1. Enhver utmålshaver har rett til å kreve utvist av bergmesteren fornøden grunn til gangstier, veier, jernbaner, sporveier, taubaner, berghaller, bygninger over dagen, oplag, kaianlegg og andre anlegg som står i forbindelse med grubedriften.
2. Innenfor de områder som er nevnt i § 7, post 5, kan ikke nogen annen avståelse kreves enn den som er nødvendig for en utmålshavers drift til gangstier, veier, jernbaner, sporveier, taubaner, kraftledninger og kaianlegg. Til erhvervelse av rådighet over grunn på sådanne steder utkreves i mangel av overenskomst tillatelse av bergmesteren. Før avgjørelse treffes, skal bergmesteren gi grunneieren og andre rettighetshavere anledning til å uttale sig. Tillatelse må ikke gis medmindre bergmesteren finner at andres interesser ikke blir vesentlig skadet, og der skal i fornødent fall settes betingelser til sikring mot sådan skade.
3. For den skade og ulempe som voldes ved avståelser i henhold til post 1 eller 2, kan så vel grunneieren som andre rettighetshavere forlange en erstatning som i mangel av overenskomst fastsettes ved skjønn.
4. Det som en grunneier efter post 1 eller 2 har avgitt, faller igjen tilbake til grunnen til full eiendom når bruken er endelig opgitt, eller når utmålet er falt i det fri.
Utmålshaveren har en frist av 3 år efter den endelige nedleggelse av driften til å ryddiggjøre grunnen i den utstrekning han måtte ønske. Det som da ikke er fjernet tilfaller grunneieren. Har nogen innen den nevnte frist fått nytt utmål over den nedlagte grube, har dog den tidligere utmålshaver rett til å overdra til den nye sine anlegg, bygninger og maskiner.
En som har utmål kan kreve grunn til anlegg knyttet til gruvedrift. Grunneier og andre rettighetshavere kan få erstatning for skade og ulempe. Når bruken opphører, går grunnen tilbake til grunneieren.AI
Sammenheng
Koblinger for § 20 i bergverksordning-for-svalbard.