Forskrift
Samferdselsdepartementet
Forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil
Bilforskriften
I kraft 2022-10-01Kunngjort 2022-06-30Sist endret ved forskrift/2026-07-06-1512 fra 2026-07-10
Formål
Formålet med forskriften er å sikre at bil og tilhenger til bil som godkjennes ivaretar hensynet til trafikksikkerhet, brannsikkerhet og miljø i tilstrekkelig grad. Forskriften skal også sikre like konkurransevilkår.
Innhold98 paragrafer
Del 1. – Administrative bestemmelser
Kapittel 1. – Innledende bestemmelser
Formål
Formålet med forskriften er å sikre at bil og tilhenger til bil som godkjennes ivaretar hensynet til trafikksikkerhet, brannsikkerhet og miljø i tilstrekkelig grad. Forskriften skal også sikre like konkurransevilkår.
Reglene skal sikre at biler og tilhengere er trygge for trafikken og brannsikre, og at de ikke skader miljøet. Formålet er også å sørge for at konkurransen er lik for alle.AI
Virkeområde
(1) Forskriften fastsetter regler for markedstilsyn, administrative bestemmelser og tekniske krav for bil og tilhenger til bil, samt av systemer, komponenter, separate tekniske enheter, deler og utstyr til disse.
(2) Forskriften får anvendelse for bil og tilhenger til bil uavhengig av dato for førstegangsgodkjenning og -registrering. Forskriften gjelder for Norge, herunder Svalbard.
Denne forskriften inneholder tekniske krav og regler for tilsyn med biler og tilhengere. Reglene gjelder for alle slike kjøretøy i Norge og på Svalbard, uavhengig av når de ble godkjent eller registrert.AI
Forholdet til tidligere forskrifter
(1) Tidligere forskrifter for godkjenning av bil og tilhenger til bil som angitt i annet til fjerde ledd, får kun virkning ved at de inneholder de tekniske kravene som gjaldt i Norge før 1. oktober 2022.
(2) 15. september 2012–30. september 2022: Forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften).
(3) 1. januar 1995–14. september 2012: Forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).
(4) Før 1. januar 1995: Forskrift 25. januar 1990 nr. 91 om krav til kjøretøy og kjøretøyforskriften vedlegg 2.
Bestemmelsen forklarer hvilke tidligere regler for godkjenning av bil og tilhenger som gjelder. Gamle forskrifter har kun virkning dersom de inneholder de tekniske kravene som gjaldt i Norge før 1. oktober 2022.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 18 juli 2024 nr. 1837.
Rettsakter for godkjenning av bil og tilhenger til bil
Følgende forordninger og direktiver gjelder som norsk rett, med de tilpasninger som følger av denne forskrift: forordning (EU) 2018/858, forordning (EF) nr. 595/2009, forordning (EU) nr. 582/2011 som endret ved forordning (EU) 2018/932 og forordning (EU) 2026/361, forordning (EU) nr. 143/2013, forordning (EU) nr. 195/2013, forordning (EU) nr. 133/2014, forordning (EU) nr. 136/2014, forordning (EU) nr. 540/2014 som endret ved forordning (EU) 2017/1576, forordning (EU) nr. 627/2014, forordning (EU) 2015/45, forordning (EU) 2015/562, forordning (EU) 2015/758 som gjennomført ved forordning (EU) 2017/78 og senest endret ved forordning (EU) 2024/1180, forordning (EU) 2016/1718, forordning (EU) 2017/1151 som endret ved forordning (EU) 2018/1832, forordning (EU) 2017/1154, forordning (EU) 2017/1347, forordning (EU) 2017/2400 som endret ved forordning (EU) 2022/1379, forordning (EU) 2019/26, forordning (EU) 2019/318, forordning (EU) 2019/543, forordning (EU) 2019/839, forordning (EU) 2019/1892, forordning (EU) 2019/2144, forordning (EU) 2020/683 som endret ved forordning (EU) 2022/195, forordning (EU) 2022/545, forordning (EU) 2022/1177 og forordning (EU) 2022/1362, forordning (EU) 2020/1812, forordning (EU) 2021/133 som endret ved forordning (EU) 2024/1061, forordning (EU) 2021/535 som endret ved forordning (EU) 2024/883, forordning (EU) 2021/646, forordning (EU) 2021/1243, forordning (EU) 2021/1244, forordning (EU) 2021/1341, forordning (EU) 2021/1445, forordning (EU) 2021/1958, forordning (EU) 2022/163, forordning (EU) 2022/1398, forordning (EU) 2022/1426 som endret ved forordning (EU) 2026/481, forordning (EU) 2023/2590, forordning (EU) 2024/1721, forordning (EU) 2024/2220, forordning (EU) 2025/1871 og forordning (EU) 2025/1122.
Bestemmelsen fastslår at en rekke EU-forordninger og direktiver gjelder som norsk lov når det gjelder godkjenning av biler og tilhengere til bil.AI
Endret 7. juli 2026 · i kraft 10. juli 2026
Endringshistorikk (25)
- 7. juli 2026Endr. i bilforskriften
- 26. mars 2026Endr. i bilforskriften
- 20. februar 2026Endr. i bilforskriften
- 13. oktober 2025Endr. i bilforskriften
- 13. oktober 2025Endr. i bilforskriften
- 7. april 2025Endr. i bilforskriften
- 17. februar 2025Endr. i bilforskriften
- 31. januar 2025Endr. i bilforskriften
- 27. januar 2025Endr. i bilforskriften
- 11. desember 2024Endr. i bilforskriften
- 11. desember 2024Endr. i bilforskriften
- 11. desember 2024Endr. i bilforskriften
- 6. august 2024Endr. i bilforskriften
- 26. mars 2024Endr. i bilforskriften
- 7. februar 2024Endr. i bilforskriften
- 5. oktober 2023Endr. i bilforskriften
- 2. oktober 2023Endr. i bilforskriften
- 25. august 2023Endr. i bilforskriften
- 29. juni 2023Endr. i bilforskriften
- 12. mai 2023Endr. i bilforskriften
- 19. april 2023Endr. i bilforskriften
- 29. mars 2023Endr. i bilforskriften
- 21. november 2022Endr. i bilforskriften
- 21. oktober 2022Endr. i bilforskriften
- 27. september 2022Endr. i bilforskriften
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 23 sep 2022 nr. 1644 (i kraft 1 okt 2022), 18 nov 2022 nr. 1990, 28 mars 2023 nr. 433, 18 april 2023 nr. 513, 11 mai 2023 nr. 694, 28 juni 2023 nr. 1153, 23 aug 2023 nr. 1353, 25 sep 2023 nr. 1527, 3 okt 2023 nr. 1569, 6 feb 2024 nr. 198, 20 mars 2024 nr. 510, 5 aug 2024 nr. 1874 (i kraft 7 aug 2024), 10 des 2024 nr. 3033 (i kraft 12 des 2024), 10 des 2024 nr. 3034 (i kraft 12 des 2024), 10 des 2024 nr. 3035 (i kraft 12 des 2024), 16 jan 2025 nr. 74 (i kraft 21 jan 2025), 11 feb 2025 nr. 221 (i kraft 18 feb 2025), 3 april 2025 nr. 615 (i kraft 7 april 2025), 10 okt 2025 nr. 2022 (i kraft 16 okt 2025), 10 okt 2025 nr. 2023 (i kraft 16 okt 2025), 18 feb 2026 nr. 240 (i kraft 23 feb 2026), 24 mars 2026 nr. 472 (i kraft 15 april 2026), 6 juli 2026 nr. 1512 (i kraft 10 juli 2026).
Definisjoner og kjøretøyklasser
(1) For nasjonal godkjenning gjelder definisjonene i forordning (EU) 2018/858 artikkel 3 og vedlegg I samt definisjoner i de enkelte kapitler i denne forskrift. I tillegg gjelder følgende definisjoner for hele forskriften:
a) forordningen: forordning (EU) 2018/858 med endringsrettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen og implementert i denne forskrift.
b) utrykningskjøretøy: kjøretøy som har godkjenning etter forskrift om godkjenning og registrering av utrykningskjøretøy.
c) ambulanse: kjøretøy i gruppe M beregnet på transport av syke eller skadede personer og særlig utstyrt til dette formål.
(2) For definisjoner knyttet til registrering gjelder, dersom annet ikke er fastsatt, forskrift om bruk av kjøretøy § 2-1.
(3) Klassifisering av bil og tilhenger til bil framgår av forordningen art. 4. Norske betegnelser er:
M1 Personbil
M2 og M3 Buss
N1 Varebil
N2 og N3 Lastebil/trekkvogn
O1–O2 Tilhenger (≤ 3500kg)
O3–O4 Tilhenger (> 3500 kg)
Denne bestemmelsen forklarer hvilke definisjoner som gjelder for kjøretøy i regelverket. Den fastsetter også navnene på ulike kjøretøyklasser, som for eksempel personbil, buss, varebil og lastebil.AI
Forholdet til registrering
Bil og tilhenger til bil må være godkjent etter denne forskrift før den kan registreres etter forskrift om bruk av kjøretøy § 2-2 og § 2-5.
Bil og tilhenger må være godkjent etter denne forskriften før de kan registreres.AI
Se ogsåForskrift om bruk av kjøretøy § 2-2Forskrift om bruk av kjøretøy § 2-5
Kjøretøy som er tatt i bruk
Kjøretøy skal opprettholdes i slik utførelse/vedlikeholdes slik at de til enhver tid tilfredsstiller de krav som gjaldt ved første gangs registrering i Norge.
Kjøretøy skal vedlikeholdes slik at de alltid oppfyller de samme kravene som gjaldt da bilen ble registrert i Norge for første gang.AI
Kapittel 2. – Generelt om godkjenning
Godkjenningsmyndighet
(1) Statens vegvesen Kjøretøy er godkjenningsmyndighet for bil og tilhenger til bil, samt for utstyr, komponenter og separate tekniske enheter til disse.
(2) Statens vegvesen Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak som fattes av godkjenningsmyndigheten.
Statens vegvesen Kjøretøy bestemmer om biler, tilhengere og deres utstyr er godkjent. Vedtak fra denne myndigheten kan klages inn til Statens vegvesen Vegdirektoratet.AI
Valg av godkjenningsform
(1) Kjøretøy skal godkjennes etter dette kapittel og kapitlene 3, 4 eller 5.
(2) Kjøretøy for særlige formål omtalt i kapittel 6 godkjennes på den måten de enkelte bestemmelsene angir og med de unntak som er gitt.
Kjøretøy skal godkjennes etter bestemte regler i forskriften. Kjøretøy for særlige formål godkjennes slik de enkelte bestemmelsene og unntakene bestemmer.AI
Søknad om godkjenning
(1) Søknad om godkjenning skal fremsettes av fabrikant, kjøretøyets eier eller av person som har fullmakt fra en av disse. Importert kjøretøy må være gått over til fri disponering etter vareførselsloven før det kan søkes om godkjenning.
(2) Den som søker om godkjenning er ansvarlig for å legge fram de opplysningene som er nødvendige for at godkjenningsmyndigheten skal kunne gjennomføre godkjenningen. Søkeren er også ansvarlig for at opplysningene leveres strukturert og er korrekte og fullstendige.
(3) Den som søker om godkjenning må dokumentere utført arbeid og benyttede delers/komponenters opprinnelse. Dokumentasjon for utført arbeid kan være dokumentasjon fra verksted, egenerklæring når arbeid er utført av kjøretøyeier selv på eget kjøretøy, foto eller lignende. Dokumentasjon for deler kan være registreringsdokumenter, dokumentasjon for at importerte deler er gått over til fri disponering etter vareførselsloven, kjøpekontrakter, salgsmelding, kvitteringer, foto, egenerklæring eller lignende. Den som søker om godkjenning av bil og tilhenger til bil må selv bære omkostningene i forbindelse med godkjenningen, så som dokumentasjon, prøvinger, kontroll av produksjonsoverensstemmelse mv.
(4) Opplysninger og dokumentasjon skal framlegges på norsk, svensk, dansk eller engelsk, eller være oversatt til et av disse språkene. Fremlagt dokumentasjon på annet språk, f.eks. tysk, kan godtas dersom den som foretar godkjenning er fortrolig med språket. Dokumentasjon på annet språk, men i harmonisert format, kan likevel godtas.
(5) Dersom ikke annet er fastsatt i forordningen, kan Statens vegvesen forby person eller virksomhet å framstille bil og tilhenger til bil for godkjenning for en periode ved vesentlige brudd på reglene eller framlegging av feil opplysninger.
Reglene bestemmer hvem som kan søke om godkjenning av kjøretøy og hvilken dokumentasjon som kreves. Søkeren har ansvaret for at opplysningene er korrekte og må dekke egne kostnader. Dokumentasjon må i utgangspunktet være på utvalgte nordiske språk eller engelsk.AI
Endret 10. mars 2026 · i kraft 10. mars 2026
Endringshistorikk (3)
- 10. mars 2026Endr. i bilforskriften mfl.
- 31. januar 2025Endr. i bilforskriften
- 7. januar 2025Endr. i bilforskriften
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 10 mars 2026 nr. 371.
Generelt om kjøretøyets konstruksjon
(1) Kjøretøy skal være bygd, innrettet og utstyrt slik at de tåler de påkjenninger som de vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å volde unødig fare eller ulempe og slik at fare for brann mest mulig unngås.
(2) Statens vegvesen kan til enhver tid nekte å godkjenne et kjøretøy dersom det kan utgjøre eller utgjør en stor fare for trafikksikkerhet eller miljø.
Kjøretøy skal være konstruert for å tåle vanlig bruk uten å skape unødig fare eller ulempe, og brannfare skal minimeres. Statens vegvesen kan nekte godkjenning dersom kjøretøyet er til stor fare for miljøet eller trafikksikkerheten.AI
Forevisning og identitetskontroll av nytt EU-typegodkjent og EU-enkeltgodkjent kjøretøy
Ny bil og tilhenger til bil som er EU-typegodkjent eller EU-enkeltgodkjent i annet EØS-land regnes som godkjent i Norge dersom det ikke er foretatt ombygging etter godkjenningen. Det kan utføres kontroll av kjøretøyets identitet og overensstemmelse med opprinnelig godkjenning.
Nye biler og tilhengere som er EU-godkjent i et annet EØS-land, er også godkjent i Norge. Dette gjelder så lenge kjøretøyet ikke er bygget om etter godkjenningen.AI
Fremstilling for ny godkjenning
Godkjent kjøretøy skal fremstilles til ny godkjenning dersom det foretas endring av kjøretøyet som gjør at det ikke lenger er i samsvar med opplysninger i vognkortet, eller følger av de enkelte bestemmelser i denne forskrift. Det samme gjelder andre endringer av kjøretøyet som har betydning for kjøretøyets miljø-, trafikksikkerhets- eller brannsikkerhetsegenskaper.
Kjøretøy må godkjennes på nytt dersom det gjøres endringer som gjør at bilen ikke lenger stemmer med vognkortet eller forskriften. Det gjelder også endringer som påvirker miljøet eller sikkerheten mot trafikk- og brannulykker.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 13 mai 2026 nr. 853 (i kraft 8 juni 2026).
Understellsnummer
(1) Godkjenningspliktig bil og tilhenger til bil skal være tydelig merket med understellsnummer.
(2) Understellsnummeret skal være angitt ved innpreging i rammen eller i egnet del i bærende konstruksjon når kjøretøyet ikke har ramme. Det skal være plassert slik at det er godt synlig og utført slik at det vanskelig kan fjernes eller endres. Understellsnummerets plassering på kjøretøyet skal legges inn i motorvognregisteret.
(3) Understellsnummer må ikke påføres av andre enn fabrikanten eller under oppsyn av godkjenningsmyndigheten. Ved flertrinnsproduksjon følges prosedyrene i forordning (EU) 2018/858, vedlegg IX. Understellsnummer må ikke fjernes, endres eller flyttes uten samtykke fra godkjenningsmyndigheten.
(4) Understellsnummer til kjøretøy som skal enkeltgodkjennes og er bygd av andre enn kjøretøyfabrikanter som har egen WMI-kode, tildeles av godkjenningsmyndigheten.
(5) Når kjøretøyet er registrert eller tatt i bruk, kan det ikke godkjennes med annet understellsnummer. Dette gjelder selv om en eventuell endring skjer før godkjenning i Norge. Bestemmelsene i dette ledd gjelder ikke kjøretøy som er oppbygd, jf. § 7-7 femte ledd.
(6) Det påhviler eieren av kjøretøyet å føre bevis for at kjøretøyets identitet (understellsnummer, innpreging, merkeplate osv.) er riktig dersom det oppstår tvil om dette.
(7) Det stilles ikke krav om å prege inn understellsnummer på kjøretøy som er godkjent i Norge uten innpreget understellsnummer før 1. februar 2017.
Biler og tilhengere som krever godkjenning skal ha et tydelig understellsnummer preget inn i rammen eller konstruksjonen. Nummeret kan ikke endres eller fjernes uten tillatelse. Eieren har ansvaret for å bevise at kjøretøyets identitet er riktig hvis det oppstår tvil.AI
Tillatt totalvekt
Tillatt totalvekt for kjøretøy i gruppe M, N og O med største totalvekt under 7 500 kg kan etter søknad settes lavere enn største totalvekt.
a) Tillatt totalvekt kan ikke være høyere enn største totalvekt oppgitt av fabrikant.
b) Tillatt totalvekt kan ikke settes lavere enn det som er nødvendig med tanke på antall sitteplasser og krav til nyttelast for kjøretøyklassen det søkes godkjenning for. Antall sitteplasser kan endres som følge av vektendringen.
c) Kjøretøyklassen endres i samsvar med endringen av tillatt totalvekt.
d) Alle tekniske krav som følge av endret tillatt totalvekt skal være oppfylt.
For visse kjøretøy kan man søke om å få tillatt totalvekt satt lavere enn den største totalvekten. Vekten kan ikke være høyere enn det fabrikanten har oppgitt, og tekniske krav må være oppfylt.AI
Kontroll
(1) Statens vegvesen eller politiet kan når som helst gi pålegg om at bil og tilhenger til bil skal fremstilles til kontroll hos Statens vegvesen.
(2) Statens vegvesen og politiet eller andre som Samferdselsdepartementet bemyndiger kan når som helst uten varsel kontrollere bil og tilhenger til bil på vilkårlig sted, uansett om bil og tilhenger er godkjennings- eller registreringspliktig eller ikke.
Statens vegvesen og politiet kan når som helst kreve at en bil og tilhenger skal fremstilles til kontroll. De kan også kontrollere kjøretøyene uten varsel på et hvilket som helst sted.AI
Innstilling av hastighetsbegrenser
(1) Hastighetsbegrenseren skal i henhold til direktiv 92/6/EØF som senest endret ved direktiv 2002/85/EF, være innstilt slik at buss i gruppe M2 og M3 ikke kan kjøres med en hastighet på mer enn 100 km/t, og at lastebil i gruppe N2 og N3 ikke kan kjøres med en hastighet på mer enn 90 km/t.
(2) Følgende kjøretøy er unntatt fra kravet om hastighetsbegrenser:
a) Bil som tilhører forsvaret, sivilforsvaret eller brannvesenet, utrykningskjøretøy samt politiets biler.
b) Bil som av konstruksjonsmessige årsaker ikke kan kjøres med større hastighet enn det hastighetsbegrenseren er innstilt på.
c) Bil som brukes i vitenskapelig forsøk, etter samtykke fra Statens vegvesen.
d) Bil som benyttes utelukkende til offentlig transport i tettbygd område.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 29 jan 2025 nr. 105 (i kraft 1 feb 2025).
Kapittel 3. – Typegodkjenning
EU-typegodkjenning
Forordning (EU) 2018/858 gjelder som norsk forskrift for EU-typegodkjenning av bil og tilhenger til bil, samt av systemer, komponenter og separate tekniske enheter.
Regler fra EU gjelder som norske forskrifter for typegodkjenning av biler og tilhengere. Dette inkluderer også godkjenning av systemer, komponenter og separate tekniske enheter.AI
Nasjonal typegodkjenning av småserier
(1) Bil og tilhenger til bil produsert i små serier kan framstilles for nasjonal typegodkjenning jf. forordning (EU) 2018/858 artikkel 42. Høyeste produksjonsantall i Norge settes til det maksimale som følger av forordningen vedlegg V, del A, punkt 2. Godkjenningsformen kan også benyttes for etappevis typegodkjenning. Alternative krav kan bare benyttes ved godkjenningen der slike er fastsatt i kapittel 9.
(2) Overensstemmelse med kravene skal prøves og dokumenteres som fastsatt i de enkelte rettsakter for EU-typegodkjenning, likevel slik at det tillates at slik prøving og dokumentasjon kan utstedes av teknisk prøveinstans utpekt av andre EØS-land enn Norge.
(3) Dokumentasjon kan også utstedes av fabrikant dersom denne kan utføre de nødvendige prøver mv. som rettsaktene krever. Underlagsmateriale skal i så fall vedlegges søknaden. Godkjenningsmyndigheten gir nærmere retningslinjer for prøving og utstedelse av slik dokumentasjon. § 2-3 femte ledd gjelder tilsvarende for fabrikant som utsteder feil opplysninger.
(4) Godkjenningsmyndigheten kan kreve underlagsmateriale for dokumentasjonen som legges frem av søkeren. Myndigheten kan videre kreve underlagsmateriale for dokumentasjonen som er utstedt av teknisk prøveinstans.
(5) Fabrikantens forpliktelser ved EU-typegodkjenning får tilsvarende anvendelse.
(6) Prosedyrene for retting, endring, vurdering av produksjonsoverensstemmelse, tilbaketrekking og opphør av EU-typegodkjenninger gjelder så langt de passer.
Biler og tilhengere som produseres i små serier kan få nasjonal typegodkjenning. Dokumentasjon på at kravene er oppfylt kan utstedes av tekniske prøveinstanser i EØS-land eller av fabrikanten selv.AI
Se ogsåBilforskriften § 2-3
Restkjøretøy
(1) Når nye bestemmelser trer i kraft kan godkjenningsmyndigheten etter søknad, ved behov og dersom det ikke i vesentlig grad er til ulempe for trafikksikkerhet eller miljø, gi tillatelse til at restkjøretøy registreres i Norge innenfor de grenser som følger av forordning (EU) 2018/858 artikkel 49, jf. vedlegg V, del B, punkt 1. Unntaksvis kan punkt 2 benyttes.
(2) Bestemmelsen her benyttes også ved nasjonal småserietypegodkjenning.
Myndighetene kan gi tillatelse til at restkjøretøy blir registrert i Norge selv om nye regler har trådt i kraft. Dette forutsetter at det ikke fører til vesentlig ulempe for miljøet eller trafikksikkerheten.AI
Kapittel 4. – Enkeltgodkjenning av nytt kjøretøy
Nytt kjøretøy
Bil og tilhenger til bil regnes som ny når den ikke tidligere har vært registrert.
En bil eller tilhenger regnes som et nytt kjøretøy dersom den ikke har vært registrert tidligere.AI
Kjøretøy som kan enkeltgodkjennes
(1) Enkeltgodkjenning kan gis til komplett kjøretøy og ferdigbygd kjøretøy.
(2) Enkeltgodkjenning kan ikke gis til delvis oppbygd kjøretøy.
Regelen bestemmer hvilke typer kjøretøy som kan få enkeltgodkjenning. Dette gjelder for komplette og ferdigbygde kjøretøy, mens delvis oppbygde kjøretøy ikke kan godkjennes på denne måten.AI
EU-enkeltgodkjenning av nytt kjøretøy
EU-enkeltgodkjenning kan utstedes til bil eller tilhenger til bil som tilfredsstiller kravene fastsatt i forordning (EU) 2018/858 artikkel 44.
Det er mulig å få EU-enkeltgodkjenning for nye biler og tilhengere. For å få dette må kjøretøyet oppfylle bestemte krav i et EU-regelverk.AI
Nasjonal enkeltgodkjenning av nytt kjøretøy
(1) Bil og tilhenger til bil skal tilfredsstille kravene for de enkelte kravområder som fremgår av vedlegg 1 til forskriften. For spesielle kjøretøy gjelder vedlegg 2 del 3 til forordningen. Alternative krav i forskriften kapittel 9 og 10 kan også benyttes for de kjøretøy og godkjenningsordninger de gjelder.
(2) Overensstemmelse med kravene skal prøves og dokumenteres som fastsatt i de enkelte rettsakter for EU-typegodkjenning, likevel slik at det tillates at slik prøving og dokumentasjon kan utstedes av teknisk prøveinstans utpekt av andre EØS-land enn Norge. Godkjenningsmyndigheten kan kreve underlagsmateriale for dokumentasjonen.
(3) Som alternativ til annet ledd, kan dokumentasjon utstedes av fabrikant dersom denne kan utføre de nødvendige prøver mv. som rettsaktene krever. Underlagsmateriale skal i så fall vedlegges søknaden. Godkjenningsmyndigheten gir nærmere retningslinjer for prøving og utstedelse av slik dokumentasjon. § 2-3 femte ledd gjelder tilsvarende for fabrikant som utsteder feil opplysninger.
(4) Unntatt fra annet og tredje ledd er kravområder angitt i bokstavene a–f nedenfor. For disse er det tilstrekkelig at fabrikanten fremlegger samsvarserklæring hvor det bekreftes oppfyllelse av kravene. Godkjenningsmyndigheten kan foreta stikkprøvekontroll. § 2-3 femte ledd gjelder tilsvarende for fabrikant som utsteder feil opplysninger.
a) C15: Dekkmontering,
b) D15: Montering av lyssignalinnretninger, innretninger for belysning av veien og lysreflekterende innretninger,
c) F1: Monteringssted for kjennemerker,
d) F7: Understellsnummer og fabrikasjonsplate,
e) F10: Innretninger mot vannsprut (Kun hvor det er benyttet nasjonalt unntak),
f) Denne forskrift § 8-2 og § 8-3: Nasjonale bestemmelser for lysutstyr.
(5) Bil og tilhenger til bil som er godkjent i annet EØS-land eller Sveits etter dette landets nasjonale regelverk og som importeres uendret til Norge, skal ikke underlegges ny kontroll eller krav om ny dokumentasjon av forhold som tidligere er dokumentert og godkjent. Dersom det ikke tidligere er framlagt dokumentasjon på oppfyllelse av krav på områder der det norske regelverket stiller tekniske krav eller der de norske krav avviker fra godkjenningslandets, kan oppfyllelse av disse kravene kreves dokumentert. Bil og tilhenger til bil som er godkjent i annet EØS-land kan likevel bare nektes godkjent dersom forskjellen mellom de krav som ble stilt i godkjenningslandet og norske krav er av en slik art at bilen eller tilhengeren utgjør en stor fare for trafikksikkerhet og/eller miljø.
(6) Bil eller chassis og tilhenger til bil som er dokumentert bestilt hos fabrikant eller produsert før ikrafttredelsesdatoen for et nytt krav, men som ikke tilfredsstiller dette, kan enkeltgodkjennes også etter denne dato når kjøretøyet tilfredsstiller de krav som ble stilt før denne dato. Kjøretøyet må registreres innen ett år etter kravets ikrafttredelsesdato.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 18 juli 2024 nr. 1837, 29 jan 2025 nr. 105 (i kraft 1 feb 2025).
Se ogsåBilforskriften § 2-3Bilforskriften § 8-2Bilforskriften § 8-3 første ledd
Fabrikantens generelle forpliktelser ved nasjonal godkjenning
(1) Ved nasjonal godkjenning av kjøretøy gjelder fabrikantens forpliktelser som følger av forordning (EU) 2018/858 med de tillegg eller begrensninger som fremgår av denne forskrift med vedlegg. Tilsvarende gjelder for fabrikantens representanter, importører og distributører.
(2) Fabrikanten skal sikre at det ferdigbygde og komplette kjøretøyet som søkes godkjent, herunder alle benyttede systemer, komponenter og separate tekniske enheter, er produsert eller godkjent i samsvar med forskriftens krav og bestemmelser.
(3) Fabrikanten har plikt til å gi godkjenningsmyndigheten de opplysningene som kreves i forbindelse med godkjenning. Dersom en annen søker på vegne av fabrikanten, plikter fabrikanten å oversende alle relevante opplysninger og dokumentasjon til ansvarlig søker, jf. § 2-3 annet ledd.
(4) Fabrikanten er ansvarlig for å sikre produksjonssamsvar. Fabrikanten er ansvarlig for at essensielle sammenføyinger og forbindelser som er benyttet, særlig når det gjelder ramme, karosseri og drivverk, er i tråd med kravene § 2-4 første ledd.
(5) Fabrikanten skal sikre at kjøretøyet er designet, konstruert og sammenføyd for å minimere risiko for skade på sjåfører og myke trafikanter.
Fabrikanten har ansvar for at kjøretøy som søkes godkjent i Norge er produsert i tråd med gjeldende krav. De må gi nødvendig informasjon til myndighetene og sørge for at bilen er trygg for sjåfører og myke trafikanter.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 6 jan 2025 nr. 4.
Fabrikantens forpliktelser knyttet til anvendelsen av typegodkjente komponenter eller separate tekniske enheter
Dersom en komponent eller separat teknisk enhet er typegodkjent etter vilkårene beskrevet i forordning (EU) 2018/858 artikkel 29 nr. 3, eller med samme vilkår relatert til en typegodkjenning utstedt i henhold til 1958-avtalen for FN-regulativ, eller direktiv 2007/46/EF artikkel 10, gjelder følgende ved nasjonal enkeltgodkjenning av det komplette og ferdigbygde kjøretøyet:
a) Fabrikanten skal overfor godkjenningsmyndigheten kunne dokumentere og synliggjøre hvilke begrensninger og vilkår som gjelder for de typegodkjente komponentene eller separate tekniske enhetene som er benyttet.
b) Fabrikanten skal overfor godkjenningsmyndigheten kunne dokumentere at begrensningene og vilkårene for komponenten eller den separate tekniske enheten jf. bokstav a) fortsatt er ivaretatt for det ferdigbygde kjøretøyet.
Ved enkeltgodkjenning av et kjøretøy må fabrikanten bevise hvilke begrensninger og vilkår som gjelder for de typegodkjente delene som er brukt. Fabrikanten må også dokumentere at disse vilkårene fortsatt er oppfylt i det ferdigbygde kjøretøyet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 6 jan 2025 nr. 4.
Fabrikantens forpliktelser knyttet til kjøretøy oppbygd i flere trinn
(1) Ved nasjonal enkeltgodkjenning av kjøretøy som er oppbygd av flere fabrikanter, gjelder forordning (EU) 2018/858 vedlegg IX, med de tillegg eller begrensninger som følger av denne forskrift.
(2) I tilfeller hvor det komplette kjøretøyet er oppbygd av flere fabrikanter, er de respektive fabrikantene kun ansvarlige for de systemene, komponentene eller separate tekniske enhetene som de har tilføyd og/eller endret i kjøretøyets oppbygging, eller hvor fabrikanten(e) på annen måte påvirker relevante deler av kravområdets eller rettsaktenes virkeområde for det aktuelle kjøretøyet.
(3) Fabrikanter i påfølgende trinn må innhente nødvendige opplysninger fra foregående fabrikanter, for å avklare og rette seg etter vilkår og begrensninger som påvirker foregående prøvinger eller godkjenninger. Fabrikanter på foregående trinn skal underrette fabrikanter på påfølgende trinn om eventuelle endringer som kan påvirke typegodkjenningen av en komponent, et system, en separat teknisk enhet, eller av hele kjøretøyet. Plikten til å underrette gjelder også ved tilfeller hvor det foreligger vilkår og begrensninger som beskrevet i § 4-6. Tilsvarende gjelder også for tilfeller hvor overenstemmelse med et krav er dokumentert av en foregående fabrikant, på annen måte enn ved typegodkjenning (som for eksempel testrapport).
(4) Dersom kjøretøy, komponent, separat teknisk enhet eller system endres på en sånn måte at de ikke lenger kan understøttes av en typegodkjenning, eller annen dokumentasjon om overenstemmelse med et krav, skal kun den som har riktig kompetanse og utstyr i henhold til den aktuelle rettsakten og denne forskrift, utføre de nødvendige prøver med påfølgende utstedelse av dokumentasjon. Det er fabrikanten som utfører endringen som er ansvarlig for å sikre at endringen utføres i henhold til denne forskrift.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 6 jan 2025 nr. 4.
Se ogsåBilforskriften § 4-6
Kapittel 5. – Enkeltgodkjenning av brukt kjøretøy
Brukt kjøretøy
Bil og tilhenger til bil regnes som brukt når den har vært registrert.
En bil eller tilhenger regnes som et brukt kjøretøy dersom den har vært registrert.AI
Godkjenning av bruktimportert kjøretøy
(1) Brukt bil og tilhenger til bil skal tilfredsstille de tekniske krav som gjaldt i Norge på det tidspunkt den ble registrert første gang. Alternativt kan nyere kravnivå benyttes.
(2) Som alternativ til første ledd kan ett av følgende være tilfredsstilt:
a) Bil og tilhenger til bil som er EU-typegodkjent eller EU-enkeltgodkjent i annet EØS-land regnes som godkjent i Norge dersom det ikke er foretatt ombygging etter godkjenningen. Det foretas identitetskontroll og kan utføres stikkprøvekontroll av overensstemmelse med opprinnelig godkjenning.
b) Bil og tilhenger til bil som er enkeltgodkjent i annet EØS-land etter 29. april 2009 eller ombygd etter EU-typegodkjenning, enkeltgodkjennes i Norge i den utstrekning det oppfyller vilkårene i forordning (EF) 2018/858 artikkel 45 og 46 og det fremlegges dokumentasjon fra godkjenningsmyndighetene i eksportlandet.
c) Bil og tilhenger til bil som er godkjent i annet EØS-land eller Sveits etter dette landets nasjonale regelverk og som importeres uendret til Norge, skal ikke underlegges ny kontroll eller krav om ny dokumentasjon av forhold som tidligere er dokumentert og godkjent. Dersom det ikke tidligere er framlagt dokumentasjon på oppfyllelse av krav på områder der det norske regelverket stiller tekniske krav eller der de norske krav avviker fra godkjenningslandets, kan oppfyllelse av disse kravene kreves dokumentert. Bil og tilhenger til bil som er godkjent i annet EØS-land kan likevel bare nektes godkjent dersom forskjellen mellom de krav som ble stilt i godkjenningslandet og norske krav er av en slik art at bilen eller tilhengeren utgjør en stor fare for trafikksikkerhet og/eller miljø.
d) Bil i gruppe M1 og N1 som er registrert første gang 26. februar 2012 eller senere kan godkjennes etter forordning (EU) nr. 183/2011 uavhengig av hvor lenge kjøretøyet har vært registrert.
e) Bil i gruppe M1 og N1 som har vært registrert i mindre enn seks måneder på tidspunkt for søknad om godkjenning, kan fremstilles for EU-enkeltgodkjenning etter § 4-3.
Se ogsåBilforskriften § 4-3
Godkjenning av bruktimportert kjøretøy i gruppe M1 og N1 som oppfyller tredjelands nasjonale krav
(1) Bil i gruppe M1 og N1 som er i original eller tilnærmet original utførelse kan godkjennes etter denne paragraf såfremt kjøretøyet ved første registrering tilfredsstilte enten kravene for godkjenning i annet EØS-land, kravene i FMVSS og fra EPA i USA eller kravene i CMVSS og fra NRCan i Canada.
(2) Som dokumentasjon for oppfyllelse av kravene ved første registering kreves registreringsdokumenter eller bekreftelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium. Det må også framlegges registreringsdokumenter som viser at bilen har vært registrert i minimum 6 måneder i annet land enn Norge på tidspunktet for eksport for at godkjenning etter denne bestemmelse skal kunne finne sted.
(3) Med følgende uttrykk menes:
a) original utførelse: Kjøretøy slik det ble levert av fabrikanten(e) før første registrering,
b) tilnærmet original utførelse: Kjøretøy som etter første registrering har gjennomgått moderate endringer som ikke kan antas å påvirke kjøretøyets sikkerhets- eller miljøegenskaper i negativ grad,
c) fabrikant: Den som bygger komplett kjøretøy, bygger i en av flere etapper eller endrer et kjøretøy før første registrering,
d) registrering: Permanent tillatelse til ibruktaking i veitrafikken, som omfatter identifisering av kjøretøyet og tildeling av registreringsdokumenter,
e) FMVSS: Federal Motor Vehicle Safety Standards,
f) CMVSS: Canada Motor Vehicle Safety Standards,
g) EPA: United States Environmental Protection Agency,
h) NRCan: Natural Resources Canada.
(4) I tillegg til øvrige krav i denne paragraf, gjelder kravene i § 11-1.
(5) Bil som er godkjent etter denne paragraf registreres på ordinære vilkår. Følgende merknad skal likevel inntas i vognkortet: «Godkjent etter bilforskriften § 5-3.»
Bruktimporterte biler i gruppe M1 og N1 kan godkjennes dersom de er i original eller tilnærmet original utførelse og oppfyller krav fra et annet EØS-land, USA eller Canada. Bilen må ha vært registrert i et annet land enn Norge i minst 6 måneder før eksport.AI
Godkjenning av bruktimportert kjøretøy i gruppe M2 og M3, N2 og N3 som oppfyller tredjelands nasjonale krav
(1) Bil i gruppe M2 og M3, N2 og N3 som er i original eller tilnærmet original utførelse kan godkjennes etter denne paragraf såfremt kjøretøyet ved første registrering tilfredsstilte enten kravene for godkjenning i annet EØS-land, kravene i FMVSS og fra EPA i USA eller kravene i CMVSS og fra NRCan i Canada. § 5-3 første til tredje ledd gjelder tilsvarende.
(2) I tillegg til øvrige krav i denne paragraf, gjelder kravene i § 11-2.
(3) Etter godkjenning i Norge tillates endringer som angitt i § 11-2, eller som er innenfor begrepet «tilnærmet original utførelse».
(4) Vurdering av endringer etter tredje ledd gjøres av godkjenningsmyndigheten.
(5) Bil som godkjennes etter denne bestemmelse skal ha følgende merknad i vognkortet: «Godkjent etter bilforskriften § 5-4.»
Visse typer brukte kjøretøy i gruppe M2, M3, N2 og N3 kan godkjennes i Norge dersom de oppfylte nasjonale krav i et annet EØS-land, USA eller Canada ved første registrering. Kjøretøyet må være i original eller tilnærmet original utførelse.AI
Se ogsåBilforskriften § 5-3Bilforskriften § 11-2 første ledd
Godkjenning av bruktimportert kjøretøy i gruppe O som oppfyller tredjelands nasjonale krav
(1) Tilhenger i gruppe O som er i original eller tilnærmet original utførelse kan godkjennes etter denne paragraf såfremt kjøretøyet ved første registrering tilfredsstilte enten kravene for godkjenning i annet EØS-land, kravene i FMVSS og fra EPA i USA eller kravene i CMVSS og fra NRCan i Canada. § 5-3 første til tredje ledd gjelder tilsvarende
(2) I tillegg til øvrige krav i denne paragraf, gjelder kravene i § 11-3.
(3) Etter godkjenning i Norge tillates endringer som angitt i § 11-3 eller som er innenfor begrepet «tilnærmet original utførelse».
(4) Vurdering av endringer etter tredje ledd gjøres av godkjenningsmyndigheten.
(5) Kjøretøy som godkjennes etter denne bestemmelse skal ha følgende merknad i vognkortet: «Godkjent etter bilforskriften § 5-5.»
Tilhengere i gruppe O som er i original eller nesten original stand, kan bli godkjent i Norge hvis de oppfylte nasjonale krav i et annet EØS-land, USA eller Canada ved første registrering. Godkjenningsmyndigheten vurderer om eventuelle endringer er tillatt.AI
Kapittel 6. – Særlige godkjenningsregler
Ambulanse
(1) Denne bestemmelsen gjelder for kjøretøy som definert i § 1-5 første ledd. For Forsvarets og Sivilforsvarets ambulansebiler som ikke brukes i den sivile beredskapstjenesten, gjelder ikke kravene i denne paragrafens tredje og fjerde ledd samt § 12-1, men likevel slik at øvrige paragrafer i kapittel 12 gjelder.
(2) I tillegg til kravene som stilles ved godkjenning etter kapitlene 2–5, må ambulanse som skal godkjennes etter forskrift 18. januar 2002 nr. 55 om godkjenning og registrering av utrykningskjøretøy oppfylle tekniske krav som følger av kapittel 12.
(3) Ved godkjenning skal det fremlegges dokumentasjon fra kompetent, uavhengig laboratorium eller fra produsent av bilen eller produsent av ombyggingen til ambulansebil om at kravene i kapittel 12 er oppfylt. Dokumentasjon for at kravene i § 12-1 første ledd er oppfylt skal imidlertid komme fra kompetent, uavhengig laboratorium.
Reglene beskriver tekniske krav og dokumentasjon som må være på plass for at en ambulanse skal bli godkjent. Noen av kravene gjelder ikke for ambulanser i Forsvaret og Sivilforsvaret som ikke brukes i sivil beredskap.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 18 juli 2024 nr. 1837.
Se ogsåBilforskriften § 1-5Bilforskriften § 12-1 første leddreferert av 1 →
Kjøretøy etter forordning (EU) 2018/858 artikkel 2 nr. 3
(1) For kjøretøy angitt i bokstav a–c kan produsenten søke om typegodkjenning eller enkeltgodkjenning i henhold til kapitlene 3–5. Alternativt kan kjøretøyet enkeltgodkjennes i henhold til de tekniske kravene i kjøretøyforskriften.
a) Kjøretøy utformet og konstruert primært for bruk på byggeplasser eller i steinbrudd, havne- eller lufthavnanlegg.
b) Kjøretøy utformet og konstruert eller tilpasset for bruk av sivilforsvar, brannvesen og politi.
c) Ethvert motordrevet kjøretøy som er utformet og konstruert spesielt for å utføre arbeid, og som på grunn av sin konstruksjon ikke er egnet til å frakte passasjerer eller gods, og som ikke er maskiner montert på et motorvognunderstell.
(2) Slike valgfrie godkjenninger berører ikke anvendelsen av direktiv 2006/42/EF (Maskindirektivet).
(3) Uavhengig av første ledd, må kjøretøy opplistet i bokstav b som skal godkjennes etter forskrift 18. januar 2002 nr. 55 om godkjenning og registrering av utrykningskjøretøy, oppfylle kravene i kapittel 12 til farge- og profilering samt lyd- og lyssignal.
Visse typer spesialkjøretøy, som anleggsmaskiner og utrykningskjøretøy, kan få typegodkjenning eller enkeltgodkjenning. Utrykningskjøretøy må i tillegg følge spesifikke krav til farge, profilering, lyd og lys.AI
Kjøretøy for konkurransekjøring på vei (rallybiler)
(1) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for lisensierte rallybiler under konkurranse og organisert treningskjøring i henhold til reglement og godkjennelse av et motorsportforbund. Bestemmelsene omfatter også kjøring til og fra slike arrangementer.
(2) Rallybil skal enkeltgodkjennes.
(3) For slike rallybiler gjelder de vanlige tekniske krav i denne forskrift. Dog gjelder følgende:
a) Grensen for maksimal støy er 100 dB(A) ved standstøymåling etter FN-regulativ nr. 51.
b) Bestemmelsene om avgass gjelder ikke.
c) Låsepinner for bilpanser tillates brukt når de er tilfredsstillende beskyttet ved gummimateriale e.l. eller det er montert passende avvisere ved låsepinnene.
d) Piggdekk tillates brukt med følgende begrensninger: i) Pigglengde maksimalt 20 mm. ii) Piggvekt maksimalt 4 gram. iii) Pigg med sylindrisk kjerne, vinkelrett kuttet, ikke rør, med minste diameter 2,5 mm. iv) Piggflensens diameter maksimalt 9 mm. Piggkroppen skal være homogen (symmetrisk). v) Antall pigger maksimalt 20 pr. lengdedesimeter. vi) Piggmetode: Innskutt utenfra. vii) Kan benyttes kun under konkurranse på vinterføre. viii) Andre begrensede mål i henhold til skisse som er tatt inn i reglement gitt av Norges Bilsportforbund.
(4) Dokumentasjon for bremser, støy, avgass og festepunkter for bilbelter, kreves ikke fremlagt. Bilbelte som skal være E-merket eller FIA-godkjent, kan ha flere enn 3 festepunkter.
(5) Utover det som er fastsatt i tredje og fjerde ledd gjør godkjenningsmyndigheten på grunnlag av tekniske og sikkerhetsmessige krav i reglement gitt av det aktuelle motorsportforbundet, unntak fra kravene i disse forskrifter. Godkjenningsmyndigheten kan også i samråd med forbundet gjøre unntak for andre forhold når tilpasninger er hensiktsmessig for konstruksjon, utførelse og bruksområde og det blir funnet forsvarlig.
Prototyper
(1) For prototyper gjelder tekniske krav som fremkommer av vedlegg 1 så langt det passer.
(2) Godkjenningsmyndigheten kan ved søknad om godkjenning av prototyper gjøre unntak fra enkelte tekniske krav og krav til dokumentasjon for oppfyllelse av gitte kravnivå.
(3) Godkjenning av prototyper gis for en tidsbegrenset periode på inntil 2 år. Etter søknad kan testperioden forlenges en gang med inntil 1år. Søknad må være mottatt av godkjenningsmyndigheten senest tre måneder før utløp av 2-årsperioden. Prototyper kan ikke bygges om etter endt godkjenningsperiode for ordinært bruk.
Prototyper skal i utgangspunktet følge tekniske krav, men det kan gis unntak fra enkelte krav og dokumentasjonskrav. En godkjenning gjelder i en begrenset periode og kan forlenges én gang. Prototyper kan ikke bygges om til vanlig bruk etter at perioden er ute.AI
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Godkjenning av kjøretøy importert som arvegods eller ved eiers flytting, eller som registreres på internasjonale organisasjoner eller utenlandsk myndighet mfl. i Norge
(1) Kjøretøy som har vært registrert i utlandet og som importeres som arvegods, kan godkjennes etter kravene i tredje ledd. Forutsetningen for at kjøretøyet kan anses som arvegods, er at avgiftsmyndighetene har godtatt det som arvegods («motorvogner som innføres som arvegods») ved å innvilge det avgiftsfradrag eller avgiftsfritak.
(2) Kjøretøy som tas med fra utlandet i forbindelse med flytting til eller etablering i Norge, og som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå, reflekterende bunn («diplomatkjennemerker») eller som registreres på internasjonale organisasjoner i Norge eller deres personale som nyter personlig tollfrihet, i den grad dette følger av folkeretten eller av særskilt overenskomst, forutsatt at kjøretøyet importeres til eget bruk, og det gis avgiftsfrihet, avgiftsnedsettelse eller avgiftstilskudd for engangsavgift, kan godkjennes etter tredje ledd. Slikt kjøretøy anses ved eventuelt senere salg i Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav.
(3) Kjøretøy som omfattes av første eller annet ledd må tilfredsstille kravene i motorvognforskriftene av 3. juni 1942 samt bestemmelser gitt med hjemmel i disse. I tillegg skal følgende krav i kjøretøyforskriften være tilfredsstilt:
a) Alle krav som er gjort tilbakevirkende, dvs. at de også gjelder for tidligere registrerte kjøretøy.
b) Krav om bilbelter i forsetet, jf. kap. 16, dog slik at bilbelter som er montert ved importen skal godkjennes såfremt de er utstyrt med godkjenningsmerke fra kjøretøyets tidligere registreringsland eller det på annen måte godtgjøres at beltene tilfredsstiller visse normer. Det forutsettes dog at bilbelte ved dør skal være trepunktsbelte med hoftebånd og diagonalbånd fast forbundet med hverandre (ikke delbart). Beltesystemer hvor diagonaldelen av beltet festes automatisk, og hvor hoftebeltedelen festes manuelt (ett håndgrep), anses i denne forbindelse likeverdig med ordinært trepunktsbelte.
c) Krav om speil, jf. kap. 30.
d) Krav til LPG-drivstoffanlegg på bil, jf. § 22-6.
(4) Bil og tilhenger til bil som tas med til Norge og registreres på det amerikanske forsvaret eller dets avtalepartnere, eller på deres personale eller personalets familie, i henhold til Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 artikkel IX, skal godkjennes uten ytterligere krav. Slikt kjøretøy anses ved eventuelt senere salg i Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav.
(5) I vognkortet gjøres merknad om at kjøretøyet er godkjent etter foranstående bestemmelser.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 4 okt 2022 nr. 1714.
Kjøretøy for Forsvaret
Kjøretøy som utelukkende er utformet, konstruert eller tilpasset til bruk av Forsvaret må oppfylle de tekniske kravene i kjøretøyforskriften, men likevel slik at kravene i bilforskriften kan benyttes. Denne bestemmelsen gjelder ikke for ambulanse da slike kjøretøy følger § 6-1 første ledd.
Kjøretøy som kun er laget for Forsvaret skal følge de tekniske kravene i kjøretøyforskriften, men bilforskriften kan også brukes. Regelen gjelder ikke for ambulanser.AI
Se ogsåBilforskriften § 6-1
Bevaringsverdige kjøretøy
(1) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for:
a) kjøretøy som tidligere ikke har vært registrert i Norge,
b) kjøretøy som er ordinært registrert i Norge, og som ønskes tilbakebygd til original utførelse,
c) kjøretøy som er registrert på unntaksbestemmelsene for bevaringsverdig motorvogn, men som etter gjeldende bestemmelser kunne vært ordinært registrert,
d) kjøretøy som tidligere har vært registrert på Forsvaret.
(2) Definisjoner
a) Med «original utførelse» menes den utførelse kjøretøyet hadde fra fabrikantens side, med eventuelle endringer som på det tidspunkt var nødvendig for registrering i Norge, samt eventuelle endringer som følge av tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.
b) Med «tilnærmet original utførelse» menes at kjøretøyet ikke med hensikt skal være vesentlig endret, hverken teknisk eller utseendemessig utvendig eller innvendig, uansett om hensikten har vært å følge en mote eller å gjøre kjøretøyet mer trafikksikkert. Unntatt herfra er tidstypiske modifikasjoner og ombygninger for spesielle formål der det kan dokumenteres at disse ble foretatt og godkjent i den periode da kjøretøyet var i vanlig bruk.
(3) Kjøretøy som er 30 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret), og er i tilnærmet original utførelse, kan godtas som bevaringsverdig og godkjennes i denne utførelsen selv om det ikke oppfyller betingelsene i kapittel 5. Innretning/utstyr som har betydning for sikkerheten, må virke tilfredsstillende. Kjøretøy i denne gruppen omfattes ikke av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.
(4) Kjøretøy som er 15 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret), men yngre enn 30 år, og er i tilnærmet original utførelse, kan godtas som bevaringsverdig og godkjennes i denne utførelse selv om det ikke oppfyller betingelsene i kapittel 5, såfremt det er av spesiell interesse. «Spesiell interesse» vil i denne forbindelse vanligvis avhenge av alder og sjeldenhet (i Norge), slik at det til et 15 år gammelt kjøretøy stilles meget strenge krav til sjeldenhet. Kjøretøy i denne gruppen omfattes av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.
(5) Kjøretøy som er yngre enn 15 år og er i tilnærmet original stand, kan i helt spesielle tilfelle godtas som bevaringsverdig og godkjennes selv om det ikke oppfyller betingelsene i kapitlene 2–5. Kjøretøy i denne gruppen omfattes av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.
(6) Kjøretøy som er godkjent etter tredje, fjerde eller femte ledd, skal ha følgende registreringsvilkår:
a) Bevaringsverdig kjøretøy. Må ikke endres konstruktivt eller utseendemessig.
(7) Kjøretøy som er godkjent etter tredje eller fjerde ledd, skal i tillegg ha følgende bruksvilkår:
a) Må bare benyttes i) ved spesielle anledninger som f.eks. motorhistoriske samlinger og løp ii) ellers leilighetsvis når bruken ikke er til unødig fare eller ulempe for annen trafikk.
(8) Ved deltagelse i motorhistoriske samlinger og løp, men ikke kjøring til eller fra, kan kjøretøy, som et unntak fra annet ledd, ha den utførelse det hadde fra fabrikantens side.
(9) Hvis kjøretøy som er godkjent etter ovenstående unntak for bevaringsverdige kjøretøy, endres konstruktivt eller utseendemessig etter registreringen, omfattes det ikke lenger av disse unntaksbestemmelsene. Kjøretøyet må da fremstilles for ny godkjenning og kravene i kapittel 4 eller 5 må tilfredsstilles.
(10) Kjøretøy som er ordinært registrert i Norge, og er i, eller tilbakebygges til, original utførelse kan gis status som bevaringsverdig kjøretøy og pålegges de aktuelle restriksjoner med hensyn til endring og bruk. Kjøretøy som etter tilbakebygging ikke oppfyller betingelsene i kapitlene 2–5 skal gis slik status og restriksjoner.
(11) Kjøretøy som er registrert etter unntaksbestemmelsene for bevaringsverdig kjøretøy, men som etter gjeldende bestemmelser kunne vært ordinært registrert, kan registreres ordinært og eventuelle restriksjoner strykes.
(12) Militærtaktiske kjøretøy som tidligere har vært registrert på Forsvaret, må, for å kunne registreres ordinært, tilfredsstille de ordinære kravene som gjaldt da kjøretøyene ble registrert første gang på Forsvaret, pluss eventuelle senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende. Kjøretøy kan om ønskelig beholdes i original militær stand mot at det gis status som bevaringsverdig kjøretøy. Det skal da ha påtegningen i sjette ledd ovenfor i vognkortet pluss hele eller første del av påtegningen i syvende ledd ovenfor. Dette avgjøres av godkjenningsmyndigheten etter vurdering av om kjøretøyet kan bevege seg sammen med øvrig trafikk med rimelig sikkerhet.
Godkjenning av tilhenger for kjøring i hastighet over 80 km/t – Tempo 100-ordning
(1) Tilhenger i gruppe O1 eller O2 kan gis tilleggsgodkjenning for kjøring i hastighet over 80 km/t etter følgende krav:
1) Tilhengeren må være en påhengsvogn.
2) Tilhengeren må være konstruert for å kjøre i minst 100 km/t. Dokumentasjon fra fabrikanten kan kreves fremlagt.
3) Dekkene må være nyere enn 6 år, og bestemmes på grunnlag av produksjonstidspunkt som dekkprodusenten har merket dekket med.
4) Dekkenes hastighetsmerking må være på 120 km/t eller mer.
5) Tilhenger som er 4 år eller eldre regnet fra første gangs registrering i Norge eller utlandet, må ha godkjent periodisk kjøretøykontroll.
(2) Tilhenger som godkjennes etter denne bestemmelse skal påsettes merke som angir at den er godkjent for kjøring i 100 km/t. Merket skal plasseres bak på kjøretøyet, på en slik måte at det ikke dekkes til under kjøring. Merket skal være utformet som angitt i vedlegg 3, del B, til denne forskrift. Annet merke som kan forveksles med dette, unntatt merke etter annet lands Tempo 100-ordning, tillates ikke. Dersom merket er slitt eller skadet, må dette erstattes med nytt merke. Merket skal fjernes dersom tilhengeren meldes ut av Tempo 100-ordningen eller dersom den ikke lenger oppfyller ett eller flere av vilkårene i ordningen.
(3) Tilhenger som godkjennes etter denne bestemmelse skal ha anmerkning i vognkortet om at den er spesielt godkjent for å kjøre i 100 km/t.
(4) Ved godkjenning skal det utstedes en Tempo 100-godkjenningsattest med følgende opplysninger:
1) Identifikasjon av kjøretøyet.
2) Egnethet til Tempo 100-kjøring.
3) Krav til dekk.
4) Tillatt koblingslast.
5) Tillatt last aksel/aksler.
6) Tillatt totalvekt.
7) Om tilhengeren har bremser.
8) Om tilhengeren har hydrauliske støtdempere.
9) Om tilhengeren har stabiliseringsanordning, det vil si en kulekobling som er godkjent og merket i henhold til ISO-standard 11555-1.
10) Minimum egenvekt med fører på trekkende bil beregnet etter vedlegg 3, del A, til denne forskrift.
11) Minimum tillatt totalvekt for trekkende bil.
12) Minimum tillatt hengervekt med brems for trekkende bil.
Kapittel 7. – Endring av godkjent kjøretøy
Reparasjon, ombygging og oppbygging
(1) Ombygd bil og tilhenger til bil må enkeltgodkjennes i henhold til dette kapittel.
(2) Oppbygd bil og tilhenger til bil må enkeltgodkjennes etter kap. 2 og 4 med tilpasninger gitt i § 7-6.
(3) Oppbygd bil hvor skattekontoret har gitt fritak for engangsavgift fordi det dreier seg om oppbygging etter skade, godkjennes etter bestemmelsene i dette kapittel.
(4) Ved ombygging gjelder dessuten at det ikke må foretas ombygginger som gjør at bil og tilhenger blir mindre trafikksikker, mindre miljøvennlig eller mer brannfarlig enn før ombyggingen, dersom ikke annet følger av bestemmelsene i første ledd.
(5) Dersom det foretas endringer på et kjøretøy som er godkjent som en prototype, skal Vegdirektoratet informeres. Dersom Vegdirektoratet finner det nødvendig, kan det kreves tilleggsdokumentasjon for endringene. Dersom det foretas endringer som medfører at kravene i forordning (EU) nr. 1230/2012, masser og dimensjoner, ikke lenger er tilfredsstilt, skal kjøretøyet fremstilles for ny godkjenning.
Biler og tilhengere som blir bygd om eller bygd opp, må enkeltgodkjennes. Ombygginger skal ikke føre til at kjøretøyet blir mindre trafikksikker, mindre miljøvennlig eller mer brannfarlig.AI
Se ogsåBilforskriften § 7-6
Krav om dokumentasjon for endrede kjøretøy
(1) For kjøretøy som repareres/ombygges/oppbygges slik at vitale deler på kjøretøyet – ramme, karosseri, bremser, lysutstyr, styring, motor, fjærer, støtdempere, felger, dekk osv. – avviker fra den utførelsen som er foreskrevet eller tillatt av kjøretøyfabrikanten og/eller fra den utførelse som kjøretøyet hadde ved første gangs registrering i riket, skal det fremlegges dokumentasjon for at de benyttede deler er egnet og at kjøretøyet etter reparasjonen/ombyggingen/oppbyggingen har tilfredsstillende kjøreegenskaper og vil tåle de påkjenninger det kan regnes med å bli utsatt for.
(2) Dokumentasjonen kan være utstedt av teknisk prøveinstans, kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium.
(3) Slik dokumentasjon kreves ikke dersom kjøretøyet på de aktuelle punkter med rimelighet kan kontrolleres av godkjenningsmyndigheten.
Hvis viktige deler på et kjøretøy endres fra det fabrikanten har bestemt eller hvordan bilen var ved første registrering, må det legges frem dokumentasjon. Dokumentasjonen skal bevise at delene er egnet og at kjøreegenskapene er tilfredsstillende. Dette gjelder ikke hvis myndighetene selv kan kontrollere endringene.AI
Definisjoner
Følgende definisjoner gjelder:
a) Understell: Den komplette enhet bestående av ramme eller underdel (bunn) i selvbærende karosseri, for- og bakstillinger, hjul, styreinnretning, motor og drivverk.
b) Karosseri: Den enhet som sammen med understellet utgjør det komplette kjøretøy.
c) Ramme: Den bærende enhet som karosseriet samt for- og bakstilling, hjul, styreinnretning, motor og drivverk er montert til.
d) Selvbærende karosseri: Karosseri hvor bunn og overdel er bygd i ett, som er spesielt forsterket og som for- og bakstilling, hjul, styreinnretning, motor og drivverk kan monteres direkte til – eventuelt via korte rammeseksjoner – uten at særskilt ramme under hele kjøretøyet er nødvendig.
e) Reparasjon: Utbedringer av slitasjemangler, karosseri- og rustskader mv., herunder utskifting av deler og komponenter, som kan anses som vanlig vedlikehold og som ikke er å anse som ombygging eller oppbygging.
f) Ombygging: Forandringer som medfører at kjøretøyets tekniske spesifikasjoner, utseende mv. blir endret i forhold til den utførelse kjøretøyet hadde ved første gangs registrering i riket, eventuelt i forhold til den utførelse det senere er godkjent med av godkjenningsmyndigheten, men hvor endringen ikke er av større omfang enn at kjøretøyet som helhet anses som samme kjøretøy som det opprinnelige kjøretøyet.
g) Oppbygging: Produksjon/sammensetning av kjøretøy av nye og/eller brukte deler, av to eller flere kjøretøy, eller av deler og kjøretøy som nevnt i kombinasjon, til et nytt kjøretøy som tidligere ikke har vært godkjent i riket.
h) Oppbygging etter skade: oppbygging hvor skattekontoret har gitt fritak for engangsavgift fordi det dreier seg om oppbygging etter skade, og det oppbygde kjøretøy er av samme type som det opprinnelige kjøretøy.
i) Godkjenningspliktig endring: endring av kjøretøyet som gjør at det ikke lenger er i samsvar med opplysninger i vognkortet, eller der det følger av de enkelte bestemmelser i denne forskrift. Det samme gjelder andre endringer av kjøretøyet som har betydning for kjøretøyets miljø-, trafikksikkerhets- eller brannsikkerhetsegenskaper.
Reparasjon av kjøretøy
(1) For bil og tilhenger til bil som er reparert etter omfattende skade i forbindelse med kollisjon, utforkjøring eller lignende, skal det foreligge dokumentasjon for arbeidet i henhold til verkstedforskriften § 14a. Med «omfattende skade» menes skade eller deformasjon på kjøretøyets struktur eller bærende elementer av et slikt omfang at kjøretøyet må målrettes.
(2) Bil og tilhenger til bil anses som reparert bl.a. når:
a) karosseri til kjøretøy med ramme (ikke selvbærende karosseri) blir skiftet ut med karosseri av samme type og det ikke foretas omfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.
b) ramme skiftes ut med ramme av samme type uten at det foretas omfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.
c) en forpart og en bakpart fra to kjøretøy med selvbærende karosseri av identisk type sammenføyes, og det ikke foretas omfattende utskiftning av deler og komponenter for øvrig.
Biler og tilhengere som er reparert etter omfattende skader på struktur eller bærende elementer, må ha dokumentasjon på arbeidet. Dette gjelder også ved utskifting av ramme eller karosseri, eller ved sammenføying av to kjøretøy.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 13 mai 2026 nr. 853 (i kraft 8 juni 2026).
Se ogsåVerkstedforskriften § 14a
Ombygging av kjøretøy
(1) Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyet tilfredsstille de krav som gjelder for den nye gruppen. Dog kan kjøretøy som har vært registrert i Norge i minst 3 år, ombygges til annen kjøretøygruppe uten at kjøretøyet kreves å oppfylle de krav til støy, avgass, bremser og kollisjonsegenskaper som gjelder for den nye gruppen.
(2) Med mindre annet fremgår, og bortsett fra unntaket i første ledd, skal de kravene gjelde som gjaldt på det tidspunktet kjøretøyet ble registrert første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt i Norge.
(3) Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal, med mindre annet fremgår, de definisjoner og klassifiseringsregler gjelde som gjelder på tidspunktet for omregistreringen. For kjøretøy som ikke er registreringspliktig (når ombyggingen er foretatt), gjelder tilsvarende, dog slik at tidspunktet for avsluttet ombygging er avgjørende.
(4) Kjøretøy skal framstilles for godkjenningsmyndigheten til ny godkjenning dersom det foretas ombygging eller endring av kjøretøyet som gjør at det ikke lenger er i samsvar med vognkortet. Det samme gjelder andre ombygginger eller endringer av kjøretøy som har betydning for kjøretøyets miljø-, trafikksikkerhets- eller brannsikkerhetsegenskaper.
(5) Kjøretøy anses som ombygd bl.a. når:
a) personbil (M1) ominnredes til varebil (N1), og omvendt.
b) karosseri til kjøretøy med chassisramme (ikke selvbærende karosseri) skiftes ut med karosseri av samme eller tilnærmet samme type, f.eks. 4-dørs til 2-dørs, og det ikke foretas omfattende ombygging eller utskifting av deler og komponenter for øvrig. Det forutsettes at karosseriet det skiftes til passer rett på rammen, uten modifikasjon av festepunkter og lignende.
c) det monteres ekstra aksel, og det ikke foretas omfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.
d) det på elektrisk drevet motorvogn foretas endring av batterikjemi eller bytting til batteri med lavere eller høyere spenning enn originalt.
(6) Ved ombygging som innebærer at kjøretøyet faller inn under definisjonen for annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyet registreres/omregistreres til den gruppe som kjøretøyet i ombygd utførelse hører inn under.
Oppbygging av kjøretøy
(1) Kjøretøy som er oppbygd, skal før det tas i bruk, fremstilles for godkjenningsmyndigheten for godkjenning.
(2) Kjøretøyet anses som oppbygd bl.a. når:
a) karosseri til kjøretøy med ramme (ikke selvbærende karosseri) blir skiftet ut samtidig eller i forbindelse med omfattende utskiftning av andre deler og komponenter f.eks. rammen.
b) karosseri til kjøretøy med ramme skiftes ut med karosseri av annen utførelse, og/eller når karosseriet det skiftes til ikke passer rett på rammen uten modifikasjon av festepunkter og lignende.
c) selvbærende karosseri er skiftet.
d) ramme er skiftet ut samtidig eller i forbindelse med at omfattende utskifting av andre deler og komponenter er foretatt.
(3) Ved godkjenning av oppbygd kjøretøy skal de tekniske krav som er angitt i denne forskrift og som gjelder for kjøretøy som registreres første gang i riket på angjeldende tidspunkt, legges til grunn for godkjenningen. Dog kan oppbygd kjøretøy fritas for vesentlige destruktive prøver, som f.eks. kollisjonsprøver, dersom relevant dokumentasjon kan fremlegges fra kompetent, uavhengig laboratorium eller tilsvarende for at kjøretøyet oppfyller de krav som skulle vært kontrollert ved slike prøver.
(4) Dersom Skatteetaten har gitt fritak for engangsavgift fordi det dreier seg om oppbygging etter skade, og det oppbygde kjøretøy er av samme type som det opprinnelige kjøretøy, bortfaller kravet i tredje ledd.
Kjøretøy som er bygd om eller har fått skiftet karosseri eller ramme, må godkjennes før de kan brukes. Godkjenningen skjer etter gjeldende tekniske krav for nye kjøretøy, med mindre det er gitt fritak for engangsavgift ved oppbygging etter skade.AI
Krav til understellsnummer ved skade, reparasjon, ombygging og oppbygging
(1) Dersom kjøretøyets understellsnummer er skadet (helt eller delvis) eller vil bli skadet ved reparasjon eller ombygging av kjøretøyet, skal Statens vegvesen underrettes om dette. For kjøretøyverksteder gjelder særskilt rapporteringsplikt, jf. forskrift om arbeid på kjøretøy § 14 annet ledd.
(2) Når arbeid på kjøretøy vil medføre at det innpregede understellsnummeret blir skadet eller fjernet, skal kjøretøyet forevises godkjenningsmyndigheten før slikt arbeid blir satt i gang. Det samme gjelder dersom det viser seg at understellsnummer allerede er skadet eller fjernet før reparasjon av kjøretøyet blir påbegynt. Etter at arbeidet er utført, men før kjøretøyet på nytt tas i bruk, fremstilles kjøretøyet på ny for godkjenningsmyndigheten.
(3) Godkjent kjøretøyverksted kan i særlige tilfeller og før reparasjonen påbegynnes gjøre skriftlig avtale med godkjenningsmyndigheten om å fravike kravet om forhåndskontroll etter annet ledd. For å kunne inngå slik avtale må kjøretøyet kunne identifiseres overfor godkjenningsmyndigheten ved hjelp av oversendt dokumentasjon.
(4) Ved reparasjon eller ombygging av kjøretøy som har medført at kjøretøyets understellsnummer er blitt beskadiget eller fjernet, skal kjøretøyets opprinnelige understellsnummer preges på nytt i rammen/karosseriet, jf. § 2-7. Hvis rammen/karosseriet i forbindelse med reparasjon og/eller ombygging blir skiftet, skal kjøretøyets opprinnelige understellsnummer angis på samme måte. Har den/det innsatte rammen/karosseriet et annet understellsnummer innpreget fra før skal dette samtidig overstrekes på en slik måte at det fortsatt er leselig.
(5) Oppbygd kjøretøy skal utstyres med nytt understellsnummer. Understellsnummeret tildeles av godkjenningsmyndigheten. Hvis ramme/karosseri som kjøretøyet er bygd opp av har understellsnummer innpreget fra før, skal dette overstrekes på en slik måte at det fortsatt er leselig når nytt understellsnummer blir tildelt
Se ogsåVerkstedforskriften § 14Bilforskriften § 2-7referert av 1 →
Endring av eller konvertering til elektrisk drevet kjøretøy eller hybridkjøretøy
(1) I tillegg til øvrige krav til dokumentasjon gjelder følgende:
(2) Ved endring av batterikjemi på elektrisk drevet motorvogn eller hybridkjøretøy, skal det dokumenteres at benyttet batteri og tilhørende kontrollsystemer tilfredsstiller gjeldende utgave av ISO-standard 6469-1, og er tilpasset den aktuelle kjøretøytype/variant. Det skal også dokumenteres at batteri og tilhørende systemer er installert etter anvisning fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium. Videre skal det dokumenteres at de funksjonelle kravene i gjeldende utgave av FN-regulativ nr. 100 om sikkerhet i batterielektriske kjøretøy, er oppfylt etter ombyggingen. Dokumentasjonen skal komme fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium.
(3) Ved konvertering av kjøretøy til batterielektrisk drift, skal det dokumenteres at de funksjonelle kravene i gjeldende utgave av FN-regulativ nr. 100 om sikkerhet i batterielektriske kjøretøy er oppfylt. Videre skal det dokumenteres at benyttet batteri og tilhørende kontrollsystemer tilfredsstiller gjeldende utgave av ISO-standard 6469-1, og er tilpasset den aktuelle kjøretøytype/variant. Dokumentasjonen skal komme fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium. Installasjon av lader og elektriske komponenter knyttet til denne skal kontrolleres og godkjennes av et nasjonalt utpekt teknisk kontrollorgan innen EØS med kompetanse på område.
(4) Som kompetent, uavhengig laboratorium i denne sammenheng anses laboratorium som har sertifisering etter FN-regulativ nr. 100.
Ved endring av batterikjemi eller konvertering av et kjøretøy til elektrisk drift, stilles det strenge krav til dokumentasjon av sikkerhet og tekniske standarder. Dokumentasjonen må leveres av kjøretøyfabrikanten eller et godkjent, uavhengig laboratorium.AI
Ettermontering av LPG- og CNG-drivstoffanlegg i kjøretøy
(1) Kravnivå: FN-regulativ 115.
(2) Virkeområde: Kjøretøygruppe M og N med de unntak som følger av nr. 1.4 i regulativ 115.
(3) Kjøretøy skal fremstilles for ny godkjenning hos Statens vegvesen etter montering av CNG- eller LPG-drivstoffanlegg.
(4) Kjøretøyet skal være merket i tråd med kravene til merking i FN-regulativ 115, som bevitnelse på at drivstoffanlegget tilfredsstiller ovennevnte krav. Alternativt kan det legges frem dokumentasjon fra kjøretøyfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium på at kravene er tilfredsstilt.
(5) Installasjonsfirma skal framlegge erklæring på at ombygging er foretatt av spesielt opplært og autorisert personell, og at denne er utført på en betryggende måte og er i nøye samsvar med utstyrsfabrikantens anvisninger. Erklæring skal opplyse om hvilket personell som har utført installasjonen.
(6) Ved kombinert drift (bensin/LPG eller bensin/CNG) brukes drivstoffkode for bensin i vognkortet. I merknadsfelt gjøres følgende merknad: «Godkjent for LPG-drift», ev. «Godkjent for CNG-drift». Dessuten påføres godkjenningsdato.
Kjøretøy i gruppe M og N som får ettermontert LPG- eller CNG-anlegg, må godkjennes på nytt av Statens vegvesen. Installasjonen skal utføres av kvalifisert personell, og anlegget må være merket eller dokumentert korrekt.AI
Krav til og krav om bilbelter og festepunkter ved endring av sitteinnretninger
(1) Når sittearrangement i bil modifiseres i forhold til slik den opprinnelig ble godkjent, ved at sitteinnretninger i bilen innmonteres, monteres på annen plass eller fjernes, skal alle sitteinnretninger i bilen være utstyrt med bilbelter. Dette gjelder ikke hvis bilen etter modifiseringen blir i samsvar med typegodkjent utførelse. Unntatt er også ambulanser.
(2) Beltetype, bilbelte og festepunkter skal være i henhold til kravene som var gjeldende på tidspunktet for bilens førstegangsregistrering. Originalt utstyr anses å oppfylle kravene i første punktum. På plasser hvor bilen ikke har originale festepunkter, benyttes kravene i § 7-11. Oppfyllelse av kravnivå dokumenteres som angitt i § 7-2.
(3) Beltetype, bilbelte og festepunkter som er i henhold til FMVSS og CMVSS kan godkjennes på bil som modifiseres som angitt i første ledd eller omklassifiseres uten endringer på sitteinnretninger.
Hvis man endrer på setene i en bil, må alle setene ha bilbelter. Det finnes unntak for ambulanser og biler som fortsatt følger sin typegodkjente utførelse. Beltene og festepunktene skal som hovedregel følge kravene som gjaldt da bilen først ble registrert.AI
Krav til bilbelter/festepunkter på plasser som ikke har originale festepunkter
(1) Bilbelter i alle typer kjøretøy montert på plasser som ikke har originale festepunkter, skal være av type som minst tilfredsstiller kravene i FN-regulativ nr. 16.04 eller kravene i direktiv 77/541/EØF.
(2) Festepunktene skal minst tilfredsstille kravene i FN-regulativ nr. 14.02 eller kravene i direktiv 76/115/EØF. Alternativt kan festepunktene godkjennes hvis de kan tåle en fremoverrettet prøvekraft slik:
a) Trepunktsbelte: i) 5 kN på øvre festepunkt, ii) 10 kN på fellesfeste og iii) 5 kN på nedre festepunkt.
b) Hoftebelte: i) 10 kN for hvert festepunkt.
Festepunktenes plassering vurderes ved godkjenning.
Bilbelter som monteres på plasser uten originale festepunkter, må oppfylle spesifikke tekniske krav. Også festepunktene for beltene må følge bestemte standarder eller tåle en fastsatt prøvekraft.AI
Endring av sitteinnretninger og persontall
(1) Når sittearrangement i bil modifiseres i forhold til slik den opprinnelig ble godkjent, ved at sitteinnretninger i bilen innmonteres, monteres på annen plass eller fjernes, er det ikke tillatt å montere langsgående (sidevendte) sitteinnretninger. Dette gjelder ikke hvis bilen etter modifiseringen blir i samsvar med typegodkjent utførelse. Unntatt er også ambulanser, militærtaktiske biler registrert på Forsvaret og i nødvendig utstrekning sitteinnretninger i biler som er spesielt utformet og/eller utstyrt for transport av funksjonshemmede.
(2) Setetype, sete og festepunkter som er i henhold til FMVSS og CMVSS kan godkjennes på bil som modifiseres som angitt i første ledd eller omklassifiseres uten endringer på sitteinnretninger. (Jf. § 11-1 og § 11-2.)
Det er som hovedregel ikke lov å montere sidevendte seter når man endrer sitteplassene i en bil. Det finnes unntak for biler som følger typegodkjent utførelse, samt for ambulanser, militærbiler og biler for transport av funksjonshemmede.AI
Se ogsåBilforskriften § 11-1Bilforskriften § 11-2 første ledd
Miljøkrav for ombygd bil 30 år eller eldre
Ved ombygging av bil som er 30 år eller eldre fritas denne fra krav om å gjennomføre kjøresyklus for avgasstesting. Ved ombygging skal de brukskrav til utslipp som gjaldt på tidspunkt for første gangs registrering i Norge tilfredsstilles. Bil skal være utstyrt med utslippsreduserende komponenter i samsvar med de krav som bilen er godkjent etter ved første gangs registrering i Norge.
Biler som er 30 år eller eldre slipper å gjennomføre kjøresyklus for avgasstesting ved ombygging. Bilen må likevel oppfylle de utslippskravene og ha de utslippsreduserende komponentene som gjaldt da bilen først ble registrert i Norge.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 aug 2024 nr. 2043 (i kraft 1 okt 2024).
Kapittel 8. – Bruk av nasjonale tekniske bestemmelser
Bruk av dekk og felg
(1) Dekk som ifølge forskrift om bruk av kjøretøy § 1-4 tillates brukt med pigger, kan bare ha pigger som fastsatt i bestemmelsene i § 13-1 og § 13-2.
(2) Ved bytte av felg eller dekk kan dimensjon og/eller sporvidde tillates endret under forutsetninger som angitt i § 13-3. Endringer innenfor rammene i § 13-3 første ledd kan gjøres uten å fremstille kjøretøyet for ny godkjenning.
Reglene bestemmer hvilke pigger som er lovlige på utvalgte dekk. Det er mulig å endre dimensjon eller sporvidde på felger og dekk under visse forutsetninger. Noen slike endringer krever ikke ny godkjenning av kjøretøyet.AI
Se ogsåForskrift om bruk av kjøretøy § 1-4 første leddBilforskriften § 13-1 første leddBilforskriften § 13-2Bilforskriften § 13-3 første ledd
Alternative nasjonale bestemmelser for lysutstyr
(1) De følgende nasjonale bestemmelsene for lysutstyr gjelder for bil og tilhenger til bil som er registrert i Norge. Endringer som angitt i denne paragraf kan gjøres uten å fremstille kjøretøyet for ny godkjenning. Bestemmelsene kan også benyttes ved nasjonal førstegangsgodkjenning, men da slik at godkjenningskravene i kapitlene 2–6 gjelder.
(2) Fjernlys: Ekstra fjernlys kan monteres i henhold til kravene i § 14-1.
(3) Kjørelys: Lyktene kan være i henhold til kravene i § 14-2.
(4) Toppmarkeringslys: Ekstra lykter kan monteres i henhold til kravene i § 14-4.
(5) Sidemarkeringslys: Ekstra lykter kan monteres i henhold til kravene i § 14-5.
(6) Markeringslys bak (baklys): Ekstra lykter kan monteres i henhold til § 14-6.
(7) Bakre tåkelys: Montering av tåkelys bak er valgfritt.
(8) Retningslys bak: Ekstra lykter kan monteres i henhold til § 14-7.
(9) Stopplys: Ekstra lykter kan monteres i henhold til § 14-8.
Reglene bestemmer hvilket ekstra lysutstyr som kan monteres på bil og tilhenger registrert i Norge. Enkelte endringer av lysutstyr kan gjøres uten at kjøretøyet må godkjennes på nytt.AI
Se ogsåBilforskriften § 14-1Bilforskriften § 14-2Bilforskriften § 14-4Bilforskriften § 14-5referert av 1 →
Nasjonale bestemmelser for lys- og refleksutstyr som ikke reguleres av FN-regulativ nr. 48
(1) De følgende nasjonale bestemmelsene for lysutstyr gjelder for bil og tilhenger til bil som er registrert i Norge. Endringer som angitt i denne paragraf kan gjøres uten å fremstille kjøretøyet for ny godkjenning. Bestemmelsene kan også benyttes ved nasjonal førstegangsgodkjenning, men da slik at godkjenningskravene i kapitlene 2–6 gjelder.
(2) Gult varsellys: Kjøretøy som under arbeid på veg nyttes i strid med bestemmelsene i trafikkreglene (jf. vegtrafikkloven § 11), eller som nyttes på en slik måte at den kan være til særlig fare for annen trafikk, skal ha gult varsellys i henhold til kravene i § 14-9. Motorvogn som nyttes for å ledsage og varsle spesielle transporter som kan være til særlig fare for annen trafikk, skal også ha minst en slik lykt.
(3) I forbindelse med oppdrag på eller langs vei som kan dokumenteres, samt skiltmyndighetenes arbeid, kan refleksutstyr benyttes på kjøretøy som angitt i § 14-11.
(4) Arbeidslys: Bil kan ha en eller flere lykter som gir hvitt eller gult arbeidslys i henhold til kravene i § 14-3.
(5) Bil kan ha svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l. Lyset fra reklameskilt e.l., eller de deler av reklameskilt e.l. som blir belyst, må ikke være til sjenanse for den øvrige trafikk, ei heller være slik at de kan forveksles med trafikklyssignal
(6) Instrumentlys: Bil kan ha lykt(er) innvendig som gir lys for belysning av instrumenter og belysning i person-/godsrom. Lyset må ikke virke sjenerende for føreren eller for andre trafikanter.
(7) Drosje: Taklykt for drosje skal oppfylle de krav som følger av § 14-10.
(8) Begravelsesbil: Lysende symbol skal monteres og brukes i henhold til forskrift om engangsavgift på motorvogner § 4-2.
(9) Lys, reflekser og merking av utstikkende gods m.m. skal monteres og brukes i henhold til forskrift om bruk av kjøretøy § 3-4.
(10) Lys for varsling av kjøretøy som benyttes i forbindelse med bred transport, kolonnekjøring og bergingsoppdrag skal monteres og brukes i henhold til forskrift om bruk av kjøretøy § 5-11, § 5-12 og § 5-13.
Se ogsåVegtrafikkloven § 11Bilforskriften § 14-9Bilforskriften § 14-11Bilforskriften § 14-3referert av 1 →
Del 2. – Tekniske bestemmelser
Kapittel 9. – Alternative krav ved nasjonal småseriegodkjenning
Nasjonal småserietypegodkjenning for tilhenger i gruppe O1 og O2
For nasjonal småseriegodkjenning av tilhenger i gruppe O1 og O2 gjelder kravene i vedlegg 2 til denne forskrift.
Det er egne krav som gjelder når tilhengere i gruppe O1 og O2 skal få nasjonal småseriegodkjenning. Disse kravene står i forskriftens vedlegg 2.AI
Kapittel 10. – Alternative krav ved enkeltgodkjenning
Masser og dimensjoner for kjøretøy i gruppe M2, M3, N1, O1 og O2
Det er ingen begrensning til maksimal tillatt høyde for kjøretøy i gruppe M2, M3, N1, O1 og O2.
Det er ingen grense for hvor høye kjøretøy i gruppene M2, M3, N1, O1 og O2 kan være.AI
Masser og dimensjoner for kjøretøy i gruppe N2
(1) § 10-1 gjelder tilsvarende.
(2) Godkjenningsmyndigheten fastsetter største aksellast, boggilast og totalvekt som kjøretøy skal godkjennes med, i forhold til fabrikantens garanti og følgende krav til massedistribusjon for ferdigbygde kjøretøy:
a) Forordning (EU) nr. 1230/2012, Vedlegg I del C respektive D, nr. 2: Definisjonene i 2.1. benyttes, vilkårene i 2.2 (2.2.1 og 2.2.2.) skal være oppfylt.
b) Kjøretøy som er slik innrettet at lasten, uansett dens størrelse, har samme angrepspunkt på kjøretøyet (eksempelvis fast plassert svingskive) skal godkjennes for mindre aksellast, boggilast og totalvekt enn det som er gitt av største tekniske masse oppgitt av fabrikant, når angrepspunktet har slik plassering at de største masser ikke kan utnyttes.
c) Største totalvekt, aksellast og boggilast for kjøretøy beregnes ut fra de forskjellige lasters (personer og gods) angrepspunkt i forhold til akselsentrene og full utnyttelse av største totalvekt eller største aksel/boggilast bak eller foran.
Reglene bestemmer hvordan vekt og dimensjoner fastsettes ved godkjenning av kjøretøy i gruppe N2. Myndighetene ser på fabrikantens garanti og hvordan lasten er fordelt på kjøretøyet for å avgjøre maksimal vekt.AI
Masser og dimensjoner for kjøretøy i gruppe N3
(1) § 10-1 gjelder tilsvarende.
(2) Mobilkran/betongpumpebil/liftbil kan godkjennes som med større dimensjoner enn det som framgår av forordning (EU) nr. 1230/2012 Vedlegg I del C nr. 1.
(3) § 10-2 annet ledd gjelder tilsvarende.
Visse spesialkjøretøy, som mobilkraner, betongpumpebiler og liftbiler, kan godkjennes med større dimensjoner enn det som vanligvis er tillatt i EU-forordningen.AI
Masser og dimensjoner for kjøretøy i gruppe O3
(1) § 10-1 gjelder tilsvarende.
(2) Tilhengere spesielt innrettet for transport av udelbart gods kan godkjennes med større dimensjoner enn det som framgår av forordning (EU) nr. 1230/2012 Vedlegg I del D nr. 1.
(3) Tilhenger som skal inngå i andre vogntog enn tømmervogntog med lengde 24,00 m, kan godkjennes med større lengde enn det som framgår av forordning (EU) nr. 1230/2012 Vedlegg I del D nr. 1.1.1. a. Tilhengeren må være konstruert slik at vogntoget fra plassering på linje skal kunne kjøres 360° mellom to konsentriske sirkler med radius 12,50 og 2,00 meter.
(4) § 10-2 annet ledd gjelder tilsvarende.
Visse tilhengere kan få godkjenning for større mål enn det som er standard. Dette gjelder spesielt tilhengere for udelbart gods og visse vogntog.AI
Se ogsåBilforskriften § 10-1Bilforskriften § 10-2referert av 1 →
Masser og dimensjoner for kjøretøy i gruppe O4
(1) § 10-1 gjelder tilsvarende.
(2) Tilhenger for transport av tømmer kan godkjennes med større lengde enn det som framgår av forordning (EU) nr. 1230/2012 Vedlegg I del D nr. 1.1.1. a. Kravet i forordning (EU) nr. 1230/2012 Vedlegg I del D nr. 3 skal være tilfredsstilt med indre sirkels radius på 2,00 m.
(3) § 10-2 annet ledd gjelder tilsvarende.
(4) § 10-4 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Tilhengere for transport av tømmer kan godkjennes med lengre mål enn det som følger av det generelle EU-regelverket. Det er likevel krav om en indre sirkels radius på 2,00 m.AI
Se ogsåBilforskriften § 10-1Bilforskriften § 10-2Bilforskriften § 10-4
Avansert nødbremsesystem (AEBS) for kjøretøy i gruppe M2, M3, N2 og N3
(1) I tillegg til kjøretøy som er unntatt etter forordning (EU) nr. 347/2012 artikkel 1, unntas følgende kjøretøy kravet til AEBS ettersom det er forutsatt at bruksområdet medfører at systemet gir begrenset eller ingen sikkerhetsgevinst:
a) Skogs- og anleggskjøretøy,
b) Kjøretøy som utfører spesielle funksjoner, blant annet betongbil, bergingsbil, brannbil, tømmerbil, lastebil med tipp, kjøretøy for rengjøring, gatefeiing og transport av avfall.
(2) Andre kjøretøy som utfører spesielle funksjoner kan unntas fra kravet om montering av AEBS dersom bruksområdet medfører at systemet gir begrensede eller ingen sikkerhetsgevinster.
Enkelte tyngre kjøretøy er fritatt fra kravet om avansert nødbremsesystem (AEBS). Dette gjelder blant annet skogs-, anleggs- og spesialkjøretøy der systemet gir liten eller ingen sikkerhetsgevinst.AI
Kjørefeltvarsler (LDWS) for kjøretøy i gruppe M2, M3, N2 og N3
(1) I tillegg til kjøretøy som er unntatt etter forordning (EU) nr. 351/2012 artikkel 1, unntas følgende kjøretøy kravet til LDWS ettersom det er forutsatt at bruksområdet medfører at systemet gir begrenset eller ingen sikkerhetsgevinst:
a) Skogs- og anleggskjøretøy,
b) Kjøretøy som utfører spesielle funksjoner. Som slike kjøretøy anses blant annet betongbil, bergingsbil, brannbil, tømmerbil, lastebil med tipp, kjøretøy for rengjøring, gatefeiing og transport av avfall, eller liknende.
(2) Andre kjøretøy som utfører spesielle funksjoner kan unntas fra kravet om montering av LDWS dersom bruksområdet medfører at systemet gir begrensede eller ingen sikkerhetsgevinster.
Visse typer tyngre kjøretøy er fritatt fra kravet om kjørefeltvarsler. Dette gjelder spesielt skogs- og anleggskjøretøy, samt biler med spesielle funksjoner der systemet gir liten eller ingen sikkerhetsgevinst.AI
Tekniske løsninger for akselløft
For enkeltgodkjenning av bil kan det godkjennes andre tekniske løsninger for akselløft enn det som fremgår av forordning (EU) nr. 1230/2012 vedlegg IV nr. 3, forutsatt at de verdier som fabrikanten har fastsatt for kjøring med hevet aksel ikke overskrides.
Det er mulig å få godkjent andre tekniske løsninger for akselløft ved enkeltgodkjenning av bil. Dette gjelder så lenge verdiene som fabrikanten har bestemt for kjøring med hevet aksel blir overholdt.AI
Mekaniske koblingsdeler for kjøretøy i gruppe N2, N3, O3 og O4
(1) Trekkende kjøretøy i gruppe N2, N3, O3 eller O4 som har kobling for å trekke tilhenger i gruppe O3 og O4, kan godkjennes med koblingsanordninger med karakteristiske verdier lavere enn de D-, Dc-, S, V- eller U-verdier som kreves i henhold til FN-regulativ nr. 55, når det tas hensyn til tekniske vekter for trekkende kjøretøy.
(2) De laveste karakteristiske verdiene for kjøretøyet og koblingsanordningen skal registreres i kjøretøyregisteret.
Visse tyngre kjøretøy kan bli godkjent med koblingsanordninger som har lavere verdier enn det som normalt kreves, dersom man tar hensyn til kjøretøyets tekniske vekter. De laveste verdiene for kjøretøyet og koblingen skal registreres i kjøretøyregisteret.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 23 feb 2026 nr. 273 (i kraft 1 mars 2026).
Kapittel 11. – Kjøretøy som oppfyller tredjelands nasjonale krav
Kjøretøy i gruppe i gruppe M1 og N1
(1) Følgende tekniske krav gjelder:
a) bilen skal være merket med preget understellsnummer i bærende konstruksjonsdel,
b) godkjent bilbelte skal være montert på sitteplasser hvor dette kreves etter norsk forskrift i forhold til dato for førstegangsregistrering,
c) sidevendt sitteinnretning godkjennes ikke på biler registrert første gang 20. oktober 2007 eller senere.
(2) For bil som skal godkjennes for trekking av tilhenger gjelder følgende:
a) største tilhengervekt med driftsbrems settes til det laveste av alternativene 1–3, men uansett slik at den ikke overstiger 3500 kg: 1) fabrikantens garanti, 2) bilens totalvekt (for terrengbil 1,5 ganger bilens totalvekt), 3) tilhengerfestets vektgaranti,
b) største tilhengervekt uten driftsbrems settes til det laveste av alternativene 1 og 2, men uansett slik at den ikke overstiger 750 kg: 1) fabrikantens garanti, 2) halvparten av bilens egenvekt,
c) dersom tilhengerfestets koblingsdel ikke er i henhold til europeisk standard, skal det gjøres følgende merknad i vognkortet: «Bilen er ikke utstyrt med standard europeisk tilhengerkobling. Det er førerens ansvar å påse at tilhengerens koblingsanordning passer sammen med bilens koblingsdel.»
Bestemmelsen fastslår tekniske krav til biler i gruppe M1 og N1, inkludert krav til understellsnummer og bilbelter. Den setter også regler for maksimal vekt på tilhengere med og uten driftsbrems, samt krav til merking i vognkortet ved bruk av ikke-standard koblingsdeler.AI
Kjøretøy i gruppe M2 og M3, N2 og N3
(1) Følgende krav gjelder:
a) bilen skal være merket med preget understellsnummer i bærende konstruksjonsdel,
b) bilen skal ha brems på samtlige akslinger og tilfredsstille krav til bremsevirkning for kjøretøy i bruk, jf. forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy, vedlegg 1 Kontrollveiledning, og forskrift om kontroll av kjøretøy langs veg § 3,
c) godkjent bilbelte skal være montert på sitteplasser hvor dette kreves etter norsk forskrift i forhold til dato for førstegangsregistrering,
d) bilen skal tilfredsstille krav til skjerming av hjul,
e) bilen skal tilfredsstille krav til underkjøringshinder,
f) bilen skal tilfredsstille krav til sidehinder,
g) bilen skal tilfredsstille krav til hastighetsbegrenser og fartsskriver,
h) kravene som angitt i bokstavene d–g relaterer seg til kravene slik de var i Norge på det tidspunkt kjøretøyet var registrert første gang i annet land,
i) for kjøretøy bygd opp i Norge skal påbygget tilfredsstille de krav som var gjeldende i Norge på det tidspunkt kjøretøyet var førstegangsregistrert i annet land,
j) for registrering på ordinære kjennemerker (hvite med sorte tall og bokstaver) må bilen tilfredsstille bruksforskriftens krav til største dimensjoner og til sporingsegenskaper,
k) sidevendt sitteinnretning godkjennes ikke på biler registrert første gang 20. oktober 2007 eller senere.
(2) For bil som skal godkjennes for trekking av tilhenger gjelder følgende:
a) største tilhengervekt settes til det laveste av alternativene 1 og 2: 1) fabrikantens garanti, 2) tilhengerfestets vektgaranti,
b) for tilhengervekter over 3500 kg kreves gjennomgående driftsbrems,
c) for bil gruppe M2 og M3 skal største tilhengervekt ikke overstige 3500 kg,
d) dersom tilhengerfestets koblingsdel ikke er i henhold til europeisk standard, skal det gjøres merknad om dette i vognkortet,
e) dersom bil med trykkluftbremser ikke har kobling for ABS/EBS i henhold til ISO 7638-1, skal det gjøres merknad om dette i vognkortet,
f) følgende vognkortanmerkning(er) benyttes slik det passer: • «Bilen er ikke utstyrt med standard europeisk tilhengerkobling.» • «Bilen er ikke utstyrt med standard europeisk kontakt for ABS/EBS, og kan ikke trekke tilhenger som krever slik tilkobling.» • «Det er førerens ansvar å påse at tilhengeren passer sammen med bilen.»
Se ogsåForskrift om kontroll av kjøretøy langs veg § 3referert av 2 →
Kjøretøy i gruppe O
Følgende krav gjelder:
a) tilhengeren skal være merket med preget understellsnummer i bærende konstruksjonsdel,
b) tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg skal ha brems på samtlige akslinger,
c) for registrering på ordinære kjennemerker må tilhengeren tilfredsstille bruksforskriftens krav til største dimensjoner og til sporingsegenskaper,
d) tilhengeren skal tilfredsstille krav til skjerming av hjul,
e) tilhengeren skal tilfredsstille krav til underkjøringshinder,
f) tilhengeren skal tilfredsstille krav til sidehinder,
g) kravene som angitt i bokstavene d–f relaterer seg til kravene slik de var i Norge på det tidspunkt kjøretøyet var registrert første gang i annet land,
h) dersom tilhengerens koblingsanordning ikke er i henhold til europeisk standard, skal det gjøres merknad om dette i vognkortet,
i) dersom tilhengerens bremsesystem har en type tilkobling til bilen som ikke er i henhold til europeisk standard, skal det gjøres merknad om dette i vognkortet,
j) følgende vognkortanmerkning(er) benyttes slik det passer: • «Tilhengeren er ikke utstyrt med standard europeisk tilhengerkobling.» • «Tilhengeren er ikke utstyrt med standard europeisk tilkobling av bremser.» • «Det er førerens ansvar å påse at tilhengeren passer sammen med bilen.»
Bestemmelsen setter krav til tilhengere fra land utenfor EU/EØS. Den beskriver krav til merking, bremsing, dimensjoner og sikkerhetsutstyr, samt hvordan avvik fra europeiske standarder skal føres i vognkortet.AI
Kapittel 12. – Krav til spesielle kjøretøy
Ambulanse
(1) Alt utstyr i bårerom, herunder båre, skal kunne innfestes eller innplasseres i kjøretøyet på en forsvarlig måte. Båre skal være utstyrt slik at liggende pasient kan fastholdes til båren på en forsvarlig måte. Disse kravene anses oppfylt hvis kravene i europeisk ambulansestandard NS-EN-1789, pkt. 4.5.9 og 5.3, er oppfylt.
(2) Det skal være montert beskyttelsesvegg mellom fører- og bårerom. Denne skal tilfredsstille kravene i tredje ledd eller følgende krav:
a) Veggen skal dekke hele rommets bredde og høyde,
b) Hvis veggen er utstyrt med dør som kan bli stående i åpen stilling, skal denne lukkes automatisk, uten å kunne gli opp, når kjøretøyet er i bevegelse,
c) Veggen skal være utstyrt med ett eller to vinduer, plassert minst 100 mm fra hverandre. Hvert vindu skal ha et areal på maksimalt 0,12 m2. Vindu skal være utført i materiale som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/22/EØF eller amerikansk standard AS4 eller AS5. Ett av vinduene skal kunne åpnes fra begge sider. Vindu skal være utstyrt med justerbar avskjerming, som hindrer at lys fra bårerom kan sjenere fører.
(3) Beskyttelsesvegg som er i henhold til europeisk ambulansestandard NS-EN-1789 punkt 4.4.4 anses å oppfylle kravene i annet ledd bokstav a–c.
(4) Beskyttelsesvegg, unntatt vindu, skal være forsvarlig polstret på flaten som vender mot bårerommet, i hele bredden og i høyden minimum fra bårens overside under båremadrass og opp til tak.
(5) Beskyttelsesvegg, unntatt vindu, skal ha slik styrke at den gjennom et prøvelegeme kan påføres en kraft som tilsvarer 7,5 kN uten at det oppstår brudd, og uten at den varige deformasjonen overstiger 100 mm. Prøvelegemet skal være kvadratisk med sidekanter 50 mm, og eventuell avrunding av kantene skal ha radius høyst 5 mm. Kraften skal virke fremover parallelt med bilens lengderetning.
(6) Alt bygge- og isoleringsmateriale i bårerom skal ha en forbrenningshastighet som ikke overstiger 100 mm/min., testet etter ISO standard 3795 eller forbrenningsegenskaper som tilfredsstiller direktiv 95/28/EF. Materiale med forbrenningsegenskaper som tilfredsstiller NS-EN-1789 punkt 4.4.1 anses å oppfylle disse kravene.
(7) Baklys og nødsignallys bak på kjøretøyet skal tilfredsstille krav til synlighet i FN-regulativ nr. 48 for minimum ett lyktepar for hver funksjon når bakluke/bakdører står i åpen stilling.
Farge og profilering på utrykningskjøretøy og andre kjøretøy i etatenes tjeneste
(1) Utrykningskjøretøy tillates å benytte merking med retroreflekterende egenskaper. Omfanget av merkingen skal holdes på et slikt nivå at det ikke medfører fare for blending av andre trafikanter. Utrykningskjøretøy er fritatt fra kravet om konturmerking. Utførelsen av merkingen fastsettes i henhold til annet, tredje eller fjerde ledd.
(2) De uniformerte utrykningskjøretøyenes grunnfarge, reflekterende merking samt merking som ikke er reflekterende skal være i henhold til retningslinjer fastsatt av nedenfor angitte myndigheter. Uniformerte kjøretøy uten utrykningsstatus skal følge krav til grunnfarge og ikke-reflekterende merking dersom aktuell myndighet har regulert dette i sine retningslinjer.
a) Politidirektoratet for politiets kjøretøy,
b) Helsedirektoratet for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøy som er i tjeneste for offentlig helsevesen,
c) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for brannvesenets kjøretøy,
d) Forsvaret for forsvarets kjøretøy.
(3) For kjøretøy som ikke reguleres av myndighetene nevnt i annet ledd, kan grunnfarge og uniformering fastsettes av kjøretøyets eier eller den som disponerer dette.
(4) Kjøretøy til bruk i opplæring i utrykningskjøring følger reglene i utrykningsforskriften § 34 annet ledd annet punktum.
Utrykningskjøretøy kan bruke reflekterende merking, så lenge det ikke blender andre trafikanter. Farge og merking på slike kjøretøy bestemmes av myndighetene, mens eiere av andre tjenestekjøretøy kan bestemme utseendet selv.AI
Se ogsåUtrykningsforskriften § 34
Lyd- og lysutstyr for utrykningskjøretøy
(1) Motorvogn som nyttes som utrykningskjøretøy kan ha sirene (signalhorn med stor lydstyrke) i henhold til bestemmelsene i § 12-7. Tonehøyden skal ikke være jevn.
(2) Blått varsellys: Motorvogn som nyttes som utrykningskjøretøy skal ha en eller flere varsellykter i henhold til kravene i § 12-4, som enkeltvis eller samlet gir blinkende, blått lys til alle sider. Lykten(e) skal være montert på eller i nærheten av taket.
(3) I tillegg til dette kan det monteres varsellykter på bilens sideflater som for eksempel speil og skjermer.
(4) For innvendig montert varsellykt som er montert bak frontvinduet skal monteringen være tett til vindusflaten slik at det ikke oppstår reflekterende lys i vindusflaten. Lyktens ytre begrensning skal ikke strekke seg mer enn 8 cm ovenfor vinduets nederste kant (avgrensning mot gummilist og lignende). Lykten skal kobles over egen bryter som gir strømtilførsel kun når de øvrige blålysene er tent.
(5) Utrykningskjøretøy kan i tillegg ha blått blinkende lys i henhold til § 12-5 og blinkende fjernlys i henhold til § 12-6.
(6) Politiets uniformerte utrykningskjøretøy kan ha svakt blått identifikasjonslys på taket. Lyset skal være fast (det vil si ikke blinkende). Politidirektoratet gir nærmere retningslinjer for utforming og bruk av slikt lys.
Utrykningskjøretøy kan ha sirener med ujevn tonehøyde og må ha blinkende blått lys på eller nær taket. Det er også mulig å ha ekstra varsellykter på sidene, blinkende fjernlys og spesielle regler for lys bak frontrutens nederste kant. Uniformerte politibiler kan ha et fast, svakt blått lys på taket.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2403 (i kraft 1 jan 2023).
Se ogsåBilforskriften § 12-7 første leddBilforskriften § 12-4Bilforskriften § 12-5Bilforskriften § 12-6
Blått varsellys til alle sider
(1) Lyktene skal tilfredsstille minst ett av følgende krav:
a) Blått varsellys skal være E-merket med symbolet B i henhold til FN-regulativ nr. 65.
b) Være godkjent og merket i henhold til SAE J 595, SAE J 845 eller SAE J 1318.
c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i a eller b.
(2) Lyset skal være synlig til alle sider og innenfor en vertikalvinkel fra minst 5° over til minst 5° under horisontalplanet gjennom lyktens sentrum. Lyktene skal være montert slik at lyskjeglens senterlinje er horisontal.
(3) Lykten(e) skal være plassert godt synlig og slik at lyset virker minst mulig sjenerende for føreren. Lyktene skal være montert slik at lyskjeglens senterlinje danner et horisontalt plan under dreiningen.
(4) Varsellyset skal være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når varsellyset er i funksjon. Dette gjelder ikke for blå varsellykter med magnetfeste hvor uttak for sigarettenner brukes som strømkilde.
Reglene beskriver kravene til blått varsellys på kjøretøy. Lysene må være godkjente i henhold til spesifikke standarder, være synlige fra alle sider og montert slik at de ikke blender føreren. Det kreves kontrollampe i førerhuset, med unntak for enkelte magnetlykter.AI
Blått varsellys forover
(1) Bil som nyttes som utrykningskjøretøy, kan i tillegg til påbudt varsellys (jf. § 12-4) ha to varsellykter som gir blinkende, blått lys forover. Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 12-4 første ledd og følgende krav:
(2) Lyset fra lyktene skal være synlig forover og innenfor en vertikalvinkel fra minst 5° over til minst 5° under horisontalplanet gjennom lyktenes sentrum og innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° innover til minst 45° utover. Horisontalvinkelen skal måles fra vertikalplanet gjennom lyktenes sentrum som er parallelt med bilens lengdeakse.
(3) Lyktene skal være montert foran midten på bilen i like stor avstand fra vegbanen og i like stor avstand fra bilens ytterste kant. Lyktene skal være plassert slik at den minste avstanden mellom de lysende flatene i lyktene og de lysende flatene for nær-/fjernlyset er 10 cm eller mer.
(4) Blinkfrekvensen skal være 100 blink pr. minutt eller mer, men mindre enn 200 blink pr. minutt.
(5) Varsellyset skal være koplet slik at det ikke kan lyse uten at påbudt varsellys (jf. § 12-4) er tent.
(6) På lykt for varsellys skal ved tydelig og varig merking, være angitt fabrikant, type og spenning.
Kjøretøy som brukes til utrykning kan ha to blinkende blå lykter forover. Disse lyktene må følge bestemte krav til plassering, lysvinkel, blinkefrekvens og merking. Blålysene kan ikke brukes uten at påbudt varsellys er tent.AI
Blinkende fjernlys
(1) Bil som nyttes som utrykningskjøretøy, kan kun i dagslys anvende fjernlys med blinkende funksjon i tillegg til påbudt varsellys (jf. § 12-4).
(2) Fjernlysene skal blinke samtidig med en blinkfrekvens på 45–120 blink pr. minutt.
(3) Anordningen skal være koplet slik at den ikke kan anvendes uten at påbudt varsellys er tent. Det blinkende fjernlyset skal ha en egen bryter samt være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når det er i funksjon.
(4) For øvrig gjelder kravene for ordinært fjernlys.
Utrykningskjøretøy kan bruke blinkende fjernlys i dagslys sammen med varsellys. Fjernlysene må blinke med en bestemt hastighet og kan ikke brukes uten at varsellyset er på. Det skal være en egen bryter og en synlig kontrollampe for føreren.AI
Sirene og signalhorn
(1) Definisjoner
a) Lydtrykknivå: Logaritmisk forholdstall angitt i decibel (dB) mellom det aktuelle lydtrykk og et referansetrykk på 20 mikropascal (μPa). For lydmåling i dette kapittel benyttes måleenheten dB (A), hvilket innebærer at måleresultatene også påvirkes av frekvensen.
b) Signalhorn med jevn tonehøyde: Signalhorn som ved aktivering avgir lydsignal med konstant tone, frekvens og lydtrykksnivå.
c) Signalhorn med vekslende tonehøyde: To eller flere signalhorn som ved aktivering avgir lydsignal som automatisk veksler mellom to adskilte, jevne tonehøyder (grunntoner).
d) Sirene: Signalhorn som ved aktivering avgir lydsignal som varierer kontinuerlig mellom to frekvenser (ytterfrekvenser) og innenfor et periodeområde målt pr. minutt
(2) Lydtrykket for hver av grunntonene være 113–121 dB (A) for separat signalhorn (atskilt fra motorvognen), jf. fjerde ledd og 101–109 dB (A), for signalhorn montert på motorvognen, jf. femte ledd. Ytterfrekvensene skal være minst 400 Hz og høyst 1 200 Hz. Periodetallet målt pr. minutt skal være minst 10 og høyst 25.
(3) I tillegg til sirene som beskrevet i første ledd («wail»), kan motorvogn være utstyrt med sirene etter følgende spesifikasjon («yelp»):
a) Det samlede lydtrykk, målt etter målemetoden i fjerde eller femte ledd, må være lavere enn 121 dB (A), respektive 109 dB (A).
b) Ytterfrekvensen skal være minst 500 Hz og høyst 1 600 Hz.
c) Periodetallet målt pr. minutt skal være minst 150 og høyst 250.
d) Aktivisering av sirenen skal skje ved en manuelt operert tidsbryter som gir en aktiviseringstid på høyst 10 sekunder. Sirenen («yelp») skal være koplet slik at sirenen («wail») automatisk utkoples i den tid sirenen («yelp») er aktivert.
e) Sirene skal være slik koblet at den bare kan virke sammen med varsellykt som gir blinkende blått lys til alle sider.
(4) Lydsignalet fra separat signalhorn (atskilt fra motorvognen) skal måles slik som angitt i punktene 6.2.1–6.2.6 i FN-regulativ nr. 28.
(5) Lydsignal fra signalhorn montert på motorvognen skal måles på en avstand av 7 m. Høyeste lydtrykk skal måles mellom 0,5 og 1,5 m over bakken. Mikrofonen skal være plassert i forlengelsen av motorvognens langsgående midtlinje. Motorvognens motor skal være stoppet under prøven.
Kapittel 13. – Krav til dekk og felg
Piggdekk til bil
(1) For pigging av dekk til bil med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg gjelder følgende:
a) Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,2 mm.
b) Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets.
c) Største tillatte vekt pr. pigg er 1,1 g
d) Største tillatte statiske piggkraft for slike pigger er 120 N eller lavere.
e) Annen type pigg kan godkjennes dersom det fra et uavhengig kompetent laboratorium kan dokumenteres at piggene vegslitasje- og veggrepsmessig, har minst like gode egenskaper som en piggtype tilsvarende ovennevnte krav.
f) Største tillatte vekt pr. pigg for lette lastebildekk (C-dekk eller Reinforced dekk) som brukes på bil der slike dekk er foreskrevet av bilfabrikant, er 2,3 g. Største tillatte statiske piggkraft ved 20 °C ± 4 °C er 180 N.
g) Statisk piggkraft skal måles ved 20 °C ± 4 °C. (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med 1,2 mm overheng, ved korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggsflate mot vegbanen).
(2) For pigging av dekk til bil med totalvekt over 3 500 kg gjelder følgende:
a) Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,7 mm.
b) Største tillatte overheng på en enkelt pigg er 2,0 mm.
c) Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets. Dersom piggene med hensyn til utførelse og montering tilfredsstiller kravene for bil med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg, jf. nr. 3, er største tillatte antall pigger 250 stk.
d) Største tillatte vekt pr. pigg er 3 g.
e) Største tillatte statiske kraft ved 20 °C ± 4 °C er 340 N.
(3) Rørpigger, rallypigger eller tilsvarende konstruksjoner er ikke tillatt.
(4) Kravene i nr. 1 og 2 er ikke til hinder for at annet piggdekk kan benyttes dersom det kan dokumenteres, for eksempel gjennom finsk typegodkjenning, at dekket ikke forårsaker større slitasje på vegbanen sammenlignet med et piggdekk som oppfyller kravene ovenfor.
(5) Kjøretøy som angitt nedenfor kan i tillegg til det antall pigger som dekket er godkjent med etter nr. 1, 2 eller 4, benytte følgende:
a) utrykningskjøretøy: Inntil 100 stk. flere pigger per dekk, alternativt inntil 230 stk. pigger totalt i dekket,
b) busser: Inntil 50 stk. flere pigger per dekk,
c) ADR-kjøretøy i gruppe N3 og O4 med gyldig godkjenningsattest for transport av farlig gods: Inntil 100 stk. flere pigger per dekk,
d) melkebil og -tilhenger for transport av melk på tank: Inntil 100 stk. flere pigger per dekk,
e) brøytebil i gruppe N3 med anmerkning i vognkortet om godkjent brøytefeste: Inntil 100 stk. flere pigger per dekk,
f) bergingsbil i gruppe N2 og N3: Inntil 100 stk. flere pigger per dekk, og
g) biler for bevegelseshemmede som har parkeringstillatelse i henhold til Samferdselsdepartementets forskrift 18. mars 2016 nr. 264 om parkeringstillatelse for forflytningshemmede: Inntil 50 stk. flere pigger per dekk.
Piggdekk til tilhenger
(1) For pigging av dekk til tilhenger som trekkes av bil med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg gjelder følgende:
a) Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,2 mm.
b) Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets.
c) Største tillatte vekt pr. pigg er 1,8 g.
d) Største tillatte statiske piggkraft ved 20 °C ± 4 °C er 200 N (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med 1,2 mm overheng, og ved korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggsflate mot vegbanen).
(2) For pigging av dekk til tilhenger som trekkes av bil med tillatt totalvekt over 3 500 kg gjelder følgende:
a) Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,7 mm.
b) Største tillatte overheng for en enkelt pigg er 2,0 mm.
c) Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets.
d) Dersom piggene med hensyn til utførelse og montering tilfredsstiller kravene for bil med tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg, jf. § 13-1 første ledd, er største tillatte antall pigger 250 stk.
e) Største tillatte vekt pr. pigg er 3 g.
f) Største tillatte statiske piggkraft ved 20 °C ± 4 °C er 400 N (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med 1,2 mm overheng, og ved korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggsflate mot vegbanen).
(3) Rørpigger, rallypigger, skråslipte eller spisse pigger eller tilsvarende er ikke tillatt.
(4) Kravene i nr. 1 og 2 er ikke til hinder for at annet piggdekk kan benyttes dersom det kan dokumenteres, for eksempel gjennom finsk typegodkjenning, at dekket ikke forårsaker større slitasje på vegbanen sammenlignet med et piggdekk som oppfyller kravene ovenfor.
Reglene fastsetter tekniske krav til piggdekk for tilhengere, inkludert begrensninger for piggenes lengde, vekt, antall og kraft. Det er egne krav avhengig av bilens totalvekt, og visse typer pigger er forbudt.AI
Bytte av dekk/felg
(1) Ved bytte av felg eller dekk kan dimensjon og/eller sporvidde tillates endret under følgende forutsetninger:
a) Sporviddeendringen må ikke overskride det som er tillatt av kjøretøyfabrikanten eller godtatt av teknisk prøveinstans for vedkommende motorvogn. Det kan kreves dokumentert at sporvidde eller innpresning er tillatt.
b) Plassforholdene i hjulhuset må være tilstrekkelige slik at dekk og/eller felg ikke kommer i kontakt med kjøretøydetaljer ved fullt styreutslag og/eller maksimale fjæringsbevegelser.
c) Rulleomkretsen på hjulene må holdes innenfor ± 5 % av rulleomkretsen på de hjul som kjøretøyet normalt er utstyrt med fra kjøretøyfabrikanten.
d) Dekkene må være godkjent for en belastning som minst tilsvarer kjøretøyets tillatte aksellast.
e) Dekkene må være beregnet for minst den maksimale hastighet kjøretøyet er konstruert for. For vinterdekk er det tilstrekkelig at dekkene er beregnet for 160 km/t. For kjøretøy som lovlig kan benytte C- eller LT-dekk, er det tilstrekkelig at vinterdekkene er beregnet for 130 km/t.
f) Felg og dekk må passe sammen i henhold til STRO-normen.
g) Det må ikke brukes mellomlegg/plate/«spacer» som øker sporvidden med mindre det foreligger dokumentasjon fra kjøretøyfabrikanten eller teknisk prøveinstans.
h) Dekkene må ha samme dimensjon. På kjøretøyer som originalt er utstyrt med dekk av ulike dimensjoner foran og bak skal størrelsesendringen være lik. Ved endringer utover dette må det foreligger dokumentasjon fra kjøretøyfabrikanten eller teknisk prøveinstans.
i) Dersom kjøretøyets originale felger er skiftet ut med andre stål- eller lettmetallsfelger, skal disse enten være merket med innpresning eller det skal medfølge dokumentasjon for innpresning i kjøretøyet. Med innpresning forstås avstanden mellom felgplatens anleggsflate mot navet og felgens senterlinje.
(2) Dersom sporvidden endres mer enn 15 mm – dvs. at felgenes innpresning endres mer enn 7,5 mm – skal kjøretøyet fremstilles for Statens vegvesen for ny godkjenning. Det må fremlegges dokumentasjon i henhold til § 7-2 for at sporviddeendringen er tillatt. Statens vegvesen gjør anmerkning om endringen i kjøretøyregisteret.
Kapittel 14. – Krav ved montering av ekstra lys- og refleksutstyr
Fjernlys
(1) Antall: Fritt antall typegodkjente lykter for ekstra fjernlys.
(2) Lysstyrke: Det er ingen begrensning til maksimal tillatt lysstyrke.
(3) Plassering: Lykter for ekstra fjernlys må plasseres symmetrisk i forhold til bilens langsgående senterlinje. Det er ikke krav om parvis montering. Øvrige krav til plassering i FN-regulativ nr. 48 gjelder.
Det er ingen grenser for antall eller lysstyrke på typegodkjente ekstra fjernlys. Lyktene må plasseres symmetrisk i forhold til bilens senterlinje.AI
Kjørelys
(1) Lykt for kjørelys skal gi hvitt eller gult lys.
(2) Som kjørelys kan benyttes: Nærlys, nærlys med redusert spenning, særskilt godkjente lykter eller lykter for kurve-/tåkelys.
Kjørelys på bil skal lyse hvitt eller gult. Man kan bruke nærlys, særskilt godkjente lykter eller lykter for kurve- og tåkelys som kjørelys.AI
Arbeidslys
(1) Bil kan ha en eller flere lykter som gir hvitt eller gult arbeidslys.
(2) Lyktene skal gi stor spredning og kan være regulerbare i forskjellige stillinger.
(3) Lykten(e) skal være koplet slik at de ikke kan lyse uten at lyktene som er angitt i FN-regulativ nr. 48 nr. 5.11 samtidig er tent.
(4) Arbeidslyset skal være koplet over egen bryter og være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når arbeidslyset er tent.
(5) Denne bestemmelsen omfatter ikke lys som er i henhold til bestemmelsene i FN-regulativ nr. 48. For eksempel valgfrie ekstra ryggelys (nr. 6.4), utvendig hjelpelykt (nr. 6.24) og manøvreringslykter (nr. 6.26).
Biler kan ha hvitt eller gult arbeidslys med stor lysspredning. Arbeidslyset må være koblet til en egen bryter og en kontrollampe, og kan bare brukes samtidig som andre spesifiserte lykter er på.AI
Toppmarkeringslys
(1) På bil og tilhenger til bil med bredde på 1.80 m eller mer, tillates utover kravene i FN-regulativ nr. 48 inntil 2 ekstra toppmarkeringslys foran (dvs. 4 totalt) fordelt med inntil to på førerhus og/eller to på påbygg. Lysene skal plasseres som angitt i FN-regulativ nr. 48.
(2) På bil og tilhenger til bil med bredde 2,10 m eller mer tillates 3 hvite identifikasjonslys foran og 3 røde identifikasjonslys bak.
(3) For plassering av lyktene i annet ledd gjelder følgende:
a) I bredden: Symmetrisk om kjøretøyets midtplan i lengderetningen. Lyktene skal være plassert slik at avstanden mellom lyktenes vertikale senterlinje eller mellom de lysende flatene er minimum 150 mm og maksimum 300 mm.
b) I høyden: Som angitt i FN-regulativ nr. 48.
c) I lengden: De fremre lyktene skal plasseres enten på førerhus eller på påbygg og de bakre lyktene skal plasseres bak på kjøretøyet.
Reglene bestemmer hvilke ekstra toppmarkeringslys og identifikasjonslys som er tillatt på biler og tilhengere. Det settes krav til kjøretøyets bredde og hvordan lysene skal plasseres.AI
Sidemarkeringslys
(1) På bil med bredde på 1,80 m eller mer, tillates utover kravene i FN-regulativ nr. 48, på hver av bilens sider 2 stk. lykter av type kombinerte toppmarkeringslykter som lyser hvitt forover og rødt bakover.
(2) På tilhenger kan det monteres lykter som nevnt i leddet ovenfor på begge sider foran og bak, med samme monteringskrav som for bil.
(3) For plassering gjelder følgende:
a) Monteringskrav i høyden som for sidemarkeringslys.
b) I lengden ikke mer enn 1000 mm fra lastbærerens (eller gods-/passasjerrommets. respektive fremre og bakerste kant/begrensning. Avstanden for lyktene som er montert på fremre begrensning, kan eventuelt økes slik at lyktene kan sees fra førerplassen gjennom bilens utvendige speil.
c) Avstanden til andre lykter skal være minimum 200 mm. Videre kan avstanden fra bilens ytre sideplan og ut til lyktens lysende flate være maksimalt 50 mm dersom den er montert på en gummiarm eller lignende som gir etter for en kraft på 2 kp med angrepspunkt i lyktens senter med kraftretning som følger horisontalplanet i bilens lengderetning.
Biler med en bredde på 1,80 m eller mer kan ha ekstra sidemarkeringslys som lyser hvitt forover og rødt bakover. Tilhengere kan ha lignende lys på begge sider foran og bak. Det er spesifikke krav til hvor disse lyktene skal plasseres på kjøretøyet.AI
Markeringslys bak (baklys)
(1) På bil og tilhenger tillates utover kravene i FN-regulativ nr. 48 inntil 10 ekstra markeringslys bak, men ikke flere enn 12 totalt, fordelt med inntil 6 nede og 6 oppe.
(2) For plassering gjelder følgende:
a) I bredden: Som bestemt i FN-regulativ nr. 48.
b) For lykter som monteres nede skal høyden over bakken være: Ikke mindre enn 350 mm, ikke mer enn 1500 mm, eller ikke mer enn 2100 mm er dersom karosseriets form gjør det umulig å overholde grensen på 1500 mm. For lykter som monteres oppe, skal avstanden fra lyktens lysende flates øverste kant ikke være mer enn 400 mm fra horisontalplanet som tangerer bakpartens øverste kant.
c) I lengden: Som bestemt i FN-regulativ nr. 48. For valgfrie ekstra monterte markeringslys bak (baklys) montert oppe på kjøretøyet, er det ingen krav til plassering i lengderetningen.
(3) Alternative standarder: Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standard godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i FN-regulativ nr. 48.
Det er regler for hvor mange og hvilke ekstra baklys som kan monteres på bil og tilhenger. Reglene bestemmer maksimalt antall lykter og hvor høyt over bakken de kan plasseres.AI
Retningslys bak
(1) På bil og tilhenger tillates utover kravene i FN-regulativ nr. 48 to ekstra retningslys bak plassert oppe.
(2) For plassering gjelder følgende:
a) I bredden: Som angitt i FN-regulativ nr. 48.
b) I høyden: Avstanden fra lyktens lysende flates øverste kant skal ikke være mer enn 40 cm fra horisontalplanet som tangerer bakpartens øverste kant.
c) I lengden: Ingen krav.
(3) Alternative standarder: Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standarder godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i FN-regulativ nr. 48.
Biler og tilhengere kan ha to ekstra retningslys bak plassert oppe. Det er faste regler for hvor disse kan plasseres i bredden og høyden, mens det ikke er krav til plassering i lengden. Visse utenlandske standarder for lyktene er også tillatt.AI
Stopplys
(1) På bil og tilhenger tillates utover kravene i FN-regulativ nr. 48 to ekstra lykter for stopplys plassert oppe.
(2) For plassering gjelder følgende:
a) I bredden: Som angitt i FN-regulativ nr. 48.
b) I høyden: Avstanden fra lyktens lysende flates øverste kant skal ikke være mer enn 40 cm fra horisontalplanet som tangerer bakpartens øverste kant.
c) I lengden: Ingen krav.
(3) Alternative standarder: Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standard godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i FN-regulativ nr. 48.
Det er lov å montere to ekstra stopplys høyt oppe på bil og tilhenger. Det er spesifikke krav til hvor lysene kan plasseres i bredden og høyden. Lykter etter SAE eller DOT standard kan også brukes hvis fargen er riktig.AI
Gult varsellys
(1) Lyktene skal tilfredsstille minst ett av følgende krav:
a) Gult varsellys skal være E-merket med symbolet A i henhold til FN-regulativ nr. 65.
b) Være godkjent og merket i henhold til SAE J 595, SAE J 845 eller SAE J 1318.
c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i a.
(2) Varsellykten skal avgi gult lys i alle retninger innenfor en vertikalvinkel fra minst 5° over til minst 5° under horisontalplanet gjennom lyktens sentrum, og gi inntrykk av å være blinkende. De skal være montert slik at lyskjeglens senterlinje er horisontal. Kravet om synlighet bakover er valgfritt for trekkbil for semitrailer.
(3) Lykten(e) skal være plassert godt synlig og slik at lyset virker minst mulig sjenerende for føreren og slik at de ikke forstyrrer funksjonen til andre lys (f.eks. stopplys og blinklys). De skal være montert slik at lyskjeglens senterlinje danner et horisontalt plan under dreiningen.
(4) Varsellyset skal være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når varsellyset er i funksjon.
Gule varsellys på bil må være godkjente etter bestemte standarder og lyse i alle retninger. De skal plasseres synlig uten å blende føreren eller forstyrre andre lys. Det kreves en kontrollampe som viser når lyset er i bruk.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 18 juli 2024 nr. 1837.
Taklykt for drosje
(1) Drosje skal ha svakt lysende taklykt som foran og bak har påskriften «TAXI» og et løyvenummer.
(2) Lyktens kuppel skal være av materiale som avgir hvitt lys og bevillingsnummeret skal være i sorte typer med høyde min. 40 mm. Påskriften «TAXI» kan integreres i selskapets logo og fargen samt geometrisk utforming for både «TAXI» og logo er valgfri, likeledes typenes størrelse. Logoen tillates å dekke inntil 40 % av flateinnholdet av flaten den monteres på. Lykten skal ikke være større enn 400 mm lang, 200 mm høy og 150 mm bred.
(3) Lykten skal være plassert utvendig på bilens tak, symmetrisk på bilens midtlinje i lengderetningen, slik at hele lykten er synlig forfra og bakfra fra 20 meters avstand fra bilen i en synshøyde på 150 cm over bakken. Ytterligere én lykt kan benyttes dersom dette er nødvendig for å oppfylle synlighetskravet. Lykten må være så godt festet til kjøretøyet at den ikke kan falle av, magnetisk festeanordning kan godtas.
(4) Lykten skal være koplet slik at den kan tennes selv om bilens øvrige lys ikke er tent og slik at følgende er oppfylt:
a) På drosjer med taksameter skal lykten være sammenkoblet med taksameteret på en slik måte at den bare kan lyse når taksameteret er slått av.
b) På andre drosjer skal lykten være koplet over egen bryter og sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når lykten lyser.
Drosjer skal ha en svakt lysende taklykt med påskriften «TAXI» og et løyvenummer. Lykten har spesifikke krav til størrelse, farge, plassering på taket og hvordan den skal være koblet til bilens elektriske anlegg.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 18 juli 2024 nr. 1837.
Refleksutstyr på kjøretøy som benyttes ved arbeid på eller langs veg
(1) Den reflekterende folien skal bestå av skråstilte striper i rødt og gult.
(2) Folien skal være festet til kjøretøyets karosseri bak og/eller på sidene. Det er ikke tillatt å feste folien foran på kjøretøyet eller på panseret.
(3) Folien skal ha refleksjonsgrad D eller E som fastsatt i FN-regulativ nr. 104.
(4) Dersom kjøretøyets hjørner skal merkes, skal slik merking være av klasse F i fargene rød og hvit med dimensjoner som fastsatt i FN-regulativ nr. 104.
Kjøretøy som brukes ved arbeid på eller langs veg skal ha reflekterende folie i rødt og gult. Folien skal festes bak eller på sidene, men ikke foran eller på panseret. Det er spesifikke krav til refleksjonsgrad og farger på hjørnemerking.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 18 juli 2024 nr. 1837.
Del 3. – Sluttbestemmelser
Kapittel 15. – Administrative bestemmelser, gebyr m.m.
Gebyr
(1) For følgende godkjenninger skal det betales gebyr etter reglene i forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegvesen på trafikant- og kjøretøyområdet kapittel 5 og 8:
a) enkeltgodkjenning av bil og tilhenger til bil (ny eller bruktimportert),
b) godkjenning av endret eller reparert/ombygd/oppbygd kjøretøy,
c) nasjonal typegodkjenning og
d) EU-typegodkjenning.
(2) Det skal ikke betales gebyr for klagebehandling. Det betales heller ikke gebyr for identitetssjekk eller stikkprøvekontroll av bruktimportert EU-typegodkjent bil og tilhenger til bil.
(3) Gebyr skal være betalt før søknad om godkjenning som angitt i første ledd bokstav a og b behandles. Ved omgjøring av vedtak skal gebyr tilbakebetales, i den grad det omgjorte vedtak har hatt betydning for gebyrplikten.
(4) Innbetalt gebyr for godkjenninger som angitt i første ledd bokstav a og b vil ikke refunderes dersom kunden unnlater å fremstille kjøretøyet til kontroll. Dette gjelder likevel ikke dersom timen er avbestilt senest nest siste virkedag før dato for bestilt time. Selv om fristen for avbestilling er utløpt, kan gebyret for manglende fremstilling frafalles av godkjenningsmyndigheten dersom det fremlegges helseattest eller dokumentasjon for andre forhold som gjør det rimelig å frafalle gebyret.
Det skal betales gebyr for visse typer godkjenninger av bil og tilhenger. Noen tjenester, som klagebehandling, er gratis. Gebyret må som regel betales før søknaden behandles.AI
Endret 20. oktober 2023 · i kraft 10. oktober 2023
Endringshistorikk (2)
- 20. oktober 2023Endr. i bilforskriften
- 22. desember 2022Endr. i bilforskriften
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 20 des 2022 nr. 2385 (i kraft 1 jan 2023), 10 okt 2023 nr. 1663.
Kapittel 16. – Markedstilsyn
Tilsynsmyndighet
(1) Statens vegvesen er tilsynsmyndighet for bil, tilhenger til bil, samt systemer, komponenter, separate tekniske enheter, deler og utstyr til slike kjøretøy.
(2) Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak som fattes av tilsynsmyndigheten.
Statens vegvesen har ansvaret for tilsyn med biler, tilhengere og tilhørende utstyr og deler. Vedtak fra Statens vegvesen kan klages inn til Vegdirektoratet.AI
Tilsyn med bil m.m
Tilsynsmyndigheten utfører tilsynet og kan iverksette tiltak og sanksjoner i henhold til forordning (EU) 2018/858, forordning nr. 765/2008 kapittel 3 og produktkontrolloven § 4, § 4a, § 5, § 6, § 6a, § 6b, § 8, § 8a og § 13.
Tilsynsmyndigheten fører kontroll med biler og lignende produkter. De kan bruke ulike tiltak og sanksjoner basert på gjeldende EU-forordninger og produktkontrolloven.AI
Se ogsåProduktkontrolloven § 4Produktkontrolloven § 4aProduktkontrolloven § 5Produktkontrolloven § 6
Kapittel 17. – Ikrafttredelse, unntak og overgangsbestemmelser
Forholdet til gamle og nye bestemmelser
(1) Når det ved endring i denne forskrift iverksettes nye og strengere bestemmelser, skal tidligere bestemmelser på området fortsette å gjelde for bil og tilhenger til bil som allerede er godkjent og registrert samt for deler/utstyr som er tatt i bruk eller omsatt, med mindre noe annet er spesielt fastsatt.
(2) Når det i denne forskrift er fastsatt at en bestemmelse trer i kraft en viss dato, skal dette ikke være til hinder for at bestemmelsen følges straks, med mindre noe annet fremgår av sammenhengen.
(3) Når det i denne forskrift og vedlegg til den er fastsatt tekniske krav i en EU-rettsakt eller et FN-regulativ, skal det ikke være til hinder for at senere endringer av disse kan godtas dersom det gir en like god eller bedre trafikksikkerhets- eller miljøstandard og ikke annet er fastsatt i forskriften.
Nye og strengere regler gjelder som hovedregel ikke for biler og utstyr som allerede er godkjent og registrert. Man kan ofte følge nye regler før de offisielt trer i kraft. Endringer i internasjonale krav kan godtas hvis det gir bedre miljø eller sikkerhet.AI
Unntak
Statens vegvesen kan gjøre generelle unntak eller unntak i enkelttilfelle fra denne forskrift. Dette gjelder bare i den utstrekning EØS-avtalen tillater unntak.
Statens vegvesen kan gi unntak fra reglene i denne forskriften. Dette kan gjelde for alle eller for enkelte tilfeller, så lenge EØS-avtalen tillater det.AI
Overgangsbestemmelser
(1) Bil og tilhenger til bil som er dokumentert importert for enkeltgodkjenning og som det er søkt om godkjenning for før forskriftens ikrafttredelse, kan framstilles for godkjenning etter de tekniske og administrative krav som gjaldt på søknadstidspunktet. Framstilling for godkjenning må skje innen ett år fra forskriftens ikrafttredelse. Bil og tilhenger til bil som er produsert i Norge og ferdigstilt og som det er søkt om enkeltgodkjenning for før ikrafttredelsen kan også godkjennes etter de krav som gjaldt på søknadstidspunktet.
(2) Bil og tilhenger til bil som er enkeltgodkjent etter de kravene som gjaldt før denne forskriftens ikrafttredelse, men som ikke er registrert, må imidlertid godkjennes etter denne forskrift dersom den ikke førstegangsregistreres innen ett år etter forskriftens ikrafttredelse.
Kjøretøy som er søkt om enkeltgodkjenning før forskriften trådte i kraft, kan i visse tilfeller godkjennes etter de gamle kravene. Dette gjelder både importerte biler og biler produsert i Norge.AI
Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. oktober 2022. Fra samme dato oppheves forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften).
Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. oktober 2022. Samtidig sluttet den gamle forskriften fra 5. juli 2012 å gjelde.AI
Vedlegg
Vedlegg 1 – Tekniske krav ved enkeltgodkjenning av nye kjøretøy.
Innledning
Vedlegg 1 viser kravene ved enkeltgodkjenning av nye kjøretøy i Norge, jf. § 1-4 og § 4-4 første ledd, herunder datoene for ikrafttredelse av disse kravene.
Vedlegg 1 gjelder også nye EU-typegodkjente (både komplette og delvis ferdigbygde), EU-enkeltgodkjente og nasjonalt enkeltgodkjente kjøretøy, som er endret før første registrering.
Dato for «obligatorisk nye kjøretøy» betyr at det er den oppgitte rettsakten, i den endringsserien som står oppgitt, som skal være tilfredsstilt ved enkeltgodkjenning i Norge. Kravet gjelder uansett om fabrikanten bygger og tester selv, eller leverer testrapporter fra teknisk instans.
I tilfeller hvor basiskjøretøyet innehar en gyldig EU-typegodkjenning knyttet til det konkrete kjøretøyet, og endringen i senere byggetrinn ikke berører denne, skal det ikke kreves oppdatering til senere endring av rettsakten. Ansvarlig fabrikant er selv forpliktet til å kun benytte seg av gyldige EU-typegodkjenninger, samt melde opphør av gyldighet når dette er aktuelt.
Eksempel på dette vil kunne være at basiskjøretøyet innehar en gyldig EU-typegodkjenningfor lysmontering iht. FN-regulativ 48.06, selv om vedlegg 1 beskriver FN-reg. 48.07 som obligatorisk kravnivå. Dersom neste byggetrinn gjør endringer innenfor kravområdet, for eksempel ettermontering av lykter og refleksanordninger omfattet av regulativet, men som ikke endrer vilkårene for EU-typegodkjenningen, vil første byggetrinn fortsatt kunne benytte seg av den gyldige typegodkjenningen, mens neste byggetrinn vil måtte bygge og dokumentere etter kravene i FN-regulativ 48.07.
Kolonnene skal leses på følgende måte:
• Teknisk rettsakt: forordningen eller FN-regulativet som inneholder de tekniske kravene
• Obligatorisk nye kjøretøy: dato når rettsakten er obligatorisk ved enkeltgodkjenninger som gjøres i Norge (jf. § 4-4 og artikkel 45 til forordning (EU) 2018/858)
• Brukes til og med: Siste dato for når rettsakten kan benyttes ved enkeltgodkjenning i Norge. Se likevel § 4-4 sjette ledd.
Fotnoter som gjelder mer enn ett kravområde, er merket med tall som er hevet over linja. Eksempel: 01.11.20161. Her står den forklarende teksten helt til slutt, under overskriften Fotnoter til vedlegg 1.
Fotnoter eller forklaringer som gjelder ett enkelt kravområde er merket med *. Den forklarende teksten står umiddelbart under tabellen til det aktuelle kravområdet.
A – Belter og barnesikring, kollisjonstesting, sikkerhet til drivstoffsystem og elektrisk sikkerhetA1 – Innvendig utforming
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 21.01 01.11.2016
A2 – Seter og hodestøtter
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 17.08 01.11.2016
A3 – Buss-seter
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 80.03 01.11.2016
A4 – Bilbeltefester
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 14.07 01.11.2016
A5 – Bilbelter og sikringsutstyr
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 16.06 01.11.2016 30.09.2022
FN-reg. 16.07 01.10.2022
A6 – Bilbeltevarslere
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 16.07 01.02.2025
A8 – Barnesikringsfester
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 145. 00 01.02.2025
A9 – Barnesikringsutstyr
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 44.04 01.02.2025
A11 – Underkjøringshinder foran
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 93.00 01.11.2016
A12 – Underkjøringshinder bak
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 58.02 31.08.2021
FN-reg. 58.03 01.09.2021
A13 – Sidevern
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 73.01 01.11.2016
A14 – Drivstofftankers sikkerhet
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 34.02 01.11.20161 06.07.2024
FN-reg. 34.03 07.07.2024 31.08.2026
FN-reg. 34.04 01.09.2026
A15 – LPG-sikkerhet
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 67.01 12.11.2013
A16 – CNG- og LNG-sikkerhet
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 110.01 16.11.2016
A17 – Hydrogensikkerhet
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) nr. 406/2010 05.05.2014 30.09.2022
FN-reg. 134.00 01.10.2022
A18 – Hydrogensystem materialsikkerhet
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) 2021/535 vedlegg XIV 01.10.2022
A19 – El-sikkerhet under bruk
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 100.02 16.11.2016 31.08.2026
FN-reg. 100.03 01.09.2026
A20 – Frontkollisjon, delvis
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 94.02 01.11.2016 30.09.2022
FN-reg. 94.03 20.01.2020 31.01.2025
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 94.04 01.02.2025
A21 – Frontkollisjon, fullbredde
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 137.02 01.02.2025
A22 – Kollisjonssikret styreinnretning
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 12.04 01.11.2016
A24 – Førerhusets styrke
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 29.03 30.01.2021
A25 – Sidekollisjon
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 95.03 30.09.2022
FN-reg. 95.03 01.10.2022 30.09.2025
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 95.05 01.10.2025
A26 – Sidekollisjon mot stolper
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 135.01 07.07.2024
A27 – Kollisjon bakfra
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 153.00 01.02.2025
A28 – eCall system
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) 2015/758 som endret ved (EU) 2017/79
(EU) 2015/758 som endret ved (EU) 2024/1180
(EU) 2015/758 som endret ved (EU) 2025/1871
B – Myke trafikanter, synsfelt og siktB1 – Beskyttelse av fotgjengeres bein og hode
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EF) nr. 78/2009 30.09.2022
FN-reg. 127.02 01.10.2022
B2 – Utvidet beskyttelsesområde for hodestøt
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 127.02 07.07.2026 31.08.2031
FN-reg. 127.04 01.09 2031
B3 – Frontalbeskyttelsessystem
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy (hvis montert) Brukes til og med
(EU) 2021/535 vedlegg XII 01.10.2022
Ved montering av frontal beskyttelse, som ikke er del av bilens typegodkjenning, på M1 og N1 må «bøylen» være godkjent som separat teknisk enhet til biltypen i henhold til forordning (EU) 2021/535 vedlegg XII, og montert i henhold til monteringsanvisningen.
B4 – Avansert nødbremsing for fotgjengere og syklister
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 152.00 07.07.2026
B5 – Advarsel om kollisjon med fotgjengere og syklister
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 159.00 01.02.2025
B6 – System for informasjon om blindsoner
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 151.00 01.02.2025
B7 – Ryggeassistent
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 158.00 01.02.2025
B8 – Synsfelt forover for lette kjøretøy
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 125.00 01.11.2016 30.09.2022
FN-reg. 125.01 01.10.2022
B9 – Direkte sikt for tunge kjøretøyer
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 167.00 07.01.2029
B10 – Sikkerhetsglass
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 43.01 01.11.2016
B11 – Avising/avdugging
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) nr. 672/2010 01.11.2016 30.09.2022
(EU) 2021/535 vedlegg VI 01.10.2022
B12 – Vindusvisker/vindusspyler
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) nr. 1008/2010 01.11.2016 30.09.2022
(EU) 2021/535 vedlegg IV 01.10.2022
B13 – Innretninger for indirekte sikt
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 46.03 01.11.2016 30.09.2022
FN-reg. 46.04 01.10.2022
B14 – Akustisk kjøretøyvarslingssystem (AVAS)
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) nr. 540/2014 som endret ved (EU) 2017/1576 01.07.2021
(EU) nr. 540/2014 som endret ved (EU) 2019/839 01.09.2023
Emne EU rettsakt FN-regulativ
AVAS (EU) nr. 540/2014 som endret ved (EU) 2017/1576 138.01
AVAS (EU) nr. 540/2014 som endret ved (EU) 2019/839 138.01
C – Chassis, bremser, dekk og styringC1 – Styreinnretning
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 79.01 01.11.20161 31.08.2021
FN-reg. 79.03 01.09.2021 31.08.2026
FN-reg. 79.04 01.09.2026
C2 – Kjørefeltvarsler (LDWS)
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) nr. 351/2012 01.11.2016 30.09.2022
FN-reg. 130.00 01.10.2022
C3 – Kjørefeltassistent for nødstilfeller (ELKS)
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) 2021/646 01.02.2025
C4 – Bremser
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 13.11
FN-reg. 13H.00 01.11.2016
C6 – Bremseassistering
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 139.00 01.02.2025
C7 – Stabilitetskontroll
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 13.11
FN-reg. 140.00 01.02.2025
01.02.2025
Unntak er angitt i rettsaktene.
C8 – Avansert nødbremsesystem i tunge kjøretøyer (AEBS)
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) nr. 347/2012 01.11.2016 30.09.2022
FN-reg. 131.01 01.10.2012
Nasjonale unntak i kapittel 10 gjelder som alternative krav ved enkeltgodkjenning (i tillegg til unntakene i forordningen)
C9 – Avansert nødbremsesystem i lette kjøretøyer
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 152.00 01.02.2025 30.06.2026
FN-reg. 152.02 01.07.2026
C11 – Reservehjul og systemer for sikkerhetsdekk
Teknisk rettsakt (krav) Brukes fra Brukes til og med
FN-reg. 64.02 01.02.2025
C13 – Overvåking av dekktrykk i lette kjøretøyer
Teknisk rettsakt (krav) Brukes fra Brukes til og med
FN-reg. 64.02 31.01.2025
Teknisk rettsakt (krav) Brukes fra Brukes til og med
FN-reg. 141.01 01.02.2025
C14 – Overvåking av dekktrykk i tunge kjøretøyer
Teknisk rettsakt (krav) Brukes fra Brukes til og med
FN-reg. 141.01 01.02.2025
C15 – Dekkmontering
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) nr. 458/2011 (med senere endringer) 31.01.2025
FN-reg. 142.00 01.10.2022 31.01.2025
FN-reg. 142.01 01.02.2025
D – Instrumentering, elektrisk system, belysning, og beskyttelse mot uautorisert bruk, inkludert cyberangrepD1 – Signalhorn
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 28.00 01.11.2016
D2 – Radiostøy (elektromagnetisk kompatibilitet)
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 10.04 01.11.2016 30.09.2022
FN-reg. 10.05 01.10.2022
D3 – Beskyttelse mot uautorisert bruk, startsperre og alarmsystemer
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 161.00
FN-reg. 162.00
FN-reg. 163.00
FN-reg. 116.00
FN-reg. 97.01
FN-reg. 18.03 01.02.2025
En eller flere av de tekniske rettsaktene kan benyttes.
D4 – Beskyttelse av kjøretøy mot cyberangrep
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 155.00 01.02.2025
D5 – Hastighetsmåler
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 39.00 01.11.2016 30.09.2022
FN-reg. 39.01 01.10.2022
D6 – Kilometerteller
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 39.00 01.11.2016 30.09.2022
FN-reg. 39.01 01.10.2022
D7 – Hastighetsbegrensere
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 89.00 01.11.2016
D8 – Intelligente fartstilpasningssystemer (ISA)
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) 2021/1958 01.02.2025
D9 – Merking av betjeningsinnretninger, kontrollinnretninger og indikatorer
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 121.00 01.11.2016 30.09.2022
FN-reg. 121.01 01.10.2022
D10 – Varmeanlegg
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 122.00 01.11.2016
D15 – Montering av lyssignalinnretninger, innretninger for belysning av veien og lysreflekterende innretninger
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 48.06 01.11.2016 31.01.2025
FN-reg. 48.07 01.02.2025
Alternative nasjonale bestemmelser i kapittel 8 og 14 gjelder i tillegg til gjeldende utgave av FN-regulativ 48.
D16 – Nødbremssignal
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 48.07 01.02.2025
D17 – Innretninger for rengjøring av frontlykter
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 45.01 01.02.2025
D18 – Girskiftindikator
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) 2021/535 vedlegg IX
E – Systemfunksjoner for førerstøtte eller automatiserte kjøresystemerE1 – Grensesnitt for ettermontering av alkolås
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) 2021/1243 01.02.2025
E2 – Tretthets- og oppmerksomhetsvarsel
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) 2021/1341 01.02.2025
E3 – Avansert distraksjonsvarsel
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
Ikke fastsatt krav 07.07.2026
E4 – System for overvåking av førertilgjengelighet
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 157.00 01.02.2025
E5 – Hendelsesdatalogger (Kollisjonsdataopptaker)
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) 2022/545
FN-reg. 160.01 01.02.2025
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) 2024/2220
FN-reg. 169.00 07.01.2029
E6 – Systemer som overtar førerens kontroll
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 157.00 01.02.2025
E7 – Systemer som gir kjøretøyet informasjon om kjøretøyets tilstand og området rundt
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 157.00 01.02.2025
F – Generell kjøretøykonstruksjon og -egenskaperF1 – Monteringssted for kjennemerker
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) nr. 1003/2010 01.11.2016 30.09.2022
(EU) 2021/535 vedlegg III 01.10.2022 06.07.2026
(EU) 2021/535 vedlegg III som endret ved (EU) 2024/883 07.07.2026**
Nasjonalt unntak: Ved enkeltgodkjenning er det ikke krav til plass for to kjennemerker bak på O3 og O4.
F2 – Ryggefunksjon
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) nr. 130/2012 01.11.2016 30.09.2022
(EU) 2021/535 vedlegg XI 01.10.2022
F3 – Dørlåser og dørhengsler
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 11.03 01.11.2016 30.09.2022
FN-reg. 11.04 01.10.2022
F4 – Innstigningstrinn, håndtak og stigbrett
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) nr. 130/2012 30.09.2022
(EU) 2021/535 vedlegg X 01.10.2022
F5 – Utvendige utstikkende deler
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 26.03 01.11.2016
F6 – Utvendige utstikkende deler på førerhus i nyttekjøretøy
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 61.00 01.11.2016
F7 – Understellsnummer og fabrikasjonsplate
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) nr. 19/2011 01.11.2016 30.09.2022
(EU) 2021/535 vedlegg II 01.10.2022
(EU) 2021/535 vedlegg II som endret ved (EU) 2024/883 07.07.2026
F8 – Slepeinnretninger
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) nr. 1005/2010 01.11.2016 30.09.2022
(EU) 2021/535 vedlegg VII 01.10.2022 06.07.2027
(EU) 2021/535 vedlegg VII som endret ved (EU) 2024/883 07.07.2027
F9 – Hjulavskjerming
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) nr. 1009/2010 01.11.2016 30.09.2022
(EU) 2021/535 vedlegg V 01.10.2022
F10 – Innretninger mot vannsprut
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) nr. 109/2011 01.11.2016 30.09.2022
(EU) 2021/535 vedlegg VIII 01.10.2022
Nasjonalt unntak, gitt i rundskriv datert 7. november 2012: Som alternativt krav ved enkeltgodkjenning kan kjøretøyforskriften § 32-1 og § 32-2 benyttes for alle N, og § 32-1 og § 32-6 benyttes for alle O. Samsvarserklæring tillatt for nasjonale krav.
F11 – Masser og dimensjoner
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) nr. 1230/2012 01.11.2016 30.09.2022
(EU) 2021/535 vedlegg XIII 01.10.2022
Bestemmelsene i kapittel 10 i denne forskrift gjelder som alternative krav ved enkeltgodkjenning
F12 – Mekaniske koblingsdeler
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 55.01 01.11.2016
Bestemmelsen i § 10-9 i denne forskrift gjelder som alternativt krav ved enkeltgodkjenning.
CCD-kobling
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 102.00 12.11.2013
Dette er en tilleggsgodkjenning til FN-regulativ 55.01 for denne typen koblinger
F13 – Kjøretøyer beregnet på transport av farlig gods
Kravområdet skal ikke vurderes som en del av enkelgodkjenningen. Godkjenning for ADR er en tilleggsgodkjenning for N og O som kun forvaltes av utpekte ADR-kontrollstasjoner.
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 105.05 01.11.2016
F14 – Generell busskonstruksjon
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 107.05 16.11.2016 30.09.2022
FN-reg. 107.07 01.10.2022
F15 – Overbygningens styrke på busser
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 66.02 01.11.2016
F16 – Brannegenskaper innvendig i busser
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
FN-reg. 118.01 16.11.2016 30.09.2022
FN-reg. 118.02 01.10.2022 31.01.2025
FN-reg. 118.03 01.02.2025
G – Miljøegenskaper og utslippG1 – Støynivå
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
2007/34/EF 30.06.2027
(EU) nr. 540/2014 01.07.2027
Emne EU rettsakt FN-regulativ
Tillatt støynivå 70/157/EØF som endret ved 2007/34/EF 51.02
Tillatt støynivå (EU) nr. 540/2014 51.03
G2 – Eksosutslipp fra kjøretøy i laboratorium
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EF) nr. 715/2007 28.11.2027
Forordning (EU) 2024/1257 29.11.2027
G2a – Bestemmelse av spesifikke CO2-utslipp og drivstofforbruk, og krav til forbruksmåler
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EF) nr. 715/2007
Forordning (EU) 2024/1257
G3 – Eksosutslipp fra motor i laboratorium
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EF) nr. 595/2009 28.05.2029
Forordning (EU) 2024/1257 29.05.2029
G3a – Bestemmelse av bilens spesifikke CO2-utslipp og drivstofforbruk
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EF) nr. 595/2009
Forordning (EU) 2024/1257
G3b – Bestemmelse av tilhengerens spesifikke energieffektivitet
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EF) nr. 595/2009
Forordning (EU) 2024/1257
G4 – Eksosutslipp på veien
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EF) nr. 715/2007 eller (EF) nr. 595/2009
Forordning (EU) 2024/1257
G5 – Eksosutslippets holdbarhet
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EF) nr. 715/2007 eller (EF) nr. 595/2009
Forordning (EU) 2024/1257
G6 – Utslipp av veivhusgasser
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EF) nr. 715/2007 eller (EF) nr. 595/2009
Forordning (EU) 2024/1257
G7 – Fordampingsutslipp
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EF) nr. 715/2007
Forordning (EU) 2024/1257
G8 – Lavtemperatur eksosutslipp i laboratorium
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EF) nr. 715/2007
Forordning (EU) 2024/1257
G9 – Egendiagnosesystem (OBD)
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EF) nr. 715/2007 eller (EF) nr. 595/2009
Forordning (EU) 2024/1257
G10 – Fravær av manipulasjonsinnretning
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EF) nr. 715/2007 eller (EF) nr. 595/2009
Forordning (EU) 2024/1257
G11 – Hjelpestrategier for utslippsreduksjon
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EF) nr. 715/2007 eller (EF) nr. 595/2009
Forordning (EU) 2024/1257
G12 – Innretning mot ulovlige inngrep
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EF) nr. 715/2007 eller (EF) nr. 595/2009
Forordning (EU) 2024/1257
G13 – Gjenvinning
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
2005/64/EF som endret ved 2009/1/EF
G14 – Klimaanlegg
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
2006/40/EF
(EF) nr. 706/2007 15.09.2012
H – Tilgang til kjøretøyinformasjon og programvareoppdateringH2 – Programvareoppdatering
Teknisk rettsakt (krav) Obligatorisk nye kjøretøy Brukes til og med
(EU) 2018/858 vedlegg IV nr. 5
FN-reg. 156.00 07.07.2029
Fotnoter til vedlegg 1
Vedlegg 2 – Tekniske krav og administrative bestemmelser for nasjonal småserietypegodkjenning for tilhenger i gruppe O1 og O2
Kravområde Basisrettsakt Seneste endringsrettsakt eller gjennomføringsrettsakt (direktiv, forordning, regulativ) Ikrafttredelse i Norge Administrative bestemmelser
3: Drivstofftanker/bakre verneinnretninger Direktiv 70/221/EØF Direktiv 2006/20/EF 20.04.2007 – Krav til drivstofftank, kun hvis drivstofftanken benyttes til fremdrift av det trekkende kjøretøy.
Bakre verneinnretninger dokumenteres ved
Enten:
– Dokumentasjon for typegodkjent innretning,
Eller:
– Erklæring om at egenprodusert komponent og/eller montering er i samsvar med krav, supplert med målsatt skisse eller målsatt fotografi som viser kravene.
– Husk blant annet kravet til bakkeklaring for når dette kravområdet er gjeldende for O1 og O2, (ikke under 55 cm).
3A: Forebygging av brannrisiko (drivstofftanker) Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 407/2011 15.09.2012
Regulativ FN-reg. 34.02 16.07.2003 – Krav til drivstofftank kun hvis drivstofftank benyttes til fremdrift av det trekkende kjøretøy.
3B: Bakre verneinnretninger Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 407/2011 15.09.2012
Regulativ FN-reg. 58.02 11.07.2008 Dokumenteres ved
Enten:
– Dokumentasjon for typegodkjent innretning,
Eller:
– Erklæring om at egenprodusert komponent og/eller montering er i samsvar med krav, supplert med målsatt skisse eller målsatt fotografi som viser kravene.
– Husk blant annet kravet til bakkeklaring for når dette kravområdet er gjeldende for O1 og O2, (ikke under 55 cm).
Eller:
– Ekstra bakre verneinnretning kreves ikke for O1 og O2 der mer enn halvparten av dekkenes bredde stikker utenfor karosseriet (ikke medregnet skjermer) eller rammen, og karosseriet ikke er smalere enn bredden mellom innsiden av hjulene minus 100 mm. (Originalt karosseri/bakre støtfanger tilfredsstiller kravene). Endring til FN-reg. 58 i kraft 26. juli 2012 som endrer kravet til bredde på karosseri som godtas som verneinnretning. Direktivet skal fases ut, og blir dermed ikke oppdatert slik at kravene i FN-reg. 58 er mest riktige å følge.
4: Bakre kjennemerke Direktiv 70/222/EØF 12.08.1993 – Direktivets krav sier at monteringsflaten skal være 520 mm X 120 mm eller 340 mm X 240 mm. Midtmontert eller mot venstre. Min. 30 cm fra veibanen og max 200 cm over.
– Målkravene er så å si identiske med KF.
4A: Monteringssted for bakre kjennemerke Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 1003/2010 15.09.2012 Se ovenfor.
5: Styring Direktiv 70/311/EØF Direktiv 1999/7/EF 27.11.1999 – Kun krav hvis det er styrbare aksler.
5A: Styreinnretninger Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 407/2011 15.09.2012
Regulativ FN-reg. 79.01 14.08.1995 Se punkt 5.
9: Bremser Direktiv 71/320/EØF Direktiv 2002/78/EF 17.05.2003 – Valgfritt på O1.
– Obligatorisk på O2.
– Krav hvis det er bremseanlegg (også på O1).
– Attest eller merking på komponenter.
9A: Bremser Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 407/2011 15.09.2012
Regulativ FN-reg. 13.11 11.07.2008 Se punkt 9.
10: Radiostøy Direktiv 72/245/EØF Direktiv 2009/19/EF 07.02.2013
10A: Elektromagnetisk kompatibilitet Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 407/2011 15.09.2012
Regulativ FN-reg. 10.04 11.07.2008
18: Fabrikasjonsplate Direktiv 76/114/EØF Direktiv 78/507/EØF 04.10.1994
18A: Understellsnummer (VIN) og fabrikasjonsplate Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 407/2011 15.09.2012
Forordning (EU) nr. 19/2011 Forordning (EU) nr. 249/2012 15.09.2012
20: Lysmontering Direktiv 76/756/EØF Direktiv 2008/89/EF 25.04.2009 – Målsatt skisse eller målsatt fotografi over lysplassering.
20A: Lysmontering Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 407/2011 15.09.2012
Regulativ FN-reg. 48.05 30.01.2011 Se punkt 20.
21: Refleks Direktiv 76/757/EØF Direktiv 97/29/EF 28.08.1998
21A: Refleks for bil og tilhengere Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 407/2011 15.09.2012
Regulativ FN-reg. 03.02 18.01.1998
22: Markerings-, stopp-, bak- og kjørelys Direktiv 76/758/EØF Direktiv 97/30/EF 26.06.1998
22A: Markeringslys foran og bak, stopplys og toppmarkeringslys Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 407/2011 15.09.2012
Regulativ FN-reg. 07.02 02.02.2007
22C: Sidemarkeringslys for bil og tilhengere Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 407/2011 15.09.2012
Regulativ FN-reg. 91.00 15.10.1993
23: Retningslys Direktiv 76/759/EØF Direktiv 1999/15/EF 27.11.1999
23A: Retningslys for bil og tilhenger Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 407/2011 15.09.2012
Regulativ FN-reg. 06.01 11.07.2008
24: Kjennemerkelys Direktiv 76/760/EØF Direktiv 97/31/EF 26.06.1998
24A: Kjennemerkelys Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 407/2011 15.09.2012
Regulativ FN-reg. 04.00 18.01.1998
25B: Glødepære i godkjent lykt Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 407/2011 15.09.2012
Regulativ FN-reg. 37.03 01.06.1984
28: Lykter for tåkelys bak Direktiv 77/538/EØF Direktiv 1999/14/EF 27.11.1999
28A: Tåkelys bak Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 407/2011 15.09.2012
Regulativ FN-reg. 38.00 05.05.1991
29: Lykter for ryggelys Direktiv 77/539/EØF Direktiv 97/32/EF 26.06.1998
29A: Ryggelys Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 407/2011 15.09.2012
Regulativ FN-reg. 23.00 22.03.1977
36: Varmeanlegg Direktiv 2001/56/EF Direktiv 2006/119/EF 30.09.2007
36A: Varmeanlegg Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 407/2011 15.09.2012
Regulativ FN-reg. 122.00 18.01.2006
43: Innretninger mot vannsprut Direktiv 91/226/EØF Direktiv 2011/415/EF 15.09.2012 Enten:
– Dokumentasjon for typegodkjent innretning.
Eller:
– Erklæring om at egen løsning er i samsvar med krav, supplert med målsatt skisse eller målsatt fotografi som viser dette.
43A: Innretninger mot vannsprut Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 678/2011 15.09.2012 Se punkt 43
45: Sikkerhetsglass Direktiv 92/22/EØF Direktiv 2001/92/EF 01.06.2002
45A: Sikkerhetsglass Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 407/2011 15.09.2012
Regulativ FN-reg. 43.01 28.10.2011
46: Dekk Direktiv 92/23/EØF Direktiv 2005/11/EF 31.12.2005
46A: Montering av dekk Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 458/2011 15.09.2012
46B: Luftfylte dekk (klasse C1) Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 407/2011 15.09.2012
Regulativ FN-reg. 30.02 15.03.1981
48: Masser og dimensjoner (utenom M1) Direktiv 97/27/EF 01.08.1998
48A: Masser og dimensjoner Forordning (EU) nr. 1230/2012 23.09.2014 Alternativ til krav 48
Ved nasjonal småserietypegodkjenning er det ingen høydebegrensning.
50: Koblinger Direktiv 94/20/EF 01.06.1995
50A: Mekaniske koblingsdeler Forordning (EF) nr. 661/2009 Forordning (EU) nr. 407/2011 15.09.2012
Regulativ FN-reg. 55.01 16.09.2001
Vedlegg 3 – Tempo 100-ordning
Del A: Krav til trekkende bils egenvekt med fører
Minimumskravet til trekkende bils egenvekt med fører beregnes ved å dividere den laveste av de følgende vektene for tilhengeren med vektkvotienten i tabellen:
•) Summen av tillatte akselvekter
•) Tillatt vekt for akselkombinasjonen/akselgruppen
•) Tillatt totalvekt.
Utstyr på tilhenger Utstyr på trekkende bil Vektkvotient for campingvogn Vektkvotient for øvrige tilhengere
Tilhenger uten bremser, med eller uten hydrauliske støtdempere, og med eller uten stabiliseringsanordning. Bil med eller uten stabilitetssystem. 0,3 0,3
Tilhenger med bremser, men uten hydrauliske støtdempere, og med eller uten stabiliseringsanordning. Bil med eller uten stabilitetssystem 0,3 0,3
Tilhenger med bremser og hydrauliske støtdempere, men uten stabiliseringsanordning. Bil uten stabilitetssystem 0,8 1,1
Bil med stabilitetssystem 1,0 1,2
Tilhenger med bremser, hydrauliske støtdempere og stabiliseringsanordning. Bil med eller uten stabilitetssystem 1,0 1,2
Del B: Tempo 100-merke
Vedlegg 4 – Alternative krav ved enkeltgodkjenning av N1
Tabellen kan benyttes for kjøretøy som tilfredsstiller kravene for N2 og som ønskes klassifisert som N1. Tabellen kan benyttes både for kjøretøy som ikke tidligere er klassifisert, godkjent og registrert i Norge og for kjøretøy som er klassifisert, godkjent og registrert i Norge. Tabellen gir overgangsbestemmelser der det stilles andre eller lempeligere krav til N2 enn til N1, inkludert der hvor det ikke stilles krav til N2 for det aktuelle kravområdet. Tabellen kan også benyttes for kjøretøy som tilfredsstiller kravene i forskriften § 10b (FMVSS/CMVSS). (For kravområdene som er omtalt har FMVSS/CMVSS samme krav for alle kjøretøy med største totalvekt ≤ 4 536 kg.). For kravområder som ikke er omtalt i denne tabellen, anses kravene for N1 å være tilfredsstilt dersom kravene for N2 er tilfredsstilt. Kravområder som kreves for N2 men ikke N1 behøver ikke være tilfredsstilt.
Kravområde Basisrettsakt Alternative krav
6B: Dørlåser og døroppheng EF 661/2009 ECE 11 Dører som på lukket bil gir adgang til førerplassen må kunne låses på en sikker måte. Dørlåsene skal være konstruert slik at utilsiktet åpning av dørene forhindres. Dører på sidene må ikke være hengslet i bakkant. For dobbeltdører gjelder dette for den dør som åpnes først; den andre døren skal kunne forbli uåpnet. Alternativt kan det dokumenteres at punkt 6.5.4. i ECE 11 er overholdt.
13B: Beskyttelse mot uautorisert bruk EF 661/2009 ECE 116 Motorvogn, herunder lukket to- eller trehjuls motorvogn, skal, foruten eventuell dørlås, ha fast montert enten tenningslås, girlås, rattlås eller annen fast montert låsinnretning med likeverdig sikkerhet, slik at uvedkommende hindres i å bruke motorvognen.
14A: Førers beskyttelse mot styremekanismen EF 661/2009 ECE 12 Lastebil gruppe N2 som er godkjent (og registrert) i Norge eller et annet EØS-land, kan omklassifiseres til N1 uten at det framlegges ytterligere dokumentasjon.
Kjøretøy med største tekniske vekt over 3 500 kg som ikke tidligere er godkjent eller registrert i Norge eller et annet EØS-land og som tilfredsstiller kravene til N2, kan klassifiseres som N1 uten at det framlegges ytterligere dokumentasjon.
44A: Masser og dimensjoner EF 661/2009 EU 1230/2012 Ved omklassifisering fra N2 til N1 gjelder begrensningene for største tilhengervekt i vedlegg I del A nr. 3.1.
54A: Beskyttelse av passasjerer ved kollisjon fra siden EF 661/2009 ECE 95 Lastebil gruppe N2 som er godkjent (og registrert) i Norge eller et annet EØS-land, kan omklassifiseres til N2 uten at det framlegges ytterligere dokumentasjon.
Kjøretøy med største tekniske vekt over 3 500 kg som ikke tidligere er godkjent eller registrert i Norge eller et annet EØS-land og som tilfredsstiller kravene til N2, kan klassifiseres som N1 uten at det framlegges ytterligere dokumentasjon.
58: Fotgjengerbeskyttelse EF 78/2009 Lastebil gruppe N2 som er godkjent (og registrert) i Norge eller et annet EØS-land, kan omklassifiseres til N2 uten at det framlegges ytterligere dokumentasjon, likevel slik at kravene til fotgjengerbeskyttelse skal være tilfredsstilt for kjøretøy registrert eller tatt i bruk 24. august 2019 eller senere.
Alle systemer til frontal beskyttelse, som er montert på kjøretøyet, skal tilfredsstille gjeldende krav for N1 i henhold til dato for registrering/ibruktaking av kjøretøyet.
59: Gjenbruk/gjenvinning 2005/64/EF N/A
61: Klimaanlegg 2006/40/EF Ingen ytterligere krav for kjøretøy som tilfredsstiller kravene for N2
65: Avansert nødbremsesystem EF 661/2009 Dersom slikt utstyr er montert, skal det tilfredsstille kravene i gjeldende rettsakter for N2. Eventuell utkobling skal skje i henhold til fabrikantens anvisninger.
66: Kjørefeltvarsler EF 661/2009 Dersom slikt utstyr er montert, skal det tilfredsstille kravene i gjeldende rettsakter for N2. Eventuell utkobling skal skje i henhold til fabrikantens anvisninger.
68: Alarmsystemer (VAS) EF 661/2009 ECE 97 Ingen ytterligere krav for kjøretøy som tilfredsstiller kravene for N2
72: eCall system EU 2015/758 Ingen ytterligere krav for kjøretøy som tilfredsstiller kravene for N2
Vedlegg 5 – EU-rettsakter tatt inn i forskriften
De endringsrettsakter til listen over rettsakter i forordning (EU) 2018/858 vedlegg II med senere endringer, som framgår av kolonne 3 i tabellen nedenfor, gjelder som norsk rett.
A – Belter og barnesikring, kollisjonstesting, sikkerhet til drivstoffsystem og elektrisk sikkerhet
Punkt Emne Basisrettsakt M1 M2 M3 N1 N2 N3 O1 O2 O3 O4 Separat teknisk enhet Komponent
A1 Innvendig utforming Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 21 X
A2 Seter og hodestøtter Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 17 X X X X X X X X X X
A3 Buss-seter Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 80 X X X
A4 Bilbeltefester Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 14 X X X X X X
A5 Bilbelter og sikringsutstyr Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 16 X X X X X X X X X X X X
A6 Bilbeltevarslere Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 16 X X X X X X
A7 Skillevegg for M1 Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 126 X
A8 Barnesikringsfester Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 145 X X X X X X
A9 Barnesikringsutstyr Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 44 X X X X X X X X
A10 Forbedret barnesikringsutstyr Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 129 X X X X X X X X
A11 Underkjøringshinder foran Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 93 X X X X
A12 Underkjøringshinder bak Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 58 X X X X X X X X X X X X
A13 Sidevern Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 73 X X X X
A14 Drivstofftankers sikkerhet Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 34 X X X X X X X X X X X
A15 LPG-sikkerhet 2 Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 67 X X X X X X X
A16 CNG- og LNG-sikkerhet Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 110 X X X X X X X
A17 Hydrogensikkerhet Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 134 X X X X X X X
A18 Hydrogensystem materialsikkerhet Forordning (EU) 2019/2144
EU 2021/535, XIV X X X X X X X
A19 El-sikkerhet under bruk Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 100 X X X X X X X
A20 Frontkollisjon, delvis Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 94 X X
A21 Frontkollisjon, fullbredde Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 137 X X
A22 Kollisjonssikret styreinnretning Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 12 X X X
A23 Erstatningsairbag Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 114 X X X
A24 Førerhusets styrke Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 29 X X X
A25 Sidekollisjon Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 95 X X
A26 Sidekollisjon mot stolper Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 135 X X
A27 Kollisjon bakfra Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg 153 X X
A28 eCall system Forordning (EU) 2015/758 X X X X
B – Myke trafikanter, synsfelt og sikt
Punkt Emne Basisrettsakt M1 M2 M3 N1 N2 N3 O1 O2 O3 O4 Separat teknisk enhet Komponent
B1 Beskyttelse av fotgjengerens bein og hode Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 127 X X
B2 Utvidet beskyttelses-område for hodestøt Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 127 X X
B3 Fontalbeskyttelsessystem Forordning (EU) 2019/2144
(EU) 2021/535, XII X X
B4 Avansert nødbremsing for fotgjengere og syklister Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 152 X X
B5 Advarsel om kollisjon med fotgjengere og syklister Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 159 X X X X X
B6 System for informasjon om blindsoner Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 151 X X X X X
B7 Ryggeassistent Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 158 X X X X X X X
B8 Synsfelt forover for lette kjøretøy Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 125 X X
B9 Direkte sikt for tunge kjøretøy Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 167 X X X X
B10 Sikkerhetsglass Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 43 X X X X X X X X X X X
B11 Avising/avdugging Forordning (EU) 2019/2144
(EU) 2021/535, VI X X X X X X
B12 Vindusvisker/ vindusspyler Forordning (EU) 2019/2144
(EU) 2021/535, IV X X X X X X X
B13 Innretninger for indirekte sikt Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 46 X X X X X X X
B14 Akustisk kjøretøyvarslingssystem (AVAS) Forordning (EU) nr. 540/2014 X X X X X X
CO2 – Chassis, bremser, dekk og styring
Punkt Emne Basisrettsakt M1 M2 M3 N1 N2 N3 O1 O2 O3 O4 Separat teknisk enhet Komponent
C1 Styreinnretning Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 79 X X X X X X X X X X
C2 Kjørefeltvarsler (LDWS) Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 130 X X X X
C3 Kjørefeltassistent for nødstilfeller (ELKS) Forordning (EU) 2019/2144
EU 2021/646 X X
C4 Bremser Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 13, 13H X X X X X X X X X X
C5 Utskiftning av bremsedeler Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 90 X
C6 Bremseassistering Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 139 X X
C7 Stabilitetskontroll Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 13, 140 X X X X X X X X X X
C8 Avansert nødbremsesystem i tunge kjøretøy (AEBS) Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 131 X X X X
C9 Avansert nødbremsesystem i lette kjøretøy Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 152 X X
C10 Dekk, sikkerhet og miljøprestasjon Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 30, 54, 117 X X X X X X X X X X X
C11 Reservehjul og systemer for sikkerhetsdekk Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 64 X X
C12 Regummierte dekk Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 108 og 109 X
C13 Overvåking av dekktrykk i lette kjøretøy Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 141 X X
C14 Overvåking av dekktrykk i tunge kjøretøy Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 141 X X X X X X
C15 Dekkmontering Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 142 X X X X X X X X X X
C16 Erstatningsfelger Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 124 X
D – Instrumentering, elektrisk system, belysning, og beskyttelse mot uatorisert bruk, inkludert cyberangrep
Punkt Emne Basisrettsakt M1 M2 M3 N1 N2 N3 O1 O2 O3 O4 Separat teknisk enhet Komponent
D1 Signalhorn Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 28 X X X X X X X
D2 Radiostøy (elektromagnetisk kompatibilitet) Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 10 X X X X X X X X X X X X
D3 Beskyttelse mot uautorisert bruk, startsperre og alarmsystemer Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 18, 97, 116, 161, 162, 163 X X X X X X X X
D4 Beskyttelse av kjøretøyer mot cyberangrep Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 155 X X X X X X X X
D5 Hastighetsmåler Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 39 X X X X X X
D6 Kilometerteller Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 39 X X X X X X
D7 Hastighetsbegrensere Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 89 X X X X X
D8 Intelligente fartstilpasningssystemer (ISA) Forordning (EU) 2019/2144
(EU) 2021/1958 X X X X X X X
D9 Merking av betjeningsinnretninger, kontrollinnretninger og indikatorer Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 121 X X X X X X
D10 Varmeanlegg Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 122 X X X X X X X X X X X
D11 Lyssignalinnretninger Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 4,6, 7, 19, 23, 38, 77, 87, 91, 148 X
D12 Innretninger for belysning av veien Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 31, 98, 112, 119, 123, 149 X
D13 Lysreflekterende innretninger Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg 3, 104, 150 X
D14 Lyskilder Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 37, 99, 128 X
D15 Montering av lyssignalinnretninger, innretninger for belysning av veien og lysreflekterende innretninger Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 48 X X X X X X X X X X
D16 Nødbremsesignal Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 48 X X X X X X
D17 Innretning for rengjøring av frontlykter Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 45 X X X X X X X
D18 Gearskiftindikator Forordning (EU) 2019/2144
(EU) 2021/535, IX X
E – Fører- og systemfunksjon
Punkt Emne Basisrettsakt M1 M2 M3 N1 N2 N3 O1 O2 O3 O4 Separat teknisk enhet Komponent
E1 Grensesnitt for ettermontering av alkolås Forordning (EU) 2019/2144
(EU) 2021/1243 X X X X X X
E2 Tretthets- og oppmerksomhetsvarsel Forordning (EU) 2019/2144
(EU) 2021/1341 X X X X X X
E3 Avansert distraksjonsvarsel Forordning (EU) 2019/2144
Ennå ikke vedtatt teknisk regelverk X X X X X X
E4 System for overvåkning av førertilgjengelighet Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 157 X X X X X X
E5 Hendelsesdatalogger (kollisjonsdataopptaker) Forordning (EU) 2019/2144
(EU) 2022/545 og FN-reg. 160 X X X
(EU) 2024/2220 og FN-reg. 169 X X X X X
E6 Systemer, som overtar førerens kontroll Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 157
Forordning (EU) 2022/1426 (for helautomatiserte kjøretøy) X2 X2 X2 X2 X2 X2
E7 Systemer som gir kjøretøyet informasjon om kjøretøyets tilstand og området rundt Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 157
Forordning (EU) 2022/1426 (for helautomatiserte kjøretøy) X2 X2 X2 X2 X2 X2
E8 Automatisert kolonnekjøring (Platooning) Forordning (EU) 2019/2144
Ennå ikke vedtatt teknisk regelverk X X X X
E9 Systemer som gir sikkerhetsinformasjon til andre trafikanter Forordning (EU) 2019/2144
Ennå ikke vedtatt teknisk regelverk X X X X X X
E10 Systemer for å assistere fører i å utføre dynamisk kontroll Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 171 IF IF IF IF IF IF
E11 Automatisk parkering Forordning (EU) 2019/2144
Forordning (EU) 2022/1426, V, som endret ved forordning (EU) 2026/481 IF IF IF IF IF IF
Forordning (EU) nr. – Generell kjøretøykonstruksjon og -egenskaper
Punkt Emne Basisrettsakt M1 M2 M3 N1 N2 N3 O1 O2 O3 O4 Separat teknisk enhet Komponent
F1 Monteringssted for kjennemerker Forordning (EU) 2019/2144
(EU) 2021/535, III X X X X X X X X X X
F2 Ryggefunksjon Forordning (EU) 2019/2144
(EU) 2021/535, XI X X X X X X
F3 Dørlåser og dørhengsler Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 11 X X
F4 Innstigningstrinn, håndtak og stigbrett Forordning (EU) 2019/2144
(EU) 2021/535, X X X X X
F5 Utvendig utstikkende deler Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 26 X
F6 Utvendig utstikkende deler på førerhus i nyttekjøretøy Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 61 X X X
F7 Understellsnummer og fabrikasjonsplate Forordning (EU) 2019/2144
(EU) 2021/535, II X X X X X X X X X X
F8 Slepeinnretninger Forordning (EU) 2019/2144
(EU) 2021/535, VII X X X X X X
F9 Hjulavskjerming Forordning (EU) 2019/2144
(EU) 2021/535, V X
F10 Innretninger mot vannsprut Forordning (EU) 2019/2144
(EU) 2021/535, VIII X X X X X X X X
F11 Masser og dimensioner Forordning (EU) 2019/2144
(EU) 2021/535, XIII X X X X X X X X X X
F12 Mekaniske koblingsdeler Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 55, 102 X X X X X X X X X X X X
F13 Kjøretøy beregnet på transport av farlig gods 2 Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 105 X X X X X X X
F14 Generell busskonstruksjon Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 107 X X
F15 Overbygningens styrke på busser Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 66 X X
F16 Brannegenskaper innvendig i busser Forordning (EU) 2019/2144
FN-reg. 118 X X
G – Miljøegenskaper og utslipp
Punkt Emne Basisrettsakt M1 M2 M3 N1 N2 N3 O1 O2 O3 O4 Separat teknisk enhet Komponent
G1 Støynivå Forordning (EU) nr. 540/2014 X X X X X X X
G2 Eksosutslipp fra kjøretøy i laboratorium Forordning (EU) 2024/1257 X X X X X
G2a Bestemmelse av spesifikke CO2-utslipp og drivstofforbruk, og krav til forbruksmåler Forordning (EU) 2024/1257 X X X X X
G3 Eksosutslipp fra motor i laboratorium Forordning (EU) 2024/1257 X X X X X X X
G3a Bestemmelse av bilens spesifikke CO2-utslipp og drivstofforbruk Forordning (EU) 2024/1257 X X X
G3b Bestemmelse av tilhengerens spesifikke energieffektivitet Forordning (EU) 2024/1257 X X
G4 Eksosutslipp på veien Forordning (EU) 2024/1257 X X X X X X X
G5 Eksosutslippets holdbarhet Forordning (EU) 2024/1257 X X X X X X X
G6 Utslipp fra veivhusgasser Forordning (EU) 2024/1257 X X X X X X X
G7 Fordampningsutslipp Forordning (EU) 2024/1257 X X X X
G8 Lavtemperatur eksosutslipp i laboratorium Forordning (EU) 2024/1257 X X X X
G9 Egendiagnosesystem (OBD) Forordning (EU) 2024/1257 X X X X X X X
G10 Fravær av manipulasjonsanordning Forordning (EU) 2024/1257 X X X X X X X
G11 Hjelpestrategier for utslippsreduksjon Forordning (EU) 2024/1257 X X X X X X X
G12 Innretning mot ulovlige inngrep Forordning (EU) 2024/1257 X X X X X X
G13 Gjenvinning Direktiv 2005/64/EF X X
G14 Klimaanlegg Direktiv 2006/40/EF X X X
H – Tilgang til kjøretøyinformasjon og programvareoppdatering
Punkt Emne Basisrettsakt M1 M2 M3 N1 N2 N3 O1 O2 O3 O4 Separat teknisk enhet Komponent
H1 Tilgang til kjøretøyets OBD, og opplysninger om reparasjon og vedlikehold Forordning (EU) 2018/858, artikkel 61–66 og vedlegg X. X X X X X X X X X X
H2 Programvareoppdatering Forordning (EU) 2018/858, vedlegg IV, FN-reg. 156 X X X X X X X X X X
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hva er formålet med forskriften?
Reglene skal sikre at biler og tilhengere er trygge for trafikken og brannsikre, og at de ikke skader miljøet. Formålet er også å sørge for at konkurransen er lik for alle.
Åpne § 1-1Hva slags regler inneholder forskriften?
Denne forskriften inneholder tekniske krav og regler for tilsyn med biler og tilhengere. Reglene gjelder for alle slike kjøretøy i Norge og på Svalbard, uavhengig av når de ble godkjent eller registrert.
Åpne § 1-2Hvilke regler gjaldt for godkjenning av bil mellom 2012 og 2022?
Bestemmelsen forklarer hvilke tidligere regler for godkjenning av bil og tilhenger som gjelder. Gamle forskrifter har kun virkning dersom de inneholder de tekniske kravene som gjaldt i Norge før 1. oktober 2022.
Åpne § 1-3Gjelder EU-forordninger som norsk rett for biler og tilhengere?
Bestemmelsen fastslår at en rekke EU-forordninger og direktiver gjelder som norsk lov når det gjelder godkjenning av biler og tilhengere til bil.
Åpne § 1-4Hva regnes som en ambulanse ifølge reglene?
Denne bestemmelsen forklarer hvilke definisjoner som gjelder for kjøretøy i regelverket. Den fastsetter også navnene på ulike kjøretøyklasser, som for eksempel personbil, buss, varebil og lastebil.
Åpne § 1-5Må en bil være godkjent før den kan registreres?
Bil og tilhenger må være godkjent etter denne forskriften før de kan registreres.
Åpne § 1-6Hvilke krav skal et kjøretøy oppfylle over tid?
Kjøretøy skal vedlikeholdes slik at de alltid oppfyller de samme kravene som gjaldt da bilen ble registrert i Norge for første gang.
Åpne § 1-7Hvem godkjenner bil og tilhenger?
Statens vegvesen Kjøretøy bestemmer om biler, tilhengere og deres utstyr er godkjent. Vedtak fra denne myndigheten kan klages inn til Statens vegvesen Vegdirektoratet.
Åpne § 2-1Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2026
- 7. juli 2026i kraft 10. juli 2026Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
- 20. mai 2026i kraft 8. juni 2026Endr. i bilforskriften2 §§ endret: § 2-6, § 7-4Samferdselsdepartementet
- 26. mars 2026i kraft 15. april 2026Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
- 10. mars 2026Endr. i bilforskriften mfl.1 §§ endret: § 2-3Samferdselsdepartementet
- 20. februar 2026i kraft 23. februar 2026Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
2025
- 13. oktober 2025i kraft 16. oktober 2025Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
- 13. oktober 2025i kraft 16. oktober 2025Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
- 7. april 2025Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
- 17. februar 2025i kraft 18. februar 2025Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
- 31. januar 2025i kraft 1. februar 2025Endr. i bilforskriften4 §§ endret: § 1-4, § 2-3, § 2-10, § 8-2Samferdselsdepartementet
- 27. januar 2025i kraft 21. januar 2025Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
- 7. januar 2025i kraft 6. januar 2025Endr. i bilforskriften4 §§ endret: § 2-3, § 2-4, § 4-5, § 4-6Samferdselsdepartementet
2024
- 11. desember 2024i kraft 12. desember 2024Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
- 11. desember 2024i kraft 12. desember 2024Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
- 11. desember 2024i kraft 12. desember 2024Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
- 28. august 2024i kraft 1. oktober 2024Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 7-13Samferdselsdepartementet
- 6. august 2024i kraft 7. august 2024Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
- 29. juli 2024i kraft 18. juli 2024Endr. i bilforskriften9 §§ endretSamferdselsdepartementet
- 26. mars 2024i kraft 20. mars 2024Endr. i bilforskriften2 §§ endret: § 1-4, § 6-5Samferdselsdepartementet
- 7. februar 2024i kraft 6. februar 2024Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
2023
- 20. oktober 2023i kraft 10. oktober 2023Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 15-1Samferdselsdepartementet
- 5. oktober 2023i kraft 3. oktober 2023Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
- 2. oktober 2023i kraft 25. september 2023Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
- 25. august 2023i kraft 23. august 2023Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
- 29. juni 2023i kraft 28. juni 2023Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
- 12. mai 2023i kraft 11. mai 2023Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
- 19. april 2023i kraft 18. april 2023Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
- 29. mars 2023i kraft 28. mars 2023Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
2022
- 22. desember 2022i kraft 1. januar 2023Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 12-3Samferdselsdepartementet
- 22. desember 2022i kraft 1. januar 2023Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 15-1Samferdselsdepartementet
- 21. november 2022i kraft 18. november 2022Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
- 21. oktober 2022i kraft 1. oktober 2022Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
- 27. september 2022i kraft 1. oktober 2022Endr. i bilforskriften1 §§ endret: § 1-4Samferdselsdepartementet
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.
- Direktiv (EF) 157/1970 ↗
- Direktiv (EF) 221/1970 ↗
- Direktiv (EF) 222/1970 ↗
- Direktiv (EF) 311/1970 ↗
- Direktiv (EF) 320/1971 ↗
- Direktiv (EF) 245/1972 ↗
- Direktiv (EF) 114/1976 ↗
- Direktiv (EF) 115/1976 ↗
- Direktiv (EF) 756/1976 ↗
- Direktiv (EF) 757/1976 ↗
- Direktiv (EF) 758/1976 ↗
- Direktiv (EF) 759/1976 ↗
- Direktiv (EF) 760/1976 ↗
- Direktiv (EF) 538/1977 ↗
- Direktiv (EF) 539/1977 ↗
- Direktiv (EF) 541/1977 ↗
- Direktiv (EF) 507/1978 ↗
- Direktiv (EF) 226/1991 ↗
- Direktiv (EF) 6/1992 ↗
- Direktiv (EF) 22/1992 ↗