Lov
§ 7.
Barnebortføringsloven·Kapittel II. Anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om foreldreansvar m v etter Europarådkonvensjonen.
Anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelse som nevnt i § 6 skal ikke finne sted, dersom:
a) dette vil være klart uforenlig med de grunnleggende prinsipper i norsk rett om familie og barns rettsforhold
b) avgjørelsen på grunn av endrete forhold åpenbart ikke lenger er i samsvar med barnets beste. Som endrete forhold reknes blant annet den tid som har gått siden avgjørelsen ble truffet, men ikke bare endring som har skjedd i barnets oppholdssted etter den ulovlige bortføring
c) barnet på den tid saken ble reist for retten eller tatt under behandling av administrativt organ i opphavsstaten, var statsborger eller hadde bosted her i landet uten samtidig å ha noen slik tilknytning til opphavsstaten
d) barnet på den tid saken ble reist for retten eller tatt under behandling av administrativt organ i opphavsstaten, var statsborger både her i landet og i opphavsstaten og hadde sitt bosted her i landet
e) barnet ifølge loven i den stat hvor det er statsborger eller har bosted, har rett til selv å bestemme hvor det skal bo, eller
f) avgjørelsen er uforenlig med en avgjørelse som er truffet her i landet i sak som er påbegynt før søknaden om anerkjennelse eller fullbyrding ble satt fram, og avslaget er i samsvar med barnets beste. En avgjørelse som er truffet i en tredje stat og som kan fullbyrdes her i landet, likestilles med avgjørelse truffet her i landet.
Bestemmelsen setter opp vilkår for når utenlandske avgjørelser om foreldreansvar ikke skal anerkjennes eller gjennomføres i Norge. Dette gjelder blant annet hvis avgjørelsen strider mot norske rettsprinsipper eller ikke lenger er til barnets beste.AI
Se ogsåBarnebortføringsloven § 6
Sammenheng
Se også1
Koblinger for § 7 i barnebortføringsloven.