(1) Sentralmyndighetene i konvensjonstatene skal samarbeide med hverandre og fremme samarbeidet mellom de kompetente myndigheter i sine respektive land. De skal utføre sine oppgaver uten unødvendig opphold.
(2) For å lette gjennomføringen av denne konvensjon skal sentralmyndighetene i konvensjonstatene:
a) påse at anmodninger om opplysninger videresendes, når disse anmodningene kommer fra kompetente myndigheter og angår rettslige eller faktiske spørsmål om verserende saker;
b) etter anmodning gi hverandre opplysninger om sitt eget lands lover vedrørende foreldreansvar og endringer i disse lover;
c) holde hverandre informert om de vansker som sannsynligvis vil oppstå ved anvendelsen av konvensjonen, og så vidt mulig, fjerne hindringen for anvendelsen.
(1) Bortføring eller tilbakeholdelse av et barn skal anses som ulovlig når:
a) den er i strid med en rett til foreldreansvar som er tilkjent en person, en institusjon eller en annen instans, enten i fellesskap eller alene, ifølge loven i den stat der barnet hadde sitt bosted umiddelbart før bortføringen eller tilbakeholdelsen; og;
b) denne rett faktisk ble utøvd, i fellesskap eller alene, på det tidspunkt da bortføringen eller tilbakeholdelsen fant sted, eller ville ha blitt utøvd dersom ikke bortføringen eller tilbakeholdelsen hadde funnet sted.
(2) Retten til foreldreansvar som nevnt i bokstav (a) kan i første rekke være et resultat av lovgivning eller av et juridisk eller administrativt vedtak, men også av en overenskomst med rettslig gyldighet i henhold til loven i den staten.