Dødsdisposisjoner
En arvelater kan innenfor lovens rammer bestemme i testament hvem som skal arve ham eller henne.
En dødsdisposisjon må fremgå av et testament for å være gyldig. Som dødsdisposisjon regnes avtale og gave som verken hadde eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid. Dette gjelder blant annet gave fra en giver som snart skal dø, og som vet det.
Unntak fra annet ledd kan følge av særskilt lovbestemmelse.
En person kan i testament bestemme hvem som skal arve ved dødsfall. For at en slik bestemmelse skal være gyldig, må den stå i et testament. Dette gjelder også gaver eller avtaler som først skal ha virkning etter at giveren er død.AI