Forskrift
Kommunal- og distriktsdepartementet
Forskrift om tekniske krav til byggverk
Byggteknisk forskrift (TEK17)
I kraft 2017-07-01Kunngjort 2017-06-21Sist endret ved forskrift/2026-06-12-1085 fra 2026-07-01
Hjemmel§ 7Lov om tekniske kontrollorgan§ 11-1Plan- og bygningsloven§ 23-8Plan- og bygningsloven§ 27-6Plan- og bygningsloven§ 28-1Plan- og bygningsloven§ 28-10Plan- og bygningsloven§ 28-6Plan- og bygningsloven§ 28-7Plan- og bygningsloven§ 28-8Plan- og bygningsloven§ 29-10Plan- og bygningsloven§ 29-3Plan- og bygningsloven§ 29-4Plan- og bygningsloven§ 29-5Plan- og bygningsloven§ 29-6Plan- og bygningsloven§ 29-7Plan- og bygningsloven§ 29-8Plan- og bygningsloven§ 30-1Plan- og bygningsloven§ 30-2Plan- og bygningsloven§ 30-3Plan- og bygningsloven§ 30-4Plan- og bygningsloven§ 30-5Plan- og bygningsloven§ 30-6Plan- og bygningsloven§ 31-2Plan- og bygningslovenNaturmangfoldloven
Formål
Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.
Innhold133 paragrafer
Kapittel 1. Felles bestemmelser
Formål
Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.
Forskriften skal sikre at byggeprosjekter planlegges og utføres med god visuell kvalitet og universell utforming. Tiltakene skal også oppfylle tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.AI
Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak
(1) Driftsbygninger i landbruket og tilsvarende bygninger for husdyr utenom landbruket skal oppfylle kravene i
a) kapittel 1 til 7
b) § 8-1 og § 8-4 første ledd
c) kapittel 9 til 11
d) § 12-1 første ledd, § 12-4 første ledd, § 12-5, § 12-6 første til fjerde ledd, § 12-7 første ledd, § 12-13 første ledd og annet ledd bokstav a og d, § 12-14 første ledd og femte ledd bokstav b, § 12-15, § 12-16 første ledd, § 12-17 og § 12-18 første og annet ledd
e) § 13-1 første ledd, § 13-6 første ledd første punktum og tredje ledd, § 13-7 og § 13-9 til § 13-16
f) kapittel 14 med unntak av § 14-4
g) kapittel 15 til 17.
(2) Frittliggende boligbygning inntil 30 m2 BRA med én boenhet i én etasje uten kjeller som ikke på noe punkt overstiger en høyde på 4,5 m over bakken og fritidsbolig med én boenhet skal oppfylle kravene i
a) kapittel 1 til 7
b) § 8-1, § 8-3, § 8-8 fjerde og femte ledd
c) kapittel 9 til 11
d) § 12-1 første ledd, § 12-5, § 12-7 første ledd og annet ledd bokstav c og d, § 12-11 første og annet ledd, § 12-13 første ledd og annet ledd bokstav d, § 12-14 første ledd bokstav a til d og femte ledd bokstav b, § 12-15 og § 12-17
e) § 13-1 første ledd, § 13-4, § 13-5, § 13-7 og § 13-9 til § 13-16
f) kapittel 14
g) kapittel 15 til 17.
(3) For husvære for seterbruk, reindrift eller skogsdrift gjelder bestemmelser i annet ledd tilsvarende.
(4) Forskriften gjelder for permanente og midlertidige konstruksjoner og anlegg, med unntak av kapittel 8, 12, 13 og 14 som gjelder så langt de passer.
(5) Forskriften gjelder for midlertidige bygninger, med unntak av kapittel 8, 12 og 13 som gjelder så langt de passer. I kapittel 14 gjelder kun § 14-3.
(6) I bygninger som oppføres som studentboliger av studentsamskipnader og studentboligstiftelser som har mottatt tilsagn om tilskudd til studentboliger etter forskrift 28. januar 2004 nr. 424 om tilskudd til studentboliger,
a) er det tilstrekkelig at 20 prosent av boenhetene oppfyller kravene til tilgjengelig boenhet i § 12-7 fjerde ledd, § 12-8 første ledd, § 12-11 tredje ledd og § 12-18 tredje ledd, og utforming av bad og toalett i § 12-9 første ledd
b) gjelder ikke krav om bod etter § 12-10 annet ledd
c) skal det for besøkende være likestilt tilgang til toalett som oppfyller § 12-9 første ledd i hver etasje i bygning med krav om heis.
(7) Unntakene i sjette ledd gjelder også for andre studentboliger dersom det tinglyses en heftelse på eiendommen om at boligen skal benyttes til utleie for studenter i minst 20 år fra ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det skal dokumenteres at heftelsen er tinglyst og dokumentasjonen skal være godtatt av kommunen før igangsettingstillatelse kan gis. Departementet er rettighetshaver til heftelsen.
(8) For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en boenhet gjelder krav i forskriften med unntak av § 12-2, § 12-9, § 12-10 annet ledd, § 13-5 annet og tredje ledd, § 13-8 og § 14-2 til § 14-5. Bestemmelsen omfatter bare bruksendring av rom som har tak, vegg eller gulv direkte mot hoveddel i boenheten. Bestemmelsen gjelder kun bruksendring i bolig der oppføring av boligen ble omsøkt før 1. juli 2011.
(9) For fritidsfartøy, herunder husbåter, som omfattes av direktiv 2013/53/EU, gjelder forskrift 25. januar 2016 nr. 35 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 11 juni 2018 nr. 854, 28 april 2021 nr. 1315 (i kraft 1 juli 2021), 6 feb 2023 nr. 157 (i kraft 1 juli 2023).
Se ogsåByggteknisk forskrift (TEK17) § 8-1Byggteknisk forskrift (TEK17) § 8-4Byggteknisk forskrift (TEK17) § 12-1Byggteknisk forskrift (TEK17) § 12-4referert av 2 →
Definisjoner
I forskriften menes med
a) boenhet: bruksenhet som har alle hovedfunksjoner og som skal brukes til boligformål
b) byggverk: bygning, konstruksjon eller anlegg
c) funksjonskrav: overordnet formål eller oppgave som skal oppfylles i det ferdige byggverket
d) gangatkomst: gangvei fra kjørbar vei og parkering til inngangsparti til byggverk og uteoppholdsareal, og mellom disse
e) hovedfunksjoner: stue, kjøkken, soverom, bad og toalett. Begrepet benyttes kun i forbindelse med bolig og krav om tilgjengelig boenhet.
f) inngangsparti: byggverkets atkomstområde ved hovedinngangsdør
g) likeverdige standarder: standarder som dekker samme fagområde, bygger på de samme forutsetninger, har samme gyldighet og gir tilsvarende kvaliteter
h) mellometasje: plan som ligger mellom to plan og har åpen forbindelse til underliggende plan. En mellometasje kan for eksempel være mesanin.
i) opparbeidet uteareal: opparbeidet atkomst, parkeringsareal, uteoppholdsareal i tilknytning til byggverk og uteoppholdsareal for allmennheten
j) preakseptert ytelse: ytelse angitt av Direktoratet for byggkvalitet, og som vil oppfylle, eller bidra til å oppfylle, ett eller flere funksjonskrav i byggteknisk forskrift
k) produksjonsunderlag: arbeidstegninger, beskrivelsestekster, spesifikasjoner og annet underlagsmateriale som skal ligge til grunn for utførelsen
l) rom for varig opphold: rom for varig opphold i arbeids- og publikumsbygg er arbeidsrom og publikumsrom. Lagerrom, korridor, gang, garderobe, toalett, dusjrom og lignende er ikke rom for varig opphold. Rom for varig opphold i boenhet er stue og tilsvarende rom, kjøkken og soverom.
m) trinnfri: flate som kan ha terskel eller nivåforskjell på maksimum 25 mm. Terskel eller nivåforskjell mellom 20 mm og 25 mm anses som trinnfri dersom den har en skråskåren kant som ikke er brattere enn 45 grader.
n) ytelse: teknisk, bruks- eller miljømessig kvalitet, kapasitet eller egenskap ved byggverk, bygningsdel, installasjon eller utearealer. En ytelse er en tolking og konkretisering av funksjonskrav og er angitt kvantitativt eller kvalitativt.
Kapittel 2. Dokumentasjon for oppfyllelse av krav
Dokumentasjon for oppfyllelse av krav. Generelt
(1) Det skal dokumenteres at kravene i forskriften er oppfylt i det ferdige byggverket.
(2) Dokumentasjonen skal være skriftlig.
(3) Oppfyllelse av krav og preaksepterte ytelser kan dokumenteres ved bruk av Norsk Standard eller likeverdig standard.
Det må dokumenteres skriftlig at det ferdige byggverket oppfyller kravene i forskriften. Dette kan gjøres ved å bruke Norsk Standard eller en tilsvarende standard.AI
Dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav. Underlag for detaljprosjektering
(1) Kravene til ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles.
(2) Der kravene til ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av funksjonskravene i forskriften dokumenteres enten
a) ved bruk av preaksepterte ytelser, eller
b) ved analyse som viser at ytelsene oppfyller funksjonskravene i forskriften.
(3) Dersom oppfyllelse av funksjonskravene i forskriften dokumenteres ved analyse, skal det påvises at den anvendte analysemetoden er egnet til og gyldig for formålet. Forutsetningene som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet. Analysen skal angi nødvendige sikkerhetsmarginer.
(4) Dokumentasjonen skal beskrive hvordan byggverket skal utformes og hvilke ytelser som er lagt til grunn. De fastsatte ytelsene skal gi et tilstrekkelig underlag for detaljprosjekteringen.
Reglene krever at alle funksjonskrav i forskriften skal være oppfylt. Dette skal dokumenteres enten gjennom faste, godkjente løsninger eller ved analyser som beviser at kravene er nådd.AI
Dokumentasjon for oppfyllelse av ytelser. Produksjonsunderlag
(1) Det skal dokumenteres at de prosjekterte løsningene og produktspesifikasjonene oppfyller de fastsatte ytelsene.
(2) Det skal utarbeides et produksjonsunderlag som er tilstrekkelig for utførelsen.
Det skal dokumenteres at de planlagte løsningene og produktvalgene tilfredsstiller kravene til ytelse. Det skal også lages et underlag som er godt nok til at bygget kan utføres.AI
Dokumentasjon av utførelsen
Det skal dokumenteres at utførelsen og valgte produkter er i samsvar med produksjonsunderlaget.
Det skal finnes dokumentasjon som bekrefter at det som er bygget og produktene som er brukt, stemmer overens med planene for produksjonen.AI
Kapittel 3. Dokumentasjon av byggevarer
Dokumentasjon av byggevarer til byggverk
En byggevare skal ha forsvarlige egenskaper, som bidrar til at byggverk oppfyller kravene i denne forskriften. Egenskapene må kunne dokumenteres.
Alle materialer som brukes i et bygg skal ha trygge egenskaper. Disse egenskapene må kunne bevises med dokumentasjon.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 29 april 2021 nr. 1319.
Kapittel 4. Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)
Dokumentasjon for driftsfasen
(1) Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal, innenfor sitt ansvarsområde, framlegge den nødvendige dokumentasjonen for ansvarlig søker. Dokumentasjonen skal gi grunnlag for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverket, tekniske installasjoner og anlegg skal utføres på en tilfredsstillende måte.
(2) I tilfeller der slik dokumentasjon åpenbart er overflødig, bortfaller kravet.
De som tegner og bygger skal levere nødvendig dokumentasjon om hvordan bygget og installasjonene skal brukes og vedlikeholdes. Dette gjelder ikke dersom dokumentasjonen er helt unødvendig.AI
Oppbevaring av dokumentasjon for driftsfasen
Dokumentasjon for driftsfasen skal overleveres til og oppbevares av eier av byggverket.
Dokumentasjon for drift, vedlikehold og forvaltning av et bygg skal leveres til eieren. Det er eieren som har ansvaret for å oppbevare denne dokumentasjonen.AI
Kapittel 5. Grad av utnytting
Fastsetting av grad av utnytting
(1) Formålet er å regulere bygningers volum over terreng og bygningers totale areal sett i forhold til behovet for uteoppholdsareal, belastning på infrastruktur og forholdet til omgivelsene. Grad av utnytting fastsettes i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplanen for et avgrenset område.
(2) Grad av utnytting skal fastsettes etter en eller flere av følgende metoder:
a) bebygd areal (BYA)
b) prosent bebygd areal (%-BYA)
c) bruksareal (BRA)
d) prosent bruksareal (%-BRA).
I områder for kjøpesentre og forretninger skal grad av utnytting alltid fastsettes som bruksareal (BRA).
Denne regelen bestemmer hvor stort et bygg kan være i forhold til tomten og omgivelsene. Kommunen bestemmer hvor mye som kan bygges gjennom kommuneplanen eller reguleringsplanen.AI
Bebygd areal (BYA)
Bebygd areal beregnes etter Norsk Standard NS 3940:2012 Areal- og volumberegninger av bygninger, men slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter § 5-7. Bebygd areal på en tomt skrives m2-BYA og angis i hele tall.
Bestemmelsen forklarer hvordan bebygd areal (BYA) skal beregnes og skrives. Beregningen skal følge en spesifikk norsk standard, og parkeringsarealet skal være inkludert i grunnlaget.AI
Prosent bebygd areal (%-BYA)
Prosent bebygd areal angir forholdet mellom bebygd areal etter § 5-2 og tomtearealet. Prosent bebygd areal skrives %-BYA og angis i hele tall.
Prosent bebygd areal viser hvor stor del av tomten som er bebygd. Dette må oppgis i hele tall og skrives som %-BYA.AI
Bruksareal (BRA)
(1) Bruksareal for bebyggelse på en tomt skrives m2-BRA og angis i hele tall.
(2) Bruksareal beregnes etter Norsk Standard NS 3940:2012 Areal- og volumberegninger av bygninger, men slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter § 5-7. I tillegg gjelder følgende:
a) For bygninger med etasjehøyde over 3 m beregnes bruksareal som om det var lagt et horisontalplan for hver tredje meter. Det kan fastsettes i bestemmelsene til arealplan at bruksarealet skal regnes uten tillegg for tenkte plan.
b) Planbestemmelsene skal fastsette hvordan bruksareal helt eller delvis under terreng medregnes i grad av utnytting. Der planen ikke fastsetter noe annet, regnes bruksarealet under terreng med i bruksarealet.
c) Ved beregning av bruksareal som underlag for energiberegning skal det ikke legges inn et horisontalplan for hver tredje meter der bygningen har etasjehøyde over 3 m.
Bestemmelsen forklarer hvordan bruksareal (BRA) skal beregnes og skrives. Arealet beregnes etter en bestemt norsk standard, med særregler for bygninger med høy etasjehøyde og arealer under terreng.AI
Prosent bruksareal (%-BRA)
Prosent bruksareal angir forholdet mellom bruksareal etter § 5-4 og tomtearealet. Prosent bruksareal skrives %-BRA og angis i hele tall.
Prosent bruksareal viser forholdet mellom bruksarealet og arealet på tomta. Dette skrives som %-BRA og oppgis i hele tall.AI
Minste uteoppholdsareal (MUA)
For boliger, skoler, barnehager og andre bygninger der det etter kommunens skjønn er nødvendig å avsette et minste uteoppholdsareal, bør det i planbestemmelsene angis minste uteoppholdsareal inklusiv lekeareal. MUA angis i m2 hele tall per enhet, bolig, skoleelev eller barnehagebarn mv. og skrives m2 MUA. Uteoppholdsareal er de delene av tomten som er egnet til formålet og som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring og parkering. Kommunen kan bestemme at hele eller deler av ikke overbygd del av terrasser og takterrasser kan regnes som uteoppholdsareal.
Kommunen kan bestemme at det skal være et minste uteoppholdsareal for boliger og andre bygg. Dette er deler av tomten som ikke er bebygd eller brukt til parkering og kjøring. Terrasser og takterrasser kan i noen tilfeller regnes som en del av dette arealet.AI
Parkeringsareal
Søknad om tiltak skal vise hvordan parkeringen løses. Parkeringsarealet skal inngå i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting. Antall plasser og parkeringsløsning som medregnes skal være i samsvar med gjeldende reguleringsplan eller kommuneplanbestemmelser.
Søknader om byggetiltak må beskrive hvordan parkering skal løses. Parkeringsarealet teller med når man beregner hvor mye av tomten som er utnyttet. Antall plasser skal følge gjeldende planer for kommunen eller området.AI
Tomt
Med tomt menes i dette kapittelet det arealet som er avsatt til område for bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplanen. Hvis det ikke er fastsatt noe annet i bestemmelsene til den enkelte planen, så gjelder den fastsatte grad av utnytting også for den enkelte tomten.
En tomt er et område som i en plan er satt av til bebyggelse og anlegg. Regler for hvor mye man kan bygge på området gjelder normalt for den enkelte tomten, med mindre planen sier noe annet.AI
Bygningers høyde
Gesims- og mønehøyde skal måles etter § 6-2 og skal angis med kotetall eller i meter fra planert terreng. Avvik fra høydebestemmelsene i plan- og bygningsloven § 29-4 første ledd skal fastsettes i den enkelte planen. Kommunen kan i bestemmelsene til en plan, fastsette høyder for ulike deler av en bygning.
Regelen forklarer hvordan høyden på bygninger skal måles og angis. Kommunen kan bestemme ulike høyder for forskjellige deler av et bygg i planene sine.AI
Se ogsåByggteknisk forskrift (TEK17) § 6-2Plan- og bygningsloven § 29-4
Kapittel 6. Beregnings- og måleregler
Etasjeantall
Etasjeantallet i en bygning er summen av måleverdige plan som ligger over hverandre og som utgjør bygningens hoveddel og tilleggsdel. Følgende plan medregnes likevel ikke i etasjeantallet:
a) kjellere som bare inneholder tilleggsdel og som har himling mindre enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen
b) mellometasjer som har et bruksareal mindre enn 1/5 av den underliggende hele etasjens bruksareal
c) loft som bare inneholder tilleggsdel og som har bruksareal mindre enn 1/3 av den underliggende etasjens bruksareal.
Etasjeantallet i en bygning er summen av planene som utgjør hoveddelen og tilleggsdelen. Enkelte kjellere, mellometasjer og loft telles ikke med i dette antallet dersom visse krav til høyde og areal er oppfylt.AI
Høyde
(1) Gesimshøyden er høyden til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Hvor taket er forsynt med et takoppbygg eller parapet som stikker mer enn 0,3 m opp over takflaten, regnes høyden til toppen av takoppbygget eller parapetet. Gesimshøyden måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
(2) Mønehøyden er høyden til skjæringen mellom to skrå takflater. Mønehøyden måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
(3) Høyde som beskrevet i plan- og bygningsloven § 29-4 annet ledd, er gjennomsnittlig gesimshøyde for fasaden mot tilliggende nabogrense.
(4) Kommunen kan i planbestemmelsene fastsette at høyder skal måles i forhold til ferdig planert terreng, eksisterende terreng, gatenivå eller en nærmere fastsatt kotehøyde. For en bygning som går gjennom et kvartal, bestemmer kommunen hvilke høyder som skal brukes for de ulike deler av bygningen. Det samme gjelder for hjørnebygninger og for byggverk med meget stort areal eller uvanlig form.
Bestemmelsen forklarer hvordan høyden på et bygg skal måles. Den definerer hva som er gesimshøyde og mønehøyde, og beskriver hvilket terrengnivå som skal brukes som utgangspunkt.AI
Avstand
Avstanden måles som korteste avstand horisontalt mellom byggverkets fasadeliv og nabobyggverkets fasadeliv eller nabogrense. Dersom byggverket har utstikkende bygningsdeler økes avstanden tilsvarende det bygningsdelen stikker mer enn 1,0 m ut fra fasadelivet.
Regelen forklarer hvordan man måler avstanden mellom et byggverk og nabobygget eller nabogrensen. Avstanden måles horisontalt mellom fasadene. Hvis bygningsdeler stikker mer enn 1,0 m ut fra fasaden, regnes dette som en økning i avstanden.AI
Areal
Mindre tiltak etter plan- og bygningsloven § 29-4 tredje ledd bokstav b er bygninger som verken har samlet bruksareal eller bebygd areal over 50 m2 og andre mindre tiltak som ikke kan måles etter Norsk Standard NS 3940:2012 Areal- og volumberegninger av bygninger.
Bestemmelsen definerer hva som regnes som mindre tiltak når det gjelder bygninger. Dette gjelder bygg som hverken har et samlet bruksareal eller et bebygd areal over 50 m2, samt andre tiltak som ikke kan måles etter den gjeldende standarden for arealberegning.AI
Frittliggende bygning
En frittliggende bygning etter plan- og bygningsloven § 29-4 tredje ledd bokstav b skal plasseres minst 1,0 m fra andre bygninger på eiendommen. Avstanden måles fra bygningens fasadeliv.
En frittliggende bygning skal plasseres minst 1,0 m fra andre bygninger på samme eiendom. Avstanden måles fra fasaden på bygningen.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 411 (i kraft 1 mai 2021).
Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger
Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger
(1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger.
(2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket.
Bygg skal plasseres og bygges slik at det er trygt mot skader fra naturen. Byggearbeidet skal i tillegg utføres slik at det ikke skaper fare for skader på bygningen, grunnen eller terrenget rundt.AI
Sikkerhet mot flom og stormflo
(1) Byggverk som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering skal ikke plasseres i flomutsatt område, dersom konsekvensen av flom vil føre til at beredskapen svekkes.
(2) For byggverk i flomutsatt område skal det fastsettes sikkerhetsklasse for flom etter tabellen under. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen ikke overskrides. Dersom det er fare for liv, fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. § 7-3.
Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område
Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet
F1 liten 1/20
F2 middels 1/200
F3 stor 1/1000
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo.
(4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon.
(5) Sikkerhetsklasse F1 omfatter også følgende tiltak der tiltaket ikke fører til redusert personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet:
a) ett tilbygg eller ett påbygg inntil 50 m2 BRA i byggverkets levetid
b) bruksendring og ombygging inntil 50 m2 BRA.
Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som fører til etablering av virksomhet som inngår i § 7-2 første ledd.
Bygg skal plasseres og sikres mot flom, stormflo og erosjon. Det skal fastsettes en sikkerhetsklasse basert på konsekvensen av flom, som bestemmer hvor stor risikoen for flom kan være.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 28 feb 2023 nr. 280 (i kraft 15 mars 2023).
Sikkerhet mot skred
(1) Bygninger som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering skal ikke plasseres i skredfarlig område, dersom konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av et skred, vil føre til at beredskapen svekkes.
(2) For byggverk i skredfareområde skal det fastsettes sikkerhetsklasse for skred etter tabellen under. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen ikke overskrides.
Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde
Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet
S1 liten 1/100
S2 middels 1/1000
S3 stor 1/5000
For områder med fare for kvikkleireskred skal det fastsettes et tilsvarende sikkerhetsnivå.
(3) Sikkerhetsklasse S1 omfatter også følgende tiltak der tiltaket har liten konsekvens for personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet:
a) ett tilbygg, ett påbygg eller underbygging inntil 50 m2 BRA i byggverkets levetid
b) bruksendring og ombygging inntil 50 m2 BRA.
Tredje ledd omfatter ikke tiltak som fører til etablering av virksomhet som inngår i § 7-3 første ledd. Tredje ledd omfatter ikke tiltak som ligger innenfor områder med fare for kvikkleireskred.
Bygninger som er viktige for nasjonal eller regional beredskap skal ikke ligge i skredfarlige områder hvis beredskapen kan svekkes. Andre byggverk i skredfareområder skal sikres etter bestemte sikkerhetsklasser basert på konsekvens.AI
Endret 2. mars 2023 · i kraft 15. mars 2023
Endringshistorikk (3)
- 2. mars 2023Endr. i Byggteknisk forskrift (TEK17)
- 30. august 2022Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift)
- 26. august 2022Endr. i Byggteknisk forskrift
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 25 aug 2022 nr. 1489 (i kraft 1 sep 2022).
Unntaksbestemmelse for utbygging i områder med fare for fjellskred og flodbølge som følge av fjellskred
(1) Med unntak av bygninger som omfattes av § 7-3 første ledd, kan det tillates utbygging i områder med fare for fjellskred og flodbølge som følge av fjellskred, dersom følgende vilkår er oppfylt:
a) Utbygging i fareområdet er avklart i arealplan. Gjennom planprosessen skal det være utredet og sannsynliggjort at det ikke finnes alternative sikre byggearealer, og at utbygging er av avgjørende samfunnsmessig betydning. Gjennom planprosessen skal også mulige fysiske sikringstiltak utredes, og det skal stilles som vilkår for tillatelse at hensiktsmessige sikringstiltak gjennomføres.
b) Personsikkerheten er ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem. Denne skal være basert på periodisk eller sanntids overvåking, varsling og evakuering. Varslingstiden skal ikke være kortere enn 72 timer og evakueringstiden skal være på maksimum 12 timer. Av hensyn til sikkerheten for brukerne, skal det foretas en særskilt vurdering av behovet for restriksjoner for oppføring av bygninger som er vanskelige å evakuere.
(2) Der utbygging er i samsvar med arealplan og kartlegging gjennomført etter at reguleringsplan er vedtatt, viser at sannsynligheten for fjellskred eller flodbølge som følge av fjellskred er 1/1000 eller mindre, kan utbygging tillates dersom følgende vilkår er oppfylt:
a) Personsikkerheten er ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem, basert på periodisk eller sanntids overvåking, varsling og evakuering,
b) Faren for fjellskred eller flodbølge som følge av fjellskred er synliggjort i reguleringsplan gjennom forenklet planendring, jf. plan- og bygningsloven § 12-14 andre og tredje ledd,
c) I planprosessen skal mulige fysiske sikringstiltak utredes, og det skal stilles som vilkår for tillatelse at hensiktsmessige sikringstiltak gjennomføres,
d) Det må utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse, jf. plan- og bygningsloven § 4-3, hvor det er utredet og sannsynliggjort at det ikke finnes alternative sikre byggearealer, og at utbyggingen er av avgjørende samfunnsmessig betydning, og
e) Det er utarbeidet beredskapsplaner i det aktuelle området som ivaretar personsikkerheten og kommunens funksjoner- og tjenesteområder av betydning for liv og helse. Av hensyn til sikkerheten for brukerne, skal det foretas en særskilt vurdering av behovet for restriksjoner for oppføring av bygninger som er vanskelige å evakuere.
Berørte regionale og statlige myndigheter, skal få mulighet til å uttale seg.
(3) Mindre tilbygging, påbygging eller underbygging av eksisterende byggverk kan tillates uten krav om plan og dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19, så fremt utvidelsen ikke fører til økt fare for skade på liv og helse.
(4) Er personsikkerheten ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem som er basert på periodisk eller sanntids overvåking, varsling og evakuering, jf. første ledd bokstav a, kan bygninger, konstruksjoner eller anlegg, herunder lektere og floteller, som plasseres på eller i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt hvor arbeid pågår, plasseres uten krav om søknad og dispensasjon.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 25 aug 2022 nr. 1489 (i kraft 1 sep 2022, endringen endret ved forskrift 30 aug 2022 nr. 1510), 28 feb 2023 nr. 280 (i kraft 15 mars 2023).
Se ogsåByggteknisk forskrift (TEK17) § 7-3Plan- og bygningsloven § 12-14Plan- og bygningsloven § 4-3
Kapittel 8. Opparbeidet uteareal
Opparbeidet uteareal
Opparbeidet uteareal skal utformes slik at det er tilstrekkelig egnet til sin funksjon.
Uteområder som er opparbeidet, skal utformes slik at de fungerer etter formålet.AI
Endret 8. februar 2023 · i kraft 1. juli 2023
Endringshistorikk (2)
- 8. februar 2023Endr. i Byggteknisk forskrift (TEK17)
- 30. april 2021Endr. i Byggteknisk forskrift (TEK17)
Opparbeidet uteareal med krav om universell utforming
(1) Følgende opparbeidet uteareal skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften:
a) uteareal for allmennheten
b) uteareal for boligbygning med krav om heis
c) uteareal for byggverk for publikum
d) uteareal for arbeidsbygning.
(2) Første ledd gjelder ikke der utearealet eller deler av utearealet etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.
Visse typer uteområder skal være universelt utformet. Dette gjelder områder for allmennheten, publikumsbygg, arbeidsbygg og boligbygg som krever heis. Kravet gjelder ikke dersom området er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse på grunn av funksjonen.AI
Uteoppholdsareal
(1) Uteoppholdsarealer skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper.
(2) Uteoppholdsarealer skal plasseres og utformes slik at det oppnås god kvalitet med hensyn til
a) sol- og lysforhold
b) støy- og annen miljøbelastning.
(3) Uteoppholdsarealer skal utformes slik at personer ikke utsettes for farer. Følgende skal minst være oppfylt:
a) Lekearealer skal avskjermes mot trafikk.
b) Nivåforskjeller skal sikres slik at fallskader forebygges.
(4) Basseng, brønn eller lignende i uteoppholdsarealer skal sikres med gjerde, overdekking eller tilsvarende avstenging for å hindre at personer faller i dem.
(5) Følgende gjelder i tillegg for uteoppholdsarealer med krav om universell utforming:
a) Opparbeidet areal avsatt til lek og rekreasjon skal ha et horisontalt felt med fast dekke på minimum 1,6 m x 1,6 m som muliggjør deltakelse og likestilt bruk.
b) Opparbeidet utendørs nivåforskjell skal være merket visuelt og taktilt.
c) Stolper, rekkverk og lignende skal ha synlig kontrast til omgivelsene.
d) Det skal være plass for rullestol der det anlegges sitteplasser.
e) Opparbeidet badeplass skal være utstyrt eller utformet slik at det er lett å komme seg ned i og opp av vannet.
Uteområder skal være egnet for lek og rekreasjon for alle aldersgrupper. Områdene skal ha gode lysforhold, begrenset støy og være utformet slik at man unngår farer. Det er spesielle krav til universell utforming for å sikre likestilt bruk.AI
Endret 8. februar 2023 · i kraft 1. juli 2023
Endringshistorikk (2)
- 8. februar 2023Endr. i Byggteknisk forskrift (TEK17)
- 30. april 2021Endr. i Byggteknisk forskrift (TEK17)
Generelle krav til gangatkomst og ganglinjer
(1) Gangatkomster skal være sikre og dimensjonert for forventet ferdsel og transport.
(2) Sentrale ganglinjer som går over åpne arealer på større plasser og torg som skal være universelt utformet, skal ha tydelig avgrenset gangsone eller ledelinje. Mønstre i gategrunnen skal ikke gi villedende retningsinformasjon.
Gangatkomster skal være trygge og tilpasset hvor mange som bruker dem. Store plasser og torg som skal være universelt utformet, må ha tydelige gangsoner eller ledelinjer, og mønster i bakken skal ikke være villedende.AI
Gangatkomst til bygning med boenhet
(1) Gangatkomster til bygning med boenhet skal
a) være trinnfrie
b) ha stigning som ikke er brattere enn 1:15, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha stigning som ikke er brattere enn 1:12
c) ha hvileplan med lengde minimum 1,5 m for hver 1,0 m høydeforskjell.
(2) Er terrenget for bratt til at det er mulig å oppfylle kravet til stigningsforhold, gjelder ikke første ledd for bygning med boenhet uten krav om heis.
(3) Gangatkomster til bygning med krav om tilgjengelig boenhet skal ha fri bredde på minimum 1,6 m. Fri bredde kan være minimum 1,4 m på strekninger inntil 5,0 m.
(4) Gangatkomster til bygning med boenhet med krav om heis skal i tillegg ha
a) fri bredde minimum 1,8 m, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha fri bredde minimum 1,4 m
b) tverrfall på maksimum 1:50
c) fast og sklisikkert dekke
d) visuell og taktil avgrensing
e) nødvendig belysning.
Reglene fastsetter krav til hvordan gangveier inn til boliger skal utformes. De skal i utgangspunktet være trinnfrie med bestemte krav til stigning, bredde og underlag.AI
Gangatkomst til byggverk med krav om universell utforming
(1) Gangatkomster til byggverk med krav om universell utforming skal
a) være trinnfrie
b) ha stigning som ikke er brattere enn 1:15, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha stigning som ikke er brattere enn 1:12
c) ha hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m for hver 1,0 m høydeforskjell
d) ha fri bredde minimum 1,8 m, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha fri bredde minimum 1,4 m
e) ha tverrfall på maksimum 1:50
f) ha fast og sklisikkert dekke
g) ha visuell og taktil avgrensing
h) ha nødvendig belysning.
(2) Der terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold i første ledd bokstav b kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10.
Gangatkomster til bygg med krav om universell utforming skal være trinnfrie, ha fast dekke og god belysning. Det er strenge krav til bredde, stigning og hvileplan for å sikre fremkommelighet.AI
Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming
(1) Gangatkomster til uteoppholdsareal med krav om universell utforming skal
a) være trinnfrie
b) ha stigning som ikke er brattere enn 1:15, unntatt strekninger inntil 5,0 m som kan ha stigning som ikke er brattere enn 1:12
c) ha hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m for hver 1,0 m høydeforskjell
d) ha fri bredde minimum 1,8 m, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha fri bredde minimum 1,4 m
e) ha tverrfall på maksimum 1:50
f) ha fast og sklisikkert dekke
g) ha visuell og taktil avgrensing.
(2) Dersom flere uteoppholdsarealer har samme funksjon, er det tilstrekkelig at minst ett av disse har gangatkomst som oppfyller kravene i første ledd bokstav b. Øvrige gangatkomster skal ha stigning maksimum 1:10.
(3) Der terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold i første ledd bokstav b kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10.
Veier og stier til uteområder som skal være universelt utformet må være uten trinn og ha sklisikkert dekke. Det er strenge krav til hvor bratte stigningene kan være, hvor brede gangveiene skal være og at det finnes hvileplan.AI
Parkeringsplass, annet oppstillingsareal og kjøreatkomst
(1) Bygning med boenhet med krav om heis, byggverk med krav om universell utforming og uteareal for allmennheten, skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede der det er stilt krav om parkering i eller i medhold av plan- og bygningsloven. For disse parkeringsplassene gjelder følgende:
a) Parkeringsplassen skal være nær hovedinngang.
b) Parkeringsplassen skal ha tilfredsstillende belysning.
c) Parkeringsplassen skal være tydelig skiltet og merket.
(2) Bygning med boenhet med krav om heis, byggverk med krav om universell utforming og uteareal for allmennheten, skal ha tilstrekkelig oppstillingsareal for rullestol, barnevogn og lignende tilpasset byggverkets og utearealets størrelse og funksjon.
(3) Bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming, der det ikke er stilt krav om parkering i eller i medhold av plan- og bygningsloven, skal ha tilfredsstillende kjøreatkomst.
(4) Der det er stilt krav om parkering i eller i medhold av plan- og bygningsloven skal parkeringsplass klargjøres med føringsvei og plass for elektrisk infrastruktur for ladeanlegg til elbil.
(5) Fjerde ledd gjelder ikke for
a) fritidsbolig som ikke har kjøreatkomst
b) byggverk som ikke er koblet til strømnettet
c) tiltak på eksisterende byggverk som ikke er hovedombygging
d) hovedombygging der kostnaden for oppfyllelse av kravet i fjerde ledd overstiger syv prosent av totalkostnaden ved hovedombyggingen.
Bygg med krav om universell utforming eller heis skal ha tilrettelagte parkeringsplasser, oppstillingsplasser for rullestol og barnevogn, samt kjøreatkomst. Parkeringsplasser skal klargjøres for elbil-lading, med visse unntak for blant annet fritidsboliger uten kjøreatkomst.AI
Endret 8. februar 2023 · i kraft 1. juli 2023
Endringshistorikk (2)
- 8. februar 2023Endr. i Byggteknisk forskrift (TEK17)
- 30. april 2021Endr. i Byggteknisk forskrift (TEK17)
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 28 april 2021 nr. 1315 (i kraft 1 juli 2021).
Trapp i uteareal
(1) Trapper i utearealer skal være lette og sikre å gå i.
(2) Trapper i utearealer med krav om universell utforming skal i tillegg ha
a) jevn stigning og samme høyde på opptrinn
b) håndløper på begge sider som følger hele trappeløpet og avsluttes med avrundet kant etter første og siste trinn
c) taktilt og visuelt farefelt foran det øverste trinnet
d) oppmerksomhetsfelt foran og inntil det nederste trinnet
e) synlig kontrastmarkering på trappeforkanten på de øvrige inntrinnene.
Trapper utendørs skal være trygge og enkle å bruke. For trapper med krav om universell utforming gjelder det spesifikke krav til utforming av trinn, rekkverk og merking for å øke sikkerheten.AI
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Kapittel 9. Ytre miljø
Generelle krav til ytre miljø
Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljøet. Byggavfallet skal håndteres tilsvarende.
Bygg skal planlegges, bygges, brukes og rives slik at naturen og miljøet blir minst mulig belastet. Avfall fra bygging skal håndteres på samme måte.AI
Helse- og miljøfarlige stoffer
Det skal velges produkter uten eller med lavt innhold av helse- eller miljøfarlige stoffer.
Det skal brukes produkter som ikke er, eller har et lavt innhold av, stoffer som er farlige for helse eller miljø.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 29 mai 2022 nr. 945 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskriftens del II for overgangsregel som gjelder frem til 1. juli 2023).
Forurensning i grunnen
Ved planlegging av byggverk skal det undersøkes om det finnes forurenset grunn.
Når man planlegger et byggverk, skal det undersøkes om grunnen det skal bygges på er forurenset.AI
Utvalgte naturtyper
Følgende bestemmelser gjelder når det er fastsatt forskrift i medhold av naturmangfoldloven § 52 og § 53 femte ledd om bestemte naturtyper, der forekomster finnes i kommunen og forholdet til naturtypen ikke er avklart gjennom en rettslig bindende plan:
a) Ved oppføring, plassering og utforming av tiltaket skal det tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand.
b) Der konsekvensene for den utvalgte naturtypen ikke er klarlagt etter reglene om konsekvensvurderinger i plan- og bygningsloven kapittel 4, skal tiltakshaver utarbeide en konsekvensanalyse for tiltakets virkninger på naturtypen.
Når det finnes utvalgte naturtyper i en kommune som ikke er regulert i en plan, skal det tas særskilt hensyn til disse ved bygging. Formålet er å hindre at naturtypen forringes eller at den økologiske tilstanden blir dårligere. Hvis virkningene er ukjente, må det lages en konsekvensanalyse.AI
Se ogsåNaturmangfoldloven § 52Naturmangfoldloven § 53referert av 2 →
Byggavfall og ombruk
(1) Byggverket skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengden over byggverkets livsløp begrenses til et minimum.
(2) Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering når dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.
Bygg skal ha en holdbar levetid for å minimere avfall. Det skal brukes produkter som kan brukes på nytt eller gjenvinnes. Byggene skal utformes slik at de kan demonteres i fremtiden hvis det er praktisk og økonomisk mulig.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 29 mai 2022 nr. 945 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskriftens del II for overgangsregel som gjelder frem til 1. juli 2023).
Avfallsplan
(1) For følgende tiltak skal det utarbeides en avfallsplan som gjør rede for planlagt håndtering av byggavfallet fordelt på ulike avfallstyper og -mengder:
a) oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygningen dersom tiltaket overskrider 300 m2 BRA
b) vesentlig endring, herunder fasadeendring, eller vesentlig reparasjon av bygningen dersom tiltaket omfatter mer enn 100 m2 BRA av bygningen
c) riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m2 BRA
d) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygg- og rivningsavfall.
(2) Tiltak som omfatter flere bygninger, konstruksjoner eller anlegg skal vurderes under ett.
Visse bygge- og rivningsprosjekter krever en avfallsplan. Planen skal beskrive hvordan ulike typer avfall og mengder skal håndteres. Prosjekter med flere bygg eller anlegg skal vurderes samlet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 29 mai 2022 nr. 945 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskriftens del II for overgangsregel som gjelder frem til 1. juli 2023).
Kartlegging av farlig avfall, bygningsfraksjoner som må fjernes og materialer som er egnet for ombruk. Krav til rapportering
(1) For tiltak i eksisterende byggverk skal det foretas kartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall etter avfallsforskriften. Det samme gjelder andre bygningsfraksjoner som avfallsforskriften stiller krav om å fjerne.
(2) For tiltak nevnt i § 9-6 første ledd bokstav b til d skal det utarbeides en egen rapport fra miljøkartleggingen.
(3) For søknadspliktige tiltak nevnt i § 9-6 første ledd bokstav b til d skal det for eksisterende boligblokk og yrkesbygning kartlegges om noen av bygningsfraksjonene som skal fjernes, er egnet for ombruk. Det skal utarbeides en egen rapport fra ombrukskartleggingen.
(4) Rapporten fra miljøkartleggingen skal minst inneholde opplysninger om
a) hvem kartleggingen er utført av
b) dato for kartleggingen
c) byggeår og tidligere bruk, hvis dette er kjent
d) resultat av representative materialprøver og analyser
e) forekomsten og mengden av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, fordelt på type
f) plassering av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes i byggverket, angitt med bilde eller tegning der det kan være tvil
g) hvordan farlig avfall er identifisert gjennom merking, skilting eller andre tiltak
h) hvordan det farlige avfallet og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, er planlagt fjernet
i) hvor det farlige avfallet er planlagt levert
j) alle funn av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, sammenstilt i en tabell.
(5) Rapporten fra ombrukskartleggingen skal minst inneholde opplysninger om
a) hvem kartleggingen er utført av
b) dato for kartleggingen
c) navn på kommune, gnr. og bnr.
d) byggeår og tidligere bruk, hvis dette er kjent
e) forekomsten av, mengden av og typen materialer eller bygningsfraksjoner egnet for ombruk, samt vurdering av restlevetid
f) opprinnelig byggevaredokumentasjon, hvis dette finnes
g) alle identifiserte materialer eller bygningsfraksjoner egnet for ombruk sammenstilt i en tabell i henhold til Norsk Standard NS 3451:2022 Bygningsdelstabell og systemkodetabell for bygninger og tilhørende uteområder.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 3 mars 2020 nr. 242 (i kraft 1 juli 2020), 29 mai 2022 nr. 945 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskriftens del II for overgangsregel som gjelder frem til 1. juli 2023).
Avfallssortering
Minimum 70 vektprosent av avfallet som oppstår i tiltak etter § 9-6 første ledd skal sorteres i rene avfallstyper, og alt avfall skal leveres til godkjent avfallsmottak, ombruk eller direkte til gjenvinning.
Minst 70 vektprosent av avfallet fra visse tiltak skal sorteres i rene typer. Alt avfall må leveres til godkjent mottak, ombruk eller gjenvinning.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 29 mai 2022 nr. 945 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskriftens del II for overgangsregel som gjelder frem til 1. juli 2023).
Sluttrapport for faktisk disponering av avfall
For tiltak etter § 9-6 første ledd skal det utarbeides en sluttrapport som viser faktisk disponering av avfallet, fordelt på ulike avfallstyper og avfallsmengder. Levering til godkjent avfallsmottak, ombruk eller direkte til gjenvinning skal dokumenteres.
Det skal lages en sluttrapport som viser hvordan avfall fra tiltaket ble håndtert. Rapporten må vise mengder og typer avfall, og det skal være dokumentasjon på at avfallet ble levert til godkjent mottak, gjenbrukt eller gjenvunnet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 29 mai 2022 nr. 945 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskriftens del II for overgangsregel som gjelder frem til 1. juli 2023).
Utslippskrav til vedovner
(1) Lukket ildsted for vedfyring skal utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot forurensning. Utslipp av partikler fra slikt ildsted skal ikke overstige verdiene gitt i Norsk Standard NS 3059:1994 Lukkede vedfyrte ildsteder – Røykutslipp – Krav.
(2) Der eldre bevaringsverdig ildsted er nødvendig av hensyn til interiøret i kulturhistorisk, antikvarisk eller verneverdig bygning, kan bevaringsverdig ildsted likevel tas i bruk.
Lukkede vedovner skal være utformet slik at de ikke forurenser for mye. Utslipp av partikler må holde seg innenfor gitte grenseverdier. Det er likevel lov å bruke eldre ovner dersom dette er nødvendig for å bevare interiøret i verneverdige bygg.AI
Kapittel 10. Konstruksjonssikkerhet
Personlig og materiell sikkerhet
Byggverket skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet for personer og husdyr, og slik at det ikke oppstår sammenbrudd eller ulykke som fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader.
Byggverk skal plasseres, planlegges og bygges slik at mennesker og husdyr er trygge. Det skal forhindres sammenbrudd eller ulykker som fører til store materielle eller samfunnsmessige skader.AI
Konstruksjonssikkerhet
(1) Materialer og produkter i byggverket skal ha slike egenskaper at grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet blir tilfredsstilt.
(2) Byggverket skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot brudd og tilstrekkelig stivhet og stabilitet for laster som kan oppstå under forutsatt bruk. Kravet gjelder byggverk under utførelse og i endelig tilstand.
(3) Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg.
Materialer og produkter i et byggverk må være sterke og stabile nok til at bygget tåler belastningen det utsettes for. Dette gjelder både mens bygget blir til og når det står ferdig. Kravet kan oppfylles ved å følge spesifikke norske standarder.AI
Nedfall fra og sammenstøt med byggverk
(1) Tak- og fasadematerialer med påmontert utstyr og innretninger skal utføres og festes slik at de ikke faller ned under forutsatte klimatiske forhold og dimensjonerende laster.
(2) Byggverket skal sikres slik at is og snø ikke kan falle ned på steder hvor personer og husdyr kan oppholde seg.
(3) Avstanden fra underliggende terreng til takutspring og andre overliggende faste eller bevegelige deler av byggverket skal være tilfredsstillende slik at sammenstøt unngås.
Byggverk skal utformes slik at tak- og fasadematerialer ikke faller ned. Det skal sikres mot at snø og is faller ned der folk og dyr oppholder seg, og det skal være nok avstand til bakken for å unngå sammenstøt.AI
Kapittel 11. Sikkerhet ved brann
IGenerelle krav til sikkerhet ved brann
Sikkerhet ved brann
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold.
(2) Det skal være tilfredsstillende mulighet for å redde personer og husdyr og for effektiv slokkeinnsats.
(3) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk blir liten.
(4) Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten.
Bygg skal planlegges og bygges slik at folk, dyr og verdier er trygge ved brann. Det skal være mulig å redde liv og slokke brann effektivt. Bygg skal utformes for å hindre at brann sprer seg til andre bygg eller skader miljøet og samfunnet.AI
Risikoklasser
Ut fra den trusselen en brann kan innebære for skade på liv og helse, skal byggverk eller ulike bruksområder i et byggverk plasseres i risikoklasser etter tabellen nedenfor. Risikoklassene skal legges til grunn for prosjekteringen og utførelsen for å sikre rømning og redning ved brann.
Tabell: Risikoklasser
Risikoklasser Byggverk kun beregnet for sporadisk personopphold Personer i byggverk kjenner rømningsforhold, herunder rømningsveier, og kan bringe seg selv i sikkerhet Byggverk beregnet for overnatting Forutsatt bruk av byggverk medfører liten brannfare
1 ja ja nei ja
2 ja/nei ja nei nei
3 nei ja nei ja
4 nei ja ja ja
5 nei nei nei ja
6 nei nei ja ja
Byggverk eller deler av bygg skal deles inn i risikoklasser basert på faren for liv og helse ved brann. Disse klassene bestemmer hvordan bygget skal prosjekteres og utføres for å sikre at folk kan evakuere og bli reddet.AI
Brannklasser
Ut fra den konsekvensen en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljøet, skal byggverk eller ulike deler av et byggverk plasseres i brannklasser etter tabellen nedenfor. Brannklassene skal legges til grunn for prosjekteringen og utførelsen for å sikre byggverkets bæreevne mv. ved brann.
Tabell: Brannklasser
Brannklasse Konsekvens
1 Liten
2 Middels
3 Stor
4 Særlig stor
Bygg og deler av bygg skal deles inn i brannklasser basert på hvor stor skaden på liv, helse, miljø og samfunnet kan bli ved brann. Brannklassen bestemmer hvordan bygget skal tegnes og bygges for å sikre at det tåler brann.AI
IIBæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon
Bæreevne og stabilitet
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at byggverket som helhet, og de enkelte delene av byggverket, har tilfredsstillende sikkerhet med hensyn til bæreevne og stabilitet.
(2) Ved dimensjonering for tilfredsstillende bæreevne og stabilitet ved brann skal det medregnes termisk påkjenning fra den brannenergien og det brannforløpet som kan forventes i byggverket.
(3) Bæresystemet i byggverk i brannklasse 1 og 2 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket.
(4) Det bærende hovedsystemet i byggverk i brannklasse 3 og 4 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp, slik dette kan modelleres.
(5) Sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som bare er bærende for én etasje, eller for tak, skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket.
Byggverk skal være stabile og tåle belastning, også under brann. Konstruksjonen må tåle varmen fra brannen slik at folk og dyr kan reddes, eller i noen tilfeller tåle hele brannforløpet.AI
Sikkerhet ved eksplosjon
Byggverk der den forutsatte bruken kan medføre fare for eksplosjon, skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater slik at personsikkerheten og bæreevnen opprettholdes på et tilfredsstillende nivå.
Bygg der det er fare for eksplosjon skal utformes med avlastningsflater. Dette er for å sikre at folk er trygge og at bygget ikke raser sammen.AI
IIITiltak mot antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk
Tiltak mot brannspredning mellom byggverk
(1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at
a) sikkerheten for personer og husdyr ivaretas
b) brann ikke kan føre til urimelige store økonomiske tap eller samfunnsmessige konsekvenser.
(2) Mellom lave byggverk skal det være minimum 8,0 m innbyrdes avstand, med mindre det er truffet tiltak for å hindre spredning av brann mellom byggverkene i løpet av den tiden som kreves for rømning og redning i det andre byggverket. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse for lave byggverk som samlet utgjør én bruksenhet.
(3) Når lave byggverk oppføres med mindre avstand enn 8,0 m, skal byggverkenes samlede bruttoareal begrenses slik at en brann ikke gir urimelig store økonomiske tap, med mindre det er iverksatt andre tiltak som forebygger slike tap.
(4) Høye byggverk skal ha minimum 8,0 m avstand til annet byggverk, med mindre byggverket er utført slik at spredning av brann hindres gjennom et fullstendig brannforløp.
(5) Brannvegg skal prosjekteres og utføres slik at den hindrer at brannen sprer seg fra et byggverk til et annet, uavhengig av slokkeinnsatsen fra brannvesenet.
(6) Byggverk som medfører særlig stor sannsynlighet for spredning av brann, enten i seg selv eller ved virksomheten som er i dem, skal prosjekteres, utføres og sikres eller plasseres slik at den særlig store sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk reduseres til et akseptabelt nivå.
(7) For lovlig etablerte campingplasser gjelder følgende:
a) Mellom campingenheter kan avstanden i annet ledd reduseres til minimum 4,0 meter dersom det totale arealet for campingenheten ikke overstiger 75 m2 og campingenheten ikke på noe punkt overstiger en høyde på 4,0 meter over bakken. I en campingenhet inngår en campingvogn, bobil, villavogn, husvogn o.l. med tilhørende telt, fortelt, spikertelt, terrasse, levegg og lignende byggverk.
b) Avstanden måles fra ytterpunkt til ytterpunkt på campingenheten. Kapittel 5 og 6 kommer ikke til anvendelse ved beregning av areal, høyde og avstand for campingenheter, men gjelder ved beregning av avstand til nabogrense.
c) Campingplass skal deles opp i parseller med grunnareal på maksimalt 1 200 m2. Mellom parsellene skal det være branngater på minimum 8,0 meter bredde.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 9 des 2021 nr. 3448 (i kraft 1 mars 2022).
Brannseksjoner
(1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner for å
a) sikre liv og helse der rømning og redning kan ta lang tid
b) hindre urimelig store økonomiske eller materielle tap
c) bidra til at en brann, med påregnelig slokkeinnsats, begrenses til den brannseksjonen der den startet.
(2) Seksjoneringsvegg skal prosjekteres og utføres slik at en brann, med påregnelig slokkeinnsats, kan begrenses til den brannseksjonen der den startet.
(3) Innenfor en brannseksjon skal egenskapene til brannskiller mellom deler av byggverket med ulike brannklasser bestemmes av den høyeste brannklassen. En underliggende etasje skal ha brannklasse minst som den overliggende etasjen.
Byggverk skal deles opp i brannseksjoner for å redde liv, begrense materielle tap og hindre at brann sprer seg. Vegger mellom seksjonene skal være utformet slik at brannen holdes innenfor den delen den startet i.AI
Brannceller
(1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet.
(2) Brannceller skal være utført slik at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tiden som er nødvendig for rømning og redning.
Bygg skal deles inn i brannceller for å begrense spredning av brann og røyk. Områder med forskjellig risiko for liv, helse eller brannfare skal som hovedregel være egne celler.AI
Materialer og produkters egenskaper ved brann
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det er liten sannsynlighet for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og den nødvendige tiden for rømning og redning.
(2) Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på muligheten for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning.
Bygg skal utformes slik at brann sjeldent oppstår, utvikles eller sprer seg. Det skal tas hensyn til hvordan bygget brukes og tiden det tar å evakuere folk. Materialene som brukes skal ikke bidra uakseptabelt til brannutvikling.AI
Tekniske installasjoner
(1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonene ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg.
(2) Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være prosjektert og utført slik at deres funksjon opprettholdes i den tiden som er nødvendig. Dette omfatter også tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon.
Tekniske installasjoner skal bygges slik at de ikke øker risikoen for brann eller spredning av røyk og flammer. Anlegg som skal virke under en brann, må fungere i den tiden det er nødvendig, inkludert tilførsel av strøm, vann og signaler.AI
IVTilrettelegging for rømning og redning
Generelle krav om rømning og redning
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse.
(2) Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin.
(3) Brannceller skal utformes og innredes slik at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte.
(4) Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra en branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning.
(5) I den tiden en branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning.
(6) Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling.
Byggverk skal utformes slik at alle, inkludert personer med funksjonsnedsettelse, kan evakuere raskt og trygt ved brann. Fluktveier skal være oversiktlige og frie for farlig røyk og varme, og skilting skal være synlig under rømning.AI
Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider
(1) I byggverk som er beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang tid, skal det brukes aktive tiltak som øker den tilgjengelige rømningstiden. Følgende skal minst være oppfylt:
a) Byggverk eller del av byggverk i risikoklasse 4 hvor det kreves heis, skal ha automatisk brannslokkeanlegg. Deler av et byggverk med og uten automatisk brannslokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner.
b) Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg.
c) Der det er krav om automatisk brannslokkeanlegg, kan det likevel benyttes andre tiltak som gir tilsvarende sikkerhet ved å hindre, begrense eller kontrollere en brann lokalt der den oppstår.
(2) Byggverk skal ha utstyr for tidlig oppdagelse av brann slik at den nødvendige rømningstiden reduseres. Følgende skal minst være oppfylt:
a) Byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 2 til 6 skal ha brannalarmanlegg.
b) I byggverk beregnet for få personer og byggverk av mindre størrelse kan det brukes røykvarslere dersom rømningsforholdene er særlig enkle og oversiktlige. Røykvarslere skal være tilknyttet strømforsyningen og ha batteri som reserveløsning. I branncelle med behov for flere røykvarslere skal varslerne være seriekoblet. I byggverk uten strømforsyning kan det benyttes batteridrevne røykvarslere.
(3) I byggverk hvor flukt- og rømningsveiene er lange og har retningsendringer eller skal benyttes av mange personer, skal flukt- og rømningsveiene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte. Store byggverk, byggverk beregnet for et stort antall personer og byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6 skal ha ledesystem.
(4) For byggverk i risikoklasse 5 og 6, øvrige byggverk for publikum og for arbeidsbygninger, skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk.
(5) Plasseringen av branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsatsen skal være tydelig merket, med mindre installasjonene bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen.
Utgang fra branncelle
(1) Fra en branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier, eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder.
(2) Brannceller i byggverk i risikoklasse 4 med inntil 8 etasjer kan ha utgang til ett trapperom utført som rømningsvei. Dette forutsetter at hver boenhet har minst ett vindu eller balkong som er tilgjengelig for rednings- og slokkeinnsats, jf. § 11-17.
(3) Brannceller som består av flere etasjer, eller har mellometasje, skal ha minst én utgang fra hver etasje. I byggverk i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra disse planene, utenom inngangsplanet, være vindu som er tilrettelagt for sikker rømning. I branncelle i byggverk i risikoklasse 4 uten krav om heis, kan øverste plan ha utgang via nærmeste underliggende plan dersom det installeres automatisk brannslokkeanlegg i branncellen.
(4) I lave byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra branncelle enten føre til sikkert sted, eller til rømningsvei som bare har én rømningsretning, forutsatt at hver branncelle har vinduer som er utformet og tilrettelagt for sikker rømning.
(5) Brannceller for et stort antall personer skal ha tilstrekkelig antall, og minst to utganger til rømningsvei.
(6) Fra brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan utgang gå gjennom annen branncelle.
(7) Dør til rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt:
a) Døren skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel.
b) Døren skal slå ut i rømningsretningen. Dør til rømningsvei kan likevel slå mot rømningsretningen dersom det ikke er fare for oppstuving ved rømning.
Rømningsvei
(1) Rømningsvei skal på en oversiktlig og lettfattelig måte føre til et sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning.
(2) Der rømningsveien går over flere etasjer, skal trappen skilles fra den øvrige rømningsveien og andre brannceller, slik at trappens funksjon som sikker rømningsvei ivaretas i den fastlagte tilgjengelige rømningstiden.
(3) Rømningsvei som har to rømningsretninger, skal deles opp i hensiktsmessige enheter slik at røyk og branngasser ikke blokkerer begge rømningsretningene.
(4) Hovedatkomst til byggverk eller del av byggverk for større personantall, skal være tilrettelagt for sikker rømning.
(5) Dør i rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt:
a) Døren skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel.
b) Døren skal slå ut i rømningsretningen. Dør i rømningsvei kan likevel slå mot rømningsretningen dersom det ikke er fare for oppstuving ved rømning.
(6) Overbygget gård eller gate kan benyttes som rømningsvei dersom den er tilrettelagt for sikker rømning. Det skal i tillegg finnes alternativ rømningsvei utenom det overbygde arealet. Mindre brannceller som ligger på gårdsplanet, kan benytte det overbygde arealet som rømningsvei fra begge utgangene, forutsatt at arealet er tilrettelagt for sikker rømning.
(7) Heis og rulletrapp kan ikke være del av fluktvei eller rømningsvei. Slike innretninger skal stoppe på en sikker måte ved brannalarm. Rullende fortau som er særlig tilrettelagt for sikker bruk, kan være del av fluktvei eller rømningsvei.
Rømningsveier skal være oversiktlige, ha nok plass og føre til et sikkert sted. De skal være utformet slik at folk kan evakuere raskt uten at røyk, branngasser eller dører hindrer veien.AI
Tilrettelegging for redning av husdyr
Byggverk som er beregnet for husdyrhold, skal være prosjektert og utført for rask og sikker redning av husdyr.
Bygg som brukes til husdyrhold må være planlagt og bygget slik at dyr kan reddes ut raskt og sikkert ved brann.AI
VTilrettelegging for slokking
Tilrettelegging for manuell slokking
(1) Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann.
(2) I eller på alle byggverk der brann kan oppstå, skal det være manuelt brannslokkeutstyr for effektiv slokkeinnsats i startfasen av brannen. Dette kommer i tillegg til et eventuelt automatisk brannslokkeanlegg.
(3) Brannslokkeutstyret skal være plassert slik at slokkeinnsatsen blir effektiv. For mindre byggverk med virksomhet i risikoklasse 1 kan utstyret være plassert i et nærliggende byggverk.
(4) Plasseringen av brannslokkeutstyret skal være tydelig merket med mindre det bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen.
Alle bygg skal være tilrettelagt for manuell slokking av brann. Det skal finnes manuelt slokkeutstyr for innsats i startfasen, selv om bygget har automatisk anlegg. Utstyret skal plasseres effektivt og være tydelig merket.AI
Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap
(1) Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats.
(2) Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes.
(3) Branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsatsen skal være tydelig merket.
Bygg skal være utformet slik at brannvesen og redningsmannskap enkelt kommer seg til og inn i bygget med utstyr. Det skal være lett å finne og slukke branner, og viktig brannteknisk utstyr skal være tydelig merket.AI
Kapittel 12. Planløsning og bygningsdeler i byggverk
IInnledende bestemmelser om planløsning og bygningsdeler
Krav til planløsning og universell utforming av byggverk
(1) Byggverk skal ha planløsning tilpasset byggverkets funksjon.
(2) Byggverk for publikum og arbeidsbygninger skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelsene i forskriften, med mindre byggverket eller deler av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.
Bygg skal ha en planløsning som passer til hva bygget skal brukes til. Bygninger for publikum og arbeidsbygninger skal være universelt utformet, med mindre funksjonen gjør dette uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.AI
Krav om tilgjengelig boenhet
(1) Boenheter i en bygning med krav om heis skal ha alle hovedfunksjoner på boenhetens inngangsplan. Inngangsplanet skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften.
(2) I en bygning med krav om heis, jf. § 12-3, er det likevel tilstrekkelig at minst 50 prosent av boenhetene på inntil 50 m2 BRA oppfyller kravet om tilgjengelig boenhet og kravet til utforming av bad og toalett i § 12-9 første ledd. Ved søknad om oppføring av flere bygninger, gjelder unntaket samlet for alle bygningene.
(3) Boenheter i en bygning uten krav om heis som har alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan, skal være tilgjengelig på inngangsplanet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre gangatkomsten oppfyller vilkåret for unntak i § 8-5 annet ledd.
Boliger i bygg med heis skal i utgangspunktet ha alle hovedfunksjoner på inngangsetasjen og være tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelse. For små boliger kan det være unntak fra dette kravet. Boliger i bygg uten heis skal også være tilgjengelige hvis hovedfunksjonene ligger på inngangsetasjen.AI
Se ogsåByggteknisk forskrift (TEK17) § 12-3Byggteknisk forskrift (TEK17) § 12-9Byggteknisk forskrift (TEK17) § 8-5referert av 2 →
Krav om heis i byggverk
(1) Det er krav om heis i byggverk for publikum og i arbeidsbygninger med to etasjer eller flere. I byggverk med inntil tre etasjer og med liten persontrafikk kan løfteplattform erstatte heis. Heiser og løfteplattformer skal være utformet i samsvar med henholdsvis heisdirektivet og maskindirektivet. Det gjelder følgende krav til størrelser:
a) I byggverk med tre etasjer eller flere skal minst én heisstol ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m.
b) I byggverk med to etasjer skal minst én heisstol ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m.
c) Løfteplattformer skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m.
(2) Det er krav om heis i bygninger med tre etasjer eller flere som har boenhet. Løfteplattform kan erstatte heis i bygninger med tre etasjer som har boenhet. Løfteplattformen skal maksimalt betjene seks boenheter. Det gjelder følgende krav til størrelser:
a) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m.
b) Løfteplattformer skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,4 m.
(3) Kravet om heis eller løfteplattform i annet ledd gjelder ikke
a) småhus med én boenhet
b) der atkomst fra inngangsparti til boenhet maksimalt går over én etasje.
(4) Ved beregning av etasjetall for krav om heis, gjelder ikke unntakene i § 6-1 bokstav a til c.
Det er krav om heis i arbeidsbygninger, publikumsbygg og boligbygg med tre eller flere etasjer. I enkelte tilfeller kan en løfteplattform brukes i stedet for heis. Det er spesifikke krav til størrelsen på heisene og plattformene.AI
IIInngangsparti, sikkerhet i bruk, kommunikasjonsvei, rom og lignende
Inngangsparti
(1) Inngangspartier skal være godt synlige, sentralt plasserte og oversiktlige i forhold til atkomst. Inngangspartiet skal være sikkert og enkelt å bruke.
(2) For bygninger med krav om tilgjengelig boenhet og for byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt:
a) Inngangspartier skal ha belysning slik at inngangsparti og hovedinngangsdør er synlig i forhold til omliggende flater.
b) Det skal være et visuelt og taktilt oppmerksomhetsfelt foran hovedinngangsdører.
c) Inngangspartier skal være trinnfrie.
d) Utenfor hovedinngangsdører skal det være et horisontalt felt på minimum 1,5 m x 1,5 m. Hvis det er sidehengslet dør skal feltet ligge utenfor dørens slagradius.
e) Betjening for automatisk døråpner skal plasseres slik at den er tilgjengelig for personer i rullestol og slik at en unngår sammenstøt med døren.
Inngangspartier skal være synlige, sentrale og enkle å bruke. For bygg med krav om universell utforming skal inngangen være trinnfri, ha belysning, oppmerksomhetsfelt og tilstrekkelig plass utenfor døren.AI
Sikkerhet i bruk
Byggverk skal ha en utforming som forebygger fare for skade på personer og husdyr ved sammenstøt eller fall.
Bygg skal utformes slik at man unngår at mennesker og husdyr blir skadet ved at de faller eller støter borti noe.AI
Kommunikasjonsvei
(1) Kommunikasjonsveier skal være sikre og brukbare for den ferdsel og transport som forventes.
(2) Kommunikasjonsveier skal være lette å finne og orientere seg i.
(3) Nivåforskjeller skal være tydelig merket og ha nødvendig belysning.
(4) Åpninger i gulv skal sikres slik at personer og husdyr ikke utsettes for fare.
(5) For bygninger med krav om tilgjengelig boenhet skal i tillegg til første til fjerde ledd, følgende være oppfylt:
a) Kommunikasjonsveier til tilgjengelig boenhet skal være trinnfrie.
b) Korridor og svalgang skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Strekninger under 5,0 m der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m.
(6) For byggverk med krav om universell utforming skal i tillegg til første til fjerde ledd, følgende være oppfylt:
a) Kommunikasjonsveier skal være trinnfrie. Stigninger skal ikke være brattere enn 1:15.
b) Korridorer og svalganger skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Strekninger under 5,0 m der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m.
c) Det skal være skilt og merking som gir nødvendig informasjon. Skilt og merking skal være lette å lese og oppfatte. Det skal være synlig luminanskontrast på minimum 0,8 mellom tekst og bunnfarge. Skilt og merking skal plasseres tilgjengelig og lett synlig både for sittende og gående. Etasjetall skal være visuelt og taktilt lesbart i alle etasjer.
d) Auditiv informasjon skal suppleres med visuell informasjon.
e) Blendende motlys skal unngås i kommunikasjonsveier.
f) Søyler og lignende skal plasseres slik at de ikke er til hinder i kommunikasjonsveier. For å unngå fare for sammenstøt skal søyler og lignende ha luminanskontrast på minimum 0,4 til omgivelsene eller merkes i to høyder med luminanskontrast på minimum 0,8 til bakgrunnsfargen.
g) Ved endring av gangretning skal retningsinformasjonen angis dersom det er nødvendig. Repeterende informasjon skal være mest mulig lik i hele bygningen.
h) Store rom, der sentrale ganglinjer går på tvers av åpne arealer, skal ha definert gangsone eller nødvendig ledelinje. En skal unngå å bruke mønster i gulv som gir villedende retningsinformasjon.
Krav til utforming av rom og annet oppholdsareal
(1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming, romhøyde og størrelse tilpasset sin funksjon.
(2) For romhøyde i boenheter gjelder følgende:
a) Rom for varig opphold skal ha høyde minimum 2,4 m.
b) Rom som ikke er for varig opphold skal ha høyde minimum 2,2 m.
c) Frittliggende boligbygning inntil 30 m2 BRA med én boenhet i én etasje uten kjeller som ikke på noe punkt overstiger en høyde på 4,5 m over bakken og fritidsbolig med én boenhet skal ha høyde minimum 2,2 m.
d) Deler av et rom kan ha lavere høyde der dette ikke påvirker rommets tiltenkte funksjon.
(3) Ved bruksendring i boenhet fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt, kan romhøyden være lavere enn 2,4 m.
(4) Tilgjengelig boenhet skal være dimensjonert for rullestol på inngangsplanet. Følgende skal være oppfylt:
a) Rom skal ha trinnfri tilgang og snuareal for rullestol.
b) Rom skal utformes slik at personer i rullestol kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte.
c) Rom for varig opphold skal ha fri passasje på minimum 0,9 m til dør og vindu utenfor møbleringssone.
(5) Rom og annet oppholdsareal i byggverk med krav om universell utforming skal ha
a) utforming og størrelse slik at likestilt deltakelse er mulig
b) trinnfri tilgang og snuareal for rullestol. Areal for rullestol skal plasseres slik at personer i rullestol kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte.
(6) I byggverk med krav om universell utforming skal det være resepsjon eller informasjonstavle der dette er nødvendig. Resepsjoner og informasjonstavler skal være lette å finne og sentralt plasserte i forhold til hovedatkomsten.
(7) I byggverk med krav om universell utforming, som har mange rom med samme funksjon, er det tilstrekkelig at 1/10 av rommene er universelt utformet i henhold til bestemmelser i forskriften. Dette gjelder likevel ikke der den forutsatte bruken tilsier at flere eller alle rom skal være universelt utformet.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 6 feb 2023 nr. 157 (i kraft 1 juli 2023).
Entré og garderobe
(1) Entré eller inngang i en tilgjengelig boenhet skal ha
a) fri passasje på minimum 0,9 m utenfor møbleringssonen
b) plass til snuareal for rullestol utenfor dørens slagradius.
(2) For byggverk med krav om universell utforming skal minst 1/10 av garderobene ha betjeningshøyde på maksimum 1,2 m.
Inngangspartiet i en tilgjengelig boenhet skal ha nok plass til passasje og snuareal for rullestol. I bygg med krav om universell utforming skal en viss andel av garderobene ha lav betjeningshøyde.AI
Bad og toalett
(1) Boenheten skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt:
a) Størrelsen og planløsningen skal være slik at det er fri gulvplass til snuareal for rullestol foran toalettet, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på minimum 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalettet.
b) Det skal være mulighet for trinnfri dusjsone. Det skal være fri passasjebredde på minimum 0,9 m fram til dusjsonen.
c) Vegg i dusj- og toalettsonen skal gi festemulighet for ettermontering av nødvendig utstyr.
(2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer som har bad eller toalett, 1/10 og minst ett være utformet i samsvar med følgende:
a) Gulvet og veggene skal ha synlig kontrast. Fastmontert utstyr skal ha synlig kontrast til gulvet og veggen.
b) Størrelsen og planløsningen skal være slik at det er fri gulvplass til snuareal for rullestol foran toalettet og minimum 0,9 m fri gulvplass på begge sider av toalettet. Det skal være fri passasjebredde på minimum 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalettet. Toalettet skal ha håndstøtte på begge sider.
c) Det skal være tilstrekkelig fri plass under servanten.
d) Dusjsonen skal være trinnfri og minimum 1,6 m x 1,3 m. Dusjhodet skal være regulerbart i høyden og dusjsonen skal gi festemulighet for montering av nødvendig utstyr.
Boenheter skal ha minst ett bad og toalett med spesifikke krav til plass for rullestol og trinnfri dusjsone. I bygg med krav om universell utforming skal enkelte bad ha ekstra krav til kontraster, plass og utstyr.AI
Bod og oppbevaringsplass
(1) Boenheten skal ha tilstrekkelig og egnet plass for oppbevaring av klær og mat.
(2) Boenheten skal ha oppbevaringsplass eller bod på minimum 5,0 m2 BRA for sykler, sportsutstyr, barnevogner og lignende. For boenheter inntil 50 m2 BRA skal arealet være minimum 2,5 m2 BRA.
(3) Boenheter med krav om tilgjengelighet skal ha trinnfri atkomst til oppbevaringsplass eller bod. Nødvendig oppbevaringsplass eller bod skal være tilgjengelig ved bruk av rullestol.
Boliger skal ha egnet plass til oppbevaring av mat og klær. Det er krav om minimumsareal for bod eller oppbevaringsplass til utstyr som sykler og barnevogner. For boliger med krav om tilgjengelighet skal boden være trinnfri og kunne brukes med rullestol.AI
Balkong, terrasse og lignende
(1) Balkonger, terrasser og lignende skal ha tilfredsstillende sikkerhet og brukskvalitet.
(2) Nivåforskjeller på mer enn 0,5 m skal sikres med rekkverk, jf. § 12-15.
(3) Følgende skal være oppfylt i bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming:
a) Atkomster til balkong, terrasse, uteplass og lignende skal være trinnfrie i arbeids- og publikumsbygninger og på boenhetens inngangsplan.
b) Balkonger, terrasser og lignende skal ha fri gulvplass som gir plass til snuareal for rullestol.
Balkonger og terrasser skal være sikre og gode å bruke. Det må være rekkverk der det er mer enn 0,5 m ned til bakken. For bygg med krav om universell utforming skal det være trinnfri tilgang og plass til å snu med rullestol.AI
Avfallssystem og kildesortering
(1) Det skal tilrettelegges for kildesortering av avfall. Avfallsbrønner, avfallssug eller annet avfallssystem skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår sjenerende støy, lukt eller annen ulempe.
(2) Felles avfallssystem for boligbygninger med krav om tilgjengelig boenhet og for byggverk med krav om universell utforming, skal være lett tilgjengelig, ha trinnfri atkomst og ha innkasthøyde på maksimum 1,2 m.
Det skal være lagt til rette for kildesortering av avfall. Systemene skal utformes slik at de ikke skaper støy, lukt eller andre ulemper. I bygg med krav om universell utforming skal systemet være lett tilgjengelig og trinnfritt.AI
IIIBygningsdeler
Dør, port og lignende
(1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke, og skal utformes slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr.
(2) Bredden og høyden skal tilpasses forventet ferdsel og transport, inklusiv rømning ved brann, og skal minst oppfylle følgende:
a) Inngangsdør og dører i kommunikasjonsveier skal ha fri bredde på minimum 0,86 m. I byggverk beregnet for mange personer skal fri bredde være på minimum 1,16 m.
b) Dører internt i boenheter skal ha fri bredde på minimum 0,76 m.
c) Dører internt i byggverk med krav om universell utforming skal ha fri bredde på minimum 0,86 m. Dør til bad i overnattingsrom som er unntatt fra krav til universell utforming etter § 12-7 sjuende ledd, skal ha fri bredde på minimum 0,76 m.
d) Dør i badstue, kjølerom og fryserom skal slå ut og kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel.
e) Dører skal ha fri høyde på minimum 2,0 m.
(3) I bygninger med krav om tilgjengelig boenhet gjelder følgende:
a) Dører som er beregnet for manuell åpning til og i atkomst- og rømningsveier, skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N.
b) Automatisk døråpner skal monteres utenfor dørens slagradius. Den skal være godt synlig og være plassert med en betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,2 m over gulvet. Døråpneren skal plasseres i tilstrekkelig avstand fra innvendig hjørne.
c) Terskler skal være trinnfrie.
d) Ved skyvedør og sidehengslet dør skal det være tilstrekkelig fri sideplass til at personer i rullestol kan åpne og lukke døren. Kravet gjelder ikke dører som har automatisk døråpner.
(4) I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til første til tredje ledd følgende:
a) Kravet til åpningskraft i tredje ledd bokstav a gjelder bare for dør til og i hovedatkomstvei og hovedrømningsvei.
b) Dører skal være synlige i forhold til omliggende vegger. Luminanskontrasten skal være på minimum 0,4.
Se ogsåByggteknisk forskrift (TEK17) § 12-7 første leddreferert av 2 →
Trapp
(1) Trapper skal være lette og sikre å gå i. Bredde og høyde i trapper skal tilpasses den forventede ferdsel og transport, herunder rømning. Følgende skal minst være oppfylt:
a) Trappen skal ha sikker avgrensing og håndløper på begge sider.
b) Minst én håndløper skal være med overkant mellom 0,8 m og 0,9 m over gulvet eller trinnet.
c) Trappen skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde.
d) Inntrinn i ganglinjen skal være minimum 0,25 m. Trapper med rette løp skal ha samme dybde på inntrinn.
e) Repos skal ha tilstrekkelig størrelse til å hindre og stanse fall. Det skal være repos ved høydeforskjeller på mer enn 3,3 m.
f) Trapperom skal ha god belysning slik at trappetrinn er synlige.
g) Inntrinn skal ha sklisikker overflate.
h) Trapper med rette løp skal ha bredde på trappeløpet på minimum 0,90 m og fri høyde minimum 2,1 m. Trapper med rette løp internt i en boenhet skal ha bredde på trappeløpet på minimum 0,80 m og fri høyde på minimum 2,0 m.
i) Trapper som ikke har rette løp, skal ha bredde på trappeløpet som er minimum 0,10 m bredere enn kravet i bokstav h.
(2) For hovedtrapper som betjener mer enn én boenhet gjelder, i tillegg til første ledd, følgende:
a) Bredden på trappeløpet i trapp med rette løp skal være minimum 1,10 m og fri høyde skal være minimum 2,1 m.
b) Håndløperen skal 1) være i én høyde med overkant 0,8 m eller i to høyder med overkant henholdsvis 0,9 m og 0,7 m, målt fra inntrinnets forkant 2) føres utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning 3) følge trappeløpet, og rundt på mellomrepos.
c) Inntrinn skal markeres slik at det oppnås luminanskontrast på minimum 0,8 i forhold til trinnfargen. Markeringen på inntrinnet skal være i hele trinnets bredde i maksimum 0,04 m dybde.
d) Dybden på repos skal være minimum 1,5 m fra trinnforkant eller fra rekkverket til den motstående veggen.
e) For svingt trapp skal inntrinn i den indre ganglinje være minimum 0,15 m. For svingt trapp i rømningsvei for mange personer skal minste inntrinn i den indre ganglinjen være minimum 0,20 m.
(3) I byggverk med krav om universell utforming gjelder, i tillegg til kravene i første og annet ledd, følgende:
a) Hovedtrapp med rette løp skal ha bredde på trappeløpet på minimum 1,20 m.
b) Håndløperen skal ha luminanskontrast på minimum 0,8 i forhold til bakgrunnen. Ved begynnelsen av hver etasje skal etasjeangivelse markeres. Håndløperen skal føres minimum 0,3 m forbi øverste og nederste trinn med avrundet avslutning.
c) Det skal være et farefelt foran det øverste trappetrinnet og et oppmerksomhetsfelt foran og inntil det nederste trinnet i hele trappens bredde. Farefeltet og oppmerksomhetsfeltet skal merkes taktilt og visuelt med luminanskontrast på minimum 0,8 i forhold til bakgrunnen.
(4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet og i byggverk med krav om universell utforming skal håndløperen utformes slik at den gir et godt grep.
(5) Følgende unntak gjelder fra kravene som er gitt i første til fjerde ledd:
a) Det er ikke krav om håndløper på begge sider der den er til hinder for atkomsten til sitte- og ståplasser i amfi, tribuner og lignende.
b) Trapp, leider eller stige som kun benyttes i forbindelse med driften av byggverket, skal utformes funksjonelt ut fra forventet bruk og slik at personsikkerheten ivaretas, men er forøvrig unntatt fra bestemmelsene i denne paragrafen. Unntaket gjelder ikke dersom trapp, leider eller stige er en del av rømningsveien.
Utforming av rekkverk
(1) Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt, og skal utformes slik at det forhindrer klatring.
(2) Rekkverk i trapper og ramper skal ha høyde minimum 0,9 m over gulv eller trinn. Høydekravet gjelder også rekkverk på mellomrepos og returrekkverk på repos.
(3) Balkonger, terrasser, tribuner, passasjer og lignende skal ha rekkverk med høyde
a) minimum 1,2 m der nivåforskjellen er mer enn 10,0 m
b) minimum 1,0 m der nivåforskjellen er inntil 10,0 m.
(4) Nivåforskjeller til terrenget eller underliggende plan som er mindre enn 3,0 m kan sikres på annen forsvarlig måte enn med rekkverk.
(5) Åpninger i rekkverket skal være maksimum 0,10 m opp til en høyde på minimum 0,75 m. For rekkverk over 1,0 m skal åpninger i rekkverket være maksimum 0,10 m i en høyde opp til minimum 0,25 m under topp av rekkverk. Den horisontale avstanden mellom en bygningsdel og det utenpåliggende rekkverket skal være maksimum 0,05 m.
Rekkverk skal utformes for å hindre fall, sammenstøt og klatring. Det er spesifikke krav til minimumshøyde for rekkverk i trapper, ramper, balkonger og terrasser, samt begrensninger på størrelsen på åpninger i rekkverket.AI
Rampe
(1) Rampe skal ha en bredde som er tilpasset forventet transport. Minimum bredde skal være 0,9 m.
(2) Rampe skal ha jevnt og sklisikkert dekke og stigning maksimum 1:15. For strekninger under 3,0 m kan stigningen være maksimum 1:12. For hver 1,0 m høydeforskjell skal det være et horisontalt hvileplan med lengde minimum 1,5 m.
(3) Ramper skal ha håndløper på begge sider i én høyde med overkant 0,8 m over dekket, eller i to høyder med overkant henholdsvis 0,9 m og 0,7 m over dekket. Håndløperen skal ha kontrast til veggen og rekkverket. Håndløperen skal være utformet slik at den gir godt grep.
(4) I byggverk med krav om universell utforming skal rampens begynnelse være markert i hele rampens bredde med luminanskontrast på minimum 0,8 mellom markering og bakgrunn.
Reglene fastsetter krav til utforming av ramper, inkludert bredde, stigning og dekke. Det stilles krav til håndløpere på begge sider og markering av starten på rampen i bygg med krav om universell utforming.AI
Vindu og andre glassfelt
(1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan påføre skade på person eller husdyr, skal sikres mot sammenstøt og fall opp til høyde minimum 0,8 m over gulv. Sikringen kan være brystning, personsikkerhetsrute eller en annen forsvarlig metode. For øvrig gjelder følgende:
a) I bygning med boenhet skal glassfelt mot balkong, terrasse og lignende være sikret. I tillegg skal vindu og andre glassfelt i yttervegg fra 6,6 m over terrenget eller en underliggende flate være sikret.
b) I byggverk med krav om universell utforming skal vindu og andre glassfelt i yttervegg over terreng være sikret. I skoler og barnehager skal alle vinduer og andre glassfelt sikres der barn kan oppholde seg.
c) I inngangsparti og kommunikasjonsvei skal glassfelt være sikret i ferdselsretningen.
(2) Glassfelt i inngangsparti og kommunikasjonsvei der det kan være fare for sammenstøt, skal være kontrastmerket med glassmarkør, som er synlig fra begge sider og i to høyder, med senter 0,9 m og 1,5 m over gulvet. Mønsteret i glassmarkøren i døren skal være forskjellig fra glassmarkøren i nærliggende glassfelt.
(3) I byggverk der barn kan oppholde seg skal vindu ha barnesikring hvis vinduet er plassert fra 3,3 m over terrenget eller den underliggende flaten.
(4) Renhold og vedlikehold av vinduer og andre glassfelt skal kunne utføres uten fare.
Glassflater som kan føre til personskade ved knusing skal sikres mot støt og fall. Det er spesifikke krav til sikring i boenheter, skoler, barnehager og bygg med universell utforming. Glass i inngangspartier og gangsoner skal være synlige gjennom kontrastmerking.AI
Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer og lignende
(1) Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer og lignende skal være enkle å forstå og betjene.
(2) Informasjon skal være lett å lese og oppfatte. Det skal være synlig kontrast mellom teksten og bakgrunnen, med luminanskontrast minimum 0,8. Viktig informasjon skal være tilgjengelig med tekst og lyd. Taktile tegn kan erstatte lyd.
(3) Følgende gjelder i tillegg for bygning med krav om tilgjengelig boenhet og for byggverk med krav om universell utforming:
a) Betjeningspaneler skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,2 m over det ferdige gulvet.
b) Håndtak skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,2 m, være utformet med funksjonelt grep og ha en betjeningskraft slik at de er enkle å bruke.
c) Armaturen på servanter og i dusjer skal kunne betjenes med én hånd. Armaturen i dusjen skal ha termostat. Kravene gjelder ikke for bygning med krav om tilgjengelig boenhet.
d) Der det etter forskriften skal være åpningsbare vinduer, skal minst ett vindu kunne betjenes med én hånd. Hendelen skal kreve liten betjeningskraft og være plassert slik at den kan nås fra sittende stilling. Kravene gjelder ikke for byggverk for publikum.
e) I rom og andre oppholdsarealer, der det er sikkerhetsmessig forsvarlig, skal tilstrekkelig antall stikkontakter plasseres slik at de kan betjenes av personer med funksjonsnedsettelse.
Skilt, håndtak og betjeningspaneler skal være enkle å forstå og bruke. Informasjon skal være lett å lese med god kontrast, og viktig informasjon skal finnes som tekst og lyd eller taktile tegn. Enkelte bygningsdeler har spesifikke krav til høyde, grep og betjeningskraft.AI
Kapittel 13. Inneklima og helse
ILuftkvalitet
Generelle krav til ventilasjon
(1) Bygningen skal ha ventilasjon som sikrer tilfredsstillende luftkvalitet ved at
a) ventilasjonen er tilpasset rommenes utforming, forutsatte bruk, forurensnings- og fuktbelastning
b) luftkvaliteten i bygningen er tilfredsstillende med hensyn til lukt
c) inneluften ikke inneholder forurensning i konsentrasjoner som kan gi helseskade eller irritasjon.
(2) Bygningen og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes slik at tilluftskvaliteten sikres. Uteluft som ikke har tilfredsstillende kvalitet, skal renses før den tilføres bygningen for å forebygge helseskade eller fare for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner.
(3) Ventilasjonen skal være tilpasset forurensningsbelastning fra personer.
(4) Luft skal ikke føres fra rom med lavere krav til luftkvalitet til rom med høyere krav til luftkvalitet.
(5) Luftinntaket og avkastet skal utformes og plasseres slik at forurensning fra avkastet ikke tilbakeføres til inntaket og slik at luften ved inntaket er minst mulig forurenset.
(6) Omluft skal ikke benyttes dersom den forurenser rom hvor mennesker er til stede.
(7) Produkter til byggverk skal gi ingen eller lav forurensning til inneluften.
Bygninger skal ha ventilasjon som sikrer god luftkvalitet uten lukt, helseskadelig forurensning eller irritasjon. Luftinntak og avkast skal plasseres slik at ren uteluft kommer inn, og materialer i bygget skal ikke forurensne inneluften.AI
Ventilasjon i boligbygning
(1) Boenheter skal ha ventilasjon som sikrer en gjennomsnittlig frisklufttilførsel på minimum 1,2 m3 per time per m2 gulvareal når boenheten er bebodd.
(2) Soverom skal tilføres minimum 26 m3 friskluft per time per planlagt sengeplass når rommet er i bruk.
(3) Rom som ikke er beregnet for varig opphold skal ha ventilasjon som sikrer minimum 0,7 m3 friskluft per time per m2 gulvareal.
(4) Kjøkken, toalett og våtrom skal ha avtrekk med tilfredsstillende effektivitet.
Boligbygninger skal ha ventilasjon som sikrer tilgang på frisk luft i alle rom. Det er spesifikke krav til luftmengde i boenheter, på soverom og i rom som ikke er for varig opphold. Kjøkken, toalett og våtrom skal ha effektivt avtrekk.AI
Ventilasjon i byggverk for publikum og arbeidsbygning
(1) Frisklufttilførsel på grunn av forurensninger fra personer med lett aktivitet skal være minimum 26 m3 per time per person. Ved annet aktivitetsnivå enn lett aktivitet, skal frisklufttilførselen tilpasses slik at luftkvaliteten blir tilfredsstillende.
(2) Frisklufttilførsel på grunn av forurensning fra materialer, produkter og installasjoner skal være minimum
a) 2,5 m3 per time per m2 gulvareal når bruksenheten eller rommene er i bruk
b) 0,7 m3 per time per m2 gulvareal når bruksenheten eller rommene ikke er i bruk.
(3) Rom med forurensende aktiviteter og prosesser skal ha tilstrekkelig avtrekk til at det opprettholdes tilfredsstillende luftkvalitet.
Reglene fastsetter krav til mengden frisk luft i publikumsbygg og arbeidsbygninger. Det stilles krav til lufttilførsel basert på antall personer, gulvareal og forurensende aktiviteter for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet.AI
IITermisk inneklima
Termisk inneklima
(1) Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensynet til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk.
(2) I rom for varig opphold skal minst ett vindu eller én dør kunne åpnes mot det fri og til uteluft.
(3) Annet ledd gjelder ikke for rom i arbeids- og publikumsbygg der åpningsbare vinduer er uønsket ut fra bruken.
Rom der man oppholder seg over lengre tid skal ha et inneklima som er helsemessig trygt og komfortabelt. Slike rom skal normalt ha minst ett vindu eller én dør som kan åpnes ut mot det fri.AI
IIIStrålingsmiljø
Radon
(1) I bygning med rom for varig opphold skal årsmiddelverdi for radonkonsentrasjon ikke overstige 200 Bq/m3 .
(2) Bygning med rom for varig opphold skal
a) ha radonsperre mot grunnen, og
b) være tilrettelagt for trykkreduserende tiltak i grunnen under bygningen som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i inneluften overstiger 100 Bq/m3 .
(3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at tiltakene er unødvendige for å tilfredsstille kravet i første ledd.
Bygninger med rom for varig opphold skal ha en radonkonsentrasjon under 200 Bq/m3. De skal ha radonsperre og være klargjort for tiltak i grunnen som kan aktiveres ved verdier over 100 Bq/m3, med mindre det dokumenteres at dette er unødvendig.AI
IVLyd og vibrasjoner
Lyd og vibrasjoner
(1) Lydforhold skal være tilfredsstillende for personer som oppholder seg i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Krav til lydforhold gjelder ut fra forutsatt bruk, og kan oppfylles ved å tilfredsstille lydklasse C i Norsk Standard NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper.
(2) For studentboliger som omfattes av § 1-2 sjette og sjuende ledd, er det tilstrekkelig luftlydisolasjon mellom rom for varig opphold i boenhet og fellesareal eller kommunikasjonsvei, dersom veid feltmålt lydreduksjonstall R'w er minimum 45 desibel.
(3) Vibrasjonsforhold skal være tilfredsstillende for personer som oppholder seg i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek.
(4) I byggverk for publikum og arbeidsbygning skal det være lyd- og taleoverføringsutstyr, med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse. Inngangen til rom med forsterket lyd- og taleoverføring skal være tydelig merket.
Bygg skal ha tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold for folk som oppholder seg inne eller på uteområder for lek og rekreasjon. Bygg for publikum og arbeid skal som hovedregel ha utstyr for lyd- og taleoverføring.AI
Se ogsåByggteknisk forskrift (TEK17) § 1-2 første leddreferert av 1 →
VLys og utsyn
Lys
(1) Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys.
(2) Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys.
(3) Annet ledd gjelder ikke for rom i arbeidsbygning og byggverk for publikum der den forutsatte bruken tilsier noe annet.
Byggverk skal ha tilstrekkelig lys. Rom der folk oppholder seg over lengre tid skal i tillegg ha tilgang på dagslys, med mindre bruken av rommet i arbeidsbygninger eller publikumsbygg tilsier noe annet.AI
Utsyn
(1) Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn.
(2) Første ledd gjelder ikke for rom i arbeidsbygning og byggverk for publikum der den forutsatte bruken tilsier noe annet.
Rom der folk skal oppholde seg over tid skal ha vinduer som gir tilfredsstillende utsyn. Dette gjelder ikke for rom i arbeidsbygninger eller publikumsbygg dersom bruken av rommet tilsier noe annet.AI
VIFukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner
Generelle krav om fukt
Grunnvann, overvann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, soppdannelse eller andre hygieniske problemer.
Bygg skal være utformet slik at vann og fuktighet ikke trenger inn i konstruksjonen. Dette er for å hindre fuktskader, sopp og andre helseproblemer.AI
Fukt fra grunnen
Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken, skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene.
Det skal gjøres tiltak for å lede bort vann fra grunnen rundt bygningsdeler under terreng og under gulv på bakken. Dette er for å hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene.AI
Overvann
Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overvann, inkludert takvann.
Bakken rundt et bygg skal skråne bort fra bygget. Dette er for å sikre at regnvann og vann fra taket blir ledet bort.AI
Nedbør
(1) Fasadekledning, vindu, dør og installasjon som går gjennom vegg, skal utformes slik at nedbør som trenger inn blir drenert bort og fukt kan tørke ut uten at det oppstår skader.
(2) Tak skal prosjekteres og utføres med tilstrekkelig fall og avløp slik at regn og smeltevann renner av. Nedbør, snøsmelting og ising skal ikke føre til skader på byggverket.
(3) I luftede takkonstruksjoner, hvor det kan oppstå kondens på undersiden av taktekning, eller der taktekning ikke er tilstrekkelig tett til å hindre inntrenging av vann, skal den underliggende konstruksjonen beskyttes med vanntett undertak.
Bygg skal utformes slik at regn og smeltevann renner av uten å skade huset. Fasader og åpninger i vegger skal tørke ut, og tak skal ha riktig fall og avløp. Takkonstruksjoner som kan få kondens eller vannlekkasje skal ha vanntett undertak.AI
Fukt fra inneluft
Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår fuktskader på grunn av kondensert vanndamp fra inneluften.
Bygg og konstruksjoner skal planlegges og bygges slik at det ikke oppstår fuktskader. Dette gjelder spesielt for skader som skyldes at vanndamp fra inneluften kondenserer.AI
Byggfukt
Produkter og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging eller forsegling at det ikke oppstår problemer med soppdannelse, nedbrytning av organiske materialer eller økt avgassing.
Byggevarer og konstruksjoner skal være tørre når de bygges inn eller forsegles. Dette er for å hindre sopp, nedbrytning av materialer og økt avgassing.AI
Våtrom og rom med vanninstallasjoner
(1) Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og produkter på grunn av bruksvann, vannsøl, lekkasjevann og kondens.
(2) I våtrom skal følgende minst være oppfylt:
a) Rommet skal ha sluk.
b) Gulv skal ha tilstrekkelig fall til sluk slik at bruksvann ledes bort.
c) Lekkasjevann skal synliggjøres og ledes til sluk.
d) Bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt, skal være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten.
(3) I øvrige rom med vanninstallasjoner gjelder:
a) Gulv og vegger som kan bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige materialer.
b) Rommet skal utformes slik at eventuell lekkasje synliggjøres.
c) Bygningsdeler med innebygd sisterne eller lignende skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasje fra installasjonen.
Våtrom skal bygges slik at vann og kondens ikke skader bygget. Det kreves blant annet sluk, riktig fall på gulvet og vanntette sjikt. Andre rom med vanninstallasjoner skal ha fuktbestandige materialer og løsninger som gjør lekkasjer synlige.AI
VIIRengjøring før bygningen tas i bruk
Rengjøring før bygningen tas i bruk
Overflater i rom, kanaler og lignende skal være rengjort før bygningen tas i bruk. Overflatene skal være frie for synlig støv og fett.
Alle overflater, rom og kanaler skal være vasket før bygningen tas i bruk. Det er et krav at det ikke er synlig støv eller fett på overflatene.AI
Kapittel 14. Energi
Generelle krav
(1) Bygninger skal prosjekteres og utføres slik at det tilrettelegges for forsvarlig energibruk.
(2) Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA).
(3) U-verdier skal beregnes som gjennomsnitt for de ulike bygningsdelene.
(4) For bygning eller del av en bygning som skal holde lav innetemperatur, gjelder ikke energikravene dersom energibehovet holdes på et forsvarlig nivå.
(5) Dersom kravene i dette kapitlet ikke kan forenes med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer.
(6) Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 244/2012 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse gjennom fastsettelse av en ramme for sammenligningsmetoder for beregning av kostnadsoptimale nivåer for minstekrav til bygningers og bygningselementers energiytelse, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg IV nr. 17a, gjelder som forskrift. Delegert kommisjonsforordning gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Bygninger skal planlegges og bygges for å sikre en forsvarlig bruk av energi. Energikravene gjelder i utgangspunktet for det oppvarmede bruksarealet i bygningen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 15 aug 2025 nr. 1662.
Krav til energieffektivitet
(1) Det totale netto energibehovet for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i § 14-3 oppfylles.
a) Tabell: Energirammer Bygningskategori Totalt netto energibehov [kWh/m2 oppvarmet BRA per år] Småhus, samt fritidsbolig over 150 m2 oppvarmet BRA 100 + 1600/m2 oppvarmet BRA Boligblokk 95 Barnehage 135 Kontorbygning 115 Skolebygning 110 Universitet/høyskole 125 Sykehus 225 (265) Sykehjem 195 (230) Hotellbygning 170 Idrettsbygning 145 Forretningsbygning 180 Kulturbygning 130 Lett industri/verksteder 140 (160)
b) Kravene gitt i parentes gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning eller smitte.
(2) For boligbygning kan kravet til energieffektivitet som alternativ til første ledd, oppfylles ved å følge punktene 1-9 i tabellen. Energitiltakene kan fravikes forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker, samtidig som kravene i § 14-3 oppfylles.
Tabell: Energitiltak
Energitiltak Småhus Boligblokk
1. U-verdi yttervegg [W/(m2 K)] ≤ 0,18 ≤ 0,18
2. U-verdi tak [W/(m2 K)] ≤ 0,13 ≤ 0,13
3. U-verdi gulv [W/(m2 K)] ≤ 0,10 ≤ 0,10
4. U-verdi vinduer og dører [W/(m2 K)] ≤ 0,80 ≤ 0,80
5. Andel vindus- og dørareal av oppvarmet BRA ≤ 25 % ≤ 25 %
6. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg (%) ≥ 80 % ≥ 80 %
7. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP) [kW/(m3 /s)] ≤ 1,5 ≤ 1,5
8. Luftlekkasjetall per time ved 50 Pa trykkforskjell ≤ 0,6 ≤ 0,6
9. Normalisert kuldebroverdi, der m2 angis som oppvarmet BRA [W/(m2 K)] ≤ 0,05 ≤ 0,07
(3) I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive energirammene skal oppfylles for hver sone.
(4) Beregningene av bygningers energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS 3031:2014 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data.
(5) For yrkesbygning skal det beregnes et energibudsjett med reelle verdier for den konkrete bygningen. Denne beregningen kommer i tillegg til kontrollberegningen med normerte verdier.
(6) Boligblokker med sentralt varmeanlegg og yrkesbygninger skal ha formålsdelte energimålere for oppvarming og tappevann.
Minimumsnivå for energieffektivitet
(1) Følgende minimumsnivå skal alltid være oppfylt:
a) Alle bygninger, unntatt boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger, skal ha: U-verdi yttervegg [W/(m2K)] U-verdi tak [W/(m2K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m2K)] U-verdi vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m2K)] Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling per time) ≤ 0,22 ≤ 0,18 ≤ 0,18 ≤ 1,2 ≤ 1,5
b) Boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger skal ha: Dimensjon yttervegg U-verdi tak [W/(m2K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m2K)] U-verdi vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m2K)] Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling per time) ≥ 6″ laft ≤ 0,18 ≤ 0,18 ≤ 1,2 ≤ 6
(2) Rør, utstyr og kanaler som er knyttet til bygningens varmesystem skal isoleres. Isolasjonstykkelsen skal være økonomisk optimal beregnet etter norsk standard eller en likeverdig europeisk standard.
Reglene setter krav til hvor mye varme som maksimalt kan slippe ut gjennom vegger, tak, gulv, vinduer og dører i bygninger. Det er også krav om at rør, utstyr og kanaler i varmesystemet skal isoleres.AI
Endret 1. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Endringshistorikk (2)
- 1. juni 2022Endr. i Byggteknisk forskrift (TEK17)
- 14. desember 2017Endr. i Byggteknisk forskrift
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 12 des 2017 nr. 2000 (i kraft 1 jan 2018), 29 mai 2022 nr. 945 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskriftens del II for overgangsregel som gjelder frem til 1. juli 2023).
Krav til løsninger for energiforsyning
(1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel.
(2) Bygning med over 1 000 m2 oppvarmet BRA skal
a) ha energifleksible varmesystemer som dekker minimum 60 prosent av normert netto varmebehov beregnet etter Norsk Standard NS 3031:2014 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data, og
b) tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger, og
c) ha felles varmesentral.
(3) Kravene i annet ledd gjelder ikke for småhus.
(4) Boenhet i småhus skal oppføres med skorstein. Kravet gjelder ikke dersom
a) boenheten oppføres med vannbåren varme, eller
b) årlig netto energibehov til oppvarming ikke overstiger kravet til passivhus, beregnet etter Norsk Standard NS 3700:2013 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger – Boligbygninger.
Det er forbudt å installere varmeanlegg basert på fossilt brensel. Store bygninger har spesifikke krav til energiflexible systemer, lavtemperatur og felles varmesentral. Boliger i småhus skal normalt ha skorstein, med visse unntak.AI
Endret 1. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Endringshistorikk (2)
- 1. juni 2022Endr. i Byggteknisk forskrift (TEK17)
- 14. desember 2017Endr. i Byggteknisk forskrift
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 29 mai 2022 nr. 945 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskriftens del II for overgangsregel som gjelder frem til 1. juli 2023).
Unntak og krav til særskilte tiltak
(1) For frittstående bygning til og med 70 m2 oppvarmet BRA gjelder i dette kapitlet kun § 14-1, § 14-3 og § 14-4 første ledd.
(2) For fritidsbolig til og med 70 m2 oppvarmet BRA gjelder ikke kravene i kapittel 14.
(3) For fritidsbolig over 70 m2 til og med 150 m2 oppvarmet BRA gjelder i dette kapitlet kun kravene i § 14-1, § 14-3 og § 14-4 første ledd.
(4) For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder ikke § 14-2. For fritidsbolig over 70 m2 til og med 150 m2 oppvarmet BRA med laftede yttervegger gjelder heller ikke § 14-4 fjerde ledd. Bygning med laftede yttervegger tilfredsstiller kravet til energieffektivitet når verdiene i punktene 1-5 i tabellen under er oppfylt. Energitiltakene kan fravikes forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker, samtidig som kravene i § 14-3 oppfylles.
Tabell: Energitiltak for boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger
Energitiltak Boligbygning og fritidsbolig over 150 m2 oppvarmet BRA Fritidsbolig over 70 m2 til og med 150 m2 oppvarmet BRA
1. Dimensjon yttervegg ≥ 8″ laft ≥ 8″ laft
2. U-verdi tak [W/(m2 K)] ≤ 0,13 ≤ 0,13
3. U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m2 K)] ≤ 0,10 ≤ 0,15
4. U-verdi vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m2 K)] ≤ 0,80 ≤ 1,2
5. Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling per time) ≤ 4,0 ≤ 4,5
(5) Rammekravet for energieffektivitet i § 14-2 første ledd kan økes med inntil 10 kWh/m2 oppvarmet BRA per år. Dette forutsetter at det på eiendommen produseres fornybar elektrisitet til bygningen, minst 20 kWh/m2 oppvarmet BRA per år.
Reglene fastsetter hvilke energikrav som gjelder for ulike typer bygg basert på størrelse og byggemåte. Noen mindre bygg og fritidsboliger har færre krav, mens laftede vegger har egne tekniske krav til energieffektivitet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 12 des 2017 nr. 2000 (i kraft 1 jan 2018).
Se ogsåByggteknisk forskrift (TEK17) § 14-1Byggteknisk forskrift (TEK17) § 14-3Byggteknisk forskrift (TEK17) § 14-4Byggteknisk forskrift (TEK17) § 14-2 første leddreferert av 1 →
Kapittel 15. Installasjoner og anlegg
IVarme- og kjøleinstallasjon
Generelle krav til varme- og kjøleinstallasjoner
(1) Varme- og kjøleinstallasjoner skal prosjekteres og utføres slik at
a) krav til sikkerhet og innemiljø er ivaretatt
b) installasjonen gir de ytelser som er forutsatt
c) installasjonen har mulighet for regulering og er tilpasset energiøkonomisk drift
d) installasjonen ikke bidrar til fare for brann og eksplosjon
e) varmebelastning på bygningsdeler ikke medfører fare for brann eller svekker bygningsdelers egenskaper
f) installasjonen er sikret mot lekkasje
g) installasjonen har sikker og tilrettelagt atkomst for enkel og effektiv rengjøring og vedlikehold av installasjonen, inkludert sikker feiing.
(2) Lukkede systemer for varme- og kjøleinstallasjoner skal trykkprøves før overlevering til sluttbruker.
(3) Varmeinstallasjoner skal
a) stilles opp på underlag som tåler den forventede tyngden av installasjonen
b) ha tilstrekkelig avstand mellom installasjonen og brennbart materiale for å hindre antennelse
c) utføres slik at det oppnås sikkerhet mot skade ved høy overflatetemperatur.
(4) Varmeinstallasjoner som er dokumentert for bruk uten røykkanal, skal kun plasseres i rom med tilstrekkelig ventilasjon.
(5) Varmeinstallasjoner som er basert på forbrenning skal
a) være energiøkonomisk ved normale driftsforhold
b) være tilknyttet røykkanal med mindre det er dokumentert at slik tilknytning ikke er nødvendig
c) gi akseptabel røykgasstemperatur
d) være tilpasset temperaturklassen på røykkanalen eller skorsteinen
e) plasseres i fyrrom med mindre den er beregnet for oppstilling i annet rom.
(6) Ildsted skal ikke plasseres i rom hvor det kan forekomme brennbar gass eller støvpartikler som kan føre til støveksplosjon, med mindre ildstedet er beregnet for dette.
(7) Åpent ildsted uten dører skal ha tettsluttende røykgasspjeld.
Varme- og kjøleinstallasjoner skal være trygge, energisparende og utført slik at de ikke utgjør en brannfare. De må være enkle å vedlikeholde og rengjøre, og lukkede systemer skal trykkprøves før bruk.AI
Sentralvarmeinstallasjon
(1) Sentralvarmeinstallasjoner skal
a) være tett ved det trykket som maksimalt kan oppstå
b) ha nødvendig sikring mot for høyt trykk og for høy temperatur
c) ha tilfredsstillende oppdeling og mulighet for avstengning.
(2) Tilknytning til vannforsyningsanlegg skal utføres slik at det ikke skjer tilbakestrømning fra sentralvarmeinstallasjonen.
(3) For varmluftaggregat plassert i fyrrom skal tilluft tas gjennom tett kanal fra det fri.
Sentralvarmeanlegg skal være tette og sikret mot for høyt trykk og temperatur. Anlegget skal kunne deles opp og stenges av. Det skal ikke være tilbakestrømning til vannforsyningen, og varmluftaggregat i fyrrom skal ha tett luftkanal fra det fri.AI
Røykkanal og skorstein
(1) Røykkanal og skorstein skal prosjekteres og utføres slik at varmeinstallasjonen fungerer tilfredsstillende.
(2) Røykgasser skal føres ut fra byggverket på en måte som ikke medfører fare for antennelse av byggverket og nabobyggverk.
(3) Røykløp i skorstein skal ha uendret tverrsnitt fra bunn til topp.
(4) Støpt eller murt skorstein skal oppføres på bærende konstruksjon av ubrennbart materiale.
(5) Røykkanal og skorstein skal
a) være tilstrekkelig tett
b) ha yttersider som er tilstrekkelig tilgjengelige til at sprekkdannelser kan oppdages
c) ha mulighet for fri bevegelse i forhold til tilstøtende bygningsdeler
d) ha tilfredsstillende mulighet for feiing og uttak av sot.
Varmepumpe- og kuldeinstallasjon
(1) Varmepumpe- og kuldeinstallasjoner skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på person, miljø, installasjon eller byggverk.
(2) Installasjonen skal
a) være tett og ha nødvendig sikring mot unormale driftsforhold
b) ha automatisk regulering og tilpasses energiøkonomisk drift
c) ha oppdelingsmulighet med avstengningsventil for gass og væske.
(3) Maskin-, kulde- og fryserom med store mengder kuldemedium, og andre rom som kan være utsatt for lekkasjer av kuldemedium, skal ha
a) gassvarslere
b) muligheter for nødventilasjon.
Varmepumper og kuldeinstallasjoner skal bygges slik at de ikke skader folk, miljø eller bygninger. De må være tette, energisparende og kunne stenges av. Rom med mye kuldemedium må ha gassvarslere og nødventilasjon.AI
IIInnvendige vann- og avløpsinstallasjoner
Innvendig vanninstallasjon
(1) Installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at god helse ivaretas ved at
a) det velges produkter som ikke avgir stoffer som kan forringe kvaliteten på drikkevannet eller medføre helsefare
b) bakterievekst forebygges
c) vanntemperatur ikke kan forårsake forbrenningsskade
d) installasjonen er sikret mot tilbakestrømning og inntrengning av urene væsker, stoffer eller gasser og mot tilbakesug og tilførsel av vann fra annen vannkilde.
(2) Utstyr og rør skal gi de forutsatte ytelser ved normalt driftstrykk.
(3) Installasjoner skal
a) tilrettelegges for framtidig vedlikehold og være lett utskiftbare
b) tåle indre og ytre belastninger og kjemiske påvirkninger
c) sikres mot frostskader
d) ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje.
(4) Lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner og bygningsdeler.
(5) Det skal være tilfredsstillende avstengningsmulighet med stoppekran som er lett tilgjengelig og merket.
Vanninstallasjoner skal bygges slik at helsen ivaretas og vannet holder god kvalitet. Anleggene må tåle belastninger, være sikret mot lekkasje og frost, og være enkle å vedlikeholde. Det skal finnes en tilgjengelig og merket stoppekran.AI
Innvendig avløpsinstallasjon
(1) Installasjoner skal
a) prosjekteres og utføres slik at avløpsvannet ledes bort i takt med den tilførte vannmengden
b) tilrettelegges for høy driftssikkerhet og for effektiv drift og vedlikehold
c) tåle indre og ytre belastninger og kjemiske påvirkninger
d) sikres mot frostskader
e) ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje.
(2) Utstyr som er fast tilknyttet avløpsnettet skal ha vannlås eller tilsvarende funksjon.
(3) For å hindre tilbakestrømning skal vannstanden i den lavest beliggende vannlåsen ha nødvendig høyde over den innvendige toppen på hovedledningen i forgreningspunktet.
(4) Avløpsinstallasjoner skal ha minst én lufteledning som er ført til det fri uten vannlås, med mindre det dokumenteres at avløpet kan fungere tilfredsstillende ved bruk av en annen løsning.
(5) Installasjoner skal ha nødvendige rensepunkter for rengjøring. Avløpsrør skal være selvrensende.
Innvendige avløpsinstallasjoner skal være tette, tåle belastninger og være sikret mot frost. De må være utformet for effektiv drift og vedlikehold, og utstyr skal ha vannlås for å hindre tilbakestrømning.AI
IIIUtvendige vannforsynings- og avløpsanlegg
Utvendig vannforsyningsanlegg med ledningsnett
(1) Anlegg skal prosjekteres og utføres slik at god helse ivaretas ved at
a) det velges produkter som ikke avgir stoffer som kan forringe kvaliteten på drikkevannet eller medføre helsefare
b) ledningsnett er sikret mot tilbakestrømning og inntrengning av urene væsker, stoffer eller gasser. Dette gjelder også for tilbakesuging og tilførsel av vann fra annen vannkilde og installasjon.
(2) Anlegg skal være dimensjonert slik at det gir tilstrekkelig mengde og tilfredsstillende trykk til å dekke vannbehovet, inklusiv slokkevann.
(3) Vannforsyningsanlegg skal
a) tilrettelegges for høy driftssikkerhet og for effektiv drift og vedlikehold
b) tåle indre og ytre belastninger, og kjemiske påvirkninger
c) sikres mot frostskader
d) ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje ved maksimalt driftstrykk.
(4) Stikkledning for vannforsyningsanlegg som ikke lenger brukes, skal frakobles.
Vannanlegg skal bygges slik at drikkevannet holder seg rent og trygt for helsen. Anlegget må tåle belastninger og frost, ha nok trykk til vannbehov og slokking, og være tett. Gamle stikkledninger som ikke brukes skal kobles fra.AI
Utvendig avløpsanlegg med ledningsnett. Overvann og drensvann
(1) Løsninger for infiltrasjon, fordrøyning og avledning av overvann skal til sammen dimensjoneres for nedbør med klimajustert 100-års gjentaksintervall, så langt ikke annet er bestemt i arealplan.
(2) Drensvann skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt. Avledning av drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet.
(3) Byggverk skal sikres mot oversvømmelse som følge av høy vannstand eller overtrykk i avløpsledning. Sjenerende lukt skal ikke forekomme.
(4) Avløpsanlegg skal
a) prosjekteres og utføres slik at avløpsvann bortledes i takt med tilført vannmengde, og slik at god helse ivaretas
b) tilrettelegges for høy driftssikkerhet og for effektiv drift og vedlikehold
c) være selvrensende og ha nødvendige punkter for inspeksjon og rengjøring
d) tåle indre og ytre belastninger samt kjemiske påvirkninger
e) sikres mot frostskader
f) ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje.
(5) Stikkledning for avløpsanlegg som ikke lenger brukes, skal frakobles.
Reglene beskriver hvordan overvann, drensvann og avløpsanlegg skal utformes. Anleggene skal tåle belastninger, hindre oversvømmelse og lekkasjer, samt være enkle å vedlikeholde. Ubrukte stikkledninger skal kobles fra.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 22 juni 2023 nr. 1092 (i kraft 1 jan 2024, se endringforskriften del II for overgangsbestemmelse).
IVLøfteinnretninger
Heiser
(1) Den sikkerhetsmessige utformingen av heiser, herunder krav til tilgjengelighet, skal være i henhold til forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser og sikkerhetskomponenter for heiser.
(2) Der det stilles krav om heis etter § 12-3 skal heisen være tilpasset personer med funksjonsnedsettelse. Størrelsen på heisstolen skal dimensjoneres for forutsatt bruk. Den frie bredden for døråpningen til en heis skal være minimum 0,9 m. De omliggende veggene skal være tilstrekkelig synlige i forhold til heisen.
(3) Heisinstallatøren og de ansvarlige foretakene i byggesaken skal sørge for å gi hverandre nødvendig informasjon som er av betydning for utformingen og dimensjoneringen av heisanlegg og bygningstekniske forhold. Informasjonsutvekslingen skal sikre forsvarlig drift og sikker bruk av heisen.
(4) Installasjon, rom og sjakt for heisen skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape driftsproblemer eller vanskeliggjøre vedlikehold.
(5) Heisen skal ha en alarm som er tilknyttet døgnbemannet vakt.
(6) Heisen skal prosjekteres og utføres slik at den
a) ikke medfører fare for brukere og personell som utfører ettersyn, reparasjon og sikkerhetskontroll og
b) ikke påfører skade på bygningsdeler.
Heiser skal være trygge, utformet etter gjeldende forskrifter og tilpasset personer med funksjonsnedsettelse. De skal ha en alarm koblet til døgnbemannet vakt og plasseres slik at miljøet ikke skaper driftsproblemer. Utførelsen skal hindre skade på brukere, personell og bygningen.AI
Rom og sjakt for heis
(1) Heissjakten, maskinrommet og rom som brukes til øvrig utrustning skal
a) være lett tilgjengelig for drift, vedlikehold og sikkerhetskontroll
b) holdes avstengt
c) ha overflater som er lyse og lette å holde rene
d) ha et ventilasjonssystem, som også er tilfredsstillende ved driftsstans.
Ventilasjonssystemet skal ikke brukes til røykventilering av rom som ikke inngår i heisinstallasjonen.
(2) Heissjakten skal i tillegg
a) ikke inneholde rørinstallasjoner, kabel-/ledningsinstallasjoner eller annen utrustning enn det som er nødvendig for å sikre forsvarlig drift og sikker bruk av heisen
b) ha tilfredsstillende ventilasjon.
(3) Maskinrommet og rom som brukes til øvrig utrustning skal i tillegg
a) ha tydelig merket adkomst
b) dimensjoneres slik at heisens utrustning kan skiftes ut
c) ha tilfredsstillende romhøyde
d) ha utadslående dører
e) ha luker i gulv som er sikret.
Maskinrom og maskinskap for hydrauliske heiser skal ha ventilasjon til det fri ved egne kanaler og skal utføres slik at eventuell oljelekkasje oppdages og samles opp.
Reglene fastsetter krav til hvordan heissjakter og maskinrom skal utformes. De skal være lett tilgjengelige, holdes avstengt og ha tilfredsstillende ventilasjon. Maskinrommet må være stort nok til at utstyr kan byttes ut.AI
Fritt sikkerhetsrom for heis
(1) Det skal være fritt sikkerhetsrom over og under heisens ytterstilling.
(2) I eksisterende bygning der det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende sikkerhetsrom, skal andre hensiktsmessige midler for å unngå risiko for personskade være i henhold til forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser og sikkerhetskomponenter for heiser. Ved installasjon av nye heiser i eksisterende bygg skal eksisterende sikkerhetsrom ikke reduseres.
Det skal være et fritt sikkerhetsrom over og under der heisen stopper. I gamle bygg kan andre tiltak brukes hvis rommet ikke kan sikres, men nye heiser må ikke gjøre sikkerhetsrommet mindre.AI
Løfteplattformer
(1) Den sikkerhetsmessige utformingen av løfteplattformer skal være i henhold til direktiv 2006/42/EF (maskindirektivet).
(2) Løfteplattformen skal
a) ha en alarm tilknyttet døgnbemannet vakt
b) ha et ventilasjonssystem, som også er tilfredsstillende ved driftsstans.
(3) Størrelsen på lastbæreren skal dimensjoneres for forutsatt bruk. Den frie bredden for døråpningen til en løfteplattform skal være minimum 0,9 m. De omliggende veggene skal være tilstrekkelig synlige i forhold til løfteplattformen.
(4) Installasjon, rom og sjakt for løfteplattformen skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape driftsproblemer eller vanskeliggjøre vedlikehold.
Løfteplattformer skal utformes sikkert etter maskindirektivet. De skal ha alarm til døgnbemannet vakt og et ventilasjonssystem som fungerer selv ved driftsstans. Det er krav til minimumsbredde på døråpningen og at omgivelsene ikke skader anlegget.AI
Rulletrapp og rullende fortau
(1) Den sikkerhetsmessige utformingen av rulletrapper og rullende fortau skal være i henhold til direktiv 2006/42/EF (maskindirektivet).
(2) På gulvet foran påstigning til rullende fortau og rulletrapp skal det være et taktilt farefelt som er tilstrekkelig synlig. På gulvet etter avstigningsfeltet til rullende fortau og rulletrapp skal det være et taktilt oppmerksomhetsfelt som er tilstrekkelig synlig.
(3) Dersom rulletrapper og rullende fortau plasseres i åpne areal slik at fallhøyden fra innretningens balustrade overstiger 3,0 m, skal det monteres en egnet fallsikring.
(4) Rulletrapper og rullende fortau skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape driftsproblemer eller vanskeliggjøre vedlikehold.
Rulletrapper og rullende fortau skal utformes etter maskindirektivet. Det skal være synlige, taktile felt ved på- og avstigning. Fallsikring er påkrevd ved åpne areal med fallhøyde over 3,0 m, og miljøet må ikke hindre drift eller vedlikehold.AI
Trappeheiser
(1) Den sikkerhetsmessige utformingen av trappeheiser skal være i henhold til direktiv 2006/42/EF (maskindirektivet).
(2) Trappeheiser skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape driftsproblemer eller vanskeliggjøre vedlikehold.
Trappeheiser skal være utformet slik at de er sikre i henhold til maskindirektivet. De skal ikke plasseres i omgivelser med temperatur eller miljø som kan føre til driftsproblemer eller gjøre vedlikehold vanskelig.AI
Sammenhengen mellom løfteinnretninger og harmoniserte standarder
(1) Bestemmelsen gjelder for heiser og andre løfteinnretninger som er definert i forskrift 13. april 2016 nr. 373 om omsetning og dokumentasjon av heiser og sikkerhetskomponenter for heiser og forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk § 16.
(2) Heiser og andre løfteinnretninger som er i overensstemmelse med en harmonisert standard forutsettes også å tilfredsstille de grunnleggende kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet som denne standarden dekker. For heiser er de grunnleggende kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet fastsatt i vedlegg 1 i forskrift 13. april 2016 nr. 373 om omsetning og dokumentasjon av heiser og sikkerhetskomponenter for heiser. For andre løfteinnretninger er de grunnleggende kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet fastsatt i vedlegg 1 i direktiv 2006/42/EF (maskindirektivet).
(3) En leverandør kan også velge å følge kun deler av en harmonisert standard, men da vil forutsetningen om samsvar med de grunnleggende kravene til sikkerhet, helse og brukbarhet kun gjelde for de delene av standarden som følges.
(4) Dersom en heis eller annen løfteinnretning ikke er i samsvar med en harmonisert standard må leverandøren på en annen måte verifisere at produktet tilfredsstiller de grunnleggende kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet i det aktuelle direktivet.
Regelen gjelder for heiser og andre løfteinnretninger. Produkter som følger harmoniserte standarder regnes som oppfylte når det gjelder helse, sikkerhet og brukbarhet. Hvis standarder ikke følges, må leverandøren på annen måte bevise at kravene er møtt.AI
Kapittel 16. Sikkerhetskontroll av heis
Administrative bestemmelser
(1) For heis, rulletrapp, rullende fortau, løfteplattform, løftebord og trappeheis gjelder, i tillegg til de krav som følger av plan- og bygningsloven § 29-9, følgende:
a) Løfteinnretning skal ikke tas i bruk etter ulykke, ombygging eller flytting før sikkerhetskontrollorgan har foretatt kontroll og kommunen har gitt driftstillatelse.
b) Når feil på installasjon kan medføre fare for personsikkerhet, skal løfteinnretning settes ut av drift og forholdet meldes til kommune og eier.
c) Eier skal umiddelbart melde ulykker og hendelser til kommunen og sikkerhetskontrollorgan.
d) Sikkerhetskontrollorgan skal innrapportere ulykker og hendelser til Direktoratet for byggkvalitet.
e) Utført reparasjonsarbeid skal føres i loggbok for hver løfteinnretning. Loggboken skal være tilgjengelig ved sikkerhetskontroll.
f) Eier skal få utført sikkerhetskontroll minst hvert annet år når løfteinnretningen er i drift. Sikkerhetskontroll kan i tillegg foretas ved stikkprøver av løfteinnretning i drift.
g) Ved skifte av eier og når installasjonen tas permanent ut av drift, skal eier melde dette til kommunen og nasjonalt installasjonsregister.
(2) Kravene i første ledd gjelder ikke for:
a) Løfteplattformer og løftebord som utelukkende brukes i arbeidssammenheng
b) Løfteplattformer og løftebord som er beregnet for bil- eller varetransport, når innretningen betjenes av operatør på utsiden av innretningen og ikke er beregnet for at personer skal oppholde seg på innretningen under bruk og ikke er ment for bruk av allmennheten.
c) Automatiske parkeringsanlegg uten persontransport.
Med arbeidssammenheng i bokstav a menes at innretningen eksempelvis brukes som ledd i vareproduksjon, intern varetransport, oppføring, drift eller vedlikehold av byggverk, eller for atkomst til særlige arbeidsplasser.
(3) For løfteplattform og trappeheis som er tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten, eller som er innenfor en boenhet, gjelder følgende:
a) Eier av løfteinnretning er ansvarlig for at løfteinnretning som er i bruk, er sikkerhetsmessig forsvarlig og at det utføres vedlikehold og ettersyn med denne.
b) Eier skal umiddelbart melde ulykker og hendelser til kommunen og til Direktoratet for byggkvalitet.
c) Når feil på installasjonen kan medføre fare for personsikkerhet, skal løfteinnretningen settes ut av drift.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 12 juni 2026 nr. 1085 (i kraft 1 juli 2026).
Se ogsåPlan- og bygningsloven § 29-9 første leddreferert av 1 →
Krav til sikkerhetskontrollør for utføring av periodisk sikkerhetskontroll
(1) Periodisk sikkerhetskontroll kan utføres av
a) sikkerhetskontrollør tilsatt i kommunal heiskontrollordning
b) sikkerhetskontrollør tilsatt i landsdekkende heiskontrollordning med bemyndigelse fra departementet
c) sikkerhetskontrollør som utfører sikkerhetskontroll på midlertidig grunnlag
d) sikkerhetskontrollør tilsatt i Direktoratet for byggkvalitet.
(2) Sikkerhetskontrollør skal godkjennes av Direktoratet for byggkvalitet.
(3) Sikkerhetskontrollør skal minst ha utdanning og praktisk erfaring i samsvar med følgende tabell:
Tabell: Kvalifikasjonskrav for sikkerhetskontrollør
Alternativ Utdanning Praksis
1 Eksamen fra 3-årig ingeniørhøyskole, maskin- eller elektrolinje eller tilsvarende Minst 5 års relevant praksis fra montasje, vedlikehold og reparasjon av heisanlegg
2 Eksamen fra 2-årig teknisk fagskole, relevant faglinje eller tilsvarende Minst 5 års relevant praksis fra montasje, vedlikehold og reparasjon av heisanlegg
3 Fagbrev som heismontør Minst 5 års allsidig og relevant praksis etter bestått eksamen
(4) Godkjenning av sikkerhetskontrollør gis for 2 år og ved fornyelse vurderes blant annet følgende
a) om søker har arbeidet som sikkerhetskontrollør
b) om søker kan dokumentere oppdatert kunnskap om løfteinnretning og tilhørende regelverk.
Reglene fastslår hvem som kan utføre periodisk sikkerhetskontroll av heis og hvilke krav som stilles til dem. En sikkerhetskontrollør må være godkjent av Direktoratet for byggkvalitet og ha spesifikk utdanning og praksis.AI
Endret 16. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (2)
- 16. juni 2026Endr. i Byggteknisk forskrift (TEK17)
- 10. juli 2017Endr. i byggteknisk forskrift (TEK17)
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 7 juli 2017 nr. 1164, 12 juni 2026 nr. 1085 (i kraft 1 juli 2026).
Vilkår for å få godkjenning som sikkerhetskontrollør for personer med yrkeskvalifikasjoner fra andre land
(1) Direktoratet for byggkvalitet kan gi godkjenning som sikkerhetskontrollør til person med yrkeskvalifikasjoner fra en annen EØS-stat, Sveits eller Storbritannia etter reglene i yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
(2) Søker fra annen EØS-stat, Sveits eller Storbritannia som ikke omfattes av reglene etter yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, kan godkjennes dersom søker har likeverdige kvalifikasjoner som nevnt i § 16-2 tredje ledd.
(3) For yrkesutøvere med yrkeskvalifikasjoner fra land som ikke omfattes av første ledd, gjelder yrkeskvalifikasjonsloven § 2 tredje ledd og bestemmelser gitt i medhold av yrkeskvalifikasjonsloven § 2 femte ledd.
Bestemmelsen forklarer hvordan personer med utdanning fra utlandet kan bli godkjent som sikkerhetskontrollører for heis. Det gis ulike regler avhengig av hvilket land kvalifikasjonene kommer fra.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 12 juni 2026 nr. 1085 (i kraft 1 juli 2026).
Se ogsåByggteknisk forskrift (TEK17) § 16-2Yrkeskvalifikasjonsloven § 2referert av 1 →
Midlertidig utøvelse av sikkerhetskontroll
(1) Periodisk sikkerhetskontroll kan utføres på midlertidig og tilfeldig grunnlag av yrkesutøver som oppfyller kravene i yrkeskvalifikasjonsloven § 4.
(2) Første gang tjeneste som nevnt i første ledd ytes i Norge, skal tjenesteyter levere forhåndsmelding og dokumentasjon til Direktoratet for byggkvalitet i samsvar med yrkeskvalifikasjonsloven § 5 og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 2-2. Underretning til Direktoratet for byggkvalitet skal skje for hvert år tjenesteyter ønsker å utøve yrket.
Sikkerhetskontroll av heis kan utføres av yrkesutøvere som oppfyller lovens krav til yrkeskvalifikasjon, også på midlertidig og tilfeldig grunnlag. Slike utøvere må sende forhåndsmelding og dokumentasjon til Direktoratet for byggkvalitet hvert år.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 12 juni 2026 nr. 1085 (i kraft 1 juli 2026).
Se ogsåYrkeskvalifikasjonsloven § 4Yrkeskvalifikasjonsloven § 5Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 2-2referert av 1 →
Språkkrav
Direktoratet for byggkvalitet kan kreve at person som gis godkjenning som sikkerhetskontrollør for heis etter § 16-3 eller som skal utøve midlertidig tjeneste i samsvar med § 16-4, dokumenterer å ha tilstrekkelige norskkunnskaper for å kunne praktisere yrket.
Direktoratet for byggkvalitet kan kreve at personer som skal være sikkerhetskontrollører for heis, dokumenterer at de kan nok norsk til å utføre jobben.AI
Se ogsåByggteknisk forskrift (TEK17) § 16-3Byggteknisk forskrift (TEK17) § 16-4
Nasjonalt installasjonsregister
Det skal føres register over installerte løfteinnretninger og gjennomførte sikkerhetskontroller. Kravet om registrering gjelder likevel ikke løfteinnretninger som omfattes av § 16-1 (2) og (3). Eier av løfteinnretning skal melde installasjonen til kommunen og registeret. Sikkerhetskontrollorganene skal uten ugrunnet opphold melde inn gjennomført sikkerhetskontroll til registeret. Registerførende organ utpekes av Direktoratet for byggkvalitet.
Det skal finnes et nasjonalt register over heiser og løfteinnretninger og deres sikkerhetskontroller. Eieren må melde fra om installasjonen, og kontrollorganene skal melde inn utførte kontroller.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 12 juni 2026 nr. 1085 (i kraft 1 juli 2026).
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Prisregulering
Departementet kan i forskrift fastsette maksimalpris for sikkerhetskontroll av heis dersom dette anses som nødvendig for å motvirke uforholdsmessige regionale prisforskjeller som etter departementets vurdering kan få konsekvenser for personsikkerheten.
Departementet kan bestemme en maksimalpris for sikkerhetskontroll av heis. Dette kan gjøres for å hindre store regionale prisforskjeller som kan påvirke personsikkerheten.AI
Kapittel 17. Klima og livsløp
Klimagassregnskap fra materialer
Ved oppføring og hovedombygging av boligblokk og yrkesbygning skal det utarbeides et klimagassregnskap basert på metoden i Norsk Standard NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Klimagassregnskapet skal som minimum inkludere modulene A1–A4, B2 og B4 for bygningselementene angitt i tabell Bygningsdeler. I tillegg skal avfallet fra byggeplassen inngå i klimagassregnskapet.
Bygningsdel Bygningselement
215 Pelefundamentering
216 Direkte fundamentering
22 Bæresystemer
23 Yttervegger
24 Innervegger
25 Dekker
26 Yttertak
Det skal lages et klimagassregnskap når man bygger eller gjør store ombygginger av boligblokker og yrkesbygninger. Regnskapet skal dekke bestemte bygningsdeler og avfall fra byggeplassen.AI
Noter (2)
- EndringTilføyd ved forskrift 29 mai 2022 nr. 945 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskriftens del II for overgangsregel som gjelder frem til 1. juli 2023).
- Note *Tallene refererer til Norsk Standard NS 3451:2022 Bygningsdelstabell og systemkodetabell for bygninger og tilhørende uteområder.
Kapittel 18. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Ikrafttredelse
(1) Forskriften trer i kraft 1. juli 2017.
(2) Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk.
(3) Fra 1. juli 2021 oppheves § 8-10 Plassering av byggverk.
Denne bestemmelsen fastslår når byggteknisk forskrift trer i kraft og når tidligere regler opphører å gjelde. Den spesifiserer også når en bestemt regel om plassering av byggverk blir fjernet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 29 mai 2022 nr. 945 (i kraft 1 juli 2022, tidligere § 17-1).
Overgangsbestemmelser
(1) For søknader som kommer inn til kommunen før 1. januar 2019 kan tiltakshaver velge om hele tiltaket skal følge denne forskriften eller bestemmelsene i forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk. Der tiltakshaver velger byggteknisk forskrift (TEK10) skal dette fremgå av søknad om tillatelse til tiltak.
(2) Kommunen kan etter søknad tillate at forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk legges til grunn også for søknader som kommer inn etter 1. januar 2019. Dette gjelder kun for tiltak der prosjektering er påbegynt før 1. juli 2017 og der bruk av forskriften vil føre til omfattende og kostbare endringer.
Søknader sendt før 1. januar 2019 kan velge mellom to ulike forskrifter for tekniske krav. For søknader sendt etter denne datoen kan kommunen i visse tilfeller tillate bruk av den eldre forskriften.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 29 mai 2022 nr. 945 (i kraft 1 juli 2022, tidligere § 17-2).
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hva skal sikres når tiltak planlegges og utføres?
Forskriften skal sikre at byggeprosjekter planlegges og utføres med god visuell kvalitet og universell utforming. Tiltakene skal også oppfylle tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.
Åpne § 1-1Må det dokumenteres at kravene i forskriften er fulgt?
Det må dokumenteres skriftlig at det ferdige byggverket oppfyller kravene i forskriften. Dette kan gjøres ved å bruke Norsk Standard eller en tilsvarende standard.
Åpne § 2-1Hvordan kan man dokumentere at funksjonskrav er oppfylt?
Reglene krever at alle funksjonskrav i forskriften skal være oppfylt. Dette skal dokumenteres enten gjennom faste, godkjente løsninger eller ved analyser som beviser at kravene er nådd.
Åpne § 2-2Må det dokumenteres at de valgte løsningene oppfyller kravene?
Det skal dokumenteres at de planlagte løsningene og produktvalgene tilfredsstiller kravene til ytelse. Det skal også lages et underlag som er godt nok til at bygget kan utføres.
Åpne § 2-3Må det dokumenteres at utførelsen er i samsvar med produksjonsunderlaget?
Det skal finnes dokumentasjon som bekrefter at det som er bygget og produktene som er brukt, stemmer overens med planene for produksjonen.
Åpne § 2-4Hvilke krav stilles til egenskapene ved byggevarer?
Alle materialer som brukes i et bygg skal ha trygge egenskaper. Disse egenskapene må kunne bevises med dokumentasjon.
Åpne § 3-1Hva skal dokumentasjonen for driftsfasen forklare?
De som tegner og bygger skal levere nødvendig dokumentasjon om hvordan bygget og installasjonene skal brukes og vedlikeholdes. Dette gjelder ikke dersom dokumentasjonen er helt unødvendig.
Åpne § 4-1Hvem skal motta dokumentasjonen for driftsfasen?
Dokumentasjon for drift, vedlikehold og forvaltning av et bygg skal leveres til eieren. Det er eieren som har ansvaret for å oppbevare denne dokumentasjonen.
Åpne § 4-2Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2026
- 16. juni 2026i kraft 1. juli 2026Endr. i Byggteknisk forskrift (TEK17)6 §§ endret: § 2-2, § 16-2, § 16-3, § 16-4, § 16-6, § 16-7Kommunal- og distriktsdepartementet
2025
- 19. august 2025i kraft 15. august 2025Endr. i Byggteknisk forskrift1 §§ endret: § 14-1Kommunal- og distriktsdepartementet
2023
- 26. juni 2023i kraft 1. januar 2024Endr. i Byggteknisk forskrift (TEK17)1 §§ endret: § 15-8Kommunal- og distriktsdepartementet
- 2. mars 2023i kraft 15. mars 2023Endr. i Byggteknisk forskrift (TEK17)2 §§ endret: § 7-2, § 7-3Kommunal- og distriktsdepartementet
- 8. februar 2023i kraft 1. juli 2023Endr. i Byggteknisk forskrift (TEK17)14 §§ endretKommunal- og distriktsdepartementet
2022
- 30. august 2022Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift)1 §§ endret: § 7-3Kommunal- og distriktsdepartementet
- 26. august 2022i kraft 1. september 2022Endr. i Byggteknisk forskrift1 §§ endret: § 7-3Kommunal- og distriktsdepartementet
- 1. juni 2022i kraft 1. juli 2022Endr. i Byggteknisk forskrift (TEK17)8 §§ endret: § 9-2, § 9-5, § 9-6, § 9-8, § 9-9, § 14-3, § 14-4, § 17-1Kommunal- og distriktsdepartementet
2021
- 30. april 2021i kraft 1. juli 2021Endr. i Byggteknisk forskrift (TEK17)4 §§ endret: § 8-1, § 8-3, § 8-8, § 8-10Kommunal- og moderniseringsdepartementet
- 30. april 2021i kraft 29. april 2021Endr. i byggteknisk forskrift (TEK17)1 §§ endret: § 3-1Kommunal- og moderniseringsdepartementet
- 16. februar 2021i kraft 1. mai 2021Endr. i Byggteknisk forskrift (TEK17)1 §§ endret: § 6-5Kommunal- og moderniseringsdepartementet
2017
- 14. desember 2017i kraft 1. januar 2018Endr. i Byggteknisk forskrift3 §§ endret: § 14-3, § 14-4, § 14-5Kommunal- og moderniseringsdepartementet
- 10. juli 2017i kraft 7. juli 2017Endr. i byggteknisk forskrift (TEK17)1 §§ endret: § 16-2Kommunal- og moderniseringsdepartementet
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.
- Direktiv (EF) 91/2002 ↗
- Direktiv (EF) 36/2005 ↗
- Direktiv (EF) 42/2006 ↗
- Direktiv (EF) 100/2006 ↗
- Forordning (EF) 1430/2007 ↗
- Forordning (EF) 755/2008 ↗
- Forordning (EF) 279/2009 ↗
- Direktiv (EU) 31/2010 ↗
- Forordning (EU) 213/2011 ↗
- Forordning (EU) 244/2012 ↗
- Forordning (EU) 623/2012 ↗
- Direktiv (EU) 53/2013 ↗
- Direktiv (EU) 33/2014 ↗