(1) Før vedkommende myndighet i mottakerstaten treffer en beslutning i henhold til paragraf (1)(b) i artikkel 10:
a) skal den bringe barnets mening på det rene, når dette ikke er praktisk umulig, særlig på grunn av barnets alder og modenhet; og
b) kan den kreve at andre hensiktsmessige undersøkelser blir foretatt.
(2) Kostnader for undersøkelser som er foretatt i en konvensjonstat, skal dekkes av staten der undersøkelsene ble gjort.
(3) Anmodning om undersøkelse og resultatet av disse kan sendes til den myndighet det gjelder gjennom sentralmyndighetene.
Før de juridiske eller administrative myndigheter i en konvensjonstat påbyr tilbakelevering av et barn, kan de kreve at søkeren skaffer til veie et vedtak eller annen erklæring fra myndighetene i den stat der barnet har sitt bosted, hvor det fastslås at bortføringen eller tilbakeholdelsen var ulovlig som definert i artikkel 3 i konvensjonen, i den utstrekning et slikt vedtak eller en slik erklæring kan skaffes i den staten. Sentralmyndighetene i konvensjonstatene skal så langt mulig bistå søkeren i å skaffe til veie et slikt vedtak eller en slik erklæring.