Hopp til innhold
Forskrift
Kommunal- og distriktsdepartementet

Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv.

Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv.

forskrift/2019-06-07-714·64 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2020-01-01Kunngjort 2019-06-12Sist endret ved forskrift/2025-09-12-1858 fra 2026-01-01
HjemmelDeleg. av myndighet etter kommuneloven § 31-4 til Kommunal- og moderniseringsdepartementet§ 14-3Kommuneloven§ 14-4Kommuneloven§ 14-6Kommuneloven§ 14-8Kommuneloven§ 14-9Kommuneloven§ 31-4Kommuneloven
Innhold64 paragrafer

Kapittel 1. Virkeområde

§ 1-1

Saklig virkeområde

Forskriften gjelder for a) økonomiplanen, årsbudsjettet, årsregnskapene og årsberetningen til kommuner og fylkeskommuner b) årsbudsjettet, årsregnskapet og årsberetningen til kommunale og fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kapittel 9 c) årsbudsjettet, årsregnskapet og årsberetningen til interkommunale politiske råd etter kommuneloven kapittel 18 og kommunale oppgavefellesskap etter kommuneloven kapittel 19 d) årsbudsjettet og årsregnskapet til lånefond etter kommuneloven § 14-14 tredje ledd e) interkommunale styrer etter § 27 i kommuneloven av 1992 som i medhold av kommuneloven av 2018 § 31-2 første ledd ikke er omdannet til interkommunalt politisk råd eller kommunalt oppgavefellesskap.

Denne forskriften bestemmer hvilke regler som gjelder for budsjett og regnskap i kommuner og fylkeskommuner. Den omfatter også ulike typer kommunale foretak, oppgavefellesskap, lånefond og visse interkommunale styrer.AI

Se ogsåKommuneloven § 14-14Kommuneloven § 31-2

Kapittel 2. Skillet mellom drift og investering

§ 2-1

Inntekter og utgifter mv. i økonomiplanens driftsdel, driftsbudsjettet og driftsregnskapet

Økonomiplanens driftsdel, driftsbudsjettet og driftsregnskapet skal omfatte a) løpende inntekter b) utgifter til drift c) overføring til investering d) bruk av og avsetninger til driftsfond e) dekning av tidligere års merforbruk. Økonomiplanens driftsdel, driftsbudsjettet og driftsregnskapet skal også omfatte a) utlån og mottatte avdrag på utlån når det følger av § 2-7 b) inntekter fra salg av aksjer når det følger av § 2-9.

Bestemmelsen forklarer hva som skal føres i driftsdelen av økonomiplanen, driftsbudsjettet og driftsregnskapet. Dette inkluderer blant annet løpende inntekter, driftsutgifter, overføringer til investering og bruk av driftsfond.AI

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 2-7Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 2-9referert av 1 →

§ 2-2

Inntekter og utgifter mv. i økonomiplanens investeringsdel, investeringsbudsjettet og investeringsregnskapet

Økonomiplanens investeringsdel, investeringsbudsjettet og investeringsregnskapet skal omfatte a) utgifter til investeringer i anleggsmidler og inntekter knyttet til anskaffelser av anleggsmidler b) inntekter fra salg av anleggsmidler og utgifter knyttet til salg av anleggsmidler c) bruk av lån d) utlån og mottatte avdrag på utlån e) overføring fra drift f) bruk av og avsetninger til investeringsfond g) dekning av tidligere års udekket beløp. Økonomiplanens investeringsdel, investeringsbudsjettet og investeringsregnskapet skal også omfatte a) tilskudd til andres investeringer når det følger av § 2-4 b) avdrag på lån når det følger av § 2-5 c) utbytte og uttak av kapital fra selskaper når det følger av § 2-8.

Denne bestemmelsen forklarer hva som skal føres i investeringsdelen av økonomiplanen, investeringsbudsjettet og investeringsregnskapet. Det gjelder hovedsakelig utgifter og inntekter knyttet til anleggsmidler, lån og investeringsfond.AI

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 2-4Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 2-5Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 2-8referert av 1 →

§ 2-3

Vedlikehold og påkostninger på varige driftsmidler

Utgifter til vedlikehold av varige driftsmidler regnes som utgifter til drift. Utgifter til vesentlige og varige påkostninger regnes som utgifter til investeringer i anleggsmidler.

Utgifter til vedlikehold av varige driftsmidler regnes som driftsutgifter. Kostnader til vesentlige og varige påkostninger regnes som investeringer i anleggsmidler.AI

§ 2-4

Tilskudd til andres investeringer

Tilskudd til andres investeringer regnes som utgifter til drift. Tilskudd til andres investeringer som kan lånefinansieres etter kommuneloven § 14-16 første eller andre ledd, trossamfunnsloven § 14 fjerde ledd eller gravplassloven § 3 tredje ledd, skal likevel føres i økonomiplanens investeringsdel, investeringsbudsjettet og investeringsregnskapet hvis tilskuddet finansieres av inntekter her.

Tilskudd til andres investeringer regnes normalt som driftsutgifter. Hvis slike tilskudd kan lånefinansieres etter bestemte lover og finansieres av inntekter her, skal de i stedet føres som investeringer.AI

Endret 13. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2021 nr. 3479 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåKommuneloven § 14-16Trossamfunnsloven § 14Gravplassloven § 3referert av 1 →

§ 2-5

Avdrag på lån

Avdrag på lån som er tatt opp etter kommuneloven § 14-15 første eller andre ledd eller § 14-16 eller med hjemmel i annen lov, regnes som utgifter til drift. I økonomiplanens driftsdel, driftsbudsjettet og driftsregnskapet skal det føres avdrag på slike lån som samlet minst tilsvarer minimumsavdraget beregnet etter kommuneloven § 14-18. Avdrag på slike lån som overstiger minimumsavdraget, skal bare føres i økonomiplanens investeringsdel, investeringsbudsjettet og investeringsregnskapet, hvis avdraget finansieres av inntekter her. Avdrag på lån som er tatt opp etter kommuneloven § 14-17 første ledd, føres i økonomiplanens investeringsdel, investeringsbudsjettet og investeringsregnskapet.

Reglene bestemmer om nedbetaling av lån skal regnes som driftsutgifter eller investeringer. De fleste avdrag regnes som drift, mens spesifikke lån og beløp over minimumsavdraget kan føres som investering.AI

Se ogsåKommuneloven § 14-15Kommuneloven § 14-16Kommuneloven § 14-18Kommuneloven § 14-17referert av 3 →

§ 2-6

Bruk av lån

Den delen av et lån som er brukt til å finansiere utgifter i regnskapsåret, føres i investeringsregnskapet. Den delen av et lån som ikke er brukt, registreres på memoriakonto for ubrukte lånemidler. Bruk av lån i investeringsregnskapet kan ikke være høyere enn det som er fastsatt i investeringsbudsjettet. Bruk av lån kan ikke være høyere enn utgiftene i investeringsregnskapet som med hjemmel i lov kan finansieres med lån. Bruk av lån kan likevel være høyere enn det som følger av tredje ledd hvis bruken finansierer dekning av et tidligere års udekket beløp i investeringsregnskapet, og hvis det udekkete beløpet knytter seg til utgifter som med hjemmel i lov kan finansieres med lån.

Lån brukt til utgifter i regnskapsåret skal føres i investeringsregnskapet, mens ubrukte midler registreres på en egen konto. Lånebruk kan som hovedregel ikke overstige investeringsbudsjettet eller lovlige utgifter til investering.AI

§ 2-7

Sosiale utlån og næringsutlån

Sosiale utlån regnes som utgifter til drift. Næringsutlån regnes som utgifter til drift hvis utlånet finansieres av løpende inntekter. Mottatte avdrag på utlån som er ført i drift etter første ledd regnes som løpende inntekter.

Sosiale utlån og visse næringsutlån skal føres som driftsutgifter. Når avdrag på slike lån betales tilbake, skal dette regnes som løpende inntekter.AI

referert av 1 →

§ 2-8

Utbytte og uttak av kapital fra selskaper

Utdeling av resultater som er opptjent i selskapet i løpet av kommunens eller fylkeskommunens eiertid, regnes som løpende inntekter. Utdeling av innskutt kapital eller verdier som kommunen eller fylkeskommunen har betalt vederlag for, føres i økonomiplanens investeringsdel, investeringsbudsjettet og investeringsregnskapet.

Penger utdelt som overskudd fra selskaper regnes som løpende inntekter. Utbetaling av kapital eller verdier som er betalt for, skal føres som investeringer.AI

referert av 2 →

§ 2-9

Salg av aksjer klassifisert som finansielle anleggsmidler

En andel av inntektene fra salg av aksjer som er klassifisert som finansielle anleggsmidler, skal regnes som løpende inntekter. Dette gjelder bare hvis kommuner eller fylkeskommuner har bestemmende innflytelse i selskapet. Andelen som utgjør løpende inntekter etter første ledd, er den delen av salgsinntekten som gjenspeiler resultatene som er opptjent i selskapet i løpet av kommunens eller fylkeskommunens eiertid, og som ved en videreføring av eierskapet til aksjene kunne blitt utdelt og inntektsført i driften etter § 2-8 første ledd. Beløpet etter andre ledd skal reduseres med utbyttet som eventuelt utbetales til kommunen eller fylkeskommunen, hvis utbyttet inngår i beregningen etter andre ledd og inntektsføres i driften etter § 2-8 første ledd.

Når en kommune eller fylkeskommune selger aksjer de har bestemmende innflytelse i, skal en del av salgsinntektene regnes som løpende inntekter. Dette gjelder den delen av beløpet som gjenspeiler resultater opptjent i selskapet i eiertiden.AI

Endret 13. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2021 nr. 3479 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 2-8referert av 1 →

Kapittel 3. Klassifisering og måling av eiendeler og gjeld, regnskapsføring av pensjon, virkninger av endring i regnskapsprinsipp og bokføring

§ 3-1

Klassifisering av eiendeler og gjeld

Eiendeler som er vesentlige og til varig eie, klassifiseres i balanseregnskapet som anleggsmidler. Andre eiendeler klassifiseres som omløpsmidler. Lån som er tatt opp etter kommuneloven § 14-15 første eller andre ledd, § 14-16, § 14-17 første ledd eller kirkeloven § 15 sjette ledd, klassifiseres i balanseregnskapet som langsiktig gjeld. Annen gjeld klassifiseres som kortsiktig gjeld.

Regelen forklarer hvordan kommuner og fylkeskommuner skal dele inn eiendeler og gjeld i regnskapet. Eiendeler deles i anleggsmidler og omløpsmidler, mens gjeld deles i langsiktig og kortsiktig gjeld.AI

Se ogsåKommuneloven § 14-15Kommuneloven § 14-16Kommuneloven § 14-17

§ 3-2

Måling av anleggsmidler og langsiktig gjeld

Anleggsmidler måles til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset utnyttbar levetid, avskrives etter § 3-4. Anleggsmidler nedskrives til virkelig verdi ved et vesentlig og varig verdifall. Nedskrivningen reverseres i den grad grunnlaget for nedskrivningen faller bort. Langsiktig gjeld måles til opptakskost. Langsiktig gjeld oppskrives ved en varig økning i forpliktelsen. Langsiktig gjeld oppskrives likevel ikke ved renteendringer på lån. Oppskrivningen reverseres i den grad grunnlaget for oppskrivningen faller bort.

Reglene bestemmer hvordan kommuner skal verdsette sine eiendeler og gjeld i regnskapet. Eiendeler skal i utgangspunktet føres til det de kostet å kjøpe, mens langsiktig gjeld føres til kostnaden ved opptak.AI

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 3-4

§ 3-3

Måling av omløpsmidler og kortsiktig gjeld

Omløpsmidler måles til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler måles til virkelig verdi. Kortsiktig gjeld måles til det høyeste av opptakskost og virkelig verdi. Ved sikring skal gevinst eller tap på et sikringsinstrument sammenstilles med tap eller gevinst på sikringsobjektet.

Reglene bestemmer hvordan kommuner og fylkeskommuner skal verdsette sine eiendeler og gjeld i regnskapet. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld skal måles etter spesifikke prinsipper for kost og verdi.AI

referert av 1 →

§ 3-4

Avskrivninger av anleggsmidler

Anleggsmidler som har begrenset utnyttbar levetid, avskrives over den utnyttbare levetiden til anleggsmidlet. Avskrivningsperioden kan likevel ikke være lengre enn a) 5 år for IKT-utstyr, kontormaskiner, og lignende b) 10 år for inventar og innredning, større utstyr, verktøy og maskiner, kjøretøy, og lignende c) 15 år for programvare d) 20 år for brannbiler og andre større nyttekjøretøy, større anleggsmaskiner, båter og ferger, og lignende e) 40 år for veger og parkeringsplasser, terminalbygninger, kaier og kaianlegg, forbrenningsanlegg, renseanlegg, pumpestasjoner, høydebasseng, og lignende f) 50 år for barnehagelokaler, skolelokaler, idrettshaller og idrettsanlegg, boliger og lokaler til bofellesskap, administrasjonslokaler, institusjonslokaler, kulturbygg, lagerbygg, brannstasjoner, og lignende g) 80 år for ledningsnett, og lignende. Avskrivningene skal være lineære, hvis ikke noe annet følger av god kommunal regnskapsskikk. Avskrivningene skal starte senest året etter at anleggsmidlet er anskaffet. Større varige driftsmidler som består av deler med ulik levetid, kan dekomponeres slik at delene av driftsmidlet avskrives hver for seg. Ved dekomponering skal gjennomsnittlig avskrivningstid for de ulike delene ikke være lengre enn det som følger av første ledd.

Anleggsmidler med begrenset levetid skal avskrives over denne tiden, men ikke utover gitte maksgrenser for ulike typer utstyr og bygg. Avskrivningene skal som hovedregel være lineære og starte senest året etter anskaffelse.AI

Endret 18. september 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
  • 18. september 2025Endr. budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. og selvkostforskriften
  • 3. september 2021Endr. i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 2 sep 2021 nr. 2669, 12 sep 2025 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2026).

referert av 2 →

§ 3-4a

Endringer i avskrivninger av tidligere investeringer i ledningsnett mv

Avskrivningstiden for forbrenningsanlegg, renseanlegg, pumpestasjoner og høydebasseng som er anskaffet i 2019 og tidligere, skal vurderes på nytt og fastsettes i tråd med § 3-4 første ledd. Avskrivningstiden for ledningsnett som er anskaffet i 2025 og tidligere, skal vurderes på nytt og fastsettes i tråd med § 3-4 første ledd. Ved endring av avskrivningstiden i tråd med første og andre ledd, skal bokført verdi i årsregnskapet per 31. desember 2025 fordeles over ny gjenværende levetid.

Kommuner og fylkeskommuner må vurdere avskrivningstiden på nytt for enkelte anlegg og ledningsnett. Den bokførte verdien i årsregnskapet per 31. desember 2025 skal fordeles over den nye gjenværende levetiden.AI

Endret 18. september 2025 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 sep 2025 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 3-4

§ 3-5

Pensjonspremier, premieavvik, pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser

Årets pensjonspremie skal utgiftsføres i tråd med kommuneloven § 14-6 tredje ledd bokstav c. Årets premieavvik er differansen mellom årets pensjonspremie og årets beregnete netto pensjonskostnad. Årets premieavvik inntektsføres og balanseføres hvis pensjonspremien er større enn netto pensjonskostnad. Årets premieavvik utgiftsføres og balanseføres hvis pensjonspremien er mindre enn netto pensjonskostnad. Premieavviket som er balanseført etter andre ledd, skal fra og med påfølgende år tilbakeføres over syv år med like årlige beløp. Premieavvik som oppsto i regnskapsårene 2011 til og med 2013 skal tilbakeføres over ti år. Premieavvik som oppsto i regnskapsårene til og med 2010 skal tilbakeføres over femten år. Et premieavvik som er balanseført etter andre ledd kan i stedet for tilbakeføring etter tredje ledd tilbakeføres fullt ut i året etter at premieavviket oppsto. Pensjonsmidlene klassifiseres som anleggsmidler i balanseregnskapet. Egenkapital i egen pensjonskasse eller gjensidig livsforsikringsselskap skal ikke innregnes i pensjonsmidlene. Pensjonsmidlene måles til virkelig verdi. Obligasjoner som holdes til forfall måles likevel til anskaffelseskost. Pensjonsforpliktelsen klassifiseres som langsiktig gjeld i balanseregnskapet. Pensjonsforpliktelsene måles til nåverdien av opptjente fremtidige pensjonsytelser. Estimatavvik for pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsene, og virkningen av planendringer på pensjonsforpliktelsene, regnskapsføres kun i balansen.

Bestemmelsen forklarer hvordan kommuner skal bokføre pensjonskostnader, premieavvik og pensjonsforpliktelser i regnskapet. Den fastslår hvordan avvik skal fordeles over tid og hvordan pensjonsmidler og gjeld skal måles og klassifiseres i balansen.AI

Se ogsåKommuneloven § 14-6referert av 1 →

§ 3-6

Forutsetningene for beregning av netto pensjonskostnad, pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsene

Beregningene av netto pensjonskostnad, pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsene etter § 3-5 skal gjøres på grunnlag av de økonomiske forutsetningene som departementet fastsetter og på grunnlag av anerkjente aktuarmessige forutsetninger. De aktuarmessige forutsetningene kan inneholde sikkerhetsmarginer. Departementet kan fastsette nærmere aktuarmessige forutsetninger. Departementet fastsetter tidspunktet for implementering av endringer i aktuarmessige forutsetninger hvis endringene har vesentlig betydning for måling av netto pensjonskostnad, pensjonsmidlene eller pensjonsforpliktelsene. Departementet fastsetter også tidspunktet for implementering av planendringer i beregningene av netto pensjonskostnad, pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsene.

Beregninger av pensjonskostnader, pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser skal baseres på forutsetninger fra departementet og anerkjente aktuarmessige metoder. Departementet bestemmer når endringer i disse forutsetningene eller planendringer skal tas i bruk.AI

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 3-5

§ 3-7

Virkninger av endring av regnskapsprinsipp

Virkninger av endring av regnskapsprinsipp føres direkte mot egenkapitalen. Virkninger som påvirker arbeidskapitalen, føres mot konto for prinsippendringer. Virkninger som påvirker anleggsmidler eller langsiktig gjeld, føres mot kapitalkonto.

Regelen bestemmer hvordan endringer i regnskapsprinsipper skal føres i regnskapet. Effekten skal føres direkte mot egenkapitalen, enten på konto for prinsippendringer eller kapitalkonto.AI

§ 3-8

Bokføring

For virksomhet som er bokføringspliktig etter kommuneloven § 14-6 femte ledd, skal pliktig regnskapsrapportering etter bokføringsloven § 3 omfatte regnskapsrapportering etter kommuneloven § 14-6, § 14-8 og § 16-1. Hvis kontantsalg i en avgrenset virksomhet er mindre enn tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av et regnskapsår, kan kravene i bokføringsforskriften § 5-3-2 fravikes for denne virksomheten. Hvis bokføringsforskriften § 5-3-2 fravikes, skal kontantsalget dokumenteres etter reglene i bokføringsforskriften delkapittel § 5-4 så langt de passer. Første og andre punktum gjelder ikke for virksomhet som er bokføringspliktig etter bokføringsloven § 2 andre ledd.

Regelen bestemmer hva virksomheter i kommuner og fylkeskommuner skal rapportere i regnskapet sitt. Den gir også visse unntak for hvordan kontantsalg skal dokumenteres dersom salget er lavt.AI

Se ogsåKommuneloven § 14-6Bokføringsloven § 3Kommuneloven § 14-8Kommuneloven § 16-1

Kapittel 4. Avslutning av årsregnskapet

§ 4-1

Regnskapsføring av bruk av lån og egenkapitaldisposisjoner

Ved avslutningen av regnskapet skal følgende disposisjoner regnskapsføres i samsvar med budsjetterte beløp: a) bruk av lån b) overføring fra drift til investering c) avsetning til og bruk av disposisjonsfond og ubundet investeringsfond d) dekning av tidligere års merforbruk. I tillegg regnskapsføres overføring fra drift til investering og avsetning til og bruk av disposisjonsfond og ubundet investeringsfond som er vedtatt av underordnet organ. I tillegg regnskapsføres dekning av tidligere års udekket beløp i samsvar med kommuneloven § 14-11 eller § 14-12 eller denne forskriften § 9-5 tredje ledd. Regnskapsførte beløp etter første ledd skal strykes eller økes når det følger av § 4-2 til § 4-6. Før regnskapet avsluttes, skal i tillegg følgende strykes: a) overføring fra drift til investering, hvis det er nødvendig for å unngå at løpende inntekter avsettes til investeringsfond i strid med kommuneloven § 14-9 andre ledd andre punktum b) bruk av lån, hvis det er nødvendig for å unngå bruk av lån til formål som ikke kan finansieres med lån i strid med kommuneloven § 14-15 til § 14-17.

Bestemmelsen forklarer hvordan kommuner og fylkeskommuner skal bokføre bruk av lån, fond og overføringer ved avslutning av årsregnskapet. Enkelte poster skal føres etter budsjettet, mens andre kan måtte endres eller strykes før regnskapet avsluttes.AI

Endret 13. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2021 nr. 3479 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåKommuneloven § 14-11Kommuneloven § 14-12Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 9-5Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 4-2referert av 5 →

§ 4-2

Strykninger av egenkapitaldisposisjoner og bruk av disposisjonsfond ved merforbruk i driftsregnskapet

Hvis driftsregnskapet viser et merforbruk etter at disposisjonene i § 4-1 første ledd er gjennomført, skal merforbruket reduseres så mye som mulig ved å a) stryke overføring til investering b) stryke avsetning til disposisjonsfond c) stryke inndekning av tidligere års merforbruk. Overføring av midler som etter lov eller avtale er reservert for særskilte formål, kan likevel ikke strykes etter bokstav a. Strykninger etter bokstav a og b skal gjennomføres så mye som mulig før det foretas strykninger etter bokstav c. Hvis regnskapet fortsatt viser et merforbruk etter strykningene, skal merforbruket reduseres ytterligere ved bruk av disposisjonsfond, så lenge det er tilgjengelige midler på fondet. Den delen av disposisjonsfondet som i det opprinnelige budsjettvedtaket for året etter regnskapsåret brukes til å finansiere driftsbudsjettet, kan likevel ikke brukes til å redusere merforbruket. Et merforbruk som ikke kan reduseres etter første punktum, fremføres til inndekning etter kommuneloven § 14-11 eller § 14-12.

Hvis en kommune bruker mer penger på drift enn planlagt, skal dette dekkes inn ved å fjerne overføringer til investeringer og fond. Dersom dette ikke er nok, kan man bruke penger fra disposisjonsfondet, med visse unntak.AI

Endret 13. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2021 nr. 3479 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 4-1Kommuneloven § 14-11Kommuneloven § 14-12referert av 2 →

§ 4-3

Strykninger av egenkapitaldisposisjoner og avsetning til disposisjonsfond ved mindreforbruk i driftsregnskapet

Hvis driftsregnskapet viser et mindreforbruk etter at disposisjonene i § 4-1 første ledd er gjennomført, skal mindreforbruket reduseres så mye som mulig ved å stryke bruk av disposisjonsfond. Hvis regnskapet fortsatt viser et mindreforbruk etter strykningene, skal mindreforbruket dekke inn eventuelle tidligere års merforbruk. Et mindreforbruk som ikke dekker inn et merforbruk skal avsettes til disposisjonsfond.

Hvis en kommune har brukt mindre penger enn planlagt i driftsregnskapet, skal dette først brukes til å stryke bruk av disposisjonsfond. Eventuelle rester skal dekke tidligere års overforbruk, eller settes av til disposisjonsfond.AI

Endret 13. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2021 nr. 3479 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 4-1referert av 1 →

§ 4-4

Bruk av disposisjonsfond ved tidligere års merforbruk

Hvis balanseregnskapet viser et merforbruk fra tidligere år etter at disposisjonene i § 4-2 eller § 4-3 er gjennomført, skal merforbruket dekkes inn ved bruk av midler på disposisjonsfond, så lenge det er tilgjengelige midler på fondet som ikke er skjermet etter § 4-2 andre ledd andre punktum.

Hvis det er brukt mer penger enn planlagt i tidligere år, skal dette underskuddet dekkes ved å bruke penger fra disposisjonsfondet. Dette gjelder så lenge det finnes ledige midler i fondet som ikke er skjermet.AI

Endret 13. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 4-2Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 4-3referert av 1 →

§ 4-5

Strykninger av egenkapitaldisposisjoner ved udekket beløp i investeringsregnskapet

Hvis investeringsregnskapet viser et udekket beløp etter at disposisjonene i § 4-1 første ledd er gjennomført, skal det udekkete beløpet reduseres så mye som mulig ved å stryke avsetninger til ubundet investeringsfond. Hvis regnskapet fortsatt viser et udekket beløp etter strykningene, skal det udekkete beløpet føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det året som regnskapet legges fram.

Hvis investeringsregnskapet har et udekket beløp, skal dette først reduseres ved å stryke avsetninger til ubundet investeringsfond. Om det fortsatt er et udekket beløp, skal dette føres til dekning i investeringsbudsjettet for det året regnskapet legges fram.AI

Endret 13. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2021 nr. 3479 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 4-1referert av 1 →

§ 4-6

Strykninger av bruk av lån, egenkapitaldisposisjoner og avsetning til ubundet investeringsfond ved udisponert beløp i investeringsregnskapet

Hvis investeringsregnskapet viser et udisponert beløp etter at disposisjonene i § 4-1 første ledd er gjennomført, skal det udisponerte beløpet reduseres så mye som mulig ved å a) stryke bruk av lån b) stryke overføring fra drift c) stryke bruk av ubundet investeringsfond Overføring av midler som etter lov eller avtale er reservert for særskilte formål, kan likevel ikke strykes etter bokstav b. Hvis regnskapet fortsatt viser et udisponert beløp etter strykningene, skal det udisponerte beløpet avsettes til ubundet investeringsfond.

Hvis det er penger til overs i investeringsregnskapet, skal man først fjerne bruk av lån, overføringer fra drift og bruk av investeringsfond. Eventuelle resterende midler skal settes inn på et ubundet investeringsfond.AI

Endret 13. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2021 nr. 3479 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 4-1referert av 2 →

Kapittel 5. Obligatoriske oppstillinger og opplysninger i økonomiplanen, årsbudsjettet og årsregnskapet. Frister for oversendelse til departementet

§ 5-1

Oppstillinger i økonomiplanen og årsbudsjettet

Økonomiplanen og årsbudsjettet skal inneholde oppstillingene som nevnt i § 5-4 til § 5-7. Oppstillingene etter § 5-4 til § 5-6 skal også vise beløp for det forrige budsjettåret og det sist vedtatte årsregnskapet. Første ledd gjelder tilsvarende for innstillingene til vedtak om økonomiplan og årsbudsjett. Oppstillingen etter § 5-6 kan likevel utarbeides etter at økonomiplanen eller årsbudsjettet er vedtatt.

Økonomiplanen og årsbudsjettet skal inneholde bestemte oppstillinger. Enkelte av disse skal også vise beløp fra forrige budsjettår og det sist vedtatte årsregnskapet.AI

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-4Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-7Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-6

§ 5-2

Oppstillinger og noteopplysninger i årsregnskapet

Årsregnskapet skal inneholde oppstillingene som nevnt i § 5-4 til § 5-6 og § 5-8 til § 5-9. Oppstillingene etter § 5-4 til § 5-6 skal også vise beløp for det opprinnelige vedtatte årsbudsjettet, det regulerte årsbudsjettet og det forrige årsregnskapet. Oppstillingen etter § 5-8 skal også vise beløpene for det forrige årsregnskapet. Årsregnskapet skal inneholde noteopplysningene som nevnt i § 5-10 til § 5-15. Første og andre ledd gjelder tilsvarende for avleggelsen av årsregnskapet og innstillingen til vedtak om årsregnskap.

Årsregnskapet skal inneholde bestemte oppstillinger og noteopplysninger. Enkelte av disse oppstillingene skal sammenligne tallene med det vedtatte budsjettet og fjorårets regnskap.AI

Endret 25. juni 2020 · i kraft 23. juni 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1354.

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-4Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-6Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-8Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-9 første ledd

§ 5-3

Spesifisering av poster

I oppstillingene etter § 5-4 til § 5-6 og § 5-8 til § 5-9 kan det foretas en oppdeling av poster eller tilføyelse av poster som ikke framgår av oppstillingsplanene. Det skal foretas en oppdeling av poster eller tilføyelse av poster når vesentlige forhold tilsier det.

Kommuner og fylkeskommuner kan dele opp eller legge til flere poster i sine økonomiske oversikter enn det som er fastsatt i malene. Dette skal gjøres dersom det er vesentlige forhold som gjør det nødvendig.AI

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-4Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-6Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-8Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-9 første leddreferert av 1 →

§ 5-4

Bevilgningsoversikter – drift

Inntektene som ikke knytter seg til bestemte formål i økonomiplanens driftsdel, driftsbudsjettet og driftsregnskapet, og disponeringen av disse inntektene, skal stilles opp slik: 1) Rammetilskudd 2) Inntekts- og formuesskatt 3) Eiendomsskatt 4) Andre generelle driftsinntekter 5) Sum generelle driftsinntekter 6) Sum bevilgninger drift, netto 7) Avskrivninger 8) Sum netto driftsutgifter 9) Brutto driftsresultat 10) Renteinntekter 11) Utbytter 12) Gevinster og tap på finansielle omløpsmidler 13) Renteutgifter 14) Avdrag på lån 15) Netto finansutgifter 16) Motpost avskrivninger 17) Netto driftsresultat Disponering eller dekning av netto driftsresultat: 18) Overføring til investering 19) Avsetninger til bundne driftsfond 20) Bruk av bundne driftsfond 21) Avsetninger til disposisjonsfond 22) Bruk av disposisjonsfond 23) Dekning av tidligere års merforbruk 24) Sum disponeringer eller dekning av netto driftsresultat 25) Fremført til inndekning i senere år (merforbruk). Første punktum er ikke til hinder for at renter og avdrag i stedet kan inngå i bevilgningene etter andre ledd. I økonomiplanen, årsbudsjettet og årsregnskapet kan postene 7 til 9 og 16 utelates. Bevilgningene til de enkelte budsjettområdene i økonomiplanens driftsdel og driftsbudsjettet skal stilles opp i samsvar med det som er bestemt av det organet som har budsjettmyndigheten. Nettosummen av bevilgningene skal tilsvare beløpet på post 6 i oppstillingen etter første ledd. Årsregnskapet skal inneholde en tilsvarende oppstilling som nevnt i andre ledd.

Bestemmelsen fastsetter hvordan kommuner og fylkeskommuner skal stille opp inntekter og utgifter i økonomiplanen, budsjettet og regnskapet. Den lister opp konkrete poster som skal inkluderes for å vise drift og finansielle resultater.AI

Endret 13. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
  • 13. desember 2021Endr. i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv.
  • 25. juni 2020Endr. i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 23 juni 2020 nr. 1354, 9 des 2021 nr. 3479 (i kraft 1 jan 2022).

referert av 9 →

§ 5-5

Bevilgningsoversikter – investering

Utgiftene, inntektene, avsetningene og bruken av avsetninger i økonomiplanens investeringsdel, investeringsbudsjettet og investeringsregnskapet, skal stilles opp slik: 1) Investeringer i varige driftsmidler 2) Tilskudd til andres investeringer 3) Investeringer i aksjer og andeler i selskaper 4) Utlån av egne midler 5) Avdrag på lån 6) Sum investeringsutgifter 7) Kompensasjon for merverdiavgift 8) Tilskudd fra andre 9) Salg av varige driftsmidler 10) Salg av finansielle anleggsmidler 11) Utdeling fra selskaper 12) Mottatte avdrag på utlån av egne midler 13) Bruk av lån 14) Sum investeringsinntekter 15) Videreutlån 16) Bruk av lån til videreutlån 17) Avdrag på lån til videreutlån 18) Mottatte avdrag på videreutlån 19) Netto utgifter videreutlån 20) Overføring fra drift 21) Avsetninger til bundne investeringsfond 22) Bruk av bundne investeringsfond 23) Avsetninger til ubundet investeringsfond 24) Bruk av ubundet investeringsfond 25) Dekning av tidligere års udekket beløp 26) Sum overføring fra drift og netto avsetninger 27) Fremført til inndekning i senere år (udekket beløp). Bevilgningene til investeringer i varige driftsmidler, tilskudd til andres investeringer, investeringer i aksjer og andeler, og utlån av egne midler, skal stilles opp i samsvar med det som er bestemt av det organet som har budsjettmyndigheten. Oppstillingen av bevilgningene skal inneholde bruttobeløp. Bruttobeløpene til henholdsvis investeringer i varige driftsmidler, tilskudd til andres investeringer, investeringer i aksjer og andeler, og utlån av egne midler, skal tilsvare beløpene på postene 1 til 4 i oppstillingen etter første ledd. Årsregnskapet skal inneholde en tilsvarende oppstilling som nevnt i andre ledd.

Regelen bestemmer hvordan kommuner og fylkeskommuner skal sette opp utgifter og inntekter for investeringer i sine økonomiplaner, budsjetter og regnskaper. Oppstillingen skal vise bruttobeløp for ulike typer investeringer og finansiering.AI

Endret 13. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2021 nr. 3479 (i kraft 1 jan 2022).

referert av 6 →

§ 5-6

Økonomisk oversikt etter art – drift

Inntektene, utgiftene, avsetningene og bruken av avsetninger i økonomiplanens driftsdel, driftsbudsjettet og driftsregnskapet, skal stilles opp etter art slik: 1) Rammetilskudd 2) Inntekts- og formuesskatt 3) Eiendomsskatt 4) Andre skatteinntekter 5) Andre overføringer og tilskudd fra staten 6) Overføringer og tilskudd fra andre 7) Brukerbetalinger 8) Salgs- og leieinntekter 9) Sum driftsinntekter 10) Lønnsutgifter 11) Sosiale utgifter 12) Kjøp av varer og tjenester 13) Overføringer og tilskudd til andre 14) Avskrivninger 15) Sum driftsutgifter 16) Brutto driftsresultat 17) Renteinntekter 18) Utbytter 19) Gevinster og tap på finansielle omløpsmidler 20) Renteutgifter 21) Avdrag på lån 22) Netto finansutgifter 23) Motpost avskrivninger 24) Netto driftsresultat Disponering eller dekning av netto driftsresultat: 25) Overføring til investering 26) Avsetninger til bundne driftsfond 27) Bruk av bundne driftsfond 28) Avsetninger til disposisjonsfond 29) Bruk av disposisjonsfond 30) Dekning av tidligere års merforbruk 31) Sum disponeringer eller dekning av netto driftsresultat 32) Fremført til inndekning i senere år (merforbruk).

Bestemmelsen fastslår hvordan inntekter, utgifter og bruk av avsetninger skal settes opp i kommunenes økonomiplan, budsjett og regnskap. Den gir en obligatorisk liste over hvilke poster som skal brukes for å gi en økonomisk oversikt over driften.AI

Endret 13. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
  • 13. desember 2021Endr. i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv.
  • 25. juni 2020Endr. i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2021 nr. 3479 (i kraft 1 jan 2022).

referert av 11 →

§ 5-7

Oversikt over gjeld og andre vesentlige langsiktige forpliktelser i økonomiplanen og årsbudsjettet

Økonomiplanen og årsbudsjettet skal inneholde en oversikt over den årlige utviklingen i gjeld og andre vesentlige langsiktige forpliktelser i planperioden.

Økonomiplanen og årsbudsjettet skal ha en oversikt over hvordan gjeld og andre viktige langsiktige forpliktelser utvikler seg hvert år i planperioden.AI

referert av 2 →

§ 5-8

Balanseregnskapet

Eiendeler, egenkapital og gjeld skal stilles opp slik: Eiendeler A) Anleggsmidler I) Varige driftsmidler 1) Faste eiendommer og anlegg 2) Utstyr, maskiner og transportmidler II) Finansielle anleggsmidler 1) Aksjer og andeler 2) Obligasjoner 3) Utlån III) Immaterielle eiendeler IV) Pensjonsmidler B) Omløpsmidler I) Bankinnskudd og kontanter II) Finansielle omløpsmidler 1) Aksjer og andeler 2) Obligasjoner 3) Sertifikater 4) Derivater III) Kortsiktige fordringer 1) Kundefordringer 2) Andre kortsiktige fordringer 3) Premieavvik Sum eiendeler Egenkapital og gjeld C) Egenkapital I) Egenkapital drift 1) Disposisjonsfond 2) Bundne driftsfond 3) Merforbruk i driftsregnskapet II) Egenkapital investering 1) Ubundet investeringsfond 2) Bundne investeringsfond 3) Udekket beløp i investeringsregnskapet III) Annen egenkapital 1) Kapitalkonto 2) Prinsippendringer som påvirker arbeidskapitalen drift 3) Prinsippendringer som påvirker arbeidskapitalen investering D) Langsiktig gjeld I) Lån 1) Gjeld til kredittinstitusjoner 2) Obligasjonslån 3) Sertifikatlån II) Pensjonsforpliktelse E) Kortsiktig gjeld I) Kortsiktig gjeld 1) Leverandørgjeld 2) Likviditetslån 3) Derivater 4) Annen kortsiktig gjeld 5) Premieavvik Sum egenkapital og gjeld F) Memoriakonti I) Ubrukte lånemidler II) Andre memoriakonti III) Motkonto for memoriakontiene

Bestemmelsen fastsetter hvordan balanseregnskapet skal settes opp. Den spesifiserer hvilke poster som skal inkluderes under eiendeler, egenkapital og gjeld.AI

Endret 13. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022

referert av 7 →

§ 5-9

Oversikt over samlet budsjettavvik og årsavslutningsdisposisjoner

Disposisjonene som er foretatt i samsvar med § 4-1 til § 4-4 skal for driftsregnskapet stilles opp slik: 1) Netto driftsresultat 2) Avsetninger til bundne driftsfond 3) Bruk av bundne driftsfond 4) Overføring til investering i henhold til årsbudsjettet og fullmakter 5) Avsetninger til disposisjonsfond i henhold til årsbudsjettet og fullmakter 6) Bruk av disposisjonsfond i henhold til årsbudsjettet og fullmakter 7) Budsjettert dekning av tidligere års merforbruk 8) Årets budsjettavvik (mer- eller mindreforbruk før strykninger) 9) Strykning av overføring til investering 10) Strykning av avsetninger til disposisjonsfond 11) Strykning av dekning av tidligere års merforbruk 12) Strykning av bruk av disposisjonsfond 13) Mer- eller mindreforbruk etter strykninger 14) Bruk av disposisjonsfond for reduksjon av årets merforbruk etter strykninger 15) Bruk av disposisjonsfond for inndekning av tidligere års merforbruk 16) Bruk av mindreforbruk etter strykninger for dekning av tidligere års merforbruk 17) Avsetning av mindreforbruk etter strykninger til disposisjonsfond 18) Fremført til inndekning i senere år (merforbruk). De av postene 9 til 12 og 14 til 17 som ikke er aktuelle, utelates. Disposisjonene som er foretatt i samsvar med § 4-1, § 4-5 og § 4-6, skal for investeringsregnskapet stilles opp slik: 1) Sum utgifter og inntekter eksklusive bruk av lån 2) Avsetninger til bundne investeringsfond 3) Bruk av bundne investeringsfond 4) Budsjettert bruk av lån 5) Overføring fra drift i henhold til årsbudsjettet og fullmakter 6) Avsetninger til ubundet investeringsfond i henhold til årsbudsjettet og fullmakter 7) Bruk av ubundet investeringsfond i henhold til årsbudsjettet og fullmakter 8) Dekning av tidligere års udekket beløp 9) Årets budsjettavvik (udekket eller udisponert beløp før strykninger) 10) Strykning av avsetninger til ubundet investeringsfond 11) Strykning av bruk av lån 12) Strykning av overføring fra drift 13) Strykning av bruk av ubundet investeringsfond 14) Udekket eller udisponert beløp etter strykninger 15) Avsetning av udisponert beløp etter strykninger til ubundet investeringsfond 16) Fremført til inndekning i senere år (udekket beløp). De av postene 10 til 13 og 15 som ikke er aktuelle, utelates.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2021 nr. 3479 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 4-1Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 4-4Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 4-5Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 4-6referert av 3 →

§ 5-10

Faste noteopplysninger om arbeidskapitalen, kapitalkonto og endringer i regnskapsprinsipp

I noter til årsregnskapet skal det alltid gis følgende opplysninger, så langt opplysningene er aktuelle: a) Det skal opplyses om hva arbeidskapitalen er ved inngangen av året, årets endring i arbeidskapitalen, og hva arbeidskapitalen er ved utgangen av året. Årets endring i arbeidskapitalen skal spesifiseres med netto driftsresultat, netto utgifter i investeringsregnskapet, endring i ubrukte lånemidler og virkningen av endring i regnskapsprinsipp. b) Årets endring i kapitalkonto skal spesifiseres med årets endring i bokført verdi av anleggsmidlene og langsiktig gjeld, endring i ubrukte lånemidler og virkningen av endring i regnskapsprinsipp. c) Det skal opplyses om vesentlige endringer i regnskapsprinsipp. Det skal også opplyses om vesentlige endringer i regnskapsestimater og om vesentlige korrigeringer av tidligere års feil.

Årsregnskapet skal inneholde faste opplysninger i noter om arbeidskapital og kapitalkonto. Det skal også informeres om viktige endringer i regnskapsprinsipper, estimater eller tidligere feil.AI

referert av 6 →

§ 5-11

Faste noteopplysninger om eiendeler

I noter til årsregnskapet skal det alltid gis følgende opplysninger, så langt opplysningene er aktuelle: a) For hver gruppe av varige driftsmidler skal det opplyses om avskrivningsperioder. For hver gruppe av varige driftsmidler skal det også opplyses om balanseført verdi ved inngangen av året, årets tilgang, avgang, avskrivninger, nedskrivninger og eventuelle reverseringer av nedskrivninger, og balanseført verdi ved utgangen av året. Leide varige driftsmidler som er balanseført, skal spesifiseres hvis leieavtalen er vesentlig. Det skal i tillegg opplyses om årsaken til vesentlige nedskrivninger og eventuelle reverseringer av slike. b) For aksjer og andeler under finansielle anleggsmidler skal det for hvert selskap opplyses om eierandelen og balanseført verdi ved utgangen av regnskapsåret. Det skal også opplyses om vesentlige endringer i eierandeler. Det skal i tillegg opplyses om vesentlige nedskrivninger, og eventuelle reverseringer av slike, og årsaken til dette. c) For utlån under finansielle anleggsmidler skal det for hvert utlån opplyses om lånets størrelse, hvem som er låntaker, og om utlånet er finansiert med egne midler eller med lån etter kommuneloven § 14-17 første ledd. Utlån til samme låntaker kan angis samlet. Utlån til privatpersoner kan også angis samlet. Det skal i tillegg opplyses om vesentlige tap på utlån. d) For markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal det opplyses om sum anskaffelseskost, balanseført verdi ved inngangen av året, årets resultatførte verdiendring og balanseført verdi ved utgangen av året. Første punktum gjelder tilsvarende for derivater som ikke regnskapsføres etter reglene om sikring i § 3-3 tredje ledd. e) Det skal opplyses om hvilke finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser som regnskapsføres etter reglene om sikring, hva som er tilhørende sikringsobjekter, formålet med sikringen og sikringens varighet.

Se ogsåKommuneloven § 14-17Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 3-3

§ 5-12

Faste noteopplysninger om lån, avdrag, pensjon og andre forpliktelser

I noter til årsregnskapet skal det alltid gis følgende opplysninger, så langt opplysningene er aktuelle: a) For lån skal det opplyses om hvor mye som gjelder lån til henholdsvis egne investeringer, andres investeringer, innfrielse av kausjoner og videreutlån. Leieforpliktelser som er balanseført skal spesifiseres hvis forpliktelsen er vesentlig. Det skal også opplyses om gjennomsnittlig løpetid og rente. Det skal i tillegg opplyses om verdien på lån som forfaller og må refinansieres i det året regnskapet legges fram. b) Det skal opplyses om størrelsen på minimumsavdraget beregnet etter kommuneloven § 14-18 første ledd. Det skal også opplyses om sum avskrivninger, verdien på lånegjelden og verdien på de varige driftsmidlene som ligger til grunn for beregningen. Hvis mottatte avdrag på videreutlån er brukt til å betale avdrag på lån til formål som nevnt i § 14-15 første og andre ledd og § 14-16, skal det opplyses om beløpet og hvordan minimumsavdraget er korrigert for dette. c) Det skal opplyses om årets pensjonspremier, netto pensjonskostnad og premieavvik, og om årets amortiseringskostnader og samlet pensjonskostnad. Det skal også opplyses om hvilke amortiseringsperioder som benyttes for amortisering av premieavvik. Det skal i tillegg opplyses om størrelsen på bruk av premiefond i året og midler på premiefond ved utgangen av året. Årets netto pensjonskostnad og årets endring i pensjonsmidler og brutto pensjonsforpliktelse skal spesifiseres. Det skal opplyses om hvilke beregningsforutsetninger som er brukt. d) For hver garanti skal det opplyses om hvem garantien er stilt for, hvilket formål garantien gjelder, type garanti, vedtatt garantiramme, garantiansvaret ved utgangen av regnskapsåret og når garantiansvaret utløper. Hvis en garanti gjelder for lån som enda ikke er tatt opp, skal det også opplyses om forventet låneopptak. Hvis garantien også omfatter renter, omkostninger og lignende, skal det opplyses om dette i tillegg til lånebeløpet. For hver garanti skal det opplyses om garantien er godkjent eller kun vedtatt men enda ikke godkjent, eller om garantien gjelder for små beløp. Garantier som gjelder privatpersoner kan summeres og opplyses samlet. Hvis en garanti er innfridd eller det er sannsynlig at en garanti må innfris, skal det opplyses om hvilken garanti det gjelder og innfrielsesbeløpet.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2021 nr. 3479 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåKommuneloven § 14-18referert av 1 →

§ 5-13

Faste noteopplysninger om andre forhold

I noter til årsregnskapet skal det alltid gis følgende opplysninger, så langt opplysningene er aktuelle: a) For bundne fond som er vesentlige, skal det opplyses om hvilket formål fondet er bundet til. Det skal også opplyses om årets avsetning til eller bruk av fondet og størrelsen på fondet ved utgangen av året. Hvis det ikke har vært brukt av fondet i regnskapsåret, skal det i tillegg opplyses om årsaken til dette. b) For gebyrer som etter lov eller forskrift ikke skal være større enn selvkost, skal det for hvert gebyrområde opplyses om gebyrinntekter, beregnet selvkost, selvkostresultat, avsetning til eller bruk av selvkostfondet, eventuelt dekning av fremført underskudd fra tidligere år eller fremføring av årets underskudd til dekning i senere år. Det skal også opplyses om størrelsen på selvkostfondet, eventuelt akkumulert underskudd, ved utgangen av året. c) For inntekter fra salg av aksjer som er klassifisert som finansielle anleggsmidler, skal det opplyses om beløpet som er ført i henholdsvis investeringsregnskapet og driftsregnskapet. d) Det skal opplyses om ytelser til ledende personer i virksomheten. e) Det skal opplyses om godtgjørelser til revisor, fordelt på revisjon og rådgivning.

Årsregnskapet skal inneholde faste tilleggsopplysninger i noter når det er aktuelt. Dette gjelder blant annet informasjon om fond, gebyrer, aksjesalg, lederlønn og revisorkostnader.AI

Endret 13. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2021 nr. 3479 (i kraft 1 jan 2022).
§ 5-14

Separat resultatoppstilling for maritime og offshorerelaterte sikkerhetskurs

Hvis fylkeskommunen har skoler som tilbyr maritime og offshorerelaterte sikkerhetskurs i markedet, skal det i note til fylkeskommunens årsregnskap gis resultatoppstillinger for slike kurs og for skolens ordinære opplæringsvirksomhet. Det skal også opplyses om prinsippene for fordelingen av inntekter og kostnader mellom virksomhetene, og om begrunnelsen for prinsippene som er valgt. Prinsippene skal være konsekvente og objektive, og gjenspeile skolens økonomiske og organisatoriske struktur. Prinsippene skal også være slik at kursvirksomheten dekker alle kostnadene knyttet til sin virksomhet, herunder alle variable kostnader og en forholdsmessig andel av skolens faste kostnader.

Fylkeskommuner må i årsregnskapet skille resultatet for maritime og offshorerelaterte sikkerhetskurs fra ordinær opplæring. Det skal opplyses om hvordan inntekter og kostnader fordeles, og kursene må dekke alle sine egne utgifter.AI

referert av 1 →

§ 5-15

Andre noteopplysninger i årsregnskapet og krav om nummerering av notene

Det skal også gis noteopplysninger om andre forhold hvis opplysningene ikke framgår av årsregnskapet for øvrig og er vesentlige for vurderingen av den økonomiske utviklingen og stillingen. Det skal også gis noteopplysninger om andre forhold når det følger av annen lov eller forskrift. Notene skal nummereres. I oppstillingene i årsregnskapet skal det så langt som mulig gis henvisninger fra regnskapsposter til tilhørende note.

Årsregnskapet skal inneholde tilleggsopplysninger i form av nummererte noter. Dette gjelder for viktige forhold som ikke kommer fram ellers i regnskapet, eller når lovverket krever det.AI

referert av 7 →

§ 5-16

Frister for oversendelse av økonomiplanen, årsbudsjettet, årsregnskapet og årsberetningen til departementet

Økonomiplanen og årsbudsjettet skal sammen med saksdokumentene fra det innstillende organet sendes til departementet snarest mulig og senest 30 dager etter at økonomiplanen eller årsbudsjettet er vedtatt. Oppstillingen etter § 5-6 skal sendes til departementet snarest mulig, og senest 1. mars i det året som budsjettet gjelder for. Årsregnskapet og årsberetningen skal sammen med saksdokumentene fra det innstillende organet, revisjonsberetningen og kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet og årsberetningen sendes til departementet snarest mulig og senest 30 dager etter at årsregnskapet og årsberetningen er vedtatt.

Bestemmelsen fastsetter frister for når kommuner og fylkeskommuner skal sende økonomiplan, budsjett, årsregnskap og årsberetning til departementet. Dokumentene skal sendes snarest mulig og senest 30 dager etter vedtak, med ett unntak for en spesifikk oppstilling.AI

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-6referert av 1 →

Kapittel 6. Særlige regler for kommunale og fylkeskommunale foretak

§ 6-1

Unntak fra kravene til oppstillinger i årsbudsjettet og årsregnskapet i kapittel 5

Kommunale og fylkeskommunale foretak kan i oppstillingene etter § 5-4 til § 5-6 og § 5-8 slå sammen uvesentlige poster med andre poster, og utelate poster som ikke er aktuelle. Kommunale og fylkeskommunale foretak kan utelate oppstillingen etter § 5-4 andre ledd.

Kommunale og fylkeskommunale foretak har visse unntak når de lager budsjett og regnskap. De kan slå sammen små poster eller utelate poster som ikke er relevante.AI

Endret 13. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2021 nr. 3479 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-4Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-6Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-8referert av 1 →

§ 6-2

Særlige noteopplysninger i årsregnskapet

I tillegg til noteopplysningene som nevnt i § 5-10 til § 5-15 skal årsregnskapet til kommunale og fylkeskommunale foretak inneholde noter med følgende opplysninger: a) Hvor stor andel av foretakets inntekter som kommer fra egen kommune eller fylkeskommune, og hvor stor andel av foretakets inntekter som kommer fra andre. b) Overføringer fra kommunekassen eller fylkeskommunekassen som er foretatt for å dekke inn et merforbruk i foretaket.

Årsregnskapet til kommunale og fylkeskommunale foretak skal inneholde spesielle tilleggsopplysninger. Dette gjelder fordeling av inntekter og overføringer som dekker merforbruk.AI

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-10Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-15referert av 2 →

Kapittel 7. Særlige regler for kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet

§ 7-1

Årsregnskap etter regnskapsloven

Et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak kan utarbeide årsregnskapet etter regnskapsloven hvis foretaket driver næringsvirksomhet og hvis det i vedtektene til foretaket er gitt adgang til å følge regnskapsloven. Kommunale og fylkeskommunale foretak skal utarbeide årsregnskapet etter regnskapsloven når det følger av annen lov eller forskrift. Hvis foretaket utarbeider årsregnskapet etter regnskapsloven, gjelder bestemmelsene i § 7-2 til § 7-5. Hvis det følger av annen lov eller forskrift at foretaket skal utarbeide årsberetningen etter regnskapsloven, gjelder likevel ikke § 7-4. Bestemmelsene i § 2-1 til § 5-15 og § 6-1 til § 6-2 i forskriften her og kommuneloven § 14-6 andre til fjerde ledd gjelder ikke.

Kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet kan bruke regnskapsloven for årsregnskapet sitt hvis vedtektene tillater det. Noen foretak må bruke regnskapsloven dersom andre lover eller forskrifter krever det.AI

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 7-2Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 7-5Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 7-4Kommuneloven § 14-6

§ 7-2

Årsbudsjettets innhold

Årsbudsjettet kan tilpasses den virksomheten som drives. Årsbudsjettet skal inneholde en resultatoppstilling som nevnt i regnskapsloven § 6-1 eller § 6-1a og en oppstilling av investeringsutgiftene og finansieringen av disse. Oppstillingene skal vise beløp for budsjettåret, det forrige budsjettåret og det sist vedtatte årsregnskapet. Årsbudsjettet skal også inneholde en oversikt over foretakets utvikling i gjeld og andre vesentlige langsiktige forpliktelser, og angi hvor mye lån som skal tas opp i budsjettåret samt størrelsen på foretakets avdrag på lån.

Kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet skal ha et årsbudsjett som er tilpasset virksomheten. Budsjettet skal vise resultater, investeringer, gjeld og lån for budsjettåret, sammenlignet med tidligere år.AI

Se ogsåRegnskapsloven § 6-1Regnskapsloven § 6-1areferert av 1 →

§ 7-3

Årsregnskapets innhold

Årsregnskapet skal utarbeides etter regnskapsloven kapittel 3 til 7. Årsregnskapet skal i tillegg inneholde en oppstilling av investeringsutgiftene og finansieringen av disse. Årsregnskapet skal også inneholde noteopplysninger som nevnt i § 5-12 første ledd bokstav b og § 6-2 første ledd bokstav a og b. I note skal det også opplyses om størrelsen på foretakets avdrag på lån. Oppstillingen av resultatregnskapet etter regnskapsloven § 6-1 eller § 6-1a og oppstillingen av investeringsutgiftene og finansieringen skal vise beløp for regnskapsåret, det opprinnelige vedtatte årsbudsjettet, det regulerte årsbudsjettet og det forrige årsregnskapet.

Kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet skal følge regnskapsloven for årsregnskapet. I tillegg skal det opplyses om investeringsutgifter, finansiering og avdrag på lån. Oversiktene skal sammenligne årets tall med budsjett og fjoråret.AI

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-12 første leddBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 6-2Regnskapsloven § 6-1Regnskapsloven § 6-1a

§ 7-4

Årsberetningens innhold

Årsberetningen skal utarbeides etter kommuneloven § 14-7.

Denne bestemmelsen bestemmer at årsberetningen for kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet skal lages i tråd med reglene i kommuneloven § 14-7.AI

Se ogsåKommuneloven § 14-7referert av 1 →

§ 7-5

Inndekning av merforbruk

Tidligere års merforbruk skal dekkes inn etter kommuneloven § 14-12 første og andre ledd. Som merforbruk regnes negativ egenkapital i foretaket målt etter regnskapslovens regler.

Kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet må dekke inn tidligere års merforbruk. Merforbruk defineres som negativ egenkapital i foretaket i henhold til regnskapsloven.AI

Se ogsåKommuneloven § 14-12referert av 1 →

Kapittel 8. Særlige regler for interkommunale politiske råd og kommunale oppgavefellesskap

§ 8-1

Unntak fra kravene til oppstillinger i årsbudsjettet og årsregnskapet i kapittel 5

Interkommunale politiske råd og kommunale oppgavefellesskap kan i oppstillingene etter § 5-4 til § 5-6 og § 5-8 slå sammen uvesentlige poster med andre poster, og utelate poster som ikke er aktuelle. Interkommunale politiske råd og kommunale oppgavefellesskap kan utelate oppstillingen etter § 5-4 andre ledd.

Interkommunale politiske råd og kommunale oppgavefellesskap har visse unntak når de lager budsjett og regnskap. De kan slå sammen små poster eller utelate poster som ikke er relevante.AI

Endret 13. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2021 nr. 3479 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-4Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-6Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-8

§ 8-2

Særlige noteopplysninger i årsregnskapet

I tillegg til noteopplysningene som nevnt i § 5-10 til § 5-15 skal årsregnskapet til interkommunale politiske råd og kommunale oppgavefellesskap inneholde noter med følgende opplysninger: a) Hvor stor andel av samarbeidets inntekter som kommer fra deltakerkommunene, og hvor stor andel av samarbeidets inntekter som kommer fra andre. b) Overføringer fra deltakerkommunene som er foretatt for å dekke inn et merforbruk i samarbeidet.

Årsregnskapet til interkommunale politiske råd og kommunale oppgavefellesskap skal ha egne noter. Disse skal vise hvor mye av inntektene som kommer fra deltakerkommunene mot andre kilder, samt overføringer for å dekke merforbruk.AI

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-10Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-15

§ 8-3

Unntak fra kravet om eget årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning

Interkommunale politiske råd og kommunale oppgavefellesskap som ikke er et eget rettssubjekt, og som har forventete brutto driftsinntekter på mindre enn 5 millioner kroner i budsjettåret, kan unnlate å utarbeide eget årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning etter kommuneloven § 14-8 første ledd første og andre punktum. Første punktum gjelder bare hvis det er fastsatt i samarbeidsavtalen at samarbeidet kan unnlate å utarbeide eget årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning. Hvis samarbeidet ikke utarbeider eget årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning, gjelder § 8-4, men ikke kommuneloven § 14-8 første ledd tredje punktum, § 14-8 andre ledd, § 14-12 og § 24-1 fjerde ledd.

Enkelte interkommunale råd og oppgavefellesskap kan slippe å lage eget årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning. Dette gjelder dersom de ikke er egne rettssubjekter og har forventede brutto driftsinntekter på mindre enn 5 millioner kroner i budsjettåret, forutsatt at dette er avtalt.AI

Se ogsåKommuneloven § 14-8Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 8-4Kommuneloven § 14-12Kommuneloven § 24-1

§ 8-4

Særlige regler når det ikke utarbeides eget årsbudsjett og årsregnskap

Inntektene til det interkommunale politiske rådet eller det kommunale oppgavefellesskapet, og disponeringen av inntektene, skal inngå i årsbudsjettet og årsregnskapet til kontorkommunen. Den økonomiske rammen for samarbeidets virksomhet skal i årsbudsjettet til kontorkommunen føres opp som en egen bevilgning i bevilgningsoversiktene etter § 5-4 andre ledd og § 5-5 andre ledd. Representantskapet i samarbeidet fastsetter den nærmere fordelingen av bevilgningen i et detaljbudsjett. Samarbeidets inntekter og utgifter skal i årsregnskapet til kontorkommunen føres opp i bevilgningsoversiktene etter § 5-4 andre ledd og § 5-5 andre ledd med samme detaljeringsnivå som bevilgningen i kontorkommunens årsbudsjett. Den nærmere fordelingen av inntekter og utgifter skal forelegges representantskapet i et detaljregnskap på samme detaljeringsnivå som detaljbudsjettet.

Når et interkommunalt råd eller oppgavefellesskap ikke har eget budsjett og regnskap, skal dette føres i kontorkommunens budsjett og regnskap. Den økonomiske rammen skal være en egen bevilgning, mens representantskapet bestemmer den detaljerte fordelingen.AI

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-4Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-5referert av 1 →

§ 8-5

Unntak fra plikten til å oversende årsbudsjettet, årsregnskapet og årsberetningen til departementet

Plikten til å oversende årsbudsjettet, årsregnskapet og årsberetningen i kommuneloven § 14-3 femte ledd, jf. § 5-16 i forskriften her, gjelder ikke for interkommunale politiske råd og kommunale oppgavefellesskap.

Interkommunale politiske råd og kommunale oppgavefellesskap trenger ikke å sende årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning til departementet.AI

Se ogsåKommuneloven § 14-3Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-16

Kapittel 9. Særlige regler for lånefond

§ 9-1

Lånefondets årsbudsjett og årsregnskap

Årsbudsjettet og årsregnskapet til kommunens eller fylkeskommunens lånefond opprettet etter kommuneloven § 14-14 tredje ledd skal bare omfatte transaksjoner som er knyttet til lån som tas opp til lånefondet og til utlån som gis fra lånefondet til virksomheter som er en del av kommunen eller fylkeskommunen som rettssubjekt.

Årsbudsjettet og årsregnskapet for kommunens eller fylkeskommunens lånefond skal kun inneholde transaksjoner knyttet til lån som tas opp til fondet, og utlån som fondet gir til virksomheter som tilhører samme kommune eller fylkeskommune.AI

Se ogsåKommuneloven § 14-14

§ 9-2

Mottatte avdrag på lån i lånefondets årsbudsjett og årsregnskap

Lånefondet skal føre mottatte avdrag på utlån i drift. Første punktum gjelder ikke hvis lånefondets låntaker har ført avdraget i investering.

Lånefondet skal normalt føre mottatte avdrag på lån som drift. Dette gjelder ikke dersom den som har lånt pengene har ført avdraget som en investering.AI

§ 9-3

Unntak fra kravene til oppstillinger i årsbudsjettet og årsregnskapet i kapittel 5

Lånefondet kan i oppstillingene etter § 5-5, § 5-6 og § 5-8 slå sammen uvesentlige poster med andre poster, og utelate poster som ikke er aktuelle. Oppstillingskravene i § 5-4 og § 5-7 gjelder ikke for lånefondet.

Lånefondet har enklere regler for hvordan budsjett og regnskap skal settes opp. De kan slå sammen små poster eller utelate ting som ikke er relevante.AI

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-5Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-6Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-8Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-4

§ 9-4

Særlige noteopplysninger i lånefondets årsregnskap

I tillegg til noteopplysningene som nevnt i § 5-10 til § 5-15 skal det i note til lånefondets årsregnskap opplyses om overføringer fra kommunekassen eller fylkeskommunekassen som er foretatt for å dekke inn et merforbruk i lånefondet.

Årsregnskapet for et lånefond skal inneholde spesielle noteopplysninger. Det skal opplysning om penger som er flyttet fra kommunen eller fylkeskommunen for å dekke overforbruk i fondet.AI

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-10Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-15

§ 9-5

Inndekning av merforbruk i driftsregnskapet og udekket beløp i investeringsregnskapet

Et merforbruk i driftsregnskapet til lånefondet skal dekkes inn året etter at merforbruket oppsto. Hvis et merforbruk i driftsregnskapet til lånefondet ikke er fullt ut dekket inn i regnskapet i året etter at merforbruket oppsto, gjelder kommuneloven § 14-12 andre ledd tilsvarende for kommunekassen eller fylkeskommunekassen. Et udekket beløp i investeringsregnskapet til lånefondet skal føres opp til dekning på lånefondets investeringsbudsjett året etter at det oppsto.

Hvis et lånefond bruker mer penger på drift enn planlagt, skal dette dekkes inn året etter. Det samme gjelder for udekket beløp i investeringsregnskapet, som skal føres opp til dekning i budsjettet for påfølgende år.AI

Endret 13. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022

Se ogsåKommuneloven § 14-12referert av 1 →

Kapittel 10. Konsolidert årsregnskap for kommuner og fylkeskommuner

§ 10-1

Konsolidering

Det konsoliderte årsregnskapet etter kommuneloven § 14-6 første ledd bokstav d skal vise kommunen eller fylkeskommunen som én økonomisk enhet. Det konsoliderte årsregnskapet utarbeides ved å slå sammen årsregnskapene til de enhetene som skal inngå i konsolideringen. Transaksjonene og mellomværendene mellom enhetene skal elimineres, men bare så langt det følger av god kommunal regnskapsskikk. Årsregnskapet til kommunale og fylkeskommunale foretak som fører regnskap etter regnskapsloven, skal omarbeides før konsolideringen så langt det er nødvendig etter god kommunal regnskapsskikk. Reglene om årsavslutning i kapittel 4 gjelder ikke for det konsoliderte årsregnskapet.

Det konsoliderte årsregnskapet skal vise kommunen eller fylkeskommunen som én økonomisk enhet. Dette gjøres ved å slå sammen regnskapene til ulike enheter, der interne transaksjoner og mellomværender fjernes etter god kommunal regnskapsskikk.AI

Endret 25. juni 2020 · i kraft 23. juni 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1354.

Se ogsåKommuneloven § 14-6

§ 10-2

Unntak fra kravene til oppstillinger i årsregnskapet i kapittel 5

Oppstillingene av det konsoliderte årsregnskapet etter § 5-5 første ledd, § 5-6 og § 5-8 skal vise beløp for årets regnskap og det forrige årsregnskapet. Oppstillingskravene i § 5-4, § 5-5 andre ledd og § 5-9 gjelder ikke for det konsoliderte årsregnskapet.

Det konsoliderte årsregnskapet skal vise beløp for inneværende år og året før. Enkelte spesifikke oppstillingskrav gjelder ikke for dette regnskapet.AI

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-5Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-6Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-8Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-4

§ 10-3

Unntak fra kravet om konsolidering

Interkommunalt politisk råd og kommunalt oppgavefellesskap som ikke er et eget rettssubjekt og som fører eget regnskap, kan utelates fra konsolideringen hvis dette ikke har betydning for vurderingen av kommunens eller fylkeskommunens økonomiske utvikling og stilling. Hvis det er flere enheter som hver for seg kan utelates etter første punktum, skal enhetene likevel tas med i konsolideringen så langt det er nødvendig for vurderingen av kommunens eller fylkeskommunens økonomiske utvikling og stilling.

Enkelte interkommunale råd og oppgavefellesskap kan holdes utenfor det samlede årsregnskapet. Dette gjelder dersom utelatelsen ikke påvirker vurderingen av kommunens eller fylkeskommunens økonomiske situasjon.AI

referert av 1 →

§ 10-4

Særlige noteopplysninger i det konsoliderte årsregnskapet

I tillegg til noteopplysningene som nevnt i § 5-10 til § 5-15, skal det konsoliderte årsregnskapet inneholde noter med følgende opplysninger: a) Hvilke enheter som inngår i det konsoliderte regnskapet. b) Hvilke enheter som eventuelt er utelatt etter § 10-3. c) Hvilke enheter som har kommet til eller som har gått ut av det konsoliderte regnskapet siden forrige regnskapsår. d) Regnskapsopplysninger om enheter som nevnt i bokstav b og c, hvis dette har vesentlig betydning for vurderingen av kommunens eller fylkeskommunens økonomiske utvikling og stilling. e) Andelen av inntekter, utgifter, eiendeler, gjeld eller egenkapital som er knyttet til de øvrige deltakerkommunene i interkommunalt politisk råd eller kommunalt oppgavefelleskap som ikke er eget rettssubjekt, hvis dette har vesentlig betydning for vurderingen av kommunens eller fylkeskommunens økonomiske utvikling og stilling. I det konsoliderte årsregnskapet kan noteopplysninger som nevnt i § 5-10 til § 5-14 utelates så langt det er i samsvar med god kommunal regnskapsskikk.

Det konsoliderte årsregnskapet skal ha tilleggsopplysninger i noter om hvilke enheter som er med eller utelatt, og om endringer siden i fjor. Det skal også opplyses om økonomiske bidrag i visse interkommunale samarbeid hvis dette er av vesentlig betydning.AI

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-10Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-15Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 10-3Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-14

Kapittel 11. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 11-1

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2020. § 11-2 trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves følgende forskrifter: a) Forskrift 15. desember 2000 nr. 1423 om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner). b) Forskrift 15. desember 2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). c) Forskrift 24. august 2006 nr. 1033 om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2020, mens § 11-2 trer i kraft straks. Samtidig oppheves tidligere forskrifter om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner, fylkeskommuner og deres foretak.AI

Endret 28. juni 2019 · i kraft 27. juni 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 juni 2019 nr. 929.

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 11-2

§ 11-2

Overgangsregler

Endringene i § 5-4, § 5-5 og § 5-6 vedtatt i forskrift 9. desember 2021 nr. 3479 om endring i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. gjelder ikke for årsregnskapet for 2021. Kommuneloven § 14-8 og forskriften kapittel 2 til 5, 8 og 10 gjelder tilsvarende for interkommunale styrer etter § 27 i kommuneloven av 1992 som i medhold av kommuneloven av 2018 § 31-2 første ledd ikke er omdannet til interkommunalt politisk råd eller kommunalt oppgavefellesskap.

Visse endringer i reglene for økonomiplan og regnskap gjaldt ikke for årsregnskapet for 2021. Enkelte regler for kommuner gjelder også for spesifikke interkommunale styrer som ikke er omdannet.AI

Endret 13. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
  • 13. desember 2021Endr. i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv.
  • 28. juni 2019Endr. i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 des 2021 nr. 3479 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåBudsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-4Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-5Budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner mv. § 5-6Kommuneloven § 14-8referert av 1 →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften bestemmer hvilke regler som gjelder for budsjett og regnskap i kommuner og fylkeskommuner. Den omfatter også ulike typer kommunale foretak, oppgavefellesskap, lånefond og visse interkommunale styrer.

Åpne § 1-1
Hva skal tas med i driftsbudsjettet?

Bestemmelsen forklarer hva som skal føres i driftsdelen av økonomiplanen, driftsbudsjettet og driftsregnskapet. Dette inkluderer blant annet løpende inntekter, driftsutgifter, overføringer til investering og bruk av driftsfond.

Åpne § 2-1
Hva skal stå i investeringsbudsjettet?

Denne bestemmelsen forklarer hva som skal føres i investeringsdelen av økonomiplanen, investeringsbudsjettet og investeringsregnskapet. Det gjelder hovedsakelig utgifter og inntekter knyttet til anleggsmidler, lån og investeringsfond.

Åpne § 2-2
Regnes utgifter til vedlikehold av varige driftsmidler som drift?

Utgifter til vedlikehold av varige driftsmidler regnes som driftsutgifter. Kostnader til vesentlige og varige påkostninger regnes som investeringer i anleggsmidler.

Åpne § 2-3
Regnes tilskudd til andres investeringer som driftsutgifter?

Tilskudd til andres investeringer regnes normalt som driftsutgifter. Hvis slike tilskudd kan lånefinansieres etter bestemte lover og finansieres av inntekter her, skal de i stedet føres som investeringer.

Åpne § 2-4
Regnes avdrag på lån som utgifter til drift?

Reglene bestemmer om nedbetaling av lån skal regnes som driftsutgifter eller investeringer. De fleste avdrag regnes som drift, mens spesifikke lån og beløp over minimumsavdraget kan føres som investering.

Åpne § 2-5
Hvor føres lån som er brukt til utgifter i regnskapsåret?

Lån brukt til utgifter i regnskapsåret skal føres i investeringsregnskapet, mens ubrukte midler registreres på en egen konto. Lånebruk kan som hovedregel ikke overstige investeringsbudsjettet eller lovlige utgifter til investering.

Åpne § 2-6
Regnes sosiale utlån som drift eller investering?

Sosiale utlån og visse næringsutlån skal føres som driftsutgifter. Når avdrag på slike lån betales tilbake, skal dette regnes som løpende inntekter.

Åpne § 2-7

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2021

  3. 2020

  4. 2019