Hopp til innhold
Lov

§ 7.

Barnebortføringsloven·Kapittel II. Anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om foreldreansvar m v etter Europarådkonvensjonen.
Anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelse som nevnt i § 6 skal ikke finne sted, dersom: a) dette vil være klart uforenlig med de grunnleggende prinsipper i norsk rett om familie og barns rettsforhold b) avgjørelsen på grunn av endrete forhold åpenbart ikke lenger er i samsvar med barnets beste. Som endrete forhold reknes blant annet den tid som har gått siden avgjørelsen ble truffet, men ikke bare endring som har skjedd i barnets oppholdssted etter den ulovlige bortføring c) barnet på den tid saken ble reist for retten eller tatt under behandling av administrativt organ i opphavsstaten, var statsborger eller hadde bosted her i landet uten samtidig å ha noen slik tilknytning til opphavsstaten d) barnet på den tid saken ble reist for retten eller tatt under behandling av administrativt organ i opphavsstaten, var statsborger både her i landet og i opphavsstaten og hadde sitt bosted her i landet e) barnet ifølge loven i den stat hvor det er statsborger eller har bosted, har rett til selv å bestemme hvor det skal bo, eller f) avgjørelsen er uforenlig med en avgjørelse som er truffet her i landet i sak som er påbegynt før søknaden om anerkjennelse eller fullbyrding ble satt fram, og avslaget er i samsvar med barnets beste. En avgjørelse som er truffet i en tredje stat og som kan fullbyrdes her i landet, likestilles med avgjørelse truffet her i landet.

Bestemmelsen setter opp vilkår for når utenlandske avgjørelser om foreldreansvar ikke skal anerkjennes eller gjennomføres i Norge. Dette gjelder blant annet hvis avgjørelsen strider mot norske rettsprinsipper eller ikke lenger er til barnets beste.AI

Se ogsåBarnebortføringsloven § 6

Sammenheng

Se også1

Koblinger for § 7 i barnebortføringsloven.

Les hele loven i sammenheng →