territorialfarvann, inkludert Jan Mayen. De gjelder ikke i territorialfarvannet ved Svalbard, Bouvetøya, Dronning Maud Land og Peter I Øy. Bestemmelsene gjelder uavhengig av om det er fred, krise eller krig.AI

Definisjoner

I forskriften menes med: a) Anløp: innseiling til norsk indre farvann. b) Fartøy: enhver flytende innretning som er laget for å bevege seg gjennom vannet. c) Fremmed fartøy: fartøy som har en annen stat enn Norge som flaggstat, eller norsk fartøy med utenlandsk skipsfører. d) Indre farvann: alt farvann som ligger innenfor grunnlinjene som fastsatt i og i medhold av lov 27. juni 2003 nr. 57 om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone § 3. e) Norske myndigheter: Forsvarsdepartementet eller den departementet bemyndiger. f) Territorialfarvann: sjøterritoriet og indre farvann som fastsatt i og i medhold av lov 27. juni 2003 nr. 57 om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone §§ 2 og 3. g) SafeSeaNet Norway: felles meldingssystem for sjøfarten. h) Skipsfører: Den med øverste myndighet om bord i fartøyet, ansvarlig for navigasjon, sikkerhet og fartøy. For autonome, ubemannede og tilsvarende fartøy er skipsfører den som er ansvarlig for navigasjon av det aktuelle fartøyet.

Bestemmelsen forklarer sentrale begreper som brukes i forskriften. Den definerer hva som regnes som et anløp, et fartøy, indre farvann og hvem som regnes som skipsfører.AI

Se ogsåTerritorialfarvannsloven § 3Territorialfarvannsloven § 2

Hvilke fartøyer forskriften omfatter

Forskriften gjelder for alle fremmede fartøy med største lengde 15 meter eller mer, eller med bruttotonnasje 50 eller mer. Forskriften gjelder også utstyr som tilhører fartøyet (livbåter, lettbåter, ribbfartøy o.l.). For fremmede fartøy som særskilt nevnt i § 9 gjelder forskriften uansett størrelse. For fremmede undervannsfartøy, inkludert undervannsdroner, gjelder forskriften uansett størrelse. Forskriften gjelder fremmede autonome, ubemannede fartøy, så vel som fartøy med eller uten eget fremdriftssystem, som opereres fra fartøy, plattform eller land uansett størrelse. Forskriften gjelder ikke fremmede statsfartøy benyttet for ikke-kommersielle formål eller militære fartøy.

Forskriften gjelder for utenlandske fartøy over en viss størrelse, inkludert deres utstyr. Den gjelder alltid for utenlandske undervannsfartøy og ubemannede fartøy. Statsfartøy til ikke-kommersielle formål og militære fartøy er unntatt.AI

Se ogsåAnløpsforskriften § 9

Uskyldig gjennomfart i sjøterritoriet

Fremmede fartøy har adgang til uskyldig gjennomfart i norsk sjøterritorium. Med uskyldig gjennomfart forstås navigasjon gjennom sjøterritoriet, enten i transitt eller på vei til eller fra norsk indre farvann. Det er bare tillatt å stanse eller ankre i sjøterritoriet under gjennomfarten hvis dette er nødvendig på grunn av force majeure eller havsnød eller for å yte assistanse til personer, skip eller luftfartøy som er i fare eller nød. Blir det nødvendig å stanse eller ankre, skal fartøyet uten unødig opphold melde fra til norske myndigheter.

Utlandske skip kan seile gjennom norsk sjøterritorium så lenge det er uskyldig gjennomfart. Det er kun lov å stoppe eller ankre dersom det er nødvendig på grunn av nødssituasjoner eller for å hjelpe andre. Slike stopp skal meldes til norske myndigheter.AI

Kapittel 2. Anløp, ferdsel og meldeplikt ved seilas i norsk indre farvann

Hovedregel om anløpstillatelse

Det er forbudt for fartøyer som omfattes av denne forskriften å anløpe indre farvann uten innvilget anløpstillatelse fra norske myndigheter. Skipsføreren av fartøy som omfattes av første ledd er ansvarlig for å sende anløpsmelding i henhold til § 8 og tidsfristene fastsatt i § 10 i denne forskriften. Anløpstillatelse anses gitt når fartøyet har meldt sitt forestående anløp til norske myndigheter på den måten som er bestemt i denne forskriften, og norske myndigheter ikke har avslått anløpsmeldingen. Norske myndigheter kan avslå anløpsmeldingen og nekte anløpet, eller stille vilkår og sette begrensninger for anløpet.

Fartøyer som omfattes av forskriften må ha tillatelse for å anløpe indre farvann. Tillatelse er gitt dersom anløpsmeldingen er sendt og ikke er avslått av norske myndigheter. Myndighetene kan nekte anløpet eller stille vilkår.AI

Se ogsåAnløpsforskriften § 8Anløpsforskriften § 10referert av 1

Unntak fra kravet om anløpstillatelse i nødstilfelle eller ved regelmessig anløp

Kravet om anløpstillatelse gjelder ikke fremmed fartøy som må anløpe norsk indre farvann på grunn av force majeure, havsnød eller for å yte assistanse til personer, fartøy eller luftfartøy som er i fare. Anløp til indre farvann i nødstilfelle skal meldes til Forsvarets operative hovedkvarter så snart det lar seg gjøre for å motta nærmere anvisninger om ankring og videre seilas. Kystverket kan pålegge tiltak overfor fartøy i fare med hjemmel i lov 21. juni 2019 nr. 70 om havner og farvann § 20. Person- og bilferger som går i regelmessig fart til og fra norske havner, og har sendt norske myndigheter en godkjent ruteplan senest 14 dager før trafikken iverksettes, kan etter søknad gis unntak fra plikten til å søke om anløpstillatelse før hvert anløp. Opphører den regelmessige person- og biltransporten eller det gjøres større endringer i ruteplanen, skal norske myndigheter underrettes.

Fremmede fartøy trenger ikke anløpstillatelse ved nødssituasjoner eller force majeure. Person- og bilferger med regelmessig rute kan søke om unntak fra kravet om tillatelse for hvert anløp.AI

Se ogsåHavne- og farvannsloven § 20

Anløpsmeldingen

Anløpsmelding skal inneholde informasjon om: a) fartøyets eventuelle IMO-identifiseringsnummer b) fartøyets flaggstat, navn, internasjonale radiokallesignal (kjenningsbokstaver) og eventuelle mobil- og satellittelefonnumre c) fartøyets type, last, dypgående og størrelse oppgitt i bruttotonn d) personer om bord (mannskap og passasjerer) e) hensikten med og opplysninger om anløpet f) posisjonen i bredde- og lengdegrader der fartøyet planlegger å krysse norsk grunnlinje og når det ankommer og forlater farvannet g) opplysninger om hvilke havner som ønskes anløpt, med angivelse av ankomsts- og avgangstidspunkt h) norsk kontaktpunkt i form av agent, operatør, reder eller lignende. Anløpsmeldingen registreres i SafeSeaNet Norway, på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Fartøy uten tilgang til SafeSeaNet Norway sender anløpsmeldingen direkte til Forsvarets operative hovedkvarter etter de samme krav. Forsvarets operative hovedkvarter kan gi unntak fra kravene i første og andre ledd. Forsvarets operative hovedkvarter kan pålegge søker å gi ytterligere opplysninger dersom det antas å ha betydning for anløpet. Forsvarets operative hovedkvarter skal straks underrettes om avvik fra anløpsmeldingen.

En anløpsmelding skal inneholde detaljert informasjon om fartøyet, lasten, personell, reiseplan og kontaktperson. Meldingen skal som hovedregel registreres i SafeSeaNet Norway på utvalgte språk. Forsvarets operative hovedkvarter kan gi unntak eller kreve mer informasjon.AI

referert av 1

Særskilt søknadsplikt for visse typer fartøy

Følgende fremmede fartøy har bare adgang til norsk indre farvann etter skriftlig tillatelse i henhold til den særskilte søknadsplikten i § 10 andre ledd uansett størrelse: a) forskningsfartøy b) seismikkfartøyer og andre fartøyer med utstyr som benyttes til oppmåling og kartlegging av havbunnen c) fabrikkfartøyer, verkstedsfartøyer og ekspedisjonsfartøyer d) spesialfartøyer, flyttbar(e) innretning(er), slepebåter, mudderprammer, isbrytere og flytekraner, med mindre anløpet er et nødvendig ledd i forpliktende avtale med norsk firma i forbindelse med oppdrag i norsk havn e) sivile statsfartøyer benyttet i kommersielle formål og hjelpe- og støttefartøyer til marineenheter f) fartøy som medbringer luft- eller undervannsfartøy g) fartøyer som krever tillatelse etter lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet § 4 og § 5. I tvilstilfelle avgjør norske myndigheter hvorvidt fartøyet er søknadspliktig etter denne bestemmelsen.

Enkelte typer utenlandske fartøy må ha skriftlig tillatelse for å gå inn i norsk indre farvann. Dette gjelder uansett hvor store fartøyene er. Norske myndigheter avgjør om et fartøy er søknadspliktig hvis det er usikkerhet om dette.AI

Se ogsåAnløpsforskriften § 10Atomenergiloven § 4Atomenergiloven § 5referert av 2

Frist for anløpsmeldingen og særskilte søknadsfrister

Dersom fartøyet skal krysse inn i norsk indre farvann, skal anløpsmelding sendes slik at den er mottatt av Forsvarets operative hovedkvarter senest 24 timer før fartøyet krysser grunnlinjen. For fartøy som nevnt i § 9 første ledd bokstav a til f skal søknad være mottatt av Forsvarets operative hovedkvarter senest 7 dager før fartøyet planlegger å anløpe. For fartøy nevnt i § 9 første ledd bokstav g skal søknad være mottatt av Forsvarets operative hovedkvarter senest 14 dager før fartøyet planlegger å anløpe. Forsvarets operative hovedkvarter kan gi anløpstillatelse uten hensyn til fristene angitt over.

Fartøy som skal inn i norsk indre farvann må sende anløpsmelding i tide. Noen fartøy må i tillegg sende søknad før anløp. Forsvarets operative hovedkvarter kan gi tillatelse selv om fristene ikke er overholdt.AI

Se ogsåAnløpsforskriften § 9referert av 3

Avvisningsrett m.m

En innvilget anløpstillatelse kan endres eller kalles tilbake av norske myndigheter. Dersom en tillatelse kalles tilbake, plikter den eller de tillatelsen gjaldt for, å forlate norsk territorialfarvann straks eller innen en nærmere fastsatt tidsfrist.

Norske myndigheter kan endre eller trekke tilbake en tillatelse til anløp. Hvis tillatelsen trekkes tilbake, må fartøyet forlate norsk territorialfarvann med en gang eller innen en fastsatt frist.AI

Kapittel 3. Ferdsel og opphold i norsk territorialfarvann

Plikt til å følge norsk lov

Skipsføreren og besetningen ellers på et fremmed fartøy skal følge norsk lovgivning under opphold i norsk territorialfarvann.

Kapteinen og mannskapet på et utenlandsk skip må følge norske lover når de befinner seg i norsk territorialfarvann.AI

Farleder som skal følges og plikt til å rapportere posisjon og passeringspunkter

Fremmede fartøy skal følge de fastsatte, påbudte farleder og kun benytte de anker-, fortøynings- eller havner som anvises av norske myndigheter. Ved inn- og utpassering av indre farvann, samt seilas i norsk territorialfarvann, skal fremmede fartøy som har installert system for elektronisk egenrapportering (AIS), benytte utstyret til å kontinuerlig rapportere egen posisjon. Fartøy uten system for elektronisk egenrapportering, skal ved inn- og utpassering av indre farvann, og ved farledens passeringspunkter som norske myndigheter har fastsatt, rapportere til norske myndigheter. Tilsvarende skal det rapporteres hver 6. time så lenge fartøyet befinner seg i norsk indre farvann. Rapportene sendes til Forsvarets operative hovedkvarter gjennom SafeSeaNet Norway, på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Rapporteringen skal inneholde fartøyets navn, kallesignal, bestemmelsessted og antatt tidspunkt for passering av neste rapporteringspunkt eller ankomst til neste havn.

Fremmede fartøy må følge bestemte farleder og kun bruke anker- og havneplasser som norske myndigheter viser til. Skip må rapportere sin posisjon kontinuerlig via elektronisk utstyr eller manuelt ved faste punkter og tidsintervaller.AI

referert av 1

Krav om flagg

Fremmede fartøy skal ha flagg som viser fartøyets flaggstat heist hele døgnet under seilas i norsk territorialfarvann. Ligger fartøyet oppankret eller fortøyd, skal flagget være heist om dagen.

Utlandske skip i norsk territorialfarvann må ha flagget til hjemlandet sitt heist. Under seilas skal flagget være oppe hele døgnet, mens det ved ankring eller fortøyning skal være heist om dagen.AI

Undervannsfarkoster

Fremmede undervannsfarkoster skal i norsk territorialfarvann alltid være fullt oppdykket og vise flagg, med mindre det foreligger særskilt tillatelse fra norske myndigheter.

Utlandske undervannsfarkoster må være helt oppe av vannet og vise flagg når de befinner seg i norsk territorialfarvann. Unntaket er dersom norske myndigheter har gitt en særskilt tillatelse.AI

referert av 1

Forbud mot å lage kart, kartskisser, fotografi, video, beskrivelser og gjennomføre registreringer eller målinger

Uten særlig tillatelse er det forbudt for alle om bord på fremmede fartøy å a) oppta kart eller kartskisse over norske havner, farvann, flyplasser og sjøflyhavner. b) oppta kart, kartskisse, fotografi, video eller beskrivelse av militære områder og militær aktivitet. c) gjøre opptak av eller på annen måte bruke informasjon om bunnforhold som er omfattet av lov 21. juni 2017 nr. 88 om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold § 4 eller forskrifter fastsatt med hjemmel i loven.

Personer på utenlandske skip har ikke lov til å lage kart, ta bilder eller filme norske havner, flyplasser eller militære områder uten tillatelse. Det er også forbudt å samle informasjon om bestemte bunnforhold i havet.AI

Se ogsåLov om informasjon (skjermingsverdige objekter og bunnforhold mv) § 4referert av 1

Plikt til å la seg visitere

Befal på norsk marine- eller bevoktningsfartøy og annet befal i Forsvaret, kan visitere ethvert fremmed fartøy, dets dokumenter, last, utstyr og personer om bord i norsk territorialfarvann. Skipsføreren av det visiterte fartøyet skal yte den assistansen som er aktuell for å lette visiteringen. Fartøyets kommunikasjonsutstyr skal være tilgjengelig uten vederlag. På oppfordring skal skipsføreren gi opplysninger av interesse for norske myndigheter. Skipsføreren skal følge de anvisningene som blir gitt for den videre seilasen.

Befal i Forsvaret kan kontrollere fremmede skip, last og personer i norsk territorialfarvann. Skipsføreren plikter å hjelpe til, gi tilgang til kommunikasjonsutstyr og gi opplysninger til norske myndigheter. Skipsføreren skal også følge anvisninger for videre seilas.AI

Kapittel 4. Overtredelsesgebyr og straff

Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse § 6, § 13 første ledd, §§ 14 og 15 straffes med bot etter lov 21. juni 2019 nr. 70 om havner og farvann § 51 første ledd. Forsettlig overtredelse av bestemmelsene i § 6 og §§ 13 til 15, på en slik måte at det inntrer eller oppstår fare for betydelig skade på liv eller helse, miljø eller materielle verdier, straffes med bot eller fengsel inntil to år etter lov 21. juni 2019 nr. 70 om havner og farvann § 51 andre ledd. Grovt uaktsom overtredelse av bestemmelsene i § 6 og §§ 13 til 15, på en slik måte at det inntrer eller oppstår fare for betydelig skade på liv eller helse, straffes med bot eller fengsel inntil ett år etter lov 21. juni 2019 nr. 70 om havner og farvann § 51 tredje ledd. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 16 straffes med bot eller fengsel inntil ett år etter lov 21. juni 2017 nr. 88 om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold § 6 og lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet § 11-4.

Brudd på anløpsforskriften kan straffes med bot eller fengsel. Straffen avhenger av om lovbruddet var bevisst eller uaktsomt, og om det oppsto fare for liv, helse, miljø eller materielle verdier.AI

Se ogsåHavne- og farvannsloven § 6Havne- og farvannsloven § 13Havne- og farvannsloven § 14 første leddHavne- og farvannsloven § 15

Kapittel 5. Dispensasjon og ikrafttredelse

Dispensasjoner og utfyllende bestemmelser

Forsvarsdepartementet eller den departementet bemyndiger kan gi dispensasjoner fra forskriften. Forsvarsdepartementet eller den departementet bemyndiger kan gi bestemmelser for utfylling og gjennomføring av forskriften.

Forsvarsdepartementet eller andre bemyndigede kan gi unntak fra reglene i forskriften. De kan også bestemme nærmere hvordan forskriften skal utfylles og gjennomføres.AI

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2025. Fra samme tid oppheves forskrift av 20. desember 2018 nr. 2056 om utenlandske fartøyers anløp til og ferdsel i norsk territorialfarvann.

Anløpsforskriften trer i kraft 1. januar 2025. Samtidig slutter en tidligere forskrift fra 2018 om utenlandske fartøyers anløp og ferdsel i norsk territorialfarvann å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med anløpsforskriften?

Denne forskriften skal hjelpe norske myndigheter med å ha kontroll og oversikt over fremmede skip i norsk territorialfarvann. Formålet er å ivareta rikets sikkerhet, beredskap og forsvar.

Åpne § 1
Hvor gjelder denne forskriften?

Reglene gjelder i Norges territorialfarvann, inkludert Jan Mayen. De gjelder ikke i territorialfarvannet ved Svalbard, Bouvetøya, Dronning Maud Land og Peter I Øy. Bestemmelsene gjelder uavhengig av om det er fred, krise eller krig.

Åpne § 2
Hva menes med et anløp?

Bestemmelsen forklarer sentrale begreper som brukes i forskriften. Den definerer hva som regnes som et anløp, et fartøy, indre farvann og hvem som regnes som skipsfører.

Åpne § 3
Gjelder reglene for utenlandske fartøy som er mindre enn 15 meter?

Forskriften gjelder for utenlandske fartøy over en viss størrelse, inkludert deres utstyr. Den gjelder alltid for utenlandske undervannsfartøy og ubemannede fartøy. Statsfartøy til ikke-kommersielle formål og militære fartøy er unntatt.

Åpne § 4
Kan utenlandske skip seile gjennom norsk sjøterritorium?

Utlandske skip kan seile gjennom norsk sjøterritorium så lenge det er uskyldig gjennomfart. Det er kun lov å stoppe eller ankre dersom det er nødvendig på grunn av nødssituasjoner eller for å hjelpe andre. Slike stopp skal meldes til norske myndigheter.

Åpne § 5
Må jeg ha tillatelse for å seile inn i indre farvann?

Fartøyer som omfattes av forskriften må ha tillatelse for å anløpe indre farvann. Tillatelse er gitt dersom anløpsmeldingen er sendt og ikke er avslått av norske myndigheter. Myndighetene kan nekte anløpet eller stille vilkår.

Åpne § 6
Må et fremmed skip ha tillatelse hvis det er i havsnød?

Fremmede fartøy trenger ikke anløpstillatelse ved nødssituasjoner eller force majeure. Person- og bilferger med regelmessig rute kan søke om unntak fra kravet om tillatelse for hvert anløp.

Åpne § 7
Hva skal en anløpsmelding inneholde?

En anløpsmelding skal inneholde detaljert informasjon om fartøyet, lasten, personell, reiseplan og kontaktperson. Meldingen skal som hovedregel registreres i SafeSeaNet Norway på utvalgte språk. Forsvarets operative hovedkvarter kan gi unntak eller kreve mer informasjon.

Åpne § 8